Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven m.v. (styrking av kriminalitetsofres stilling).

I.

1. I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr 10 gjøres følgende endringer:

§ 16 nr. 2 skal lyde:

       2. Forbud mot å oppholde seg i bestemte områder (§ 33).

§ 33 skal lyde:

       Den som har begått en straffbar handling, kan ved dom forbys å oppholde seg i bestemte områder hvis handlingen viser at lovbryterens opphold der kan være til særlig fare eller plage for andre.

       Forhørsretten i den rettskrets forbudet gjelder, kan på begjæring fra den domfelte eller påtalemyndigheten endre eller oppheve forbudet.

       Forbud som åpenbart ikke lenger er nødvendig, kan oppheves av statsadvokaten.

§ 53 nr. 4 skal lyde:

       Som vilkår for utsettelsen skal retten pålegge den domfelte å yte slik erstatning og oppreisning som den fornærmete eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som retten mener den domfelte har evne til å betale.

§ 342 annet ledd skal lyde:

       Paa samme Maade straffes den, som ved Dom er forvist til eller fra bestemte Dele af Riget og som retsstridig atter indfinder sig noget Sted, hvor Ophold er ham forbudt, eller som krenker forbud ilagt etter straffeprosessloven § 222 a.

2. I lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:

§ 126 første ledd skal lyde:

       I straffesaker kan retten ved kjennelse beslutte forhandling for lukkede dører, når hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det, eller når den siktede er under 18 år eller når han eller et vitne ber om det av grunner som retten finner fyldestgjørende.

§ 131 femte ledd skal lyde:

       Når hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det, kan retten helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene og dommen.

3. I lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 nr. 26 gjøres følgende endringer:

§ 3-3 skal lyde:

       Bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 147, 168, 169, 192-199, 207-209, 212 annet ledd annet og tredje punktum, 217-221, kap. 21, § 228, kap. 25 eller § 390 a. § 3-2a anvendes ikke.

§ 3-5 annet ledd skal lyde:

       Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd.

4. I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 28 første ledd skal lyde:

       Fornærmede kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en straffesak som retten har avsluttet behandlingen av. Slikt krav kan også fremsettes av enhver annen som det har rettslig interesse for.

§ 107 a første ledd skal lyde:

       I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192 til 199, 207, 209 eller 212 annet ledd annet og tredje punktum har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det. I andre saker kan retten på begjæring oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat.

Nytt kapittel 17 a tas inn etter § 222.

Overskriften til nytt kapittel 17 a skal lyde:

       Kapittel 17 a. Besøksforbud m.v.

Ny § 222 a skal lyde:

       Påtalemyndigheten kan forby en person å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person, hvis det på grunn av særlige forhold antas å foreligge risiko for at den forbudet vil rette seg mot, ellers ville begå en straffbar handling overfor, forfølge eller på annet vis krenke den andres fred. Forbudet kan ilegges på begjæring av den forbudet skal beskytte, eller når det finnes påkrevet av allmenne hensyn. Forbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen.

       Påtalemyndigheten må snarest mulig og senest 3 dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørsretten som avgjør spørsmålet ved kjennelse. §§ 174, 175 første ledd, 177, 181 annet ledd og 184 gjelder tilsvarende så langt de passer. Spørsmålet om forbudet kan også bringes inn for retten på begjæring av den forbudet skal beskytte.

§ 229 annet ledd skal lyde:

       Kreves det for påtale begjæring fra fornærmede, og det er grunn til å anta at han ikke er kjent med lovovertredelsen, skal påtalemyndigheten bringe de foreliggende opplysninger til hans kunnskap og spørre om han begjærer påtale.

§ 234 annet ledd skal lyde:

       Avhør av vitne under 14 år i sak om forbrytelse eller forseelse mot sedeligheten bør fortrinnsvis begjæres foretatt etter reglene i § 239. Samme fremgangsmåte kan brukes ved avhør av et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt. Gjentatt avhør skal så vidt mulig unngås.

§ 239 første og annet ledd skal lyde:

       Ved avhør av et vitne under 14 år eller et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt i en sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet skal dommeren ta imot forklaringen utenfor rettsmøte, når han finner det ønskelig av hensyn til vitnet eller av andre grunner. Dommeren skal i så fall som hovedregel tilkalle en særlig skikket person til å bistå ved avhøret eller foreta avhøret under dommerens kontroll. Når det er mulig, og ikke hensynet til vitnet eller formålet med forklaringen taler mot det, skal forklaringen tas opp på videokassett eller på lydbånd. På samme vilkår skal som hovedregel siktedes forsvarer gis anledning til å overvære avhøret.

       Samme fremgangsmåte kan brukes også i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det.

§ 245 første ledd skal lyde:

       Retten kan beslutte at siktede skal forlate rettssalen mens et vitne blir avhørt, dersom det er særlig grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Andre personer kan av samme grunn pålegges å forlate rettssalen under avhøringen av et vitne eller en siktet. Ved avhør av fornærmede kan retten treffe slik beslutning også hvis særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede tilsier det.

§ 264 a skal lyde:

       Påtalemyndigheten underretter fornærmede om at det er tatt ut tiltale i saken og om at fornærmede kan kreve å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen. Ved overtredelse av bestemmelser i straffeloven kapittel 24, 28, 31 og 40 skal slik underretning likevel bare gis på fornærmedes begjæring.

       Fornærmede skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for sakens behandling ved retten eller for en tredjeperson. § 242 første ledd siste punktum og siste ledd gjelder tilsvarende.

       I saker hvor det i medhold av § 107 a er oppnevnt advokat for fornærmede, skal kopi av tiltalebeslutningen, av bevisoppgaven og så vidt mulig av sakens dokumenter sendes til fornærmedes advokat. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke blir sendt til advokaten, skal gjøres tilgjengelig for denne på hensiktsmessig måte. Advokaten skal gis adgang til overfor retten å uttale seg om tidspunkt for hovedforhandlingen i saken.

§ 284 skal lyde:

       Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, såfremt det er særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Også andre personer kan av samme grunn pålegges å forlate rettssalen. Ved avhør av fornærmede kan retten treffe slik beslutning også dersom særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede tilsier det.

§ 298 skal lyde:

       I sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet skal opplesing, videoopptak eller lydopptak av en forklaring som et vitne under 14 år har gitt for en domstol eller etter reglene i § 239, tre i stedet for personlig avhør, når ikke retten av særlige grunner finner at vitnet bør gi forklaring under hovedforhandlingen. Samme fremgangsmåte kan brukes der vitnet er psykisk utviklingshemmet eller har en tilsvarende funksjonssvikt.

       I saker om andre straffbare forhold kan samme fremgangsmåte brukes når hensynet til vitnet taler for det.

§ 427 annet ledd skal lyde:

       Krav mot siktede fra den som er umiddelbart skadelidende ved den straffbare handling kan bare nektes tatt med dersom kravet er åpenbart ugrunnet, eller dersom det ville være til uforholdsmessig ulempe for behandlingen av straffesaken om kravet ble fremmet i forbindelse med denne. Den umiddelbart skadelidende skal straks underrettes om en slik beslutning.

II.

Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

Oslo, i justiskomiteen, den 10. mai 1994.

Anders C Sjaastad,

Ane Sofie Tømmerås,

Olav Akselsen,

fung.leder.

ordfører.

sekretær.