I proposisjonen foreslås det opprettet et nytt sentralt register i Brønnøysund, kalt Enhetsregisteret. Registeret skal inneholde grunndata over alle juridiske personer m.m. i Norge. Forslaget tar sikte på å forenkle innsamling av data fra næringslivet, effektivisere ressursbruken i forvaltningen, og bedre mulighetene for å avdekke økonomisk kriminalitet.

       Eksisterende store offentlige registre som samler inn og registrerer grunndata fra næringslivet, vil få et medansvar for registrering i og kontroll av Enhetsregisteret. Staten skal ha et objektivt erstatningsansvar for feil som skyldes Enhetsregisteret.

       Det foreslås innført en generell plikt til å registrere alle juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret. Dette er en utvidelse av registreringsplikten i forhold til gjeldende regler, bl.a. vil foreninger og stiftelser nå få registreringsplikt. Enhetsregisteret medfører imidlertid ingen nye plikter for det alt vesentlige av næringslivet. Registeret skal inneholde data som allerede registreres i offentlige registre, og som har interesse for minst to registre.

       I utgangspunktet er alle opplysninger i Enhetsregisteret offentlig tilgjengelige, med unntak av fødselsnummer og D-nummer. Av hensyn til personvernet er det likevel lagt inn visse begrensninger når det gjelder utlevering og sammenstilling av opplysninger om fysiske personer.

       Større offentlige registre, som har selvstendig hjemmel til innsamling og registrering av data fra næringslivet, vil kunne få opplysninger fra Enhetsregisteret vederlagsfritt. Enhetsregisteret skal også kunne selge informasjon, og registerets drift skal finansieres dels ved inntekter fra slikt salg, dels ved ordinær bevilgning over statsbudsjettet.