3.1 Hovudtrekk i forslaget til statsbudsjettet

3.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil styrke arbeidslivet som en arena der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes, samtidig som miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2009.

Barnehager. I løpet av perioden 2006–2008 er det lagt til rette for etablering av nye barnehageplasser til 40 000 barn, og det ligger an til at de aller fleste kommunene vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008. Bevilgningene til barnehagene foreslås økt med 2,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2008 til 2009. Regjeringen legger opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 2005-kroner. Lovfestet rett til barnehageplass innføres fra 2009. For å legge til rette for bedre kvalitet i barnehagene foreslår Regjeringen at studiekapasiteten i førskolelærerutdanningen økes, og at det opprettes 150 studieplasser i ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Grunnopplæringen. Regjeringen vil innføre et varig system for etter- og videreutdanning av lærere og rektorer, og rekrutteringen til læreryrket skal økes gjennom en rekrutteringskampanje og andre tiltak. Det foreslås opprettet 180 nye studieplasser innen lærerutdanningen. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal videreutvikles, blant annet gjennom nye kartleggingsprøver på barnetrinnet og i videregående opplæring. Ordningen med forsterket opplæring tilføres økte midler, og Regjeringen foreslår mer tid til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Regjeringen foreslår også å innføre en ny åtteårig rentekompensasjonsordning til investeringer i og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Det tas sikte på at ordningen skal ha en total ramme på 15 mrd. kroner. Det foreslås å innfase 2 mrd. kroner i ordningen i 2009 med en budsjetteffekt på 62 mill. kroner.

Miljø. Regjeringens miljøsatsing kommer til uttrykk på mange departementers budsjetter. Det foreslås økte bevilgninger til CO2-håndtering og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget følges opp med forslag om økte bevilgninger til blant annet forskning og utvikling, jernbaneinvesteringer og bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de større byene. Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 10 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartements budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv.

Forskning og høyere utdanning. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning og utvikling på om lag 19,7 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009. Dette er en økning på nær 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Bevilgningene til høyere utdanning foreslås økt med 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad er en forutsetning for målrettet forskning av høy kvalitet, og Regjeringen foreslår å opprette 200 nye rekrutteringsstillinger. I tillegg foreslås satsen per stipendiatstilling økt med 25 pst. til 800 000 kroner. Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond med en samlet kapital på 6 mrd. kroner i 2009. Fondet for forskning og nyskaping foreslås også økt med 6 mrd. kroner. Økt fondskapital i 2009 vil bidra til å øke bevilgningene til forskning med knapt 600 mill. kroner i 2010. Regjeringen prioriterer forskningsinfrastruktur gjennom økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr og igangsetting av nye byggeprosjekter. Videre følger Regjeringen opp Klimaforliket med 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og ‑lagring i 2009.

Internasjonal bistand. Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008, til 26,2 mrd. kroner. De foreslåtte bevilgningene tilsvarer 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) i 2009, mot en bistandsandel på 0,98 pst. i saldert budsjett 2008. Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp.

Helse- og omsorgsformål. Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse og er en hovedforutsetning for et godt samfunn. Regjeringens budsjettforslag for 2009 vil gi rom for en vekst i helseforetakenes pasientbehandling på 1,5 pst. fra anslått nivå i 2008. Basisbevilgningen økes med til sammen 1,1 mrd. kroner for å lette omstillingsutfordringen i helseforetakene og for å legge til rette for en toårig innfasing av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene i tråd med Magnussen-utvalgets innstilling. I tillegg økes bevilgningene til helseforetakene med om lag 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008 til dekning av økte pensjonskostnader. Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp med en økning av bevilgningene fra 2008 til 2009 på 300 mill. kroner. Hovedsatsingsområdene i Omsorgsplan 2015, herunder målet om 12 000 nye omsorgsplasser, følges aktivt opp i 2009-budsjettet. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn om investeringstilskudd til 1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2009.

Innvandring og integrering. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, herunder en bedre utlendingsforvaltning, økt kvalitet på tilbudet i statlige mottak og et bedre tilbud til enslige mindreårige asylsøkere. Arbeidet med et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen videreføres og driftsbevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda foreslås økt med henholdsvis 177 mill. kroner og 110 mill. kroner fra saldert budsjett 2008. Vertskommunetilskuddet videreføres på et høyt nivå og integreringstilskuddet til kommunene foreslås økt til 551 500 kroner for å bidra til kommunenes integreringsarbeid. For å bidra til et godt tilbud til enslige mindreårige asylsøkere tas det sikte på å etablere flere nye omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i 2008 og 2009.

Næringsliv. Regjeringen legger til rette for en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen innen forskning og innovasjon styrkes blant annet gjennom økte bevilgninger til utvikling av ny miljøteknologi og oppretting av et nytt designprogram. Regjeringens maritime strategi og reiselivsstrategien følges opp. Det foreslås økte bevilgninger til marin bioprospektering og til utbedring av fiskerihavner. Innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske trappes opp. Jordbruksavtalen for 2009 gir grunnlag for en videre positiv utvikling i næringen og forsterker distriktsprofilen i næringspolitikken. Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder, forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring, og en markert styrking av kapasiteten på konsesjonsbehandlingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Næringsutvikling i nord prioriteres gjennom blant annet en forsterket ressurskartlegging i 2009.

Samferdselstiltak. Regjeringen foreslår å bevilge nærmere 2,4 mrd. kroner mer i 2009 enn de årlige økonomiske rammene for Nasjonal transportplan 2006–2015 (NTP) skulle tilsi. Med dette forslaget vil bevilgningene til veg, jernbane og havner ha fått et betydelig løft. For perioden 2006–2009 sett under ett vil bevilgningene for veg og jernbane være nærmere 1,9 mrd. 2009-kroner høyere enn de økonomiske planrammene i NTP. Bevilgningene til riksvegferjene og rassikring av vegene har økt betydelig mer enn forutsatt i NTP. Ingen tidligere regjering har oppfylt NTP-rammene. Klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følges opp på samferdselsområdet med forslag om økte bevilgninger til jernbanen, etablering av Transnova-prosjektet og en dobling av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

Kultur. Gjennom en historisk styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014. I forhold til saldert budsjett 2008 foreslår Regjeringen en samlet økning i bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med vel 748 mill. kroner. Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Tiltak mot fattigdom. Det aller viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig som kan arbeide, får jobb med en inntekt de kan leve av. Regjeringen legger derfor opp til et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene i 2009. Innsatsen overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet styrkes. Regjeringen vil legge om og styrke bostøtteordningen. I budsjettet for 2009 foreslås det en bevilgningsøkning på 303 mill. kroner til innfasing av ny bostøtteordning fra 1. juli. Fullt innfaset vil det nye bostøtteregelverket medføre økt bostøtte på om lag 1 mrd. kroner årlig. Også tiltakene mot rusmisbruk er viktige for å bedre levestandarden for vanskeligstilte. Regjeringen foreslår videre å øke satsene i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. i tillegg til ordinær regulering i tråd med antatt vekst i konsumprisindeksen. I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen en samlet økning av bevilgningene til tiltak mot fattigdom på vel 1,2 mrd. kroner. Som følge av den ekstraordinære økningen i folketrygdens minstepensjon i trygdeoppgjøret for 2008 økes utbetalingene til dette formålet med 1,25 mrd. kroner i 2009.

Nordområdene. Norsk nordområdepolitikk har som mål å trygge nasjonal suverenitet, sikre stabilitet i området, fremme ansvarlig forvaltning av ressursene, trygge miljøet og sikre norske økonomiske interesser. I 2009-budsjettet foreslås det økte bevilgninger til blant annet oljevernberedskap, MAREANO-prosjektet, slepebåtberedskap og på områder som miljø, reiseliv, kultur og kunnskapsinfrastruktur. Regjeringen foreslår en økning i bevilgningene til nordområdene med 514 mill. kroner fra saldert budsjett 2008.

Forsvaret. I langtidsplanen for Forsvaret, som nylig er vedtatt i Stortinget, er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene i perioden 2009–2012 skal trappes opp med 800 mill. kroner. Regjeringens budsjettforslag for 2009 innebærer at en allerede i det første året av langtidsplanperioden gjennomfører halvparten av denne bevilgningsopptrappingen.

Foreldrepermisjon blant fedre. Å øke fedres bruk av foreldrepermisjon er sentralt for å styrke fedrenes omsorgsrolle. Utvidelse av fedrekvoten er det mest effektive tiltaket for å øke fedres bruk av foreldrepermisjon. Regjeringen foreslår derfor å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009. To av ukene legges til som en forlengelse av den samlede stønadsperioden, mens de to andre ukene tas av den delen av stønadsperioden som i dag er til fordeling mellom foreldrene.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok.

3.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteen viser til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjeld det finanspolitiske opplegget for 2009. Komiteen viser vidare til at Stortinget vedtok fordelinga av statsbudsjettet på rammeområde 23. oktober 2008, jf. Innst. S. nr. 4 (2008–2009).

Komiteen viser til at det er fremma i alt 5 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (2008-2009) etter at denne blei lagt fram. I møte i Stortinget 3. og 13. november 2008 blei forslaga under dei enkelte kapitla vedtekne fordelt på rammeområde og sende komiteen i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling til komiteane ved behandlinga av Innst. S. nr. 4 (2008–2009), jf. vedlegg 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmers alternative statsbudsjett innebærer i korte trekk kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene, samferdsel, helse, justis og forsvar og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.

Disse medlemmer har foreslått store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette i et nettokutt på 8,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår en overføring til Statens pensjonsfond – Utland på 414 mrd. kroner. Dette er 31 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg, og i beløpet inngår 9,3 mrd. kroner som er ført på et utenlandsbudsjett, som vi forutsetter ikke har innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Disse medlemmer anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett øker vi investeringer i real- og finanskapital, og vi senker skatter og avgifter med til sammen 28 mrd. kroner.

Tabellen nedenfor er oppdatert med disse medlemmers behandling av Regjeringens tilleggsproposisjoner 1–5, samt alternativt posteringsforslag for de 100 mill. kroner ekstra foreslått av Regjeringen i budsjettbehandlingens siste fase, og som en samlet opposisjon fant alternativ anvendelse for innen fattigdomsbekjempelse og forskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår følgende bevilgninger under de enkelte rammeområdene

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti fremmer i denne innstilling forslag om følgende bevilgninger på de enkelte rammeområdene:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2009 som er en målrettet satsing på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet, forskning, miljøvennlig samferdsel og fattigdomsbekjempelse blant barn og unge, nærmere omtalt under pkt. 2.1.2 i denne innstilling. Dette medlem foreslår å omprioritere ca. 11,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet nøytralt opplegg når det gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland.

Dette medlem fremmer i denne innstilling forslag om følgende bevilgninger på de enkelte rammeområder:

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2009 etter den vedtekne inndelinga i rammeområde

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning)

3.2.1.1 Samandrag

3.2.1.2 Merknader frå komiteen

3.2.1.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, meiner det er positivt at Regjeringa legg opp til at ein skal kunne velje lang fastrente for dei som ønskjer meir føreseielege økonomiske forhold, som når det blir innført 20 års fastrentetilbod i Husbanken. Basert på erfaringar på dette området, ber fleirtalet om at Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 vurderer ei slik ordning også for Lånekassen. Fleirtalet sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.1.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 11 311 561 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 1 346 248 000 kroner.

Disse medlemmer viser til våre merknader i pkt. 3.2.6 hvor alle saker under kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområde er kommentert samlet.

3.2.1.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 11 580 809 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 1 077 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett, samt pkt. 3.2.18 der rammetilskudd mv. til kommunesektoren behandles.

3.2.1.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til forslaget fra dette medlem i Budsjett-innst. S. nr.1 (2008–2009) om et flatt skattefradrag for alle i alderen 62–67 år som ikke samtidig mottar trygd eller pensjon. Dette medlem antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister i 2009 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor grunnlag for å redusere bevilgningen til Avtalefestet Pensjon med 12,5 mill. kroner. Dette medlem vil framskynde oppstarten av byggeprosjektet Høgskolen i Bergen, og setter av 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer forslag om å sette sum netto rammeområde til 12 655,3 mill. kroner, som er en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 12 433 609 000 kroner under rammeområde 1, som er 224 200 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker og som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2009 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2009. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 100 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det Regjeringen legger opp til, bl.a. en liten faseforskyvning i framdriften på nytt regjeringsbygg, RS. Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig at planene for nytt veksthus til Naturhistorisk museum på Tøyen (Universitetet i Oslo) blir realisert, og at departementet bidrar til dette. Målet må være at bygget skal stå klart i forbindelse med 200-årsjubileet for opprettelsen av universitetet i 2011. Dette medlem foreslår derfor 10 mill. kroner til prosjektering og oppstart i 2009.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe økt arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 12 mill. kroner til forsøk med 6 timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringene vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år slik at det anslagsvis vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 50 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsvedtak for 2009 og Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet. Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at personvernet trues.

Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang.

Dette medlem vil videre peke på at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til at Datatilsynet ikke har noen inntjening. I første omgang foreslår derfor dette medlem å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.

Dette medlem har registrert at det har vært en relativt stor, årlig økning i partistøtten de siste årene. Når dette medlem tar til orde for moderasjon på andre områder er det naturlig at de politiske partiene går foran. Dette medlem foreslår derfor en nominell videreføring av den økonomiske støtten til de politiske partiene noe som vil medføre en samlet innsparing på 14,2 mill. kroner i 2009.

Dette medlem støttet ikke innlemmingen av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2009.

Dette medlem registrerer at Regjeringen mener det endelig er tatt skritt framover i arbeidet med eID og at det er tid for å starte implementering i et visst omfang i statlige etater. Dette er et arbeid dette medlem støtter, men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 80 mill. kroner til dette i 2009. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene med 20 mill. kroner i 2009, men er åpen for å justere dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett dersom det skulle vise seg at Regjeringens anslag tegner til å bli korrekte.

3.2.1.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar under rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbrukar), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Samandrag

3.2.2.2 Merknader frå komiteen

3.2.2.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.2.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 59 101 271 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 12 795 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden og foreslår en opptrapping tilsvarende halv oppjustering. Kontantstøtten har gjennom evaluering vist at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Utgiftene til det statlige barnevernet øker stadig. Fra 2005 og til budsjett for 2009 er utgiftene økt med over en milliard kroner. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall barn under Barnevernets omsorg, som igjen kommer som en følge av at Barnevernet i for liten grad gir preventiv hjelp og støtte til familiene, noe som igjen fører til at Barnevernet må overta omsorgen. Vridningen mot omsorgsovertagelse kommer til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. I tillegg har Regjeringen valgt å redusere tiltak i hjemmet og bruk av private barneverntjenester, for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har høyere kostnader enn private, samtidig som private tilbud er like gode eller bedre enn de statlige.

I den grad det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."

3.2.2.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 58 577 476 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 511 000 000 kroner.

Familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet, innflytelse over og valgfrihet i oppdragelsen, omsorgen og utdanningen.

Disse medlemmer er opptatt av at familienes økonomi påvirkes av finanspolitikken. Økte avgifter og et høyt skattenivå vil i stor grad ramme familieøkonomien. Disse medlemmer vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på å senke skatteregningen. I en tid med finanskrise og nedgangskonjunktur er det av avgjørende betydning at finanspolitikken innrettes på en slik måte at arbeidsplasser sikres og at renten holdes på et nivå som husholdningene er i stand til å håndtere. Disse medlemmer viser til at en stimulerende næringspolitikk og investeringer for fremtiden vil prege Høyres alternative budsjett, hvilket bidrar til å opprettholde velferden og sikre at færre faller utenfor samfunnet i nedgangstider. Disse medlemmer vil at det skal lønne seg å spare og ta ansvar for egen fremtid. Med dette som utgangspunkt dannes en god familiepolitikk.

Disse medlemmer ønsker at alle barn skal ha et tilbud om barnehageplass, og er glade for at målet om full barnehagedekning snart er nådd. Det er likevel urovekkende å se at utbyggingen har skjedd i et slikt tempo at kvaliteten i barnehagene ikke er blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad. Den massive utbyggingen har skjedd i en tid med høye byggekostnader og det er grunn til å anta at fokus på nye plasser har bidratt til at rehabilitering og renovering av eksisterende barnehager ikke har blitt prioritert. Førskolelærermangelen er stor og tilrettelegging for særskilte grupper barn har ikke blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet i form av konkrete tiltak. Den økning som har vært i antallet dispensasjoner fra kravet om kvalifisert personale i barnehagene er ikke tilfredsstillende, og det kreves umiddelbare tiltak for å få til tilstrekkelig pedagogisk bemanning. Disse medlemmer vil derfor øke antallet studieplasser for førskolelærere. Det er også nødvendig, mener disse medlemmer, å satse på språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål eller forsinket språkutvikling.

Regjeringens politikk tilrettelegger for avvikling av en rekke private barnehager. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv ressursutnyttelse og vil derfor arbeide for full likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Disse medlemmer viser til at det er behov for forskning på barn med barnehage som omsorgsform og barn med annen barneomsorg i de første leveårene. Disse medlemmer vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år. Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for barnet.

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Det er et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte, og disse medlemmer vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil derfor at det igangsettes forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder som det i dag kanaliseres forskningsmidler til.

Disse medlemmer viser til at det er en overrepresentasjon av barnerike familier som rammes av fattigdom. Det er derfor behov for en differensiering av barnetrygden i forhold til familier med mange barn. Disse medlemmer foreslår å øke barnetrygden for familier med fire barn eller flere med 2 000 kroner per år. Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta i aktiviteter i fritiden. Disse medlemmer foreslår, også i år, å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem. Det er viktig at velferdsordninger kanaliseres til de grupper i befolkningen som trenger det mest, og disse medlemmer vil derfor innføre gradert foreldrebetaling for å sikre at ressurssvake familier kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris enn makspris.

3.2.2.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem foreslår derfor 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke det statlige barnevernet og ytterligere 10 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. Dette medlem viser til at Regjeringen tidligere har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009, mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Dette medlem mener Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2009. Dette medlem vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem foreslår å øke kontantstøtten til 4 000 kroner. pr. måned fra 1. juli 2009. Dette medlem foreslår også å øke engangsstønaden til 1 G fra 1. juli 2009, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten til 1 G fra 1. januar 2009.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel. Dette medlem mener at hver av foreldrene skal gis fødselspenger på basis av egen opptjening. Dette medlem mener en utvidelse av permisjonen av hensyn til fars kontakt med barnet bør forbeholdes far. Dette vil også gjøre unge kvinners og menns tilknytning til arbeidslivet mer lik. Dette medlem foreslår derfor at fedrekvoten utvides fra seks til ti uker f.o.m. 1. juli 2009 og at dette gjøres ved å forlenge foreldrepermisjonstida med fire uker.

Dette medlem mener familievernets forebyggende arbeid er uvurderlig, og viser til at et forpliktende foreldreskap og godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem vil styrke familievernkontorene slik at de både kan drive mekling og forebyggende arbeid. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at flere familier kan få mer og bedre hjelp. Dette medlem viser videre til at det er stor etterspørsel etter samlivskurs på lokalplan. Dette medlem ønsker at flest mulig skal få et tilbud og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått. Dette medlem ønsker også å øremerke midler til samlivskurs for førstegangsforeldre fremfor at disse finansieres via rammeoverføringer til kommunene. Dette medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet

Dette medlem vil understreke at det er viktig at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens vi arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Derfor foreslår dette medlem 10 mill. kroner ekstra til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og de kommunale barnehagene ved å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag dette formålet. I tillegg vil vi dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Derfor foreslår dette medlem 25 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

Dette medlem vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2009."

Dette medlem vil fremme forslag om å bevilge 59 321,7 mill. kroner på rammeområde 2 familie og forbruker, noe som er 233,2 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.2.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 58 961 076 000 kroner under rammeområde 2, som er 127 400 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsningene som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet og økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager må prioriteres foran lavere pris.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle prisveksten, noe som vil medføre en økning i maksimalprisen på 100 kroner pr. måned. Dette medlem viser i denne forbindelse til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens utgifter reduseres netto med 345,5 mill. kroner. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning, økt økonomisk likebehandling av barnehager og til høyere utdanning.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det per i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren.

Dette medlem viser til private og kommunale barnehager forskjellbehandles i dagens tilskuddsystem. Kommunen hvor en privat barnehage er etablert har per i dag plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør minst 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag at private og kommunale barnehager skal ha økonomisk likeverdig behandling, og vil understreke at dette også var et sentralt element i barnehageforliket.

Dette medlem mener at det er behov for en gradvis opptrapping slik at man på sikt vil oppnå full økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. På denne bakgrunn vil dette medlem, som et første ledd i opptrappingen, foreslå å bevilge 134 mill. kroner, tilsvarende en økning på to prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil få minst 87 pst. av tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd.

Dette medlem mener det ikke er en menneskerett å få egne barn, men at barn har rett til å ha foreldre. Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og bevilger 15,1 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli 2009 som omfattes av slike tilfeller. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til dette. Dette medlem mener videre det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår å øke fedrekvoten med to uker for fedre med barn født etter 1. januar 2009.

Dette medlem viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg ser ut til å klare seg dårligere enn andre ungdommer etter fylte 18 år. Ungdom som går ut av barnevernet er i risiko for marginalisering på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer. Dette medlem mener på denne bakgrunn at det må satses mer på ettervernet.

Dette medlem mener det er avgjørende at barnevernets tilbud til ungdommer ikke plutselig opphører ved oppnådd myndighetsalder. Dette medlem viser til at barnevernets omsorg i dag opphører ved fylte 18 år. I barnevernloven § 4-15 er det bestemt at barneverntjenesten, i samarbeid med barnet, skal vurdere om det skal fortsette eller iversette tiltak etter at barnet fyller 18 år. Selv om kommunene skal vurdere ettervernstiltak og det nå foreslås en utvidet plikt til begrunnelse når tiltak fra barnevernet opphører ved 18 år, mener dette medlem at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre ettervernet. Dette medlem er kjent med at det er ulik praksis i kommunene på ettervernsiden.

Dette medlem mener at den beste måten å sikre at ungdommer får en tilstrekkelig oppfølging etter 18 år er å lovfeste en slik rett til ettervern fram til fylte 23 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at basisbevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet for 2009 er økt med 9 mill. kroner utover prisjustering. Dette medlem ser at det er behov for noe mer ressurser i forbindelse med endringene i diskrimineringslova og iverksetting av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov fra 1. januar 2009, men kan ikke se at det er behov for 9 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem foreslår derfor å kutte 7 mill. kroner i basisbevilgningen. Dette medlem mener Likestillings- og diskrimineringsombudet gjør en god jobb i arbeidet for økt likestilling, blant annet ved å avdekke diskriminerende forhold og ved å drive informasjonsarbeid. Dette medlem peker likevel på at det er mange som arbeider med likestilling på frivillig basis og at det er viktig å støtte dette arbeidet. Dette medlem ønsker derfor å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner som jobber med likestillingsarbeid med 1 mill. kroner.

3.2.2.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Samandrag

3.2.3.2 Merknader frå komiteen

3.2.3.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlinga av St. meld. nr. 14 (2006–2007), Frivillighet for alle, jf. Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der ein samla komité understrekar kor viktig det er å auke grunnstøtta til frivillige organisasjonar. Fleirtalet meiner auka grunnstøtte vil gi organisasjonane større rom for å setje i gang aktivitetar i tråd med eigne prioriteringar og vedtekne planar. Fleirtalet ser det som sentralt å auke løyvingane til barn og unge, og vil derfor auke løyvingane med 8 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag. Fleirtalet støttar elles forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår på denne bakgrunnen at rammeområde 3 blir auka med 8 mill. kroner frå 5 884 386 000 kroner til 5 892 386 000 kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.

3.2.3.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 4 942 783 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 941 603 000 kroner.

Disse medlemmer er opptatt av kultur, men ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Disse medlemmer ønsker ikke at en liten elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets, eller at politikere skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Disse medlemmer vil la folk bestemme selv.

Regjeringens stadige økning av kulturbudsjettet fører ikke til kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener folk gjennom sine valg som forbrukere skal bestemme hva som er gode kulturaktiviteter. Dette er ikke det offentliges oppgave. Disse medlemmer foreslår derfor betydelige kutt innenfor kultur, men legger opp til en forsvarlig nedtrapping.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode. Derfor har vi heller ikke foreslått kutt i bevilgninger til kulturarven.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift. De ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon. Frivillig sektor bør derfor få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri for politisk styring.

3.2.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 5 747 386 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 137 000 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en offensiv kulturpolitikk der målet er å sikre mangfold og vekstkraft. Disse medlemmer viser til at Høyre bygger sin kulturpolitikk på at kultur har en egenverdi for den enkelte av oss, og at et levende og selvstendig kulturliv er en forutsetning for et skapende samfunn og høy livskvalitet for innbyggerne. Disse medlemmer legger stor vekt på ivaretakelse og tilgjengeliggjøring av kulturarven. Disse medlemmer vil derfor styrke sentrale områder innenfor kulturbudsjettet med et samlet beløp på 30 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig og sunt at kulturlivet finansieres fra et mangfold av kilder. Dette vil ha direkte betydning for det mangfoldet som vil vokse frem, i tillegg til at det vil minske kulturlivets avhengighet av staten. Disse medlemmer vil derfor bidra til bedre å legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur og næring, blant annet gjennom en styrking av virksomheten innenfor organisasjonen "Forum for Kultur og Næringsliv". Det langsiktige målet er her å bidra til at Norge får en godt utbygget kultur og næringslivsorganisasjon.

Disse medlemmer vil styrke de instanser som ivaretar den norske kulturarven. Dette betyr en styrking av museumsfeltet, samt organisasjonene innenfor folkemusikk, folkedans, og håndverk. Nå er det maktpåliggende å komme i gang med ivaretakelsen av de mange arkivene som finnes rundt om i landet, og disse medlemmer vil derfor foreslå ekstra bevilgninger til dette. Disse medlemmer ønsker også en styrking av vår klassiske kulturarv. Det er viktig å støtte opp om jubileer og markeringer for sentrale skikkelser i norsk åndsliv og vil særlig henlede oppmerksomheten på de forestående evnementer for Knut Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson.

Disse medlemmer vil styrke virksomheten i det frie feltet. Dette betyr en styrking av de frie gruppene innenfor teater og dans samt de frie musikkensemblene. Festivalene og støtteordningen for lokale konserttiltak er også viktige i denne sammenheng.

Det flerkulturelle samfunn fører til at nye miljøer innen kulturområdet gror frem. Disse medlemmer mener at andre kulturelle uttrykk bidrar til et spennende mangfold, og det er derfor avsatt midler direkte til det arbeidet som gjøres i disse miljøene. Disse medlemmer vil særlig legge vekt på betydningen av å bygge på de initiativer som springer ut fra innvandrergruppene selv, slik at det gis rom for å arbeide frem egne utrykk ut fra egne premisser.

Disse medlemmer ser at det frivillige arbeidet rundt omkring i kommunene og i de frivillige organisasjonene er av stor betydning så vel for demokratiet og maktfordelingen i samfunnet, som for den enkelte av oss. Disse medlemmer vil gjennom sin politikk sikre at sektoren gis gode rammevilkår både hva angår muligheten til selv å sikre sitt økonomiske grunnlag, men også hva angår å drive mer rasjonelt og uten overflødig kontroll og byråkrati. Utfordringen er å sikre frivillig sektor sin uavhengighet fra statlig styring og finansiering.

3.2.3.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi og er viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil gi et løft for kirkens kulturarbeid og foreslår å bevilge 7,5 mill. kroner til dette formålet, herunder 4 mill. kroner til kirkens arbeid med å etablere et kulturnettverk. Dette medlem understreker betydningen av å sikre videre drift av Kulturkirken Jacob i Oslo.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv, og foreslår å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå.

Dette medlem viser til frivillige organisasjoners arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Frikanalen utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Regjeringens løfter om avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige organisasjoner, er erstattet med upresise løfter om en generell opptrapping av tilskudd til frivilligheten. Dette medlem mener det er nødvendig med avklaringer i denne saken, og at det nå må komme på plass et system som fritar frivillige organisasjoner for den belastningen de påføres som følge av moms på varer og tjenester.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener barn og unge skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes en ny tilskuddsordning som skal bidra til flere gratisplasser i de kommunale kulturskolene. Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil peke på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene og mener distriktsoperaene trenger et løft. Dette medlem foreslår å bevilge 4 mill. kroner til distriktsoperaene.

Dette medlem mener det er kritikkverdig at det enda ikke er etablert en støtteordning for privatarkiv, og foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser for øvrig til merknad under pkt. 2.1.2, foreslår at bevilgningen på rammeområde 3 settes til 5 902,4 mill. kroner, som er 18 mill. kroner høyere enn hva Regjeringen foreslår.

3.2.3.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 6 022 586 000 kroner under rammeområde 3, som er 138 200 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne forbindelse bl.a. til dette medlems forslag under rammeområde 13 om å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener også det er svært viktig å komme i gang med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette.

Dette medlem vil videre fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet, samt Riksscenen. Dette medlem foreslår også 1 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar. Videre vil dette medlem påpeke at det per i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Samlet vil dette medlems satsing på folkemusikk- og dans innebære en styrking av feltet med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival siden oppstarten i 2003 har utviklet seg i positiv retning både musikalsk og organisatorisk, og i dag fremstår som ledende i sitt slag i landet. Likevel har denne festivalen et langt mindre budsjett enn festivaler det er naturlig å sammenligne seg med, og således har begrensede økonomiske rammer. Etter dette medlems mening er det behov for at festivalen skal få større økonomisk forutsigbarhet, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 1,5 mill. kroner til festivalen over kap. 323 post 78.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. I påvente av den varslede stortingsmeldingen om bibliotek foreslår dette medlem å bevilge 18,2 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet fordeles på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek (3,2 mill. kroner), investeringsprogram for biblioteklokaler (5 mill. kroner) og kompetanseutvikling for ansatte (10 mill. kroner).

Dette medlem ønsker på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Dette medlem har med interesse merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) varsler igangsettelsen av et eget program for skolebibliotekutvikling. Dette medlem er imidlertid også opptatt av å sikre skolebibliotekene har et godt og oppdatert bokutvalg, noe som ikke er tilfelle per i dag.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur garanterer per i dag innkjøp av 1 550 eksemplarer av hver innkjøpte tittel av barne- og ungdomsbøker. Av de totalt 1 550 eksemplarene blir per i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Ifølge SSB eksisterer det om lag 3 100 barne- og ungdomsskoler i Norge. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det måtte kjøpes inn om lag 2 500 flere eksemplarer per tittel enn i dag, noe som forutsetter en økt bevilgning på 39 mill. kroner per år.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne garanterer tilsvarende for innkjøp av 1 000 bøker, og disse blir fordelt til de 807 folkebibliotekene. De resterende bøkene blir fordelt blant annet til høgskoler med norsk- og lærerutdanning, nordiske bibliotek og universiteter i utlandet med norskundervisning. Videregående skoler har også anledning til å søke om bøker fra denne ordningen, og de får innvilget søknadene i stor utstrekning. Det er per i dag totalt om lag 453 videregående skoler. Om lag 55 av disse får allerede per i dag bøker fra innkjøpsordningene etter søknad. Totalt vil en utvidelse av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur/voksne til videregående skoler koste om lag 16 mill. kroner per år.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 55 mill. kroner for å utvide innkjøpsordningen for litteratur til å omfatte alle skolebibliotek i grunn- og videregående skole.

Tilsvarende ønsker dette medlem å øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. I henhold til Regjeringens forslag vil det kunne kjøpes inn inntil 67 titler i 2009, noe dette medlem mener er for lite. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 6,8 mill. kroner, noe som muliggjør at det kan bli kjøpt inn inntil 100 sakprosatitler i 2009.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider er dette spesielt viktig. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10,6 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.

Dette medlem ønsker også å bevilge 5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.

Dette medlem merker seg at Regjeringen i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet varsler at de vil gjennomgå forskriften om stipend basert på gjennomført kunstutdanning, bl.a. med sikte på å vurdere og inkludere kunstutdanninger som i dag ikke omfattes av forskriften. Det tas ifølge budsjettproposisjonen sikte på at en ny forskrift får virkning for studenter som uteksamineres våren 2009. Dette medlem er kjent med at scenografistudentene ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) ikke omfattes av gjeldende forskrift, til tross for at tilsvarende utdanninger omfattes av denne, jf. Dokument nr. 15:974 (2007–2008). Dette har som konsekvens at avgangsstudentene ved scenografiutdanningen ved KHiO våren 2008 ikke fikk stipend basert på gjennomført kunstutdanning, noe dette medlem finner urimelig all den tid de ville mottatt et slikt stipend dersom de var studenter ved for eksempel scenografiutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Dette medlem foreslår på den bakgrunn å bevilge 0,3 mill. kroner slik at også disse studentene vil kunne få stipend basert på gjennomført kunstutdanning.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke kunnskapen rundt om frivillighetens rolle og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning knyttet til frivillighet. Dette medlem har merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt en relativt beskjeden bevilgning knyttet til dette forskningsprogrammet, og foreslår i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde- og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner med 20 mill. kroner. Dette medlem viser i denne forbindelse til at tilsvarende økning til friluftstiltak foreslås over rammeområde 13, slik at samlet bevilgning til friluftstiltak utover Regjeringens forslag utgjør 40 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela – Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode.

Dette medlem viser til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de to siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett – all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.

Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil i tillegg til ovenstående øke støtten til følgende tiltak utover Regjeringens forslag:

• Sikre videre fremdrift i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivvás Sámi Teáhter: 3 mill. kroner.

• Oppstartsbevilgning knyttet til Samisk kunstmuseum i Karasjok: 3 mill. kroner.

• Sikre Oslo Camerata driftstilskudd og fast plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.

• Forberedelse til 150-årsmarkeringen for Knut Hamsuns fødsel i 2009: 0,5 mill. kroner.

• Forberedelse til markering av Bjørnson-året 2010: 0,5 mill. kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utanriks), under utanrikskomiteen

3.2.4.1 Samandrag

3.2.4.2 Merknader frå komiteen

3.2.4.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner det er viktig å styrkje arbeidet til frivillige organisasjonar, forskingsmiljø og andre som jobbar med fred og konfliktløysing. Noreg har eit mangfald av fredsorganisasjonar som bidreg med informasjon og er møteplassar for eit breitt folkeleg engasjement. Fredsrørsla kan vise til stor aktivitetsauke og aukande søknad om opplysningsmidlar for fred. Fleirtalet vil derfor styrkje fredsorganisasjonane og opplysningsarbeidet for fred med 1 mill. kroner.

Som følgje av at det blir løyvt 15 mill. kroner til opplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar, blir ODA-godkjende utgifter auka med 9,45 mill. kroner under rammeområde 4. Dette er ei teknisk føring som blir motsvart av ein tilsvarande reduksjon under rammeområde 16.

Fleirtalet støttar elles forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår på denne bakgrunnen at rammeområde 4 blir auka med 10,45 mill. kroner frå 30 851 810 000 kroner til 30 862 260 000 kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.

3.2.4.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 19 882 706 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 10 969 104 000 kroner.

Disse medlemmer mener norsk utenrikspolitikk skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

En utenrikstjeneste som ivaretar norske interesser

Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser. Disse medlemmer vil ta til ordet for en gjennomgang av den norske ambassade- og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken grad den støtter opp om dette.

Økt fokus på Nordområdene

Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor gjennom en egen Nordområdesatsing arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med 50 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner øremerkes bekjemping av tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest-Russland.

En bærekraftig utviklingspolitikk

Disse medlemmer utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsning på helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsning på bruk av mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. De minst utviklede landene (MUL-land) og flere lavinntektsland er preget av en negativ spiral hvor bistand utgjør den vesentligste inntektskilden til landet, samtidig som det internasjonale finansmarked og private næringsliv vegrer seg for å investere i markeder med høy risiko. Disse medlemmer ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i disse landene.

Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten bistand. Disse medlemmer mener at frihandel er en "vinn-vinn" situasjon både for u-landene og for norske borgere. Finans- og matkrise må derfor ikke bli unnskyldninger for å innføre mer proteksjonisme i verdenshandelen. Av den grunn foreslår disse medlemmer å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland (OECD-listen).

Behov for FN-reform

Disse medlemmer mener det er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta – FN må både bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert. Disse medlemmer ser med bekymring på utviklingen i FNs Menneskerettighetsråd, og vil følge denne nøye.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Riksrevisjonen utføre en forvaltningsrevisjon av bistanden."

"Stortinget ber Regjeringen bidra med midler til finansiering av arbeidet med brannskadde barn i Etiopia gjennom Burn Care Foundation."

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en oversikt over alle norske subsidieordninger for å belyse i hvilken grad de understøtter en samstemt norsk utviklingspolitikk."

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i u-land."

3.2.4.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 30 291 810 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 560 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og Europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi. Den pågående uroen i verdens finansmarkeder er et godt eksempel på dette. Det er behov for klare politiske prioriteringer fra Regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.

Disse medlemmer mener at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer støtter fullt ut et norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.

Disse medlemmer har notert seg Regjeringens forslag til bevilgninger som den anser som deler av satsningen i nordområdene. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til St.meld. nr. 30 (2004–2005) om nordområdene, som Stortinget sluttet bredt opp om. Disse medlemmer vil trappe opp bevilgningene til folk-folk-samarbeid med Russland i tillegg til forskning og kompetanseutvikling i og om nordområdene. Disse medlemmer ønsker at nordområdesatsingen skal være noe mer enn en samling løsrevne initiativer som tilfeldigvis finner sted nord for Trøndelag, og viser til Høyres alternative budsjett, som med en sterkt økt satsing på samferdsel, forsvar og skattelette til næringslivet leverer helhetlige løsninger på viktige økonomiske og strategiske utfordringer i nord.

Bistand og handel

Disse medlemmer har merket seg at den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer anser at denne forestillingen heller kan ha svekket effekten av bistanden: Når målet er økte budsjetter, kan behovet for å evaluere resultater og forbedre innsatsen lett bli mindre. Norske myndigheter har heller ikke prioritert kunnskap om hvordan bistand virker. Disse medlemmer noterte at NORAD leverte sin første, helhetlige resultatrapport i 2007, etter mer enn 40 år med norsk bistandsinnsats. NORAD kunne i rapporten ikke gi entydige svar på om bistanden virker etter hensikten.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. Disse medlemmer mener at flere virkemidler må tas i bruk og politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.

Disse medlemmer har likevel merket seg FNs målsetting om at industrilandene skal bidra med 0,7 pst. av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp og registrer at Norge er allerede langt over dette måltallet, mens gjennomsnittet blant giverlandene er under 0,5 pst. Samtidig som nivået på norsk bistand fortsatt bør være høyt, er det riktig å gi økt oppmerksomhet til andre politiske virkemidler som kan bidra til utvikling. Disse medlemmer har notert seg at Regjeringen anser at den i 2009 vil nå sitt mål om å benytte 1 pst. av BNI til bistand, men merker seg at nær 80 pst. av Regjeringens økning innenfor rammeområdet går til flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp, og til miljø- og bærekraftig utvikling gjennom bevaring av regnskog. Disse medlemmer viser til at ideen om avsetning av midler til bevaring av regnskog opprinnelig var Høyres idé, som fikk bred støtte gjennom klimaforliket. Disse medlemmer vil likevel vise til merknaden i avtalen om klimaforliket hvor Høyre, sammen med Kristelig folkeparti og Venstre, uttaler at dette klimatiltaket bør anses som atskilt fra utviklingshjelp. Disse medlemmer anser derfor at Regjeringen reelt sett kun kan sies å ha oppfylt sitt mål om 1 pst. av BNI til utviklingshjelp ved hjelp av regnskapstekniske grep.

Disse medlemmer vil særlig understreke viktigheten av handel for å skape utvikling og bekjempe fattigdom. Høye tollmurer kombinert med bistand er som å ta med den ene hånden og gi med den andre. Internasjonal handel har allerede løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom. Mens man i Norge med rette er stolt av sin innsats innen bistand, opprettholdes proteksjonistiske handelsvilkår overfor u-landene som Norge ikke kan være bekjent av. Som en start vil disse medlemmer fjerne tollsatser for utviklingsland på DAC liste, også over 75 millioner innbyggere som eksempelvis inkluderer India og Pakistan.

Disse medlemmer er bekymret over at forhandlingene om WTO-avtalen ser ut til å ha brutt sammen, og vil be Regjeringen om aktivt å bidra til at forhandlingene videreføres og ferdigstilles med et positivt resultat. I en tid med massiv finansiell uro og store utfordringer internasjonalt, er det viktigere enn noen gang å opprettholde et velfungerende multilateralt frihandelsregime.

Disse medlemmer anser næringsutvikling i fattige deler av verden som en avgjørende drivkraft for varig økonomisk utvikling og vil understreke viktigheten av å prioritere innvesteringer og tilrettelegging for næringsvirksomhet som en del av utviklingspolitikken.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til tradisjonell utviklingshjelp med 230 mill. kroner utover saldert budsjett for 2008. FNs tusenårsmål, der fattigdomsreduksjon står høyest, må fortsatt være retningsgivende for bistanden. Samtidig vil disse medlemmer til enhver tid vurdere forholdene for demokrati, respekt for menneskerettigheter og godt styresett i mottakerlandene før ytterligere bistand gis. Korrupsjon og unødvendig byråkrati må reduseres og fjernes. Den norske bistandsforvaltningen må kontinuerlig drive evaluering og forbedring, samtidig som disse medlemmer ser at det er rom for en effektivisering av bistandsforvaltningen.

Disse medlemmer ønsker at bistand til Afrika skal forbli hovedprioriteten innenfor den direkte utviklingshjelpen. Samtidig er bistand til Afghanistan av avgjørende betydning for å bidra til at Afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.

3.2.4.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at finanskrisen, klimaendringene og fattigdomskløften viser nødvendigheten av en offensiv, rettferdig og bærekraftig utenrikspolitikk. Gjennom et sterkt internasjonalt engasjement må vi fremme de verdier som vi ønsker skal prege verdenssamfunnet og ivareta norske interesser. I dette arbeidet trenger vi en handlekraftig utenrikstjeneste og et utenriksbudsjett som gir ressurser nok til å oppnå resultater.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i fjorårets finansinnstilling foreslo å øke bistanden til utviklingslandene til 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). For 2009 foreslår Kristelig Folkeparti å øke bistanden ytterligere – til 1,01 pst. av BNI. I motsetning til Regjeringens budsjettforslag vil Kristelig Folkeparti dermed oppfylle løftet fra Soria Moria-erklæringen om å gå inn for at "bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden".

Dette medlem viser til at den sterke økningen i forventet BNI fra 2008 til 2009 har bidratt til en uvanlig stor rammeøkning for bistandsbudsjettet. Dette medlem må imidlertid konstatere at halvparten av rammeøkningen går til oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger i Norge, mens mesteparten av den resterende økningen brukes til å betale det nye klima- og skogprosjektet.

Konsekvensen er at Regjeringens budsjettforslag inneholder reelle kutt for en lang rekke av de klassiske bistandskapitlene, blant annet får en rekke land mindre overføringer via regionbevilgningene og det blir reell nedgang for hjelp ved naturkatastrofer, humanitær bistand i konfliktsituasjoner, vaksine og helsebistand, fred, forsoning og demokratitiltak samt gjeldslette.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært en pådriver for regnskogsprosjektet, og bidro til at det kom med i klimaforliket på Stortinget i januar 2008 selv om prosjektet ikke lå inne i den klimamelding Regjeringen la fram noen måneder tidligere. FNs klimakonvensjon forutsetter at klimatiltak skal skje addisjonelt i forhold til bistanden. Det er etter dette medlems syn ikke godt nok ivaretatt når så mange sentrale budsjettkapitler for økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse kommer ut med reelle kutt. Dette medlem mener det er behov for en nærmere avklaring av prinsippet om addisjonalitet og en større økning enn Regjeringen har foreslått.

Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å fjerne en rekke budsjettkutt og samlet styrke innsatsen i de fattige landene med 550 mill. kroner. Inndekning skjer ved å øke bistandsrammen med 331 mill. kroner og omdisponere 237 mill. kroner fra tiltak for asylsøkere i Norge til bistandstiltak i fattige utviklingsland.

Geografisk og tematisk kan Kristelig Folkepartis viktigste ekstrasatsinger oppsummeres slik:

– Afrika: 450 mill. kroner.

Den samlede bistanden til Afrika styrkes med nærmere 450 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner kommer som direkte påplusning på regionbevilgningen til Afrika.

– Norske frivillige organisasjoners bistand: 150 mill. kroner.

Støtten til de frivillige organisasjonenes langsiktige bistand har fått en synkende andel av bistandsrammen hvert år under den rødgrønne regjeringen. Kristelig Folkeparti foreslår nå 100 mill. kroner mer enn Regjeringen til dette budsjettformål og 5 mill. kroner mer til Fredskorpset. Den økte nødhjelpen går også i stor grad via frivillige organisasjoner. Samlet gir det vel 150 mill. kroner ekstra.

– Nødhjelp: 100 mill. kroner.

Regjeringen foreslår reelle kutt både for humanitær bistand, hjelp ved naturkatastrofer og støtte til FNs høykommissær for flyktninger. Kristelig Folkeparti øker derfor slike nødhjelpsformål i u-land samlet med ca. 100 mill. kroner.

– Utdanning: 150 mill. kroner.

Støtten til grunnutdanning, særlig for jenter, økes markant gjennom UNICEF og Verdensbankens "Fast Track Initiative – Utdanning for alle”. Også en andel av økningen til regionbevilgningen for Afrika og støtten til frivillige organisasjoner går til utdanning. Samlet betyr dette ca 150 mill. kroner mer til bistand til utdanning. Mesteparten går til Afrika.

– Helse og vaksiner: 100 mill. kroner.

Bevilgningen til GAVI økes med 50 mill. kroner for å opprettholde realverdien. Andre budsjettposter økes også slik at samlet helsebistand øker med ca. 100 mill. kroner.

– Landbruk og matvaresikkerhet: 70 mill. kroner.

Ved påplusninger til internasjonal landbruksforskning, Verdens matvareprogram, regionbevilgningen til Afrika og frivillige organisasjoner økes slik bistand med 75 mill. kroner.

– Fred, forsoning og demokrati: 50 mill. kroner.

– Gjeldslette: +35 mill. kroner.

Dessuten foreslår Kristelig Folkeparti nye steg for å bedre markedsadgangen for produsenter i fattige land. Kristelig Folkeparti fremmer forslag om å fjerne toll på varer fra Vietnam, India, Pakistan og Nigeria, og anviser i sitt alternative budsjett inndekning for de reduserte tollinntekter som følger at dette tiltaket for økt u-landshandel.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere forslaget fra det offentlig nedsatte Utviklingsutvalget om opprettelse av et større fond for investeringer i lavinntektsland, særlig Afrika og de minst utviklede land (MUL), finansiert av midler som ikke hentes fra bistandsbudsjettet."

Dette medlem foreslår at bevilgningen under rammeområde 4 settes til 31 164,8 mill. kroner, som er en økning på 313 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 30 839 210 000 kroner under rammeområde 4, som er 12 600 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem har som overordnede mål for utenrikspolitikken å få til en mer rettferdig fordeling, å styrke menneskerettigheter og demokrati verden over og å fremme respekten for internasjonal lov og rett. Det sosialliberale målet om økt frihet for alle, innebærer en kamp for global omfordeling av ressurser.

Globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.

Men omtrent en milliard mennesker har liten eller ingen nytte av globaliseringen. Noen blir til og med fattigere og marginalisert. Dette medlem vil at det utvikles rettferdige, globale regler som gjør at fattige land og folk får de største fordelene og i størst mulig grad unngår negative konsekvenser av globalisering.

Dette medlem mener bistand er nødvendig for å hjelpe enkelte land ut av fattigdom. Det er et mål at alle får del i den globale velstandsutviklingen og at bistand bidrar til å sikre en bedre fordeling i enkelte utviklingsland. Bistand må gå til å sikre rent vann, egen matproduksjon, nødvendig helsetjenester, gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur. Det er spesielt viktig å styrke kvinners rettigheter, herunder tilgang på skolegang og helsetjenester. Norsk bistand må også gå til undervisning og helseopplysning som kan redusere overbefolkning og til å sikre utvikling av stabile demokratiske regimer som beskytter menneskerettighetene.

Bedre kvalitet på bistand er viktig fordi dårlig bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil dårlig bistand undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand fra Norge. Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å omdisponere samlet 130 mill. kroner i forhold til Regjeringens bistandssatsing, og vil i den anledning understreke betydningen av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. For å sikre en bred politisk oppslutning om relativt høye bevilgninger også i fremtiden, er det viktig å kunne vise til effektivitet og konkrete resultater. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger på 20 mill. kroner til Norad og 20 mill. kroner til forskning, kompetanseheving og evaluering. Disse skal øremerkes uavhengig kvalitetssikring og evaluering med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttende bistandsprosjekt. Denne lærdommen skal på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Videre skal bevilgningene brukes til å videreutvikle nye tilnærmninger og metoder for evaluering og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med ande likesinnede giverland. Mottaker av bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.

I Regjeringens forslag til budsjett har Afrika fått en betydelig mindre vekst (3,6 pst.) enn Asia (28,4 prosent) og Midt-Østen (104,1 pst.). Dette svekker relativt sett satsingen på fattigdomsbekjempelse i Afrika, en trend Regjeringen har fulgt opp over flere år. Dette medlem vil øke bevilgningen til Afrika med 50 mill. kroner. Når det gjelder den betydelige økningen i bevilgninger til Asia og Midt-Østen, nærmere bestemt til Afghanistan og de palestinske områdene, stiller dette medlem seg bak dette, men peker samtidig på den begrensede forvaltningskapasitet som finnes, spesielt i Afghanistan.

Dette medlem mener at norske NGOer har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som "vaktbikkje". De har imidlertid ikke mottatt økte bevilgninger i takt med økningen i bistandsbudsjettene i senere år. Dette medlem foreslår derfor 19 mill. kroner ekstra til det sivile samfunn. Det vises for øvrig til at frivillige organisasjoner, som har flerårige avtaler med Norad, ikke har anledning til å overføre midler fra ett år til det neste. De må avvente nytt tilsagn fra Norad for hvert nye kalenderår, som ofte ikke kommer før i februar. Det kan gi insentiv til overforbruk før nyttår, samtidig som det fører til lav aktivitet i påvente av Norad-tilsagn etter nyttår. Begge deler fører til redusert effekt av bistandsmidlene.

Dette medlem vurderer det arbeidet de politiske partiene på Stortinget nedlegger gjennom Norsk senter for demokratistøtte (NDS) for å fremme demokrati og forståelse for demokratiske prosesser i søsterpartier i utviklingsland som et viktig praktisk og jordnært arbeid for å fremme demokrati. Dette medlem foreslår en økt bevilgning på 1 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser videre til Regjeringens forslag til statsbudsjett hvor bevilgningen til overgangsbistand holdes uendret. Denne skal brukes til å støtte utvikling og stats- og fredsbygging i sårbare land som søker å arbeide seg ut av voldelige konflikter eller som har vært utsatt for omfattende naturkatastrofer. Dette anses som viktig for å lindre menneskelig nød, og behovet for slik hjelp forventes å øke i fremtiden. Dette medlem foreslår en økning på 20 mill. kroner til overgangsbistand.

Dette medlem er bekymret for den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten – mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Det foreslås derfor opprettet et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.

Bevilgningene til Afrika, Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika gis som regionbevilgninger og ikke som landbevilgninger i Regjeringens forslag. Dette gir Regjeringen større mulighet til å styre bevilgningene inn mot konkrete land og mot politisk prioriterte områder, mens Stortinget får en tilsvarende mindre innflytelse. Dette medlem er noe skeptisk til dette da det kan gå på bekostning av faglige og langsiktige kriterier i forvaltningen av bistand.

Dette medlem mener at Regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika som langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. Videre bidrar den til en ytterligere geografisk spredning av bistanden, noe som er blitt påpekt i OECDs siste gjennomgang av norsk bistand. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen til bistanden til Latin-Amerika reduseres med 130 mill. kroner.

Dette medlem viser til at posten tilskudd til kultur-, norgesfremme og informasjonsformål over Utenriksdepartementets budsjett foreslås økt med 22 pst., uten at det er nærmere redegjort for hva denne økningen skal benyttes til i departementets budsjettproposisjon. Dette medlem foreslås derfor at posten reduseres med 12,4 mill. kroner tilsvarende en nominell videreføring av posten.

Dette medlem vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktning av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten med 500 fra 1 200 til 1 700 i løpet av 2009. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 46,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag, under rammeområde 6. En slik økning av kvoteflyktninger vil også medføre at den samlede norske bistandsinnsatsen økes med 36,9 mill. kroner som følge av ODA-godkjente utgifter knyttet til flere kvoteflyktninger.

3.2.4.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Samandrag

3.2.5.2 Merknader frå komiteen

3.2.5.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringa sitt arbeid innanfor fattigdom og rusomsorg. Fleirtalet ønskjer å styrkje innsatsen innanfor rusfeltet ytterlegare ved å løyve 5 mill. kroner meir til rusmeistringseiningar i fengsla. Halvparten av dette beløpet blir løyvt over rammeområde 5. Slike einingar eksisterer i dag, mellom anna i Bergen fengsel, på Bretvedt og i Bodø. Desse einingane gir rusavhengige tilbod om å bruke soningstida til behandling. Spesielt er det viktig å styrkje innsatsen overfor unge innsette.

Fleirtalet viser til Ot.prp. nr. 48 (2007–2008) Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.), og Innst. O. nr. 3 (2008–2009) vedrørende kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling. Fleirtalet er einig i at prostitusjon må motarbeidast med mange tiltak og foreslår at det blir sett av 10 mill. kroner under Justisdepartementets budsjett. Desse midlane blir øyremerkte ein prosjektpott der ulike organisasjonar og etatar kan søkje om støtte til prosjekt/tiltak som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon.

Fleirtalet foreslår i tillegg ein auke på 3 mill. kroner som skal øyremerkast politiet sitt arbeid med å prioritere etterforsking av brot på det kommande lovforbodet.

Fleirtalet viser til prosjektrapport om politiressursar datert 10. september 2008 frå ei arbeidsgruppe i Buskerud beståande av politiet og ordførarar i kommunar det gjeld, der ein tilrår oppretting av ei ny tenestestilling over Justisdepartementets budsjett for å vareta politifaglege oppgåver knytt til forvaltninga av naturreservata i området. Fleirtalet foreslår 1 mill. kroner til ei slik stilling med tilhøyrande kontor og utstyr. Stillinga blir knytt til lensmannskontoret i Sigdal eller Rollag.

Fleirtalet støttar elles forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår på denne bakgrunnen at rammeområde 5 blir auka med 16,5 mill. kroner frå 16 047 716 000 kroner til 16 064 216 000 kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.

3.2.5.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 16 973 716 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 926 000 000 kroner.

Politi

Politiet opplever en bemanningskrise. Det innebærer at politiet i flere tilfeller ikke har personell til å rykke ut på oppdrag. Denne situasjonen er bekymringsfull.

Disse medlemmer vil satse på politiet og tilføre nok ressurser til å oppnå en gjennomsnittlig nordisk politibemanning på kortest mulig tid. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide bevilgningene til drift av etaten med 330 mill. kroner og 115 mill. kroner til politiet i Oslo.

Politiet har et enormt etterslep på investering i moderne utstyr og hjelpemidler. Disse medlemmer vil derfor opprette et investeringsbudsjett over 2 år på 600 mill. kroner fordelt på politiet i Oslo og resten av landet.

Kriminalomsorg

Disse medlemmer ser det store etterslepet på vedlikehold i norske fengsler og ønsker å styrke bevilgningen til dette formålet med 70 mill. kroner.

Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til frivillige organisasjoner, som "Way back" og liknende som står klar og hjelper de kriminelle etter endt soning. Disse organisasjonene gjør en viktig innsats for å gi løslatte en meningsfylt til værelse etter endt soning. Det er derfor av betydning å gi dem økonomisk handlingsrom.

Domstolene

Disse medlemmer ønsker å igangsette arbeidet med å gi Gulating Lagmannsrett tidsriktige, moderne og sikre lokaler. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner utover Regjeringens oppstartsbevilgning.

Videre mener disse medlemmer det er viktig å få kartlagt sikkerhetsnivået i norske domstoler og samtidig få klarhet i hvilke utbedringsbehov det er i forhold til sikkerhet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Stortinget ber Regjeringen igangsette dette utredningsarbeidet.

Pårørende og offeromsorg

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens offer og pårørende viktig. Disse medlemmer har derfor fremmet forslag flere ganger om å opprette et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer vil også i år bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetsofre og deres pårørende.

Disse medlemmer ønsker å vise stor anerkjennelse til den jobben Stine Sofies Stiftelse gjør og ønsker derfor å støtte deres arbeid. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 2 mill. kroner til denne og lignende typer organisasjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsnivået ved norske domstoler, samt utrede nødvendig utbedringsbehov."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slik privat fengsel skal gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger ekstraordinære forhold."

"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2010."

"Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt med å leie soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo."

"Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter modell fra Forsvaret."

3.2.5.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 16 246 716 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 199 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil føre en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet.

Disse medlemmer er svært bekymret over utviklingen i politietaten der meldinger fra hele landet viser at beredskapen er tydelig svekket og at politiet i stadig flere tilfeller ikke har kapasitet til å følge opp lovbrudd og henvendelser fra publikum. Politiet er samfunnets siste forsvarspost mot vold og kriminalitet. En utvikling med stadig flere polititomme rom skaper utrygghet. Politiets driftsbudsjetter må derfor styrkes slik at politiet settes i stand til å gjøre den jobben de skal gjøre.

Disse medlemmer er svært kritiske til at Regjeringen heller ikke i 2009 har vært villig til å satse på politiet. Forslaget til driftsbudsjett er av samtlige politiorganisasjoner blitt karakterisert som katastrofalt. Disse medlemmer mener Regjeringen og justisministeren må mangle oversikt når det i pressemeldinger knyttet til politibudsjettet uttrykkes at man er fornøyd med sin politisatsing. Disse medlemmer reagerer også med undring når justisministeren og lederen i justiskomiteen uttaler til media at politikrisen er medieskapt og samtidig stempler politiets advarsler som useriøse. Alvoret i situasjonen understrekes av at flere politimestere har slått alarm fordi de mener vaktlistene er uforsvarlig tynt bemannet, og særlig i helgene når behovet for politiets tilstedeværelse er størst. Disse medlemmer er kjent med at anstrengte driftsbudsjetter har medført økt bruk av vakanser. Disse medlemmer mener det fremlagte budsjettet bekrefter at Regjeringen ikke tar folks trygghet for seg og sine på tilstrekkelig alvor.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke driftsbudsjettene i politiet med 220 mill. kroner. Disse medlemmer støtter økt opptak til politihøyskolen, men vil vise til at dette ikke vil få effekt før om tre år. Disse medlemmer vil videre vise til at nye arbeidstidsbestemmelser sommer 2007 tappet politiet for 120 årsverk uten at det ble iverksatt tiltak for å kompensere for dette tapet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at det i tillegg må settes inn strakstiltak for å bedre driftssituasjonen i politiet nå, og konstaterer at justisministeren i lengre tid har vendt det døve øret til og unnlatt å engasjere seg for å finne en løsning på den alvorlige bemanningskrisen i politiet. Disse medlemmer vil påpeke at Høyre en rekke ganger har etterlyst handling fra justisministeren uten at statsråden har vist vilje og evne til å prioritere politiet. Regjeringen har passivt sett på at dagens bemanningskrise bygget seg opp.

Disse medlemmer mener det haster å ta grep for å sikre en ansvarlig bemanning i politiet slik at folk kan ha trygghet i hverdagen – og vite at politiet er der når man trenger det. Følgende strakstiltak vil kunne gi umiddelbar positiv effekt:

• 1. Nasjonale seniortiltak for å stimulere erfarne politifolk til å stå lenger i jobbene sine.

• 2. Ansette flere sivile som kan avlaste politiet for oppgaver sivilt ansatte kan utføre.

• 3. Systematisk oppfølgning av tilrådningene i "Politiet mot 2020".

• 4. Opptaket ved PHS må videreføres på et høyt nivå og det må settes inn tiltak for å hindre frafall etter utdanning.

• 5. Styrking av Økokrim for mer effektivt å kunne forebygge og følge opp flere saker.

• 6. Opphør av vakanser slik at flest mulig politistillinger til enhver tid er besatt.

Disse medlemmer vil vise til veksten i byråkratiet i statsforvaltningen og foreslår å omdisponere midler innenfor Justisdepartementets område for bl.a. å kunne følge videre opp og gjøre ordningen med støttesenter for fornærmede i straffesaker landsomfattende. Disse medlemmer vil trappe opp bevilgningene til frivillige og ideelle organisasjoner som gjør en svært viktig jobb innenfor ulike deler av justissektoren, og vil omdisponere midler fra elektronisk soning for å kunne legge til rette for etablering av rusmestringstilbud ved flere fengsler for å hjelpe flere innsatte til å bli kvitt sine rusproblemer og få til vellykket rehabilitering og et kriminalitetsfritt liv etter soning.

Disse medlemmer mener at god forebygging er god justispolitikk, og viser til at Høyre vil styrke barnevernet, sørge for en mer målrettet fattigdomsbekjempelse og styrke rusomsorgen.

Disse medlemmer er videre opptatt av å sette inn flere tiltak for å forebygge og følge opp unge lovbrytere og vil i denne sammenheng legge til rette for etablering av tilpassede soningstiltak for denne gruppen flere steder i landet og i tillegg til Oslo og Bergen som Regjeringen har vist til. Disse medlemmer mener dessuten det er viktig raskt å legge til rette for økt bruk av konfliktråd, herunder såkalte stormøter.

3.2.5.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser på trygghet i hverdagen som en grunnleggende forutsetning for god livskvalitet. Derfor er det viktig at politiets ressurser gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten. Det er særlig viktig med økt innsats mot organisert kriminalitet, menneskehandel samt vold og seksuelle overgrep mot barn. I tillegg er det viktig å unngå at politiet blir nødt til å foreta prioriteringer som går på folks rettsfølelse løs, som for eksempel gjentatte henleggelser i saker med kjent gjerningsmann. For å styrke politiets innsats på disse områdene foreslår dette medlem å øke bevilgningen til politietaten med 60 mill. kroner.

I tillegg ønsker dette medlem å styrke politiets arbeid mot organisert økonomisk kriminalitet gjennom å øke bevilgningen til Økokrim med 7 mill. kroner.

Oslo-politiet står overfor særlige utfordringer som hovedstadspoliti. Dette er ikke tilfredsstillende tatt høyde for i Regjeringens budsjettforslag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Oslo Politidistrikt med 15 mill. kroner.

Norge har dårligst politibemanning i Skandinavia, og per 1. oktober 2008 stod over 410 stillinger ubemannet i politi- og lensmannsetaten. Dette medlem mener det er behov for en mer offensiv politikk for å styrke bemanning og rekruttering, sørge for at nyutdannede kommer ut i jobb, få inn flere sivile i avlastende roller og få seniorene til å stå lengre i arbeid. Dette medlem vil særlig understreke behovet for å legge til rette for en aktiv seniorpolitikk i politiet ved å gi den enkelte politimester bedre virkemidler for å holde på de mest erfarne medarbeiderne i noen år til.

Kriminalomsorgen skal hjelpe de innsatte til et kriminalitetsfritt liv etter endt soning. Dette medlem vil understreke betydningen av det arbeid frivillige organisasjoner gjør for å hjelpe innsatte og tidligere innsatte. Dette medlem ønsker å styrke disse organisasjonenes arbeid med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at ordningen med fri rettshjelp er avgjørende for rettssikkerheten til personer med dårlig økonomi. Ordningen kunne imidlertid ha vært bedre for enslige personer. Dette medlem vil derfor heve inntektsgrensen slik at enslige som har en årsinntekt på inntil 255 000 kroner kan benytte seg av ordningen med fri rettshjelp.

Dette medlem viser for øvrig til merknad under pkt. 2.1.2, og foreslår å bevilge 16 181,2 mill. kroner på rammeområde 5, som er en økning på 133,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.5.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 16 052 716 000 kroner under rammeområde 5, som er 5 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt. Dette medlem registrerer at det er en vanskelig ressurssituasjon for politiet flere steder i landet.

Dette medlem viser til at politiet må ha en bemanning som står i forhold til de oppgavene de skal utføre. Dette medlem viser til at politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til trygghetsskapende arbeid, opprettholdelse av ro og orden og kriminalitetsbekjempelse. Sammenlignet med Sverige og Danmark har norsk politi flere roller utover kjerneoppgavene. Politiet i Norge har for eksempel oppgaver innen sivil rettspleie, utlendingsforvaltning samt redningstjeneste og annen krisehåndtering. Slike oppgaver gir politiet en lokal forankring og innebærer at norsk politi er tilgjengelig. Men det medfører også at politiets ressurser presses. Etter dette medlems syn er det behov for økt satsing på politiet, særlig for å styrke utetjenesten som har en aktiv rolle i lokalmiljøet.

Dette medlem viser til at sivile innen politiet kan overta flere oppgaver for å frigjøre politistillinger, som for eksempel transport av fanger, arrestforvarere og forsterkede kontortjenester. Det er samtidig nødvendig å øke antall politijurister. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at politiet øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister. Det foreslås at det bevilges 66 mill. kroner til politiet utover det som er foreslått i Regjeringens budsjett. Dette medlem viser til at Oslo politidistrikt har særlige utfordringer ved siden av de tradisjonelle politioppgavene har Oslo politidistrikt, blant annet når det gjelder organisert kriminalitet. Dette medlem foreslår derfor at det av disse 66 mill. kroner bevilges 22 mill. kroner til Oslo-politiet utover det Regjeringen legger opp til. Denne økningen vil gi Oslo politidistrikt 44 nye sivile stillinger som kan frigjøre politiutdannet personell til operativt arbeid.

Dette medlem er glad for at Regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den dømte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner i bevilgningene til etableringen av forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem er enig i at DNA kan være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 30 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å styrke den juridiske grunnforskningen og vil derfor videreføre krafttak for juridisk forskning i samarbeid med Forskningsrådet. Dette medlem bevilger 4 mill. kroner til denne videreføringen.

Dette medlem mener det er viktig at asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad blir returnert raskt. Rask retur er viktig både av hensyn til de enkeltmenneskene som har fått avslag og for å bevare asylinstituttets legitimitet. Dette medlem vil derfor bevilge 5 mill. kroner til dette utover Regjeringens forslag.

3.2.5.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bustad), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Samandrag

3.2.6.2 Merknader frå komiteen

3.2.6.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.6.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 10 030 730 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 1 983 951 000 kroner.

Lite hensiktsmessig finansiering av kommunesektoren

Disse medlemmer mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og vi må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer ønsker å endre.

Styrket kommuneøkonomi

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Denne påplusningen skyldes flere forhold.

Disse medlemmer er bekymret over vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor, og ønsker å sette av 3 mrd. kroner til vedlikehold av kommunal infrastruktur og bygninger knyttet til lovpålagte tjenester. En nyere undersøkelse fra Multiconsult og PriceWaterhouseCoopers dokumenterer at det vil koste 142 mrd. kroner å sette alle kommunale bygninger i stand, og 94 mrd. kroner hvis man aksepterer litt dårligere standard. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer setter i tillegg av midler til 2400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger, samtidig som investeringstilskuddet økes til 800 000 per nye sykehjemsplass. Dette utgjør 1 891 mill. kroner ekstra på rammeområde 6. Disse medlemmer utvider dessuten rammen for rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg med 6 mrd. kroner i 2009, dvs. 4 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg utvides rammen for kirkebygg med 1,6 mrd. kroner.

En ytterligere grunn til at disse medlemmer foreslår å øke kommunenes rammer er for å kompensere for at Regjeringens anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen.

Disse medlemmer øker innbyggertilskuddet til kommunal sektor for å kompensere for at Regjeringens anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen. Det må forventes en dempet vekst i økonomien og dermed også skatteinngangen til kommunene neste år.

Disse medlemmer er imot innlemming av øremerkede midler knyttet til opptrappingsplanen for psykiatri, og tilbakefører derfor 3,6 mrd. kroner. Dette har ingen nettoeffekt for norske kommuner.

Ressurskrevende tjenester

Disse medlemmer ønsker på sikt å endre innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang økes kompensasjonsgraden til 90 pst., og disse medlemmer fremmer i tillegg verbalforslag om å senke innslagspunktet.

Innvandring

Innvandrings- og integreringsområdet er den store budsjettvinneren i Regjeringens statsbudsjett for 2009, for eksempel øker de UDIs budsjettposter med 134 pst. til 3 mrd. kroner. Regjeringen har i sine budsjetter lagt til grunn at det kommer 15 000 asylsøkere til Norge i 2009, dvs. minst 4 ganger så mange som Danmark og Finland til sammen. Disse medlemmer har i motsetning til Regjeringen som mål å begrense innvandringen til Norge, og har utarbeidet et komplett forslag til ny norsk utlendingslov der norske interesser går foran. Hvis disse medlemmers forslag på dette området hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere som i løpet av kort tid ville ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningene til bygging av lukkede mottak og hjemsendelse.

Disse medlemmer har satt opp følgende "langtidsbudsjett" for utviklingen av direkte innvandringsrelaterte kostnader med Fremskrittspartiets politikk:

Fornyelse og administrasjon

Sametinget

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er vår grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Konkurranseutsetting og effektivisering

Disse medlemmer mener at det ligger et stort og uutnyttet potensial for innsparinger i offentlig sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting. Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer med 1 mrd. kroner i salgsinntekter i 2009.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.

Datatilsynet

Datatilsynet står overfor en formidabel jobb fremover, blant annet knyttet til spørsmål om datalagring. Disse medlemmer bevilger derfor 2 mill. kroner ekstra til Datatilsynet i 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senke innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra 835 000 kroner til 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2010, samtidig som den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt senkes innslagspunktet til 400 000 kroner pr. bruker."

3.2.6.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 11 032 981 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 981 700 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er særlig viktig å fokusere på kvinner og barn. Disse medlemmer vil fremme en rekke nye tiltak for å forsterke introduksjonsarbeidet, og i statsbudsjettet for 2008 prioritere å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud om gratis plass fra og med høsten 2009, utvide tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele landet og utvide retten til norskopplæring til å gjelde 500 timer.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor anser disse medlemmer det som viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer.

Disse medlemmer viser til at det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Disse medlemmer viser til at budsjettets prognoser for 2008 var at ca. 5 500 asylsøkere ville komme til Norge. Prognosene nå viser nesten det tredobbelte, dvs. at ca. 15 000 personer vil søke om asyl. Det kan være flere årsaker til økningen. Den viktigste synes å være at Regjeringen har sendt uklare signaler til omverdenen, noe som har bidratt til et inntrykk av at norsk politikk er blitt liberalisert. Disse medlemmer viser til at Høyre har advart mot dette, blant annet fordi vi har fryktet at enda flere fattige mennesker selger sine eiendeler i håp om et nytt liv i Norge, for deretter å oppdage at de ikke oppfyller kriteriene for opphold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen presenterte flere forslag i høst som skulle bidra til å redusere antallet søkere til Norge, en målsetting som ikke reflekteres i nedjusterte prognoser for 2009.

Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet flere forslag som vil redusere asylstrømmen til Norge, som for eksempel å øke underholdskravet slik at nivået kommer opp på et mer realistisk nivå, stramme inn regelverket for alderstesting og DNA-undersøkelse, utarbeide flere returavtaler slik at utsendelse av grunnløse søkere går raskere etc. Høyre har også foreslått å reversere innføringen av det utvidede flyktningbegrepet vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Utlendingsloven. Disse medlemmer mener nøkternt innsparingsproveny vil være om lag 700 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som for eksempel returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Disse medlemmer mener Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Denne gruppen står dårligst stilt og har det tyngste utgangspunktet for å starte et nytt liv. Disse medlemmer mener vår kvote med overføringsflyktninger bør økes med 500.

3.2.6.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig med et sterkt og målrettet fokus på integrering og integrering av innvandrerbefolkningen. Dette medlem vil spesielt fremheve de frivillige organisasjonene som viktige medspillere i dette arbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg av. Dette medlem foreslår at bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet økes med 5 mill. kroner.

De siste årene har vi sett en markant økning i arbeidsinnvandringen til landet. Dette medlem viser til at Rogaland er den regionen etter Oslo som har flest arbeidsinnvandrere, uten at det er opprettet et Servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger som det er gjort i Oslo. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at det store flertallet av arbeidsinnvandrerne kommer fra Polen. En høy andel av disse er katolikker og går regelmessig i Den Katolske Kirke. Dette har medført at kirken betjener et mangedoblet antall mennesker enn tidligere og et større behov for midler til å ivareta det økende ansvaret. Dette medlem ser derfor behovet for å bevilge 1 mill. kroner i tilskudd til Den katolske Kirkes integreringsarbeid.

Dette medlem viser til at det rapporteres om økende tilfeller av vold rettet mot kvinner i asylmottak. Dette medlem ønsker derfor å øremerke 5 mill. kroner på UDIs budsjett til asylmottak til opprettelse av eget Kvinnemottak som et tilbud til utsatte kvinnelige asylsøkere som ønsker det.

Dette medlem registrerer at Regjeringen gjeninnfører rentekompensasjonsordningen til kirke og skolebygg. Dette medlem mener derimot at rammen for låneordningen ikke er tilstrekkelig for å fylle behovet og øker derfor rammen for låneordning til skolebygg fra 3 mrd. kroner til 5 mrd. kroner i 2009 og øker rammen til låneordning for kirker fra 0,8 mrd. kroner til 1,5 mrd. kroner. Bevilgningen økes derfor med henholdsvis 93 mill. kroner og 21,7 mill. kroner. Dette medlem viser til den alvorlige finanssituasjonen og mener det er behov for en ny tilskuddsordning for vedlikehold av offentlige bygg og bevilger 2,4 mrd. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til udekkede behov i eldreomsorgen og bevilger derfor 329,6 mill. kroner ekstra slik at tilsagnsrammen i 2009 øker med 1 044 mill. kroner, fra 522 mill. kroner til 1 566 mill kroner, fra 1000 til 3000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 6 settes til 14 855,0 mill. kroner som er en økning på 2 840,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 12 024 431 000 kroner under rammeområde 6, som er 9 750 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktning av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 46,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer enn Regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering.

Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har for lang saksbehandlingstid, særlig for asylsaker. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Dette medlem viser til at det legges opp til at antall saksbehandlerårsverk i UDI foreslås på et nivå som tilsvarer antallet ansatte ved utgangen av 2008. Med økte asylankomster kommer det til å bli en stor utfordring å få ned restansene. Dette medlem mener det er på tide å få på plass elektronisk saksbehandling og mener 20 mill. kroner i 2009 er for lite for å modernisere og effektivisere saksbehandlingen i UDI. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgingen økes med 10 mill. kroner for snarest å få på plass elektronisk saksbehandling i UDI.

Dette medlem mener at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Fylkene bør derfor være de som koordinerer og prioriterer hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre enn subjektiv forskjellsbehandling enn å prøve å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem vil bevilge totalt 87,5 mill. kroner mindre enn Regjeringens foreslåtte vekst på 182,4 mill. kroner til regional utvikling og nyskaping. Mindrebevilgningen gjelder i hovedsak øremerkede statlige symbolsatsinger i distriktene, som småsamfunnssatsingen og Kompetansesenter for distriktsutvikling. Dette medlem var mot å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor å kutte 21,5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil innenfor satsingen på såkalte småsamfunn prioritere å styrke den målrettede MERKUR-satsingen, tilskudd til distriktsbokhandlere og støtteordningen for små nyetablerte vekstbedrifter i distriktspolitiske virkeområder (NYVekst). Når det gjelder MERKUR-satsingen så har dette medlem merket seg ønsket om å gjøre endringer i Innovasjon Norges vilkår for støtte. Små butikker i utkantene blir med dagens vilkår beregnet som for små til å falle inn under vilkårene. Disse butikkene kan likevel være gode forretninger og en fornuftig investering, ikke minst når det gjelder å samordne flere servicetjenester og forretningsområder i utkanter. En må derfor se nøyere på vilkårene for små forretninger og krav til avkastning for disse i utkantene. Dette medlem vil imidlertid ivareta og videreføre tradisjonelle samiske næringer som utmarksnæringer (lakse- og innlandsfiske og jakt), duodji og kombinasjonsnæringer og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til et slikt tiltak.

Dette medlem viser til at ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen Bondevik II i 2002. I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen at de vil videreføre og styrke denne utlånsordningen for skolebygg. Dette medlem konstaterer at Regjeringen tok et "hvileskjær" i rentekompensasjonsordningen i 2008, men at den nå foreslås gjeninnført fra 2009. Dette medlem registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste tre årene. Til sammenlikning har veksten i årsverk innen helse og omsorg økt med over 5 pst. de siste tre årene. Dette viser at skolen blir nedprioritert i kampen om knappe ressurser og at det er behov for insentiver for å sikre lokale investeringer i skolen. Dette medlem støtter derfor gjeninnføringen av ordningen med rentekompensasjon for skoler og kirkebygg. Mange kommuner og fylkeskommuner står foran store investeringer i nybygg og ombygginger. Ikke minst gjelder dette for fylkeskommunene, som opplever stor vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen.

Dette medlem ønsker å prioritere mer til de som trenger det mest. Vi har over 5 000 bostedsløse i Norge. I tillegg sliter med mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem er glad for Regjeringens forslag om å øke bostøtte og endre kriteriene for å få bostøtte. Det er likevel viktig å påse at støtten kommer de som trenger den tilgode, og ikke går rett i kommunekassa ved at de øker husleie i kommunale boliger tilsvarende. Dette medlem viser også til at det er gjennomført mer enn 5 500 tvangssalg av borettslagsboliger i 2007 og til nå i 2008. Mange av disse gjelder såkalte lavinnskuddsboliger. Dette rammer mange unge. For å forebygge antallet unge gjeldsslaver foreslår dette medlem å utvide nedbetalingstiden på startlån fra 20 til 30 år. Sammen med økt bostøtte vil dette kunne redde mange fra tvangssalg av egen bolig. Dette medlem vil også gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner for en leiebolig.

Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 53 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Det er viktig å stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil innføre en ordning for "hjemkjøp", som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer Regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem er for øvrig bekymret for det store antallet byggfeil i byggenæringa. Av et samlet byggemarked på 180 mrd. kroner årlig, gjelder 50 mrd. kroner en omsetning som ikke er søknadspliktige tiltak. Dette markedet og disse tiltakene er det ingen kompetansekrav eller kontrolltiltak innen. Dette medlem registrerer at bransjen selv ønsker kompetansekrav. Dette medlem setter derfor av 5 mill. kroner til kunnskapsutvikling og en utredning i 2009 for å utrede kompetansekrav og et minimumskrav til små foretak innen byggfagene. Det er viktig å presisere at dette ikke vil eller skal gå utover muligheten til å gjøre arbeid på egen eiendom.

3.2.6.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar under rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Samandrag

3.2.7.2 Merknader frå komiteen

3.2.7.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at tiltak på rusfeltet er ein viktig del av arbeidet mot fattigdom. Fleirtalet viser til at ei av hovudutfordringane for personar med rusproblem er å skape eit meiningsfullt tilvere som rusfri etter rehabilitering. Det er ofte nødvendig med tett oppfølging over lang tid. Fleirtalet viser til at mange frivillige organisasjonar gir gode lågterskeltilbod innan butrening og fritidsaktivitetar. Det er viktig å gi frivillige organisasjonar høve til å vidareutvikle slike tiltak. Fleirtalet foreslår derfor å styrkje dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Fleirtalet viser til at forsøksordninga med servicehundar er avslutta. Servicehundar er eit relativt nytt hjelpemiddel for personar med nedsett funksjonsevne i Noreg. Fleirtalet meiner enkeltpersonar sine svært positive erfaringar med servicehund, samt vellykka ordningar i andre land, gir grunnlag for å støtte eit forsøksprosjekt. Fleirtalet meiner derfor det er behov for eit forsøk med slike hundar i offentleg regi, og foreslår å løyve 3 mill. kroner til dette tiltaket.

Fleirtalet viser til behovet for å styrkje arbeidet for vanskelegstilte utført av frivillige organisasjonar. Fleirtalet foreslår derfor å løyve 0,5 mill. kroner til Aleineforeldreforeininga og 0,5 mill. kroner til Gjeldsofferalliansen.

Fleirtalet støttar elles forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår på denne bakgrunnen at rammeområde 7 blir auka med 14 mill. kroner frå 262 061 013 000 kroner til 262 075 013 000 kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.

3.2.7.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 261 137 961 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 923 052 000 kroner.

Hele folket i arbeid

Disse medlemmer legger i sitt alternative budsjett for 2009 frem forslag og endringer av rammene som har som hovedmål å få større deler av befolkningen ut i arbeid. Dette gjelder både den delen av befolkningen som står i kø for å få seg arbeide, men ikke minst de som i dag mottar en eller annen form for trygd fra det offentlige. Det å ha en arbeidsplass å gå til, hel eller i deltid, er en verdi i seg selv som gir selvtillit, og en viktig sosial arena å delta i. Det betyr ikke at de som er syke eller de som ikke kan delta i arbeidslivet skal det. For disse medlemmer er det viktig at de som kan arbeide deltar i arbeidslivet med den arbeidskraft de kan bruke. Ved at flest mulig av de som kan det er ute i arbeide legger man forholdene bedre til rette for at de som ikke kan arbeide, kan motta en trygd som det er mulig å leve av.

I budsjettforslaget legger disse medlemmer til rette for at dette skal kunne skje, blant annet gjennom å senke skatte- og avgiftsnivået. Dette øker etterspørselen av varer og tjenester, noe som igjen vil føre til høyere aktivitet i økonomien.

Gjennom å øke bevilgningene til samferdselsformål vil flere fra bygg- og anleggsbransjen kunne få seg arbeid. Dette er en bransje hvor det er varslet, fra blant annet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), at det vil bli en betydelig økning i arbeidsledigheten som en følge av finanskrisen. Et slikt tiltak vil i tillegg til den kortvarige gevinsten være med på å styrke Norsk næringsliv på lang sikt på grunn av nedgang i fraktkostnadene. En opprusting av offentlige bygg vil også gi både kortvarige og langvarige gevinster i arbeidsmarkedet.

Raskere tilbake til arbeidslivet

Gjennom disse medlemmers satsing på rask behandling av personer som er sykemeldt, både gjennom behandling i helsevesenet og gjennom rehabiliteringstiltak vil en kunne spare store beløp på sykepengeutbetalinger. Disse medlemmer ser ingen grunn for at personer over lang tid skal gå sykemeldt fordi de må vente på behandling. Mange som i dag mottar uføretrygd har ingen mulighet til å gå tilbake til arbeidslivet, og skal heller ikke det. De som derimot har en restarbeidsevne, eller som har havnet på uføretrygd uten at de selv ønsker det vil disse medlemmer hjelpe tilbake til arbeidslivet. Dette skal skje gjennom opplæring, arbeidsutprøving og bruk av hjelpemidler. En stor gruppe som er utestengt fra arbeidslivet er de som har en eller annen form for funksjonshemming. Gjennom å fjerne egenandelen bedrifter må betale for kjøp av hjelpemidler, samt å etablere et fond som skal hjelpe til med å legge til rette for universell utforming, vil mange av denne gruppen kunne komme tilbake til arbeide. En økning av disse budsjettpostene vil gi store besparelser i utgiftene til trygdeytelser, samtidig som mange gjennom deltagelse i arbeidslivet vil få et bedre liv.

Legge til rette for seniorene

For disse medlemmer er seniorpolitikk særdeles viktig. Derfor ønsker disse medlemmer at de som velger å arbeide utover pensjonsalderen skal ha muligheter til det uten å få avkortet pensjonen mot inntekten. For disse medlemmer er det uforståelig at pensjonister mellom 69 og 70 år skal få redusert pensjon hvis de tjener over 2 ganger grunnbeløpet (G=kr 70 256 pr. 1. mai 2008).

Økt minstepensjon og oppregulering av pensjon

Mange pensjonister, spesielt minstepensjonister sliter med å betale sine daglige utgifter. Disse medlemmer ønsker derfor at minstepensjonen for gifte og enslige pensjonister settes til 2 G, og at grunnpensjonen ikke avkortes hvis en er gift eller samboer. Dette vil bidra til å redusere fattigdomsproblemene for mange. For disse medlemmer er det viktig at de som gjennom et langt liv har spart opp til sin pensjon får sin rettmessige utbetaling. Det er derfor uakseptabelt at økningen til enslige minstepensjonister finansieres med å gi de øvrige pensjonistene en lavere lønnsvekst enn arbeidstagere ellers i landet. Disse medlemmer ønsker at alle pensjonister skal ha minst samme lønnsvekst som arbeidstagere ellers har, og fremmet derfor forslag under behandlingen av trygdeoppgjøret i juni d.å. om en regulering av grunnbeløpet tilsvarende lønnsveksten. Økningen til 2 G for landets minstepensjonister skal, etter disse medlemmers mening, ikke betales av dem som har opptjent rett til tilleggspensjon men finansieres med friske midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at permitteringsordningen utvides til 42 uker fra 1. januar 2009."

"Stortinget ber Regjeringen øke pensjonen for alle minstepensjonister til 2 G fra 1. mai 2009."

"Stortinget ber Regjeringen fjerne ordningen med egenandel på hjelpemidler på arbeidsplass for selvstendig næringsdrivende fra 1. januar 2009."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å fjerne loven om supplerende stønad til personer over 67 år for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2009."

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig gjennomgå lover og forskrifter som Arbeidstilsynet håndhever med sikte på og fjerne unødvendige lover, samt å forenkle eksisterende lovverk og forskrifter."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endringer i Tjenestemannsloven om å avvikle ordningen med ventelønn fra 1. januar 2009 for nye tilfeller."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at forvaltningen av helserefusjoner fra folketrygden blir liggende hos NAV."

3.2.7.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 261 737 013 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 324 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil gi dem som faller utenfor en ny sjanse. Det må være en prioritert politisk oppgave å løfte mennesker ut av en trygdetilværelse, og over til arbeid. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har hatt en historisk god mulighet til å gi mennesker en ny sjanse i arbeidslivet i de årene den har sittet med makten. Likevel opplever Norge i 2008 fremdeles en situasjon hvor mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Når vi nå går inn i en tid med økt usikkerhet i arbeidslivet og økende arbeidsledighet, betyr dette at de menneskene som nå har størst hjelpebehov vil være enda lenger unna en ny sjanse nå enn i de foregående budsjettår. Disse medlemmer mener denne situasjonen kunne vært motvirket gjennom en bedre prioritering de foregående årene, og viser i den anledning til Høyres alternative budsjett for henholdsvis 2007 og 2008.

Disse medlemmer mener at mange av de som i 2009 står i fare for å miste jobben i hovedsak er kvalifiserte for arbeid. Dette skiller dem fra mange av de 700 000 menneskene som i dag står utenfor arbeidslivet, som i større grad har behov for målrettede tiltak og individuell oppfølgning. Disse medlemmer viser til at de som står i fare for å miste jobben i 2009 trenger en ny jobb – ikke nye tiltak. I Høyres alternative budsjett legges det derfor opp til en politikk for å skape flere nye jobber gjennom en næringspolitikk som styrker rammevilkårene for næringslivet, og gjennom en skattepolitikk som bidrar til økt vekst og økt sysselsetting. For å unngå at flere faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av sviktende basiskunnskap, ønsker disse medlemmer å øke bevilgningen til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet med 100 mill. kroner.

I arbeidsmarkedspolitikken vil disse medlemmer nok en gang velge å prioritere de menneskene som har størst behov for hjelp. Dette innebærer en omdreining av tiltaksmidlene over på yrkeshemmede. Da Regjeringen overtok i 2005 var det om lag 90 000 yrkeshemmede, og like mange registrerte arbeidsledige. I 2008 er antallet arbeidsledige sterkt redusert, til et nivå i overkant av 40 000, mens antallet yrkeshemmede fremdeles er meget høyt, og ligger på 83 000. Dette viser at de yrkeshemmede ikke har klart å nyttiggjøre seg det gode arbeidsmarkedet i samme grad som ordinære arbeidssøkere. I en situasjon med økende ledighet i 2009 mener disse medlemmer at det vil være et ekstra stort behov for å prioritere denne gruppen. Selv med de økte prognosene for arbeidsledighet i 2009, så vil antallet ledige i Norge være på et forholdsvis lavt nivå. For å holde arbeidsledigheten lav er arbeidsledige i 2009 avhengige av et nytt jobbmarked, ikke et nytt tiltaksmarked.

Disse medlemmer viser til at vi ved inngangen til budsjettåret 2009 er ett år unna IA-avtalens utløp. Med andre ord skal man innen 31. desember 2009 ha nådd målsetningene i IA-avtalen om en reduksjon av sykefraværet med 20 pst. i forhold til 2001. Man er lengre unna å nå denne målsetningen på flere år. Regjeringen legger i sitt budsjettforslag til grunn en ytterligere økning i sykefraværet i 2009. Dette mener disse medlemmer er bekymringsfullt, da sykefravær over lang tid er den viktigste veien inn i permanent utenforskap. Et høyt sykefravær fører mange mennesker ut i en lang trygdetilværelse. For den enkelte og for samfunnet er det viktig at denne utviklingen snus. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer å styrke behandlingsmulighetene for sykmeldte, både gjennom en økt satsning på rehabilitering, på en styrking av trygdelegeordningen og på en egen bevilgning til å forhindre uføretrygding på den enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer mener disse prioriteringene vil påvirke sykefraværet, slik at vi i 2009 vil forvente en reduksjon i sykepengeutbetalingene i forhold til det opplegget Regjeringen legger til grunn.

I sin tiltredelseserklæring sa Regjeringen at den skulle avskaffe fattigdommen i Norge. Disse medlemmer mener velgerne, og Stortinget, hadde all grunn til å oppfatte at dette skulle skje i Regjeringens mandatperiode, som utløper ved det kommende stortingsvalget. Regjeringen er ikke i nærheten av å lykkes med å innfri dette løftet. Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett prioriterer fattigdomstiltak som er målrettede:

• Boligformål – gjeninnføre "På vei til egen bolig"-ordningen.

• Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

• Støtte til lokale tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom

• Arbeidstreningstiltak for psykisk syke, rusmisbrukere og unge sosialhjelpmottakere.

• Gradert barnehagepris i flere kommuner.

• Støtte til barnerike familier.

• Tilskuddsordning for barnevernsbarn med tiltak i bedrift.

• Støtteordninger til betaling av kontingent til deltakelse i fritidsaktiviteter for barn fra særlig ressurssvake hjem (via NAV).

Dette ville bidra til en langt mer konkret fattigdomssatsning enn Regjeringens opplegg.

I sitt budsjettforslag fjerner Regjeringen den urettferdige avkortningen i pensjon for 68-åringer som jobber ved siden av. Det er gledelig at enda flere mennesker i Norge stimuleres til arbeid, og disse medlemmer vil derfor vise til at en enhetlig opposisjon i Stortinget har tatt initiativ til å fjerne all avkortning ved flere anledninger, senest i Dokument nr. 8:68 (2007–2008). Det rød-grønne flertallet stemte nok en gang ned dette forslaget. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at regjeringspartiene stemmer ned gode forslag fra opposisjonen, og heller fremmer disse som egne forslag ved senere anledninger. Ytterligere oppsiktsvekkende er det at Regjeringen, når den skal fremme tidligere nedstemte forslag, ikke klarer å fjerne avkortningen for både 68- og 69-åringene i 2009. Regjeringens forslag innebærer dessverre at det i Norge i 2009 fremdeles vil være et helt årskull med kompetente seniorer som diskrimineres inntektsmessig på grunn av alder. Disse medlemmer foreslår å avvikle all urettferdig avkortning i pensjon.

3.2.7.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at selvstendig næringsdrivende fikk rett til foreldrepenger på samme måte som arbeidstakere fra 1. juli 2008, riktignok finansiert ved at trygdepremien ble økt med 0,3 pst. fra 1. januar 2008. Men fortsatt diskrimineres selvstendig næringsdrivende når det gjelder rett til sykepenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger i forbindelse med graviditet og fødsel. Dette medlem ønsker, på samme måte som både i 2007 og 2008 å gi denne gruppen de samme rettighetene som andre, med 1. januar 2009 som virkningsdato, og vil foreslå at bevilgningen til sykepenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende settes opp med i alt 14,1 mill. kroner. Dette medlem viser til lovforslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og til anmodningsforslag i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009).

Dette medlem vil også sørge for at løftene til ordinære alderspensjonistene om å fjerne all avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt blir innfridd en gang for alle, og foreslår derfor at avkortingen fjernes med virkning fra 1. januar 2009 også for aldersgruppen 69-70 år. Dette medlem viser til lovforslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009), og har satt av 170 mill. kroner til dette i sitt alternative budsjett.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen har avvist å gjøre noe med det problem at personer som er avhengig av pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger i lengre tid for å ta seg av alvorlig syke barn i egen familie, i dag blir stående på samme nominelle stønadsnivå i hele stønadsperioden. Dette medlem foreslår at pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger indekseres med den årlige prosentvise G-regulering når en har mottatt slik stønad i mer enn 12 måneder, og setter av 7 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at mange funksjonshemmede etterspør muligheten til å ha servicehunder, på samme vilkår som blinde i dag har førerhunder. Dette vil gi økt livskvalitet. Dette medlem foreslår å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet i 2009.

Dette medlem viser til at det er ekstremt usannsynlig at målet i IA avtalen om 20 pst. reduksjon i sykefraværet fra 2001 til 2009 vil bli møtt. Regjeringens omtale av sykefraværet i St.prp. nr. 1 (2008–2009) viser at det er et betydelig problem at mange av de dialogmøtene som skulle vært holdt hhv. etter 12 uker og 6 måneder av sykefraværet, ikke avholdes. Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet fortsatt er høyt, og dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å få sykefraværet ned. Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter ønsker dette medlem nå å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til fortsatt å belaste folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret i perioden 12 uker–6 måneder, men under forutsetning av at det faktisk er avholdt dialogmøte med arbeidstaker. Tilsvarende ønsker dette medlem at retten til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at arbeids - og velferdsetaten faktisk har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke trengs avholdes, skal retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst., gjeldende overfor arbeidsgiver i perioden 12. uke–6. måned, og overfor arbeidstaker i perioden 6–12 måned. Samtidig vil dette medlem styrke bevilgningen til arbeids- og velferdsetaten med 25 mill. kroner for å forbedre oppfølgingen av sykemeldte, herunder øke ressursbruken på dialogmøter etter 6. måned.

Dette medlem viser for øvrig til merknad under pkt. 2.1.2, og foreslår at bevilgningen under rammeområde 7 settes til 262 133,1 mill. kroner, som er 72,1 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.7.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 262 064 713 000 kroner under rammeområde 7, som er 3 700 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem understreker at vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlig kan aldri kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk eller andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn tiltak der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver. Ingen velger sin barndom. Det offentlig skal gripe inn ved omsorgssvikt, mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også et forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning og svak ledelse, og lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende opplegg skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter, utdanning og tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.

I de fleste norske kommuner er det ulike instanser som skal ta seg av det forebyggende arbeidet, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.

Arbeid

Dette medlem konstaterer at stadig flere arbeidstagere går usikre tider i møte. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere oppover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Tidligere erfaringer har vist at det er de med kortest tilknytning til arbeidsmarkedet som først får problemer både med å komme ut i arbeid, og beholde arbeid. Yrkeshemmede er blant de med størst problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette medlem foreslår derfor å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, til en samlet kostnad av 30,8 mill. kroner.

Dette medlem peker på at Regjeringen i sine prognoser for arbeidsmarkedet legger opp til at arbeidsløsheten vil være lav. En naturlig konsekvens vil da være at behovet for ordinære tiltaksplasser ikke skulle være så stort. Dette medlem foreslo 2 500 færre ordinære tiltaksplasser enn Regjeringen i statsbudsjettet for 2008. Dette medlem vil på bakgrunn av de usikre tider vi nå går inn i halvere dette kuttet til 1 250 plasser og vurdere antallet ordinære tiltaksplasser på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudjett våren 2009 dersom situasjonen tilsier det.

Dette medlem mener en moderne og framtidsrettet næringspolitikk handler om å legge til rette for det nye næringslivet vi skal leve av i fremtiden. Det handler om forenkling og om fleksibilitet – ikke minst for gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem vil sørge for at det blir like naturlig for kvinner som for menn å frigjøre seg fra en arbeidsgiver og starte for seg selv. Derfor må det lages gode sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende. Fordi vi er avhengig av at flere skal sikre morgendagens velferd, vil dette medlem styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter ved å øke potten for sykepenger for selvstendig næringsdrivende med 13,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. foreslås økt med 10 mill. kroner.

Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivende på sykepenger og omsorgs- og pleiepenger er i dag 65 pst., den foreslåtte økningen vil innebære 100 pst. dekning.

Dette medlem viser til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006. Dette medlem mener fortsatt at denne ordningen bør avvikles og viser til forslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Dette medlem viser også til de forenklinger i lønnsgarantiregelverket som regjeringen Bondevik foreslo i St.prp. nr. 1 (2005–2006) og foreslår at disse endringene trer i kraft fra 1. januar 2009. Samlet vil endringene i henholdsvis ventelønns-ordningen og endringer i lønnsgarantiregelverket kunne gi en forventet innsparing på 56 mill. kroner i 2009.

Fattigdom

Dette medlem viser til at en vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer, og dette medlem har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Dette medlem ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.

Dette medlem peker på at mange rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller i verste fall ut på gata.

Dette medlem tror at "skjeve boliger" kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt for de som ikke som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i alle andre ordninger.

Dette medlem mener at tilbudet kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse og de med dårlig boevne.

Videre ønsker dette medlem en satsing på støttekontakter for å hjelpe barn og unge fra lavinntektsfamilier. En styrket støttekontakttjeneste kan ha mange positive effekter i en vanskelig hverdag. En trygg voksen eller ungdom som kan bidra med aktiviteter kan videre gi det enkelte barn økt selvtillitt. Økt tilgang på gode støttekontakter gir mulighet for deltagelse i fritidsaktiviteter som ellers ville vært vanskelig å delta i. Det er i dag vanskelig å rekruttere støttekontakter. På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 30 mill. kroner. Tiltakene for støttekontakt og lavterskel boligtiltak foreslås dermed bevilget til en samlet kostnad på 55 mill. kroner.

Dette medlem konstaterer at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter mv. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å delta foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.

Dette medlem viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Dette medlem ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, mener dette medlem at det bør tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for et hvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 70 mill. kroner ekstra til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Dette medlem viser videre til at Venstre og øvrige opposisjonspartier prioriterer å bruke 50 mill. kroner av de 100 mill. kronene som regjeringspartiene har tatt fra ymseposten og spredt utover en rekke lokale markeringssaker, til en målrettet satsing på fattigdom gjennom en egen tilskuddsordning til lokale tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår samlet over 1 mrd. kroner i målrettet fattigdomsbekjempelse, spesielt rettet mot barn og unge fordelt på ulike bevilgninger først og fremst på rammeområdene 8, 15 og 16 som det framgår av følgende tabell:

Trygdeytelser

Dette medlem konstaterer at Regjeringen gjennom sitt forslag til budsjett for 2009 gir et inntrykk av å ha fjernet trygdeavkortningen for alle mellom 67 og 70 år mens realiteten er at de kun har tatt 68-åringene. Dette medlem hadde en forventning om at dette ville skje allerede ved årets budsjett ikke minst fordi pensjonsforliket forskyves til 2011. Dette medlem foreslår at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lenger uten å bli straffet økonomisk. Dette medlem støtter derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for personer som er 68 år, men ser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjelde for de som er 69–70 år og foreslår derfor å bevilge 170 mill. kroner for å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for alle mellom 67 og 70 år.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år slik at det anslagsvis vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på samlet 74 mill. kroner, hvorav 24 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsvedtak for 2009 og Innst. O. nr. 1 (2008-2009) om skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Dette medlem viser til at Høyesterett 23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren 2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens Pensjonskasse som har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får 51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst. Dette medlem viser videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinnstanser hvor bl.a. Oslo Tingrett 25. oktober 2005 gav saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2008) bygde på en lovteknisk feil.

Dette medlem påpeker antallet personer dette dreier seg nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe. Dette medlem mener ikke at det er grunnlag for å gi kompensasjon eller endre vedtaket med tilbakevirkende kraft, men at Lov om Statens Pensjonskasse endres med virkning fra 1. januar 2009 slik at alle likebehandles uavhengig av pensjonsdato. En slik lovendring vil ha en provenyeffekt i 2009 på 122 mill. kroner og gradvis reduseres ettersom tallet av gjenlevende av denne gruppen statspensjonister blir mindre.

Dette medlem viser til nødvendige lovendringsforslag knyttet til avkorting for 69-åringer og likebehandling av statspensjonister i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Dette medlem viser til at støtteordningen "Tilskudd til biler" under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre og at levetiden øker. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 270 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.

3.2.7.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Samandrag

3.2.8.2 Merknader frå komiteen

3.2.8.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.8.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 35 165 122 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 2 085 000 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende Forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norsk farvann. Disse medlemmer ser at Norges uavklarte grenselinjer i disse områdene øker risikoen for konflikter og kriser. Det er ønskelig at Norge kan håndtere slike kriser med egne ressurser. Dette fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.

Disse medlemmer ønsker en større grad av fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse inklusive Finnmark.

Vernepliktsforsvar

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste.

Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.

Forsvarlig finansiering

Disse medlemmer ser og de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp til et større forsvarsbudsjett og en større Hær enn hva vi ser resultater av i det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett, dette er et klart budskap om at Regjeringen ønsker å videreføre virkeligheten om at forsvarets virksomhet underfinansieres og således vil måtte stå ovenfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å opprette en ny bataljon på linje med Telemarksbataljonen. Dette for å avlaste norske soldater i skarp utenlandstjeneste, og for å styrke Forsvarets tilstedeværelse på norsk territorium."

3.2.8.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 33 580 122 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 500 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 prioriterer å styrke forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Både forsvarsledelsen og Regjeringen har gitt tydelige signaler om at budsjettsituasjonen for 2009 og 2010 vil medføre betydelige utfordringer på driftssiden. Disse medlemmer mener det er svært viktig med tilstrekkelige driftsmidler til våpengrenene og Heimevernet for å opprettholde operativ virksomhet. At Regjeringen gjennom sitt budsjettforslag legger opp til at det ikke skal foregå øvelser i Heimevernet utover for innsatsstyrkene mener disse medlemmer er spesielt bekymringsfullt.

Disse medlemmer oppfatter at det er en grad av enighet rundt hovedlinjene i forsvarspolitikken. Ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012 (Innst. S. nr. 318 (2007–2008)) fremkom imidlertid en betydelig uenighet mellom Regjeringen og opposisjonen både i forhold til bevilgningsnivå og prioriteringer. Disse medlemmer mener at en rekke av de vedtak som Regjeringen drev igjennom med knapt flertall i Stortinget vil ha uheldige konsekvenser for Forsvaret. Disse medlemmer er særlig kritiske til Regjeringens informasjon vedrørende usikkerheten rundt de økonomiske planforutsetningene for langtidsperioden. Disse medlemmer har liten tro på en del av de økonomiske forutsetningene Regjeringen legger til grunn for årets budsjett og for langtidsplanen, og disse medlemmer viser til at Høyre av den grunn ikke var villige til å inngå noe forsvarsforlik med regjeringspartiene i juni 2008. Disse medlemmer mener også at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til Høyres innsigelser rundt dette i årets forsvarsbudsjett.

Regjeringen har samtidig valgt å se bort i fra de merknader flertallet i Forsvarskomiteen kom med vedrørende Stortingets behov for mer spesifikk informasjon om sentrale økonomiske spørsmål og faktorer. I Innst. S. 318 (2007–2008), vedrørende de prinsipper som må legges til grunn for forsvarsbudsjettets videre utvikling, uttalte flertallet i forsvarskomiteen:

"Det understrekes at Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjoner må gis et tilstrekkelig og vesentlig mer spesifikt grunnlag enn i dag for kunne vurdere de enkelte kostnadselementer og ta stilling til tverrprioriteringer som gjøres i det enkelte år. Det må videre gjøres mulig for Stortinget å følge opp og kontrollere avvik gjennom de årlige budsjetter. Dette er avgjørende prosesser som ikke utelukkende kan finne sted internt gjennom iverksettingsbrev."

Og videre:

"Det gis årlig kompensasjon for den reelle pris og lønnsstigning på forsvarsområdet. Det må spesifikt redegjøres for denne i de årlige budsjetter. Flertallet vil igjen understreke den helt avgjørende betydning av at så skjer."

Disse medlemmer mener at disse forhold ikke er tilstrekkelig adressert i årets budsjett, og mener Regjeringen heller har lagt frem et budsjett hvor helt avgjørende innsatsfaktorer og økonomiske vurderinger kun vurderes i generelle og innholdsløse vendinger.

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 33 458 mill. kroner, hvilket i følge Regjeringen innebærer en økning på 620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2008. Disse medlemmer finner det positivt at Regjeringen i sitt siste budsjettforslag endelig finner rom for en budsjettøkning, og dermed bryter med den økonomiske trend Regjeringen ellers har stått for i forsvarspolitikken. Samtidig er usikkerheten i de økonomiske planforutsetningene for Forsvaret fortsatt en utfordring. Disse medlemmer anser uansett at Regjeringens forslag til økning ikke er tilstrekkelig. Den såkalte bevilgningsøkningen på 268 mill. kroner til operasjoner i utlandet medfører i realiteten en videreføring av dagens bevilgningsnivå til utenlandsoperasjoner, da reelle utgifter på dette kapitlet tidligere år har vært dekket inn utenfor rammen. Ulike omstillings- og flyttekostnader i forbindelse med langtidsplanen er i liten grad tatt hensyn til i budsjettforslaget fra Regjeringen.

Disse medlemmer frykter derfor at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med Regjeringens forslag til budsjettet for 2009.

3.2.8.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge trenger et forsvar for å ivareta det grunnleggende og tidløse ansvar: å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet samt beskytte og fremme våre verdier og interesser. Dette medlem viser til at et moderne, militært forsvar krever høyt spesialisert kompetanse og avansert materiell på mange sektorer og nivåer. Det må videreføres med kontinuerlige og langsiktige investeringer i kompetanse og materiell. Dette medlem vil vise til at det er politisk enighet om hovedinnholdet både i de forsvarspolitiske målene og om et forsvarskonsept der Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel, der det tilstrebes en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Virksomheten skal baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Fokus skal være på å sikre og fremme norske interesser, gjennom å kunne håndtere et bredt spekter av utfordringer nasjonalt og internasjonalt.

Dette medlem vil videre vise til at Forsvaret har omstilt og nedbemannet siden 1990, og at Forsvaret i denne perioden har gjennomført en av de største omstillinger i offentlig sektor i Norge. Dette medlem vil understreke at det har vært en krevende, men nødvendig omstilling. Norge har gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Det er tatt grep for å få bedre samsvar mellom oppgaver, struktur og økonomiske ressurser. Dette medlem mener det har vært viktig at omstillingen er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget, da dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet.

Dette medlem vil i den sammenheng vise til at det er en lang tradisjon for å ha bred forsvarspolitisk enighet i Stortinget. Dette medlem beklager at Langtidsplanen som Regjeringen la fram våren 2008 ble vedtatt uten et bredt flertall.

Dette medlem vil peke på at forsvars- og sikkerhetspolitikken skal sikre trygghet for norske borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er diffust og uforutsigbart. Dette medlem vil i den sammenheng understreke behovet for godt samarbeid mellom Forsvaret og sivile krefter i samfunnet. Dette medlem understreker at det er viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

Dette medlem vil videre peke på den viktige innsatsen som norske styrker bidrar med i internasjonale operasjoner. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å bidra til internasjonal fred og stabilitet, og peker på at operasjonene også bidrar til styrking av Norges sikkerhetspolitiske stilling. Dette medlem vil videre understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner må være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Dette medlem vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging.

Dette medlem viser til betydningen av at HVs avdelinger holder et tilfredsstillende øvings- og treningsnivå. Dette medlem vil i den sammenheng sette spørsmålstegn ved at Regjeringen i budsjettforslaget legger opp til redusert øvingsnivå i Heimevernet i 2009. Dette medlem frykter negative konsekvenser av at det ikke legges opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrken i 2009.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å bevilge 33 080,1 mill. kroner som netto rammesum på rammeområde 8 forsvar.

3.2.8.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 33 002 122 000 kroner under rammeområde 8, som er 78 000 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger også føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever en sammensatt og sterk tilstedeværelse i nordområdene.

Dette medlem mener at Forsvaret må være en responseffektiv og dynamisk organisasjon. Innenfor de politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget, må forsvaret stå så fritt som mulig til å strukturere og organisere seg selv. Plasseringen av militære styrker og stasjoner skal ikke brukes som et distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem mener det er viktig at vi har et Heimevern over hele landet som har et territorielt ansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse i utsatte områder. Det er fortsatt et stort behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i utlandet. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av arbeidet med å styrke Hærstyrkene.

Dette medlem mener Norge fortsatt bør delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Dette bør skje ut fra en vurdering av hver enkelt operasjon basert først og fremst på hensynet til fred og frihet i den aktuelle region. Også militære og politiske forpliktelser og kapasitet i Norge må vektlegges. For Norge må det være et bærende prinsipp at internasjonale militære operasjoner ikke skal skje uten et mandat fra FN. De militære operasjonene må koordineres tett med humanitær og utviklingsmessig bistand. Militære operasjoner uten FN-mandat kan bare godtas i helt ekstreme tilfeller, der det kan forhindre etnisk rensing og folkemord.

Dette medlem viser til at pågående og krevende militære operasjoner utenlands krever mye av våre mannskaper. Erfaringene viser dessverre at slike operasjoner vil påføre enkelte soldater skader og senskader. Det påligger et moralsk og kollektivt ansvar for å ivareta de som har gjort en slik innsats for fellesskapet og som i etterkant får eller kan få problemer. Forsvaret og samfunnet for øvrig er i økende grad blitt oppmerksom på faren for og utbredelsen av senskader – også de psykiske – knyttet til deltakelse i slike operasjoner, herunder posttraumatisk stresslidelse. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bedre oppfølging av personell både på tjenestestedet og etter endt tjeneste.

Dette medlem stiller seg noe undrende til at Regjeringen ikke viderefører samme tempo og nivå mht. salg av forsvarseiendommer som tidligere og kun foreslår et inntektskrav på 22 mill. kroner i 2009. Dette medlem foreslår å videreføre samme tempo og nivå mht salg av forsvarseiendommer som Regjeringen selv foreslo i statsbudsjettet for 2008. Dette medlem foreslår derfor at de estimerte inntektene for salg av forsvarseiendommer økes med 130 mill. kroner og opprettholder inntektskravet på 152 mill. kroner slik Regjeringen selv foreslo i statsbudsjettet for 2008.

Dette medlem kan ikke se at det er behov for tilskudd til omstillingskommuner da det ikke er forventet omstillinger i Forsvaret som får direkte negative konsekvenser for noen kommuner i 2009. Posten på 2 mill. kroner foreslås derfor omprioriterert til målrettet satsing på næringsutvikling i Finnmark under rammeområde 6.

Dette medlem viser til flere funn av udetonerte bomber, miner og granater fra andre verdens krig i enkelte kommuner i Finnmark som har skapt stor usikkerhet i nærmiljøet. Dette medlem foreslår dermed at det avsettes 4 mill. kroner til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap slik at arbeidet med å avdekke og uskadeliggjøre udetonerte bomber, miner og granater kan komme i gang.

3.2.8.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Samandrag

3.2.9.2 Merknader frå komiteen

3.2.9.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.9.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 471 257 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 41 900 000 kroner.

Disse medlemmers næringspolitikk bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, offentlig byråkrati samt deregulering vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi. Disse medlemmers næringsbudsjett legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi der det nå er en finanskrise og der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge har en kapitalrik stat, og det er viktig at det nå stilles kapital til disposisjon i form av fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang i norsk økonomi. Disse medlemmers aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv har dårlige kår i Norge med dagens regjering som fullstendig ser bort fra behovet for forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter. Rammebetingelsene er preget av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende. Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser for små- og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og avgifter og et enklere regelverk.

Disse medlemmer vil minne om forslaget fremmet i eierskapsmeldingen om å opprette et infrastrukturfond av betydelig størrelse for å sikre en konkurransedyktig infrastruktur. Dette er en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i større omfang over hele landet. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig effektivt å håndheve regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv, og mener Regjeringens innsats på dette området er svak og sterkt rammer muligheten for utvikling av bedrifter fra ide til produksjon. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en betydelig styrking av Argentum fondsinvesteringer og forslag om opprettelse av tre nye fond etter modell av Argentum for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.

Disse medlemmers forslag til budsjett for 2009 vil synliggjøre en politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet, senest i statsbudsjettet for 2010."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke."

3.2.9.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 098 357 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 331 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst er den beste garantien for å oppnå felles velferd. Næringspolitikken må stimulere til investeringer og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser. I budsjettet for 2009 legger disse medlemmer frem en næringslivspakke som skal bidra til å sikre arbeidsplasser og styrke norske bedrifter med en konjunkturnedgang på trappene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen kom til dekket bord i 2005 med en historisk oppgangskonjunktur under oppseiling. En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk med vekstskapende skattelettelser under regjeringen Bondevik II la grunnlaget for den positive utviklingen. Selv med rekordstore skatteinntekter har ikke Regjeringen maktet å prioritere investeringer som i større grad kunne rustet landet til å møte nedgangstider. Disse medlemmer vil påpeke at NHOs Konkurranseevnebarometer 2008 viser at Norge har tapt terreng i forhold til våre viktigste handelspartnere siden 2005. Norge gjør det blant annet dårligere på de områdene som Stortinget, gjennom handlingsregelen, har bestemt seg for å satse på: infrastruktur, forskning og utdanning, samt vekstskapende skattelettelser. I målingen oppnår Norge ingen plasseringer blant de tre beste på noen politikkområder. Videre har NHO gjennomgått utøvelsen av handlingsregelen for bruk at petroleumsinntekter i statsbudsjettet. I regjeringen Stoltenberg Is egen innstilling om handlingsregelen, heter det eksplisitt at økt bruk av petroleumsinntekter bør anvendes til områdene utdanning og forskning, samferdsel og skatte- og avgiftsletter. Disse medlemmer er tilfreds med at ifølge NHOs beregninger utnyttet Bondevik II-regjeringen om lag 90 pst. av det økte handlingsrommet til de politikkområder Stortinget definerte som vekstfremmende i 2001, mens Regjeringen bare har utnyttet ca. 15 pst. til vekstfremmende formål.

Disse medlemmer ser at Norge står overfor tøffere tider. Veksten i økonomien har stoppet opp, investeringene går ned og arbeidsledigheten går opp. SSB anslår i sine seneste prognoser en langvarig internasjonal konjunkturnedgang. Disse medlemmer viser til at prognosene forutsetter at myndighetene ute og hjemme lykkes med å gjenopprette tilliten i kredittmarkedene. Bedriftene har hatt problemer med å få kapital fra bankene, noe som resulterte i den såkalte krisepakken på 350 mrd. kroner til bankene. Samtidig er også muligheten til å reise kapital på børsen nå svært liten. Tall fra Oslo Børs viser at der emisjoner i aksjemarkedet på Oslo Børs i 2007 beløp seg til 53,7 mrd. kroner, beløp de seg til 12,1 mrd. kroner per 20. oktober 2008. Emisjoner i Oslo Børs’ obligasjonsmarkeder beløp seg i 2007 til 174 mrd. kroner, beløp de seg til 112 mrd. kroner per 20. oktober 2008.

Disse medlemmer mener det er tvingende nødvendig for norsk økonomi, norske arbeidsplasser, norsk vekst, velstand og vårt offentlige velferdssystem at det tas grep for å styrke norske bedrifter. Høyre helhetlige næringslivspakke består av flere konkrete tiltak som vil bedre rammevilkårene for bedriftene og deres ansatte, i tillegg til at Høyre vil føre en politikk med fokus på generelt gode rammevilkår og en kamp mot særnorske regler og det norske skjemaveldet. Formålet er i første hånd å sikre bedriftene lønnsomhet, stimulere til investeringer og å sikre arbeidsplassene. Dersom man lykkes med å trygge norske bedrifter vil dette igjen medføre skatteinntekter og bidra til å trygge velferdsstaten.

Nye såkornfond

Disse medlemmer foreslår at det opprettes to nye landsdekkende såkornfond, ett på Vestlandet og ett i innlandet. På grunn av finanskrisen er næringslivets tilgang på kapital vesentlig begrenset. Gjennom såkornfond bidrar staten, sammen med private investorer, til bedre kapitaltilgang for små- og mellomstore bedrifter. Bevilgningen tilsvarer 84 mill. kroner for 2009.

Næringsrettet forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er, sammen med Skattefunn-ordningen, viktige bidrag til å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer er sterkt kritiske til Regjeringens "hvileskjær" på forskning. I et tøft marked vil de bedrifter som har gode muligheter til innovasjon ha et konkurransefortrinn. Disse medlemmer foreslår 125 mill. kroner i tillegg til Regjeringens opplegg.

Brukerstyrt innovasjonsarena

Brukerstyrt innovasjonsarena støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene med størst antatt verdiskapingspotensial. Dette er viktig, spesielt i usikre tider, og disse medlemmer foreslår 25 mill. kroner i tillegg til Regjeringens opplegg.

Reiselivssatsing

Disse medlemmer peker på at reiselivsnæringen er en stor og viktig næring som bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Det er viktig at Norge er synlige i utlandet. For å videreføre veksten og ruste næringen til nedgangskonjunkturen bør profileringen av Norge styrkes. Disse medlemmer foreslår 30 mill. kroner i tillegg til Regjeringens opplegg, hvor 10 mill. kroner øremerkes nordområdene.

Skattefunn

Disse medlemmer viser til at Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn. Disse medlemmer mener ulønnet egeninnsats skal gi rett til Skattefunn-støtte, og viser til Representantforslag nr. 102 (2007–2008) når det gjelder de øvrige forslag til å styrke ordningen. Disse medlemmer foreslår å styrke Skattefunn med nær 0,5 mrd. kroner.

Kjøp av aksjer i egen bedrift

Ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift er positivt fordi det bidrar til medeierskap, men det er også positivt fordi erfaringen viser at når ansatte eier aksjer i bedriften, bygger det ned skillene mellom eier og ansatte og bidrar til større fellesskap på arbeidsplassen. I møte med dårligere økonomiske tider er det også en viktig erfaring at medeierskap kan anspore til ekstra innsats og hindre nedleggelser. Disse medlemmer vil øke det skattefrie beløpet ved kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner til 8 000 kroner.

Økt avskrivingssats på maskiner

I en periode hvor investeringene faller betydelig i industrien og annet næringsliv, er en økning av avskrivningssatsen fra 20 til 25 pst. på maskiner og utstyr (saldogruppe d) et målrettet tiltak. Det har vært prioritert fra norsk næringsliv under en rekke budsjettbehandlinger etter at regjeringen Bondevik II foreslo denne økningen i forslaget til statsbudsjett for 2006. Regjeringen videreførte ikke forslaget, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). I Sverige er satsen 30 pst. Disse medlemmer prioriterer å stimulere til investeringer i norske arbeidsplasser inn i en usikker periode. Det tilsvarer en skattereduksjon for bedriftene på ca 2 mrd. kroner.

Arveavgift og formuesskatt

Disse medlemmer går mot skjerpelsene i arveavgift og formuesskatt for familiebedrifter og annet næringsliv. Det er uklok næringspolitikk å øke skatten i en periode hvor privat eierskap bør styrkes for å hindre nedskalering av investeringer her hjemme. Høyre fjerner i dette budsjettet hele arveavgiften. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt helhetlige skatteopplegg omtalt i pkt. 2.2 over.

Nettolønnsordningen

Disse medlemmer vil fremheve at norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier, og en meget viktig ressurs som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ansette norske sjøfolk. Dette er med på å vedlikeholde og videreutvikle vår maritime kompetanse. Disse medlemmer har registrert at næringsorganisasjonene har påpekt at ordningene for norske sjøfolk ofte endres, og at det er behov for stabilitet og forutsigbarhet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig at nettolønnsordningen består. Disse medlemmer vil likevel understreke at nettolønnsordningen har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, blant annet norske fiskere, og at det er tungtveiende samfunnsmessige hensyn som tilsier at nettolønnsordningen begrenses noe. Disse medlemmer foreslår derfor at refusjonsutbetalingen per sysselsatt begrenses til 135 000 kroner, dvs. en reduksjon på 505 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Konkurransepolitikk og offentlige innkjøp

Disse medlemmer viser til at ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå ble det gjort offentlige innkjøp i 2006 for ca. 315 mrd. kroner. Omfanget av offentlige anskaffelser tilsier at det har stor samfunnsmessig betydning at dette skjer på en effektiv, ryddig og profesjonell måte. Regjeringen er gjentatte ganger kritisert av Riksrevisjonen for brudd på anskaffelsesregelverket. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Konkurransetilsynet og Klagenemnda for offentlige anskaffelser med til sammen 10 mill. kroner, for å sørge for at hensynet til forbruker, gjennomsiktighet og maktspredning ikke blir satt til side. Disse medlemmer mener en permanent høyere bevilgning må til for at KOFA skal være i stand til å fylle sine oppgaver. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til hhv. Konkurransetilsynet og KOFA utover Regjeringens forslag med 7 og 3 mill. kroner.

3.2.9.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristelig Folkeparti strekar under at verdiskaping er grunnlaget for velferda. Difor er næringspolitikk avgjerande for Kristelig Folkeparti. Denne medlemen meinar at næringslivet må byggjas nedanifrå, og at politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgodar.

Kristeleg Folkeparti ønskjer difor eit skattesystem som ikkje øydelegg for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Me treng ein velfungerande arbeidsmarknad som balanserar omsynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettar for arbeidstakarane. Det er naudsamt med verksam konkurranse i næringslivet for å få ei god utnytting av ressursane i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samla på få hender. Ikkje minst er me avhengige av å ha ein kunnskapsbasert skule, og best mogleg høgare utdanning og forsking, for å ta vare på vår viktigaste ressurs, menneska.

Denne medlemen viser til finanskrisa som har ramma Noreg, og til Kristeleg Folkeparti sitt forslag om ei tiltakspakke for å leggja til rette for høgare verdiskaping og låg arbeidsløyse. Denne pakka vil stimulera økonomien med 6,6 mrd. kroner, og går til ekstra bygging og vedlikehald av vegar, jernbane, skular, symjeanlegg og kyrkjer, 2000 nye sjukeheimsplassar, utsetting av regjeringas forslag til auka formuesskatt og arveavgift for næringslivet, auka avskrivingssatsar på maskinar, fartøy, lastebilar og driftsbygningar i landbruket med meir enn 2 prosentpoeng, og redusert arbeidsgjevaravgift på lærlingar med 25 pst. samanlikna med dagens nivå. Kristelig Folkeparti sitt alternative skatte og avgiftsopplegg vil innebera ein samla, påløpt reduksjon i skattar og avgifter på 4,4 mrd. kroner.

Denne medlemen viser til Kristeleg Folkeparti sitt forslag om å auka rammene til Skattefunn med 25 pst., og å auka forskingsfondet med 25 mrd. kroner, for å leggja til rette for forsking og innovasjon i næringslivet. Næringslivet vil også tena på framlegget om ein gradvis avskriving av arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter og likestilling mellom sjølvstendige næringsdrivande og arbeidstakarar òg når det gjeld svangerskapspengar/omsorgspengar. Kristelig Folkeparti føreslår dessutan ei nødvendig styrking av MAREANO-programmet med 3 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett, for å betra grunnlaget for revisjonen av forvaltingsplanen frå Barentshavet og områda utanfor Lofoten og Vesterålen i 2010. Når det gjeld nettolønnsordninga for sjøfolk inneber Kristeleg Folkeparti sitt opplegg ein overgang til kompetansemodellen, og å setta tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikra sysselsetting av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR-registra. Kristeleg Folkeparti foreslår òg ein reduksjon i Innovasjon Noreg sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna rom for dei beskrevne skatte- og avgiftstiltaka.

Denne medlemen foreslår difor at nettoramma for rammeområde 9 vert sett til 3 853,4 mill. kroner som er ein reduksjon på 576 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt framlegg.

3.2.9.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 301 557 000 kroner under rammeområde 9, som er 1 127 800 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som Regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 300 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av Regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser til en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 90,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 20 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Dette medlem vil derfor vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 350 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Budsjett-innst S. nr. 1 (2008–2009). Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden. Dette medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, KapitalFUNN-ordning, også omtalt under rammeområde 22 og i Budsjett-innst S. nr. 1 (2008–2009). Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2009 en samlet påløpt satsing på framtidens næringsliv på over 4,6 mrd. kroner som følger (alle tall i mill. kroner):

3.2.9.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Samandrag

3.2.10.2 Merknader frå komiteen

3.2.10.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.10.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 501 331 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 206 520 000 kroner.

Fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og støtteordninger.

Disse medlemmers fiskeripolitikk bygger på at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet og regelverk forenklet, mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser.

Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr, og slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge. Disse medlemmer vil legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr, og fremmer i budsjettet forslag om kortsiktige aktive tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.

Fiskeri- og havbruksnæringen er i åpen internasjonal konkurranse og er en av våre viktigste eksportnæringer. Fortsatt vekst for næringen forutsetter at rammebetingelsene gir muligheter for dette. Regjeringens politikk med stadig høyere gebyrer og særavgifter samt et offentlig byråkrati som er voksende, demper vekstmulighetene.

Disse medlemmer legger derfor i dette budsjettet frem forslag om betydelige reduksjoner i særavgifter for næringen som vil gi grunnlag for ny vekst og omfattende reduksjoner i regelverk og byråkrati.

Disse medlemmer mener det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri og havbruksnæringen og mener disse midlene skal fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en sak om å opprette et nedfiskingsfond for kongekrabbe som en oppfølging av St.meld. nr. 40 (2006–2007) Om forvaltning av kongekrabbe."

3.2.10.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 702 851 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 5 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring de seneste år har vært i endring. Flåteleddet har gjennom ulike struktureringsordninger kunnet øke kvotegrunnlaget per båt. Dette har gitt økt lønnsomhet og muliggjort nødvendige nyinvesteringer. Dette er en politikk som det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år. Norsk fiskerinæring er siden valget i 2005 påført en rekke tiltak og reguleringer, som har svekket lønnsomheten. Disse medlemmer mener at det å legge til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og at norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og forutsigbar markedstilgang.

Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen nå har økt fiskerfradraget til 150 000 kroner, noe Høyre lenge har fremhevet betydningen av. Dette er viktig for å kunne kompensere for rekrutteringsproblemene som fiskeflåten opplever på grunn av en sterk nettolønnsordning og et stramt arbeidsmarked.

3.2.10.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at fiskeri- og havbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at ei god norsk fiskeriforvalting ført under skiftande regjeringar har gjort at fiskebestandane no er særs høge og at oppdrettsnæringa går godt. Denne medlemen er tilfreds med at Regjeringa no aukar fiskarfrådraget til 150 000 kroner, slik Kristeleg Folkeparti gjorde i sitt alternative statsbudsjett allereie i fjor. Kristeleg Folkeparti føreslår også ei nødvendig styrking av MAREANO-programmet med 3 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementet sitt budsjett (under rammoområde 16), for å betra grunnlaget for revisjonen av forvaltingsplanen frå Barentshavet og områda utanfor Lofoten og Vesterålen i 2010. Denne medlemen er skuffa over at Regjeringa ikkje har fremma forslag om eit desimeringsfond på fangst av små kongekrabbe. På Kunnskapsdepartementets budsjett føreslår Kristeleg Folkeparti etter innspel frå Fiskarlaget ei auke i tilskottet til "Sikkerhetsopplæring for fiskere".

Denne medlemen stør framlegget frå Regjeringa om ein netto rammesum på rammeområde 10 på 707,85 mill. kroner.

Denne medlemen fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram forslag om å oppretta eit desimeringsfond for fangst av små kongekrabbe."

3.2.10.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 707 851 000 kroner under rammeområde 10, som er det som samme som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er positiv til at det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum (MTB).

En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også preger Norge. Dette medlem mener at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttegjort. En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem er positiv til veksten i oppdrett av torsk og den økende etterspørselen, og ser at dette er ei næring som kan gi mange arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener at veksten i næringen, bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torske-lus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorsk stammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen. Dette medlem vil videre styrke lønnsomheten i næringen ved å øke avskrivningssatsene på fiskefartøy til 20 pst., jf. forslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009)

Regjeringen satser kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder. Dette medlem støtter ikke Regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter, nærmere beskrevet under rammeområde 13. Fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen har meldt om en reduksjon på 70 pst. av landinger av sei og blåkveite, etter den seismiske skytingen startet. Den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskere og oljenæringen, som på hver sin side hevder å ha rett til bruke havområdet.

Dette medlem mener Regjeringens håndtering av denne konflikten har vært lite tilfredsstillende, og ber Regjeringen følge opp sin egen St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006), hvor det fremgår at fiskeinteresser og gytevandringer går foran oljeaktivitet.

Dette medlem vil ta til orde for at Regjeringen så snart som mulig får på plass et desimeringsfond for skadet eller liten kongekrabbe. Da denne krabben i dag er lite omsettelig, er det positivt at Regjeringen har bedt Innovasjon Norge se på kommersiell bruk av denne krabben. Dette medlem vil understreke at det haster å få på plass en ordning, slik at liten og skadet krabbe faktisk blir tatt med til land, og ikke blir kastet over bord. Dette for å få ned bestanden av kongekrabbe og hindre videre spredning utenfor den kommersielle sonen, beskrevet i St.meld. nr. 40 (2006–2007) om forvaltning av kongekrabbe.

3.2.10.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Samandrag

3.2.11.2 Merknader frå komiteen

3.2.11.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det arbeidet som blir gjort av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet foreslår å støtte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med ei løyving på 1 mill. kroner.

Fleirtalet støttar elles forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår på denne bakgrunnen at rammeområde 11 blir auka med 1 mill. kroner frå 13 695 799 000 kroner til 13 696 799 000 kroner, samanlikna med forslaget frå Regjeringa.

3.2.11.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 7 388 995 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 6 306 804 000 kroner.

Disse medlemmer mener at det landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle en robust matproduksjon over hele landet som offensivt kan møte internasjonal konkurranse i en situasjon der importvernet bortfaller. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med en landbrukspolitikk som er langt fra å nå målsettingene som er satt knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.

Mens landbruksnæringen har vært igjennom omveltninger over en årrekke og der 2000–3000 produksjonsenheter legges ned hvert år, er rammebetingelsene for næringen de samme med detaljreguleringer og produksjonsbegrensninger. Landbrukspolitikken har hatt som konsekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Totalt har antall jordbruksbedrifter gått ned fra 99 000 til 49 000 i perioden 1989 til 2007.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten og næringsfriheten. Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon.

Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette avvikles som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse. Disse medlemmer mener fri etablering i alle produksjoner må gjenopprettes og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet som krav om spredeareal for gjødsel og regler som sikrer et godt dyrevern.

I en nedtrappingsfase for støttetiltak og subsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet, og det foreslås en ordning med et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener det eksisterende sosialistiske jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene styres av utdaterte tilskudds- og reguleringsordninger, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse og disse medlemmer legger til rette for dette gjennom rammebetingelser som skaper nye muligheter for matproduksjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en avvikling av dagens kvoteordning for melk."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men som gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."

"Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene."

"Stortinget ber Regjeringen ta et initiativ for å videreutvikle prosjektet Ny nordisk mat"."

3.2.11.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 11 665 799 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 2 030 000 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. En robust næring er avhengig av omstilling og nytenkning. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring må møtes med tiltak som gjør landbruket mer robust og konkurransedyktig. Norske bønder må i større grad være selvstendig næringsdrivende med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene ved det enkelte bruk. Disse medlemmer vil peke på at dagens støttesystem til tross for mange gode intensjoner gir lav lønnsomhet for bøndene og rask nedgang i bruk og årsverk.

Disse medlemmer mener at for å opprettholde bosettingen i distriktene er det viktig også å satse på andre virkemidler. Reiselivsnæringene er i sterk vekst og vil kunne skape ny næring i kjølvannet av strukturrasjonaliseringen i jordbruket. Virkemidler som stimulerer til dette er blant annet markedsføring av Norge som turistmål, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter, veibygging og økt kraftproduksjon. Det blir feil å legge ansvaret for bosetting i distriktene ensidig over på en landbruksnæring som er i omstilling og som har behov for tiltak som gir økt effektivitet.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig gradvis å redusere overføringsnivået til jordbruket. Disse medlemmer reduserer overføringene til jordbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner. Et system som krever én byråkrat pr. 15 bonde, må reformeres. Disse medlemmer viser til at en stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke er spesifikt øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår å redusere direkte overføringene til jordbruksnæringen med rundt 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil fremheve at dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Høyre vil oppheve boplikten, fordi den er et sterkt inngrep i den enkeltes rett til å velge sin egen bopel og i eiendomsretten. Disse medlemmer vil oppheve priskontrollen på landbrukseiendommer fordi den bidrar til å gjøre bøndene fattigere, og fordi den hemmer bosetningen og investeringene i distriktene. Disse medlemmer vil oppheve delingsforbudet i jordloven, fordi det fratar aktive bønder råderett over egen eiendom og gjør risikoen ved nyinvesteringer med pant unødvendig stor. Disse medlemmer vil styrke det kommunale selvstyret, og reversere innstrammingene regjeringen Stoltenberg II har gjort i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer er uenig i at Statens Landbruksforvaltning skal kunne overprøve fylkeslandbruksstyrene i saker om omdisponering.

3.2.11.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ønskjer eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Dette er avgjerande for å oppretthalda hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit levande kulturlandskap. Det inneber at ein må leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjer moglegheit for ulike samarbeidsformer. Denne medlemen vil gje større valfridom for aktive jordbruksverksemder. Samtidig skal det satsas på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gje grunnlag for ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet.

Denne medlemen viser til at landbruket har lenge hatt utfordringar knytt til investeringar i ny drift. Samstundes er det no stort behov for å stimulera bygg- og anleggssektoren. Kristeleg Folkeparti føreslår difor ei landbrukspakke i samband med budsjettet for auka investeringane i landbruket. For det første vil Kristeleg Folkeparti auka avskrivingssatsen for driftsbygningar i landbruket (gruppe g) frå 4 til 6 pst. Driftsbygningar i landbruket har større verdifall samanlikna med andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstida slik den er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lengre i Noreg enn for tilsvarande bygg i Sverige og Danmark ifølgje Bondelaget. Den lave avskrivingssatsen er særs hemmande for investeringsevna i norsk landbruk og gjev stor likviditetsbelastning ved større investeringar. For det andre vil Kristeleg Folkeparti at landbruket skal få høve til å søka om midlar til nyinvesteringar frå dei kommunale næringsfonda. I dag har dei kommunale næringsfonda ikkje høve til dette, trass i at målet til næringsfonda ifølgje Kommunal- og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter." Desse tiltaka vil bety ein viktig forskjell for bønder over heile landet som no vurderar om dei har råd til å gjera heilt nødvendige nye investeringar i gardsdrifta.

Denne medlemen sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til nettoramme for rammeområde 11.

Denne medlemen fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram forslag om at landbruksnæringa skal få høve til å søka om midlar til nyinvesteringar frå dei kommunale næringsfonda på lik line med næringslivet elles."

3.2.11.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 13 589 399 000 kroner under rammeområde 11, som er 106 400 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Lars Sponheim og André N. Skjelstad om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom Innst. O. nr. 43 (2005–2006)).

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer på 36,4 mill. kroner avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2008–2009 i Stortinget våren 2008. Dette medlem viser videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 mill. liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vi få konsekvenser for norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette medlem støtter.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. Dette medlem vil oppheve de geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter og oppheve begrensningene i antall deltakere. Det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.

Dette medlem mener videre at de virkelig store utfordringene for norsk landbrukspolitikk er knyttet til den utviklingen vi nå ser internasjonalt, både i forhold til WTO-forhandlingene, men ikke minst det forhold at vi står overfor en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet. OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser kommer til å stige mellom 20 og 50 pst. det kommende tiåret og at stigende priser på basisvarer som korn og melk kan føre til sosial uro og politiske problemer. Dette er en utvikling som også vil få betydelige konsekvenser også for Norge og norsk landbrukspolitikk.

Dette medlem er kritisk til at Regjeringen har valgt å innlemme skog, for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å "pynte" på eget utslippsregnskap. Dette medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene til skogsbilveier og granplanting under denne Regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 70 mill. kroner.

3.2.11.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Samandrag

3.2.12.2 Merknader frå komiteen

3.2.12.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner det er behov for å styrkje kompetansen på energieffektivisering og miljøvennleg energiomlegging i heile byggjenæringa. Fleirtalet viser til at det vil vere svært viktig å oppgradere heile byggjenæringa og alle utdanningsinstitusjonane for å kunne få auka energisparinga i bygningar. Om lag 40 pst. av netto innanlands sluttforbruk av energi er i bygningsmassen.

Lågenergiprogrammet er eit samarbeid mellom staten og byggjenæringa. Samarbeidspartnarar i programmet er representantar frå Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene, Statsbygg, Enova, Husbanken, Byggteknisk Etat og NVE.

Programmet skal hjelpe bedrifter og byggherrar i gang med å etablere prosjekt som tek i bruk byggløysingar for framtida.

Fleirtalet er positive til at ei næring beståande av 300 000 tilsette i små og mellomstore bedrifter her får høve til å heve kompetansen for å kunne møte ny byggstandard, krav frå styresmakter og ikkje minst krav frå forbrukarar. 97 pst. av bedriftene har under 20 tilsette og vil derfor ikkje kunne sitje med ein eigen administrasjon som tek seg av dette. Fleirtalet meiner at Lågenergiprogrammet også vil kvalifisere for støtte frå Enova til prosjektmidlar, og vil derfor auke løyvingane til drift av Lågenergiprogrammet med 3 mill. kroner.

Fleirtalet viser til den verdien Telemarkskanalen har som nasjonalt kulturminne, reiselivsfyrtårn og flaumsikringsanlegg. Telemarkskanalen står framfor store opprustingskostnader dei neste åtte åra. Fleirtalet foreslår på denne bakgrunnen å løyve 2 mill. kroner til dette arbeidet.

Fleirtalet støttar elles forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår på denne bakgrunnen at utgiftene under rammeområde 12 blir auka med 5 mill. kroner frå ‑119 047 266 000 kroner til ‑119 042 266 000 kroner.

3.2.12.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til ‑119 987 666 000 kroner, som er en utgiftsreduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 940 400 000 kroner.

Disse medlemmer vil utvikle Norge som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse medlemmer jobber for å etablere et industrikraftregime etter "fransk modell", som gir industrien mulighet til å investere i kraftproduksjon og ta ut kraft til selvkost. Disse medlemmer vil fremme forslag om dette i forbindelse med energi- og miljøkomiteens innstilling til budsjettet.

Disse medlemmer legger i budsjettet vekt på å stimulere til økt kraftproduksjon. Konsesjonsbehandlingen må forenkles og til dels overføres til lokale myndigheter, slik at køene kan reduseres. Sammen med innføring av et teknologinøytralt, grønt sertifikatsystem kan en rekke lønnsomme og gode prosjekter realiseres. Disse medlemmer vil samtidig satse på å utvikle nye energiteknologier over et bredt spekter. Umodne teknologier må videreutvikles før de bygges ut i stor skala. Norge bør øke kompetansen rundt kjernekraft.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Staten må ha et overordnet myndighetsansvar for infrastruktur for gass, tilsvarende det staten har for strøm. Disse medlemmer vil legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter arbeidet på Mongstad med å utvikle teknologi for CO2-rensing gjennom forskning og bygging av pilotanlegg. Prosjektet på Kårstø bør derimot skrinlegges i sin nåværende form, og pengene brukes på bedre energi- og miljøprosjekter andre steder.

Disse medlemmer legger opp til en offensiv og robust petroleumspolitikk og med strenge miljøkrav. Konsesjonstildelingene må igjen inn i forutsigbare runder, og man må stimulere bransjen til å satse på norsk sokkel. Disse medlemmer vil øke statens ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en proposisjon om kraftsituasjonen i Midt-Norge, der man bl.a. utreder en "negativ auksjonsordning" for å stimulere til utbygging av ny kraft samt bruk av redusert el-avgift for helt eller delvis å kompensere strømkunders ekstrautgifter."

3.2.12.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til ‑119 017 266 000 kroner, som er en utgiftsøkning i forhold til Regjeringens forslag på 30 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning i hele landet. Disse medlemmer trapper opp satsingen på forskning og utvikling for økt verdiskaping fremover gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og vår spisskompetanse. Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Energiproduksjon og forbruk globalt sett er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. For å unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi og CO2-håndtering fra fossile energikilder. Klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer mener at støtteordningene for fornybar energi i Norge ikke er tilstrekkelige til å utløse mange nye prosjekter som kan utnytte vårt potensial for produksjon av ny fornybar energi. Hele 9 av 10 vindkraftprosjekter har blitt lagt til side etter at Regjeringen i 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikatmarked. Disse medlemmer påpeker at det er en meget uheldig utvikling. Under forhandlingene mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om et klimapolitisk forlik i Stortinget vinteren 2007/2008 ble det enighet om at Regjeringen skulle ta opp igjen forhandlingene om et felles marked for grønne sertifikater med Sverige. Så langt har det ikke kommet noe ut av disse forhandlingene. I klimaforliket var det enighet om at dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, ville Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet. Ordningen må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Disse medlemmer mener samtidig at ordningen må innrettes slik at den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten. På dette punktet konstaterer disse medlemmer at Regjeringen ikke har innfridd klimaforliket.

Forskning og utvikling av nye fornybare energikilder og CO2-håndtering for fossile energikilder er viktige elementer for å løse klimautfordringene. Basert på blant annet Høyres prioriteringer i klimaforliket er satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring økt med 300 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer viser til at verdens samlede energibehov er økende, og sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u-landene. 1,6 mrd. mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning. Selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, olje og gass vil fortsatt være de klart viktigste forsyningskilder.

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Det er svært skuffende at Regjeringen ikke deler denne ambisiøse målsettingen. Etter at de i statsbudsjettene for 2007 og 2008 kun har opprettholdt samme nivå som i 2006, har Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 tatt et skritt tilbake og redusert bevilgningene til petroleumsforskning til 360 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at Regjeringens "hvileskjær" innen petroleumsforskingen er uheldig. Disse medlemmer vet at forskning og utvikling gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor for norsk petroleumsnæring. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Disse medlemmer viser til at vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer mener det er en tydelig sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen. Derfor vil disse medlemmer gå imot Regjeringens reduksjon i bevilgningene til petroleumsforskning, og foreslår å øke bevilgningene med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, slik at bevilgningene kommer opp på samme nivå som i statsbudsjettet for 2008.

Fusjonen mellom Statoil og Hydro sommeren 2007 medførte en omfattende endring i norsk petroleumspolitikk. Disse medlemmer mener StatoilHydro har fått en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel. I forhold til mangfold og konkurranse på sokkelen, representerer fusjonen betydelige utfordringer. For å kompensere for den tapte konkurransen, mener disse medlemmer det er nødvendig å styrke blant annet Petoro for å styrke alternative kompetansemiljøer i norsk petroleumsvirksomhet.

Også regjeringspartiene delte synet om at fusjonen mellom Statoil og Hydro gjorde det nødvendig å styrke Petoro. Disse medlemmer viser her til Innst. S. nr. 243 (2006–2007) der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sa følgende:

"(...) i saker som er sentrale for SDØE, og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener en konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro."

På bakgrunn av dette er det skuffende at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 ikke har foreslått noen reell styrking av Petoro. Sett i forhold til før fusjonen mellom Statoil og Hydro er bevilgningene til Petoro reelt sett omtrent uendret.

Det er trolig at petroleumsvirksomheten vil flytte nordover etter hvert som produksjonen fra de modne olje- og gassfeltene i Nordsjøen har nådd toppen, mens det fortsatt er umodne og uutforskede områder i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Ved utbyggingen av nye olje- og gassfelt har det vært tradisjon for å vektlegge regionale ringvirkninger og kompetansebygging av lokalt næringsliv gjennom leverandørutviklingsprogrammer. Ved behandling og godkjenning av framtidige utbyggingsplaner mener disse medlemmer det må legges opp til løsninger som gir lokal verdiskaping. Etter hvert som petroleumsaktiviteten i økende grad vil foregå i nordområdene, må dette få konsekvenser når det gjelder fremtidig utvikling, verdiskaping og sysselsetting på land der selskapene aktivt bruker og utvikler de baseorganisasjonene som allerede er etablert i nord. Tilsynsaktiviteten skal være tilpasset aktiviteten til enhver tid. Disse medlemmer følger opp de forrige års satsing på oljevernberedskap med nye 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen utrede hvordan Petroleumstilsynet og tilsynsoppgavene best kan ivaretas når petroleumsaktiviteten øker i de nordlige havområdene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Petroleumstilsynets tilsynsoppgaver best kan ivaretas når petroleumsaktiviteten øker i de nordlige havområdene, enten ved opprettelse av et avdelingskontor i Harstad eller på annen måte."

3.2.12.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningene til fornybar energi, elektrisitetssparing i husholdninger og Lavenergiprogrammet i forhold til Regjeringens forslag, og halvere bevilgningen til seismikkinnsamling i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

De globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Norge må ta sin rettmessige del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette medlem ønsker spesielt å løfte frem de økte bevilgningene til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, som er et direkte resultat av klimaforliket. Samtidig er det skuffende at Regjeringen velger ikke å oppfylle klimaforlikets klare enighet om å trappe opp satsingen på det nylig etablerte Lavenergiprogrammet. Med dette som bakgrunn foreslår dette medlem en bevilgning på 5 mill. kroner i driftstilskudd til Lavenergiprogrammet.

Dette medlem vil peke på at det nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. Det er viktig å realisere nye prosjekter som kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. I påvente av Regjeringens arbeid med etablering av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 450 mill. kroner i 2009, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.

Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger. Ordningen ble etablert under ENOVA i 2006, og har så langt mottatt nesten 25 000 søknader. Køen for å få støtte er lang, og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 20 mill. kroner.

I henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det viktig å få kartlagt både miljøressursene og de geologiske forholdene. Regjeringen har i sitt budsjettforslag satset betydelig mer på geologiske undersøkelser i form av seismikkskyting enn på miljøkartlegging. Bevilgninger til MAREANO-programmet er langt lavere enn forutsatt da programmet startet, og miljøkartleggingen er derfor forsinket. Dette vil kunne bety at revisjonen av forvaltningsplanen må utsettes. Dette medlem vil derfor foreslå å redusere bevilgningen til seismikkinnsamling i Nordland VII og Troms II med 100 mill. kroner. Dette medlem vil samtidig foreslå å øke bevilgningen til MAREANO over Miljøverndepartementets budsjett med 3 mill. kroner. Tilsvarende økning er også gjort på budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Dette medlem foreslår også å øke bevilgningen til vedlikehold av Halden- og Telemarkkanalen med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår en netto ramme på ‑119 117,3 mill. kroner for rammeområde 12, noe som er en utgiftsreduksjon på 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge ‑119 170 266 000 kroner under rammeområde 12, som er en utgiftsreduksjon på 123 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå.

Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt og det som er nødvendig for å nå de klimamålene som har fått bred tilslutning. Dette medlem vil påpeke at Regjeringens alternativ til ordning med grønne sertifikater ikke er bred nok og ikke er virkningsfull nok til å utløse den mengden ny fornybar energiproduksjon som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Regjeringen følger ikke opp satsingen på energieffektive bygg gjennom næringssamarbeidet Lavenergiprogrammet. Dette medlem synes Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med CO2-håndtering er positivt. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det haster med å få på plass de nødvendige avklaringer for hvordan bevilgningen skal benyttes i forhold til fremdrift om fullskala CO2-håndtering ved gasskraftverkene.

Dette medlem foreslår et offensivt opplegg med grønt skatteskifte med redusert skatt på arbeid og økte skatter på utslipp og miljøskadelig adferd innenfor en ramme på om lag 2,7 mrd. kroner. Som en konsekvens øker driftsutgiftene over statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumssektoren med 67 mill. kroner.

Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette medlem vil vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.

Dette medlem vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare havområder med 200 mill. kroner, og hvor Venstre foreslår å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold og miljøverdier i sårbare havområder over rammeområde 13 med til sammen 50 mill. kroner.

Utviklingen på norsk sokkel har i flere tiår vært preget av den beinharde og fruktbare konkurransen, rivaliseringen og uenigheten mellom Statoil og Hydro. Etter etableringen av StatoilHydro står Petoro som SDØE-forvalter overfor færre valgmuligheter. Dette krever en styrking av Petoro ettersom selskapet ikke lengre kan spille på de ulike innfallsvinklene og konkurransen mellom Statoil og Hydro. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke Petoro med 5 mill. kroner.

3.2.12.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Samandrag

3.2.13.2 Merknader frå komiteen

3.2.13.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det dei siste åra er brukt betydelege beløp på kjøp og tilrettelegging av friluftsareal. For at folk skal kunne få tilgang til desse områda, er det nødvendig at dei blir rydda og haldne ved like, og at tilgjenget til områda blir sikra. Fleirtalet foreslår derfor å løyve 5 mill. kroner til dette arbeidet.

Fleirtalet støttar elles forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår på denne bakgrunnen at rammeområde 13 blir auka med 5 mill. kroner frå 3 652 843 000 kroner til 3 657 843 000 kroner, samanlikna med forslaget frå Regjeringa.

3.2.13.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 441 843 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 211 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at blant annet følgende er grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk:

• Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere. (Beste tilgjengelige teknologi (BAT).)

• Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Disse medlemmer mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet, da inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Disse medlemmer vil styrke næringslivets miljøinnsats ved å samarbeide med industrien om miljøtiltak, fremfor å tømme næringslivet for kapital og svekke konkurranseevnen gjennom høye miljøavgifter. Klimakvoteloven må endres slik at den gir rammevilkår på linje med EU, også etter 2012.

Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for disse medlemmer. Derfor prioriterer disse medlemmer å styrke kalkingsbevilgningene i håp om at dette vil medføre at laksen returnerer til flere elver tidligere, enn tilfellet ville vært ved å følge Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer mener Regjeringens budsjett ikke er tilfredsstillende for å bekjempe Gyrodactylus salaris. En forutsetning for å nærme seg en fullføring av gyrobekjempelsen i 2016 er at bygging av en laksesperre i Driva blir påbegynt i 2009, derfor øker disse medlemmer gyrobevilgningen med 20 mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen.

Disse medlemmer fremmet i 2007 et omfattende forslag for å kutte CO2-utslipp. CO2-reduserende tiltak må innrettes der de gir størst nytte på lang sikt. Dette gjelder både i prioriteringen mellom umiddelbare tiltak og langsiktig forskning, så vel som geografisk og sektormessig gjennomføring av tiltak. Disse medlemmer er positive til å utvikle CO2-verdikjeder så vel som å øke produksjonen av fornybar energi og stimulere til en mer miljøvennlig og effektiv infrastruktur.

Næringslivet har vist vilje og evne til å kutte uønskede utslipp, og bør stimuleres til videre aktivitet i Norge gjennom konkurransedyktige rammevilkår. Avgifter og restriksjoner som medfører karbonlekkasje må unngås.

Det har lenge vært en uttalt målsetting fra et stort flertall på Stortinget å øke satsningen på maritim- og kystkultur. Regjeringen beveger seg i årets budsjett i riktig retning men disse medlemmer prioriterer å bevilge mer penger til kystkultur enn Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer støtter satsningen på å etablere konkrete handlingsplaner for aktivt artsvern, samt redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer er skeptiske til omfattende, passivt arealvern. Det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og artsmangfoldet tilknyttet norsk skog er i liten grad påvirket negativt av dette. I tillegg har norsk skogbruk innført en "Levende skog"-standard, og endringene i skogbruket har medført økt nedfallsskog og dødskog. Disse medlemmer ønsker derfor en vernepause og vil prioritere ressursene til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Disse medlemmer kutter derfor i de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

3.2.13.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 528 843 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 124 000 000 kroner.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

En stor del av budsjettøkningen på 810 mill. kroner brukes til administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater. Disse medlemmer vil i stedet omdisponere en del av disse midlene til direkte innsats for miljøet. Den største utfordringen verden står ovenfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel (IPCC) slår i sin 4. hovedrapport fast at den globale gjennomsnittstemperaturen er i ferd med å nå et nivå vi aldri har opplevd så lenge det har bodd mennesker på jorden. De vitenskapelige data slår fast med økende sikkerhet at vi står overfor en alvorlig trussel om farlige, menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser på klimatoppmøtet i København i 2009. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.

Mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, slik som lakseparasitten Gyrodactylus Salaris, lakselus og sur nedbør. Til tross for tidligere løfter om en styrking av bevilgningene til kalking, har Regjeringen valgt å holde bevilgningene til kalking nominelt uendret i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. I stedet foreslås det i statsbudsjettet for 2009 en reduksjon i bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette innebærer en styrking på 20 mill. kroner i forhold til 2006-nivå.

Disse medlemmer mener vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til å ta vare på våre kulturminner med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner i 2009.

Disse medlemmer foreslår en ytterligere omlegging av bilavgiftene med reduserte avgifter ved kjøp av de mest miljøvennlige bilene. Det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Disse medlemmer viser for øvrig til miljøtiltak i pkt. 2.2 om skatt og avgift.

3.2.13.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern, friluftslivstiltak, kjøp og forvaltning av friluftsområder, og miljøkartlegging i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette medlem vil herunder spesielt peke på økningen i bevilgningen til klimainformasjonskampanjen "Klimaløftet, samt bevilgningene til arbeidet med de internasjonale klimaforhandlingene.

Dette medlem viser til at Regjeringen har utpekt 2009 til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. På denne bakgrunn er det skuffende at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005) om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. I Regjeringens budsjettforslag mangler det fortsatt 200 mill. kroner for å nå målsetningen på 1,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår derfor en kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner.

Dette medlem ønsker en sterkere satsing på sikring og forvaltning av friluftsområder enn det Regjeringen legger opp til. I Regjeringens budsjettforslag for 2009 er midlene til forvaltning av friluftsområder redusert med 10 mill. kroner, mens midlene til sikringskjøp er på samme nivå som i 2007. Med fallende eiendomspriser ligger det nå til rette for en skikkelig satsing på tilbakekjøp av strandeiendommer langs kysten. Dette medlem foreslår derfor en økning av midlene til sikring og forvaltning av friluftsområder med til sammen 20 mill. kroner, samt økning på 5 mill. kroner til forvaltning av skjærgårdsparker.

Dette medlem mener også at det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak med 7 mill. kroner.

I henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene ut Lofoten er det viktig å få kartlagt både miljøressurser og geologiske forhold. Regjeringen har i sitt budsjettforslag satset betydelig mer på geologiske undersøkelser i form av seismikk enn på miljøkartlegging. Regjeringen har så langt ikke greid å følge opp med store nok bevilgninger til MAREANO-programmet, og miljøkartleggingen er derfor forsinket. Dette vil kunne bety at revisjonen av forvaltningsplanen må utsettes. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til MAREANO over Miljøverndepartementets budsjett med 3 mill. kroner. Tilsvarende økning er også gjort på budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Dette medlem foreslår også midler til styrking av olje- og klimakompetansen i SFT, samt støtte til en utstilling ved norsk villreinsenter sør.

Dette medlem foreslår en netto ramme på 3 697,3 mill. kroner for rammeområde 13, som er 44,5 mill. kroner høyere enn hva Regjeringen legger til grunn i sitt forslag.

3.2.13.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 772 974 000 kroner under rammeområde 13, som er 120 131 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Klimautfordringen er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Dette medlem vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og viser at det er mulig å frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser. Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt. Regjeringen satser ikke tilstrekkelig på virkningsfulle tiltak for å innfri de klimamålene som har fått bred tilslutning.

Dette medlem vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare havområder med 200 mill. kroner over rammeområde 12. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil dette medlem peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. Det vil være avgjørende for miljøinteressene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til kartlegging og innhenting av kunnskap om sjøfugl over SEAPOP-programmet og kartlegging av bunnforhold gjennom MAREANO-programmet med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 20 mill. kroner.

Regjeringen har opprettet en ordning i regi av SFT med salg av klimakvoter til privatpersoner og bedrifter. Det finnes allerede en rekke aktører, både miljøorganisasjoner og private firma, som driver salg av klimakvoter. Flere er bekymret for hvordan de skal kunne fortsette sin virksomhet når Regjeringen satser tungt på dette markedet. Den naturlige løsning ville være å la de ulike aktørene bidra til et mangfold av tjenester, og at staten begrenser sin rolle til å sørge for nødvendig kvalitetssikring med den hensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra til effektive klimatiltak. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere de budsjetterte inntektene og utgiftene over rammeområdet til denne virksomheten.

Dette medlem vil vise til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra Regjeringen.

Dette medlem vil blant annet vise til at Regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke overføringene til kulturminnefondet med 200 mill. kroner fra 2009.

Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder – totalt 972 mill. kroner for 2009 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner:

I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 2,7 mrd. kroner, 972,0 mill. kroner i bevilgninger for 2009 og fondsavsetninger på totalt 10,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.

3.2.13.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 13

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget mv.), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Samandrag

3.2.14.2 Merknader frå komiteen

3.2.14.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.14.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til 1 465 791 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 30 000 000 kroner.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til partigruppene på Stortinget. En analyse av tilskuddet for årene 2005 og 2006 tilsier at dagens nivå gir partigruppene en forholdsvis romslig økonomi og gruppene har til dels store summer på bok som er oppspart fra tidligere år. Stortinget finansierer gruppene romslig, samtidig som reglene for hva tilskuddene kan benyttes til er vesentlig innsnevret. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner.

3.2.14.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til 1 465 791 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 30 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til disse medlemmers merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett.

3.2.14.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om å bevilge 1 495,8 mill. kroner under rammeområde 14.

3.2.14.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 1 483 491 000 kroner under rammeområde 14, som er 12 300 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det har vært en betydelig opptrapping av den økonomiske støtten til partigruppene på Stortinget. Dette har vært nødvendig for at partigruppene skal møte nye og mer omfattende arbeidsoppgaver og ha nødvendige midler til "motekspertise" i den grad det er nødvendig. Imidlertid har de fleste partigruppene nå så god økonomi at de fleste har gode likviditetsreserver. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at støtten til partigruppene får et "hvileskjær" i 2009 og at støtten videreføres på samme nominelle nivå som i 2008. En slik endring vil medføre en innsparing på 12,3 mill. kroner.

3.2.14.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 14

3.2.15 Rammeområde 15 (Helse), under helse- og omsorgskomiteen

3.2.15.1 Samandrag