Til Odelstinget.
Stortingsrepresentantene Carl I Hagen og Lars Sponheim har den 22. desember 1993 fremsatt følgende forslag:
« I.
I lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endring:
§ 9 pkt. 2 skal lyde:
Kravet foreldes likevel seinest 10 år etter den dag da skaden inntraff, eller 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Skulle ansvarsgrunnlaget bestå i en varig unnlatelseshandling, skal foreldelsesfristen regnes fra den dag skadevolder har tatt aktive skritt for å rette opp de skader skadelidte er blitt påført gjennom skadevolders passivitet.
I tilfelle skadevolder også er den ansvarlige for etterfølgende unnlatelseshandling (passivitet) overfor skadelidte, skal kravet fra skadelidte ikke være gjenstand for foreldelse.
II.
Denne lov trer i kraft straks. »
I begrunnelsen for forslaget vises det til El Jucan-saken, og til at feilbehandling fra myndighetenes side i hans barndom sannsynligvis ville medført erstatning dersom foreldelsesloven hadde åpnet for det. Forslagsstillerne viser videre til at det i den senere tid er kommet fram andre lignende saker der feilbehandling av barn og ungdom kan ha medført ødelagte liv. Forslaget tar sikte på å følge opp et rettferdighetskrav og å ansvarliggjøre den offentlige forvaltning, ved at foreldelsesfristen for erstatningskrav som følger av unnlatelsesforhold, feilbehandling eller feilplassering, oppheves.