Komiteen viser til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om granskingskommisjonen for gransking av påstander om ulovlig overvåking av norske borgere.

§ 1.

       Granskingskommisjonen nedsatt av Stortinget 1. februar 1994 for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere (kommisjonen), kan, foruten å begjære bevisopptak etter domstolloven § 43 m.v., innhente bevismateriale etter reglene i denne lov.

§ 2.

       Den som innkalles til avhør, plikter å møte fram for kommisjonen og avgi forklaring. Forklaringen avgis for lukkede dører. Tvistemålsloven § 202 og §§ 204 til 209 a gjelder tilsvarende. Kommisjonen kan kreve at den som avgir forklaring, avlegger forsikring som nevnt i tvistemålsloven § 216 første ledd. § 216 annet ledd gjelder tilsvarende. Etter anmodning fra den som avgir forklaring, kan kommisjonen beslutte at vedkommendes identitet ikke skal gjøres kjent.

       Kommisjonen kan kreve at den som besitter et skriftlig bevis, fremlegger det for kommisjonen. Kommisjonen kan ikke kreve fremlagt de deler av et skriftstykke som inneholder noe som besitteren ville vært utelukket fra eller fritatt for å avgi forklaring om.

       Annet ledd gjelder tilsvarende for plikten til å fremlegge eller gi adgang til andre ting som kommisjonen beslutter å undersøke.

§ 3.

       Etter at vedkommende er gitt adgang til å uttale seg, kan kommisjonen gi pålegg etter § 2 ved kjennelse, jf. tvistemålsloven § 164. Kjennelsen kan påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg etter reglene i tvistemålsloven kapittel 26.

       Når en person ved rettskraftig kjennelse er gitt et pålegg etter § 2, gjelder tvistemålsloven §§ 203 og 257 tilsvarende. Etter at vedkommende er gitt adgang til å uttale seg, kan kommisjonen ilegge den som ikke etterkommer et rettskraftig pålegg, rettergangsstraff eller erstatningsplikt etter domstolloven §§ 205, 206, 207 og 209. Kommisjonens avgjørelse kan påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

§ 4.

       Om straffansvar for falsk forklaring for kommisjonen eller for den som opptar forklaring for kommisjonen, gjelder straffeloven §§ 163 til 167 tilsvarende.

§ 5.

       Krav om mortifikasjon etter straffeloven § 253 av beskyldninger som er fremkommet i en rapport fra kommisjonen til Stortinget, skal avvises.

       Om avvisning av krav om mortifikasjon av beskyldninger som er fremkommet i avhør for kommisjonen m.v., gjelder straffeloven § 253 nr. 3 bokstav b tilsvarende.

       Straffeloven § 253 nr. 4 gjelder tilsvarende.

§ 6.

       Om godtgjørelse til den som etterkommer et pålegg etter § 2, gjelder lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. tilsvarende. Kommisjonens avgjørelse kan ikke angripes.

§ 7.

       Loven trer i kraft straks.

Oslo, i den særskilte komiteen, den 17. februar 1994.

Edvard Grimstad,	Anders Talleraas,
leder og ordfører.	sekretær.