1. Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår i proposisjonen å gjøre visse administrative endringer og mindre tekniske/redaksjonelle endringer i følgende lover:

       Departementet foreslår å ta inn en ny § 3 i sysselsettingsloven som presiserer at det skal være fylkesarbeidskontor i fylkene. Departementet ser det som formålstjenlig at fylkesarbeidskontorene, på lik linje med de øvrige leddene i arbeidsmarkedsetaten, er utrykkelig omtalt i loven.

       Videre foreslås det å endre sysselsettingslovens § 29 andre ledd slik at det er arbeidskontorene og ikke fylkesarbeidskontorene, som skal fatte vedtak i alle saker om dagpenger under arbeidsløshet, også når saken gjelder søknad om dispensasjon fra tidsavgrensningen i oppholdsperioden mellom to 80-ukersperioder. Departementet viser til at erfaringene tilsier at det vil være mest formålstjenlig at det samme organ har ansvar for å behandle både tiltakstilbudet og dispensasjonssøknadene. Dessuten vil en slik løsning også være mest fordelaktig administrativt sett.

       I § 37 i sysselsettingsloven er det tatt inn en henvisning til folketrygdlovens kapittel 5B om yrkesrettet arttføring, og i § 41 er det foreslått å oppheve regelen om nærings- og sysselsettingsstyrene, da disse ikke eksisterer lenger.

       Endringene som foreslås i § 5B-15 nr. 2 i lov om folketrygd går blant annet ut på å gjøre denne regelen om saksbehandling og administrasjon mer generell, slik at en ikke trenger å endre bestemmelsen når andre saksbehandlingsregler i folketrygdloven blir endret.

       De øvrige endringene som foreslås i folketrygdloven gjelder hensvisninger.

       Endringen i § 11 nr. 1 i lov om anke til Trygderetten er en ajourføring og omformulering vedrørende hvilken institusjon anke skal framsettes for. § 13 i samme lov endres slik at det gjøres unntak for overordnet organs prøving av vedtak fra fylkesarbeidskontor - i likhet med fylkeskontor eller trygdekontor - når sistnevnte er ankemotpart til Trygderetten ved behandling av saker om yrkesrettet attføring.

       Med hensyn til administrative og økonomiske konsekvenser mener departementet at endringen som er foreslått i sysselsettingslovens § 29 samlet sett ikke vil føre til nevneverdig mer arbeid for arbeidsmarkedsetaten. Ellers er endringene i forslaget tekniske/redaksjonelle og vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser.

2. Komiteens tilråding

       Komiteen har ingen merknader og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting gjøres følgende endringer.

Ny § 3 skal lyde:

       I hvert fylke skal det være et fylkesarbeidskontor som innen fylket skal ha de oppgaver som er nevnt i § 1.

       Departementet kan bestemme at flere fylker skal ha felles fylkesarbeidskontor og at det ikke skal være slikt kontor i fylker som omfatter bare en kommune.

       Staten bærer alle administrasjonsutgifter ved fylkesarbeidskontorene.

§ 29 andre ledd skal lyde:

       Arbeidskontoret treffer vedtak i saker om dagpenger i henhold til lov om folketrygd § 4-1 bokstav a.

§ 37 skal lyde:

       Enhver er pliktig til å gi de opplysninger som Arbeidsdirektoratet og andre organer som har heimel i denne lov, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Dette gjelder også når de samme organer behandler saker om stønad etter lov om folketrygd kapittel 4. Stønad under arbeidsløyse m.v. og kapittel 5B Ytelser under yrkesrettet attføring.

       Arbeidsdirektoratet har i saker om stønad etter kapittel 4 og kapittel 5B i lov om folketrygd rett til å innhente de nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller ved politiet.

§ 41 siste punktum vert oppheva.

II.

I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 5B-15 nr. 1 skal lyde:

       Arbeidsmarkedsetatens organer gjør vedtak om ytelser ved yrkesrettet attføring i utlandet, jf § 5B-3, vedtak om ungdom, jf § 5B-4 tredje ledd, vedtak om nødvendig og hensiktsmessig tiltak, jf § 5B-6, vedtak om attføringspenger etter § 5B-7, med unntak av en begrenset periode fastsatt av departementet, og vedtak om attføringsstønad etter § 5B-8.

       Trygdeetatens organer vurderer hvorvidt de generelle vilkår for ytelser etter § 5B-2, § 5B-4 første og andre ledd og § 5B-5 er til stede, og gjør vedtak som ikke etter første ledd skal gjøres av arbeidsmarkedsetatens organer.

§ 5B-15 nr. 2 første ledd skal lyde:

       Lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel V og VII gis anvendelse for arbeidsmarkedsetatens vedtak. For øvrig får bestemmelsene i kapittel 14, 15 og 18 i loven her anvendelse i den utstrekning sysselsettingsloven eller forvaltningsloven ikke har tilsvarende bestemmelser.

III.

I lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten gjøres følgende endringer:

§ 11 nr. 1 første ledd skal lyde:

       Anke til Trygderetten skal fremsettes skriftlig eller muntlig til vedkommende trygdekontor når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Rikstygdeverket, til arbeidskontoret når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Arbeidsdirektoratet, og for øvrig til den institusjon som saken hører under.

§ 13 første ledd andre punktum skal lyde:

       Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet skal prøve vedtak av underordnet organ, dog ikke vedtak hvor fylkeskontoret eller et trygdekontor som nevnt i § 11 nr. 2 annet ledd, eller et fylkesarbeidskontor som nevnt i § 11 nr. 2 fjerde ledd, er ankemotpart.

IV.

       Loven trer i kraft straks.