1. Innledning

       I proposisjonen foreslås enkelte mindre endringer i lov om utmarkskommisjonen for Nordland og Troms. Det foreslås bl.a. at ansvaret for grensemerking overføres fra utmarkskommisjonen til jordskifterettene, en forenklet fremgangsmåte ved kunngjøring av kommisjonens dommer og en enklere behandlingsmåte for avvisning av saker.

2. Sammendrag

       Utmarkskommisjonen har som oppgave å ordne rettsforholdene mellom staten og andre i høyfjellsområder og utmarksområder i Nordland og Troms. Kommisjonen fastsetter grenser mellom statens grunnarealer og tilstøtende arealer ved dom. I henhold til lovens § 2 skal kommisjonen også bl.a. sørge for grensemerking i terrenget. Grensemerkingen utføres i praksis av jordskifteverket.

       Kommisjonen har foreslått at det formelle ansvaret for grensemerkingen overføres til jordskifterettene. Departementet er enig i at det er lite hensiktsmessig at kommisjonen skal stå ansvarlig for grensemerkingen. I praksis er dette arbeid som likevel må foretas av andre. Hvis det begås feil i grenseavmerkingen, vil Høyesterett være rettsmiddelinstansen og dette er en lite praktisk ordning. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger til at ansvaret legges til en annen instans.

       Landbruksdepartementet gikk i utgangspunktet imot å overføre denne myndigheten til jordskifterettene, og uttalte bl.a. at man ville få et unødvendig komplisert system. Departementet foreslo i stedet at fylkesjordskiftesjefene skulle få ansvaret for grensemerkingen som en ordinær forvaltningsmessig oppgave, og med klagerett til departementet. Justisdepartementet fulgte delvis opp Landbruksdepartementets forslag, men foreslo at oppgaven skulle legges til Statens kartverk og behandles etter reglene i delingsloven.

       Blant høringsinstansene har det vært ulikt syn på om sakene bør behandles judisielt etter jordskiftelovens regler, eller som forvaltningssak.

       Landbruksdepartementet uttalte i en ny høringsuttalelse at departementet ville være part i flere av sakene for kommisjonen. Dette ville reise habilitetsproblemer dersom departementet samtidig skulle være klageorgan. Departementet mente at det ville medføre klare økonomiske besparelser om sakene ble lagt til jordskifteverket i stedet for til Statens kartverk, og gikk derfor etter en ny vurdering av saken inn for at ansvaret ble lagt til jordskifterettene.

       Jordskifteretten har to hovedoppgaver, dels å fastslå grensene mellom eiendommer der det er tvist om dette, og dels å foreta grensemerking i forbindelse med en grensegangssak. Jordskiftelovens regler er utformet med sikte på at disse to oppgavene er en del av samme prosess. Lovens bestemmelser er derfor ikke fullt ut egnet dersom grensemerkingsarbeidet skilles ut og overføres fra kommisjonens ansvarsområde. Det bør også være en videre overprøvingsadgang i disse sakene enn det som ellers følger av jordskifteloven.

       Justisdepartementet konkluderer likevel med at oppgaven bør legges til jordskifteretten som judisiell oppgave. Departementet mener det er viktig at man får en endelig rettskraftig fastsetting av grensene i disse områdene, og ser det som en fordel om oppgaven legges til uavhengig organ. Departementet viser også til at man ved en slik løsning vil få en øket mulighet til reell overprøving av avgjørelser knyttet til selve grensemerkingen. Det foreslås en ny § 89 a i jordskifteloven som nærmere regulerer behandlingen av disse sakene. Kostnadene ved grensemerking skal etter gjeldende lov bæres av utmarkskommisjonen, og bør fortsatt dekkes av det offentlige.

       Utmarkskommisjonen kan i visse tilfeller forkynne sine dommer ved å foreta kunngjøring i Norsk lysingsblad. Kommisjonens dommer er svært lange og det foreslås derfor at det gis adgang til å kunngjøre dommen i utdrag. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette forslaget.

       Etter gjeldende lov har kommisjonen eksklusiv kompetanse til å behandle saker som går inn under lovens § 2 innenfor sitt geografiske område. Kommisjonen kan imidlertid avvise saker som den ikke finner egnet, f.eks. fordi saken begrenser seg til noen få eiendommer. Det er noe tungvint at den samlede kommisjonen alltid må ta stilling til spørsmål om avvisning, og det foreslås derfor at kommisjonens formann gis adgang til å avvise saker når han/hun finner det klart at saken ikke egner seg for kommisjonsbehandling.

       I 1993 ble Direktoratet for statens skoger omorganisert til et statsforetak. Statsforetak får stilling som eget rettssubjekt og det reises spørsmål ved om foretaket omfattes av begrepet « staten » i utmarkskommisjonsloven. Det var en klar forutsetning ved overgangen fra direktorat til statsforetak at det ikke skulle innebære en endring i forvaltningsordningen av de statlige skog- og fjellområder. Dette tilsier at eiendommer som forvaltes av Statsskog SF må anses å tilhøre staten i utmarkskommisjonslovens forstand. Det foreslås en presisering av lovens § 1 slik at statsforetak som har som oppgave å forvalte eiendom på statens vegne, omfattes av loven. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til en slik løsning.

       Det antas at forslagene kan medføre så vel økonomiske besparelser som administrative fordeler for det offentlige.

3. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Utmarkskommisjonen i dag har ansvaret for at grensemerkinger blir riktig utført. Komiteen er enig i at dette virker upraktisk og at man derfor bør finne en annen løsning.

       All den tid staten er part i disse sakene mener komiteen at forvaltningen ikke bør ha avgjørelsesmyndighet unyttet til grensemerkingen. Komiteen sier seg derfor enig i at disse sakene bør avgjøres judisielt og at ansvaret bør legges til jordskifteretten. Jordskifterettene har lokalkunnskap, er uavhengige instanser og man vil få en mer reell behandling av eventuelle anker ved jordskifteoverrettene enn ved klage til et departement. Komiteen legger også vekt på at Utmarkskommisjonen selv har foreslått at det formelle ansvaret for grensemerkinger bør overføres til jordskifterettene.

       Komiteen har merket seg at Landbruksdepartementet i utgangspunktet gikk imot denne overføringen. Departementet har imidlertid endret syn idet det ville reise habilitetsproblemer dersom departementet skulle være klageorgan.

       Komiteen har også merket seg at høringsinstansene har hatt ulikt syn på om avgjørelser i tilknytning til grensemerkingen bør behandles som forvaltningssaker eller judisielt etter jordskiftelovens regler.

       Komiteen vil framheve at det er viktig at man får en endelig rettskraftig fastsetting av grensene i disse områdene, og at det i denne forbindelse er en fordel at oppgavene legges til et uavhengig organ. Kostnadene blir også mindre ved denne løsningen enn ved behandling i forvaltningen. Komiteen er for øvrig enig i at utgiftene fortsatt bør dekkes av det offentlige.

       Komiteen er ellers enig i at det gis adgang til å kunngjøre kommisjonens dommer i utdrag.

       Komiteen slutter seg også til at kommisjonens leder gis adgang til å avvise saker når han/hun finner det klart at saken ikke egner seg for kommisjonsbehandling.

       Komiteen har videre merket seg den presisering som foreslås i loven § 1, og slutter seg til forslaget til endring av denne bestemmelsen.

       Komiteen har for øvrig rettet en trykkfeil i lovutkastet § 8.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

1. I lov av 7. juni 1985 nr. 51 om utmarkskommisjon for Nordland og Troms gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt andre punktum skal lyde:

       Som staten regnes i denne lov også andre som forvalter eiendom på statens vegne.

§ 2 annet ledd oppheves.

§ 8 første ledd nytt andre punktum og annet ledd skal lyde:

       Avgjørelsen kan treffes av kommisjonens formann alene, dersom formannen finner det klart at saken ikke egner seg for behandling i kommisjonen.

       Ved avgjørelse etter første ledd skal det blant annet tas hensyn til størrelse, beliggenhet og karakter av det grunnareal saken gjelder, og karakteren av det rettsforhold kravet bygger på.

§ 9 første og annet ledd skal lyde:

       Før en sak avvises, skal saksøkeren gis anledning til å uttale seg.

       Saken kan avvises uten at partene innkalles til rettsmøte.

§ 16 første ledd skal lyde:

       Kommisjonens dommer forkynnes på den måten som er bestemt i § 12 første og annet ledd. Ved forkynning etter § 12 første ledd er det tilstrekkelig at kunngjøringen inneholder en kort angivelse av hva dommen gjelder, og domsslutningen. Kunngjøringen skal i så fall opplyse om hvor interesserte kan gjøre seg kjent med dommen i sin helhet.

Ny § 18a skal lyde:

§ 18a. Grensemerking m.v.

       Når dommen er rettskraftig, oversender kommisjonen saken til jordskifteretten for grensemerking m v. Jordskifteretten behandler saken etter reglene i jordskifteloven § 89 a.

2. I lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 11 skal lyde:

       Kap. 11. Grensegang m.m.

Ny § 89 a skal lyde:

       Når jordskifteretten har motteke rettskraftig dom frå utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, gjennomfører jordskifteretten grensemerking i terrenget, koordinatfesting og kartlegging av grensa i samsvar med dommen.

       § 88 og § 89 gjeld tilsvarande så langt dei høver og så langt ikkje anna fylgjer av paragrafen her.

       Det skal ikkje betalast rettsgebyr etter § 74 andre ledd. Partane skal heller ikkje betale for kostnadene med grensemerkinga, koordinatfestinga og kartlegginga av grensa.

       Jordskifteretten vert sett utan jordskiftemeddommarar.

       § 88 sjuande og åttande punktum og § 89 andre ledd gjeld ikkje.

       Ved anke gjeld § 72.

       For innkalling av partane i saka gjeld lov 7 juni 1985 nr 51 om utmarkskommisjon for Nordland og Troms § 12 tilsvarande.

II.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Bestemmelsene om grensemerking m v gjelder også for dommer avsagt før loven trer i kraft.