5.1 Oppretting av lovtekst i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om likningsforvaltning (likningslova)

5.1.1 Likningslova § 6-6 bokstav c

       I likningslova § 6-6 bokstav c vert nemninga « skattemyndighetene » nytta, medan det i likningslova elles vert nytta « ligningsmyndighetene ». Den ulike språkbruken tek ikkje sikte på nokon realitetsskilnad. For å få ein einsarta bruk av nemningane, gjer departementet framlegg om at « skattemyndighetene » i likningslova § 6-6 bokstav c vert endra til « ligningsmyndighetene ». Av same grunn gjer departementet og framlegg om at « innberette opplysninger til » vert endra til « gi oppgave til ».

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag.

5.1.2 Likningslova § 6-16 bokstav c

       I samband med innføringa av forenkla sjølvmelding er likningslova § 6-16 c endra fleire gonger. I samband med dei fem siste endringane (lover frå 10. april 1992 nr. 32, 18. juni 1993 nr. 114, 17. desember 1993 nr. 121, 20. desember 1993 nr. 136 og 20. desember 1993 nr. 140) er det oppstått einskilde feil ved at endra lovtekst ikkje er komen med ved seinare endringar. Departementet gjer difor framlegg om at teksten vert retta opp i samsvar med dei nemnde endringane. Opprettinga inneber ingen realitetsskilnad i høve til tidlegare vedtekne endringar.

       Departementet gjer og framlegg om å endre likningslova § 6-16 bokstav c slik at den ikkje lenger viser til likningslova § 6-13 nr. 2 bokstav d. Dette framlegget byggjer på framlegget om å oppheve likningslova § 6-13 nr. 2 bokstav d i Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) om samanslutning av Postbanken og Postgiro. Endringa avheng av at Stortinget gjer vedtak i samsvar med framlegget i Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) .

       Samstundes gjer ein framlegg om å redigere § 6-16 bokstav c slik at opprekninga av ulike paragrafar i likningslova og skattelova kjem i ei meir naturleg rekkjefølgje.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til brev fra finansministeren av 31. mai 1994 der det heter:

« I Ot.prp. nr. 65 (1993-1994) legger Finansdepartementet i pkt. 5.1.2 frem forslag om å endre ligningsloven § 6-16 bokstav c slik at den ikke lenger viser til ligningsloven § 6-13 nr. 2 bokstav d. Det fremgår at forslaget bygger på Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) om sammenslutning av Postbanken og Postgiro der det blir foreslått å oppheve ligningloven § 6-13 nr. 2 bokstav d. Etter det vi forstår, ønsker Finanskomiteen å utsette behandlingen av Ot.prp. nr. 52. Det vil derfor ikke være riktig å oppheve henvisningen i ligningsloven § 6-16 bokstav c til § 6-13 nr. 2 bokstav d på det nåværende tidspunkt.

Når henvisningen til § 6-13 nr. 2 bokstav d tas inn igjen i lovteksten, vil ligningsloven § 6-16 bokstav c etter forslaget da lyde:

« i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver m.v. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5, livsforsikringspremie, spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter m.v. og betaling for pass og stell av barn m.v. etter § 6-6, utbetalinger m.v. fra forsikringsselskap etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 51 sjette ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 42 b nr. 9, skal overleveres i maskinlesbar form. » »

       Komiteen slutter seg til departementets forslag i brev av 31. mai 1994.

5.1.3 Likningslova § 10-7

       I Ot.prp. nr. 17 (1993-1994) la departementet fram fleire forslag til endringar i skatte- og avgiftsreglane som gjeld utanlandske oppdragstakarar i bygg og anlegg. Eit av forslaga var at oppdragsgjevaren sitt ansvar for oppdragstakaren sin eigen skatt etter likningslova § 10-7 ved brot på opplysingsplikta, skulle utvidast til og å gjelde manglande betaling av arbeidsgjevaravgift frå oppdragstakaren og skattetrekket hans for eigne tilsette.

       I proposisjonen blei det vurdert om kravet til årsakssamanheng mellom ufullstendig rapportering og manglande innbetaling av skatt skulle takast ut av likningslova § 10-7. Departementet uttalte på side 18 første spalta:

« På bakgrunn av forslaget om å innføre et bedret sanksjonsapparat, gebyr mot unnlatt rapportering, og de kritiske bemerkninger fra flere høringsinstanser, finner departementet ikke grunn til å foreslå en endring som medfører at kravet til årsakssammenheng mellom mangelfull rapportering og manglende innbetaling av skatter oppheves. »

       Fleirtalet i komiteen slutta seg til forslaget, jf. Innst.O.nr.15 (1993-1994) side 19 første spalta.

       I finanskomiteen si tilråding i innstillinga og i lovvedtaket er kravet til årsakssamanheng mellom manglande rapportering og manglande betaling av skatt likevel ikkje kome med. Departementet foreslår difor at feilen blir retta ved endring av likningslova § 10-7 nr. 1 i første punktum. Det er og innarbeidd ei redaksjonell forenkling i lovutkastet.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Bråthen viser til at de ved behandlingen av Innst.O.nr.15 (1993-1994) gikk imot denne paragrafen. De totale endringene i denne saken har preg av å utsette oppdragsgiverne for dobbelt straff. Disse medlemmer oppfatter lovendringen som en forbedring og å gi oppdragsgivere en bedre rettsstilling. Disse medlemmer vil støtte endringen, men er fortsatt skeptisk til hele paragrafen.

5.2 Oppretting av lovtekst i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskapsdeltakarar (selskapsskattelova)

       Ved lov av 20. desember 1993 nr. 139 blei § 2-2 nr. 1 fjerde punktum i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskap og selskapsdeltakarar (selskapsskattelova) endra, jf. Ot.prp. nr. 22 (1993-1994) og Innst.O.nr.16 (1993-1994). Endringa er ei lemping av kravet om at midla i eit aksjefond til ein kvar tid må være plasserte i aksjar, tekningsrettar og konvertible obligasjonar for at formuesverdien av aksjefondsandelar skal kunne settast til 75 % av andelsverdien pr. 1. januar i likningsåret. Etter endringa må midla i fondet vere plasserte innan 20 børsdagar etter at midla er skote inn i eller erverva av fondet.

       Ved lov av 20. desember 1993 nr. 140 blei lov av 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond m.v. og einskilde andre lover endra, jf. Ot.prp. nr. 15 (1993-1994) og Innst.O.nr.14 (1993-1994). Uttrykket aksjefond blei endra til verdipapirfond. Difor blei det her og føreteke ei endring av selskapsskattelova § 2-2 nr. 1 fjerde punktum som tidlegare nytta omgrepet aksjefond. Ved ein inkurie blei endringa av selskapsskattelova § 2-2 nr. 1 fjerde punktum i lov nr. 139 utelate ved endringa av same paragraf i lov nr. 140.

       I Innst.O.nr.14 pkt. 7.5 sluttar finanskomiteen seg til følgjande formulering i brev av 9. desember 1993 fra Finansministeren:

« Jeg ber derfor om at det tas hensyn til endringsforslaget i Ot.prp. nr. 22 ved behandlingen av Ot.prp. nr. 15. Dersom forslaget i Ot.prp. nr. 22 blir vedtatt skal endringen tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1993. Endringen i Ot.prp. nr. 15 skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Dette medfører at endringen som er foreslått i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 i Ot.prp. nr. 22 vil tre i kraft først. For at denne endringen ikke skal oppheve endring av samme bestemmelse som følger av endringen i Ot.prp. nr. 15 kan § 2-2 nr. 1 fjerde punktum gis følgende ordlyd ved endring som følger av de øvrige endringer i Ot.prp. nr. 15:

« Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til 75 % av andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret forutsatt at minst 90 % av fondets midler er plassert i aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innen 20 børsdager etter at midlene er innskutt i eller ervervet av fondet. » »

       I finanskomiteen si tilråding i innstillinga og i lovteksten blei ikkje dette følgt opp. Departementet foreslår difor ei endring som fører rettstilstanden tilbake til det som opprinneleg blei vedteke i lov nr. 139.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag.