1.1 Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lover på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet som følge av EØS-avtalen og en tilleggsavtale til EØS-avtalen.

       Departementet viser til at avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) som trådte i kraft 1. januar 1994 medførte en del lovendringer innenfor sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet, jf. Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) . Som følge av tilleggsavtalen, vedtatt av EØS-komiteen 21. mars 1994, er Norge forpliktet til å tilpasse seg de delene av EUs regelverk som er en del av denne avtalen. Det foreslås at endringer i nasjonalt regelverk trer i kraft samtidig med tilleggsavtalen. Selve tilleggsavtalen framgår av St.prp. nr. 40 (1993-1994).

       Tilpasningen til en rekke direktiver er blitt og vil bli foretatt i forskrifter. Proposisjonen inneholder også forslag til nye hjemmelsbestemmelser som grunnlag for å kunne vedta nødvendige nasjonale forskrifter.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at Stortinget tidligere ved Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) , Innst.O.nr.5 (1992-1993) og Besl.O.nr.6 (Jf. Innst.O.nr.5) har behandlet endringer i lover på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet m.v. som følge av en EØS-avtale. Behandlingen av Ot.prp. nr. 78 (1993-1994) er således en oppfølging av tidligere tilpasning.

       Flertallet viser til St.prp. nr. 40 (1993-1994) hvor Den folkerettslige forpliktelsen til tilpasningen av EU-direktivet framgår av Særskilt vedlegg 2.

       Flertallet viser til Ot.prp. nr. 50 (1993-1994) om lov om endringer i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. som er til behandling i komiteen. Flertallet har sett de foreslåtte endringene i Ot.prp. nr. 78 (1993-1994) opp mot forslagene i Ot.prp. nr. 50 (1993-1994) og mener at det ikke er konflikt mellom forslagene i de to proposisjonene.

       Flertallet vil imidlertid be Kommunal- og arbeidsdepartementet om i rimelig tid å komme tilbake til kommunalkomiteen dersom de foreslåtte endringene i Ot.prp. nr. 78 (1993-1994) allikevel skulle være i konflikt med forslagene i Ot.prp. nr. 50 (1993-1994) .

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, og fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, viser til sine merknader i Innst.S.nr.248 (1992-1993) (EØS-avtalen) hvor disse medlemmer begrunner sin motstand mot EØS-avtalen. Disse medlemmer vil peke på at EØS-avtalen rammer fundamentale norske interesser på mange områder, og det er EUs felles interesser og politikk som nå blir lagt til grunn på de områder som omfattes av avtalen.

       Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) gikk disse medlemmer inn for alle endringer som innebar en forbedring av vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men stemte imot endringer som svekket arbeidstakernes rettigheter.

       Disse medlemmer vil peke på at arbeidsmiljøloven ble endret på mange punkter fra 1. januar 1994 som følge av EØS-avtalen. Ytterligere endringer er foreslått med antatt lovvirkning fra 1. januar 1995 som følge av en omfattende utredning av Arbeidsmiljøutvalget. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at denne omfattende gjennomgang ikke har fanget opp behovet for de omlag 30 endringer/tillegg i arbeidsmiljøloven som omfattes av denne proposisjon, og som departementet hevder er nødvendig å behandle i Stortinget som hastesak.

       Disse medlemmer vil hevde det er urasjonelt og ulogisk med 3 omfattende endringer av samme lov i løpet av ett år, og at denne arbeidsmåte er en direkte følge av Stortingets reduserte status og autoritet som følge av EØS-avtalen. Ikke minst for tilsynsmyndigheter og for partene i arbeidslivet må en slik arbeidsmåte være problematisk. Disse medlemmer vil peke på at lovforslaget på grunn av tidsnød ikke har vært til lovteknisk gjennomgang i Justisdepartementets lovavdeling, og at de økonomiske og administrative konsekvensene av endringene ikke er utredet. Disse medlemmer vil videre vise til at komiteens flertall har besluttet å bruke bare 9 dager på komiteens behandling i en meget hektisk periode, noe som har gjort en vanlig informasjonsinnhenting umulig.

       Disse medlemmer mener det er uforsvarlig med slik saksbehandling ved omfattende endringer av en av våre viktigste lover.