3. Komiteens generelle merknader
Komiteen viser til at forslaget til ajourføring av tolloven har som siktemål å gjøre regelverket mer oversiktlig og skape en større grad av rettsenhet i forhold til annet regelverk, blant annet vedrørende avgifter. Komiteen viser til at EØS-avtalen ikke omfatter en felles tollpolitikk og tollregelverk, og at avtalen for så vidt ikke utløser behov for regelharmonisering med EUs regelverk på dette området. Lovendringene er således i hovedsak ledd i det løpende lovrevisjonsarbeidet.
Komiteen har merket seg at proposisjonen følger opp Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, og at lovforslaget tar opp regelendringer med sikte på bedring av mulighetene for kontroll, innfordring og internasjonalt samarbeid med andre lands kontrollmyndigheter.
Komiteen har merket seg at det innenfor tollovens anvendelsesområde reises rettssikkerhetsspørsmål i flere sammenhenger. Komiteen har videre merket seg at det kan forekomme en viss konflikt mellom de ulike rettssikkerhetshensyn. Komiteen er enig i at betryggende saksbehandling og kontrollvirksomhet er ressurskrevende, og at spørsmålet om rettssikkerhet således må sees i sammenheng med de ressurser som stilles til rådighet, og den måten ressursene utnyttes på.
Komiteen viser for øvrig til sine merknader under de enkelte lovbestemmelser nedenfor.
Komiteen vil understreke betydningen av å ha en lovgivning og tilstrekkelige ressurser slik at tolletaten er i stand til å møte framtidige utfordringer. Høy oppdagelsesrisiko vil også ha en avskrekkende effekt.
Komiteen vil også peke på den økte ferdsel over grensen til Russland og et økende antall anløp av russiske fartøyer ved norske havner, særlig ved nord-norske havner. Dette tilsier at det vil være behov for en godt utbygd og desentralisert tolletat som er i stand til møte denne utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det indre marked i den Europeiske Union trådte i kraft fra 1. januar 1993. Dette innebærer i praksis at varer kan transporteres gjennom store deler av Europa uten noen form for grensekontroll. Dette kan medføre økt fare for smugling og innførsel av ulovlig karakter til Norge.