1. Om aldersgrense ved kinovisning

       Til Odelstinget.

       Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer i reglene for aldersklassifisering i loven om film og videogram.

       Aldersgrensene foreslås endret til 7, 11, 15 og 18 år, samt en kategori « tillatt for alle ». Det foreslås også at barn/ungdom som er 3 år yngre enn de fastsatte aldersgrensene 7, 11 og 15 år skal kunne se film med disse aldersgrenser sammen med foresatte. Det vil si at barn over 4 år kan se film og videogram som er godkjent for aldersgruppen 7 år og eldre, barn over 8 år kan se film som er godkjent for 11 år og eldre og ungdom over 12 år kan se film og videogram som er godkjent for 15 år og eldre. Vilkåret er at de må være i følge med foresatte eller personer over 18 år som opptrer i de foresattes sted.

       Prinsippet om skadelighet skal fortsatt ligge til grunn for aldersklassifiseringen av film fordi ordningen beskytter barn mot påvirkning de intellektuelt eller emosjonelt ikke er modne for.

       Den nye klassifiseringen « tillatt for alle » vil etter departementets forslag særlig få anvendelse for filmer som er uproblematiske med hensyn til skadelighet.

       Når det gjelder høringsrunden, forholdene i de andre nordiske landene, utdyping av departementets vurderinger, samt om overgangsordninger, vises til proposisjonen.

       Når det gjelder aldersgrense på « trailere » (reklame for kommende filmer) understreker departementet at disse regnes som visning etter film- og videogramloven. Når en trailer m.v. vises, skal denne ikke ha høyere aldersgrense enn filmen den vises i tilknytning til.

2. Komiteens merknader

       Komiteen har registrert behovet for å vurdere en justering av reglene for aldersgrenser ved visning av film og videogram i næring. Av praktiske årsaker er det ønskelig å få et felles nordisk regelverk, med felles praksis for vurdering av aldersgrenser. Da dette ikke har vært mulig til nå, er det uheldig å utsette en endring i påvente av en slik etablering.

       Komiteen er av den oppfatning at forslaget til nye aldersgrenser er hensiktsmessig og vil være mere fleksibelt enn dagens ordning. Det legges vekt på at det også er et ansvar for foresatte å vurdere hvilke filmer deres barn skal se.

       Komiteens medlem Roy N Wetterstad mener det er behov for å liberalisere film- og videogramloven, og merker seg at Regjeringen varsler en mer generell gjennomgang av loven i en senere proposisjon. Dette medlem understreker at det haster med en slik gjennomgang, for bl.a. å få vurdert avvikling av Statens filmtilsyn.

       Dette medlem viser til at Norge har hatt svært strenge aldersgrenser for visning av film på kino. Selv med de endringene departementet foreslår vil reglene forbli strengere i Norge enn i de fleste andre nordiske land. Sverige har en øvre aldersgrense på 15 år, mens Danmark og Island har 16. Den svenske regjeringen har for øvrig nylig avvist strengere regler.

       Dette medlem er enig i at det kan være ønskelig med en størst mulig harmonisering med regelverket i andre nordiske land, og tar derfor opp forslag om å innføre bestemmelser som er svært like de svenske.

       Dette medlem legger for øvrig til grunn at aldergrensene for visning av film på kino bør stå i et rimelig forhold til praksis og regler for visning av film på fjernsyn. Det bør i størst mulig grad være de foresattes ansvar å sette fornuftige grenser for sine barn og unge.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       I lov av 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram skal følgende bestemmelser lyde:

§ 5. Aldersgrenser

       Film og videogram som skal vises i næring, skal enten godkjennes for alle aldergrupper, sju år og eldre, elleve år og eldre eller femten år og eldre.

       Når de er sammen med foresatte eller andre i foresattes sted, kan

       Ved aldersvurdering som nevnt i første ledd, skal Statens filmtilsyn legge avgjørende vekt på om filmen eller videogrammet kan påvirke sinn eller rettsoppfatning på en skadelig måte. Statens filmtilsyn kan i tillegg uttale seg om en film eller et videogram er egnet for en bestemt aldersgruppe.»

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram skal følgende bestemmelse lyde:

§ 5. Aldersgrenser

       Film og videogram som skal synast fram i næring, skal anten godkjennast for alle aldersgrupper, sju år og eldre, elleve år og eldre, femten år og eldre eller atten år og eldre.

       Når dei er i lag med føresette eller andre i føresettes stad, kan

       Ved aldersvurdering som nemnt i første leddet, skal Statens filmtilsyn leggje avgjerande vekt på om filmen eller videogrammet kan påverke sinn eller rettsomgrep på ein skadeleg måte. Statens filmtilsyn kan i tillegg uttale seg om ein film eller eit videogram høver for ei viss aldersgruppe.

       Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Ledsagerprinsippet gjelder også for film og videogram med tidligere 15-årsgrense.

       Film og videogram med tidligere 10-årsgrense får 11-årsgrense, og film og videogram med tidligere 5-årsgrense får 7-årsgrense.

       Filmdistributørene kan søke Statens filmtilsyn om ny aldersklassifisering. Det skal ikke betales ny avgift etter lovens § 4 tredje ledd for behandling av søknader om ny klassifisering for film med tidligere 5- eller 10-årsgrense.