Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Engebretsen, Ottar Kaldhol, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H. Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, samt representanten Ellen Christiansen, vil understreke den brede politiske enighet om likeverdig utdanning for alle som målsetting for vår utdanningspolitikk. Målsettingen er at alle skal ha lik rett til utdanning og opplæring, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdyktighet. Befolkningens kunnskap og kompetanse er det viktigste grunnlaget for verdiskapning og for å videreutvikle velferdssamfunnet. Utdanning hever livskvaliteten, ikke bare ved å gi den enkelte et rikere livsinnhold og et tryggere liv, men også ved å skape forutsetninger for å kunne delta aktivt i samfunnet.

       Komiteen mener at et av opplæringens mål må være å forberede barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer, alene og sammen med andre. Opplæringen skal tilføre elevene grunnleggende holdninger, kunnskaper og ferdigheter slik at de står godt rustet til å fungere i et samfunn under stadig endring.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at opplæringen tilpasses den enkelte, slik at alle får utfordringer i forhold til det de evner, oppmuntres til innsats og motiveres for senere skolegang og yrkesliv. Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på at den enkelte elevs individuelle særpreg skaper sosialt mangfold. Når alle får like muligheter, gir dette et kvalitativt bedre samfunn.

       Høyre mener at grunnskolens viktigste oppgave er å formidle grunnleggende verdier og kunnskaper. Høyres mål er å heve kvaliteten i skolen, faglig, pedagogisk og sosialt, for derved å utvikle en bedre grunnskole for alle elever.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i Innst.S.nr.234 (1992-1993), fremmet følgende modell for skolestart og grunnskolens lengde:

-	En rask innføring av skolestart for 6-åringer.

-	Uketimetallet i småskolen økes slik at alle trinn får 30 uketimer.

-	En faglig kvalitetsheving gjennom hele grunnskolen.

-	Den obligatorisk grunnskolen forblir 9-årig, men kommunene plikter å tilby et frivillig 10. år til de elever som ikke fortsetter i videregående skole.

       Disse medlemmer viser til at ca 95 % av elevene fortsetter sin utdannelse etter avsluttet ungdomsskole. Andelen som tar høyere utdannelse har gjennom mange år vært sterkt økende. Elevene blir derfor stadig eldre før de kommer ut i yrkeslivet. Med Regjeringens forslag om 10-årig grunnskole forlenges oppholdet i skolen med ett år, uten en tilsvarende læringsgevinst. Kompromisset mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med en obligatorisk førskoleklasse med liten vekt på faglig innhold og desto større vekt på barnehagepregede aktiviteter, innebærer etter disse medlemmers oppfatning en svekkelse av det faglige innholdet i forhold til Regjeringens forslag.

       Høyre har lenge gått inn for å øke uketimetallet i småskolen slik at alle trinn i grunnskolen etterhvert får 30 uketimer. I tråd med dette syn har Høyre gjennom flere år foreslått å øke antall undervisningstimer på barnetrinnet. Disse medlemmer viser til at Høyre sammen med Fremskrittspartiet, senest i B.innst.S.nr.12 (1993-1994), foreslo at antall undervisningstimer ble utvidet med tre timer fra og med høsten 1994. Med en utvidelse av timetallet i småskolen til 30 uketimer vil timetallet i grunnskolen faktisk bli utvidet med ett skoleår i forhold til timetallet i dagens grunnskole. Det betyr at en 9-årig grunnskole blir like omfattende som den 10-årige skolen departementet foreslår innført.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag i tråd med Høyres standpunkter nedfelt i Innst.S.nr.234 (1992-1993).

       Disse medlemmer konstaterer at det så langt ikke har vært mulig å få flertall for Høyres primære standpunkter. Høyre har derfor ved behandlingen av denne innstilling vist vilje til å inngå et kompromiss om 10-årig grunnskole. Disse medlemmer har imidlertid lagt til grunn at en forlengelse av grunnskolen må ha som resultat at det faglige nivået i grunnskolen heves, og at det gis større muligheter for faglig fordypning og differensiert undervisning i ungdomsskolen. Høyre tar til etterretning at Arbeiderpartiet har valgt å søke kompromiss med Senterpartiet. Disse medlemmer vil i de videre merknadene legge til grunn at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sikrer flertall for Regjeringens forslag om 10-årig grunnskole, og derfor relatere merknader og forslag nedenfor til den modellen disse partier sikrer flertall for.

       Disse medlemmer vil understreke den innvirkning vår kristne kulturarv har og har hatt for skolens virksomhet og samfunnet generelt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise forsøk med et felles holdningsfag til erstatning for undervisning i kristendom.

       Disse medlemmer legger til grunn at reformen innføres fra skoleåret 1997/98 i samsvar med Stortingets vedtak ( Innst.S.nr.234 (1992-1993)). Det betyr at loven vil gjelde fra 1. juli 1997 slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Høyre og representanten Christiansen mener det haster med å få avklart de økonomiske konsekvensene ved innføring av reformen, slik at kommunene i tide kan iverksette nødvendige forberedelser og overgangsordninger. Disse medlemmer vil understreke at det må ligge som en klar forutsetning ved innføring av kostnadskrevende reformer at de ikke blir iverksatt før det foreligger grundige beregninger over de økonomiske konsekvensene.

       Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 40, og til sine merknader i Innst.S.nr.234 (1992-1993), hvor Sosialistisk Venstreparti gikk imot å senke skolepliktalderen til 6 år:

« Sosialistisk Venstreparti vil i stedet for senket skolestart fremme forslag om et obligatorisk pedagogisk tilbud i barnehagen, der rammeplanen for barnehagene blir lagt til grunn. Tilbudet må være gratis. Barnehagetilbudet kan i kommuner som ønsker det, lokaliseres til skolebygg når hensikten er å styrke grendeskoler som står i fare for å bli nedlagt på grunn av lavt elevtall. »

       Det vises videre til fellesmerknadene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti i samme innstilling (Innst.S.nr.234).

       Sosialistisk Venstreparti holder fast på at 6-åringene best er tjent med et pedagogisk tilbud basert på barnehagepedagogikk, og at alderen for skolestart bør være 7 år.

       Det har ikke kommet fram ny faglig dokumentasjon som har endret dette standpunkt, og det mangler fortsatt forskningsresultater på hva som best ivaretar 6-åringenes behov. I realiteten er ikke denne problemstillingen utredet og vurdert.

       Sosialistisk Venstreparti har hele tiden gått inn for at alle 6-åringer skal gis et obligatorisk pedagogisk tilbud i barnehagen, der rammeplanen for barnehagene og lov om barnehage blir lagt til grunn.

       Et viktig mål for Sosialistisk Venstreparti er å innføre et obligatorisk opplæringstilbud med vekt på fri og selvstyrt lek. Lek er den grunnleggende aktiviteten for små barn opptil 6-7 år. Lek er læring og basis for ny kunnskap og videre læring. Man kan bevisst tilrettelegge situasjoner for læring gjennom lek ved å gi « påfyll » til leken gjennom nytt materiale, ny kunnskap eller nye opplevelser.

       Et pedagogisk tilbud til 6-åringene må, uavhengig av hvor tilbudet blir gitt, tilpasses 6-åringenes behov når det gjelder gruppestørrelse og antall ansatte. Tilbudet må organiseres med kommunalt vedtatt bemanningsnorm for barnehager, og barnehagelovens krav til pedagogisk bemanning.

       Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader ovenfor hvor Sosialistisk Venstrepartis primære standpunkt om 6-åringene slås fast. På bakgrunn av at det ikke er et flertall for vårt primære syn, er dette medlem tilfreds med at flertallskompromisset mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger vekt på at et obligatorisk tilbud til 6-åringene må være førskole med en klar vektlegging av læring gjennom lek. Når et flertall i Stortinget vil gå inn for et obligatorisk opplegg for 6-åringene, er flertallskompromisset et grunnlag som vil kunne gi 6-åringstilbudet det førskolepreg som ivaretar 6-åringenes behov. Dette er av vesentlig betydning for Sosialistisk Venstrepartis støtte til flertallet.

       Det er et flertall i Stortinget for å gi 6-åringene et obligatorisk tilbud i skolen, og konsekvensen av en senket skolepliktalder er at den obligatoriske grunnskolen utvides til 10 år. Dette medlem mener det er viktig at et 10-årig skoleløp får strukturen 1-6-3, slik at det er barnetrinnet som utvides, og at trykket ovenifra ikke økes for å presse mer lærestoff inn på barnetrinnet. Lek har grunnleggende verdi for læring og utvikling hos barn. Utvidet skoledag må derfor gi rom for allsidige lekeaktiviteter. 6-årstilbudet må være tilpasset denne aldersgruppes egenart og behov. Tilbudet må skje på barnas premisser, og det pedagogiske opplegget må legge grunnlag for utvikling av verdier og holdninger slik at barna blir best mulig forberedt til å ta imot kunnskap ved ordinær skolestart. Barnehagepedagogikken må legges til grunn for opplæringen.

       Dette medlem er av den oppfatning at de ressurser som i dag er i barnehagen, må forbli der, dersom alle barn på sikt skal få et barnehagetilbud. Reformen må derfor ikke innebære overføringer av midler fra barnehage til skole. Finansieringen som departementet har lagt til grunn i proposisjonen vil kunne føre til en utarming av både grunnskole og barnehage, hvor konsekvensen blir en svekkelse av enhetsskoleprinsippet. Det er ikke mulig å føre et helt nytt årskull på nærmere 60.000 elever, eller omlag 3.000 nye klasser inn i skolen uten at statlige myndigheter tilfører nye midler. Det betyr at en vesentlig del av reformen må finansieres med økning av de økonomiske rammer til skolens virksomhet, og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot en reform som ikke sikres økonomisk kompensasjon.

       Stortinget må få en grundig gjennomgang og oversikt over de reelle kostnadene for kommunene ved en senket skolestart, før det tas stilling til lovforslaget.

       Dette medlem viser til Stortingets vedtak om å nedsette et « teknisk beregningsutvalg » for å vurdere kostnadene ved større reformer, særlig i kommunesektoren. Dette utvalget må få forslaget til endringene av grunnskoleloven til utredning. Vi må ha en grundig beregning av alle sider ved reformen før den kan behandles av Stortinget.

       Kristeleg Folkeparti viser til partiet sitt program der ein går inn for at alle 6-åringar kan få eit pedagogisk tilbod. Dette tilbodet må tilpassast barna sin trong for leik og sosial læring. Denne medlemen kan ikkje støtte eit obligatorisk skule- eller opplæringstilbod for 6-åringane.

       Denne medlemen vil understreka at det er foreldra som har hovudansvaret for oppdraging og oppseding av barna sine. Dette er nedfelt i vår lovgjeving om barnehage, skule m.m. Det er avgjerande at foreldra framleis vert aktive samarbeidspartnarar i utforminga av pedagogisk tilbod til 6-åringar og skulefritidsordningar. Samtidig må foreldra få eit reelt høve til å velje korleis dei vil oppdra barna sine. Dette gjeld m.a. høve til val av religiøs og livssynsmessig oppseding og høve til å ivareta mest mogleg av omsorga for barna sjølve om dei ønskjer det. Denne medlemen vil difor også gå inn for at skulefritidsordninga vert eit friviljug tilbod.

       Denne medlemen finn det ikkje godtgjort at det er ein føredel for 6-åringar (i praksis mange mellom 5 og 6 år) med eit obligatorisk pedagogisk tilbod. Eit slikt tilbod må få preg av skulen si organisering, særleg når det skal lagast læreplanar som er ein del av ein 10-årig obligatorisk opplæring. Denne medlemen vil leggje vekt på kor viktig den frie leiken er for 6-åringane og deira personlege utvikling. Forskarar peiker på at denne alderen er viktig for sjølvstende og sosial øving, noko fri leik gir god høve til.

       Denne medlemen er likevel glad for at det fleirtal som ønskjer eit obligatorisk tilbod til 6-åringane, har lagt så pass stor vekt på leiken si rolle i tilbodet. Denne medlemen meiner at når fleirtalet vil gi obligatorisk opplæring for 6-åringane, er kompromisset til fleirtalet betre enn framlegga frå Høgre og Regjeringa.

       Denne medlemen finn grunn til å peike på at dei andre nordiske land ikkje har obligatorisk opplæring for 6-åringar, slik no fleirtalet i komiteen går inn for. Dei gjer ikkje dei same vurderingane med tanke på kva som gagnar 6-åringane si utvikling, som det fleirtalet i komiteen gjer. Sjølv om dei fleste tek imot eit friviljug tilbod om opplæring, så har dei andre nordiske landa teke vare på foreldra sin rett til å velge omsorgsform. Obligatorisk opplæring for 6-åringane bryt difor med tradisjonen i Norden for opplæring av barn.

       Denne medlemen vil streka under den innverknad vår kristne kulturarv har og har hatt for skulen si verksemd og samfunnet generelt. Kristendomsfaget har gjennom heile grunnskulen si 250-årige soge hatt ein sentral plass i undervisninga. Det er i dag ein sterk trong for formidling av faste normer og verdiar som dei unge kan orientere seg ut ifrå. Denne medlemen viser til at omgrep som toleranse, nestekjærleik, respekt for menneskeverd i alle fasar av livet og omsorg for dei svake i samfunnet er djupt forankra i kristendommen, og har sett eit sterkt preg på norsk kultur og norske verdinormar. Kristendomsfaget i skulen må difor få ei fagleg og pedagogisk fornying og opprusting. Ut frå dette vil denne medlemen gå imot framlegga om å erstatte kristendomsfaget i grunnskulen med haldnings- og verdifag.

       Denne medlemen er og skeptisk til dei økonomiske føresetnader som ligg til grunn for gjennomføringa av obligatorisk tilbod til 6-åringane. Denne medlemen legg vekt på å kjenna til dei økonomiske kostnader og konsekvensar før ein går til vedtak om ein slik ny reform. Det er viktig at kvaliteten i grunnskulen ikkje vert redusert med ein slik reform. Det må difor ikkje verta eit ytterlegare press på å auka storleiken på skuleklassar og leggja ned grendeskular. Storleiken på gruppene for 6-åringane må vera slik at ein kan gi ei forsvarleg tilpassa opplæring i tråd med tradisjonane frå førskulepedagogikken. Det fysiske miljø i skulebygg og uteleikeområde må og få ein utforming som passar alderssteget.

       Denne medlemen meiner at det vil vera tenleg med eit pedagogisk tilbod til alle 6-åringar, men at den enkelte kommune og foreldra får stor valfridom i korleis dette tilbodet skal vera for det enkelte barn. Det kan skje ved at den enkelte kommune sjølv kan velje om ein vil leggja tilbodet til barnehage eller skule. Dette skal vera eit friviljug tilbod til barn og foreldre.

       Denne medlemen meiner skulefritidsordninga skal byggast ut i samsvar med dei behov som ein finn lokalt. Det er viktig at denne har same føremål som grunnskulen. Det er og viktig at denne vert eit friviljug tilbod.

       Representanten Christiansen ønsker en grunnskole som ivaretar den enkeltes frihet og utviklingsmuligheter, samtidig som den gir den enkelte en tilstrekkelig bredde kunnskapsmessig samt faglige ferdigheter til å tenke og handle i et samfunn i stadig forandring.

       Dette medlem vil peke på at et høyt utviklet kunnskapsnivå vil være avgjørende for samfunnets evne til å skape og opprettholde et godt sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn. Samtidig er et høyt kunnskapnivå en betingelse for å skape den økonomiske veksten som må til hvis vi skal makte å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Dagens enhetsskole er, etter dette medlems syn, ikke egnet til dette og tar i sin organisering ikke tilstrekkelig hensyn til den enkeltes muligheter og behov. Tvert imot er enhetsskolen preget av sterk politisk styring og mangel på konkurranse og mulighet for individuell utfoldelse og utvikling. Dette medlem ønsker derfor å bli kvitt dagens tilnærmede offentlige skolemonopol gjennom innføring av en stykkprisfinansiering slik at kontrollen i større grad overføres til foreldre og elever.

       Dette medlem ønsker også en opphevelse av de geografiske inntaksreglene slik at skoleverket i større grad kan bli brukerstyrt ved at foreldre selv vil kunne velge hvilken skole de ønsker at deres barn skal gå på.

       Dette medlem mener det er en gal utnyttelse av ressurser å utvide grunnskolen til å bli 10-årig. Dette medlem er av den oppfatning at problemene i dagens skole er at de ni årene utnyttes for dårlig. Dette medlem mener derfor at man bør konsentrere seg om å få mer ut av dagens 9-årige skole. Dette medlem ønsker en utvidelse av skoledagen lagt opp etter den modell som er vanlig i flere andre europeiske land, og vil understreke at ressursene innen utdanningssektoren må brukes til å gi et tilbud om økt læring. Dette medlem mener dette blant annet bør gjøres ved at antall undervisningstimer økes og at basisfagene oppgraderes.

       Dette medlem mener det er mange fordeler i at barn og unge blir ferdige med videregående skole ett år tidligere enn i dag. Dette medlem har merket seg argumentet om at elevene vil måtte velge videregående skole ett år tidligere, men er av den oppfatning at elevene vil være i stand til å foreta et slikt valg forutsatt at ungdomsskolen i større grad legger vekt på fordypning, samt at rådgivningstjenesten forbedres.

       Dette medlem registrerer at departementet også bruker rent praktiske argumenter mot fortsatt 9-årig skole - nemlig pukkeleffekten i forhold til videregående skole. Dette medlem vil peke på at dette enkelt kan løses ved at reformen innføres gradvis. Hvordan en endelig ramme for slik gradvis innføring skal være må foretas på bakgrunn av data som viser barnekullenes størrelse.

       Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.234 (1992-1993).

       Dette medlem har merket seg at det ikke er flertall for å beholde en 9-årig skole dersom alder for skolestart senkes til 6 år. Dette medlem mener det er uakseptabelt å øke antall skoleår uten at poenget er å øke kunnskapsnivået tilsvarende. Økte ressurser innen undervisningssektoren av den størrelsesorden det her er snakk om vil primært gå til å ansette flere lærere fremfor til å øke kunnskapsnivået. Det er etter dette medlems syn helt uforsvarlig. Dette medlem vil derfor subsidiært gå imot reformen om 6-årig skolestart dersom det ikke er flertall for å beholde en 9-årig grunnskole.

Enhetsskolen

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at ideen om enhetsskolen har vært et bærende element i hele etterkrigstidens skolepolitikk, og nært knyttet til målet om lik rett til utdanning. Prinsippet om alles rett til en tilpasset opplæring og undervisning i et samordnet, felles skolesystem bygget på den samme læreplan, er fortsatt bærebjelken og drivkraften i arbeidet for videreutvikling av skolen.

       Flertallet vil vektlegge at enhetsskolen tar sikte på å favne alle grupper. Skolen er en møteplass der alle kan komme sammen og omgås med omsorg og omtanke for hverandre. På denne møteplassen kan barna etter flertallets syn lære av og leve med forskjeller, uavhengig av kjønn, bosted, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet eller funksjonsdyktighet. Enhetsskolen er åpen for alle og utjevner sosiale forskjeller.

       Flertallet vil vise til at enhetsskolen også legger vekt på felles tradisjoner og verdier, kunnskaper og referanserammer i ferdigheter og holdninger, noe som gjør innlemmelse av nye grupper i vårt samfunn lettere. Enhetsskolen betoner skolens arbeidsformer, både ved de egenskaper de utvikler og ved plikter og rettigheter som følger med.

       Et viktig prinsipp ved enhetsskolen er at det skal være en grunnleggende likhet i de ressurser som settes inn. Skolegang skal ikke bero på hvor man kommer fra eller hvor man bor. Kvalitetskravene skal grunnleggende være de samme. Flertallet vil også vise til at en bærende idé i denne sammenhengen er tilpasset opplæring, til alderstrinn og utviklingsnivå, til den enkelte elev og den sammensatte klassen, slik at elevene kan få den nødvendige opplæring og omsorg uavhengig av evner, utviklingsrytme og bakgrunn.

       I et stadig mer oppsplittet og individualisert samfunn skal enhetsskolen bevare det beste i fellesskapets videreføring av kunnskap, verdier og holdninger til den oppvoksende slekt.

       Komiteen forutsetter at skoler som har godkjenning etter privatskoleloven, får godkjenning for en gjennomføring av et opplegg for 6-åringene innenfor grunnskoleloven og gjeldende læreplaner i overensstemmelse med skolenes metodiske alternativ.

Senket opplæringsstart

       Komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, vil peke på at barns oppvekst, utvikling og framtidsmuligheter er grunnleggende avhengig av de vilkår familien gir. Sosiale ulikheter mellom grupper av barn og unge gjenspeiler ofte familienes levekår og situasjon. Ingen samfunnsinstitusjon kan etter flertallets mening erstatte familiens ansvar. Samfunnet har imidlertid et ansvar for å legge til rette for at familien kan fylle sin oppgave, og for å utvikle evner og anlegg hos barn og unge på en slik måte at de får mulighet til å delta aktivt i samfunnets politiske, sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Ulikheter i sosial bakgrunn og andre rammebetingelser kan føre til at noen barn møter skole- og samfunnshverdagen uten tilstrekkelig ballast til aktiv deltakelse og mulighet til å kunne nyttiggjøre seg de tilbud som gis.

       Flertallet mener at manglende omsorg og stimulering, men også forskjeller i læringsevne og læringsvilje som skyldes oppvekstkår og sosial bakgrunn, kan motvirkes ved å starte opplæringen tidlig.

       Sosialistisk Venstreparti vil understreke at « manglende omsorg og stimulering ... » like godt kan motvirkes ved at barnet får et barnehagetilbud.

       Kristeleg Folkeparti viser til sin generelle merknad om senka skulestart kor ein går imot obligatorisk opplæring for 6-åringar, men ønskjer eit friviljug tilbod til alle foreldre som ønskjer det. Denne medlemen vil at dette tilbodet skal kunne samarbeide med 1. til 3. klasse, slik det f.eks. er organisert i Danmark.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en tidligere opplæringsstart vil gjøre det mulig å endre og fordype innholdet i de senere klassetrinnene, slik at ungdom kan stå bedre rustet når de begynner videregående skole ved 16 års alder.

       Flertallet går inn for at opplæringsløpet gjøres 10-årig og at barna starter opplæringen det året de fyller 6 år. Grunnskolen utvides til 10 år ved å endre lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

       Høyre og representanten Christiansen viser til sine respektive innledende merknader.

       Disse medlemmer vil understreke at ansvaret for barns oppvekst, oppdragelse og omsorg ligger hos foreldrene. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor skolen som institusjon overtar en stadig større del av dette ansvaret. For at foreldrene skal kunne ta et større ansvar, må foreldrene trekkes aktivt med i skolens hverdag og gis reell innflytelse i skolen.

       Disse medlemmer erkjenner at noen foreldre vil ønske utsatt skolestart. Begrunnelsen vil være ulik. For enkelte vil det være en vurdering av barnets modenhet, for andre vil det være lang skolevei eller andre forhold som vil ligge til grunn. Disse medlemmer vil gi foreldrene mulighet til å utsette skolestarten med ett år. Avgjørelsen skal tas av foreldrene i samråd med skolen. Er det uenighet er det imidlertid foreldrene som skal ta den endelige avgjørelsen.

       Høyre vil fremme forslag i tråd med dette:

« § 13 nr. 2 annet punktum skal lyde:

       Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare. »

       Representanten Christiansen er meget positiv til en senket skolealder. I denne sammenheng vil dette medlem peke på at alder for skolestart i andre land stort sett er 6 år eller tidligere, og er sterkt uenig med departementet i at man ikke kan sammenligne norsk skole og norske barn med det som skjer andre steder. Dette medlem tror tvert imot at norsk skole ville ha mye å hente på å tilnærme seg det som skjer i andre land. Dette medlem ser ikke at det finnes særlige argumenter for at 6-årig skolestart automatisk skal medføre at grunnskolen utvides til å bli 10-årig. Dette medlem mener det bør være adgang til å starte skolegang ett år tidligere også ved 6-årig skolestart og vil fremme forslag om dette.

Overgangspedagogikk - læring gjennom lek

       Komiteen mener at det tilbudet som skal gis 6-åringene, må være spesielt tilpasset de behov barn på dette utviklingstrinnet har.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil her spesielt peke på lekens betydning for læreevne og personlighetsutvikling. Den nye pedagogikken for 6-åringene bør inneholde elementer av det beste fra barnehagen og småskolen. Både barnehage og skole har rike erfaringer med kulturpregete opplegg, om enn fra litt forskjellig synsvinkel. Skolens tradisjon står sterkest når det gjelder formidling og tilrettelegging av læring. Den har lang erfaring i opplæring i lesing, skriving og regning. I førskolepedagogikken står leken sentralt og lek og formingsaktiviteter er et hovedelement i barnehagens pedagogiske virksomhet. Leken som egenverdi og som metode for læring, som sentralt ledd i sosialiseringen og i tilpasset opplæring, har tradisjonelt vært lite påaktet i skolen. I skolens planer har lek gjerne framstått som lekbetonte aktiviteter knyttet til estetiske fag og som fritidssysler. Dette er i ferd med å endre seg. Lek skaper økt motivasjon for skolens aktiviteter.

       Flertallet vil peke på at det nå blir lagt stor vekt på lekens betydning i et pedagogisk opplegg for 6-åringer, men også for 6-9-åringer. Reformen må ta sikte på å utvikle og innføre nye arbeidsformer i hele grunnskolen. Viktig for en slik fornyelse er den gjensidige påvirkning som kan skje mellom førskolepedagogikk og den opplæringstradisjon som allmennlærerutdanningen har båret fram, å blande og bruke de profesjoner som vil hjelpe skolen fram. Flertallet mener det første året skal være et førskoleår, men førskolepedagogikk bør også være et innslag på hele småskoletrinnet. Flertallet vil i den forbindelse vise til forsøkene med pedagogisk tilbud til 6-åringene i perioden 1987-90 og til dagens skoletilbud for 6-åringer, der innføring av barnehageklasser for 6-åringer i skolen allerede har hatt den virkning at lek er blitt et større innslag i hele småskolen.

       Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid bemerke at det er nødvendig å være oppmerksom på at oppsummeringen av forsøksresultatene også konkluderte med at skolens struktur, rammer og arbeidsmetoder vil prege tilbudet til 6-åringene.

       Kristeleg Folkeparti viser til sine generelle merknader, men ut frå holdningane til fleirtalet om 6-årig opplæringsstart, vil denne medlemen i hovudsak gi sin tilslutnad til innhaldet i overgangspedagogikken.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at lek er bevegelse av egen lyst og fabulering i frie former. Men for barn er lek ikke bare spontanitet og tidsfordriv - det er også et av de viktigste innslag i barns læring. Gjennom lek skjer:

-	utvikling av språk, begreper og kommunikativ kompetanse,

-	øvelse av kroppsbeherskelse og motoriske ferdigheter - f.eks. ved å hoppe strikk eller trikse ball,

-	praktisering av samarbeid - å spille på lag, å delta i enkel kappleik,

-	utprøving i fantasien av det en senere skal gjøre i virkeligheten, ved ulike former for rollespill, agering og etterlikning, ofte av de voksnes virke,

-	trening i å lage og følge regler, enten spillet skjer på brettet eller leken skjer i hagen,

-	erfaring fra å ta avgjørelser, målbære synspunkter og formulere standpunkter - om noe er over eller under streken, om hvem som skal stå, om hvem som kom først,

-	finne ord og uttrykk for hva som er tillatt eller lurt, eller for hva som er rett og rettferdig,

-	prøving av flere ferdigheter på en gang, som å synge, hoppe og klappe, eller i sang og kvidder fortelle en historie og leke i lag,

-	tilegnelse av kunnskaper, f.eks. om tings beskaffenhet,

-	utvikling av sosiale ferdigheter, holdninger og etiske verdier.

       Flertallet mener det er viktig at skolen møter barnas naturlige nysgjerrighet og vitebegjærlighet fra første dag. Også det skjer på ulike vis:

-	gjennom å kunne gi svar på barnas spørsmål og holde vedlike og stimulere den interesse de springer ut av,

-	gjennom å gi nye opplevelser, høre nye fortellinger, møte nye tanker, lære nye ord,

-	gjennom innføring av rim og regler, sang og sagn, myter og fabler, der barna selv kan gjenfortelle og fabulere videre, og dermed utvikle uttrykksevne og fortellerglede,

-	gjennom dans og sport, aktivitet og fart, der en ikke bare får brukt lemmer og muskler, men også brukt kroppen på nye måter og stadig går inn i nye relasjoner til andre via veksling av inndelinger, lag og oppstillinger,

-	gjennom møte med det talte og skrevne ord, bilder og bokstavbilder, der ulike former for spill, liv og røre også kan gjengis på papiret eller gjenfinnes i boken,

-	gjennom å fundere og resonnere, tenke gjennom situasjoner som kan opptre og prøve ut i virkeligheten,

-	gjennom å utforske stoffer og materialer for å lære om ulike egenskaper,

-	gjennom å sette sammen, kople og kombinere, både i fantasien og ved praktiske forsøk,

-	gjennom å eksperimentere og kontrollere, gjøre oppdagelser og meddele resultater til andre,

-	gjennom å gi barna erfaring med at de kan lære av hverandre, fordi utvikling skjer i forskjellig tempo og takt, og at de som har nådd et trinn, kan hjelpe de andre etter.

       Hovedsaken er at opplæringen legges opp slik at elevene møter det store mangfold i verden som omgir dem, oppdager gleden ved å handle og vite og føle, og gjennom det finner de mange muligheter som bor i dem selv. Selv om læring ofte krever anstrengelser, bør den være lystpreget, slik den for mange er det i trening, sport og idrett.

       Flertallet vil understreke at det i opplegget for 6-åringene og gjennom hele småskoletrinnet må legges opp til en veksling mellom undervisning, lek og andre utviklende læringsaktiviteter. Opplæringen må integreres med tiltak som grenser inn mot lek, eller der lek brukes som metode for motivering, differensiering eller som tilpasset opplæring. Undervisningen må gi næring til fantasien og dermed til leken, og leken må på sin side gi næring til undervisningen. Flertallet mener det er en nær sammenheng mellom lek, kreativ aktivitet, estetisk aktivitet og selvstendige arbeidsoppgaver for barna. Oppgavene må gi utfordringer som barna har sjanse til å mestre, med støtte og veiledning fra de voksne. Flertallet vil understreke betydningen av de muligheter som gis gjennom en veksling mellom lekens og virkelighetens verden og mellom lek og læring. Hvert enkelt barn gis større muligheter til tilegnelse og individuell utfoldelse. Lek kan også brukes som arbeidsmetode. En tilnærming til organiserte oppgaver gjennom lek kan være formålstjenlig for å skape motivasjon og interesse og være en læring i seg selv. I denne vekslingen ligger et stort potensiale for kunnskapsutvikling, og flertallet vil spesielt peke på verdien av dette som grunnlag for den videre samfunnsutviklingen.

       Kristeleg Folkeparti viser til sine generelle merknader, men ut frå holdningane til fleirtalet om 6-årig opplæringsstart, vil denne medlemen i hovudsak gi sin tilslutnad til innhaldet i overgangspedagogikken.

       Komiteen vil vektlegge departementets understrekning av at barna skal ta del i kulturarven og de kristne og humanistiske grunnverdier som samfunnet og den norske skolen og barnehagen bygger på. Komiteen vil vise til at det allerede i barnehagen gis innsyn i den felles arven som vi finner i litteratur, eventyr, sagn, sang, religion, etikk og samfunn. Dette må videreføres i de første årene i barneskolen, der barnekulturen må tas særlig vare på. Barn må lære seg å uttrykke seg gjennom språk, lek, fysisk aktivitet, sang og kreative aktiviteter som tegning, modellering, veving etc.

       Komiteens flertall, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, samt komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Engebretsen, Kaldhol, Mathisen og Nybakk, vil understreke betydningen av kristendomsundervisningen i grunnskolen. Kristendomsundervisningen gir elevene innsikt i egen kultur og historie og kunnskap om hvilke etiske og moralske verdier vårt samfunn bygger på. Det skaper trygghet og er et godt utgangspunkt for å kunne møte andre kulturer og religioner med toleranse.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det på 6-årstrinnet i tillegg skal gis en forberedende innføring i tall, bokstaver, lesning og skriving.

       Høyre og representanten Christiansen mener at det faglige innholdet må styrkes i forhold til Regjeringens forslag. I propsisjonen under punkt 2.1.5 står:

« Ein obligatorisk skole for 6-åringer skal i løpet av det første året gi ei førebuande og begynnande innføring i å lese, skrive og rekne. »

       Disse medlemmer konstaterer at flertallet i sin merknad begrenser seg til at elevene skal få en « forberedende innføring ». Etter disse medlemmers oppfatning skal elevene i løpet av det første året undervises i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. En ny mønsterplan må gjennom sentralt fastsatte krav angi hva elevene skal gjennomgå på hvert klassetrinn. Disse medlemmer kan derfor ikke slutte seg til følgende forutsetning nedfelt i proposisjonen: « Det vil ikkje bli sett konkrete læringsmål som gjeld alle. »

       Høyre mener at senket skolestart vil måtte få konsekvenser for pedagogikken og det faglige innholdet i det første året. Innhold, form og metode må tilpasses 6-åringenes modenhetsnivå. Lek og læring, og læring gjennom lek må få en betydelig plass det første skoleåret. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at Stortinget ikke skal detaljstyre skolens valg av pedagogiske virkemidler. På dette området må skolen ha stor grad av frihet.

       Kristeleg Folkeparti viser til sine generelle merknader, men ut frå holdningane til fleirtalet om 6-årig opplæringsstart, vil denne medlemen gi sin tilslutnad til innhaldet i overgangspedagogikken.

       Representanten Christiansen er av den oppfatning at den avgjørelsen Stortinget bør ta i forhold til 6-årig skolestart, går på om dette skal være en del av skolen eller om det skal være en førskole. Dette medlem er av den oppfatning at tilbudet til 6-åringene skal være et klart skoletilbud med et pensum som er fastsatt i forhold til at grunnskolen skal gjennomføres på ni år.

       Dette medlem mener det bør være opp til den enkelte skole å bestemme hva slags pedagogikk man mener vil gi det beste tilbudet til barna. Om dette skjer i kombinasjon med lek i større eller mindre grad har dette medlem ingen oppfatning om, så lenge opplæringen gir barna de kunnskaper som forutsettes.

       Dette medlem ønsker et større mangfold blant skolene slik at alternative pedagogiske modeller utvikles, samtidig som foreldre fritt bør kunne velge skole for sine barn. Dette kan best gjennomføres dersom det innføres et stykkprisfinansieringssystem, hvor betaling for skoleplassen følger den enkelte elev.

Tilbudet til 6-åringene

       Med dette som utgangspunkt vil komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gå inn for et tiårig obligatorisk løp. 6-årstilbudet betraktes som førskole preget av en overgangspedagogikk med hovedvekt på førskolepedagogiske arbeidsformer. Lek skal være et hovedelement i aktivitetene, samtidig som dette året vil kunne gi tid for mer motiverende arbeidsmetoder på alle trinn i skolen.

       Flertallet vil slutte seg til departementets forslag om at organisering av dagen må ta utgangspunkt i aktivitetstyper:

« Dagen må gi høve til lengre økter for konsentrert leik og læring og lengre periodar med uteleik enn det som har vore vanleg i skolen. Det må være høve til veksling mellom motorisk utfalding, rolege aktivitetar, måltid, sjølstyrd verksemd og felles lærarstyrd verksemd. En må unngå at dagen får preg av tradisjonell klasseromsundervisning. »

       Et flertall, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil videre slutte seg til forslaget om et gjennomsnittlig timetall for 6-åringene på 20 elevtimer pr. uke.

       Høyre går i tråd med sine innledende merknader inn for 9-årig grunnskole med 30 uketimer på alle trinn. Disse medlemmer erkjenner at det ikke vil være økonomisk grunnlag for en slik opptrapping med en 10-årig grunnskole. Høyre vil imidlertid ved den enkelte budsjettbehandling vurdere om antall timer kan økes utover de foreslåtte 20 elevtimer pr. uke.

       Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet foreslår 20 timers obligatorisk førskole, begrunnet i at et obligatorisk tilbud til 6-åringene ikke skal bære preg av skole i tradisjonell forstand. Magnussen-utvalget konkluderer i sin innstilling med å anbefale en utvidelse til 30 timer/uke på alle klassetrinn. Erfaringene fra « forsøk med pedagogisk tilbud til 6-åringer » tilsier at jo kortere dag, desto mer lik vanlig undervisning blir det tilbudet 6-åringene får. En utvidelse til 30 timer i uken vil kunne gi tid og rom for at innholdet og tilbudet til 6-åringene kan bygge på at lek er av grunnleggende verdi for læring og utvikling hos barn. Utvidet skoledag vil også gi større mulighet for fordypning og varierte læringsmåter enn hva som er mulig på de laveste klassetrinnene med dagens timetall. Dette medlem vil gå inn for å følge Magnussen-utvalgets innstilling, og foreslår et obligatorisk opplegg på 30 timer både for førskoleklassen og småskoleklassene.

       Kristeleg Folkeparti viser til sine generelle merknader, men ut fra holdningane til fleirtalet om 6-årig opplæringsstart, vil denne medlemen i hovudsak gi sin tilslutnad til innhaldet.

       Representanten Christiansen vil gjennom de årlige budsjetter arbeide for at antall undervisningstimer i grunnskolen økes.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at arbeidet med utbygging, innhold og organisering av skolefritidsordningene vil fortsette, og at behovet for utbygging vil bli vurdert i de årlige budsjettproposisjonene. Flertallet vil vise til at Stortinget har bedt om at det legges til rette for en alternativ skolefritidsordning knyttet til hjemmet, jf. B.innst.S.nr.12 (1991-1992) og Innst.S.nr.234 (1992-1993). Flertallet mener en slik ordning kan organiseres etter samme modell som familiebarnehagene, men forutsetter at en slik ordning ikke blir dyrere for det offentlige enn en vanlig skolefritidsordning. Flertallet forutsetter at departementet snarest mulig utarbeider veiledende retningslinjer for en slik ordning. Flertallet vil ellers understreke det verdifulle i at foreldre, organisasjoner og lag engasjerer seg i skolefritidsordningen.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er nødvendig å dekke behovet for skolefritidsordninger for de fire første årstrinnene.

       Skolefritidstilbudet skal være et frivillig tilbud og organiseres med tanke på det. Det er imidlertid en forutsetning for å senke alderen for opplæringsstart at foreldre kan være trygge for at de 6-åringene som har behov, får tilsyn ut over de obligatoriske timene. Selv om skolefritidsordningen skal være en frivillig ordning, så er dette et helt nødvendig supplement for dem som har utearbeidende foreldre. Det obligatoriske og frivillige tilbudet må sees i sammenheng, slik at en helhet og sammenheng i dagen sikres for 6-åringene.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener at det med gjennomsnittlig 20 skoletimer pr. uke er nødvendig at alle som ønsker det, får tilbud om skolefritidsordninger, slik at de minste barna er sikret et heldagstilbud.

       Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen ser positivt på skolefritidsordningen som et frivillig tilbud for elevene ut over den obligatoriske skoletiden. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at tilbudet skal være frivillig og derfor legges før og etter den obligatoriske skoledagen og ikke som en integrert del av skoledagen.

       Høyre og representanten Christiansen mener disse ordningene bør konsentrere seg om fritidsaktiviteter i regi av foreldre og frivillige organisasjoner. Statlige midler skal ikke brukes på fritidsordninger, men funksjonshemmedes rett til å delta på lik linje med andre barn må sikres gjennom støtteordninger.

       Sosialistisk Venstreparti savner en klarere konkretisering av innholdet, behovet for bemanning, og personalets kompetanse i den delen som vil omfatte skolefritidsordningen, og ber departementet komme tilbake til dette i den varslede gjennomgangen av grunnskoleloven.

       Representanten Christiansen vil i tråd med tidligere merknader understreke at skolefritidsordninger bør betales av foreldrene. Organiseringen av slike ordninger bør overlates til private.

       Komiteen vil understreke at tilbudet for 6-åringene må tilrettelegges slik at barn med spesielle behov kan integreres.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, mener dette også må gjelde skolefritidstilbudet.

       Komiteen mener at barn fra flerkulturelle miljøer vil ha spesielt utbytte av et obligatorisk tilbud for 6-åringer.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at spesielt i de frie lekeperioder vil barn med innvandrerbakgrunn få annen språkerfaring enn den som undervisningssituasjonen gir. Begge deler er viktig for barn som skal utvikle tospråklig kompetanse.

       Høyre og representanten Christiansen vil understreke betydningen av tidlig opplæring i norsk.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser i den forbindelse til at tilbudet for 6-åringer skal baseres på en overgangspedagogikk med særlig vekt på førskolepedagogiske arbeidsformer.

       Etter flertallets oppfatning er det naturlig at det både for 6-åringene og for den øvrige småskolen kan ansettes personale med både førskolelærerkompetanse og allmennlærerkompetanse.

       Høyre finner det for sin del naturlig at det kan ansettes personale med førskolekompetanse og allmennlærerkompetanse for 6-årstrinnet. For øvrig mener disse medlemmer at dagens praksis bør videreføres for de øvrige alderstrinn.

       Representanten Christiansen vil understreke at det bør være opp til den enkelte skole hvilken kompetanse de ønsker blant sine ansatte. En slik frihet for skolen gjør at skolene i større grad står fritt i valg av pedagogikk.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener innføringen av et obligatorisk tilbud for 6-åringer vil bety behov for kompetanseheving hos både allmennlærere og førskolelærere. Fordi det vil skje en endring av skolens innhold og organisering, er det behov for en målrettet etterutdanning og videreutdanning for begge yrkesgrupper innenfor dette feltet. Det må utvikles en forpliktende plan for kompetanseheving av personalet, og det må settes av midler til dette. Personalet er den viktigste ressurs for å gjennomføre den nye reformen.

Kommunale musikkskoler

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at St.meld. nr. 40 (1992-1993) også omhandlet utviklingen av de kommunale musikkskoler. I Innst.S.nr.234 (1992-1993) gikk flertallet inn for at hver kommune bør ha en samordnet plan for musikkopplæringen, utformet i samarbeid mellom skole og kulturlivet. Flertallet ønsket også at statens utdanningskontor burde ha ansvar for utvikling og samordning av musikkskolevirksomheten i sin region. Det samme flertall så det som viktig å samordne etterutdanning av musikkskolens lærere med utdanning for lærere innenfor de praktisk-estetiske fag i skolen, og at skolefritidsordningens personell tas med i en nettverksmodell for utvikling av erfaringer og gjensidig inspirasjon.

       Flertallet viser til at flertallet støttet en målsetting om at musikkskoleelevene skal utgjøre minst 30 % av alle grunnskoleelever.

       Flertallet viser til at Dugstad-utvalget konkluderte med at det ideelle ville være å få de kommunale musikkskolene inn under grunnskoleloven. Flertallet viser til at hele grunnskoleloven er under revisjon og vil bli lagt fram for Stortinget i 1995. Flertallet mener at det vil tjene musikkskolene og de ulike instansers ansvar og arbeid om musikkskolene forankres i lovverket. Flertallet ber departementet i den forestående videre revisjon av grunnskoleloven ta opp og vurdere lovfesting av de kommunale musikkskolene.

       Representanten Christiansen vil i tråd med tidligere merknader understreke at musikkskolevirksomhet bør betales av den enkelte deltaker.

Rammebetingelser

       Komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, vil be om at de fysiske omgivelsene, bl.a. utearealene og oppholdsrom må tilrettelegges slik at de er tilpasset 6-åringer. Flertallet vil be departementet utarbeide veiledende retningslinjer.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på at denne tilretteleggingen gir muligheter for førskolepedagogiske arbeidsformer.

       Kristeleg Folkeparti viser til sin generelle merknad om senka skulestart kor ein går imot obligatorisk opplæring for 6-åringar.

       Ut frå holdningane til fleirtalet om å gjennomføre obligatorisk opplæring for 6-åringar vil denne medlemen slutte seg til det som fleirtalet i innstillinga skisserer for opphaldsrom og uteareal.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke den betydningen obligatorisk opplæring for 6-åringer vil ha for å opprettholde grendeskolene. Skoler som står i fare for å bli lagt ned på grunn av svekket elevgrunnlag, kan på denne måten opprettholdes. Disse skolene ligger også ofte i et miljø som ivaretar 6-åringenes behov for fysisk aktivitet og utforskertrang. Grendeskolene spiller også en viktig kulturell rolle i lokalsamfunnet.

       Flertallet vil i den forbindelse vise til at departementet i proposisjonen understreker at:

« Den praktiske tilrettelegginga på kommunalt nivå vil kunne tilpassast lokale forhold og behov. Praktiske forhold som f.eks. å utnytte eksisterande bygningar, ønske om å halde oppe små skolar, spørsmål om skoleskyss o.a., kan gjere lokal tilpassing nødvendig. Regjeringa ser ikkje bort frå at det somme stader kan vere formålstenleg å samlokalisere barnehagen og dei første stega i grunnskolen, slik somme kommunar har gode røynsler med. Ved å samlokalisere skole, skolefritidsordning og barnehage kan små skolar få knytt til seg fleire barn og vaksne og gi eit meir variert tilbod. Samtidig kan dette medverke til å oppretthalde ein desentralisert skolestruktur. »

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sier seg enig med departementets vurdering og vil sterkt understreke skolestrukturens betydning for vårt fremtidige bosettingsmønster. Dette flertallet peker på at det i grisgrendte strøk kan være lang veg til skolebygningen. Av den grunn mener dette flertallet at kommunene kan samlokalisere opplæringen for seksåringene og småskoletilbudet med barnehagen, der det er mest hensiktsmessig.

       Komiteen mener at dagens norm for skoleskyss på 4 km er for langt for 6-åringer. Komiteen vil videre peke på at sikkerheten for 6-åringene ikke nødvendigvis blir ivaretatt bare ved å senke skyssgrensen. Også forhold knyttet til trafikktetthet og risiko for barn å ferdes langs skoleveien må vurderes, fordi korte veistrekninger kan ha trafikkfeller og være farlige i kraft av både trafikkmengde og trafikktype. På denne bakgrunn vil komiteen be departementet utrede spørsmål knyttet til skyssgrenser, trafikksikkerhet og skoleveier med ulik farlighetsgrad for hele grunnskolen.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at for 6-årsgruppa skal 18 barn være et normtall for forholdet mellom barn og pedagog.

       Sosialistisk Venstreparti mener også at det må tas særskilt hensyn til den totale bemanningen i 6-årsgruppen. Normen bør legges på samme nivå som barnehagen.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det ved gruppeinndeling er nødvendig med lokale tilpasninger ut fra barnas forutsetninger og behov, aktivitetstype, rommenes størrelse og funksjon.

       Høyre og representanten Christiansen mener at et regelverk som angir antall barn pr. pedagog vil være stivbent. Disse medlemmer vil gi skolene større frihet i organiseringen av undervisningen. Dette vil gi større muligheter for å variere undervisningen med små og store grupper. Disse medlemmer ser også positivt på samarbeid på tvers av klassetrinnene. Det gir større muligheter for å tilpasse undervisningen til elevene, samtidig som det vil virke stimulerende på yngre og eldre elever å kunne arbeide sammen i enkelte timer eller om enkelte prosjekter.

       Kristeleg Folkeparti viser til sine generelle merknader, men ut frå holdningane til fleirtalet om 6-årig opplæringsstart, vil denne medlemen i hovudsak gi sin tilslutnad til innhaldet kva gjeld normtall for gruppeinndeling og forhold mellom antall barn og pedagog.

       Komiteen er kjent med at det er nedsatt et offentlig utvalg som bl.a. skal revidere grunnskoleloven. En hovedoppgave er å finne løsninger som tar hensyn til de nasjonale mål i opplæringssektoren, samtidig som de sikrer kommunene rom for å finne egne løsninger.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil avvente departementets lovframlegg med alternativer for antall barn pr. pedagog på de ulike årstrinnene i grunnskolen.

       Komiteen viser til at departementet som følge av obligatorisk tilbud for 6-åringer vil utarbeide ny læreplan for grunnskolen. Komiteen vil slutte seg til at slik læreplan utarbeides, for å sikre likeverdige tilbud for hele landet.

       Høyre og representanten Christiansen mener at en ny læreplan må inneholde årsplaner med klare angivelser av fellesstoff og hva elevene skal ha vært igjennom på hvert klassetrinn.

       Representanten Christiansen vil peke på at en endring av finansieringssystemet i grunnskolen slik at pengene følger den enkelte elev vil føre til at de skolene foreldrene foretrekker er dem som vil bli opprettholdt. Avgjørelsen om hvordan den fremtidige skolestrukturen skal se ut blir på denne måten flyttet ut direkte til elever og foreldre.

Konsekvenser for ungdomstrinnet

       Komiteen vil peke på at utvidelse av grunnskolen til 10 år og innføringen av Reform 94 fører til behov for endring og videreutvikling av ungdomsskolen. Spesiell oppmerksomhet må vies ungdomsskolens to siste år, som blir sterkest influert av de endringer videregående skole gjennomgår. Komiteen viser til at det er betydelige forskjeller fra skole til skole når det gjelder organisering, arbeidsmetoder og valgmuligheter på ungdomstrinnet.

       Mange steder har skolen ikke maktet å gi alle unge tilpassede og tilstrekkelig utfordrende oppgaver. Komiteen vil derfor understreke at det er behov for et bedre samsvar mellom skolens innhold, organisering og arbeidsformer og de unges ønsker og behov for utfordringer. Det må arbeides for en god overgang mellom grunnskolen og videregående opplæring. Komiteen mener rådgivning i ungdomsskolen må styrkes.

       Komiteen er kjent med at departementet allerede har hatt en arbeidsgruppe i gang med å vurdere den videre utviklingen av ungdomstrinnet, og at denne gruppen har avsluttet sitt arbeid. Komiteen er videre kjent med at konklusjonene fra denne vurderingen går inn som grunnlag for det videre læreplanarbeidet. Komiteen vil understreke viktigheten av å tenke nytt og utradisjonelt når departementet nå arbeider videre med utformingen av nye planer for en ungdomsskole for framtida.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil videre understreke at ungdomstrinnet skal være 3 år.

       Høyre og representanten Christiansen viser til at en utvidelse av grunnskolen til 10 år vil kunne forsterke problemene med skoletretthet. Elevenes motivasjon og resultater er svært ujevne på ungdomstrinnet. Dette skyldes bl.a. at enkelte elever ikke får tilstrekkelige utfordringer, mens andre ikke får den ekstra støtte de trenger i fagene. Elevenes interesser utvikler seg også i ulik retning på ungdomstrinnet. Noen elever har spesielle anlegg og interesser for praktiske fag, mens andre har spesielle anlegg og interesser for teoretiske fag. Dagens skole ivaretar ikke disse hensyn godt nok.

       Disse medlemmer mener at det må åpnes for muligheten til differensiert undervisning på ungdomstrinnet. Det vil gi alle elever utfordringer og større muligheter til å strekke seg.

       Disse medlemmer mener at en vesentlig del av undervisningstiden de to siste årene på ungdomstrinnet må brukes til faglig fordypning i kompetansegivende valgfag. Det må åpnes for fordypningsmuligheter i både teoretiske og praktiske fag. Den enkelte kommune og skole må ha stor frihet til å avgjøre hvilket tilbud som skal gis. Det vil åpne for samarbeid mellom skoler, mellom ungdomsskolen og videregående skole og mellom skolen og det lokale næringsliv. Det er det obligatoriske felles lærestoff som skal danne grunnlaget for opptak til videregående skole, men med ekstra poeng for fordypningsfagene, slik at praktiske fag gir tilleggspoeng til yrkesfaglige studieretninger og teoretiske fag gir tilleggspoeng til almenfaglig studieretning.

       Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen endre fag- og timefordelingsplanene for de to siste årene på grunnskolens ungdomstrinn, slik at det åpnes for at en vesentlig del av undervisningstiden brukes til faglig fordypning. Det må åpnes for fordypningsmuligheter i både teoretiske og praktiske fag. Fordypningsfag må gi tilleggspoeng til opptak ved grunnkurs hvor fordypningen er faglig relevant. »

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at lærere som underviser på grunnskolens ungdomstrinn, har faglig fordypning i undervisningsfagene. Disse medlemmer vil derfor fjerne den generelle undervisningskompetansen for lærere, som gir rett og plikt til å undervise i alle fag uten faglig fordypning fra lærerutdanningen. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre krav om faglig fordypning for lærere som underviser i teorifag på grunnskolens ungdomstrinn. »

       Disse medlemmer mener at det må åpnes for muligheten til å kunne gjennomføre videregående skole, almenfaglig studieretning på to år. Som hovedregel skal videregående skole fortsatt være treårig. Men med en 10-årig obligatorisk grunnskole med muligheter for faglig fordypning og differensiert undervisning mener disse medlemmer at behovet for å kunne gjennomføre en raskere progresjon på videregående skole, vil bli større for en del elever.

       Høyre mener at mye taler for at en ti-årig grunnskole bør føre til at ungdomsskolen blir fire-årig. Bygningsmessige forhold i den enkelte kommune kan tilsi at det ekstra året lokaliseres til barneskolen. Etter disse medlemmers oppfatning er det viktig at innhold og form tilsvarer ungdomsskolens krav.

       Disse medlemmer vil be departementet vurdere dette i forbindelse med arbeidet med nye fag- og læreplaner.

       Representanten Christiansen viser til tidligere merknader om å beholde en 9-årig grunnskole. Dette medlem mener imidlertid at innholdet i ungdomsskolen og muligheter for differensiering og fordypning bør utvikles uansett. Dette bør også kunne skje før en reform settes ut i livet.

Økonomi

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at 48.000 6-åringer - nær 90 % av alle barn i denne aldersgruppen - pr. desember 1993 hadde et barnehagetilbud. Av disse har 16.500 sitt barnehagetilbud i skolen. Flertallet er kjent med at dagens 6-årstilbud i skolen finansieres gjennom statstilskudd, kommunal egenandel og foreldrebetaling.

       Flertallet vil vise til at det fra og med 1995 fram til reformens gjennomføring vil være behov for i underkant av 37.000 nye plasser for 6-åringer. De virkemidler som hittil har vært brukt i forbindelse med forsøksordningene for 6-åringer i skole eller førskoletilbud i barnehage, har vært stimuleringstilskudd, adgang til låneopptak i Husbanken og statlige driftstilskudd. Disse virkemidlene har vært avgjørende for utbyggingen av et tilbud til 6-åringer, og vil fortsatt være av betydning i årene før reformens gjennomføring.

       Flertallet viser til at stimuleringstilskuddet ble halvert i 1994. Flertallet mener det er viktig med aktiv bruk av stimuleringstilskuddet, slik at prosessen kommer i gang i alle kommuner. Flertallet mener at departementet i denne sammenheng også bør vurdere andre aktuelle virkemidler.

       Flertallet vil vise til at de offentlige tilskuddene som i dag og fram til reformens iverksettelse går til 6-åringene i skole, er forutsatt å inngå i skolesektorens budsjett fra iverksettelsesdato og dermed bidrar til finansieringen av reformen.

       For enkelte kommuner vil det etter dagens lovverk være formålstjenlig å samlokalisere barnehagen med 6-årstilbudet og de første trinn i grunnskolen. I disse tilfelle vil ressursene som i dag brukes til 6-åringer i barnehage, inngå som en del av finansieringen av reformen.

       Flertallet vil videre vise til at det kan forventes en økning av antall 6-åringer i skolens lokaler i de nærmeste år fra og med høsten 1994.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at kommunene snarest planlegger tilbud for 6-åringer etter den modellen som er beskrevet i innstillingen, og at kommunene må gi 6-åringene et tilbud under barnehageloven i de kommende skoleår. Slik vil kommunene være sikret driftsstøtte og stimuleringstilskudd for 6-åringer over flere år før reformen trer i kraft.

       Dette flertall har merket seg at departementet vil finansiere tilbudet for 6-åringer i tillegg til disse omdisponeringene ved økte rammer til skolesektoren gjennom de årlige budsjettframleggene.

       Dette flertall vil understreke at kommunesektoren i den sammenheng skal ha full dekning av de merutgifter som reformen medfører. Med dette menes merutgifter til investering, drift, skyss og skolefritidsordninger. Dette flertall har merket seg at det ikke vil bli foretatt endringer i finansieringsformen for skolefritidsordningen. Dette flertall forutsetter at de ressurser som kommunene allerede bruker på 6-åringene i skole eller 6-årstilbudet i barnehage, jf. foran, og tilskuddet fra staten til tilbudet til 6-åringer, skal inngå i finansieringen av reformen.

       Høyre mener i likhet med flertallet ovenfor at det er viktig at kommunene snarest planlegger tilbud for 6-åringer, og at kommunene må gi 6-åringene et tilbud under barnehageloven i de kommende skoleår. Disse medlemmer vil likeledes understreke at kommunesektoren skal ha full dekning for de merutgifter reformen medfører til investering, drift og skyss. Disse medlemmer ser positivt på skolefritidsordninger som frivillige tilbud, men ser ikke finansieringen av slike ordninger som en statlig oppgave. Med denne presiseringen forutsetter disse medlemmer i likhet med flertallet ovenfor at de ressurser som kommunene allerede bruker på 6-åringene i skole eller 6-årstilbudet i barnehage, og tilskuddet fra staten til tilbudet til 6-åringer, skal inngå i finansieringen av reformen.

       Kristeleg Folkeparti er skeptisk til dei økonomiske føresetnader som ligg til grunn for gjennomføringa av obligatorisk opplæring for 6-åringar. Denne medlemen legg vekt på å kjenna til dei økonomiske kostnader og konsekvensar før ein går til vedtak om ein slik ny reform. Denne medlemen vil prioritere andre og vedtekne reformar i skuleverket før nye vert vedtekne. Dette gjeld mellom anna Reform 94, arbeidstidsavtale for lærarar, grendeskulane og sikra lovbestemt opplæring for funksjonshemma.

       Denne medlemen føreset at fleirtalet lagar eit opplegg som gir kommunane økonomi og ressursar til å kunne gjennomføre reforma på forsvarleg vis, før ho vert satt igang.

       Representanten Christiansen er motstander av en 10-årig grunnskole og vil sterkt peke på de økonomiske kostnadene ved forslaget. Dette medlem er av den oppfatning at økte ressurser i skolesektoren i stedet burde gå målrettet til å styrke skolens faglige innhold, og ikke til å ansette flere lærere uten noe mål om at elevene skal lære mer.

       Dette medlem er imidlertid av den oppfatning at dersom reformen vedtas, må kommunene få full dekning for merutgiftene.

       Komiteen viser til Stortingets vedtak av 17. desember 1993 om at Regjeringen i løpet av første halvår 1994 skal nedsette et uavhengig teknisk beregningsutvalg for å vurdere de reelle kostnadene ved innføring av reformer.

       Komiteen ber om at det uavhengige tekniske beregningsutvalget foretar de reelle kostnadsoverslag ved reformen. Beregninger over økonomiske konsekvenser må legges fram for Stortinget snarest mulig og senest innen utgangen av våren 1995, som forutsetning for gjennomføring av reformen.

Lovmessige konsekvenser

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går inn for et 10-årig obligatorisk opplæringstilbud under grunnskoleloven med start det kalenderåret barnet fyller 6 år. Tilbudet for 6-åringene skal være et førskoletilbud basert på en overgangspedagogikk tilpasset dette alderstrinnets behov.

       Det gjøres de nødvendige endringer i lovverket. Dersom departementet har behov for ny høring vedrørende utforming av lov og forskrifter, kan det foretas og legges fram for Stortinget sammen med revisjonen av grunnskoleloven m.m.