1. Departementets merknader og forslag

1.1 Innledning

       Lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer ble sist endret ved lov av 18. juni 1993.

       Bakgrunnen for endringen var at Stortinget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1993 fattet vedtak om at det ble innført enten differensiert merverdiavgift eller lovfestet merverdiavgiftskompensasjon for enkelte matvarer fra 1. juli 1993. I samsvar med tilrådingen fra det såkalte Christiansen-utvalget, jf. NOU 1993:8 , fant Regjeringen ikke å burde tilrå at det ble innført differensiert merverdiavgift ved slik omsetning. I stedet ble det fremmet en proposisjon om lov om endringer av loven av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer.

1.2 Bakgrunnen for departementets forslag

       Ved endringen av 18. juni 1993 fikk § 1 og § 2 i loven denne ordlyd:

       Ordlyden i bestemmelsene er kategorisk i den forstand at kompensasjon til matvarer nevnt i § 1 skal finne sted og med det beløp som fremgår av § 2.

       Regjeringen foreslår i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1994 endringer i kompensasjonsbeløpene i forhold til det loven gir anvisning på. Endringene gjelder både produktomfanget og nivået på kompensasjonsbeløpet. Forslaget krever at gjeldende lovbestemmelser endres.

       Departementet har tidligere i Ot.prp. nr. 93 (1992-1993) og i vedlegg 1 og 2 til Innst.O.nr.141 (1992-1993) påpekt det uheldige i at Stortingets bevilgningsmyndighet bindes opp ved regulering direkte i lovs form på en slik måte. Reguleringen i lovs form bryter med det vanlige prinsipp om at merverdiavgiftssatsene og bevilgningene på statsbudsjettets utgiftsside bør fremgå av stortingsvedtakene alene.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsene i §§ 1 og 2 i loven endres, slik at de gir uttrykk for prinsippet om at loven kun gis anvendelse i den utstrekning Stortinget vedtar det i forbindelse med de årlige budsjettvedtak. Loven gis på denne måten den form den opprinnelig hadde etter vedtakelsen i 1973.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at innføringen av ordningen med kompensasjon for merverdiavgift på matvarer var en oppfølging av en avtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1993.

       Avtalen er gjengitt som en felles fraksjonsmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i i B.innst.S.nr.II (1992-1993).

       Flertallet viser til at det med virkning fra 1. januar 1993 ble vedtatt en tiltakspakke for næringslivet, jf. pkt. 1-3 i nevnte avtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Kostnadene med tiltakspakken ble dekket inn ved å øke satsen for merverdiavgift fra 20 % til 22 %. For å hindre at matvarene skulle bli dyrere på grunn av momsøkningen, var de tre partiene enige om å innføre gradert merverdiavgift eller lovfestet momskompensasjon for enkelte matvarer fra 1. juli 1993, jf. avtalens pkt. 8 hvor det avslutningsvis står:

       Flertallet viser til at Regjeringen som en oppfølging av ovenstående i Revidert nasjonalbudsjett 1993, St.meld. nr. 2 (1992-1993), foreslo at det ble gjennomført en ordning med lovfestet kompensasjon for merverdiavgift på utvalgte matvarer. Regjeringen fulgte opp dette med et lovforslag, Ot.prp. nr. 93 (1992-1993) , hvor det ble gitt en utførlig begrunnelse for Regjeringens forslag.

       Flertallet viser til Innst.O.nr.141 (1992-1993) når det gjelder behandlingen av Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 93 (1992-1993) . Finanskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk inn for ordningen med lovfestet momskompensasjon, og gikk sammen om en noe annen lovtekst enn den Regjeringen hadde foreslått, jf. Innst.O.nr.141 (1992-1993). Flertallet vil opprettholde momskompensasjonsloven uendret.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at lovfestingen av kompensasjon for merverdiavgift på utvalgte matvarer medfører lavere og langt mer forutsigbare matvarepriser enn tilfellet var med den gamle ordningen med forbrukersubsidier. Disse medlemmer ser dette som klart fordelaktig.

       Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om endringer i lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer.

       Disse medlemmer viser til at dagens momskompensasjonsordning medfører samme utsalgspris som om merverdiavgiftssatsen på de aktuelle matvarene hadde vært 15 % - altså 7 prosentpoeng lavere enn den generelle merverdiavgiftssatsen.

       Disse medlemmer legger til grunn at momskompensasjonsordningen skal fortsette inntil det måtte bli innført gradert merverdiavgift med lav avgiftssats på matvarer også i Norge.

       Disse medlemmer viser til at ordninger med gradert merverdiavgift, med en særlig lav sats på matvarer, er vanlig i de fleste europeiske land. Som eksempler kan nevnes (merverdiavgiftssatsene er angitt i prosent, og generell merverdiavgiftssats i vedkommende land er angitt i parentes) Sverige 21 (25), Finland 16,5 (22), Island 14 (24,5), Storbritannia 0 (17,5), Tyskland 7 (15), Frankrike 5,5 (18,6), Nederland 6 (17,5), Italia 9 (19), Spania 3 (15) og Portugal 5 (16).

       Disse medlemmer mener at fordelingshensyn tilsier at matvarer, som er noe alle må ha, ikke bør koste mer enn nødvendig. Disse medlemmer viser til at dette kan oppnås bl.a. ved at staten legger lavere avgift på mat enn på andre varer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener lovfestet momskompensasjon i realiteten er det samme som forbrukersubsidier. Disse medlemmer mener at generell subsidiering av enkelte matvarer er et lite egnet virkemiddel for å ivareta bl.a. barnefamilienes behov. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine respektive forslag til statsbudsjettet for 1994, som bl.a. ville betydd et lavere skatte- og avgiftsnivå, utvidete fradragsmuligheter for pass og stell av barn og høyere småbarnstillegg enn det budsjettopplegg flertallet vedtok. Disse medlemmer viser også til at Christiansen-utvalgets rapport omtalte differensierte momssatser, og at dette utvalget konkluderte med at en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser tilsier at differensierte satser på indirekte beskatning bør unngås. Utvalget pekte også på at det er svært vanskelig å finne faglige begrunnelser for differensierte momssatser ut fra et ønske om å ville tilgodese forbrukergrupper. Disse medlemmer viser også til at et flertall i Overføringsutvalget, herunder medlemmene oppnevnt av Arbeiderpartiet, foreslo å fjerne forbrukersubsidiene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon av merverdiavgift på matvarer oppheves. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.II (1992-1993) gikk inn for å opprettholde pristilskuddsordningen fremfor å innføre en momskompensasjonsordning for matvarer. I Innst.O.nr.141 (1992-1993) begrunnet disse medlemmer at prissubsidier er et effektivt virkemiddel for påvirkning av prisnivået på de aktuelle varegrupper. Disse medlemmer har tatt vedtaket om å lovfeste momskompensasjonsordning for enkelte matvarer til etterretning, og vil i denne forbindelse ikke oppta alternativt forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ikke var representert på Stortinget da ordningen med momskompensasjon ble innført. Venstre er ikke forpliktet av den avtalen som ble inngått i forbindelse med at dagens ordning ble vedtatt. Dette medlem mener prinsipielt at momskompensasjon og forbrukersubsidier er lite målrettede ordninger. Dersom formålet er å lette kostnadene for barnefamiliene, er skattesystemet og barnetrygden et mer hensiktsmessig virkemiddel. Dette medlem mener imidlertid det vil være uheldig å fjerne ordningen helt midtveis i året, og slutter seg derfor til Regjeringens forslag om en delvis reduksjon av momskompensasjonen.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       I lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer gjøres følgende endringer:

§ 1, første ledd skal lyde:

       I den utstrekning Stortinget vedtar det, kan det etter bestemmelsene i denne lov ytes kompensasjon for merverdiavgift på følgende matvarer til innenlandsk forbruk:

§ 2 skal lyde:

       Kompensasjonsbeløpet for hvert vareslag beregnes på grunnlag av omsatte mengder og etter de satser for hvert vareslag som fastsettes av Stortinget. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

       Lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon av merverdiavgift på matvarer oppheves.

Forslag fra Venstre:

Forslag 2

       I lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       I den utstrekning Stortinget vedtar det, kan det etter bestemmelsene i denne lov ytes kompensasjon for merverdiavgift på følgende matvarer til innenlandsk forbruk:

§ 2 skal lyde:

       Kompensasjonsbeløpet for hvert vareslag beregnes på grunnlag av omsatte mengder og etter de satser for hvert vareslag som fastsettes av Stortinget. »

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       Ot.prp. nr. 67 (1993-1994) om lov om endringer i lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer avvises.