I proposisjonen fremmes forslag til lovendringer som tar sikte på å styrke stillingen til kriminalitetsofre. Informasjonen overfor offeret blir styrket og fornærmedes rett til innsyn i sakens dokumenter foreslås økt. Hensynet til den belastning en rettssak kan være for fornærmede skal tillegges økt vekt, og kan bl.a. danne grunnlag for å beslutte at tiltalte skal forlate salen under fornærmedes forklaring.

       Når det gjelder dommeravhør av barn i sedelighetssaker, foreslås det at dommeren som hovedregel skal tilkalle en skikket person til å bistå under avhøret. Reglene om dommeravhør skal kunne brukes også når offeret er psykisk utviklingshemmet eller har en tilsvarende funksjonssvikt.

       Adgangen til å pålegge gjerningsmannen å betale offeret erstatning for skade av ikke-økonomisk art utvides. Det samme gjelder bistandsadvokatordningen.

       Straffelovens bestemmelse om adgang til å ilegge forbud mot å oppholde seg et bestemt sted som tilleggsstraff, foreslås modernisert og noe utvidet. Det foreslås også en hjemmel for påtalemyndigheten til å vedta besøksforbud selv om det ikke skjer som ledd i en straffeforfølging.

       Totalt antas reformene å koste ca 9,7 mill. kroner årlig. Proposisjonen er en oppfølging av Offerutvalgets utredning - NOU 1992:16 .