Innledning

       Departementet framholder at skole for 6-åringene, i motsetning til frivillig opphold i barnehage, vil nå alle med det samme pedagogiske opplegget. Det vil kunne medvirke til å jevne ut forskjeller i læringsevne og læringsvilje som kommer av ulikheter i oppvekstmiljøet, sosiale vilkår og økonomi i barnefamiliene.

       Departementet ser det som viktig å styrke den obligatoriske utdanningen i et samfunn med økte krav til utdanning og kompetanse. Skolen må gi barn og unge nok tid til å tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter i samsvar med deres modningstrinn og faglige utvikling.

Tilbudet til 6-åringene

       Departementet redegjør i proposisjonen for innholdet i det pedagogiske opplegget for 6-åringene i skolen. Senket alder for skolestart vil få følger for innhold, arbeidsformer og organisering på alle trinn i grunnskolen. Lærestoff må forskyves, fornyes og omformes. Arbeidsformene må tilpasses modenhetsnivåene. Departementet mener det er nødvendig med en helt ny mønsterplan for å ivareta disse behovene.

       Departementet mener tilbudet til 6-åringene skal inneholde elementer av det beste fra barnehagen og skolen når det gjelder tradisjoner, innhold og metoder. Tilbudet skal ta vare på den naturlige læreviljen og læreevnen til elevene. Det skal hjelpe dem i læringsprosessen, gi læringspotensialet deres gode vilkår og gi dem anledning til selvstendige initiativ og egenaktivitet.

Lengden på den obligatoriske grunnskolen

       Departementet mener yngre barn trenger andre tilnærmingsmåter i opplæringen og langsommere progresjon enn eldre. Det er derfor en naturlig følge av senket skolealder å utvide grunnskolen til 10 år slik at begynneralderen for videregående skole, studier og arbeidsliv blir som nå.

       Departementet mener det vil by på problemer av så vel pedagogisk som praktisk og økonomisk art å opprettholde en 9-årig grunnskole. Selv med utvidet timetall i 1. - 3. klasse mener departementet at den gjensidige avhengigheten mellom læring og modning gir grunn til å tvile på om en kan nå det samme kunnskapsnivået som i dagens grunnskole. For tidlig formalisert undervisning og for rask progresjon gir trolig dårligere læringsutbytte, særlig på lengre sikt. Elevene i videregående skole blir mer umodne fysisk, sosialt og intellektuelt, og de blir ett år yngre når de skal velge studieretning. Dobbelt årskull øker behovet for lærlingplasser. Samtidig vil mange arbeidsgivere vegre seg mot å ta inn yngre lærlinger. En del elever må flytte tidligere hjemmefra.

       Departementet peker videre på at det med en 9-årig grunnskole blir to parallelle årskull det året alderen for skolestart blir senket, de som fyller sju og de som fyller seks. Dette vil i 12 år kreve betydelig ekstra ressurser til investeringer og drift. I videregående opplæring vil det oppstå et midlertidig behov på ca 60.000 ekstra plasser. Denne « pukkeleffekten » innebærer krav om en kapasitetsøkning på 33 % i tre år, dernest utvidet behov for studie- og arbeidsplasser.

       Departementet mener en utvidelse av grunnskolen til 10 år derimot vil sikre de yngste barna et pedagogisk opplegg som er tilpasset alder og modenhet, og som tar opp i seg og utvikler opplæringsformer fra både skolens og barnehagens pedagogiske tradisjon. Det vil etter departementets mening gi en bedre skolestart, med mer tid til lek og grundigere første lese- og skriveopplæring. Departementet mener 10-årig grunnskole gir rom for mer variasjon og dermed bedre og mer motiverende arbeidsformer på alle klassetrinn. Kvaliteten på opplæringen og det faglige innholdet i det samlede utdanningsløpet vil styrkes, noe som også vil ha positiv virkning for elevenes utbytte på videregående nivå. Endelig vil en utvidelse av lengden på den obligatoriske grunnskolen gi rom for fordypning og for å utvide fagstoffet og styrke enkelte fag på de øverste trinnene.

Innsatsområder fram mot 1997-98

       Departementet mener obligatorisk skolestart fra seks års alder krever en rekke tiltak med sikte på smidig gjennomføring fra 1997. Den videre forberedelse av reformen vil bli konsentrert om utbygging og videreutvikling av skolefritidsordninger og tilbud til 6-åringer i skolens lokaler under lov om barnehager. Det fins i dag stor bredde i erfaringene, og disse må systematiseres. Departementet vil satse på utviklings- og forskningsprosjekter som tar opp aktuelle problemstillinger av prinsipiell og praktisk art, samt forsøks- og utviklingsarbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget og gi bedre rettledning og informasjon til kommunene.

       For å forberede reformen er det også nødvendig å tilpasse utdanningskapasiteten og innholdet i grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning for pedagogisk personale.

       Arbeidet med ny læreplan vil bli videreført med utgangspunkt i stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 40 (1992-1993).

Nærmere om lovutkastet

       Lovforslaget gjelder elever som begynner i grunnskolen som 6-åringer fra og med skoleåret 1997-98. Videre lovendringer, herunder vurdering av rettigheter og generelle standarder, vil bli sett i sammenheng med et større utvalgsarbeid for å gjennomgå opplæringslovene.

       Loven fastslår at grunnskolen er 10-årig. Barnetrinnet endres til 1. - 7. årskull, mens ungdomstrinnet fortsatt består av de tre eldste årskullene. Kommunen kan fortsatt gi tilbud om ett år frivillig undervisning etter fullført grunnskole, nå som et 11. år.

       Etter lovutkastet begynner barnet på skolen det året det fyller 6 år. Regelen om at barn skal kunne begynne ett år senere er videreført i utkastet, mens regelen om at kommunen på visse vilkår kan la barn begynne ett år tidligere er strøket. Etter forslaget vil de yngste som kan begynne i grunnskolen, være ca 5 år og 8 måneder, mens den nedre grensen i dag er ca 6 år og 2 måneder.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Regjeringen legger til grunn at en vesentlig del av de økte kostnadene i skolen som følger av at 6-åringene blir trukket inn, skal dekkes gjennom omdisponeringer og effektivisering i skolesektoren. Offentlige ressurser til å drive det tilbudet som er etablert for 6-åringer i skolen, skal overføres fra barnehagesektoren til skolen. Departementet vil vurdere behovet for ytterligere midler i forbindelse med de årlige budsjettforslag.

       Vurderingen av hva og hvordan en kan omdisponere i grunnskolen, skal baseres på det ressursnivå og det lov- og regelverk som gjelder når reformen blir satt i verk. Kommunesektoren skal kompenseres for utgifter ved reformen ut over de som reelt kan omdisponeres.