2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at ved vedtak i Stortinget 27. november 2008 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 28 069 337 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Rammen er meddelt komiteen i brev fra Stortingets presidentskap datert 27. november 2008.

Komiteen viser videre til at etter Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra den ramme Stortinget har vedtatt.

Komiteen viser til at etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og videre primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare poster med avvik. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive alternative forslag til rammer for rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Disse medlemmer har ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 17. Disse medlemmer viser til sine primærstandpunkter i kapittel 2.2 Generelle merknader fra komiteen.

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at budsjettforslaget for 2009 betyr at Regjeringen overoppfyller de økonomiske rammene i vedtatt Nasjonal transportplan for årene 2006–2009 med om lag 1,9 mrd. kroner. Sammenliknet med regjeringen Bondevik II sitt forslag til statsbudsjett for 2006 er nivået på bevilgningene til vei og bane økt med om lag 6,3 mrd. kroner. Den økte satsingen skaper grunnlag for tryggere, mer miljøvennlig og effektiv samferdsel i hele landet.

Flertalletstøtter Regjeringens forslag om å doble innsatsen til trafikksikring av veinettet til vel en milliard kroner. I satsingen inngår en rekke ulike prosjekter og tiltak, blant annet bygging av 30 km med midtrekkverk på ulykkesbelastede veier. I 2009 vil alt 21 større nye veistrekninger åpnes for trafikk, inkludert 69 kilometer med firefelts veier med fysisk skille mellom kjøreretningene. Tiltakene vil til sammen føre til at det blir nye 100 kilometer med fysisk skille mellom kjøreretningene på riksveinettet.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å trappe opp byggingen av gang- og sykkelveier langs eksisterende veinett med 70 mill. kroner i 2009.

Flertallet viser til at budsjettforslaget gir rom for å sette i gang en rekke nye veiprosjekter i 2009, samtidig som den økte innsatsen til drift og vedlikehold av veinettet videreføres.

Flertallet viser til at Regjeringens budsjettforslag har en god distriktsprofil gjennom blant annet å øke investeringene i rassikring av veinettet med 25 pst. til 650 mill. kroner.

Flertalletviser til at Regjeringen i 2009 vil foreslå å bevilge til sammen 12,1 mrd. kroner til tiltak for jernbane og kollektivtransport. I tillegg er det lagt opp til at 2,24 mrd. kroner fra innkreving av bompenger skal benyttes til kollektivtiltak. De samlede kollektivmidlene utgjør dermed om lag 14,3 mrd. kroner, 30,7 pst. mer enn for 2008.

Flertallet viser til at budsjettforslaget åpner for igangsetting og utbygging av en rekke samferdselsprosjekt. Flertallet støtter forslaget og finner ikke grunn til å gi enkeltprosjekter omtale ut over budsjetteksten.

Flertallet vil komme tilbake til de enkelte framtidige prosjekter i forbindelse med stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2010–2019.

Flertallet konstaterer at Regjeringen følger opp klimaavtalen på Stortinget og foreslår en dobling av bevilgningene til belønningsordningen for kollektivtrafikk i de største byene. I tillegg er flertallet glad for den økte klimasatsingen på forskning og utvikling av lavutslipps drivstoff og miljøvennlig transport gjennom Forskningsrådet og den nye nasjonale støtteordningen Transnova.

Flertallet støtter forslaget om å øke investeringene i jernbanen med 850 mill. kroner i 2008. Nivået i 2009 på 3,2 mrd. kroner innebærer en økning på 140 pst. siden 2005. Regjeringen har lagt et godt grunnlag for en ny giv for norsk jernbane som attraktivt og miljøvennlig reisealternativ.

Flertallet vil framheve Regjeringens innsats for å innløse eiendommer som er båndlagt i forbindelse med samferdselsprosjekter. Folk som har eiendommer i områder som båndlegges for utbygging, er i en vanskelig situasjon i perioden fra eiendommen båndlegges og til utbyggingen starter. Innløsningen av slike eiendommer, slik dette er presentert i statsbudsjettet for 2009 (boliger i traseen til ny rv 23 i Røyken i Buskerud) og i St.prp. 45 2007–2008 (eiendommer i traseen til ny E6 på Møllenberg i Trondheim), viser tydelig at Regjeringen har forståelse for den vanskelige situasjonen disse enkeltmenneskene har havnet i.

Flertallet vil understreke at det er viktig at utbetalingen av statlig refusjon av forskotterte midler kommer så tidlig som mulig i det enkelte budsjettåret, slik at forskotteringsperioden blir kortest mulig og at rentekostnadene blir lavest mulig for bompengeselskap og andre som har forskottert.

Flertallet viser til at budsjettforslaget for 2009 foreslår en reell økning i bevilgningen til statlig utbygging av fiskerihavner og farleier med 43 mill. kroner. Dette innebærer at Nasjonal transportplan mer enn oppfylles. Kyst-Norge er viktig for verdiskapingen i landet, og fiskerihavnene er viktige elementer i grunnlaget for den marine verdiskapingen. Tiltak i farleiene er viktige både for økt sikkerhet og bedre framkommelighet.

Flertallet viser til at Regjeringen har styrket oljevernberedskapen systematisk gjennom blant annet reetablering av hoveddepot på Fedje i Hordaland og økning på 25 mill. kroner i 2008. Forslaget om å øke innsatsen med ytterligere 88 mill. kroner i 2009 følger opp Kystverkets utskiftingsplan for oljevernutstyr på en god måte. Flertallet mener forslaget om å øke slepebåtberedskapen med innleie av et nytt fartøy gir et positivt bidrag til å styrke sjøsikkerheten.

Flertallet viser til at Regjeringens økte satsing på utbygging av bredbånd har gitt en dekning som er prognostisert til 99,8 pst. ved inngangen til 2009. Bevilgningene til bredbåndsutbygging over Fornyings- og administrasjonsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets 2008-budsjett, og over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett for 2009, vil føre til en ytterligere økning i dekningen. Regjeringens mål om 100 pst. bredbåndsdekning er så avgjort innenfor rekkevidde.

2.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og til Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt alternativ til budsjett: (Påplussinger og kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2008–2009)):

Disse medlemmer understreker at tabellen med tilleggene foran ikke viser Fremskrittspartiets totale satsing, og henviser derfor til Fremskrittspartiets etterfølgende generelle merknader, og merknader under kap. 1320 for helheten.

Disse medlemmer vil også henvise til eget utenlandsbudsjett, som er en del av Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2009. Utenlandsbudsjettet omfatter 4 mrd. kroner til investeringer i veinettet, og muliggjør forserte investeringstiltak med lave innenlandske etterspørselsvirkninger.

Ut over disse tilleggene i ordinære statlige bevilgninger foreslår disse medlemmer 500 mill. kroner til betjening av statlige lån til vei- og jernbaneetatene slik at investeringsprosjekter kan startes og gjennomføres kontinuerlig. Denne bevilgningen dekker forsert igangsetting og fremdrift av investeringsprosjekter for minimum 10–15 mrd. kroner avhengig av avskrivningstid, og innfører prosjektfinansiering i norsk samferdsel. Samlet vil avkastningen fra infrastrukturfondet og årlige statlige utlån til prosjektfinansiering sikre moderniseringen av Norges samferdselsnett i løpet av en periode på 20–25 år i stedet for dagens 50–70-årsperspektiv – uten bruk av bompenger. Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiets alternativ til samferdselsbudsjett for 2009 derved er et verktøy for fornyelse og modernisering av samferdselssektoren. Ny organisering og nye virkemidler innenfor organisasjon, gjennomføring og finansiering gir rask fremdrift mot effektive sikre og miljøvennlige samferdselsnett. Dette sikrer mobilitet, konkurranseevne, lønnsomhet og sikkerhet for liv og helse innenfor transportsektoren inn i neste NTP-periode, 2010–2019.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prioriterer følgende hovedgrep:

• Kraftig økning i veginvesteringer og vegvedlikehold i tråd med Fremskrittspartiets primærforslag ved behandlingen av Nasjonal transportplan for perioden 2006–2015.

• Etablering av et infrastrukturfond med en første avsetning på 60 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes realinvesteringer i infrastruktur fordelt til vei, kollektiv-/jernbaneinfrastruktur og til IKT/bredbåndsinfrastruktur.

• Omdanning av Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket til selskaper som med rimelige, statlige lån kan gjennomføre effektiv, kontinuerlig og forutsigbar utbygging uavhengig av de årlige statsbudsjetter (prosjektfinansiering).

• Midler fra et utenlandsbudsjett hvor anlegg av fast infrastruktur importeres fra utenlandske entreprenørselskaper med lave innenlandske etterspørselsvirkninger.

Disse medlemmer viser til at norsk infrastruktur for samferdsel ligger nede etter at skiftende stortingsflertall gjennom årtier har neglisjert både vedlikeholds-, utbyggings- og moderniseringsbehov. I erkjennelsen av et slikt faktum peker disse medlemmer på at det burde ligge til rette for å utnytte det handlingsrommet vi nå står overfor; handlingsrommet som er åpent fordi oljeinntektene fremdeles er høye, kostnadene ved eldrebølgen ikke har slått inn for fullt og Norge har høstet fruktene av globaliseringen. Disse medlemmer peker på at den økonomiske situasjonen som forespeiles for 2009, tilsier at realinvesteringer i samferdselens infrastruktur både kan gi mer effektive, sikre og miljøvennlige samferdselsnett, og i tillegg sørge for å utnytte den betydelige og varslede ledige kapasitet innenfor anleggssektoren som konjunkturene kan resultere i.

Disse medlemmer vil peke på at dette betinger vilje til å gjennomføre en målbevisst satsing i 2009, og mens mulighetsrommet er åpent. Kommende Nasjonal transportplan 2010–2019 representerer mulighetenes tiår i så måte, et "samferdselens tiår" som det ikke finnes noen grunner til å vente ytterligere år med å starte realiseringen av.

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen ved innføringen av "handlingsregelen" under regjeringen Stoltenberg I, viste til tre spesifiserte anvendelser for det økte handlingsrommet innfasingen av oljeinntektene gir. Disse hadde til formål å styrke vekstevnen i økonomien gjennom lavere skatt på arbeid, tiltak for en forbedret infrastruktur og tiltak for å bringe frem ny kunnskap gjennom forskning og utvikling.

Disse medlemmer vil gjennomføre moderniseringer av norsk samferdselspolitikk som hittil har vært blokkert i Stortinget og i byråkratiet. Disse medlemmer viderefører Fremskrittspartiets politikk ved å starte oppbyggingen av et fond på 300 mrd. kroner hvor avkastningen er øremerket veibygging, jernbaneinvesteringer og IKT:

I tillegg vil disse medlemmer omgjøre Jernbaneverket og Statens vegvesen til statlige selskaper som kan oppta lån og bygge kontinuerlig og sammenhengende med avklart, statlig, bompengefri finansiering uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Det vises til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 500 mill. kroner til dekning av rente- og avdragsutgifter, og som muliggjør realisering av infrastrukturinvesteringer i takt med økende ledig kapasitet i anleggssektoren.

Disse medlemmer konstaterer at Fremskrittspartiets forslag til samferdselsbudsjett for 2009 innfører reell prosjektfinansiering i norsk samferdsel.

Disse medlemmer viser til at prosjektering og bygging av lange transportkorridorer, som gjennom prosjektenes størrelse og forutsigbarhet, kan trekke til seg de største entreprenørene på verdensbasis og skjerpe konkurransen, vil gi lavere pris og mindre press på innenlands etterspørsel – slik SSB nettopp har dokumentert rom for innenfor norsk økonomi de neste årene. Disse medlemmer har merket seg at SSBs beregninger tillater økte investeringer i samferdsel på 10 mrd. kroner i 2009, 20 mrd. kroner i 2010 og deretter 30 mrd. kroner i økning uten vesentlige negative innvirkninger på innenlands økonomi, selv ved opprettholdelse av øvrig utgiftsnivå. Disse medlemmer er tilfredse med at fagmiljøene derved anerkjenner en anvendelse av midler som ligger på et nivå som Fremskrittspartiet lenge har foreslått.

Disse medlemmer vil vise til at det omsider har kommet erkjennelse både i politiske og økonomiske miljøer av at omplassering av vår finansformue i utenlandske verdipapirer til noe mer realinvesteringer i lønnsom infrastruktur, ikke er å "bruke opp oljepengene". Disse medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiets utgangspunkt er at det ikke er mening i at Norge, som et land i Europas utkant med lange transportstrekninger internt og med naturgitte avstandsulemper i forhold til våre viktigste markeder, ikke skal bygge ut et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportnett som sikrer verdiskapingen også for tiden som kommer etter oljealderen.

Selv om jernbanen har sin styrke og konkurransekraft ved persontransport i tett befolkede områder og ved godstransport over lange avstander; selv om luftfarten for mange er det viktigste kollektivnettet og skip, hurtigbåt og ferjer er avgjørende for kystbefolkningen, kommer man ikke utenom at Norges viktigste samferdselsnett er veien.

Disse medlemmer konstaterer likevel at veinettet koster tid, penger, slitasje og ergrelser. Veinettet koster næringslivet fortjeneste, markedsandeler og leveranser. Og verst av alt koster veinettet mennesker livet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets utgangspunkt er å forholde seg til denne virkeligheten. Det kan kjøres kontroller, overvåking, holdningskampanjer og pålegge restriksjoner. Dette vil aldri hindre at mennesker gjør feil. Vårt viktigste samferdselsnett kan ikke baseres på at mennesker ikke gjør feil. Derfor må de viktigste delene av veinettet opprustes til å tåle slike feil uten at konsekvensene nødvendigvis blir fatale. Disse medlemmer viser også til at en svensk undersøkelse fra forsikringsselskapet Folksam dokumenterer at dette er et omfattende og krevende arbeid, men også at dette er det enkelttiltaket som virker effektivt mot dødsulykker.

Disse medlemmer viser til at et markedsstyrt transportnett hvor de forskjellige transportformene utnytter sine sterke sider i et samspill, med intermodale knutepunkter som sikrer "sømløs" overgang for personer og gods, vil ha potensial til å effektivisere næringslivets logistikk verdt milliarder. Arbeidslivets krav til mobilitet og den enkeltes muligheter til å planlegge med forutsigbar, effektiv, sikker og miljøvennlig transport, kan styrke næringslivets tilgang på arbeidskraft og gi den enkelte nye muligheter innen yrkeslivet i et større geografisk område.

Nytenking, modernisering, samordning og effektivisering er like viktig for disse medlemmer som økte investeringer, dersom potensialet som ligger i "samferdselens tiår" skal hentes ut. Med ett "Transportdepartement" med ansvar for all transport på land, sjø og i lufta, og ett transportdirektorat med ansvar for hele transportinfrastrukturen, kan det legges til rette for samordning og effektiv gjennomføring. En gjennomføring basert på realisering av først og fremst høy standard på hovedårene i form av stamveinettet, trafikksystemene i og rundt de store byene og knutepunktene mot andre transportmidler.

Disse medlemmer har ikke som utgangspunkt for Fremskrittspartiets samferdselsbudsjett for 2009 at transport og mobilitet er noe negativt som bør forhindres. Økt transport som følge av et bedre og mer tilrettelagte tilbud innenfor person- og godstransporten, må tvert imot oppfattes å imøtekomme et reelt transportbehov, som tidligere ikke har kunnet realiseres innenfor praktiske eller økonomiske rammer. Likevel må det legges vekt på å minimalisere de negative effektene fra samferdselen gjennom positive stimuleringstiltak, omfattende satsing på flere former for sikkerhet og generelt store investeringer i effektiv, sikker og miljøvennlig godstransport, samt individuell så vel som kollektiv persontransport.

Disse medlemmer har merket seg at transportsektoren er plassert langt ned på listen over sektorer hvor det er realistisk å få til utslippskutt som monner av FNs klimapanel. En artikkel fra TØI viser til at økonomiske tiltak mot veitrafikken for å gi store reduksjoner i CO2-utslipp krever dramatisk økte kjørekostnader. Disse medlemmer viser til at utslippsreduksjonene beregnes å komme som resultat av redusert mobilitet snarere enn fra overgang til kollektive transportmidler. Det konkluderes med at "Virkemidler som stimulerer til innkjøp av nye kjøretøy med lavt drivstofforbruk kan i så måte vise seg mer effektive enn virkemidler som tar sikte på å redusere trafikk, og endre transportmiddelvalg". Disse medlemmer vil hevde at særnorske avgifter, skatter, restriksjoner og påbud ikke styrker vekstevnen i norsk økonomi. Disse medlemmer peker på at Norge er avhengig av den økonomiske veksten både for velferdsutviklingen og for den teknologiutviklingen vi trenger for å bidra til en mer bærekraftig fremtid.

Disse medlemmer har også registrert at LO og NHO i fellesskap har formulert 10 krav til den kommende NTP 2010–2019 som er svært sammenfallende med virkemidlene i Fremskrittspartiets eksisterende politikk, moderniserings- og fornyelsesforslag i denne innstillingen, og som Fremskrittspartiet planlegger videreført inn i neste NTP-periode 2010–2019:

1. Justis- og politidepartementet, utdrag fra budsjettkapittel 456 Nødnett

Disse medlemmer er opptatt av at det i forbindelse med etableringen av felles nødnett, må stilles krav om muligheter til på god måte å kunne få overført både bilder og data med god kapasitet. Disse medlemmer peker på de uvurderlige verdiene det vil ha dersom man kan få levende bilder fra for eksempel et ulykkessted. Disse medlemmer mener at når man nå etablerer et kostbart og fremtidsrettet nødnett, er det viktig at man legger til grunn nødetatenes behov både i dag og i fremtiden. Disse medlemmer forutsetter at innfasingen skal skje i henhold til Stortingets tidligere vedtatte fremdriftsplan, og vil videre peke på at man må få en rask og god evaluering etter at man har etablert første fase av utbyggingen.

2. Fiskeri og kystdepartementet, utdrag fra budsjettkapittel 1062 og 4062

Disse medlemmer minner om at befolkning og næringsliv har behov for en konkurransedyktig sjøtransport. Dette vil være av vesentlig betydning for å sikre dagens og fremtidens bosetting og næringsliv langs kysten.

Disse medlemmer vi vise til sikker transport på havet og langs kysten er en forutsetning – og av avgjørende betydning – for at næringslivet skal bestå, særlig tatt i betraktning at Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Skip som transportmiddel er effektivt, og er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder, skjer på en mer effektiv måte. På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300–400 mill. kroner.

Disse medlemmerønsker derfor å satse på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farledene kan fremskyndes.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en viktig og nødvendig redningstjeneste og beredskap – herunder oljevernberedskap – langs hele kysten. Disse medlemmer ser med sterk bekymring på Regjeringens manglende vilje til å gi rammevilkår til Redningsselskapet som sikrer operativ drift av alle deres fartøyer.

Disse medlemmer vil vise til at Redningsselskapet gjør en svært viktig innsats på sjøen for å redde mennesker og materiell fra ulykker på sjøen. Disse medlemmer viser til at Redningsselskapet i 2008 har bidratt ved en rekke havarier langs kysten, og at Redningsselskapet også er en del av ryggraden i oljevernberedskapen langs kysten. Disse medlemmer er kjent med at Redningsselskapet har signalisert at dersom Regjeringen ikke øker tilskuddet til selskapet, vil dette bidra til at Redningsselskapet må redusere sin beredskap og aktivitet. Disse medlemmer mener at dette vil bidra til at tryggheten for alle som bor og ferdes langs kysten vil svekkes. Disse medlemmer mener dette er uholdbart. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til Redningsselskapet med 20 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer ber Regjeringen følge utviklingen i 2009, og vurdere om tilskuddet må økes.

Disse medlemmer er videre sterkt opptatt av å sikre at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun skal kreves inn etter selvkostprinsippet.

Disse medlemmer ser med bekymring på konkurransesituasjonen når norske myndigheter stadig pålegger brukerne av havnene økte avgifter, bl.a. til sikkerhetstiltak. I likhet med for øvrig infrastruktur mener disse medlemmer at nødvendige og pålagte investeringer til slike formål må dekkes over de offentlige budsjetter. På bakgrunn av det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport. Videre understreker disse medlemmer at offentlige og private havner må likestilles.

3. Samferdselsdepartementet

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for effektive, sikre og miljøvennlige transportnett.

Disse medlemmer mener at transport av varer og passasjerer derfor bør skje i form av fri konkurranse.

Disse medlemmer mener at veiinvesteringene må økes betydelig i årene fremover idet prosjektkalkyler nå mer enn noen gang før viser at investering i veier er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering. Disse medlemmer mener at det derfor er naturlig å revurdere en rekke samferdselsprosjekter som tidligere ble definert som ulønnsomme med bruk av altfor høy kalkulasjonsrente og lav trafikkvekst, samt å øke investeringsvolumet.

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring, slik at ikke de store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut til billigere land. Disse medlemmer mener at sikring av norske arbeidsplasser i både by- og landdistrikter blir en naturlig konsekvens hvis rammevilkårene er stabile og levelige.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, er et godt utbygd veinett med høy standard avgjørende for at landets næringsliv vil kunne fungere på en effektiv måte.

Disse medlemmerer bekymret for utviklingen hvor samferdselen får stadig reduserte andeler av offentlige budsjetter, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett for 2009 at denne trenden snus, og at det i fremtiden satses mer på utbygging av spesielt veinettet.

Disse medlemmer mener konkurranse er et sunt virkemiddel for å få best mulig produkt ut av minst mulig ressursbruk. Samferdsel egner seg særdeles godt for konkurranse, og disse medlemmer ønsker å bruke dette virkemiddelet i størst mulig utstrekning og hvor det er formålstjenlig.

Disse medlemmer ønsker at kollektive transporttilbud i størst mulig grad skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper. I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde dette med subsidier, mener disse medlemmer at tilbudet skal basere seg på konkurranse mellom transportselskapene på anbudsbasis om å dekke de spesifiserte transportbehov

Luftfartsformål

Disse medlemmer viser til at konkurransen på det innenlandske markedet har ført til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse medlemmer mener at fokus på fjerning av konkurransehindrende regler må fortsette, med lavere priser og bedre tilbud på flyreiser som mål.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset det reelle behovet for flytransport. Videre legges det til grunn at hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet, og ikke gjennom et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik systemet har vært frem til i dag.

Disse medlemmermener at Avinor AS bør driftes som et "non profit"-selskap, hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse medlemmer vil derfor vurdere hvorvidt Avinors selskapsform er optimal for fremtidig styring av norsk luftfart. I denne sammenhengen bør en oppsplitting av selskapet vurderes. Målet med en slik vurdering er komme ut av dagens uheldige situasjon hvor Avinor i en monopolrolle kan videreføre alle sine pådratte kostnader uavhengig av egen effektivitet over på flyselskapene og derved passasjerene. Dette innebærer at prisen som passasjerene betaler på lønnsomme flyplasser presses kunstig høyt i forhold til reelle kostnader.

Disse medlemmer vil ha like konkurransevilkår for lufthavnene, og tar avstand fra at private lufthavner pålegges restriksjoner gjennom myndighetsvedtak, hvor hensikten åpenbart er å skjerme Avinors flyplasser for sunn konkurranse.

Disse medlemmer understreker at flysikkerheten er styrende for effektivisering og omorganisering, herunder at best tilgjengelig utstyr brukes og at tilstrekkelig kvalifisert mannskap finnes.

Jernbaneformål

Disse medlemmer ønsker en politikk som vil bidra til å sette jernbanen i stand til å møte de utfordringene og den konkurransen som eksisterer, og som bare vil forsterkes. Disse medlemmer vil vise til at det i løpet av de siste årene har blitt gjennomført en rekke utredninger for å se på hvilke deler av jernbanenettet som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og resultatene på enkelte strekninger er svært klare.

Disse medlemmer er av den oppfatning at jernbanen i større grad bør få legge ned samfunnsøkonomisk ulønnsomme strekninger, og konsentrere seg om de strekningene hvor man har muligheter for å drive samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette vil også bety at man vil få større effekt av hver offentlig krone som skytes inn i den norske jernbanen, noe som for disse medlemmer er et sentralt punkt. Jernbanestrekninger hvor persontransporten overføres til veitransport vil i tillegg, etter disse medlemmers syn, gi brukerne et forbedret tilbud når veinettet opprustes til effektive, sikre og miljøvennlige transportårer for så vel kollektiv som individuell transport. Disse medlemmer mener at det er det ulogisk å satse ensidig på togtransport der mange av kundene velger å reise med buss.

Disse medlemmer mener at jernbanen i større grad har behov for å forholde seg til konkurranse, slik de øvrige transportsektorene for lengst har måttet gjøre. Dette er ikke noe negativt, men kan være det som trengs for å vitalisere jernbanen og bidra til å gjøre den samfunnsøkonomisk lønnsom. For å oppnå økt konkurranse, kutt i subsidier og en samfunnsøkonomisk lønnsom jernbane, vil disse medlemmer utnytte jernbanens sterke sider:

• Godstransport over lange distanser.

• Persontransport i tettbefolkede områder.

Disse medlemmer viser derfor til forslaget om infrastrukturfondet, og øremerkingen av en del av avkastningen fra "Oljefondet" til sikker og forutsigbar finansiering av samferdselsnettene i Norge. Dette muliggjør fullt ut dobbeltsporprosjekter og kapasitetsøkende tiltak i og omkring våre høytrafikkerte byområder. Allerede etter første år gir infrastrukturfondet rom for varig og forutsigbar opptrapping av investeringer i dagens jernbanenett.

Disse medlemmer mener at det innenfor drift og vedlikehold ligger et betydelig effektiviseringspotensial, som kan realiseres ved å videreføre de omstillingsprosjekter Regjeringen ved sin tiltredelse avlyste. Disse medlemmer vil peke på at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009 opprettholdes midlene til vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen på samme nivå som Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter et forsiktig potensial for effektivisering ved konkurranse innenfor driften som vil gi mer effektiv ressursbruk.

Tilsvarende mener disse medlemmer at konkurranse også om persontransporten, i likhet med godstransporten, vil gi bedre kvalitet til lavere pris for brukerne og det offentlige.

Disse medlemmer viser til at med redusert persontransport på ulønnsomme strekninger vil kapasiteten for godstransport på jernbanen øke kraftig, selv uten omfattende og kostbar utbygging.

Ferjetransport

Disse medlemmer mener at ferjedrift er en naturlig del av det offentlige veinettet og følgelig er et offentlig ansvar. Imidlertid bør private ferjeselskaper stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Disse medlemmer ønsker derfor at det blir full konkurranse om ferjedrift, og at besparelsene med dette kommer kundene til gode gjennom lavere billettpriser.

Disse medlemmer har registrert at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet klager på at det er for få ferjeavganger, noe som fører til ekstra kostnader for næringslivet. Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre og med utlandet.

Disse medlemmer understreker at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd, og legges ut på anbud.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:54 (2006–2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Harald T. Nesvik, Kenneth Svendsen og Arne Sortevik om å igangsette prøveprosjekt med gratis riksveiferjer på én strekning i hvert av fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal samt Nordland. Forslaget ble avvist av de øvrige partiene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2008 satte av penger til en omfattende prøveordning med gratis riksveiferjesamband på strekningene:

• E39 Solevåg–Festøy i Møre og Romsdal

• E6 Bognes–Skarberget i Nordland

• E39 Lote–Anda i Sogn og Fjordane

• Rv 544 Sunde–Ranavik–Skjersholmane (Hodnanes/Jektevik)i Hordaland.

Disse medlemmer viser til at også dette forslaget ble avvist av de øvrige partiene. Disse medlemmer viser til at kostnader knyttet til ordning, er utredet av Møreforsking i rapport fremlagt i desember 2006. I statsbudsjett for 2008 sa Regjeringen (side 60):

"Med bakgrunn i bl.a. de kostnadsmessige aspektene har regjeringen fortsatt spørsmålet om eventuelt gratisferjer til vurdering. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken når den er nærmere avklart."

Disse medlemmer peker på at spørsmål om gratisferjer ikke omtales i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer viser til at samferdselsministeren i brev av 9. mai 2007 til transport- og kommunikasjonskomiteen vedr. Dokument nr. 8:54 (2006–2007) karakteriserte forslaget om å sette i gang prøveordning med gratisferjer slik:

"Forslaget må karakteriseres som noe lettvindt da man vil starte opp uten å sikre at de utvalgte samband gir mest erfaringsgrunnlag i forhold til de ressurser som settes inn. Det må også lages et praktisk opplegg for gjennomføring av forsøket, herunder for forsøkets varighet og opplegget for evaluering. Dette forhold er ikke berørt i forslaget."

Disse medlemmer peker på at Regjeringen nå har hatt langt tid til å forberede forsøk med gratisferjer uten at noe har skjedd. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet fortsatt ser på riksveiferjer som en del av riksveien, og derfor vil gjøre bruken av riksveiferjer gratis.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om gjennomføring av forsøk med gratis riksveiferjer på ferjestrekninger i flere fylker."

Veiformål

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til veginvesteringer etter Regjeringens fremlagte budsjettforslag fremdeles ligger 638 mill. kroner lavere enn flertallsvedtaket i Innst. S. nr. 240 (2003–2004) Nasjonal transportplan, og at investeringsmidler er overført til vedlikeholdsposten – uten at veksten i vedlikeholdsetterslepet på riksveiene er stanset. Dette viser nok et eksempel på at samferdselssatsingen, også fra dagens regjering, er helt utilstrekkelig i forhold til virkelighetens behov.

Disse medlemmer viser videre til svar fra Samferdselsdeptet i brev av 24. november 2009 på spørsmål nr. 3 fra transport- og kommunikasjonskomiteen.

Disse medlemmer viser til at i dette svaret går det fram at følgende prosjekter har lavere statlige bevilgninger i perioden 2006–2009 enn i Statens vegvesens handlingsprogram for denne perioden:

1) Avviket skyldes i hovedsak omprioritering av statlige midler til E18 Krosby–Knapstad.

2) Avviket skyldes omprioritering av statlige midler til E39 Stangeland–Sandved.

(*) Startes seinere enn lagt til grunn i handlingsprogrammet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009, hvor full statlig finansiering for å realisere alle disse prosjektene ligger inne.

Disse medlemmer merker seg at selv om enkelte avvik skyldes omprioriteringer og senere oppstart, fremstår prosjekter for tett på 1,1 mrd. kroner som manglende i forhold til planverket. Disse medlemmer vil peke på at dette underbygger at målsettingene i gjeldende NTP for investeringer i riksveiene langt fra er oppnådd.

Disse medlemmer merker seg den manglende satsning på riksveinettet som dette innebærer. Regjeringen peker på et betydelig behov på store deler av veinettet, særlig for å øke fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Likevel vil forbedringen av sikkerhet for liv og helse, av fremkommelighet og konkurranseforhold for næringslivet som et tids- og kapasitetsmessig oppgradert veinett kan gi, igjen utebli. Disse medlemmer merker seg spesielt mangelen på midler for å sikre oppstart av, eller forsere fremdriften i viktige stamveiprosjekter av nasjonal betydning, slik som høyhastighetsveinett mellom de største byene og trafikksystemene rundt disse. Videre finner disse medlemmer det helt unødvendig å basere det aller meste av nye investeringer i riksveinettet på bompengefinansiering, og direkte urimelig å benytte slike midler til andre formål enn veistrekningen de er innkrevd ved.

Disse medlemmer vil peke på at de 29 prosjektene som ligger i Statens vegvesens handlingsprogram for 2006–2009, og som er pekt på tidligere i innstillingen, er prosjekter som i stor grad er ferdige til oppstart og som kan startes opp ved å benytte den nye låneordningen for vei- og jernbaneinvesteringer som Fremskrittspartiet legger opp til.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 240 (2003–2004) Nasjonal transportplan, som også ble videreført i Fremskrittspartiets alternative forslag til samferdselsbudsjett for 2006, 2007 og 2008. Disse medlemmer viser til at de dokumenterte behovene innenfor veisektoren på ingen måte er blitt mindre, og fastholder Fremskrittspartiets primærforslag om en storsatsing på veiformål med 7,5 mrd. kroner mer per år enn regjeringen Bondevik IIs forslag til Nasjonal transportplan la opp til. Midlene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innrettes primært mot anvendelse til riksveiinvesteringer med en økning på 8,17 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, økt vedlikehold, til sikkerhetstiltak som midtdelere og til rassikring med en økning som mer enn fordobler regjeringens forslag. Fremskrittspartiet oppfyller derved veisatsingen i Nasjonal transportplan slik den virkelig ble vedtatt i Stortinget, og tar også igjen etterslep fra tidligere år både på vedlikehold, veiinvestering og rassikring.

Videre har disse medlemmer merket seg fremleggelsen av stamveiutredninger fra Vegdirektoratet, hvor behovet for et tidsmessig og funksjonelt stamveinett iht. veinormalene oppgis å ville koste 230 mrd. kroner og ta 50 år å realisere med Regjeringens bompengebaserte investeringsnivå. Disse medlemmer ønsker å peke på muligheter for å forberede et løft med start fra 2009, og viser til Fremskrittspartiets forslag om dette i alternativt forslag til statsbudsjett. I tillegg vises det til Fremskrittspartiets forslag om å innføre prosjektfinansiering i Norge basert på at etatene får tilgang til rimelige, statlige lån som tilbakebetales over anleggets levetid med bevilgninger i de årlige statsbudsjettene.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiets bevilgninger til investering i samferdsel vil resultere i at de vesentligste deler av stamveinettet kan oppgraderes på 20 år i stedet for dagens 50-årsperspektiv – uten bruk av bompenger. Videre skaper planen rom for utbygging av viktige deler av det øvrige riksveinettet.

Disse medlemmer viser også til at fordelingen av rammetillegg til stamveier, og til fylkesfordelt rammetillegg er basert på Fremskrittspartiets primære forslag til budsjettramme i Innst. S. nr. 240 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015, hvor Fremskrittspartiets fordeling av ressursene til stamveiene og fylkesfordelt ramme i denne 10-årsperioden er brukt som fordelingsnøkkel. Disse medlemmer bemerker at fordelingen uttrykker de årlige gjennomsnittlige investeringer over 10 år for hver korridor/riksvei. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets totale årlige ramme står fast, men partiets prioriteringer for de enkelte stamveiene og fylkene må til enhver tid kunne tilpasses. I praksis betyr dette at de beløp som er satt opp under de enkelte stamveiene/fylkene årlig, vil kunne overføres innbyrdes på grunnlag av de til enhver tid gjeldende prioriteringer for å sikre effektiv fremdrift av igangsatte prosjekter.

Disse medlemmer understreker at Innst. S. nr. 240 (2003–2004) Nasjonal transportplan i utgangspunktet vil være basis for grunnlaget til fordeling inntil en ny oppdatert Nasjonal transportplan blir vedtatt.

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning på stamveirute (mill. kroner)

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning på øvrige riksveier (mill. kroner)

Disse medlemmer vil vise til at for rassikring er Regjeringens forslag brukt som fordelingsnøkkel for Fremskrittspartiets økning, og det forutsettes at denne kan justeres iht. faglige prioriteringer.

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning på rassikring (mill. kroner)

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fastslår at "transportinfrastruktur er et offentlig ansvar, og at utbygging av infrastruktur er avgjørende for vekst og utvikling i lokalsamfunn og næringsliv". Disse medlemmer finner det derfor svært spesielt at ikke forslaget til samferdselsbudsjett, og i særdeleshet ikke forslaget til riksveiinvesteringer, gjenspeiler det ansvaret Regjeringen selv peker på eget ansvar for.

Disse medlemmer viser også til SINTEF-rapport A07034 fra februar 2007 – "Miljømessige konsekvenser av bedre veier", som dokumenterer at effektive og sikre veier også er miljøvennlige veier.

2.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 29 048 337 000 kroner på rammeområde 17, som er 979 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag. I tillegg har disse medlemmer foreslått et vedlikeholdsfond for samferdselsformål på 40 mrd. kroner, omtalt under, samt en rekke strukturtiltak og forslag til alternativ organisering og finansiering som vil gi Norge bedre infrastruktur, raskere.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative forslag til statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), samt tabellen nedenfor:

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, som inneholder tre viktige hovedelementer:

• Trygghet for hjem og jobb. Høyre fører en ansvarlig økonomisk politikk med lavere skatter for små og store bedrifter for å trygge arbeidsplassene. Høyre senker skattene på vanlige lønnsinntekter for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

• Ny optimisme. Høyre legger til rette for økt aktivitet i økonomien og større satsing på innovasjon gjennom økte investeringer i veibygging og større satsing på kunnskap og forskning.

• Nye løsninger. Høyre vil modernisere offentlig sektor og gi mer til dem som trenger det mest. Høyre følger opp løftene om mer kvalitet i omsorgen og økt satsing på rehabilitering, og satser på målrettede fattigdomstiltak. Høyre styrker politiet for å gi folk nødvendig trygghet i hverdagen.

Disse medlemmer peker på at forbedret infrastruktur og mer moderne samferdselsløsninger øker mobiliteten og bidrar til å tilfredsstille de transportbehov som finnes i samfunnet. Dette kan gi vekst og utvikling i hele landet. En godt utbygget og vedlikeholdt infrastruktur gir enkeltmennesker frihet til å kunne forflytte seg på en effektiv og sikker måte innenlands og til utlandet. Infrastrukturen er samtidig viktig for at bedrifter i hele landet skal være konkurransedyktige. Dette gjelder både ved at bedriftene lettere kan tiltrekke seg arbeidskraft, og gjennom reduserte kostnader for å nå markedene.

Disse medlemmer understreker viktigheten av gode veier. Veibygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre veier er også avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken. Disse medlemmer mener at man i økonomiske nedgangstider må bidra til å redusere arbeidsledigheten i blant annet bygg- og anleggssektoren gjennom økt satsing på veibygging. Disse medlemmer mener at det statlige andelen av veiinvesteringene må økes. Manglende investeringer i veier i forhold til målsettingene i Nasjonal transportplan må bevilges på budsjettet for 2009. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til veiinvesteringer med hele 1 mrd. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Av beløpet 1 mrd. kroner vil disse medlemmer bruke 750 mill. kroner på vegbygging, hovedsakelig på riksveg-/europavegnettet, slik tabellen viser:

I tillegg vil disse medlemmer bevilge 100 mill. kroner mer enn Regjeringen til midtdelere og andre trafikksikkerhetstiltak, 50 mill. kroner til belønningsordningen for tryggere skolevei og 100 mill. kroner til rassikring, slik at den totale ekstrasatsingen fra Høyre beløper seg til 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil i tillegg etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 mrd. kroner. Dette vil gi en årlig avkastning på 2 mrd. kroner som disse medlemmer vil bruke for å møte noen av utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet.

Disse medlemmer fremmer dette forslaget:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 mrd. kroner. Den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og benyttes til å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet."

Disse medlemmermener at gode kollektivløsninger er viktig for et smidig transportsystem. Disse medlemmer viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen Bondevik II med den såkalte belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Disse medlemmer vil ha en sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtransport i de store byene, for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen. Statlig tilskudd til kollektivtiltak i distriktene kan ikke kompensere for bedre og sikrere veier. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen i byene med 30 mill. kroner i 2009. I tillegg prioriterer disse medlemmer å finansiere en ungdomsrabatt på 50 pst. på NSB og øvrige kollektivtilbud i hele landet.

Disse medlemmer er opptatte av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold av veianlegg. Disse medlemmer ser at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur, "prosjektfinansiering", er skrinlagt. Dette gjør det enda viktigere å jobbe videre med bygging av vei gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS). Erfaringene fra de første OPS-prosjektene som er fullført er så gode, blant annet med halvert byggetid og bedre kostnadskontroll, at disse medlemmer mener modellen bør videreføres på egnede strekninger.

Disse medlemmer mener at konkurranse i jernbanesektoren er viktig for å sikre et best mulig tilbud til brukerne med de ressursene som er tilgjengelige. For eksempel har økt konkurranse innen persontransport på Gjøvikbanen vært en stor suksess. Gjøvikbanen har etter konkurranseutsettingen fått et tilbud med mye bedre kvalitet, stor økning i antall avganger og universell utforming, slik at den nå er tilgjengelig også for funksjonshemmede. Mer bruk av anbud med kontraktsvilkår og sanksjoner kan vise seg å være et mer egnet og effektivt verktøy for å sikre den offentlige tjenestekvalitet, med hensyn til f.eks. universell utforming, fremfor lovfesting av rettigheter. Disse medlemmer foreslår konkurranseutsetting av persontransport på jernbane på flere strekninger som i dag drives av NSB.

Disse medlemmer har fremmet forslag om en handlingsplan for flere kryssingsspor på jernbanen. Med flere kryssingsspor vil vi øke kapasiteten i jernbanenettet. Dette vil øke mulighetene til å overføre mer av godstrafikken fra vei over på jernbane. Under forrige regjeringsperiode ble det gjennomført en rekke tiltak som medførte en økning i godstransport på jernbane med 80 pst. i løpet av 4 år. Disse medlemmer ønsker økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur, for å sikre midler til jernbaneinvesteringer. Konkurranseutsetting er ikke noe nytt i jernbanesektoren. Tall fra Jernbaneverket for de siste årene viser at det aller meste av Jernbaneverkets investeringer og en stor andel av vedlikeholdet har vært konkurranseutsatt. Den omstillingen og konkurranseutsettingen som Stortinget vedtok høsten 2004, og som ble satt i verk i 2005, førte til lavere kostnader for flere vedlikeholdsoppdrag på jernbanenettet. Disse medlemmer mener at innsparte midler som følge av konkurranseutsetting bør brukes til å styrke jernbanen. Disse medlemmer peker på at sikkerhet fortsatt skal være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én.

Disse medlemmer vil ha en sterkere satsing på oljevernberedskap langs kysten, og foreslår å bevilge 15 mill. kroner ekstra til dette. Kystnaturen er sårbar, og omfattende forurensing kan få langvarige økologiske, trivselsmessige og økonomiske konsekvenser.

Det forekommer årlig en rekke sjøfartsulykker langs norskekysten. Disse medlemmer anerkjenner den meget samfunnsnyttige rollen som Redningsselskapet har ved å bidra til økt sikkerhet for alle som ferdes på sjøen. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til Redningsselskapet betydelig i forhold til Regjeringens forslag.

For transport over lengre avstander og til mer spesialiserte oppgaver, er luftfarten og skipsfarten viktige og nødvendige for nasjonen. Disse medlemmer vil bidra til at disse næringene får gode vilkår, slik at de reisende og all last skal kunne transporteres på en sikker og effektiv måte også i fremtiden.

Disse medlemmer mener at gode og pålitelige post- og telekommunikasjonstjenester er av stor betydning for alle. "Post i butikk" har gjennom lokalisering og åpningstider gjort kjernetilbudet til Posten mer tilgjengelig for folk flest. Konkurranse mellom bedrifter innenfor tele- og datatjenester har gitt kundene stadig bedre og rimeligere tjenester. I Norge har vi, relativt sett, stor faglig tyngde innen IKT-næringen, både generelt og innenfor spesialiserte sektorer. Disse medlemmer ønsker å bidra til at denne kompetansen består og kan vokse, både ved å gi bedrifter lavere skatter og avgifter, og ved å stimulere til økt forskning.

2.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader, forslag og rammer slik det fremkommer i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 29 069 400 000 kroner under ramme 17, noe som er 1 mrd. kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er nødvendig med betydelig økning av de årlige samferdselsbudsjettene. Samtidig mener dette medlem det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene, er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem mener det er behov for et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener det er nødvendig å legge til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei og bane kan økes. Dette medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis forslag vedrørende alternativ organisering og finansiering slik det fremkommer i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Dette medlem vil understreke at samferdsel er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, og viser til at følgende hovedmål ligger til grunn for Kristelig Folkepartis prioriteringer på samferdselsområdet: framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn.

Dette medlem viser til at framkommelighet er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Dette medlem vil peke på at satsing på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling og verdiskaping. Dette medlem mener at samferdselssektoren lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.

Dette medlem peker på at trafikksikkerhet står sentralt i Kristelig Folkepartis samferdselspolitikk, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag der bevilgningene til utbedring av rastruede strekninger over post 31 på kap. 1320 økes med 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem peker på at rasfaren på norske veier er til stor belastning for befolkningen, og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Dette medlem mener det er nødvendig med raskere tempo i sikringen.

Dette medlem mener klimatrusselen må tas på alvor og peker på at transport utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener jernbanen er nøkkelen i et bærekraftig transportsystem og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der bevilgningen til jernbaneformål foreslås økt med 300 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette medlem vil prioritere persontransport i tett befolkede områder og videre at det må bygges flere kryssingsspor for å legge til rette for mer gods over på bane.

Dette medlem vil vise til at kollektivtransport er mange steder ikke er et reelt alternativ til bil. Dette medlem mener derfor det må satses på flere, bedre og sikrere veier. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til vedlikehold og investering i riksveinettet på 450 mill kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Redningsselskapet (NSSR) har gjennomført store omorganiseringer og effektiviseringstiltak grunnet lavere omsetning. Dette medlem viser til at bevilgningen til NSSR, slik det legges opp til fra Regjeringen, verken kompenserer for prisstigning på drivstoff og vedlikehold, eller for den generelle prisstigningen. Dette medlem vil derfor styrke NSSR med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil legge til rette for at flere som ønsker det kan velge sykkel som fremkomstmiddel. Det trengs flere gang- og sykkelveger, særlig i byer og tettsteder, og disse må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg. Dette medlem mener det bør opprettes en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei. Ordningen må ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for gående og syklende. Dette medlem mener at det bør settes av 100 mill. kroner til dette formålet som en startbevilging. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) der Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei, etter modell fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Dette medlem mener en slik ordning skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for gående og syklende.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen under ramme 17 med 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Økningen ville gitt rom for å prioritere følgende tiltak:

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ ble nedstemt ved Stortingets behandling 27. november 2008. Kristelig Folkepartis prioriteringer fremgår av Budsjett-innst. S. I (2008–2009), samt tabellen nedenfor.

2.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre over rammeområde 17 foreslår å bevilge 978 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Venstres alternative forslag til statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), samt tabellen nedenfor

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Dette medlem vil derfor vise til at Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å sikre et sikkert transportsystem for alle, en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.

Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen har valgt å videreføre arbeidet med å utrede høyhastighetstog i Norge, men vil peke på at det haster å få en konkret plan for hvordan satsingen skal innrettes og finansieres. Dette medlem viser til at en rekke aktører peker på at en satsing på høyhastighetstog kan starte allerede i dag, gjennom en offensiv oppgradering og fornyelse av det eksisterende jernbanenettet.

Dette medlem vil særlig peke på betydningen av å få realisert InterCity-triangelet med dobbeltspor og prosjekter som bidrar til vesentlig redusert reisetid på de lengre strekningene. På denne bakgrunn viser dette medlem at Venstre i alternativt budsjett foreslår å øke bevilgningene til jernbanen og bybaner med 606 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner avsettes til økt innsats til drift og vedlikehold i Oslo-området.

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Den forrige regjeringen, Regjeringen Bondevik II, trappet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem foreslår i alternativt budsjett å øke bevilgningene til formålet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er viktig å opprettholde en høy vegstandard med hensyn på trafikksikkerhet og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Dette medlem har ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene i byområdene, men det er nødvendig å intensivere arbeidet med bedre vedlikehold, fysiske midtskiller og rassikring på riksveg og stamvegnettet dersom vi skal nå målet om null skadde og drepte i trafikken. Dette medlem mener at Regjeringen ligger etter i satsingen på trafikksikkerhet. Dette er skuffende. Flere kilometer med fysiske midtdelere, flere gang- og sykkelveger og økt innsats innen rassikring er avgjørende for å nå målene. Dette medlem foreslår derfor i alternativt budsjett å bevilge 50 mill. kroner til bygging av fysiske midtdelere, 15 mill. kroner til ombygging av rv 60 Olden–Innvik, 100 mill. kroner til en belønningsordning for kommunene til å satse på trygge skoleveger gjennom økt innsats på blant annet gang- og sykkelveger, økt innsats innen rassikring med 100 mill. kroner og økt innsats innen vedlikehold av vegnettet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Flere steder i landet er man bekymret over ferjetilbudet. Dette medlem har merket seg denne uroen, og vil på denne bakgrunn styrke ferjetilbudet med 9 mill. kroner i alternativt budsjett utover Regjeringens forslag.

Dette medlem legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Flere steder langs kysten ligger det "tikkende miljøbomber" – vrak som inneholder miljøskadelige stoffer som kan får alvorlige konsekvenser for det marine miljøet dersom det ikke ryddes opp. Dette medlem mener at Regjeringen så langt har vist en altfor passiv holdning i forhold til å ta tak i dette arbeidet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem i alternativt budsjett å øke innsatsen innen fjerning og tømming av vrak som utgjør en miljøtrussel med 50 mill. kroner.

Dette medlem registrerer at tidligere HØYKOM-midler, bevilget over statsbudsjettet til nasjonalt prosjekt for elektronisk byggesaksbehandling, er avviklet. Prosjektet, som har vært et spleiselag mellom næringsaktører, KS og staten vurderes så langt som svært vellykket i de 41 forsøkskommunene, og erfaringene kan bidra til å effektivisere saksbehandlingen av byggesaker i alle kommuner. De er imidlertid avhengig av statens bidrag for å fullføre prosjektet og bringe erfaringene ut. På denne bakgrunn foreslår dette medlem i alternativt budsjett å videreføre prosjektet med en bevilgning på 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen som en oppfølging av klimaforliket foreslår økte bevilgninger til belønningsordningen for kollektivtrafikken i sitt budsjettforslag for 2009. Dette vil styrke kollektivsatsingen i de store byene. Dette medlem er imidlertid skuffet over at man ikke også satser tyngre på øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår i alternativt budsjett derfor å innføre ungdomskort med 50 pst. rabatt i kollektivtrafikken over hele landet, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til persontransport med tog på 6 mill. kroner. Dette medlem vil i den forbindelse vise til Venstres forslag i alternativt budsjett over rammeområde 18 om et rammetilskudd til kommunesektoren på 28 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at Venstres satsing på en trygg og mer miljøvennlig transportsektor i alternativt budsjett summerer seg opp til totalt en påplussing på over 1 000 mill. kroner utover Regjeringens forslag.