Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til ny lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Loven skal regulere områder innen medisinsk bio- og genteknologi og vil erstatte lov av 12. juni 1987 nr. 68 om kunstig befruktning.

       Departementet foreslår en felles lov som skal regulere medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker. Formålet med lovforslaget er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til det beste for mennesker, innenfor de etiske rammer vårt samfunn legger til grunn.

       Utkastet til lov er utformet som en rammelov med en forskriftshjemmel som gir adgang til utfyllende bestemmelser innenfor hele lovens virkeområde.

       Det framholdes at beslutninger om bruk av nye metoder og teknikker for medisinsk bruk av bioteknologi bør tas i den utstrekning og med den hastighet som til enhver tid er ønskelig. Disse valgene må gjøres på grunnlag av omfattende informasjon og grundig offentlig debatt. Ingen nye behandlingsmetoder bør tas i bruk før de er evaluert på grunnlag av forskning. Det understrekes at forslaget innebærer en streng ramme rundt forskning og anvendelse, der åpenhet, innsyn i forskning og offentlig godkjenning står sentralt.

       Det påpekes at lovforslaget er forankret i et verdisyn som har bred tilslutning i det norske samfunn, og som tar hensyn til muligheter og konsekvenser i et langsiktig perspektiv. Respekten for menneskeverd og menneskelige rettigheter og prinsippet om et solidarisk samfunn framholdes som de sentrale og overordnede prinsipper i lovforslaget.

       Det vises til at begreper som frihet og personlig integritet står sentralt i vår vestlige menneskeverdtradisjon. Det har derfor vært nødvendig å finne en balanse mellom vernet om den enkeltes integritet og frihet til å velge og de grenser samfunnet skal sette for denne valgfriheten ut fra grunnleggende og overordnede verdinormer. For å hindre diskriminering av mennesker på grunnlag av genetisk utrustning inneholder lovforslaget bestemmelser som sikrer menneskeverd og personlig integritet og verner enkeltmennesket mot uønsket anvendelse av kunnskapen. Det påpekes at slik regulering er nødvendig for å hindre diskriminering av mennesker på grunnlag av arveanlegg samt å hindre at opplysninger om arveanlegg brukes til utvelgelse eller utelukkelse av personer.

       I den historiske gjennomgangen redegjøres det bl.a. for NOU 1991:6 Mennesker og bioteknologi og for St.meld. nr. 25 (1992-1993) Om mennesker og bioteknologi. Det redegjøres videre for de forslag som ble fremmet under stortingsbehandlingen, og om enkelte andre emner der det i sosialkomiteens innstilling ( Innst.S.nr.214 (1992-1993)) var pekt på behov for nærmere utredning fra Regjeringens side. Det vises bl.a. til at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet om bruk av vev fra aborterte fostre.

       Proposisjonen inneholder også en kortfattet orientering om den internasjonale utvikling på området og om pågående arbeid i internasjonale organer som Europarådet, EU, ulike FN-organer og OECD.

Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Vidar Bjørnstad, Mimmi Bæivi, Anders Hornslien, Asmund Kristoffersen og Signe Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, Inga Kvalbukt og Tove Kari Viken, medlemmene fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Annelise Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, John Alvheim, vil understreke at de muligheter som er åpnet ved moderne gen- og bioteknologi, ikke må hindre oss i å utnytte disse for diagnostisering, behandling og framstilling av medisiner og vaksiner som kan bidra til å bekjempe sykdom og menneskelig lidelse. Komiteen vil likevel slå fast det totalt uakseptable ved å utnytte medisinsk teknologi til en planlagt genetisk forbedring av menneskerasen gjennom å endre arveanlegg.

       Komiteen vil understreke det som sies i proposisjonen om at politiske beslutninger om bruk av nye og hittil ukjente metoder og teknikker må skje på grunnlag av omfattende informasjon og grundig debatt.

       Gen- og bioteknologisk forskning og utvikling har vist at det i dag er mulig å kartlegge stadig mer av menneskers genetiske utrustning. Komiteen ser derfor en stor fare for at slike opplysninger kan misbrukes. Det vil være fullstendig uakseptabelt om slike opplysninger skal kunne medføre diskriminering av mennesker.

       Komiteen vil, i likhet med under behandlingen av St.meld. nr. 25 (1992-1993), Om mennesker og bioteknologi, understreke at hovedformålet med en lovregulering på dette området er å utnytte moderne medisinsk kunnskap og teknologi til beste for menneskene innenfor de etiske rammer vårt samfunn trekker opp.

       Komiteen vil peke på at den enorme forskningsmessige utvikling og de behandlingsmessige muligheter som er utviklet og fortsatt er under utvikling, krever en sterk samfunnsmessig kontroll og styring, ikke minst for å verne enkeltmennesket og menneskeheten mot uønskede konsekvenser av teknologien.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at det på dette området vil være umulig å utforme et lovverk som detaljert trekker opp grenser, spesielt med tanke på den utvikling som stadig skjer på området. Flertallet slutter seg derfor til at deler av loven må være en rammelov med en forskriftshjemmel som gir mulighet til løpende å kunne fastsette hensiktsmessige reguleringer i tråd med de vedtak Stortinget har fattet.

       Flertallet vil vise til at den forskningsmessige utvikling og medisinske praksis verden rundt i dag skjer i et slikt tempo at det er tvingende nødvendig med lovreguleringer på området. Det er viktig at lovverket bygger på de etiske normer vårt samfunn er tuftet på.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til Innst.S.nr.214 (1992-1993) der mange av de prinsipielle spørsmål som lov om medisinsk bruk av bioteknologi reiser, allerede er drøftet. Disse medlemmer vil videreføre de etiske retningslinjene som disse partiene den gang la til grunn for behandlingen av St.meld. nr. 25 (1992-1993).

       I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (1993-1994) , og ut fra de signaler disse partiene tidligere har gitt, mener disse medlemmer det nå er viktig at anvendelse av ny bioteknologi og de politiske, praktiske og etiske utfordringer dette stiller enkeltmennesker og samfunn overfor, gjenspeiler seg i lovteksten.

       Disse medlemmer viser til at utviklingen innen gen- og bioteknologien har skapt nye og store utfordringer. Det er svært viktig at vi her får en lov som setter rammer for forskernes virksomhet og samtidig fastsetter det verdigrunnlaget den medisinske virksomhet på dette området skal utøves på.

       Disse medlemmer viser videre til at lov om medisinsk bruk av bioteknologi er ment å være en rammelov som gir Kongen en forholdsvis vid fullmakt til å fastsette forskrifter til loven. Dette innebærer at Regjeringen kan utforme forskrifter til loven etter hvert som utviklingen skjer innenfor dette området ut fra lovens generelle bestemmelser i § 1-1.

       Disse medlemmer mener at medisinsk bruk av bio- og genteknologi gir rom for store etiske konflikter og mener at dette viktige området ikke må reguleres gjennom forskrifter og dermed unntas fra behandling i Stortinget.

       Disse medlemmer vil derfor gå inn for et lovverk som strengt regulerer bruk av bio/genteknologi, slik at en sikrer prinsipper om menneskeverd og menneskelige rettigheter.

       Selv om bio- og genteknologien har ført med seg en del positivt, vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stille spørsmål ved om det i det lange løp er hensiktsmessig å videreføre den relativt store forskningsinnsatsen på dette området. En forskning som har til hensikt å stadig strekke naturens gitte grenser, fører utvilsomt til endringer i menneskenes norm- og verdigrunnlag, endringer som på sikt vil skape et samfunn vi i utgangspunktet ikke ønsker.

       Disse medlemmer mener videre at det i den forbindelse er viktig å se den offentlige forskningsinnsatsen på bio- og genteknologi og helsevesenets samlede ressursinnsats på dette området i sammenheng med debatten om prioriteringer i helsevesenet. Forskning, anskaffelse og bruk av denne teknologien legger allerede i dag beslag på relativt store menneskelige og økonomiske ressurser innen helsesektoren.

       Disse medlemmer vil minne om at ikke lenge etter behandlingen av lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal Stortinget behandle Regjeringens bebudede melding om finansiering og prioriteringer i helsevesenet. Dette er utvilsomt to saker som bør sees i sammenheng. Stortingets holdning til framtidas bruk av fosterdiagnostikk vil nødvendigvis måtte få konsekvenser for de prioriteringer som der skal foretas.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kan ikke se at virksomheten innen bio- og genteknologien settes inn i en overordnet etisk sammenheng. Proposisjonen legger heller ikke opp til å se dagens muligheter i lys av hva som vil utvikle seg innen de samme områder de neste 10 - 20 år. Disse medlemmer mener det er viktig at lovgivningen ligger i forkant av den medisinske og tekniske utvikling og ikke i etterkant slik tilfellet har vært hittil. Det må være etikken som bestemmer lovgivningen og setter grenser for hva som skal tillates, ikke den tekniske utvikling.

       Disse medlemmer vil peke på at den medisinske og genetiske forskningen i utgangspunktet har hatt et livreddende og helbredende formål. Ny teknologi åpner imidlertid også mulighet for å sortere menneskeliv på fosterstadiet. Dette er etisk uakseptabelt. Kunnskap og medisinsk teknologi må brukes med den hensikt å redde liv og bidra til helbredelse fra sykdom og lidelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at for Høyre er det naturlig å ha en positiv grunnholdning til medisinsk bruk av bioteknologi og til forskning også på dette området. Den nye kunnskapen gen- og bioteknologien gir oss, kan brukes til å avdekke, forebygge, lindre eller helbrede mange sykdommer og lidelser det tidligere ikke var mulighet til å avhjelpe. Dette er positive muligheter disse medlemmer ikke vil forby dagens eller fremtidens pasienter å få del i.

       Disse medlemmer vil på den annen side understreke at lovforslaget stiller oss overfor mange vanskelige avveininger knyttet til livets begynnelse. Det stiller spesielle aktsomhetskrav til oss som lovgivere. Vår oppgave er intet mindre enn å forsøke å finne en etisk fellesnevner for hvor mye av det teknologien gjør mulig som skal tillates i vårt land. Vi skal sette grenser for hva den enkelte skal få anledning til å benytte av kjent teknologi så vel i offentlig som i privat regi, der samfunnet, og ikke minst de som er direkte berørt ofte har sterke meninger. Det maner etter disse medlemmers syn til forsiktighet og til en erkjennelse av at en kan komme frem til ulike syn utfra en etisk velbegrunnet holdning.

       Som lovgiver mener disse medlemmer at vi ikke har plikt til å tillate alt teknologien gjør mulig. Men skal loven ha gjennomslagskraft og bli respektert, bør den ikke forby muligheter mange mener er etisk forsvarlig. Det er konservativt å avveie det teknisk mulige mot det etisk forsvarlige, ikke å si nei til utvikling av stadig ny kunnskap selv om den stiller oss overfor vanskelige valg. Men det skal være etikken som setter grensene for bruken av teknikken, ikke omvendt.

       Disse medlemmer viser til at det er en grunnleggende konservativ holdning å ta utgangspunkt i alle menneskers likeverd uavhengig av funksjonshemming. Retten til å være annerledes er fundamental. Disse medlemmer ser ikke at lovforslaget stiller spørsmålstegn ved disse prinsipper, men anser likevel at det er nødvendig å styrke og presisere det etiske grunnlag for loven. Disse medlemmer mener også at det er klokt å gå mer forsiktig frem enn forslaget legger opp til på enkelte andre områder, fordi mange føler usikkerhet overfor de nye mulighetene. Dette er en del av begrunnelsen for at Høyre vil opprettholde forbudet mot forskning på befruktede egg til tross for vår positive holdning til forskning.

       Disse medlemmer viser til at Høyres representanter ved behandlingen av St.meld. nr. 25 (1992-1993) Om mennesker og bioteknologi ble stilt fritt i stillingtagen til de ulike forslag i meldingen. Ved behandlingen av dette lovforslaget har Høyres gruppe arbeidet seg frem til stor grad av enighet. Disse medlemmer vil likevel understreke at enkelte av de spørsmål lovforslaget omhandler, gjør det naturlig å akseptere at representantenes ulike syn kommer til uttrykk. Dette gjelder i særlig grad spørsmål knyttet til abortsaken. De syn disse medlemmer gir uttrykk for, deles av et stort flertall i Høyre og representerer partiets syn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at i tråd med Sosialistisk Venstrepartis politikk har dette medlem valgt å legge vekt på fellesskapsverdiene. Det fordrer at samfunnsutviklinga styres. Skal vi målrette ressursinnsatsen i helsevesenet og videreføre arbeidet med å likestille funksjonshemmede og funksjonsfriske, må samfunnet foreta noen prioriteringer. Sosialistisk Venstreparti vil derfor ikke signalisere økt forskningsinnsats på området bio- og genteknologi i en tid da mange andre viktige helseoppgaver står uløste.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser på utviklingen innen bioteknologien generelt på samme måte som på annen medisinsk teknisk utvikling.

       At utviklingen innen gen- og bioteknologien er mer revolusjonerende og i sum åpner for tidligere uanede muligheter for diagnostisering, forbygging og behandling av alvorlige lidelser til menneskehetens beste, ser Fremskrittspartiet på som positivt.

       Dette medlem og Fremskrittspartiet ser på det som viktig å bekjempe den mystifisering og til dels frykt som gjør seg gjeldende i samfunnsdebatten rundt gen- og bioteknologien anvendt på diagnostisering, forbygging og behandling av alvorlige lidelser.

       Dette medlem og Fremskrittspartiet ser imidlertid som alle andre, at gen- og bioteknologien reiser etisk vanskelige spørsmål for overveielse. I Fremskrittspartiet som ellers i samfunnet er det delte oppfatninger, både når det gjelder standpunkttagen til deler av teknologien og lovproposisjonen som eksempelvis forskning på egg og preimplantasjon, samt gentesting.

       Som enkeltmenneske vil vel etter dette medlems mening stillingtagen til de etiske problemer gen- og bioteknologi-lovforslaget reiser, være formet av ens eget ståsted kulturelt og verdimessig. Dette medlem vil mene at det er langt lettere å nærme seg de etiske problemområdene i en lovproposisjon som enkeltmenneske, enn det er å ta stilling til problemområdene som medlem av en lovgivende forsamling hvor det må stilles krav om ansvar for tilrettelegging av en lovgivning innen bioteknologien som gir rom for maksimal utnyttelse av teknologien til beste for menneskeheten. Samtidig må selvfølgelig denne ansvarligheten sørge for å hindre uheldige og negative utviklinger som kan ligge innebygget i teknologien.

       Dette medlem ser klart at mulighetene i teknologien kan komme i konflikt med den etikk som bygger på et menneskesyn hvor alle er like verdifulle, uavhengig av fysisk og psykisk utrustning. Dette medlem vil imidlertid sterkt understreke at etikk ikke er et entydig begrep, men at etiske vurderinger blant enkeltmennesker og grupper av mennesker - også i forhold til bioteknologien - kan komme frem til ulike konklusjoner som det må vises respekt for.

       Dette medlem vil konkludere med at en human praktisering av gen- og bioteknologien, slik lovproposisjonen legger opp til, ikke er en trussel mot menneskeverdet, men en forsvarlig lovmessig tilrettelegging for en medisinsk teknologi med det forebyggende og behandlingsmessige aspekt både når det gjelder arvelige, alvorlige sykdommer og disposisjoner for disse.

       Dette medlem er ikke enig med dem som hevder at lovgivningen på dette området må komme i forkant av den medisinsk-tekniske utviklingen. En slik praksis vil etter dette medlems skjønn hemme forskning og utvikling. Det er etter dette medlems skjønn viktig at ikke samfunnet ved sin lovgivning legger slike restriksjoner på forskning og utvikling innen dette felt som medfører at enkeltmennesker og familier forhindres til selv å legge sin livsstil opp på en slik måte at det kan utsette, eventuelt forhindre, sensykdommer som gen- og bioteknologien kan gi informasjon om. Dette medlem mener også at vår lovgivning på dette området må gi norske forskere samme mulighet til å holde seg à jour med utviklingen generelt på linje med forskere i andre land hvor Norge både kulturelt og verdimessig har tilhørighet. Dette medlem kan ikke se at det skulle være mere etisk akseptabelt å hente inn nødvendig kunnskap fra utlandet basert på eksempelvis forskning på befruktede egg, enn selv å kunne foreta slik forskning i eget land.

       Dette medlem finner det fornuftig at den foreliggende lovproposisjon om mennesker og bioteknologi utformes som en rammelov, med muligheter fra departementets og dets rådgivere og kunne gå ut med tilpassede forskrifter ut fra intensjonene i lovforslaget etter hvert som utviklingen går fremover. Utviklingen innen gen- og bioteknologien går etter hvert så raskt at det omtrent ville være umulig å vedta en lov med særlig varighet ut over et år om ikke loven var bygget opp som en rammelov med mulighet for innspill fra departementshold. Dette medlem går uten videre ut fra at den oppnevnte bio-teknologinemnden vil ha et nært og tett samarbeid med departementet når forskriftene til lovforslaget skal utarbeides, og i de løpende forskriftsendringer som naturlig nok vil komme i årene fremover.

       I en tid med særdeles knappe ressurser til norsk helsevesen, vil det etter dette medlems skjønn ikke være riktig av det offentlige helsevesen å prioritere deler av de behandlingsopplegg som skisseres i foreliggende lov- proposisjon. Dette medlem tenker da i særlig grad på kunstig befruktning som dette medlem ikke mener bør være et finansielt ansvar for det offentlige. Dette medlem vil også være villig til å diskutere hvor høyt en skal prioritere forskning på egg, preimplantasjon og fosterdiagnostikk. Dette betyr imidlertid ikke, etter dette medlems vurdering, at ikke denne type undersøkelser og behandling skal være tilgjengelig fra det offentliges side, selv om det må betales av den enkelte.

       Dette medlem viser for øvrig til partiets merknader i Innst.S.nr.214 (1992-1993) om mennesker og bioteknologi.

Bioteknologi og abort

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, finner at selv om aborttallene i Norge viser en nedgang, så er likevel tallene for høye. Abortloven har eksistert siden 1975. Det foreligger i dag ingen oppdatert systematisk gjennomgang og analyse av praktiseringen av loven. Bio- og genteknologien stiller sider ved abortloven overfor nye utfordringer. Flertallet mener det er grunn til å vurdere praktiseringen av abortloven i lys av de nye mulighetene.

       På denne bakgrunn ber flertallet om at det i løpet av 1995 legges fram for Stortinget en melding som bredt belyser abortlovgivningen med hensyn til virkningene av eksisterende lovgivning.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om erfaringene med abortloven og spesielt drøfte veiledning og praksis etter 12. uke i lys av de nye muligheter den medisinske teknologien gir til å avdekke, forebygge og helbrede sykdom hos fosteret. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil gjøre oppmerksom på at selv om en ber om en gjennomgang av abortloven, vil en allerede nå foreslå en innstramming på flere punkter i forhold til abortloven. Det gjelder bl.a. krav om obligatorisk rådgivning, ny uavhengig vurdering ved fosterdiagnose og strengere praksis i forhold til abort på medisinske kriterier.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at med hensyn til aborter etter 12. svangerskapsuke, må dette kun innvilges dersom det er særlige grunner for dette. Drøfting av abort i disse tilfellene stiller også store krav til den råd- og veiledningstjeneste som behandlingsapparatet må foreta. Her må det legges stor vekt på kvinnens og foreldrenes mulighet til med støtte fra samfunnet å dra nødvendig omsorg for et sterkt funksjonshemmet barn og den eventuelle lidelse dette barnet vil møte i framtida.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er innforstått med at en ny lov om medisinsk bruk av bioteknologi reiser etisk vanskelige spørsmål knyttet til abortspørsmålet.

       Dette flertallet vil peke på at en undersøkelse nylig foretatt av Statens helsetilsyn, viser en nedgang i antall aborter etter 12. svangerskapsuke. Det er i den siste 5-årsperioden heller ikke registrert økning i antall provoserte aborter etter 18. svangerskapsuke. Totalt utgjør antall søknader om abort etter 12. svangerskapsuke 2,5 % av det totale antall abortsøknader, eller i underkant av 400 i året.

       Dette flertallet må på denne bakgrunn konstatere at det vanskelig kan hevdes at abortpraksisen har endret seg.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har registrert at antallet aborter som følge av kvinners rett til selv å ta denne avgjørelsen, ikke har hatt den fryktede økning. Aborttallene er nå på vei ned. Dette viser at dagens abortlov ikke benyttes av kvinner som en lettvint løsning.

       Disse medlemmer ser det som en klar målsetting å redusere aborttallene i Norge, men finner det ikke formålstjenlig med en endring av dagens lovgiving for å oppnå dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at den kunnskap de nye diagnostiske mulighetene gir, gjør det nødvendig å trekke grenser mellom hvilke skader ved fosteret som skal danne grunnlag for å innvilge svangerskapsavbrudd, og hvilke som ikke kan anses å være av en slik art. I en slik vurdering mener disse medlemmer at man må legge avgjørende vekt på kvinnens og familiens samlede livssituasjon. Disse medlemmer kan ikke se at f.eks. Downs syndrom i utgangspunktet skal gi grunnlag for abort etter 12. svangerskapsuke og vil derfor presisere at hvis et foster etter 12. svangerskapsuke vurderes å være levedyktig, skal ingen kriterier automatisk føre til innvilgelse av abort, men hver enkelt søknad skal nøye vurderes ut fra abortlovens bestemmelser.

       Videre vil disse medlemmer fremme forslag om at det offentlige skal ha plikt til å gi abortsøkende rådgivning/veiledning dersom den abortsøkende ønsker et slikt tilbud.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og medlemmet Kvalbukt fra Senterpartiet mener proposisjonen legger opp til en utvikling som øker forskjellen i synet på det ufødte og fødte menneskeliv. Særlig i det ufødte livs tidlige stadier vil man innføre forskjellige typer praksis som nedprioriterer fosterets rettigheter i denne fase. Det gjelder både alminnelige rettigheter som går på respekt og likeverd, men først og fremst selve retten til å leve.

       Disse medlemmer vil understreke at den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter, er retten til liv. Denne retten må gjelde fra unnfangelsen til en naturlig død. Både det fødte og det ufødte menneske har prinsipielt den samme ukrenkelige verdi. Livet starter i befruktningsøyeblikket, når sædceller og eggceller smelter sammen. Allerede fra starten av er det nye menneskets genetiske anlegg bestemt. Det er en unik skapning som ikke kan erstattes.

       Disse medlemmer viser til at fosterets menneskeverd ikke utvikles gradvis. Fostertiden er et hele fra befruktningen til fødselen. Ethvert foster må derfor ha krav på samfunnets beskyttelse og gis muligheten til å få leve. Retten til liv må være uavhengig av funksjonsdyktighet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener dagens abortlov ikke gir det ufødte barn reelt rettsvern. Loven er også en av hindringene for å kunne bruke den medisinske teknikken fullt ut. Den er selve basisen for at bruk av teknikken kan føre til et sorteringssamfunn på fosterstadiet.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ved en senere anledning vil fremme forslag om en helt ny lov om vern av ufødt liv. For å redde flest mulig liv, vil Kristelig Folkeparti støtte alle forslag til endring av dagens abortlov og praksis som går i barnets favør.

       Dette medlem vil i denne omgang fremme forslag om å ta paragraf 2c om abort på eugeniske indikasjoner ut av abortloven. Sammen med Senterpartiet fremmes det dessuten forslag om obligatorisk rådgivning for abortsøkende og forslag om en ny vurdering ved ultralydfunn og en strengere praksis i forhold til abort på medisinske kriterier.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av lov om svangerskapsavbrudd som innebærer at paragraf 2c som tillater abort på eugeniske indikasjoner, tas ut av loven. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil også gi uttrykk for en viss bekymring når det gjelder praktiseringen av senaborter, og vil i den forbindelse henstille til departementet under utarbeidelse av den melding komiteen ber om, vurdere hvorvidt grensen for senaborter i dag kunne minskes begrunnet i at man allerede før tolvte svangerskapsuke i dag er i stand til å påvise alvorlige skader ved fosteret.