Enhetsregisteret skal være i drift fra og med 1. mars 1995. Det legges opp til et nært samarbeid mellom de store registerførende etater i statsforvaltningen. Det er i proposisjonen tatt utgangspunkt i at totalt 700.000 enheter skal registreres i registeret. Det er foreløpig anslått et bemanningsbehov tilsvarende 45 årsverk. I tillegg vil det være behov for ett årsverk til klagebehandling og regeladministrasjon i Finansdepartementet.

       For næringslivet vil det ikke bli innført registrering av noen opplysninger som ikke blir registrert i dag. Det offentlige vil på sin side kunne effektivisere innhentingen av grunndatainformasjon og bedre kvaliteten på informasjonen. Foreninger og andre juridiske personer utenfor næringslivet vil etter forslaget i proposisjonen bli pålagt en registreringsplikt som de ikke har i dag.

       Det foreligger flere muligheter for samordning og forenkling av eksisterende registre etter opprettelsen av Enhetsregisteret.

       Etableringskostnader for Enhetsregisteret er anslått til ca 42 mill. kroner. De totale driftskostnader anslås til 26 mill. kroner pr. år. Konverteringskostnadene vil for Rikstrygdeverket, Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå til sammen utgjøre 15-20 årsverk med eget personale.

       Enhetsregisterets oppgaver vil dels omfatte gjennomføring av forvaltningsoppgaver, dels oppgaver som er mer kommersielle og som kan prises. Det er vanskelig å beregne Enhetsregisterets framtidige inntektspotensiale. Inntekten er foreløpig anslått til ca 5 mill. kroner.

       Det foreslås utført en effektstudie hvor innsparingene i forhold til dagens situasjon søkes målt etter ca tre års drift. Man anslår at næringslivet vil spare ca 130 mill. kroner pr. år, økende til ca 210 mill. kroner etter fem år. Forvaltningen antas å spare 20 mill. kroner i det første driftsåret, økende til 30 mill. kroner etter fem år.