Komiteen viser til proposisjonen og til det som er sagt foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om endringer i lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven).

I.

I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 nr. 4 skal lyde:

       « Toll » - toll og avgifter som oppkreves i henhold til tolltariffens bestemmelser.

§ 1 nr. 5 skal lyde:

       « Offentlig avgift » - annen avgift til det offentlige enn toll for så vidt avgiften skal svares ved innførsel eller utførsel av en vare.

§ 1 nr. 6 skal lyde:

       « Tollekspedisjon » - tollbehandling som går ut på fortolling eller at tollvesenet gir tillatelse til å disponere over en vare på en bestemt måte, blant annet ved

-	forpassing,

-	transittering,

-	innlegging på transittlager,

-	innlegging på frilager,

-	overføring til frisone eller frihavn,

-

utførsel.

       Innlegging på tollager regnes ikke som tollekspedisjon.

§ 1 nr. 12 skal lyde:

       «Forpassing» - sending av ufortollede varer innen tollområdet.

§ 1 nr. 13 skal lyde:

       « Transittering » - transport av varer under kontroll av den kompetente tollmyndighet mellom to steder i samme eller forskjellige land, når minst én landegrense krysses under transporten.

§ 1 ny nr. 14 skal lyde:

       « Tollager » - lagringssted godkjent av tollvesenet, hvor ufortollede varer kan lagres innen de frister og på de betingelser som tollvesenet bestemmer eller som følger av lov eller forskrift.

§ 3 første ledd skal lyde:

       Når særlige grunner foreligger, kan Kongen bestemme at fartøyer, luftfartøyer, jernbanetog og busser som går fra et innenriks sted til et annet, skal meldes til tollvesenet med opplysning om avgang, bestemmelsessted og ankomst samt om last og passasjerer.

§ 3 annet ledd oppheves.

§ 4 første ledd nr. 1 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Lovens § 75, § 76 annet ledd, § 77 første ledd og § 78 får også anvendelse utenfor kontrollsonene såfremt formålet er å bringe på det rene om det foreligger forsøk på ulovlig vareførsel, og den mistenkte forfølges ut over en kontrollsone i umiddelbar sammenheng med foretakelsen av gjerningen,

§ 4 første ledd nr. 2 skal lyde:

       vedta bestemmelser om at norsk tollmyndighet, uten hinder av gjeldende bestemmelser om taushetsplikt skal innhente og meddele opplysninger til bruk for vedkommende stats myndigheter for å sikre oppkreving av toll og offentlige avgifter, overholdelse av forskrifter om inn- og utførsel og transitt, samt hindre og forfølge overtredelser av nevnte forskrifter,

§ 4 første ledd nr. 3 skal lyde:

       vedta bestemmelser om at tvangskraftige krav på toll og offentlige avgifter, utskrevet i vedkommende stat, skal være bindende her i riket, og kunne inndrives av den norske stat etter de regler som gjelder for inndriving og oppkreving av tilsvarende eller liknende norske krav.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

       Under forbehold av gjensidighet kan Kongen bestemme at norsk tollmyndighet kan innhente og meddele tollmyndighet i annen stat slike opplysninger som omhandlet i første ledds punkt 2, uten at formell overenskomst med vedkommende annen stat er inngått.

§ 5 annet ledd skal lyde:

       Et eksemplar av tolloven, gjeldende forskrifter og gjeldende tolltariff skal finnes på alle tollsteder til bruk for den som har tollforretninger med tollvesenet.

§ 6 skal lyde:

       Tollvesenets åpnings- og ekspedisjonstid fastsettes av Kongen.

§ 7 skal lyde:

       Tollvesenet kan tillate at tollforretninger kan utføres også utenfor åpnings- og ekspedisjonstiden eller utenfor tollstedet. For slike tollforretninger kan kreves særskilt godtgjørelse til statskassen etter nærmere forskrifter som fastsettes av Kongen.

§ 8 skal lyde:

       1. Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollvesenet, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han i sitt arbeid har fått vite om noens drifts- eller forretningshemmeligheter, eller andre økonomiske eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal avgi skriftlig erklæring om at han kjenner og vil overholde taushetsplikten.

       2. Taushetsplikten etter nr. 1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

a.	til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med toll, skatt, avgifter, tilskudd eller bidrag av offentlige midler,

b.	til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndhevning av lovgivningen om inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,

c.	til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål,

d.	til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger,

e.	til offentlig oppnevnt granskningskommisjon,

f.

til politi, påtalemyndighet eller skattemyndighet i forbindelse med samarbeid med sikte på å bekjempe, hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen; gjelder opplysningene straffbare handlinger utenfor tollvesenets forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,

g.	til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene.

       3. Departementet kan uten hinder av nr. 1 godkjenne at opplysninger gis

a.	til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d,

b.	som vitneprov eller ved dokumentfremleggelse under rettergang.

       4. Hvis opplysninger gis med hjemmel i nr. 2 eller nr. 3 bokstav a til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter nr. 1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom på det. Opplysningene kan likevel brukes til det formål som begrunnet at de ble gitt.

       5. Forvaltningsloven §§ 13-13e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne paragraf.

       6. Informasjonsutveksling med fremmed stat er ikke omfattet av denne bestemmelse.

§ 9 skal lyde:

       Tollvesenet skal kreve inn toll i samsvar med tolltariffens innledende bestemmelser og tolltariffen for øvrig, slik den hvert år blir fastsatt av Stortinget.

       Tollvesenet skal videre føre kontroll med at gjeldende bestemmelser om vareførsel til og fra tollområdet blir overholdt og kreve inn andre offentlige avgifter i den utstrekning tollvesenet måtte bli pålagt slik plikt.

       Toll er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er godtgjørelser til statskassen, renter og omkostninger i henhold til denne lov.

       Regresskrav på grunn av innfrielse av tollvesenets krav er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Det skal betales rente av toll som ikke er betalt i rett tid. Hvis det er betalt for meget toll, kan det gis rentegodtgjørelse. Kongen fastsetter størrelsen av renten og rentegodtgjørelsen og gir nærmere regler om rentebetalingen og rentegodtgjørelsen.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

       Vareeieren eller den som har omsorg for varen på vegne av vareeieren, skal gis anledning til å være til stede ved undersøkelser som nevnt i første ledd, med mindre dette vil føre til uforholdsmessige forsinkelser eller vansker for øvrig.

§ 12 første ledd nr. 4 skal lyde :

4.	av jernbanetog over alt på tollområdet,

§ 12 første ledd nr. 5 bokstav c skal lyde:

c.	som forlater lagringsplasser for ufortollede varer,

Ny § 16 A skal lyde:

       Offentlige myndigheter, offentlige innretninger m.v. og tjenestemenn plikter etter krav fra tollvesenet å gi opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid og som er av betydning for tollvesenet i dets kontrollvirksomhet. I nødvendig utstrekning skal opplysningene gis i form av utskrift av protokoll, kopi av dokumenter m.v.

       Uten hinder av den taushetsplikt som de ellers har, skal myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt eller avgifter eller som utbetaler erstatninger eller tilskudd m.v. eller som utsteder lisenser for import eller eksport av varer, etter krav fra tollvesenet gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp og om grunnlaget for dem.

§ 17 skal lyde:

       For å kontrollere riktigheten av dokumenter, erklæringer eller andre opplysninger som pliktes gitt etter denne lov, kan tollvesenet eller den myndighet Kongen bestemmer foreta eller la foreta undersøkelse av bedriftslokale som helt eller delvis disponeres av den opplysningspliktige. På forlangende skal den opplysningspliktige uten opphold legge frem, utlevere eller sende inn regnskapsbøker, bilag, kontrakter, korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller, og andre dokumenter av betydning for kontrollen. Tollvesenet kan også ta ut til undersøkelse nødvendige prøver av varer. Slike prøver kan tas uten vederlag.

       Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert bøker, dokumenter, varer m.v.

       Første og annet ledd gjelder tilsvarende overfor vedkommende importør, eksportør eller produsent for å kontrollere riktigheten av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter.

       På forlangende fra Riksrevisjonen skal den oppgavepliktige uten opphold legge frem dokumenter og erklæringer som legitimerer data overført ved hjelp av elektronisk databehandling.

§ 18 første ledd skal lyde:

       Dersom tollvesenet finner at betryggende kontroll med fartøy eller annet transportmiddel bare kan skje ved hjelp av særskilt tollvakt etter gjeldende forskrifter, plikter den ansvarlige for transportmidlet å betale de ekstraomkostninger som er forbundet med det. Samme plikt påhviler vareeieren når særskilt tollvakt etter gjeldende forskrifter er nødvendig for kontroll med varer som blir liggende på losse- eller lasteplass eller i lagerskur.

§ 19 oppheves.

§ 20 annet ledd skal lyde:

       Havnevesenets tjenestemenn, fyrvoktere og statsloser som under sin tjeneste eller i stillings medfør får kjennskap til tollovovertredelser eller til forhold som viser at slike overtredelser tilsiktes, plikter så vidt mulig å hindre at dette skjer og skal i alle tilfeller uten ugrunnet opphold underrette tollvesenet eller påtalemyndigheten.

§ 22 første ledd skal lyde:

       Når et transportmiddel er kommet fra utlandet til innenriks sted, plikter føreren i samsvar med gjeldende forskrifter snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten. Han plikter å legge fram de dokumenter og gi de opplysninger som til enhver tid kan kreves etter gjeldende forskrifter.

Annet ledd siste punktum oppheves.

§ 23 første ledd skal lyde:

       Når ikke annet følger av gjeldende forskrifter, må det ikke losses eller på annen måte fjernes varer fra transportmiddel som er kommet til tollområdet, før tollvesenet har gitt samtykke til det.

§ 24 skal lyde:

       Enhver som bringer varer til eller fra tollområdet, plikter når det kreves etter gjeldende forskrifter, å oppgi eller å legge varene fram for tollvesenet til kontroll.

§ 25 oppheves.

§ 26 første ledd skal lyde:

       Så lenge det i et transportmiddel finnes ufortollet vare, må føreren ikke la transportmiddelet gå videre til et annet sted i tollområdet før tollvesenet har gitt tillatelse til det.

§ 28 skal lyde:

       Før et transportmiddel forlater tollområdet plikter føreren i samsvar med gjeldende forskrifter å melde fra til tollvesenet om avreisen. Bestemmelsene i § 22 får tilsvarende anvendelse.

I kapittel V, tollekspedisjon av varer, utgår avsnittsoverskriftene « Innførsel » og « Utførsel ».

§ 29 skal lyde:

       Varer som innføres til tollområdet skal umiddelbart tollekspederes på det tollsted som ligger nærmest lossestedet, hvis ikke annet følger av lov eller forskrift.

       Dersom varen ikke tollekspederes umiddelbart, må den legges inn på tollager eller annen likestilt lagringsplass. Med tollvesenets godkjennelse og mot slik eventuell sikkerhetsstillelse som følger av forskrift, kan varen likevel midlertidig bli liggende på losseplassen, eller lagres på annen måte.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tollekspedisjonsrutiner etter første ledd, og om lagring etter annet ledd, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger ved lagerholdet og til å kreve sikkerhet.

§ 30 skal lyde:

       Tollvesenet kan for vareeierens regning tilbakeholde eller hente inn vare som ikke blir tollekspedert innen fastsatte frister, eller som er disponert over i strid med §§ 29 og 32. Kongen kan gi forskrift om lagring av varene, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger knyttet til lagerholdet.

       Vare som er tilbakeholdt eller innhentet etter første ledd, kan selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Salg kan begjæres 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt vareeieren. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke i dette tilfelle. Har vareeieren ikke kjent adresse, kan salg skje 14 dager etter lossingen (avlessingen).

       Toll og offentlige avgifter skal dekkes foran tollagerholders krav. Etter at samtlige krav er dekket, tilfaller mulig overskytende beløp vareeieren dersom han melder seg innen 3 måneder etter at salget fant sted. Etter utløpet av dette tidsrom, tilfaller beløpet statskassen.

§ 31 oppheves.

§ 32 skal lyde:

       Den som vil disponere over en vare som ikke er tollekspedert, må i samsvar med gjeldende forskrifter legge frem for tollvesenet en søknad med tilhørende opplysninger (tolldeklarasjon) om det.

       Tollvesenet kan nekte tollekspedisjon av en vare inntil pliktige opplysninger eller oppgaver om varen er meddelt.

       Den som vil disponere over tollekspedert vare på annen måte enn angitt i tolldeklarasjonen eller bestemt i tollekspedisjonen, må i samsvar med gjeldende forskrifter legge frem særskilt tolldeklarasjon om det.

       Når varen er tollekspedert, og etter at toll, avgifter og påløpne omkostninger er betalt eller belastet tollkredittkonto eller lignende, kan vareeieren disponere over varen i samsvar med tollekspedisjonen.

       Kongen kan fastsette forskrifter om tollekspedisjon, herunder gi bestemmelser om utsettelse av eller fritak fra deklarasjonsplikt.

§ 33 nytt tredje ledd skal lyde:

       Retten til å gjenutføre eller avstå en vare uten at toll skal betales, gjelder ikke vare som er innført eller disponert over i strid med tollovgivningen eller tollvesenets vedtak. Tollvesenet kan likevel tillate at varen gjenutføres eller avstås uten at toll skal betales, når det foreligger spesielle omstendigheter knyttet til innførselen eller disponeringen.

§ 34 oppheves.

§ 35 skal lyde:

       Kongen gir nærmere forskrifter om adgangen til å gi kreditt for toll, for godtgjørelser til statskassen i henhold til denne lov og for påløpne omkostninger. For slik kreditt kan kreves særskilt godtgjørelse til statskassen.

§ 36 tredje ledd oppheves.

§ 37 skal lyde:

       Vareeieren, eller den som på hans vegne har omsorg for varen ved innførsel til tollområdet, er ansvarlig for toll av varer som ikke blir tollekspedert eller som ikke blir lagt inn på tollvesenets lager eller annen likestilt lagringsplass. Tollbeløpet fastsettes av tollvesenet på grunnlag av foreliggende oppgaver og opplysninger om varen. Foreligger det ikke tilstrekkelige oppgaver og opplysninger for beregning av tollbeløpet, fastsettes dette etter tollvesenets skjønn. Kravet kan frafalles når det etter tollvesenets skjønn ikke er noe å legge vedkommende til last.

§ 38 oppheves.

§ 39 oppheves.

§ 41 oppheves.

§ 42 skal lyde:

       Er tollverdi ikke deklarert, eller er det grunn til å tvile på at en deklarert tollverdi er riktig, fastsettes tollverdien i samsvar med tolltariffens regler.

§ 43 og § 44 oppheves.

Ny overskrift til kapittel VII skal lyde:

       Lagring av ufortollede varer.

Før § 45 innsettes en ny avsnittsoverskrift som skal lyde:

       Tollvesenets pakkhus og opplagssteder.

§ 47 skal lyde:

       Kongen fastsetter hvor lenge varen kan ligge på tollvesenets pakkhus og opplagssteder. Kongen kan gi forskrift om lagring av varene, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger knyttet til lagerholdet.

       Er varen ikke tatt ut innen utløpet av den fastsatte frist, eller er skyldig lagerleie ikke betalt ved forfall, kan varen selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Salg kan begjæres 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt vareeieren. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke i dette tilfelle. Har vareeieren ikke kjent adresse, kan slikt salg skje når det er gått 14 dager etter utløpet av de frister som er nevnt i første punktum.

       Tollvesenet kan likeledes gjennom namsmyndighetene selge lite holdbare varer eller varer som holder på å bli ødelagt. Hvis det finnes nødvendig, kan varen i stedet tilintetgjøres. Vareeieren skal også i slike tilfeller så vidt mulig varsles på forhånd. Etter at samtlige krav er dekket, tilfaller mulig overskytende beløp vareeieren dersom han melder seg innen 3 måneder etter at salget fant sted. Etter utløpet av dette tidsrom, tilfaller beløpet statskassen. § 30 tredje ledd gjelder tilsvarende. § 33 annet ledd gjelder tilsvarende ved salg etter paragrafen her.

§ 48 skal lyde:

       Kongen kan gi offentlige institusjoner eller private tillatelse til å lagre ufortollede varer på tollager. De nærmere vilkår for tillatelsen fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Det kan herunder blant annet fastsettes:

1.	for hvilken tid tillatelsen gis og på hvilken måte den kan bringes til opphør,

2.	hvilken adgang vareeieren skal ha til å foreta ompakking og andre disposisjoner over varen på tollageret,

3.	at tollagerholderen skal stille betryggende sikkerhet for det ansvar han måtte komme i overfor tollvesenet,

4.	at lagerleie og andre vilkår for bruk av tollager skal godkjennes av tollvesenet,

5.	at tollagerholderen skal betale en viss godtgjørelse til tollvesenet for utgifter ved tollkontrollen,

6.	at tollagerholderen skal føre lagerregnskap.

       Hvis de fastsatte vilkår ikke overholdes eller tollagerholderen på annen måte gjør seg skyldig i misbruk, kan tillatelsen tas tilbake.

§ 51 skal lyde:

       Får tollagerholderen eller styreren av et lager kjennskap til at overtredelse av denne lov eller gjeldende forskrifter finner sted på lageret, skal han så vidt mulig søke å hindre det. Han plikter dessuten å melde forholdet til tollvesenet uten ugrunnet opphold.

§ 53 skal lyde:

       Tollvesenet kan fastsette hvor lenge en vare kan bli liggende på lagringsplass som nevnt i § 48. Er varen ikke tatt ut innen fristens utløp, kan tollvesenet 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt vareeieren, selge varen gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke i dette tilfelle. Har vareeieren ikke kjent adresse, kan slikt salg skje innen 14 dager etter utløpet av lagringsfristen. § 30 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 54 skal lyde:

       Tollagerholderen har tilbakeholdsrett i varen for sitt krav på lagerleie. Denne tilbakeholdsrett er likevel ikke til hinder for at tollvesenet foretar salg etter § 53.

§ 55 skal lyde:

       Dersom handels- og næringsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen med Stortingets samtykke gi tillatelse til opprettelse av frisoner eller frihavner hvor ufortollede varer kan oppbevares, deles, ompakkes eller eventuelt bearbeides. I den utstrekning Kongen bestemmer, kan industriell virksomhet og handel foregå i frisoner eller frihavner.

       Frisoner eller frihavner opprettet i medhold av denne bestemmelsen er, med de begrensninger som Kongen måtte fastsette, å anse som utenfor tollområdet.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om opprettelse og drift av slike soner og havner, bl.a. om

a.	i hvilken utstrekning bestemmelsene i dette kapittel og i de øvrige kapitler i tolloven skal få anvendelse for slike områder,

b.	godkjennelse av driftsansvarlig for området og hvilket ansvar godkjent driftsansvarlig har når det gjelder inngjerding eller annen avgrensning av området, overvåkning av dette og av trafikken til og fra området av personer, transportmidler og varer,

c.	godkjennelse av firmaer eller bedrifter som ønsker å etablere seg i området.

Ny overskrift til kapittel VIII skal lyde:

       Sending av ufortollet vare.

§ 56 skal lyde:

       Forpassing kan bare skje etter tollvesenets tillatelse. Slik sending kan bare skje til bestemt angitt tollsted. Kongen kan i forskrift bestemme at varer kan sendes innen tollområdet uten forutgående tollekspedisjon.

       Den som har fått tillatelse til forpassing (avsenderen) og føreren av det transportmiddel som varen sendes med, plikter å sørge for at varesendingen uten unødig opphold blir brakt fram til det angitte tollsted, og skal deretter straks legge varen fram for tollvesenet i uforandret stand og mengde.

       Blir en vare ikke bragt fram for tollvesenet på bestemmelsesstedet i samsvar med reglene i paragrafen her, eller viser det seg ved fremkomsten at varens mengde er mindre enn anført av tollvesenet på forpassingsstedet, plikter avsenderen å svare toll av de manglende varer. Tollbeløpet fastsettes av tollvesenet på grunnlag av foreliggende oppgaver og opplysninger. Foreligger det ikke tilstrekkelige oppgaver og opplysninger for beregning av tollbeløpet, fastsettes dette etter tollvesenets skjønn.

       Toll som avsenderen måtte ha betalt, kan etter tollvesenets avgjørelse betales tilbake hvis det innen en frist tollvesenet fastsetter, blir godtgjort at varen likevel er kommet fram.

       Blir det godtgjort at varen er gått til grunne, kan tollvesenet frafalle kravet på toll, forutsatt at tollvesenet på forpassingsstedet uten ugrunnet opphold er blitt underrettet om forholdet.

§ 57 skal lyde:

       Kongen kan gi forskrift om transitteringsprosedyrer, herunder om ansvar ved brudd på reglene om transittering.

       Bestemmelsene i § 56 anvendes på transittering så langt de passer.

§ 58 skal lyde:

       Når det ved innførselen av en vare er betalt for lite eller ikke er beregnet toll, kan vareeieren eller den som har opptrådt på hans vegne og som fremdeles har varen i sin besittelse, pålegges å betale det manglende beløp. Kravet må fremsettes innen 3 år etter fortollingen.

       Er det ved uaktsomhet eller forsett hos vareeieren eller noen som representerer ham gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller er varen innført uten at fortolling har funnet sted, er fristen 3 år fra det tidspunkt tollvesenet oppdaget feilen. Kravet må i alle tilfeller fremsettes innen 10 år etter innførselstidspunktet.

§ 59 skal lyde:

       Når det ved fortolling av en vare er betalt for meget toll, skal det for meget betalte tilbakebetales, såfremt kravet om tilbakebetaling fremsettes innen 3 år etter fortollingen.

       Det som er fastsatt i første ledd, skal likevel ikke være til hinder for at tollvesenet av rimelighetsgrunner tilbakebetaler toll også i andre tilfeller der det er betalt for meget toll på grunn av feil som skyldes tollvesenet.

§ 59 A oppheves.

Ny overskrift til kapittel X skal lyde:

       Straff og administrative reaksjoner m.v.

§ 61 første ledd skal lyde:

       Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov innfører eller utfører en vare utenom tollvesenets kontroll, eller som disponerer over en vare i strid med noen bestemmelse gitt i eller med hjemmel i denne lov.

§ 62 skal lyde:

       Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som inngår avtale med noen i inn- eller utland med sikte på inn- eller utførsel av varer i strid med bestemmelse gitt i eller med hjemmel i denne lov.

§ 63 skal lyde:

       Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som transporterer, oppbevarer, skjuler, avhender, overlater til andre eller erverver vare som er innført eller disponert over i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov.

§ 64 skal lyde:

       Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov unnlater å følge fastsatte kontrollbestemmelser eller pålagte kontrolltiltak, unnlater å yte pliktig bistand eller unnlater å gi pliktige erklæringer eller deklarasjoner.

       På samme måte straffes den som gir uriktige erklæringer, uriktige opplysninger eller legger fram uriktige legitimasjonsdokumenter eller på andre måter søker å villede tollvesenet.

       På samme måte straffes den som her i riket utsteder eller foranlediger utstedt uriktig opprinnelsesbevis, faktura eller annet uriktig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollekspedisjon av varer i et annet land.

§ 65 første ledd skal lyde:

       Den som rettsstridig bryter tollvesenets lås eller segl, eller lås eller segl påsatt eller godkjent av utenlandsk tollmyndighet som Norge etter konvensjon er forpliktet til å godta, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Ny § 69 skal lyde:

       Vareeier eller den som har hatt omsorg for varen eller representert ham overfor tollvesenet kan ilegges tilleggstoll med inntil 60 % av toll fastsatt etter denne lov og tolltariffens bestemmelser, dersom han forsettlig eller uaktsomt har overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt toll.

       Tilsvarende gjelder hvor det i forbindelse med tollekspedering er unnlatt gitt pliktige opplysninger, eller gitt uriktige opplysninger.

       Tilleggstoll kan ilegges inntil 3 år regnet fra det tidspunkt tollvesenet oppdaget feilen, men ikke senere enn 10 år fra innførselstidspunktet.

Ny § 70 skal lyde:

       Personer som har opptrådt i strid med bestemmelsene i denne lov eller gjeldende forskrifter eller i strid med meddelt tillatelse, eller som har gjort seg skyldig i annet straffbart forhold overfor tollvesenet, kan forbys adgang til å representere vareeier ved tollekspedisjon av varer.

§ 72 første ledd skal lyde:

       Transportmiddel og andre ting som har vært brukt ved overtredelse som nevnt i dette kapittel, kan tilbakeholdes til sikring av inndragningsbeløp og bøter som eieren eller noen i tjeneste på transportmidlet er eller antas å ville bli ilagt i anledning av overtredelsen, såfremt overtredelsen gjelder vare som er toll- eller avgiftspliktig ved innførsel.

Annet ledd oppheves, tredje ledd blir nytt annet ledd; nytt femte punktum i annet ledd skal lyde:

       § 30 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 74 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

       § 30 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 75 første ledd skal lyde:

       I samsvar med overenskomst som nevnt i § 4 kan vedkommende annen stats bestemmelser om toll, inn- og utførsel og andre bestemmelser som tollvesenet håndhever i henhold til overenskomsten, anvendes og håndheves under utøving av tolltjeneste for denne stat innen kontrollsonene på norsk område. Bestemmelsene skal være tilgjengelige for publikum på alle tollsteder i kontrollsonene.

§ 82 og § 83 oppheves.

II.

I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 64 skal lyde:

       Avgiften skal betales av den som etter lov om toll (tolloven) av 10. juni 1966 er vareeier. Tollovens §§ 37, 56, 57, 58, 59 og 69 får tilsvarende anvendelse for så vidt angår avgiften etter denne lov.

§ 65 skal lyde:

       Avgiften oppkreves av tollvesenet. Tollovens § 9 får tilsvarende anvendelse på avgift etter denne lov.

III.

Ikrafttredelse og overgangsregler

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.

Oslo, i finanskomiteen, den 3. februar 1994.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen,

Stephen Bråthen,

Per-Kristian Foss,

leder.

ordfører.

sekretær.