11.1 Samandrag

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Høy yrkesdeltakelse bidrar til verdiskaping, velferd og en jevn inntektsfordeling, og er samtidig en forutsetning for å videreføre den norske velferdsmodellen. Denne modellen bygger i sin tur opp under høy yrkesdeltaking gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsorienterte inntektssikringsordninger og en arbeidsmarkedsregulering som legger til rette for et fleksibelt arbeidsmarked. Sysselsettingspolitikken skal bidra til god tilgang på arbeidskraft, lav arbeidsledighet og inkludering av personer som befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet.

Etter flere år med betydelig sysselsettingsvekst og høy etterspørsel etter arbeidskraft er sysselsettingen på vei ned. Det siste halvåret har arbeidsledigheten økt kraftig. Den økende arbeidsledigheten er en utfordring for Regjeringen. Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bidra til å redusere antallet som blir arbeidsledige og hjelpe ledige raskt tilbake i jobb. Antall plasser på arbeidsmarkedstiltak er økt betydelig, og permitteringsregelverket er gjort mer fleksibelt. Samtidig er det fortsatt mange ubesatte stillinger i deler av arbeidsmarkedet. Det gjør det spesielt viktig å legge til rette for jobbsøking og formidling.

I tiltaksproposisjonen ble arbeidsmarkedstiltakene for 2009 styrket med i gjennomsnitt 6 000 plasser rettet mot registrerte ledige. Regjeringen foreslår nå å øke tiltaksnivået med ytterligere 1 000 plasser. Ut fra anslått nivå på tiltakene nå, gir dette grunnlag for en økning på om lag 5 000 tiltaksplasser fram til utgangen av året og et gjennomsnittlig tiltaksnivå i 2009 på om lag 75 000 plasser. Det foreslåtte tiltaksnivået innebærer en betydelig innsats for å møte den økte arbeidsledigheten.

Et fleksibelt permitteringsregelverk kan bidra til økt sysselsetting gjennom å forhindre at levedyktige bedrifter går over ende som følge av forbigående svakere etterspørsel. I lys av situasjonen i norsk økonomi gjør Regjeringen nå flere endringer i permitteringsregelverket. Flere permitterte vil få rett til dagpenger, og det vil bli mulig med avbrudd på opp til seks uker i en permitteringsperiode før det stilles krav om ny permittering, mot fire uker i dag.

Som et ledd i arbeidet mot sosial dumping har Regjeringen nylig foreslått å innføre solidaransvar for lønn for oppdragsgivere i områder der tariffavtaler er allmenngjort. Solidaransvaret innebærer at oppdragsgivere er ansvarlige også for lønnspliktene til underleverandører nedover i en kontraktkjede.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk og har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Svekkelsen i arbeidsmarkedet og svake økonomiske utsikter har bidratt til lavere lønnsvekst. I privat sektor er det oppnådd enighet mellom LO og NHO og mellom LO og HSH om en lønnsvekst i 2009 innenfor rammer på 3,6 pst., mens allerede avtalte tillegg for 2009 i KS-området og et forholdsvis høyt overheng i staten fra 2008 til 2009 kan tilsi en noe høyere årslønnsvekst enn dette i offentlig sektor. Tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd og ny AFP er et sentralt tema i årets mellomoppgjør i offentlig sektor. I denne stortingsmeldingen anslås det en gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle sektorer på 4 pst. i 2009, ned fra 6 pst. i 2008.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene per timeverk i industrien om lag 28 pst. høyere i Norge i 2008 enn gjennomsnittet for EU-landene. Anslagene i stortingsmeldingen innebærer at kostnadsforskjellen overfor EU og andre handelspartnere kan fortsette å øke i inneværende år. Dette vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare for prisnedgang eller svakere produktivitetsutvikling.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i pkt. 3.5 og 3.6 i meldingen.

11.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidsledigheten nå vokser raskere enn noen gang. Hver dag går 30 bedrifter konkurs, og ifølge Nav vil 5 000 miste jobben hver måned i tiden som kommer. Da Regjeringen la frem Revidert nasjonalbudsjett 2009 i midten av mai, anslo den at ledigheten ville være 4,75 pst. i 2010, siden har Nav lagt frem prognose om 5,4 pst. i 2010 – eller 125 000 mennesker, og SSB slår fast at ledigheten kan bli liggende på 130 000 personer. Dette skaper utrygghet hos mange familier og i mange lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre reagerer på at Regjeringen synes mer opptatt av å skryte av egen innsats, enn å iverksette tiltak som kan trygge arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter. Tall fra Eurostat, se tabell under, viser at ledigheten har steget med 34 pst. i Norge fra august 2008 til mars 2009. Det plasserer Norge på en 17. plass i europeisk sammenheng, og ikke i toppsjiktet slik regjeringen Stoltenberg liker å gi inntrykk av.

Kilde: Eurostat

Disse medlemmer viser til at det har vært bred tilslutning til de tiltakene Regjeringen har iverksatt. Disse medlemmer mener imidlertid at tiltakene i for liten grad har vært rettet inn mot arbeidsplassene i de mange små og mellomstore bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at arbeidsledigheten stiger raskt, og at anslagene for antall ledige neste år varierer i størrelsesorden 120 000 til 140 000 helt ledige. Denne utviklingen er bekymringsfull. Disse medlemmer fremmer derfor i forbindelse med revidert statsbudsjett en rekke tiltak for å redusere veksten i antall arbeidsledige.

Disse medlemmer vil understreke at arbeid er et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand og at det derfor er helt nødvendig å sørge for at bedriftene har god lønnsomhet, gode utviklingsmuligheter både økonomisk og når det gjelder arbeidsmiljø og forutsigbare og fremtidsrettede rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til Regjeringens uttalte hovedmål om full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv der det skal legges til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og for å motvirke utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer påpeker at arbeidsledigheten nå er sterkt voksende, og at enda flere mennesker vil rammes av arbeidsledighet i det kommende året. Derfor er det viktig at det settes inn offensive tiltak.

Samtidig som arbeidet med å redusere den varslede, økte arbeidsledigheten må intensiveres bl.a. gjennom finanspolitikken, vil disse medlemmer peke på at det fortsatt er påkrevd å rette innsatsen betydelig sterkere mot den delen av befolkningen som har behov for mer spesialiserte tiltak for å komme i arbeid.

Disse medlemmer vil igjen vektlegge viktigheten av å ha et konkurransedyktig, forutsigbart, langsiktig og effektivt næringsliv med miljøvennlige og samfunnsorienterte forhold der arbeidstakere og ledere samarbeider om å nå mål, utvikle inntjeningsgrunnlaget og sørge for moderne og fremtidsrettede forhold til beste for bedriften, dens ansatte og samfunnet. Skal disse grunnleggende målene nås må myndighetene legge til rette for stabile rammebetingelser og et forutsigbart skatte- og avgiftssystem som grunnlag for planlegging og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er et viktig mål at Norge kommer styrket ut av krisen. Dersom vi utnytter mulighetene innenfor handlingsregelen for finanspolitikken og iverksetter balanserte tiltak som også inneholder bedre rammebetingelser for bedriftene og miljøtiltak, kan vi bidra til å skape bærekraftige og varige arbeidsplasser. På et overordnet nivå ønsker disse medlemmer at tiltakene samlet sett skal styrke konkurranseevnen til næringslivet ved at spesielt områdene skatte- og avgiftspolitikk, miljøvennlige investeringer, kunnskap og forskning samt rammevilkår for små og store bedrifter bør prioriteres.