Til Odelstinget.

       Utenriksdepartementet foreslår i proposisjonen å oppheve lov av 20. juni 1986 nr. 33 om forbud mot salg, formidling m.v. av norsk petroleum til Sør-Afrika og lov av 20. mars 1987 nr. 15 om økonomisk boikott av Sør-Afrika for å bekjempe apartheid.

       Det vises i proposisjonen til at den norske boikotten av Sør-Afrika har vært nært knyttet til den politiske situasjonen i landet. Formålet med de norske sanksjonene har vært å medvirke til at raseskillepolitikken blir avviklet. Sammen med andre land har Norge gått inn for å isolere apartheidregimet og å gi støtte til ofrene for apartheid. Denne politikken har vært med på å få den sørafrikanske regjeringen til forhandlingsbordet og således hatt stor innvirkning på den politiske reformprosessen, heter det i proposisjonen.

       Regjeringen opphevet etter samråd med Stortingets organer forbudet i lov om økonomisk boikott av Sør-Afrika med virkning fra 15. mars 1993. Regjeringen mente da at sanksjonene hadde oppfylt sitt hovedformål ved å framskynde avviklingen av apartheidregimet. Både den sørafrikanske regjeringen og ANC hadde vist reell vilje til forhandlinger om overgangen til et demokratisk Sør-Afrika, og prosessen fortjente oppmuntring fra det internasjonale samfunnet. Forbudet mot salg av norsk petroleum skulle opprettholdes til det var gjort videre framskritt i forhandlingsprosessen, heter det i proposisjonen.

       Det vises videre til at det sørafrikanske parlament 23. september 1993 vedtok å etablere et overgangsråd inntil en folkevalgt regjering er på plass etter valget til grunnlovgivende forsamling 27. april d.å. Det ser ut til at demokratiseringsprosessen ikke lenger kan reverseres, heter det i proposisjonen. Presidenten for ANC, Nelson Mandela, har oppfordret alle land til å oppheve de økonomiske sanksjonene. FN vedtok 8. oktober 1993 en konsensusresolusjon som tilrår å oppheve de resterende økonomiske sanksjonene, med unntak for FNs frivillige oljeembargo, som ble tilrådt opphevet når overgangsrådet var på plass. Dette er den tidsramme en fra norsk side tar sikte på å følge ved avviklingen av gjenværende norske sanksjoner, med unntak for våpenembargoen der det kreves særskilt vedtak i Sikkerhetsrådet, framholdes det i proposisjonen.

       Lov av 20. mars 1987 nr. 15 om økonomisk boikott av Sør-Afrika for å bekjempe apartheid ga etter lovendring av 22. mai 1992 nr. 48 Kongen rett til å oppheve eller avgrense forbud etter loven på bestemte nærmere fastsatte vilkår. Ved kgl. res. av 12. mars 1993 ble forbudet etter loven opphevet med virkning fra 15. mars 1993. Det følger av ordlyden i loven at Kongen ikke vil kunne gjeninnføre forbud med hjemmel i loven. Loven har derfor ikke lenger noe reelt innhold og bør oppheves, heter det i proposisjonen.

       Videre vises til at lov av 20. juni 1986 nr. 33 om forbud mot salg, formidling m.v. av norsk petroleum til Sør-Afrika er en fullmaktslov som gir Kongen kompetanse til å innføre slikt forbud innenfor de rammene loven fastsetter. Når forskriften av 28. oktober 1986 som inneholder forbudet blir opphevet, vil den eneste funksjonen til loven være en fullmakt for Kongen til å gjeninnføre forbudet. Ut fra den politiske situasjonen i Sør-Afrika i dag, regner Utenriksdepartementet behovet for en slik hjemmel som lite. Utenriksdepartementet er derfor av den oppfatning at 1986-loven bør oppheves så snart overgangsrådet i Sør-Afrika trer i funksjon og forskriften som er gitt med hjemmel i loven blir opphevet, heter det i proposisjonen.

       Det foreslås videre at Kongen får fullmakt til å avgjøre når loven om opphevelse at sanksjonslovene mot Sør-Afrika skal tre i kraft.