Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endring av § 1-8 i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). Lovendringen innebærer at en skjenkebevilling kan inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på et skjenkested.

       Det vises til at Sosialdepartementet har tatt det standpunkt at en bevilling kan inndras dersom det vedvarende skjer omsetning av narkotika på skjenkestedet, og bevillingshaver har vært klar over dette. Spørsmålet ble 10. august 1992 forelagt Justisdepartementet som i sin uttalelse av 9. september 1992 mener at forarbeidene til loven taler imot dette.

       Det er etter Sosial- og helsedepartementets vurdering klart behov for regler som kan forhindre at enkelte skjenkesteder blir arnested for omsetning av narkotika, og det pekes på at de straffebestemmelsene som finnes i lovgivningen, ikke fullt ut ivaretar dette behovet.

       Det vises til at dersom politiet avdekker omsetning av narkotika på skjenkestedet, vil virksomheten kunne stenges i forbindelse med etterforskningen, men at dette vil dreie seg om en rent midlertidig stenging. Det foreligger ingen generell hjemmel for å stenge et skjenkested permanent i disse tilfellene.

       Alkohollovens inndragningssystem gjør det mulig å inndra en bevilling dersom det skjer ulovlig omsetning av alkohol på skjenkestedet. Etter Sosial- og helsedepartementets oppfatning bør alkoholloven også hjemle adgang til inndragning av bevilling når det skjer omsetning av det ulovlige rusmiddelet narkotika. Regulering av alkoholomsetningen og bekjempelse av ulovlig narkotikaomsetning utgjør samlet og hver for seg sentrale sider ved myndighetenes strategi for å redusere de samfunnsmessige skader av rusmiddelbruk. Etter departementets vurdering er det derfor en så klar sammenheng mellom alkohollovens og narkotikalovgivningens formål, at det er naturlig å innta en hjemmel i alkoholloven som et middel for å stanse narkotikaomsetning.

       Det vises til at 11 høringsinstanser har avgitt uttalelse til et høringsnotat om saken, og det redegjøres kort for noen av de synspunktene som er kommet fram i høringsrunden.

       Sosial- og helsedepartementet har særlig merket seg restaurantnæringens bekymring for det forhold at en bevillingsinnehaver vil kunne rammes av inndragning selv om bevillingsinnehaveren ikke har faktisk kjennskap til narkotikaomsetningen på skjenkestedet. Departementet har imidlertid kommet til at den etablerte aktsomhetsnorm i alkoholloven også bør gjelde her, men understreker at det må foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Det vil også være et vilkår at det foreligger gjentagelse. Det skal ikke være et vilkår for inndragning at det er bevist at bevillingshaver rent faktisk har hatt kjennskap til narkotikaomsetningen.

       Sosial- og helsedepartementet er enig med Justisdepartementet i at adgangen til å inndra en bevilling i disse tilfellene er et så viktig virkemiddel i kampen mot narkotikaomsetning at bevillingshaveren må pålegges en høy aktsomhetsplikt.

       Sosial- og helsedepartementet er videre enig med Justisdepartementet i at det av bevismessige hensyn er hensiktsmessig at også oppbevaring inkluderes i omsetningsbegrepet i den nye bestemmelsen.

       Næringsorganisasjonene har uttrykt bekymring for rettssikkerheten for skjenkestedene med henvisning til at disse neppe tør be om politiets bistand av frykt for å miste bevillingen. Sosial- og helsedepartementet deler ikke denne bekymringen, og viser til at de fleste skjenkesteder aktivt forsøker å hindre narkotikabruk og omsetning i sine lokaler. Det påpekes at lovforslaget tar sikte på å ramme de skjenkestedene som passivt lar virksomheten utvikle seg og unnlater å gripe inn overfor den ulovlige virksomheten.

       Forslaget til endring av alkoholloven § 1-8 får økonomiske konsekvenser for de bevillingshavere som får inndratt sin bevilling. Også eier av etablissementet/lokalene kan i noen tilfeller bli berørt av inndragningen. Sosial- og helsedepartementet antar videre at forslaget får den konsekvens at bevillingsmyndighetens arbeid blir lettere som følge av at det gis en klar hjemmel for inndragning av bevilling også i disse tilfellene. Utover dette antas forslaget ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser.

       Proposisjonens forslag berøres ikke av EØS-avtalen eller EUs regelverk.