10. Administrative og økonomiske konsekvenser
Administrative konsekvenser
Sosial- og helsedepartementet har forvaltningsansvaret for helselovgivningen, og ansvaret for lov om medisinsk bruk av bioteknologi vil således naturlig falle inn under departementets ansvarsområde. Forvaltningsansvar både for innesluttet bruk av bioteknologi, jf. Ot.prp. nr. 8 (1992-1993) Om lov om framstilling av genmodifiserte organismer (genteknologiloven), og for bioteknologi i tilknytning til mennesker, medfører samlet sett et omfattende forvaltningsansvar for Sosial- og helsedepartementet. Det framholdes at dette gjør det nødvendig med styrking av ressursinnsatsen og kompetansen for behandling av bio- og genteknologispørsmål i den sentrale helseforvaltning.
I Etikkutvalgets innstilling, NOU 1991:6 Mennesker og bioteknologi, ble det foreslått å oppheve Etterprøvingsutvalget for medisinsk-genetiske servicefunksjoner, og legge utvalgets enkelte oppgaver til Bioteknologinemnda. Den lovgivning som foreslås i denne proposisjonen, medfører at en del av de oppgaver som i dag er lagt til Etterprøvingsutvalget, vil være blant helsemyndighetenes vanlige tilsynsoppgaver. Departementet vil derfor foreslå at Etterprøvingsutvalget nedlegges, jf. St.meld. nr. 25 (1992-1993).
Økonomiske konsekvenser
Med hensyn til økonomiske konsekvenser konkluderes det i proposisjonen at dette lovforslaget ikke innebærer at den enkelte pasient får noen rettigheter til en bestemt type undersøkelse eller behandling. Forslaget innebærer en lovfesting av allerede eksisterende praksis. De overordnede prinsipper for prioritering i helsevesenet som vil bli framlagt i stortingsmeldingen om Prioritering, finansiering, organisering og rettigheter i helsevesenet, vil også få betydning for medisinsk bruk av bioteknologi.
Imidlertid gis foreldre rett til å få sitt barn genetisk undersøkt dersom undersøkelsen kan avdekke forhold som ved dokumentert behandling kan redusere helseskade for barnet. I dette tilfelle er det særlig tenkt på de undersøkelser som allerede utføres i dag på alle nyfødte for Føllings sykdom. Denne rettigheten vil således ikke foreløpig medføre noen økt utgift for det offentlige helsevesen i forhold til utgiftene i dag.
Det framholdes at eventuelle kostnader for forvaltningen vil måtte dekkes innenfor departementets til enhver tid gjeldende budsjett- og stillingsrammer.
Komiteen ber om at loven blir evaluert etter 5 år.