2.1 Hovudlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Hovudtrekk

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Full sysselsetting og lav arbeidsledighet er et hovedmål i den økonomiske politikken.

De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden tidlig på 1950-tallet. Fra konjunkturomslaget våren 2003 har 300 000 flere personer kommet i inntektsgivende arbeid, og ledigheten er falt til det laveste nivået på over 20 år. Mye tyder imidlertid på at konjunkturtoppen er passert, og det ligger an til at veksten i fastlandsøkonomien vil avta fra vel 6 pst. i 2007 til vel 3 pst. i inneværende år. I 2009 ventes veksten å komme ned i knapt 2 pst. Ledigheten vil fortsatt holde seg lav, men ikke fullt så lav som gjennom det siste året. Utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har imidlertid gjort de økonomiske utsiktene mer usikre, men Norge står bedre rustet til å møte utfordringene enn mange land.

Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 2009. Selv med en avdemping av veksten i 2009 vil kapasitetsutnyttelsen fortsatt være relativt høy. Lønnsveksten ser ut til å bli høyere i 2008 enn tidligere anslått. Tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester bidrar til at den underliggende prisstigningen for tiden ligger over inflasjonsmålet. Noe lavere lønnsvekst framover vil etter hvert bidra til å trekke prisveksten ned igjen.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og framtidige generasjoner. Handlingsregelen legger opp til at bruken av petroleumsinntekter bør øke langsommere i en konjunkturoppgang enn i en konjunkturnedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den foregående. I lys av avdempingen av veksten i norsk økonomi og usikre utsikter for verdensøkonomien legger Regjeringen opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland i 2009, etter at bruken av oljeinntekter har ligget under denne 4-prosentbanen de siste tre årene. Det strukturelle underskuddet øker med om lag 14 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng. Budsjettet bidrar dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi neste år.

Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter og et uendret skattenivå har Regjeringen i tråd med sitt politiske program prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2009 prioriteres kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister, bostøttemottakere og langtidsledige. Innsatsen for miljø, utvikling og forskning får et betydelig løft. Videre fremmer Regjeringen flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet.

Hovudomsyn i budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntekter setter.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter til å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke ytterligere i årene framover. Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen, men også mot behovet for at vi i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå vil derimot redusere reservene og gjøre det enda mer krevende å videreføre kvalitet og omfang på velferdstjenestene, når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre.

Arbeidet med en pensjonsreform i tråd med Stortingets beslutninger er også et viktig skritt i retning av bærekraftige statsfinanser. Skal reformen av alderspensjonssystemet virke etter hensikten, må også andre deler av pensjonssystemet utformes slik at incentivene til å stå i arbeid ivaretas. Avtalen om AFP som ble inngått i forbindelse med årets oppgjør mellom LO og NHO, ivaretar hensynet til gode arbeidsincentiver. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å kunne møte behovene for innsats innen helse, pleie og omsorg knyttet til en aldrende befolkning.

Budsjettpolitikken i 2009

Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av petroleumsinntekter raskt og lå i noen år over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. De siste årene har høye oljepriser bidratt til sterk vekst i fondskapitalen, og gjennom konjunkturoppgangen er bruken av petroleumsinntekter brakt ned under 4-prosentbanen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2008 anslås nå til 74,7 mrd. kroner, 0,8 mrd. kroner mer enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2 i meldingen. Målt i 2009-kroner anslås det strukturelle underskuddet for 2008 til 77,9 mrd. kroner.

Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslås nå til 92 mrd. kroner i 2009, 0,7 mrd. kroner mindre enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Nedjusteringen må ses i sammenheng med at utviklingen i internasjonale finansmarkeder de siste månedene har vært svakere enn tidligere forventet. Dersom oljeprisen holder seg på et høyt nivå, slik det er lagt til grunn i denne meldingen, ligger det an til at forventet fondsavkastning vil øke betydelig i noen år framover. Det såkalte generasjonsregnskapet viser likevel et betydelig udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. Etter fire år med uvanlig sterk økonomisk utvikling, ser det ut til at veksten blir mer normal inneværende år, for deretter å falle under sitt historiske gjennomsnitt neste år. I lys av denne utviklingen foreslår Regjeringen å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet til 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventet fondsavkastning i denne meldingen. Med Regjeringens forslag bringes bruken av oljeinntekter dermed opp på 4-prosentbanen igjen, etter å ha ligget lavere enn dette gjennom de siste tre årene. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet øker med om lag 14 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette 0,7 prosentpoeng, som innebærer at budsjettet vil bidra til å øke samlet etterspørsel.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2009 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 92 mrd. kroner, som er på linje med anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.

• Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med om lag 14 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 0,7 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel av om lag samme størrelsesorden.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008 på om lag 3 1/4 pst.

• Uendret skatte- og avgiftsnivå.

• Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 8,4 mrd. kroner, tilsvarende 3 pst. regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008. De frie inntektene øker reelt med nærmere 4,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,3 pst.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at skatter mv. er korrigert for bidraget fra konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslåstil 48,7 mrd. kroner i 2009. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 407 mrd. kroner, som er litt lavere enn anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til vel 358,5 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 446 mrd. kroner.

Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2009 anslås til 2 794 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 300 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 til 2 915 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med om lag 320 mrd. kroner i løpet av 2009, til 4 573 mrd. kroner ved utgangen av året. Virkningen av pensjonsreformen på framtidige pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringspartia vil føre ein politikk som byggjer på rettferd og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil fleirtalet fornye og utvikle dei offentlege velferdsordningane og bidra til eit arbeidsliv der alle kan delta. Fleirtalet vil leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet, innanfor rammer som sikrar at òg kommande generasjonar får høve til å dekkje sine behov. Ei slik berekraftig utvikling krev ein ansvarleg politikk med vekt på natur- og miljøomsyn, ei langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, eit berekraftig pensjonssystem og ein sterk offentleg sektor. Full sysselsetjing og låg arbeidsløyse er eit hovudmål i den økonomiske politikken.

Fleirtalet viser til at norsk økonomi dei siste fire åra har vore inne i den sterkaste konjunkturoppgangen sidan tidleg på 1950-talet. Frå konjunkturomslaget våren 2003 har 300 000 fleire personar komme i inntektsgivande arbeid, og arbeidsløysa har falle til det lågaste nivået på over 20 år. Mykje tyder no på at konjunkturtoppen er passert, og det ligg an til at veksten i fastlandsøkonomien vil gå ned frå vel 6 pst. i 2007 til vel 3 pst. i inneverande år. I 2009 er veksten venta å komme ned i knapt 2 pst. Arbeidsløysa vil framleis halde seg låg, men ikkje fullt så låg som gjennom det siste året. Utviklinga i internasjonale finansmarknader den siste tida har samtidig gjort dei økonomiske utsiktene meir usikre, men Noreg står betre rusta til å møte utfordringane enn mange andre land.

Fleirtalet legg til grunn at budsjettet vil bidra til auka etterspurnad i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 2009. Sjølv med ei avdemping av veksten i 2009 vil kapasitetsutnyttinga framleis vere relativt høg. Lønsveksten ser ut til å bli høgare i 2008 enn det ein tidlegare har gått ut frå. Tiltakande prisvekst på norskproduserte varer og tenester fører til at den underliggjande prisstigninga for tida ligg over inflasjonsmålet. Noko lågare lønsvekst framover vil etter kvart gjere sitt til å trekkje prisveksten ned igjen.

Fleirtalet er einig i at handlingsregelen for ei gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi skal følgjast. Slik sørgjer vi for at petroleumsformuen kan bli til glede både for noverande og framtidige generasjonar. Handlingsregelen legg opp til at bruken av petroleumsinntekter bør auke langsamare i ein konjunkturoppgang enn i ein konjunkturnedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskotet auka noko langsamare så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den føregåande. I lys av avdempinga av veksten i norsk økonomi og usikre utsikter for verdsøkonomien legg fleirtalet til grunn eit budsjett med eit strukturelt, oljekorrigert underskot på 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventa realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland i 2009 gitt i Nasjonalbudsjettet, etter at bruken av oljeinntekter har lege under denne 4-prosentbanen dei siste tre åra. Det strukturelle underskotet aukar med om lag 14 mrd. kroner frå 2008 til 2009. Målt som del av trend-BNP for Fastlands-Noreg tilsvarer dette ein auke på 0,7 prosentpoeng. Budsjettet vil dermed medverke til å auke etterspurnaden i norsk økonomi neste år.

Innanfor den foreslåtte ramma for bruk av petroleumsinntekter og eit uendra skattenivå vil fleirtalet i tråd med sitt politiske program prioritere ei rekkje tiltak for å styrkje fellesskapsløysingane, redusere dei sosiale forskjellane og leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet. I innstillinga foreslår fleirtalet tiltak som vil prioritere kvalitetsheving og auka omfang av dei breie fellesskapsløysingane innan helse, omsorg, skule og barnehage. Forskjellane i levekår skal utjamnast blant anna gjennom auka støtte til minstepensjonistar, bustøttemottakarar og langtidsledige. Innsatsen for miljø, utvikling og forsking får eit betydeleg løft. Vidare fremmar fleirtalet fleire forslag som vil styrkje fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet.

Fleirtalet vil peike på at pengepolitikken skal gi økonomien eit nominelt ankerfeste gjennom låg og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Noregs Bank si rentesetjing skal rettast inn mot ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal omsynet til låg og stabil inflasjon vegast opp mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. I utøvinga av pengepolitikken skal Noregs Bank sjå framover og ta omsyn til at makroøkonomiske anslag og vurderingar er usikre. Budsjett- og pengepolitikken må verke saman for å medverke til å nå målet om ei stabil utvikling i norsk økonomi.

Fleirtalet vil nedanfor gå nærmare gjennom dei enkelte prioriterte budsjettområda.

Barnehagar

Fleirtalet viser til at det i perioden 2006–2008 er lagt til rette for etablering av nye barnehageplassar til 40 000 barn, og dei aller fleste kommunane vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008. Fleirtalet går inn for å auke løyvingane til barnehagane med 2,7 mrd. kroner frå saldert budsjett 2008. Foreldrebetalinga for barnehageplass blir redusert reelt ved at maksimalprisen blir ført vidare nominelt uendra frå 2008 til 2009. Fleirtalet legg opp til at foreldrebetalinga skal haldast på det same nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 2005-kroner. Lovfesta rett til barnehageplass blir innført frå 2009. For å leggje til rette for betre kvalitet i barnehagane foreslår fleirtalet at studiekapasiteten i førskulelærarutdanninga blir auka, og at det blir oppretta 150 studieplassar i eittårig vidareutdanning i barnehagepedagogikk.

Grunnopplæringa

Fleirtalet vil innføre eit varig system for etter- og vidareutdanning av lærarar og rektorar, og rekrutteringa til læraryrket skal aukast gjennom ein rekrutteringskampanje og andre tiltak. Det blir foreslått oppretta 180 nye studieplassar i lærarutdanninga. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal vidareutviklast, mellom anna gjennom nye kartleggingsprøver på barnetrinnet og i vidaregåande opplæring. Ordninga med forsterka opplæring blir tilført auka midlar, og fleirtalet foreslår meir tid til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Fleirtalet foreslår også å innføre ei ny, åtteårig rentekompensasjonsordning til investeringar i og rehabilitering av skule- og symjeanlegg. Det blir teke sikte på at ordninga skal ha ei total ramme på 15 mrd. kroner. Det blir foreslått å fase inn 2 mrd. kroner i ordninga i 2009 med ein budsjetteffekt på 62 mill. kroner.

Miljø

Regjeringspartia si miljøsatsing kjem fram på budsjetta for mange departement. Det blir foreslått å auke løyvingane til CO2-handtering og til kjøp av klimakvotar for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget blir følgt opp med framlegg om auka løyvingar til mellom anna forsking og utvikling, jernbaneinvesteringar samt betre kollektivtransport og mindre bilbruk i dei større byane. Regjeringa si varsla satsing på tiltak mot avskoging og skogforringing i utviklingsland blir følgt opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering blir foreslått auka med 10 mrd. kroner for å leggje til rette for klimavennleg omlegging av energibruk. I tillegg blir det foreslått å auke løyvingane på Miljøverndepartement sitt budsjett til ei rekkje miljøtiltak i Noreg, mellom anna til kulturminne, bevaring av naturmangfald og friluftsliv.

Forsking og høgare utdanning

Fleirtalet foreslår ei samla løyving til forsking og utvikling på om lag 19,7 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009. Dette er ein auke på nær 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Løyvingane til høgare utdanning blir foreslått auka med 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Tilstrekkeleg tilgang på personale med doktorgrad er ein føresetnad for målretta forsking av høg kvalitet, og fleirtalet går inn for å opprette 200 nye rekrutteringsstillingar. I tillegg blir satsen per stipendiatstilling foreslått auka med 25 pst. til 800 000 kroner. Fleirtalet foreslår å opprette regionale forskingsfond med ein samla kapital på 6 mrd. kroner i 2009. Fondet for forsking og nyskaping blir foreslått auka med 6 mrd. kroner. Auka fondskapital i 2009 vil føre til at løyvingane til forsking blir auka med knapt 600 mill. kroner i 2010. Regjeringspartia prioriterer forskingsinfrastruktur gjennom auka løyvingar til vitskapleg utstyr og igangsetjing av nye byggeprosjekt. Vidare følgjer fleirtalet opp Klimaforliket med 300 mill. kroner til forsking og utvikling innanfor fornybare energikjelder, karbonfangst og karbonlagring i 2009.

Internasjonal bistand

Fleirtalet sitt forslag inneber at løyvingane til internasjonal bistand blir auka med 3,9 mrd. kroner frå saldert budsjett 2008, til 26,2 mrd. kroner. Dei foreslåtte løyvingane tilsvarer 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) i 2009, mot ein bistandsdel på 0,98 pst. i saldert budsjett 2008. Regjeringa si varsla satsing på tiltak mot avskoging og skogforringing i utviklingsland blir følgt opp.

Helse- og omsorgsformål

Helse- og omsorgstilbodet betyr mykje for levekår og livsutfalding for den enkelte og er ein hovudføresetnad for eit godt samfunn. Fleirtalet sitt budsjettforslag for 2009 vil gi rom for ein vekst i pasientbehandlinga i helseføretaka på 1,5 pst. frå anslått nivå i 2008. Basisløyvinga blir auka med til saman 1,1 mrd. kroner for å lette omstillingsutfordringa i helseføretaka og for å leggje til rette for ei toårig innfasing av ny inntektsfordeling mellom dei regionale helseføretaka i tråd med Magnussen-utvalet si innstilling. I tillegg blir løyvingane til helseføretaka auka med om lag 3,9 mrd. kroner frå saldert budsjett 2008 til dekning av auka pensjonskostnader. Opptrappingsplanen for rusfeltet blir følgt opp med ein auke av løyvingane frå 2008 til 2009 på 300 mill. kroner. Hovudsatsingsområda i Omsorgsplan 2015, mellom anna målet om 12 000 nye omsorgsplassar, blir følgt aktivt opp i 2009-budsjettet. Fleirtalet foreslår at det blir gitt rom for investeringstilskot til 1 000 nye sjukeheimsplassar og omsorgsbustader i 2009.

Innvandring og integrering

Fleirtalet foreslår ei rekkje tiltak for betre integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga, mellom anna ei betre utlendingsforvaltning, høgare kvalitet på tilbodet i statlege mottak og eit betre tilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar. Arbeidet med eit elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga held fram, og driftsløyvingane til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda blir foreslått auka med høvesvis 177 mill. kroner og 110 mill. kroner frå saldert budsjett 2008. Vertskommunetilskotet blir ført vidare på eit høgt nivå, og integreringstilskotet til kommunane blir foreslått auka til 551 500 kroner for å bidra til kommunane sitt integreringsarbeid. For å vere med på å skape eit godt tilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar blir det teke sikte på å etablere fleire nye omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år i 2008 og 2009.

Næringsliv

Fleirtalet legg til rette for ei framtidsretta næringsutvikling. Innsatsen innan forsking og innovasjon blir styrkt mellom anna gjennom auka løyvingar til utvikling av ny miljøteknologi og oppretting av eit nytt designprogram. Regjeringspartia sin maritime strategi og reiselivsstrategi blir følgt opp. Det blir foreslått auka løyvingar til marin bioprospektering og til utbetring av fiskerihamner. Innsatsen mot ulovleg, uregulert og urapportert fiske blir trappa opp. Jordbruksavtalen for 2009 gir grunnlag for ei vidare positiv utvikling i næringa og forsterkar distriktsprofilen i næringspolitikken. Energisektoren blir prioritert gjennom satsing på fornybare energikjelder, forsking og utvikling av teknologi for karbonfangst og karbonlagring samt ei markert styrking av kapasiteten på konsesjonsbehandlinga i Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Næringsutvikling i nord blir prioritert gjennom mellom anna ei forsterka ressurskartlegging i 2009.

Samferdselstiltak

Fleirtalet foreslår å løyve nærmare 2,4 mrd. kroner meir i 2009 enn dei årlege økonomiske rammene for Nasjonal transportplan 2006–2015 (NTP) skulle tilseie. Med dette forslaget vil løyvingane til veg, jernbane og hamner ha fått eit betydeleg løft. For perioden 2006–2009 sett under eitt vil løyvingane for veg og jernbane vere nærmare 1,9 mrd. 2009-kroner høgare enn dei økonomiske planrammene i NTP. Løyvingane til riksvegferjer og rassikring av vegane har auka vesentleg meir enn føresett i NTP. Inga tidlegare regjering har oppfylt NTP-rammene. Klimaforliket mellom regjeringspartia og Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre blir følgt opp på samferdselsområdet med forslag om auka løyvingar til jernbanen, etablering av Transnova-prosjektet og ei dobling av løyvinga til ordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda.

Kultur

Gjennom ei historisk styrking av kunst-, kultur- og frivilligformål gjennomfører regjeringspartia Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av utgiftene på statsbudsjettet skal gå til kulturformål innan 2014. I forhold til saldert budsjett 2008 foreslår fleirtalet ein samla auke i løyvingane til oppfølging av Kulturløftet med vel 748 mill. kroner. Med dette er regjeringspartia i rute med Kulturløftet.

Tiltak mot fattigdom

Det aller viktigaste tiltaket mot fattigdom er å leggje til rette for at flest mogleg som kan arbeide, får jobb med ei inntekt dei kan leve av. Fleirtalet legg derfor opp til eit høgt nivå på arbeidsmarknadstiltaka i 2009. Innsatsen overfor deltakarar på kvalifiseringsprogrammet blir styrkt. Fleirtalet vil leggje om og styrkje bustøtteordninga. I budsjettet for 2009 blir det foreslått ein auke i løyvinga på 303 mill. kroner til innfasing av ny bustøtteordning frå 1. juli. Fullt innfasa vil det nye bustøtteregelverket føre til auka bustøtte på om lag 1 mrd. kroner årleg. Også tiltaka mot rusmisbruk er viktige for å betre levestandarden for vanskelegstilte. Fleirtalet foreslår vidare å auke satsane i dei statlege, rettleiande retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphald med 5 pst. i tillegg til ordinær regulering i tråd med pårekna vekst i konsumprisindeksen. I innstillinga til statsbudsjettet for 2009 foreslår fleirtalet ein samla auke i løyvinga til tiltak mot fattigdom på vel 1,2 mrd. kroner. Som følgje av den ekstraordinære auken i folketrygda sin minstepensjon i trygdeoppgjeret for 2008 blir utbetalingane til dette formålet auka med 1,25 mrd. kroner i 2009.

Nordområda

Norsk nordområdepolitikk har som mål å tryggje nasjonal suverenitet, sikre stabilitet i området, fremme ansvarleg forvaltning av ressursane, tryggje miljøet og sikre norske økonomiske interesser. I 2009-budsjettet blir det foreslått å auke løyvingar til mellom anna oljevernberedskap, MAREANO-prosjektet, slepebåtberedskap og område som miljø, reiseliv, kultur og kunnskapsinfrastruktur. Fleirtalet foreslår ein auke i løyvingane til nordområda med 514 mill. kroner frå saldert budsjett 2008.

Forsvaret

I langtidsplanen for Forsvaret, som nyleg er vedteken i Stortinget, er det lagt til grunn at forsvarsløyvingane i perioden 2009–2012 skal trappast opp med 800 mill. kroner. Fleirtalet sitt budsjettforslag for 2009 inneber at ein allereie i det første året av langtidsplanperioden gjennomfører halvparten av denne opptrappinga av løyvinga.

Foreldrepermisjon for fedrar

Å auke fedrar sin bruk av foreldrepermisjon er sentralt for å styrkje fedrane si omsorgsrolle. Utviding av fedrekvota er det mest effektive tiltaket for å auke fedrar sin bruk av foreldrepermisjon. Fleirtalet foreslår derfor å utvide fedrekvota frå seks til ti veker med verknad for fødslar og omsorgsovertaking frå og med 1. juli 2009. To av vekene blir lagt til som ei forlenging av den samla stønadsperioden, medan dei to andre vekene blir tekne av den delen av stønadsperioden som i dag er til fordeling mellom foreldra.

Kommuneopplegget for 2009

Kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for viktige velferdstenester som barnehagar, skule, kommunehelsetenester, pleie- og omsorgstenester, kulturtilbod og tekniske tenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tenester tilpassa innbyggjarane sitt behov, og ein god kommuneøkonomi er ein føresetnad for eit godt velferdstilbod i heile landet.

Fleirtalet satsar på kommunane. For treårsperioden 2006–2008 sett under eitt har kommunesektoren sine samla inntekter auka reelt med 2,6 pst. i gjennomsnitt per år, mot ein gjennomsnittleg årleg vekst på 2,2 pst. per år dei føregåande 15 åra. Den reelle veksten i kommunesektoren sine samla inntekter frå 2007 til 2008 blir no anslått til 3,2 mrd. kroner eller 1,2 pst.

Fleirtalet sitt budsjettforslag for 2009 fører vidare ei sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget inneber ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter på vel 8,4 mrd. kroner eller 3,0 pst., rekna i forhold til anslaget for kommunesektoren sine inntekter i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. I tillegg til vekst i kommunesektoren sine frie inntekter foreslår fleirtalet auka løyvingar til mellom anna barnehagesektoren, toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester, kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontora, omsorgsbustader og sjukeheimsplassar, rentekompensasjon for skuleanlegg og kyrkjebygg og utviding av timetall i grunnskulen.

Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter blir anslått til i underkant av 4,7 mrd. kroner frå 2008 til 2009 rekna i forhold til inntektsanslaget for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Av dette er 160 mill. kroner knytt til ein auke i satsen i dei statlege, rettleiande retningslinjene for utmåling av økonomisk sosialhjelp.

Fleirtalet sitt budsjettforslag inneber ein vekst i kommunesektoren sine inntekter – både frie inntekter og samla inntekter – som ligg 0,5–1 mrd. kroner over øvre grense i dei intervalla som blei signaliserte i Kommuneproposisjonen 2009.

Rekna i forhold til anslag på rekneskap for 2008, der det blir teke omsyn til at skatteanslaget for 2008 er justert opp i Nasjonalbudsjettet 2009, inneber budsjettforslaget ein reell auke i dei samla inntektene på om lag 7,3 mrd. kroner, eller 2,6 pst. Dei frie inntektene blir anslått reelt sett å auke med 3,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. rekna i forhold til anslag på rekneskap for 2008.

Fleirtalet poengterer at kommuneopplegget inneber at den reelle inntektsveksten i denne stortingsperioden samla sett kan bli anslått til 10,9 pst. Målt i 2009-prisar tilsvarer det 28,6 mrd. kroner, 9 mrd. kroner meir enn veksten gjennom førre stortingsperiode.

Vurdere ytterlegare tiltak

Fleirtalet vil understreke at den økonomiske situasjonen er uvanleg usikker, både internasjonalt og i Noreg. I situasjonar med uro og problem er det viktig å vise politisk handlekraft. Det inneber ikkje å handle så raskt og så kraftig som råd, men å setje inn dei rette tiltaka til rett tid.

Fleirtalet vil peike på at det under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 blei klart at konjunkturane var i ferd med å snu, og at finanskrisa ville få realøkonomiske konsekvensar. Forslaget til statsbudsjett er ekspansivt. Det inneheld ei sterk satsing på investeringar og bygg, mellom anna innan samferdsel, skulebygg, basseng og universitet- og høgskulebygg. Etter at budsjettet blei lagt fram, er det blitt tydelegare at den internasjonale finanskrisa er endå større og meir omfattande enn det som tidlegare blei lagt til grunn. I Noreg merkast finanskrisa no ved høge utlånsrenter og at bedrifter og privatpersonar har problem med å få lån. Fleirtalet konstaterer at dette primært skyldast høge pengemarknadsrenter og manglande tillit mellom bankane. Fleirtalet understrekar kor viktig det er å ha eit bank- og finansvesen som fungerer. Det er ein føresetnad for at hjula skal gå rundt i resten av samfunnet. Fleirtalet meiner at tiltaka i første rekkje må rettast inn mot det som er det aktuelle problemet. Fleirtalet poengterer kor viktig det er at innretning, dosering og rekkjefølgje på tiltak må vere tilpassa situasjonen.

Fleirtalet viser til at Regjeringa og Noregs Bank har teke grep for å bøte på likviditetskrisa. Stortinget har samrøystes vedteke ein tiltakspakke for bankane, og sentralbanken har i løpet av kort tid sett ned styringsrenta med til saman 1 prosentpoeng. Fleirtalet viser også til at Stortinget har vedteke å utvide GIEK si garantiramme for 2008 vesentleg. Fleirtalet legg stor vekt på at desse tiltaka må få tid til å verke, før eventuelt nye tiltak blir sette i verk. Fleirtalet har registrert at også sentrale aktørar innan samfunns- og næringsliv har gitt uttrykk for at det som er viktigast i første omgang er å få renta ned og pengemarknaden til å fungere.

Fleirtalet konstaterer at det har komme nedjusterte vekstanslag sidan budsjettforslaget blei lagt fram. Fleirtalet vil likevel understreke at utviklinga framover er usikker, også på kort sikt. Fleirtalet vil derfor be Regjeringa om å følgje særs godt med på korleis økonomien generelt og situasjonen på arbeidsmarknaden spesielt utviklar seg framover. I tillegg til ein særleg høg beredskap vil fleirtalet understreke kor viktig det er at det allereie no blir arbeidd med eventuelle nye tiltak, slik at desse kan bli sette i verk raskt om det skulle bli nødvendig.

Fleirtalet legg til grunn at Regjeringa held tett kontakt med Stortinget om desse spørsmåla.

Endringar i forhold til forslaget frå Regjeringa

Fleirtalet ønskjer å følgje opp Regjeringa si satsing og foreslår i tillegg å løyve til saman 100 mill. kroner for å styrkje nokre utvalde område ytterlegare.

Fleirtalet meiner det er viktig å satse på utdanning for barn og unge. Fleirtalet vil styrkje arbeidet som blir gjort mot fråfall i den vidaregåande skulen. Det er eit stort problem både for den enkelte og for samfunnet at så mange elevar ikkje fullfører vidaregåande opplæring. Det er svært viktig med tidleg innsats. Yrkesrettleiing i ungdomsskulen er avgjerande for at ungdom skal velje rett utdanningsprogram i vidaregåande skule og for at det tidleg skal bli avdekt om elevar treng alternativ opplæring. For å styrkje denne innsatsen vil fleirtalet foreslå å auke løyvinga til karrieresentra som er oppretta i alle fylke, med 17 mill. kroner.

Fleirtalet ønskjer å prøve ut ulike modellar for ein skuledag med god samanheng mellom skule og skulefritidsordning (SFO). Målet er at SFO-aktivitetar skal byggje opp under gode læreprosessar i skulen. Fleirtalet foreslår ei løyving på 6 mill. kroner til tiltaket i 2009.

Fleirtalet er oppteke av at samfunnet tek utgangspunkt i eit breitt kunnskapsomgrep for å ruste barn og unge for framtida. I denne samanhengen spelar kunst og kultur ei viktig rolle, og Norsk kulturskuleråd som består av 410 norske kommunar, er ein viktig aktør i utviklinga av dette tilbodet. Fleirtalet foreslår å bidra til eit betra kulturskuletilbod ved å auke støtta til Norsk kulturskuleråds arbeid med 3 mill. kroner.

Fleirtalet viser til at det store talet på mindreårige asylsøkjarar har gjort at det er blitt oppretta omsorgssenter i fleire kommunar. Kommunane som har teke på seg dette store ansvaret, har utfordringar knytt til kostnadene for grunnskuleutdanninga for desse barna. Dette er barn som treng ekstra oppfølging, også i skulesamanheng. Fleirtalet går derfor inn for at satsen for støtte til grunnskuleopplæringa for mindreårige einslege asylsøkjarar blir auka frå 1. januar 2009. Fleirtalet foreslår at det blir løyvt 15 mill. kroner til dette formålet.

Fleirtalet viser til behandlinga av St. meld. nr. 14 (2006–2007), Frivillighet for alle, Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der ein samla komité understrekar kor viktig det er å auke grunnstøtta til frivillige organisasjonar. Fleirtalet meiner auka grunnstøtte vil gi organisasjonane større rom for å setje i gang aktivitetar i tråd med eigne prioriteringar og vedtekne planar. Fleirtalet ser det som sentralt å styrkje arbeidet med barn og unge og vil derfor auke løyvingane til frivillige organisasjonar som jobbar med barn og unge med 8 mill. kroner.

Fleirtalet vil understreke kor viktig det er at vi har desentraliserte universitets- og høgskuletilbod, som for mange er einaste realistiske alternativ for å verkeleggjere ønske og behov for etter- og vidareutdanning. Fleirtalet meiner Studiesenteret.no i denne samanhengen representerer eit verdifullt supplement til dei desentraliserte tilboda som er organiserte direkte gjennom høgskulane og foreslår derfor å løyve 2 mill. kroner til drift av Studiesenteret.no.

Fleirtalet viser til Regjeringa sitt arbeid innanfor fattigdom og rusomsorg. Fleirtalet ønskjer å styrkje innsatsen innanfor rusfeltet ytterlegare ved å løyve 5 mill. kroner meir til rusmeistringseiningar i fengsla. Slike einingar eksisterer i dag, mellom anna i Bergen fengsel, på Bretvedt og i Bodø. Desse einingane gir rusavhengige eit tilbod om å bruke soningstida til behandling. Spesielt er det viktig å styrkje innsatsen overfor unge innsette.

Fleirtalet meiner at tiltak på rusfeltet er ein viktig del av arbeidet mot fattigdom. Fleirtalet viser til at ei av hovudutfordringane for personar med rusproblem er å skape eit meiningsfullt tilvere som rusfri etter rehabilitering. Det er ofte nødvendig med tett oppfølging over lang tid. Fleirtalet viser til at mange frivillige organisasjonar gir gode lågterskeltilbod innan butrening og fritidsaktivitetar. Det er viktig å gi frivillige organisasjonar høve til å vidareutvikle slike tiltak. Fleirtalet ønskjer derfor å styrkje dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Fleirtalet viser til at Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad har eit viktig lågterskeltilbod for menneske som ikkje treng psykiatrisk behandling, men som treng livshjelp for lettare å komme gjennom andre typar utfordringar. Personar som bruker tilbodet, kjem ofte fordi dei slit med sorg, konfliktar, sekterisme, sjølvmordstankar, at dei er einsame, utbrende o.a. Fleirtalet vil støtte opp om dette viktige tilbodet og foreslår derfor å løyve 1 mill. kroner til dette formålet.

Fleirtalet vil understreke kor viktig ei god primærhelseteneste er for helsa og tryggleiken til folk. Heile 90 pst. av befolkninga får si behandling i primærhelsetenesta. Etablering av interkommunal legevakt har vist seg å vere eit godt tiltak for å styrkje rekrutteringa av legar til distrikta. Fleirtalet vil derfor foreslå at løyvinga til dette formålet blir auka med 3 mill. kroner.

Fleirtalet viser til Ot.prp. nr. 48 (2007–2008) Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.), og Innst. O. nr. 3 (2008–2009) vedrørende kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling. Fleirtalet er einig i at prostitusjon må motarbeidast med mange tiltak og foreslår at det blir løyvt 10 mill. kroner som blir øyremerkt ein prosjektpott der ulike organisasjonar og etatar kan søkje om støtte til prosjekt/tiltak som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon. Fleirtalet forslår i tillegg ein auke på 3 mill. kroner som blir øyremerkt politiet sitt arbeid med å prioritere etterforsking av brot mot det kommande lovforbodet.

Fleirtalet viser til at forsøksordninga med servicehundar er avslutta. Servicehundar er eit relativt nytt hjelpemiddel for personar med nedsett funksjonsevne i Noreg. Fleirtalet meiner enkeltpersonar sine svært positive erfaringar med servicehund, samt vellykka ordningar i andre land, gir grunnlag for å støtte eit forsøksprosjekt. Fleirtalet foreslår at det blir løyvt 3 mill. kroner til eit forsøk med servicehund i regi av NAV.

Som ein del av kampen mot fattigdom foreslår fleirtalet å auke støtta til Gjeldsofferalliansen med 0,5 mill. kroner og Aleineforeldreforeininga med 0,5 mill. kroner.

Fleirtalet meiner det er viktig å styrkje arbeidet til frivillige organisasjonar, forskingsmiljø og andre som jobbar med fred og konfliktløysing og vil derfor styrkje fredsorganisasjonane og opplysningsarbeidet for fred med 1 mill. kroner.

Fleirtalet meiner det er behov for å styrkje kompetansen på energieffektivisering og miljøvennleg energiomlegging i heile byggjenæringa. Fleirtalet vil derfor auke løyvinga til Lågenergiprogrammet med 3 mill. kroner.

Fleirtalet viser til at det dei siste åra er brukt betydelege beløp til kjøp og tilrettelegging av friluftsareal. For at folk skal kunne få tilgang til desse områda, er det nødvendig at dei blir rydda og haldne ved like, og at tilgjenget til områda blir sikra. Fleirtalet foreslår derfor å løyve 5 mill. kroner til dette arbeidet.

Fleirtalet ønskjer å styrkje forvaltninga av naturreservata i Buskerud og foreslår å løyve 1 mill. kroner til ei stilling knytt til lensmannskontoret i Sigdal eller Rollag.

Fleirtalet viser til den verdien Telemarkskanalen har som nasjonalt kulturminne, reiselivsfyrtårn og flomsikringsanlegg og ønskjer å støtte arbeidet med opprustning av Telemarkskanalen med 2 mill. kroner.

Fleirtalet viser til det arbeidet som blir gjort av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet foreslår å støtte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med ei løyving på 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norsk økonomi har vært inne i en lang vekstperiode. Nå ser det ut til at det blir bråstopp i økonomien og arbeidsledigheten kommer til å øke. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke har brukt de gode årene til å investere i morgendagens velferd, og nå øker skattene for bedrifter som slåss for å redde arbeidsplassene. Disse medlemmer visere til sine respektive partiers alternative budsjetter hvor det både fremmes forslag som vil bedre rammebetingelsene for bedriftene og arbeidsplassene, samtidig som det satses sterkere på målrettede fattigdomstiltak enn Regjeringen har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre konstaterer at regjeringspartiene etter flere dagers forhandlinger har fordelt 100 mill. kroner, som tas fra "ymseposten", på en rekke mindre lokale markeringssaker. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringspartiene velger en slik prioritering fremfor å fremme tiltak som kunne ha bedret budsjettets evne til å møte de utfordringer Norge vil stå overfor i 2009. Disse medlemmer mener at mange av forslagene regjeringspartiene fremmer er gode tiltak, men legger til grunn at flere av disse kan prioriteres innenfor det budsjettet som vedtas. Disse medlemmer vil i stedet dele de samme 100 mill. kronene på to viktige områder. I partienes respektive budsjetter settes det av ytterligere 50 mill. kroner til næringsrettet forskning for å bidra til ny optimisme og fremgang, og 50 mill. kroner til støtte til lokale tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i statsbudsjettet for 2009 baserer Regjeringen seg på økonomiske anslag som for lengst er utdatert. Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå og NAV har senere presentert oppdaterte tall, som viser at de økonomiske utsiktene for Norge er betydelig verre enn det Regjeringen legger til grunn.

Mens Regjeringen anslår at den økonomiske veksten til neste år vil bli 2 pst., anslår Norges Bank at vi til neste år vil få tilnærmet nullvekst i økonomien. Mens Regjeringen anslår at arbeidsledigheten vil være på 2,75 pst. til neste år, anslår NAV at den sannsynlige ledigheten vil nærme seg 4 pst. Videre anslår Regjeringen at veksten i det private konsumet i 2009 vil øke, mens alle andre prognoser anslår at konsumet vil synke markant. Regjeringens skatteinntektsberegninger for kommunene er anslått til 7,5 pst., mens de sannsynlige skatteinntektstallene vil ligge langt lavere.

På bakgrunn av at Regjeringen har lagt inn altfor optimistiske prognoser for utviklingen i norsk økonomi, mener disse medlemmer at det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet for å møte de utfordringene Norge står overfor.

Med bakgrunn i oppdaterte beregninger for den økonomiske utviklingen legger disse medlemmer frem ekstraordinære budsjettiltak hvor formålet er å redusere de negative ringvirkningene som de økonomiske nedgangstidene vil ha for næringslivet og folk flest.

De ekstraordinære budsjettiltakene omfatter bygging og vedlikehold av infrastruktur med fokus på veier, jernbane, skolebygg, sykehjem og kirker. Gjennom en slik satsing vil norsk infrastruktur få et etterlengtet løft, samtidig som slike offentlige prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere innenfor bygg- og anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert eller arbeidsledige. Slike tiltak vil være en "vinn-vinn" situasjon for alle parter.

Som en del av de nevnte budsjettiltakene foreslår disse medlemmer videre at det neste år gis ekstraordinære skatte- og avgiftslettelser med fokus på de med lavere og midlere inntekter. For at disse tiltakene skal ha de ønskede virkninger, foreslår disse medlemmer at skattelettelsene gis gjennom økt minstefradrag og økt personfradrag. Disse medlemmer foreslår også en reduksjon i formueskatten slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til reinvesteringer i næringslivet.

På avgiftssiden foreslår disse medlemmer ekstraordinære reduksjoner på dokumentavgiften ved anskaffelse av bolig, noe som gjør det rimeligere å komme seg inn på boligmarkedet.

Disse medlemmers ekstraordinære budsjettiltak har en ramme på 17 mrd. kroner. Provenyet knyttet til tiltakene er innarbeidet i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i den sammenheng.

Fremskrittspartiet ønsker å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP).

Disse medlemmer fremmer forslag om bevilgninger på viktige områder og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av økt produktivitet og innovasjon i norsk industri og øvrig næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene den kommende eldrebølgen vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Dagens budsjettsystem er i mange tilfeller det største hinderet for gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det derfor nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009

Disse medlemmer kutter i sitt alternative budsjett for 2009 i offentlig forbruk og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer synes er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 8,5 mrd. kroner. Bruttokutt er langt høyere.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 28,4 mrd. kroner. Dette gir en økt innenlands anvendelse av oljepenger med 21,9 mrd. kroner der investeringer er prioritert.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Fremskrittspartiet ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere av offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på hele 414 mrd. kroner.

Tabellen hensyntar ikke Regjeringens tilleggsproposisjoner 1–5 og alternativt posteringsforslag for 100 mill. kroner ekstra foreslått av Regjeringen i budsjettbehandlingens siste fase, og som opposisjonen fant alternativ anvendelse av innen fattigdomsbekjempelse og forskning.

Fremskrittspartiets finanspolitikk

Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter ble vedtatt av Stortinget i 2001. Handlingsregelen tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av avkastning på Statens pensjonsfond – Utland (SPU), estimert til 4 pst. av realkapitalen. På bakgrunn av veksten i SPU har den estimerte avkastningen økt gradvis fra 2002. I 2009 er avkastningen beregnet å bli 92 mrd. kroner. Regjeringens estimat for den videre veksten i SPU tilsier at størrelsen på fondet anslås til 4 769 mrd. kroner i 2015, og vil dermed gi 190 mrd. kroner til bruk over statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener dagens handlingsregel er lite egnet til saldering av statsbudsjettene. Handlingsregelen forholder seg ikke til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og den skiller ikke mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk. Handlingsregelen gir derfor ingen indikasjoner på om hvorvidt Regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk.

En handlingsregel bør i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor å erstatte dagens handlingsregel med retningsregler hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi.

Parallelt ønsker disse medlemmer å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 anslås til 2 915 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 359 mrd. kroner for 2009. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til vel 446 mrd. kroner.

Figuren viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og disse medlemmers omdisponering av oljepenger i 2009. Inkludert utenlandsbudsjettet på 9,2 mrd. kroner innebærer Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg et økt finansieringsbehov på 31,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Illustrasjonen under viser utslaget i mrd. kroner for Statens pensjonsfond med Fremskrittspartiets finansiering av skatteletten på fastlandet via skatteinntekter fra norsk sokkel. Den mørkeste stolpen er størrelsen på fondet med Fremskrittspatiets alternative budsjett.

Et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem

Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant de høyeste i verden.

Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Ser man avgiftene på varene og skatt på lønnen man kjøper varene for under ett (kjøpsmarginalskatten) finner man på flere varer at skattetrykket på kan komme opp 80–90 pst.

Statistisk sentralbyrås beregninger

Politikere i andre partier og enkelte fremtredende økonomer har i flere år hevdet at disse medlemmers alternative statsbudsjetter vil føre til større press i norsk økonomi, høyere inflasjon, noe som igjen ville ha ført til at Norges Bank ville ha satt opp renten. Bakgrunnen for disse påstandene var at disse medlemmer ikke forholder seg til handlingsregelen for innfasing av olje- og gassinntekter i norsk økonomi.

Til tross for disse medlemmers henvisninger til økonomisk teori og empiriske fakta, fortsatte ovennevnte ubegrunnede påstander å florere i mediene og i det politiske miljøet. På denne bakgrunn besluttet disse medlemmer å oversende sine alternative statsbudsjetter for årene 2007 og 2008 til Statistisk Sentralbyrå (SSB), slik at byrået kunne benytte sine anerkjente økonomiske modeller for å beregne virkningene av budsjettene.

Ikke uventet viste SSBs beregninger at påstandene fra våre politiske motstandere og deres allierte økonomer var ubegrunnet. SSB har to på rad slått fast at disse medlemmers alternative statsbudsjetter for 2007 og 2008 ville isolert sett ført til henholdsvis 0,7 pst. og 0,3 pst. lavere inflasjon enn med Regjeringens opplegg. Dette ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten. Bakgrunnen for denne konklusjonen er først og fremst disse medlemmers villighet til å redusere det offentlige forbruket, noe som ville ført flere folk over fra offentlig administrasjon til verdiskapende virksomhet i privat sektor. Effekten av disse medlemmers skatte- og avgiftslettelser vil gjøre folk mindre avhengig av offentlige overføringer, samtidig som tilbudet på arbeidskraft vil øke.

Budsjettendringer for 2009

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett hvert år vanligvis ikke tar omkamp om saker vi har tapt, ei heller fremmer omfattende forslag. Da Regjeringens prognoser for 2009 er heftet med stor usikkerhet, og vi trolig får et år preget av fortsatt finansiell uro internasjonalt som også kan få konsekvenser for norsk økonomi, tar disse medlemmer forbehold om at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2009 kan velge å fremme en rekke nødvendige forslag for å møte den situasjonen. Disse medlemmer ber også Regjeringen komme til Stortinget med eventuelle budsjettjusteringer fortløpende hvis situasjonen skulle tilsi dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har opplevd en enestående sterk vekstperiode. Lav arbeidsledighet og sterk vekst i skatteinntektene har gjort det mulig å bygge ut velferden. I løpet av 2008 ble det åpenbart at den internasjonale finanskrisen også ville få konsekvenser for Norge. Nå viser den sine realøkonomiske konsekvenser. Veksten i økonomien stopper opp, investeringene går ned og arbeidsledigheten øker.

Disse medlemmer mener at man i gode tider må legge grunnlaget for trygghet og vekst. Regjeringen har ikke prioritert investeringer i fremtidig velferd. Moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp. Den har ikke brukt sitt store handlingsrom til å investere tilstrekkelig i ny infrastruktur, og kunnskap og forskning har vært nedprioritert. Samtidig har de økt skattene – særlig for bedriftene. Det rammer arbeidsplassene, og gjør at Norge er dårligere rustet til å møte nedgangstider.

Regjeringens budsjett for 2009 handler mer om løfter som ble gitt, enn oppgaver som skal løses. Nå er utfordringen å skape trygghet for hjem og jobb, og skape ny optimisme. Da er ikke svaret å bruke det økonomiske handlingsrommet ensidig på offentlig sektor, og sende en enda større skatteregning til bedriftene som slåss for å redde arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2009. Det er etter disse medlemmers mening bedre tilpasset den økonomiske situasjonen Norge nå befinner seg i. Det er et første steg for å få Norge ut av nedgangskonjunkturen, og igjen skape trygghet og optimisme.

Disse medlemmer mener det er viktig at finanspolitikken gir rom for Norges Bank til å sette ned renten. Regjeringens budsjett er ekspansivt. Med lav eller ingen vekst i økonomien bør det likevel være rom for lavere rente. I sitt alternative budsjett vil Høyre derfor legge seg på samme nivå som Regjeringen når det gjelder bruk av penger fra pensjonsfondet. Det er imidlertid behov for nye løsninger og en annen innretning av budsjettet. Høyre prioriterer en lavere skatteregning for små og store bedrifter for å trygge arbeidsplasser, lavere skatt på lave og vanlige lønnsinntekter og en sterkere satsing på veibygging og kunnskap.

Høyres samlede finanspolitiske opplegg:

Disse medlemmer viser til at Høyre gjør følgende hovedprioriteringer i alternativt budsjett for 2009:

• Trygghet for hjem og jobb. Høyre fører en ansvarlig økonomisk politikk med lavere skatter for små og store bedrifter for å trygge arbeidsplassene. Høyre foreslår å senke skattene på vanlige lønnsinntekter for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

• Ny optimisme. Høyre legger til rette for økt aktivitet i økonomien og større satsing på innovasjon gjennom økte investeringer i veibygging og større satsing på kunnskap og forskning.

• Nye løsninger. Høyre vil modernisere offentlig sektor og gi mer til dem som trenger det mest. Høyre følger opp løftene om mer kvalitet i omsorgen og økt satsing på rehabilitering, og satser på målrettede fattigdomstiltak. Høyre foreslår å styrke politiet for å gi folk nødvendig trygghet i hverdagen.

Statsbudsjettet 2009 – fortsatt mange løftebrudd

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2009 er Regjeringens siste. Til tross for en rekordstor økning i det økonomiske handlingsrommet klarer den ikke å innfri sine løfter. Regjeringen befinner seg i en selvforskyldt forventningskrise. Fattigdommen er ikke utryddet, eldreomsorgen skinner ikke, kommuneøkonomien er stram og satsningen på høyere utdanning og forskning ble ikke mer enn å rette opp egne kutt fra tidligere år. Det er bemanningskrise i politiet med over 410 ledige stillinger ved inngangen til november. Helsekøene vokser, moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp. Regjeringens angst for private tilbud gir folk et dårligere tilbud og mindre valgfrihet.

Disse medlemmer mener at Regjeringen har prioritert dårlig, og fått lite ut av ressursene. Svaret på alle problemer har vært mer penger, ikke nye løsninger. Dermed har kostnadsveksten langt på vei spist opp de økte bevilgningene. Et eksempel på dette er samferdselssektoren hvor det helt riktig bevilges mer penger nå enn for fire år siden. Men på grunn av kostnadsveksten bygges det likevel mindre vei nå enn under regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer mener at Regjeringen på ingen måte har forberedt norsk økonomi på den nedturen som er i vente. Den kostnadsmessige konkurranseevnen er svekket hvert år. NHO sitt konkurransebarometer viser at norske bedrifter taper i konkurransen på viktige områder på grunn av manglende satsing på kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen sviktet i gode tider, og mange bedrifter og lokalsamfunn står nå dårligere rustet i møte med usikre tider.

Fra pessimisme til optimisme med Høyre

Disse medlemmer viser til at Høyre og regjeringen Bondevik II overtok styringen av landet i 2001 i en utfordrende situasjon i norsk økonomi. Rentene lå langt over europeiske renter, arbeidsledigheten var stigende og konkurranseevnen svakere enn på lenge etter flere år med særnorsk lønnsvekst. Da kronen i tillegg ble rekordsterk gjennom 2002 fikk mange bedrifter store utfordringer og nedbemanning fulgte. I denne vanskelige perioden bidro regjeringen Bondevik IIs politikk å snu pessimisme til optimisme.

Gjennom fokus på vekstfremmende skattereduksjoner for bedrifter og ansatte, kombinert med ansvarlig økonomisk politikk som fikk renten ned på europeisk nivå snudde både investeringer og sysselsetting opp igjen. Sammen med god utvikling i råvarepriser la dette grunnlaget for en vekstperiode fra 2003 til 2007. Skatteinntektene anslås i budsjettet å bli 185 mrd. kroner høyere i 2009 enn da Regjeringen tok over. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at valget står mellom "skattelette og velferd". Den sterke veksten i skatteinntektene kom i etterkant av regjeringen Bondevik IIs skattelettelser.

Høyre investerer for en trygg fremtid

Disse medlemmer viser til at Høyre har i sine alternative budsjett for 2006 til 2009 vært opptatt av å dempe kostnadspresset i økonomien. Disse medlemmer fremmet en serie forslag som ville ha bidratt til å øke vekstevnen i økonomien, og dermed ville dempet presset på renten og kronekursen. Dette innebefatter strukturtiltak som ville ha økt konkurransen i markedet, som ville ha bidratt til nye løsninger i offentlig sektor, gitt økt arbeidstilbud og stimulert til mer privat sparing.

Den borgerlige regjeringen, regjeringen Bondevik II, sin næringsvennlige politikk skapte gode tider for bedriftene gjennom vekstfremmende skattereduksjoner, investeringer i forskning og samferdsel. Ifølge en nylig offentliggjort NHO analyse ble nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom, fra økningen i pensjonsfondet og den økonomiske veksten, i 2002–2005 investert i økonomiens langsiktige vekstevne. Det la til rette for gode tider.

Regjeringen har 185 mrd. kroner mer i skatteinntekter i 2009 enn den borgerlige regjeringen hadde i 2005. Det skyldes bl.a. den økonomiske veksten som det ble lagt til rette for i den perioden Høyre satt i regjering. I tillegg har økt oljepris gitt en eventyrlig vekst i handlingsrommet som er gitt fra Statens Pensjonsfond – Utland. Regjeringen har brukt om lag 15 pst. av sitt økte handlingsrom på vekstfremmende tiltak. Det har vært en markert vekst i offentlige utgifter, men de har ikke gått til vekstfremmende tiltak.

Ansvarlig oljepengebruk – renten må ned

Disse medlemmer viser til at de mest ekspansive budsjettene etter år 2000 er lagt frem av Regjeringen på toppen av høykonjunkturen. Det har bidratt til å øke presset på renten. I sine alternative budsjetter har Høyre brukt mindre oljepenger enn Regjeringen i 2006, 2007 og 2008. I kombinasjon med tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft og stimulere til sparing, ville det ha dempet rentepresset.

I 2009 vil Høyre legge seg på samme bruk av penger fra pensjonsfondet som Regjeringen. Det er usikkert hvordan økonomien vil utvikle seg utover i 2009. Det er derfor nødvendig å vurdere om det er nødvendig å sette inn nye tiltak for å dempe nedgangskonjunkturen

Disse medlemmer mener at det er viktig at budsjettet gir Norges Bank rom til å sette renten videre ned. Det vil lette situasjonen for mange familier, bedrifter og kommuner. Derfor legger disse medlemmer samme oljepengebruk som Regjeringen for 2009 til grunn, men med en annen innretning. Når handlingsregelen for bruk av oljepengene ble vedtatt var det fra Stortinget klart at det økte handlingsrommet skulle brukes på vekstfremmende tiltak. Disse ble da definert som samferdsel, vekstfremmende skatteletter og kunnskap og forskning, og det er disse tiltakene Høyre satser på i sitt alternative budsjett.

Veien videre

Disse medlemmer viser til at Høyre står for en annen kurs enn Regjeringen, og vil legge opp til nye løsninger og tiltak som kan snu pessimisme til optimisme og ny vekst. Høyres alternative budsjett viser vei ut av krisen, men vil bare være ett av flere nødvendige skritt. Det gir en tydelig retning, og et alternativ til Regjeringens feilslåtte politikk.

Hovedprioriteringer

Viktige satsningsområder for Høyre

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmer en offensiv nærings- og skattepakke for å få ny optimisme i bedriftene. Høyre fortsetter satsingene på infrastruktur, kunnskap og forskning for å sikre at fortsatt vekst legger grunnlag for morgendagens velferd. Videre legges det frem målrettede tiltak for å bedre situasjonen i arbeidsmarkedet ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og gjøre det lettere å gå fra trygd til arbeid.

Disse medlemmer mener Regjeringen gjennom de siste årene har tatt bedriftenes verdiskaping og økende skattebetaling for gitt. De har skapt uforutsigbarhet på skattesiden. Regjeringen har kun vært opptatt av statlig eierskap og ikke av å stimulere privat eierskap. Konkurranseevnen til norsk næringsliv er forverret hvert år under denne regjeringen. Det er i de gode tidene vi legger grunnlaget for fremtidig vekst og velferd. I stedet for å investere i infrastruktur, bedrifter, forskning, kunnskap og vekstfremmende skattereduksjoner har Regjeringen ført en ekspansiv budsjettpolitikk med ensidig vektlegging av offentlige utgifter. Det har bidratt til unødig høy rente. Videre har fire år med økte skatter for næringslivet gjort arbeidsplassene mer utsatt for nedbygging i dårligere tider. Nå må mange bedrifter i stedet ta av egenkapitalen sin for å betale de økte skattene. Det gjør jobbene våre mer usikre.

Oversikt over økte skatter for næringslivet etter snart 4 år med Regjeringen, sammenlignet med 2006-forslaget fra regjeringen Bondevik II:

Nye løsninger og modernisering

Disse medlemmer viser til at Regjeringen møter omtrent alle samfunnsutfordringer med å bevilge mer penger over de offentlige budsjettene. Skritt for skritt øker Regjeringen statens makt og omfang i samfunnet. Samtidig blir det mindre rom for frivillige organisasjoner og private aktører. Moderniseringen av offentlig sektor har stoppet helt opp. Nå bidrar Regjeringens allergi mot private alternativer til at mange får både dårligere tilbud og mindre valgfrihet. I Høyres alternative budsjett legges det frem flere konkrete forslag til fornyelse av offentlig sektor. Det gjelder økt bruk av private løsninger innenfor veibygging og helse og omsorg. Disse medlemmer foreslår bedre løsninger ved oppfølging av trygdede og andre tiltak i arbeidslivet. Samtidig går disse medlemmer inn for andre løsninger på landbruk og reduserer det offentlige byråkratiet. På viktige områder som konkurranse, finans- og kredittmarkedene samt arbeidsmarkedet foreslår disse medlemmer satsingen på tilsynsarbeidet fra det offentlige.

Høyres næringspakke for ny optimisme!

Disse medlemmer viser til at Høyre vil skape trygghet for arbeidsplassene og legge til rette for fortsatt vekst og innovasjon. Det trengs nye løsninger, ikke bare mer av det samme fra de rød-grønne. Lavere skatt bidrar til vekst i økonomien, innovasjon og verdiskaping og dermed økt sysselsetting. Det gjør at skatteinngangen øker i neste omgang, og de offentlige utgiftene til trygd og ledighet går ned. Høyres alternative budsjett viser etter disse medlemmers mening vei ut av krisen, men vil bare være ett av flere nødvendige skritt.

Høyres næringspakke – de 10 viktigste tiltakene

• 1. Høyre går mot de rød-grønne skatteskjerpelsene og reduserer dermed skattebyrden med om lag 1,9 mrd. for bedriftene.

• 2. Høyre vil øke avskrivningssatsen fra 20 til 25 pst. for maskiner og utstyr for å hindre investeringstørke i næringslivet. Det senker skatteregningen med ytterligere 2 mrd. kroner.

• 3. Høyre vil fjerne hele arveavgiften slik at generasjonsskifte i familiebedrifter lønner seg og foretrekkes fremfor salg av bedriften. 1,1 mrd. kroner.

• 4. Høyre vil redusere skatt på lønnsinntekt for å stimulere til arbeid og innsats med 3,5 mrd. kroner.

• 5. Høyre senker formuesskatten med ytterligere 500 mill. kroner i 2009 gjennom å gjeninnføre aksjerabatten med 10 pst.

• 6. Høyre vil satse rundt 1 mrd. mer på forskning og kunnskap enn Regjeringen ved bl.a. mer næringsrettet forskning, flere forskerstillinger og mer vitenskaplig utstyr, samt å styrke høyere utdanning.

• 7. Styrke Skattefunn-ordning for mer forskning i bedrift med nær 500 mill. kroner.

• 8. Høyre vil bevilge 1 mrd. kroner mer til samferdsel enn Regjeringen i 2009.

• 9. Høyre vil la kommunene beholde en andel av selskapsskatten for å motivere dem til å legge til rette for små og store bedrifter Høyre vil utvide låneordningen til kommunene fra 2 mrd. kroner til 5 mrd. kroner i 2009 for å sikre mer aktivitet innen oppussing av skolebygg mv i kommunene.

• 10. Høyre vil igangsette flere tiltak for å lette omstillingen for konkurranseutsatt næringsliv, deriblant: opprette 2 nye såkornfond, styrke reiselivssatsingen og øke bevilgningen til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet med 100 mill. kroner. Samlet utgjør dette 214 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at Høyre prioriterer verdiskaping og trygghet for arbeidsplassene i sitt 2009-budsjett. Høyre foreslår å reversere alle skatteøkningene til Regjeringen, og legger opp til skattekutt for å stimulere veksten i økonomien. Høyre vil gi ny stimulanse i form av å øke avskrivningssatsen på investeringer, fjerne hele arveavgiften og redusere skatt på arbeid. I perioden 2006–2009 har Høyre redusert skatteregningen hvert eneste år for bedriftene og folk i arbeid med mellom 4 og 10 mrd. kroner årlig avhengig av situasjonen for bedriftene og tilgangen på arbeidskraft.

Disse medlemmer mener det er rom for økt aktivitet innen bygg og anlegg. Derfor foreslår disse medlemmer å øke vei-bevilgningene med 1 mrd. kroner og mer enn fordobler utlånsordningen til kommunene. Disse medlemmer foreslår å øke satsningen på forskning og kunnskap med ca. 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Videre foreslår disse medlemmer å utvide Skattefunn-ordningen for å stimulere til innovasjon og FoU-aktivitet i næringslivet. Disse medlemmer vil opprette to nye såkornfond som går inn i startfasen av en bedriftsetablering. Fondene investerer vanligvis mindre beløp, men går gjerne inn med penger i samme selskap flere ganger etter hvert som bedriftene utvikler seg. Dette skal være nasjonale såkornfond, dvs. investeringsområdet er i Norge. Det er etter disse medlemmers mening naturlig å lokalisere slike fond i tilknytning til eksisterende forsknings- og innovasjonsmiljø. Dette er et viktig næringstiltak som kan bidra til å utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser i hele regionen.

Disse medlemmer viser til at denne satsingen bygger videre på Høyres prioritereringer av investeringer i fremtidens velferd i Høyres alternative budsjetter i denne perioden. Samlede satsinger på samferdsel, kunnskap og forskning har ligget klart over Regjeringen hvert eneste år.

En offensiv distriktspolitikk

Disse medlemmer viser til at mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn vil oppleve usikkerhet på grunn av nedgangskonjunkturen. Regjeringens skatteskjerpelser vil ramme de små og mellomstore bedriftene i distrikts-Norge. Skatteøkningene kommer på toppen av at konkurranseutsatt sektor har tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre er sterkt uenig i den nasjonaliseringen av vannkraftressursene som Regjeringen har gjennomført. Det vil ramme investeringer og arbeidsplasser langs kysten. Disse medlemmer fremmer en rekke forslag som innebærer forenklinger for små og mellomstore bedrifter. Det vil redusere bedriftenes kostnader. Disse medlemmer foreslår en omlegging av landbrukspolitikken. Høyre vil deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivået. Disse medlemmer foreslår å fjerne reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse: Høyre vil bl.a. oppheve boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer foreslår også å redusere bevilgningene til regionalutvikling gjennom fylkeskommunene, men skjermer de mest næringsfattige områdene. Etter disse medlemmers oppfatning er det viktigere med veibygging og lavere skatt for bedriftene enn tradisjonelle næringsoverføringer.

Høyres politikk vil etter disse medlemmers mening samlet bidra til å trygge arbeidsplasser og legge grunnlag for ny optimisme i distrikts-Norge:

• Økt veibygging

• Lavere skatt på små og mellomstore bedrifter

• Fjerne arveavgiften som særlig rammer familieeide bedrifter

• Økt satsing på Skattefunn

• To nye såkornfond. Ett i Ålesund og ett i innlandet

• Økt satsing på reiseliv.

Mangfold og maktspredning

Disse medlemmer viser til at Høyre vil spre makt og ansvar. Et samfunn med en god balanse mellom staten, markedet og det sivile samfunn skaper et bedre grunnlag for utvikling, og sikrer viktige verdier som frihet og mangfold. Høyre vil fremme konkurranse i markedet og uavhengighet for institusjoner i det sivile samfunn, og bekjempe konsentrasjon av makt – både statlig og privat. Under den rød-grønne regjeringen går utviklingen i feil retning. Skritt for skritt øker Regjeringen statens makt og omfang, samtidig som det blir mindre rom for frivillige organisasjoner og private aktører.

Helse og barnevern

• Helsekøene vokser og tilbudet innen rehabilitering og opptrening er svekket fordi den rød-grønne regjeringen nedprioriterer og kutter i det private tilbudet. Høyre mener at private aktører ikke bare er et supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten, men også en viktig del av det totale pasienttilbudet. Høyre øker støtten til private institusjoner som tilbyr habilitering og rehabilitering, og behandling av rusmiddelavhengige.

• Det blir lengre ventetid på laboratorietjenester fordi Regjeringen reduserer kjøp av private tjenester uten at de regionale helseforetakene selv har egen kapasitet til å dekke behovet. Høyre mener det er viktig med private laboratorier, og mener vi fortsatt må kjøpe private tjenester.

• Høyre vil gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

• Barnevernet svekkes fordi den Regjeringen nedprioriterer private tilbud. Disse medlemmer mener at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med, og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. For å sikre flere av de gode private og ideelle barnevernstilbudene foreslår Høyre en omdisponering som innebærer økt kjøp av private barnevernstjenester og kjøp av plasser i fosterhjem tilknyttet private tiltakskjeder med til sammen 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også 5 mill. kroner til forskning på alternative metodiske tilnærminger i det private barnevern.

Samferdsel

• Utbyggingen av nye veier går for sakte fordi den rød-grønne regjeringen har satt bom for nye OPS-prosjekter. Konkurranseutsettingen i jernbanesektoren har stoppet opp. Det svekker tilbudet til passasjerene. Høyre vil åpne for flere OPS-prosjekter, og økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre mer midler til jernbaneinvesteringer.

Eierskap i næringslivet

• Det statlige eierskapet i næringslivet øker. Regjeringen har økt statens eierskap i StatoilHydro og kjøpt seg inn i Aker Kværner. Skatten på privat kapital investert i norske arbeidsplasser har økt hvert eneste år under den rød-grønne regjeringen, samtidig opprettes et nytt statlig fond som skal investere i næringslivet. Høyre vil sikre konkurransen i markedet, bl.a. ved å styrke Konkurransetilsynet, og redusere den særnorske formueskatten som svekker det private eierskapet.

Pensjonsordninger

• Vilkårene for sparing til egen pensjon har blitt vesentlig dårligere under den rød-grønne regjeringen. I utgangspunktet ville Regjeringen fjerne all premiering av privat pensjonssparing, noe som ville ha gjort Norge til eneste land i Europa uten skattestimulert privat pensjonssparing. Etter pensjonsforliket har Regjeringen akseptert gjeninnføring av et nytt, men svært begrenset tilbud. Høyre vil åpne for brede skattestimulerte spareordninger – primært rettet mot pensjonssparing og boligsparing for ungdom. Disse medlemmer øker skattebeløpet for IPS – privat pensjonssparing til 40 000 kroner, og individuelle livrenteavtaler gjeninnføres slik de var før 2007. Fradragssatsen for BSU økes fra 20 pst. til 28 pst.

Frivillige organisasjoner

• De frivillige organisasjonene har blitt mer avhengige av støtte fra staten etter at mulighetene til å hente inntekter fra spill har blitt redusert. Høyre vil øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner, la "herreløs arv" gå til frivillige organisasjoner og øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner. Disse medlemmer øker grensen for arbeidsgiveravgiftplikt til 50 000 per ansatt og 500 000 per organisasjon.

• Høyre vil gå inn for å gi frivillige organisasjoner momsfritak på innkjøp, noe som vil bety en forbedring i deres økonomi på 7–800 mill. kroner årlig.

Kirkens eiendommer

• Gjennom det tverrpolitiske forliket som ble inngått om ny kirkeordning i april, løsnes båndene mellom staten og kirken. Spørsmålet om eierskapet til Opplysningsvesenets fond (kirkens eiendommer) er ikke en del av forliket, og er fortsatt uavklart politisk. Likevel slår den rød-grønne regjeringen fast at Opplysningsvesenets fond "tilhører staten". Høyre vil sikre kirkens selvstendighet og mener at fondet tilhører kirken. Fondet er fra gammelt av kirkelig eiendom som har vært gitt til eller er ervervet av kirken.

Barnehager og skole

• Situasjonen for private barnehager er forverret fordi Regjeringen ikke innfører reell likebehandling av kommunale og private barnehager samtidig som maksprisen svekker barnehagenes muligheter til egeninntekter. Dette kan gå utover mangfoldet og kvaliteten i barnehagene. Høyre vil ha reell likebehandling av private og kommunale barnehager. Høyre øker for 2009 finansieringsgraden i private barnehager med 150 mill. kroner.

• Det blir mindre mangfold i skole-Norge etter at Regjeringen har svekket mulighetene til å starte friskoler, og fjernet kapitaltilskuddet til skolene. Høyre vil åpne for et større mangfold i tilbudet, samtidig som det skal stilles klare krav til skolens kvalitet. Kapitaltilskuddet gjeninnføres med 20 mill. kroner.

Konkurranse

• Det blir mindre konkurranse mellom offentlige og private tjenesteleverandører fordi Regjeringen reverserte regjeringen Bondeviks IIs forslag om å innføre nøytral moms i staten. Høyre vil legge til rette for økt konkurranse mellom private og offentlige aktører gjennom like konkurransevilkår.

Skattereduksjoner gir bedre balanse mellom privat og offentlig sektor

De siste årene har Regjeringen økt den offentlige utgiftsveksten kraftig og påført bedriftene betydelige skatteskjerpelser. I 2009 vil offentlige utgifter øke videre og tilsvare 53 pst. av fastlands-BNP. Høyre har hvert eneste år hatt en annen innretning i finanspolitikken ved at de ansatte får beholde mer av egen inntekt og at næringslivet slipper økt skattebyrde. Høyre mener at staten allerede på flere områder er i ferd med å fortrenge privat virksomhet og folks ansvar for egen økonomi. Vi lever i et samfunn hvor oljerikdom har bidratt til velferden, men det kan også skygge for viktige reformer innen offentlig sektor. Lavere skatter stimulerer privat verdiskaping, enkeltmenneskers kreativitet og mangfold i samfunnet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på et solid verdifundament, slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og for samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.

Statsbudsjettforslaget for 2009 er lagt fram midt i en global, alvorlig finanskrise, som har slått sterkt inn i økonomiene i alle land. På kort tid er hele grunnlaget for budsjettet markant endret, noe som også er klart illustrert gjennom endringene i prognosene for økonomisk utvikling i Norge som både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har publisert i tiden etter at statsbudsjettet ble lagt fram. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har utfordret Regjeringen til å møte dette aktivt gjennom å legge fram en egen tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Dette medlem må dessverre registrere at Regjeringen ikke har vært villig til det, fordi budsjettet etter sigende skal være "godt tilpasset den økonomiske situasjonen". Dette medlem synes å registrere at Regjeringen blir stadig mer alene om akkurat den oppfatningen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett vil møte utfordringene som finanskrisen har skapt på en mer offensiv måte, og foreslår en egen tiltakspakke målrettet mot å bremse den kraftige nedkjølingen særlig i bygge- og anleggsbransjen, og mot å stimulere investeringsetterspørselen i næringslivet. Det er nå en mulighet til å utnytte den ledige kapasiteten til å få redusert vedlikeholdsetterslepet på viktig infrastruktur og på skoler og andre offentlige bygg. Når det nå ligger an til et kraftig fall i investeringene i næringslivet i fastlands-Norge, er det også viktig å bruke skattesystemet proaktivt for å dempe effektene av dette. Dette medlem fremmer derfor en egen tiltakspakke mot økt ledighet:

• 1. Øke rammene for kommunenes rentefrie lån til vedlikehold av skoler, svømmeanlegg og kirker med 2,7 mrd. kroner.

• 2. Øke tilsagnsrammen for nybygging/ombygging av sykehjemsplasser/omsorgsboliger med 1 mrd. kroner, slik at målet for nye plasser etablert i 2009 kan økes fra 1 000 til 3 000.

• 3. Etablere en egen direkte tilskuddsordning på 2,4 mrd. kroner, administrert av Husbanken, for å kunne stimulere til forsterket satsing på vedlikehold av offentlige bygg (skoler, barnehager, sykehjem, idrettshaller, kirker osv.) og bygg benyttet til allmennyttige formål i regi av frivillige, ideelle organisasjoner.

• 4. Styrke samferdselsetatenes investerings- og vedlikeholdsbudsjetter med 1 mrd. kroner.

• 5. Avvise de foreslåtte skjerpelser av formues- og arveavgiftsbeskatningen overfor næringslivet på dette tidspunkt, og innføre et arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, dersom bedriften drives videre av neste generasjon.

• 6. Øke avskrivningssatsene på maskiner, fartøy, lastebiler, driftsbygninger i landbruket med mer, med 2 prosentpoeng, og øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen med 25 pst.

• 7. Redusere arbeidsgiveravgiften på lærlinger med 25 pst. i forhold til dagens nivå, med virkning fra 1. januar 2009.

Samlet sett vil denne tiltakspakken stimulere økonomien i 2009 med 6,6 mrd. kroner, mens budsjetteffekten i statsbudsjettet i 2009 vil være 4,8 mrd. kroner.

Dette medlem vil også på vegne av Kristelig Folkeparti fremme et alternativt statsbudsjett med følgende hovedprofilområder:

Trygg oppvekst

Dette medlem foreslår blant annet i dette alternative budsjettet:

• 1. Mer enn fordoble engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 70 256 kroner (1 G) fra 1. juli 2009.

• 2. Øke pappapermisjon med 4 uker uten å kutte den delen av foreldrepermisjonen som foreldrene selv bestemmer fordelingen av, slik Regjeringen ønsker.

• 3. Gi pappa selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger.

• 4. Øke kontantstøtten med 700 kroner pr. måned til 4 000 kroner fra 1. juli 2009.

• 5. Omprioritere ressurser i skolen fra økt timetall til økt voksentetthet i skolen, både lærere og andre yrkesgrupper som rådgivere, miljøarbeidere m.m.

• 6. Satse betydelig mer midler på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.

Omsorg

Dette medlem foreslår blant annet i dette budsjettet:

• 1. Å beholde psykiatrisatsingen som et øremerket tilskudd.

• 2. Utnytte kapasiteten til private, ideelle rehabiliterings- og rusinstitusjoner med 150 friske mill.

• 3. Framskynde etablering av dag- og aktivitetssentre for demente gjennom et statlig stimuleringstilskudd.

• 4. Bygge langt flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, jfr. pakken mot økt ledighet.

Kamp mot fattigdom hjemme og ute

Dette medlem foreslår blant annet i dette budsjettet:

• 1. Å reversere reelle kutt som Regjeringen har gjennomført på flere viktige områder i utviklingsbistanden, og øke samlet andel gitt til internasjonal fattigdomsbekjempelse til 1,01 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI).

• 2. Styrke barnevernet generelt, styrke tiltak for utsatte barn, styrke oppfølgingen av barn i fosterhjem og sikre et bedre ettervern.

• 3. Styrke tiltak rettet mot personer som er ofre for menneskehandel og prostitusjon.

• 4. Øke bevilgningene til inntektsgraderte satser i barnehagene.

• 5. Utvide ordningen for fri rettshjelp for enslige med lav inntekt.

• 6. Styrke de kommunale kulturskolene og de frivillige organisasjonenes aktivitetstilbud som en arena for å bekjempe sosial ekskludering blant barn.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er svært opptatt av å forbedre vilkårene for frivillighet i Norge. Dette medlem mener at Regjeringen er skuffende passiv på dette området, og foreslår i dette budsjettet flere konkrete tiltak for å styrke frivillig sektor, Dette gjøres på utgiftssiden i budsjettet, blant annet gjennom å satse langt sterkere på å benytte frivillig sektors kompetanse innen rusbehandling og rehabilitering. Og det gjøres på skatte- og avgiftssiden i budsjettet, blant annet gjennom en økning av gavefradraget med 50 pst.

Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) for en mer detaljert presentasjon av Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg. På bakgrunn av det store behovet nå for å stimulere investeringsetterspørselen i næringslivet, fremmer dette medlem et forslag som samlet gir en bokført skattelettelse i 2009 på 314 mill. kroner, og en påløpt lettelse på 1980 mill. kroner. Innenfor dette opplegget styrker dette medlem helse- og miljøprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Sentrale elementer i Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsforslag er:

Dette medlem fremmer et budsjettforslag som øker det strukturelle, olje- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet med 4,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, som må sees i sammenheng med den særskilte tiltakspakken mot økt ledighet. Dette medlem mener at dette både er fullt forsvarlig, og ikke minst en riktig satsing i lys av finanskrisens påvirkning på norsk økonomi i 2009, og viser til at også den vedtatte handlingsregelen for budsjettpolitikken åpner for at det bør kunne brukes noe mer oljepenger i budsjettet enn 4 pst. av trend-BNP i det enkelte år ut fra en konjunkturell vurdering.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene i avslutningen av arbeidet med statsbudsjettet i finanskomiteen har lagt fram et forslag med ulike tilleggsbevilgninger i forhold til Regjeringens budsjettforslag på 100 mill. kroner, som er finansiert med en tilsvarende reduksjon i bevilgningen tiltilfeldige utgifter, jf. rammeområde 19. Dette medlem forutsetter at en slik reduksjon er bygget på en ny gjennomgang i departementet av bevilgningsbehovet for å dekke lønnsoppgjør i statlig sektor og de andre formål som denne bevilgningen er forutsatt å dekke, og vil på denne bakgrunn støtte denne reduksjonen.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene foreslår å styrke en rekke bevilgningsformål som uansett er tilgodesett i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, eller hvor Kristelig Folkeparti foreslår andre tiltak for å møte de samme behov som regjeringspartiene begrunner sine tilleggsforslag med. På bakgrunn av det reduserte bevilgningsbehovet under kap. 2309, og etter en vurdering av hvert enkelt forslag fra regjeringspartiene, har imdlertid dette medlem har funnet grunn for å gi tilslutning til disse bevilgningsforslagene fra flertallet:

• økt sats for støtte til grunnskoleopplæring for enslige mindreårige asylsøkere (15 mill)

• økt grunnstøtte til frivillige organisasjoner som arbeider blant barn og unge (8 mill)

• lavterskeltilbud om fritidsaktiviteter/botrening i regi av frivillige organisasjoner til personer med rusproblemer (10 mill)

• Institutt for sjelesorg ved Modum Bad (1 mill)

• Forsøk med interkommunal legevakt (3 mill)

• Prosjektpott for tiltak mot prostitusjon (10 mill)

• Styrking av politietterforskningsressurser i forbindelse med ny lov mot sex-kjøp (3 mill)

• Økt tilskudd til gjeldsofferalliansen og aleneforeldreforeningen (1 mill)

Dette medlem velger å omtale disse forslagene kun i denne merknad. I merknadene til de enkelte rammeområder vil ikke disse forslagene beskrives ytterligere. Dette medlem gir generelt sin tilslutning til regjeringspartienes argumentasjon for disse tilleggsbevilgningene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2009 som er en målrettet satsing på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet, forskning, miljøvennlig samferdsel og fattigdomsbekjempelse blant barn og unge.

Dette medlem viser til at Regjeringen la fram et budsjettforslag for 2009 som i realiteten innebar at finanskrisen ikke i nevneverdig grad skulle omfatte Norge. Både anslagene for vekst i økonomien, arbeidsledighet og andre tilsvarende størrelser framstår i dag som svært optimistiske. Selv om opposisjonen flere ganger har påpekt behovet for nye anslag før budsjettarbeidet lukkes i Stortinget 27. november 2008, har Regjeringen ikke villet gjøre dette. Venstre forslag til alternativt budsjett må derfor nødvendigvis i en viss grad ta hensyn til de anslagene Regjeringen og Finansdepartementet har lagt til grunn, og ikke nye tall og anslag fra Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Dette medlem vil imidlertid følge utviklingen nøye og er klar til å foreta nødvendige tilpasninger.

Dette medlem mener imidlertid at Venstres alternative statsbudsjett er rett medisin til rett tid. Det landet nå trenger, er en målrettet satsing på framtiden – på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet, miljøvennlig samferdsel, storsatsing på forskning og målrettet fattigdomsbekjempelse blant barn og unge.

Dette medlem viser til at Regjeringen har lagt fram et (svakt) ekspansivt budsjett med en mekanisk anvendelse av handlingsregelens 4 pst. av forventet avkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Det innebærer at det foreslås å bruke 14 mrd. kroner mer i oljepenger neste år enn i 2008. Det har selvfølgelig den konsekvens at de fleste områdene på statsbudsjettets utgiftsside vokser, og at Regjeringen ikke foretar noen kutt eller innstramminger.

Dette medlem har de siste budsjettene valgt å bruke mindre oljepenger enn Regjeringen, for å dempe presset i økonomien og for å få ned rente, men finner det i dagens usikre situasjon mest hensiktsmessig å følge Regjeringens forslag. Dette medlem vil imidlertid advare mot å øke bruken av oljepengene nå, fordi jobb nummer en er fortsatt å få ned renten og dermed bidra til økt investeringsvilje.

Dette medlems viktigste kritikk mot Regjeringens forslag til budsjett har vært at den ikke i sterk nok grad bidrar til at den norske renta ikke kommer på samme nivå som land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er ikke nødvendigvis slik at et svakt ekspansivt budsjett er feil medisin i dagens konjunktursituasjon, men den samlede innretningen i budsjettet blir feil. Det er utelukkende offentlige utgifter som økes, når Regjeringen øker oljepengebruken med 14 mrd. kroner, mens vi vet at f.eks. målrettet skattelette er et mer effektivt virkemiddel, som virker mindre ekspansivt i økonomien.

Det største problemet er at Regjeringen ikke tar noen viktige grep som viser vilje til nødvendig omstilling for å sikre arbeidsplasser, bedrifter og hjem også i framtiden: Omlegging av skattesystemet fra rød til grønn skatt er helt fraværende, det er ingen målrettet satsing på nyskaping, innovasjon og det miljøvennlige næringslivet. Det er dette som skal sikre velferden i framtiden, og den nødvendige omstilling og modernisering av offentlig sektor er like fraværende som den har vært i hele denne Regjeringens virketid.

Dette medlem stiller seg også svært undrende til at Regjeringen fortsetter sitt målrettede angrep på norske bedriftseiere. Regjeringens medisin med å stramme inn skatteskruen overfor de som vil investere og eie i norske bedrifter er helt feil i dagens situasjon med uro på børser og finanskrise. Det er åpenbart at Regjeringen ønsker å redusere privat eierskap i norsk næringsliv.

Dette medlem viser til at Venstre derfor har følgende hovedprofil i sitt alternative budsjett følgende hovedprofil:

• En kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.

• En tung satsing på utdanning og forskning (delvis parallelt med satsing på næringsliv).

• 1 mrd. kroner til miljøvennlig samferdsel og trafikksikkerhet.

• En målrettet satsing på å redusere fattigdom, spesielt blant barn og unge med over 1 mrd. kroner til ulike tiltak.

• En gjennomført miljøprofil på alle områder i tillegg til ulike økninger i rene miljøtiltak.

• Et skatteskifte fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd kroner.

Dette medlem foreslår å omprioritere ca. 11,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside.

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2009 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser (mill. kroner))

Bedre rammebetingelser for næringsliv og småbedrifter

Dette medlem mener at det er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet for å skape og sikre arbeidsplasser. Dette må imidlertid kombineres med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling fordi næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må derfor satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer.

Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klima-gründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som f.eks. reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning på om over 1 mrd. kroner, foreslår dette medlem å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som Regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 350 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av Regjeringens forslag til budsjett, og 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet". Derfor må vi forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 90,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 20 pst. Dette medlem viser til en gjennomført satsing på tiltak for næringsliv, gründere og småbedrifter på ca. 4,5 mrd. kroner i Venstres alternative statsbudsjett, slik det framgår av tabellen under.

Tung og gjennomført satsing på forskning og høyere utdanning

Dette medlem er av den oppfatning at noe av det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, er en gjennomført satsing på forskning og høyere utdanning, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Særlig viktig er det å prioritere forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. En systematisk, langsiktig og forutsigbar satsing på høyere utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida.

En relativt sett gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida fortsatt er svært gode. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning og næringsliv.

Dessverre har Regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd. Det er fint at Regjeringen har fått en egen statsråd for forskning og høyere utdanning, men det er vanskelig å se større endringer enn at Regjeringen nå forsøker å rette opp deler av sin egen feilslåtte politikk fra tidligere budsjettår. Det kan knapt kalles en offensiv satsing.

Dette medlem registrerer at det i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett for 2009 ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret" knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler nå er reversert. Dette er i beste fall bare en del av sannheten. I etterkant av budsjettfremleggelsen har det fremkommet informasjon om at universitetene og høyskolene står foran kraftige budsjettkutt på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke har tatt høyde for i sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall, jf. bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), er summen om lag 440 mill. kroner. Dette er kostnader Regjeringen ikke har tatt hensyn til i sitt budsjettforslag, og den omtalte reverseringen av hvileskjæret innebærer i realiteten at universiteter og høyskoler blir påført ytterligere ett til to nye hvileskjær.

Dette medlem foreslår derfor en økning i satsingen på forskning og høyere utdanning på 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag som det framgår av tabellen under. Dette medlem følger på denne måten opp Venstres alternative budsjetter fra 2007 og 2008 som begge hadde en betydelig økt satsing på forskning med over 1 mrd. kroner mer enn det som ble sluttresultatet ved hjelp av regjeringspartiene. I tillegg foreslår dette medlem å styrke fondsbeholdningen i Forskningsfondet med 28 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 28 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag.

En ambisiøs miljø- og klimapolitikk

Dette medlem vil ha en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster.

Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk hvor Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Klimautfordringen er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og viser at det er mulig å frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser.

Dette medlem er glad for at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Regjeringen har også i sitt budsjettforslag en økt satsingen på klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp med de nødvendige tiltak for å nå de klimamålene som har fått bred tilslutning.

Som det framgår av tabellen under, forslår dette medlem en kraftig økning i miljø- og klimatiltak på samlet 1,26 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Blant annet foreslår dette medlem økt satsing på klima- og miljøforskning, en kraftfull satsing på kollektivtransport, jernbane og trafikksikkerhet, diverse tiltak for ny fornybar energi og innenfor klimaområdet. I tillegg forslår Venstre et samlet skatteskifte fra rød til grønn skatt i vårt alternative opplegg på om lag 3 mrd. kroner.

Færre fattige barn og unge

Dette medlem mener at alle mennesker skal ha frihet og et verdig liv. Velferdsstaten skal bidra til dette, som borgernes solidariske system for rettferdighet og trygghet. De grunnleggende forutsetningene for et godt liv skal være der for alle, uavhengig av de ulikheter vi fødes inn i og de tilfeldigheter som livet selv rammer oss med mens vi lever.

Velferdssamfunnet er mer enn det stat og kommune sørger for av velferdstjenester. Mange frivillige fellesskap representerer en varme og nærhet det offentlige aldri kan eller skal erstatte. Det sosiale engasjementet i det sivile samfunnet utløser flere ressurser, det er mer oppfinnsomt enn det offentlige og det bryr seg om hjelpetrengende som ikke har fått plass i offentlige planer. Til grunn for alt ligger det personlige ansvaret hver enkelt har for seg selv og sine medmennesker. Det kan ingen velferdsstat erstatte.

Dette medlem mener likevel at det ikke er noen tvil om at vi innen helse- og sosialpolitikken må prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet i helse er et voksende problem og henger nøye sammen med fattigdom. Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp og behandling til de som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet. Rusmisbrukere må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp.

Dette medlem vil understreke at vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlig kan aldri kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk eller andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn tiltak der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver. Ingen velger sin barndom. Det offentlig skal gripe inn ved omsorgssvikt, mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også et forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning og svak ledelse, og lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende opplegg skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter, utdanning og tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.

I de fleste norske kommuner er det ulike instanser som skal ta seg av det forebyggende arbeidet, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslår vel 1 mrd. kroner mer til ulike målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom, enn det Regjeringen legger opp til i sitt opplegg, slik det framgår av tabellen under.

Enkelte andre satsinger og tiltak

Dette medlem viser til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene næringsliv, forskning, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene foran. I tillegg fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. et krafttak for å øke kompetanse hos og rekruttering av lærere, økt pappapermisjon med to uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre, en økt kultursatsing på om lag 150 mill. kroner, 500 flere kvoteflyktninger, flere sivile stillinger i politiet, og fjerne avkorting av pensjon for 69-åringer som velger å stå i arbeidslivet. Det vises for øvrig til merknader til de ulike rammeområdene i denne innstilling for en mer detaljert beskrivelse av samtlige av Venstres forslag til endringer i statsbudsjettet for 2009. Samlet foreslår Venstre påplusninger og omprioriteringer på 5,35 mrd. kroner i Venstres alternative budsjett.

Fra rød til grønn skatt

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet, burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitiv nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring, at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret og den omtalte finanskrisen, tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formuesskatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet, og dette medlem går imot alle Regjeringens forslag til målrettede skatteskjerpelser for næringslivet. På den annen side foreslår dette medlem en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom 62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår vi at det ikke blir lav merverdiavgift på frukt og grønt (8 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med 1 prosentpoeng. Som et ledd i en slik omlegging støtter ikke Venstre Regjeringens forslag til kraftig økning i avgiftene på alkoholholdige drikkevarer. En økt merverdiavgiftssats er etter Venstres syn et bedre virkemiddel.

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2009 er som følger:

Kutt/omprioriteringer og økte inntekter

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer på om lag 5,82 mrd. kroner. I tillegg foreslår Venstre samlet 433,2 mill. kroner i økte inntekter gjennom økt utbytte og salg av eiendom.

Av store innsparingstiltak foreslår dette medlem å avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk. I en situasjon med et fortsatt stramt arbeidsmarked, mener dette medlem det er helt feil politikk å subsidiere enkelte arbeidstagere og grupper på denne måten. Videre foreslår Venstre en faseforskyvning i Statsbygg, avvikling av de seismiske undersøkelsene i Nordland VII og Troms II, og en prisjustering av oppholdsbetalingen i barnehagene. I tillegg foreslås det 1 250 færre ordinære tiltaksplasser enn det Regjeringen legger opp til og enkelte innstramminger i, lønnsgarantiordningen og avvikling av ventelønnsordningen i staten, samt diverse større eller mindre kutt i ulike utgiftsposter i statsbudsjettet. Enkelte kutt må sees i direkte sammenheng med omprioriteringer/utgiftsøkninger innenfor samme område. Det gjelder for eksempel innenfor utenriks/bistand og det gjelder satsing på flere og bedre lærere heller enn økt timetall i skolen.

2.2 Hovudtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

2.2.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av utbytteskatten, en mer rettferdig formuesskatt og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.

Ved å videreføre systemendringene i skattereformen innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere i og drive næringsvirksomhet i Norge. Innenfor disse rammene ivaretar Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2009 følgende hovedhensyn:

• Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen vil forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget. Arveavgiften gjøres mer rettferdig ved å begrense rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, øke innslagspunktene og halvere de høyeste avgiftssatsene.

• Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres.

Regjeringen har allerede økt skatten betydelig for dem med høye formuer og høy inntekt. Viktigst er endringene i formuesskatten, der aksjerabatten er fjernet og 80-prosentregelen, som først og fremst begrenser formuesskatten for de rikeste, er strammet inn.

Fordelingsprofilen i formuesskatten styrkes ytterligere. Gjennomsnittlig ligningsverdi av næringseiendom økes fra 25 pst. til 40 pst. av markedsverdi, i hovedsak gjennom å innføre en ny metode for å verdsette næringseiendom. Videre foreslås å øke ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom med 10 pst.

Regjeringen vil fjerne 80-prosentregelen. Det er ikke rimelig at mange med svært høye formuer skal betale formuesskatt etter minstesatsen på 0,8 pst., mens andre med relativt begrensede formuer skal betale høyeste formuesskattesats på 1,1 pst.

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 til 470 000 kroner for enslige og fra 700 000 til 940 000 kroner for ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer, herunder pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. Om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag 60 000 av disse er pensjonister.

Forslagene til endringer i formuesskatten innebærer en samlet innstramming på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette provenyet brukes til en vesentlig reduksjon i arveavgiften. Denne avgiften innbrakte om lag 2,5 mrd. kroner i 2007.

Mangelfull likebehandling innenfor dagens arveavgift svekker avgiftens legitimitet. Et hovedproblem er rabatten på 70 pst. ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskaper. Den høye rabatten innebærer at arveavgiften vil avhenge av hvordan overføringen er organisert. Forskjellsbehandlingen kommer særlig de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen sin plassert i ikke-børsnoterte aksjer. Regjeringen foreslår å redusere rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler fra 70 pst. til 40 pst. og begrense rabatten til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker.

Regjeringen foreslår å halvere de høyeste arveavgiftssatsene, redusere de laveste satsene og øke fribeløpet og innslagspunktet i trinn 2 vesentlig. Satsene reduseres fra henholdsvis 8 og 20 pst. til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra henholdsvis 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet økes fra 250 000 til 470 000 kroner, og innslagspunktet i trinn 2 økes fra 550 000 til 800 000 kroner. Avdragsordningen for familiebedrifter utvides til ikke bare å omfatte små foretak, og avdragsperioden økes fra 7 til 12 år.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i grunnlagene for skattlegging av inntekter til personer. Herunder utvides ordningen med boligsparing for ungdom (BSU), og fradraget for fagforeningskontingent, fiskerfradraget og reisefradraget økes.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesbeskatningen vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 600 000 kroner. Også endringene i arveavgiften vil ha gode fordelingsvirkninger. Basert på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag at om lag 90–95 pst. av alle personer som betalte arveavgift det året, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene.

Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften på motorvogner i miljøvennlig retning ved å justere CO2-komponenten i engangsavgiften slik at incentivene til å kjøpe biler med utslipp under 120 gram per kilometer styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn som innebærer at biler med høyere CO2-utslipp enn 250 gram per kilometer får økt avgift. Omleggingen vil bidra til at bilparken i framtiden kan ha lavere utslipp enn i dag.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

2.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til dei respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

2.3 Kommuneopplegget for 2009

2.3.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester tilpasset innbyggernes behov, og en god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen satser på kommunene. For treårsperioden 2006–2008 sett under ett har kommunesektorens samlede inntekter økt reelt med 2,6 pst. i gjennomsnitt per år, mot en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 pst. per år gjennom de foregående 15 årene. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 anslås nå til 3,2 mrd. kroner eller 1,2 pst.

Regjeringens budsjettforslag for 2009 viderefører en sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 8,4 mrd. kroner eller 3,0 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. I tillegg til vekst i kommunesektorens frie inntekter foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a. barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene, omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg og utvidelse av timetall i grunnskolen.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til i underkant av 4,7 mrd. kroner fra 2008 til 2009 regnet i forhold til inntektsanslaget for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Av dette er 160 mill. kroner knyttet til en økning i satsen i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk sosialhjelp.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i kommunesektorens inntekter – både frie inntekter og samlede inntekter – som ligger vel 1/2 mrd. over øvre grense i de intervallene som ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2009.

Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2008 er justert opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 7,3 mrd. kroner, eller 2,6 pst. De frie inntektene anslås reelt sett å øke med 3,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008.

Forslaget til kommuneopplegg innebærer at den reelle inntektsveksten i denne stortingsperioden samlet sett kan anslås til 10,9 pst. Målt i 2009-priser tilsvarer det 28,6 mrd. kroner, 9 mrd. kroner mer enn veksten gjennom forrige stortingsperiode.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er imot.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, og øremerker betydelige beløp til eldreomsorg, skole og vedlikehold av kommunale bygg og kommunal infrastruktur knyttet til grunnleggende velferdstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er på linje med Regjeringen når det gjelder Regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren for 2009. Det er en kjennsgjerning at det har vært en betydelig inntektsvekst til kommunesektoren de siste årene. Problemet er at inntektene bare er den ene siden av regnskapet. Den andre er utgiftene. Selv om inntektsveksten under dagens regjering har vært på snaut 21 mrd. kroner i perioden til nå, har utgiftsveksten vært større.

Både i 2008 og i anslagene for 2009 er lønnsveksten i kommunesektoren langt høyere enn den veksten Regjeringen baserer sine anslag, og dermed overføringene til kommunene på. Utgiftene vokser raskere enn inntektene; et faktum Regjeringen og regjeringspartiene etter disse medlemmers mening mer eller mindre lukker øynene for. Det samme gjelder kostnadene knyttet til et særnorsk høyt rentenivå. Når den norske styringsrenten ligger et prosentpoeng høyere enn land det er naturlig å sammenligne seg med, betyr det også en merkostnad for kommunesektoren på om lag 800 mill. kroner årlig.

Disse medlemmers svar på dette er ikke enda mer penger enn det Regjeringen lover, men et statsbudsjett som gjør jobb nummer én som er å få ned renten. Dessuten er disse medlemmer opptatt av å se på muligheten til effektivisering og til å tenke nytt. 1 pst. effektivisering i kommunesektoren kan gi en gevinst på om lag 3 mrd. kroner. Vi må derfor være villige til å se på struktur, organisering og produksjon for å få best mulig effekt og utnytte fellesskapets midler på best mulig måte.

Under dagens regjering har omtrent all forsøksvirksomhet og modernisering stoppet opp. Kommunal sektor i Norge trenger å tenke nytt. Vi trenger modernisering og optimalisering. I de 45 årene som har gått siden dagens kommunestruktur blei fastsatt har samfunnet gjennomgått store endringer. Kommunestrukturen har likevel i store trekk vært uendret. Kommunestrukturen av 1964 står i sterk kontrast til de reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområdene i Norge i dag. Det gjør mange av dagens kommuner ute av stand til å utføre flere velferdsoppgaver, samt være en reell samfunnsutvikler med et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk og arealdisponering.

Disse medlemmer ønsker derfor en ny kommunereform der flere offentlige oppgaver blir flyttet fra stat til kommune. Disse medlemmer mener at en modell der en styrer i stort og slipper løst i smått, kombinert med en konkretisering over hvilke oppgaver som skal flyttes, er den mest hensiktmessige løsningen for å sikre et sterkt lokaldemokrati tilpasset dagens og framtidens utfordringer. Det nye kommunekartet i Norge vil etter en slik reformprosess innebære større kommuner med betydelig større ansvar for velferdstjenester og helsevesen enn dagens kommuner.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag om tilsagnsfullmakt under Kommunal- og regionaldepartementet om tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner, nærmere omtalt i pkt. 4.3 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 8 720 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til at Høyre legger seg på om lag samme ramme for kommunene som Regjeringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den særskilte tiltakspakken mot ledighet som dette medlem foreslår, vil gi kommunene et betydelig økt handlingsrom både til å forsere nybygging/ombygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og til å trappe opp helt nødvendig vedlikehold av skoler og andre offentlige bygg. Dette medlem foreslår å øke utlånsrammene i låneordningen for skoler/svømmehaller og kirker med 2,7 mrd. kroner, og i tillegg innføre en egen tilskuddsordning for offentlige bygg og allmennyttige bygg eid av frivillige organisasjoner på til sammen 2,4 mrd. kroner. Dette er etter dette medlems oppfatning både fornuftig motkonjunkturpolitikk og et håndslag til viktige velferdsoppgaver som utføres i kommuner og fylkeskommuner.

Komiteens medlem fra Venstre vil også vise til Venstres forslag om å gi kommunene rett til å velge å få all finansiering fra staten som frie midler, uten øremerking. Dette medlem ønsker også å styrke grunnlaget for de frie inntektene til kommunene ved å opprettholde selskapsskatten og gi en friere lokal skattøre. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har dessverre fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.

2.4 Pengepolitikken

2.4.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Pengepolitikken skal gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Siden juni 2005 er styringsrenten hevet med i alt 4 prosentpoeng til 5 3/4 pst. I Pengepolitisk rapport 2/08 fra juni i år antyder Norges Bank at styringsrenten kan nå en topp på mellom 5 3/4 og 6 pst. i 4. kvartal i år, for deretter å gå litt ned gjennom 2009.

Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.

2.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader og tabeller som beskriver Venstres alternative budsjett, pkt. 2.1.2. i denne innstilling. Dette medlem mener at Venstres alternativ som innebærer en målrettet satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv bl.a. gjennom skatte- og avgiftslette og en gjennomgripende omlegging av hele økonomien i en mer miljøvennlig retning, heller enn en ensidig økning av offentlige utgifter og skatteskjerpelser for næringslivet slik Regjeringen legger opp til, vil være et bedre virkemiddel for at styringsrenten skal kunne gå ytterligere ned.

2.5 Statens pensjonsfond

2.5.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond – Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Den årlige overføringen fra fondet til statsbudsjettet skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett.

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative forvaltningen i Norges Bank (Statens pensjonsfond – Utland) og Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond – Norge). Fondet skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Slik kan også framtidige generasjoner få glede av petroleumsinntektene. Samtidig har staten som investor et medansvar for hvordan selskapene fondet er investert i, opptrer. Regjeringen legger derfor vekt på at eierskapet i disse selskapene utøves med sikte på å fremme ansvarlig opptreden med respekt for menneskerettigheter og miljø.

I stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006, St.meld. nr. 24 (2006–2007), varslet Regjeringen at den ville evaluere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland. Formålet med evalueringen er å vurdere om retningslinjene har virket etter hensikten, bevare bred politisk oppslutning om retningslinjene, samt fange opp innspill som kan være med på å styrke fondets profil som en samfunnsansvarlig investor. Regjeringen tar sikte på å legge vurderingene fram for Stortinget våren 2009.

I St.meld. nr. 24 (2006–2007) og St.meld. nr. 16 (2007–2008) la departementet opp til flere endringer i investeringsstrategien for Statens pensjonsfond – Utland. Fondets aksjeandel er vedtatt økt fra 40 pst. til 60 pst., referanseindeksen for fondets aksjeinvesteringer er besluttet utvidet med små selskaper og framvoksende markeder, og det er lagt opp til å plassere inntil 5 pst. av fondets kapital i eiendomsinvesteringer.

Gjennom føringen av disse endringene er omtalt i kapittel 5 i meldingen, som også gjør rede for avkastningen av investeringene i Statens pensjonsfond i en periode preget av uro i finansielle markeder.

2.5.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond – Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter.

Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed det faktiske overskuddet på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslått til 4. pst. av realkapitalen.

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet for en slik etablering var at Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter samt underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten kun en navnereform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.

Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil iht. Regjeringens anslag utgjøre 2 915 mrd. kroner ved utgangen av 2009. Økningen fra 2008 er beregnet å være på 501 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger viser at Statens pensjonsfond innen 2015 vil nærme seg 5 000 mrd. kroner. Per innbygger vil dette da utgjøre ca. 1 mill. kroner.

Disse medlemmer deler Regjeringens betraktninger om at kapitalen i Statens pensjonsfond kun kan benyttes en gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.

Stortinget vedtok i juni i fjor at Statens pensjonsfond – Utland kan øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60 pst., og at investeringen i obligasjoner kan reduseres tilsvarende. Disse medlemmer gikk imot denne endringen.

Disse medlemmer fremhevet i den forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen hevder å investere i et 100 års perspektiv endrer ikke dette bildet. Disse medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har i løpet av siste 100 års periode opplevd politiske, sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer ville ha gått tapt.

Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale investeringsportefølje anser disse medlemmer at fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse medlemmer mener også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser.

Den globale finanskrisen som verden i dag opplever viser at Regjeringens beslutning om å øke pensjonsfondets risikoprofil var svært uklok. Pensjonsfondet har tatt store tap på sine investeringer i aksjemarkedet, mens fondets investeringer i mindre risikoutsatte statsobligasjoner har gitt en positiv avkastning også i disse turbulente tider.

Fremskrittspartiet ønsker følgende investeringsprofil på Statens pensjonsfond – Utland: 50 pst. obligasjoner – 40 pst. aksjer – 10 pst. eiendom.

I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte fellesskapets verdier på. Fremskrittspartiet fremmet derfor i juni i fjor forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond – Utland.

Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpekte at kan dette gjøres ved at det stilles krav til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom en slik strategi iverksettes vil Norge kunne utvikles til å bli Nordens finanssentrum. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg i Norge.

Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Fremskrittspartiet har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for hvordan Regjeringen forsøker å "temme" markedskreftene gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering av etiske retningslinjer er ikke til hjelp for verdens fattige, men bidrar tvert imot til mindre vekst og velstand i de landenes som rammes.

Regjeringens politikk er i realiteten en form for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar blir pålagt å følge Norges subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land som er på et langt lavere økonomisk utviklingsnivå enn Norge ikke får nye godt av våre investeringer fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

2.6 Sysselsetjings- og inntektspolitikken

2.6.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et hovedmål for Regjeringen er å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Selv om det nå er tegn til avmatning i norsk økonomi, forventes arbeidsmarkedet å være relativt stramt også i tiden framover. Sysselsettingspolitikken er viktig både i arbeidet med å mobilisere ubenyttede arbeidskraftreserver og for å styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet for grupper i randsonen av yrkeslivet. Ikke minst er dette viktig på lengre sikt, fordi aldringen av befolkningen trekker i retning av redusert vekst i arbeidsstyrken. Samtidig er sykefraværet og andelen uføretrygdede høyt i Norge sammenliknet med gjennomsnittet for andre OECD-land. Om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder er i dag på ulike helserelaterte ordninger eller AFP. Dette tilsier at det er et potensial for økning i yrkesdeltakelsen.

Regjeringen vil legge til rette for aktiv jobbsøking og formidling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virkemidler må innrettes mot tett oppfølging og nødvendig bistand til arbeidssøkere. Arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for å forbedre sine kvalifikasjoner og som trenger særskilt bistand for å komme i arbeid. Slike tiltak inngår derfor som sentrale elementer i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, herunder kvalifiseringsprogrammet, og i handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Regjeringens budsjettforslag gir rom for et samlet tiltaksnivå på om lag 68 000 plasser i 2009. Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom for økt tiltaksinnsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet, samt en utvidelse av forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen overfor ungdom ved å innføre en garanti fra 2009 som skal sikre at personer i aldersgruppen 20–24 år som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer, tilbys arbeidsmarkedstiltak. Dessuten videreføres ungdomsgarantien som innebærer at personer under 20 år uten jobb eller skoleplass, skal tilbys arbeidsmarkedstiltak.

Det foreslås å innføre en ny midlertidig inntektssikringsordning – arbeidsavklaringspenger – som erstatning for dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det tas sikte på at denne endringen trer i kraft 1. mai 2009. Dette skal bidra til å lette stønadsforvaltningen og dermed frigjøre ressurser for oppfølgingsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten.

Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget arbeidsinnsats blant eldre arbeidstakere. Med dagens regelverk reduseres alderspensjonen med 40 pst. av arbeidsinntekt over to ganger grunnbeløpet for 68- og 69-åringer. Regjeringen fjernet avkortingsregelen for 67-åringer fra 1. januar 2008, og foreslår nå å følge opp denne endringen ved å oppheve avkortingsreglene for 68-åringer fra 1. januar 2009. Dette er i tråd med de prinsippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen, der det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 år basert på nøytral justering av årlig pensjon og uten avkorting mot eventuell arbeidsinntekt.

Etter EØS-utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene økt sterkt. Dette har bidratt til å redusere presstendensene i arbeidsmarkedet og forlenget konjunkturoppgangen. I stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som ble lagt fram i vår, foreslo Regjeringen en rekke tiltak for å sikre fortsatt god tilgang på arbeidskraft fra utlandet. Tiltakene sikter bl.a. mot et enklere og mer oversiktlig regelverk, en forenklet søknadsprosedyre og bedre informasjon, og vil dermed gjøre det enklere både for arbeidsinnvandrerne selv og for bedriftene som ønsker å rekruttere. Det er stor usikkerhet knyttet til arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene framover. Overgangsreglene som Norge sammen med de fleste andre EØS-land innførte i 2004, utløper 1. mai 2009, med unntak av de som gjelder for Bulgaria og Romania. Regjeringen anser det som viktig at arbeidsinnvandrere tilbys ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Som en videreføring og forsterking av arbeidet som ble varslet i Soria Moria-erklæringen, og som har fått form blant annet gjennom den eksisterende handlingsplanen mot sosial dumping fra mai 2006, legger Regjeringen nå fram en ny handlingsplan mot sosial dumping.

Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.

En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Etter hvert har kostnadsnivået blitt klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene både i 2009 og de påfølgende årene. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.

2.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at den norske økonomien nå står foran et vendepunkt. En lang periode med økonomisk vekst er i ferd med å snu, og alle rapporter og analyser tyder på økt arbeidsledighet og en markert økning i antall konkurser i norsk næringsliv. Disse medlemmer stiller seg derfor noe undrende til at Regjeringen har lagt fram et budsjettforslag for 2009 som i realiteten innebærer at finanskrisen ikke i nevneverdig grad skal få konsekvenser for Norge. Ekstra spesielt blir det etter disse medlemmers syn at Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen på radioprogrammet "politisk kvarter" 11. november i år kritiserer opposisjonen for ikke å gjøre mer for å møte krisen når vi ser hvordan finanskrisen har utviklet seg, fordi Regjeringen har lagt fram "et budsjett ut i fra sin tids forutsetning."

Disse medlemmer imøteser på denne bakgrunn regjeringspartienes tiltak utover Regjeringens forslag for å møte finanskrisen.

Disse medlemmer viser til at Norge har et av verdens høyeste kostnadsnivå. Dette stiller ekstra krav til omstillingsevne og kompetanse. I en situasjon hvor de internasjonale markedsforholdene vil bli mer krevende, er det viktig å iverksette tiltak som styrker bedriftenes internasjonale konkurranseevne.

Det foreliggende forslag til statsbudsjett er etter disse medlemmers syn ikke godt nok tilpasset situasjonen. Det gir en ekspansiv effekt gjennom økt aktivitet særlig i offentlig sektor, men er i for liten grad tilpasset behovet for å styrke det private næringslivets evne til å møte utfordringene fremover. Heller ikke i krisetider er all pengebruk god pengebruk.

Disse medlemmer stiller seg spesielt undrende til at Regjeringen fortsetter sitt målrettede angrep på norske bedriftseiere. Regjeringens medisin med å stramme inn skatteskruen overfor de som vil investere og eie i norske bedrifter er helt feil i dagens situasjon med uro på børser og finanskrise. For disse medlemmer er det åpenbart at Regjeringen ønsker å redusere privat eierskap i norsk næringsliv, med den konsekvens det vil ha for sysselsettings- og inntektspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, avsnitt 2.1.2 over.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utfordringen i norsk økonomi helt siden 2005 har vært mangel på hender og ikke på penger. Mangelen på arbeidskraft har presset opp både kostnader og renter. Nå snur de økonomiske utsiktene. For 2009 og 2010 varsles nå økende arbeidsledighet i Norge. Norge sliter allerede med et omfattende utenforskap i norsk arbeidsliv, med over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Mange av dem er bare midlertidig ute av arbeidsmarkedet. Men det er urovekkende at en økende andel ser ut til å være stengt ute på varig basis.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmer en rekke tiltak for å skape et bedre, tryggere og mer inkluderende arbeidsliv. Noe av det viktigste Høyre gjør er å føre en skatte- og næringspolitikk som bidrar til å trygge arbeidsplassene og legge til rette for å skape nye. De som risikerer å miste jobben i 2009 trenger en ny jobb, ikke en tiltaksplass. Tall fra SSB underbygger at skattelette gjør at vi jobber mer og forbruker mer, noe som er viktig for å stimulere aktivitet i økonomien. Av denne grunn fungerer i praksis Regjeringens skatteskjerpelser som et angrep på norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er viktig at bedriftene har tilgang på kvalifisert og kompetent arbeidskraft – også i trangere økonomiske tider. Det gjelder også for offentlig sektor. Derfor satser Høyre på kvalifiseringstiltak, rekruttering, basiskompetanse i arbeidslivet og seniortiltak. "Program for basiskompetanse i arbeidslivet" er et viktig og nødvendig tiltak for å sikre at voksne med manglende ferdigheter innen lesing, skriving, regning og bruk av IKT kan få hjelp. Programmet ble opprettet av regjeringen Bondevik II og er særlig rettet mot dem med lavest utdanning. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til dette formålet med hele 100 mill. kroner. Gode og trygge arbeidsplasser oppstår også i dårligere tider, og da må det satses politisk på at det finnes folk som kan ta disse jobbene. Det er å sløse med samfunnets ressurser når arbeidsledige ikke kan ta gode og lønnsomme jobber, fordi de mangler nødvendig kompetanse.

Det skal lønne seg å jobbe

Disse medlemmer vil belønne aktivitet, ikke passivitet. Disse medlemmer vil øke minstefradraget med 3 500 kroner. Dette er et skattekutt som både styrker økonomien til de lavtlønte, og som gjør det mer lønnsomt å arbeide mer – for eksempel ved å gå fra deltid til heltid. Det skal også bli lettere å kombinere trygd og arbeid. Disse medlemmer vil satse på tiltak for å få ned sykefraværet.

Disse medlemmer vil gjøre det mer attraktivt for eldre å holde seg lenger i arbeid. Derfor fjerner disse medlemmer avkortingsregelen også for 69-åringer, og gir en skattelette på 6 000 kroner for alle mellom 62 og 67 år som velger å jobbe. Dette vil motvirke at stadig flere går av med AFP allerede ved 62 år. Det er betydelige samfunnsøkonomiske gevinster ved at eldre blir stående lenger i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er et behov for kompetent arbeidskraft i flere sektorer, både i det private og offentlige. Modernisering av offentlig sektor er et viktig tiltak for å bruke ressursene mer effektivt, og frigjøre arbeidskraft til bl.a. tjenester innen helse og omsorgssektoren. Her vil behovet øke dramatisk i årene fremover. I tillegg fremmer vi konkrete seniortiltak innenfor skole og politi, samt rekrutteringstiltak for å få lærere fra andre yrker inn i skolen. Norge må sikre nødvendig arbeidsinnvandring, og gjøre oss til et attraktivt land for forskere og kompetente arbeidere som kan bidra til å løfte norske bedrifter og forskningsmiljøer. Disse medlemmer foreslår å oppheve overgangsreglene som gjelder arbeidstakere fra de nye EU-landene. Disse medlemmer vil gjøre det enklere for bedrifter å hente kompetent arbeidskraft og innføre et "fast track"-system for forhåndsgodkjente bedrifter og for forskere.

32 tiltak for et bedre arbeidsmarked

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag fremmer 32 tiltak for å skape et tryggere og mer inkluderende arbeidsmarked. Disse tiltakene må også sees i sammenheng med de positive effektene Høyres skatte- og næringspolitikk vil ha for arbeidsmarkedet.

• Det skal lønne seg å jobbe

• • 1. Øke minstefradraget med 3 500 kroner – skattekutt på vanlige lønnsinntekter.

  • 2. Innslagspunktet i toppskatten trinn 1 økes fra 441 000 kroner til 455 000 kroner.

  • 3. 6 000 kroner i skattekutt til eldre arbeidstakere mellom 62 og 67 som velger å arbeide fremfor gå av med AFP-pensjon.

  • 4. Litt mindre gunstig å gå av med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3,0 pst. til 5,4 pst.

  • 5. Fjerne avkortingen i pensjon for både 68- og 69-åringer som velger å arbeide, så de får beholde pensjonen ved siden av arbeidsinntekt.

• Fra trygd til arbeid

• • 6. Innføre en "tax-credit"-ordning som sikrer at det alltid lønner seg å være i jobb, fremfor å være trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid føre til nedgang i levestandard. I en periode bør en som går fra trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget. Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter vil incentivene for arbeid øke betydelig.

  • 7. NAV-utvidelse av trygdelegeordningen, omorganisering av praksis. Tiltak mot langtidssykefravær og uføretrygding. Utvidet bruk av trygdeleger. Trygdeleger kommer inn i trygdeløpet tidligere, uføretrygd som lønnstilskudd utvides, m.m.

  • 8. Tiltak for trygdede og uføre, tiltak på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass for å unngå uføretrygding og langtids sykemelding.

  • 9. Flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.

  • 10. Program for basiskompetanse i arbeidslivet styrkes med 100 mill. kroner.

  • 11. Arbeidstrening: stimulere til lavterskeltilbud som Grønn omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere.

  • 12. "Snu i døra"-tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening.

  • 13. Tilskuddsordning for barnevernsbarn med tiltak i bedrift.

  • 14. Mulighet for å gå ned til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med trygd.

  • 15. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.

  • 16. Innføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

  • 17. Avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller.

• Tiltak for å redusere sykefraværet

• • 18. Aktivt tiltak i samarbeid mellom bedrift og NAV etter 3 måneders fravær.

  • 19. Arbeidsevneavklaring innen seks måneders fravær, for å finne svar på om den sykmeldte kan komme tilbake til tidligere arbeidsplass.

  • 20. Ny vurdering etter 6 måneders fravær, sykemelding foretas av annen lege enn fastlegen (trygdelege)

  • 21. Etter seks måneders sykefravær: Aktiv attføring for overgang til annet arbeid enn det en er sykmeldt fra.

  • 22. Større bruk av attføringsmidler i sykefraværsperioden.

  • 23. Gradert sykmelding som hovedregel, med fokus på friskmelding – "hvor frisk er du, og hva kan "vi" bidra med for at du skal fortsette i arbeid?"

  • 24. Større ansvarliggjøring av den som sykmelder, sterkere sanksjoner overfor den som bryter sykmeldingsvilkårene.

• Tiltak for å skaffe arbeidskraft og kompetanse

• • 25. Seniortiltak for realfagslærere.

  • 26. Rekrutteringstiltak lærere i andre yrker.

  • 27. Studielånsavskriving lærerstudenter.

  • 28. Seniortiltak i politiet.

  • 29. Tilby gratis barnehagetilbud til personer under Introduksjonsordningen. Dette vil gjøre at flere innvandrere lettere kan komme i jobb.

  • 30. Snarest mulig fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.

  • 31. Innføre et "fast-track"-system hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekrutter utenlandske faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å begynne å arbeide mens UDI behandler søknaden, og tilsvarende for forskere.

  • 32. Halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de kraftige endringene i prognosene for den økonomiske utviklingen som både Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, og også IMF og OECD har foretatt i tiden etter at statsbudsjettet ble lagt fram. Det er svært sannsynlig at statsbudsjettet er bygget på prognoser som er for optimistisk når det gjelder utviklingen i 2009 og 2010. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger etter at statsbudsjettet ble lagt fram har etterlyst en revidert tiltaksplan mot økt ledighet, uten at Regjeringen har etterkommet oppfordringen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på ingen måte er alene om en slik oppfordring. Dette medlem viser for eksempel til uttalelsen fra forbundsstyret i Fellesforbundet 28. oktober, hvor det heter:

"Etter forbundsstyrets syn er det helt nødvendig at det utarbeides en beredskapsplan som raskt kan settes i verk dersom de dystre utsiktene framover slår til."

Som det aller første tiltaket Fellesforbundet anbefaler i en slik plan, er:

"Øke investeringene i bygg og anlegg med særlig vekt på rehabilitering. Det kan legges inn mer midler til flere omsorgsboliger, studentboliger og barnehager, og flere områder enn skolebygg og svømmeanlegg bør komme inn under ordninga med rentefri lån. Det er et stort behov for rehabilitering av offentlige bygg. Økte statlige midler kan framskynde nødvendig rehabilitering og gi snarlig positiv sysselsettingseffekt. Her kan tiltak komme i gang svært raskt. Husbankens lånerammer bør utvides. Ytterligere økning i bevilgningene til samferdsel kan bidra til at flere planlagte prosjekter virkeliggjøres raskere."

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett inneholder akkurat de tiltakene som etterlyses. Hovedelementet i Kristelig Folkepartis satsing mot økt ledighet er økte vedlikeholds- og investeringsmidler både til kommunesektoren og til samferdselsetatene, økte tilskudd til bygging av omsorgsboliger, og en sterk økning av rammene for Husbankens rentefrie lån til rehabilitering/investeringer i skolebygg/svømmehaller og kirkebygg. Kristelig Folkeparti deler Fellesforbundets oppfatning om at dette vil være et målrettet tiltak mot ledighet som kan iverksettes raskt, gi rask sysselsettingseffekt, og uansett være en meget fornuftig anvendelse av offentlige midler.

Dette medlem viser også til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett inneholder flere andre elementer som kan stimulere til sysselsetting. Det satses betydelig på lærlinger, både gjennom reduksjon av arbeidsgiveravgift og økte tilskuddssatser. Det foreslås reduserte avskrivningssatser, for øvrig også i tråd med anbefalingene fra Fellesforbundet. Og det stimuleres sterkere til arbeid gjennom skattesystemet for grupper som det er grunn har et arbeidstilbud som er særlig sensitivt for skatteendringer – som studenter (gjennom økt frikortgrense) og seniorer (gjennom skattefradrag for personer uten pensjonsinntekt i alderen 62–67 år, og fjerning av avkorting av pensjon mot inntekt for aldersgruppen 69–70 år).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at vi trenger en målrettet satsing på framtiden; et gjennomgripende skatteskifte i miljøvennlig retning, satsing på forskning innenfor miljø, klima og næringsutvikling og en konsentrert satsing på vekst i klima- og miljøarbeidsplasser. Dette medlem har som målsetting å få utviklet en like god leverandørindustri innenfor klima og fornybar energi som vi har for olje og gass-sektoren.

Dette medlem etterlyser en reell vilje til omstilling til en grønnere økonomi hos Regjeringen.

Dette medlem viser til at Venstre derfor har lagt opp til en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt i sitt alternative statsbudsjett. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet kombinert med en gjennomgripende satsing på utdanning og forskning.

Dette medlem viser også til at Venstre i sitt alternative budsjett fremmer en rekke tiltak for å sikre eksisterende arbeidsplasser og legge til rette for å skape nye. Venstre forslår mange tiltak for å bedre rammebetingelsene for næringsliv og småbedrifter, bl.a. skattelettelser for næringslivet, KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn, økte avskrivingssatser, eget minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, lavere arbeidsgiveravgift for lærlinger, samt reversering av alle næringsfiendtlige skatteskjerpende forslag fra Regjeringen med en samlet påløpt ramme på 3,7 mrd. kroner. Videre foreslår Venstre gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkattFUNN-ordningen, økt næringsrettet forskning med 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag, styrking av de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende, økt satsing på reiselivstiltak og reduksjon i gebyrer fra Brønnøysundregistrene. I tillegg foreslår Venstre en rekke tiltak som stimulerer til arbeidsinnsats gjennom endringer i skatte- og trygdesystemene.

Etter dette medlems syn vil disse tiltakene i sum være langt mer målrettet for å opprettholde en høy sysselsetting og legge til rette for at flere nye bedrifter kan startes, enn Regjeringens målrettede symbolpolitikk om "å ta de rike". Resultatet av Regjeringens politikk er færre bedrifter, færre arbeidsplasser og økt ledighet.

2.7 Tiltak for å betre bruken av ressursane i samfunnet

2.7.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet. Både NAV-reformen og pensjonsreformen har som siktemål å få flere personer til å stå i arbeid. Videre må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet. For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammene av en forsvarlig forvaltning.

En effektiv bruk av ressursene avhenger av at de er priset riktig. Bruk av miljøressurser som ikke er belagt med avgifter eller priset gjennom et kvotesystem, kan medføre at verdiskaping og produktivitet overvurderes. Et revidert norsk kvotesystem for klimagasser trådte i kraft i 2008 og vil innebære at markedets kvotepris vil være utslippskostnaden for de aktivitetene som er omfattet.

Regjeringen legger særlig vekt på:

• Fornying av offentlig sektor, både bedre tjenester og mer effektiv ressursutnyttelse. Regjeringens strategi for fornyingsarbeidet som ble lagt fram høsten 2007, bygger på åpenhet, medvirkning og deltakelse fra innbyggerne.

• Å legge til rette for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått en betydelig økning i bevilgningene til forskning og utvikling, jf. omtalen av viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside. Regjeringen vil legge fram stortingsmeldinger om henholdsvis innovasjon og forskning.

• Effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven er viktig for å hindre konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller for å ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. for utnytting av naturressurser og tilgang til nettverkstilknyttede tjenester (elektrisitet, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).

• Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader, til større forutsigbarhet for brukerne og til mer effektiv gjennomføring av offentlige tiltak. Nærings- og handelsdepartementet la fram handlingsplanen "Tid for nyskaping og produksjon" i august 2008, med over 120 konkrete tiltak for forenkling av regelverk som berører næringslivet.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

2.7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring, og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre til betydelige besparelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer med 1 mrd. kroner i salgsinntekter i 2009.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.

2.8 Arbeidet med berekraftig utvikling

2.8.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2008–2009)

Bærekraftig utvikling innebærer å ivareta den nåværende generasjons behov uten å undergrave mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene for en slik utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter. For å takle miljø- og fattigdomsutfordringene må miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres. Regjeringen ønsker at Norge skal være et foregangsland for miljø og bærekraftig utvikling.

I meldingen rapporterer Regjeringen om sitt arbeid for bærekraftig utvikling, herunder oppfølgingen av bærekraftstrategien som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2008. Indikatorene for utviklingen i økonomien, sysselsettingen og den menneskelige kapitalen utvikler seg positivt. Sysselsettingen har økt sterkt og arbeidsledigheten er lav. Inntektsfordelingen er blant de jevneste i verden, men det har vært en svak tendens til økende ulikhet de siste to tiår.

Klimaspørsmålet og fattigdomsbekjempelse vil stå sentralt i bærekraftarbeidet i tiden framover. I 2007 la Regjeringen fram en klimamelding med ambisiøse mål. Med utgangspunkt i denne ble det i januar 2008 inngått et forlik om klimapolitikken mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I forliket sluttet partiene seg til klimameldingen, og det var enighet om ytterligere styrking av ambisjoner, mål og virkemidler.

Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen. Fra og med 2008 omfattes om lag 70 pst. av de norske klimagassutslippene av økonomiske virkemidler. Regjeringen vil bevilge inntil 3 mrd. kroner årlig til arbeid mot avskoging i utviklingsland.

Regjeringen bidrar aktivt i det internasjonale arbeidet med å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale i København høsten 2009, som omfatter så mange land og sektorer som mulig. Den nye avtalen bør innrettes slik at 2-gradersmålet kan nås og inkludere tiltak mot avskoging, samarbeid om teknologi og tilpasning til klimaendringer. En vesentlig del av kostnadene bør bæres av industrilandene.

Å ta vare på naturen og sikre det biologiske mangfoldet henger nøye sammen. Internasjonalt vil tiltak mot avskoging bidra til å bevare mange arter.

Norsk bistand har aldri tidligere økt så mye beløpsmessig fra et år til et annet som i forslaget til statsbudsjett for 2009. Forslaget innebærer at bistanden økes til 26,2 mrd. kroner, som utgjør 1 pst. av anslått BNI. Nominelt utgjør økningen 3,9 mrd. kroner, eller 17,5 pst., målt i forhold til nivået i saldert budsjett 2008. Handelen med utviklingsland har også økt de siste årene.

Regjeringen ønsker å videreutvikle et godt samarbeid mellom organisasjoner og myndigheter om bærekraftig utvikling. Det er derfor opprettet et nytt forum for diskusjon av spørsmål knyttet til oppfølgingen av bærekraftstrategien. Fangst og sikker lagring av karbon, bærekraftig forbruk og næringslivets rolle i arbeidet har vært blant temaene i 2008.

Regjeringens arbeid for bærekraftig utvikling er omtalt i kapittel 7 i meldingen.

2.8.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar omtalen fra Regjeringen til etterretning og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på, har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak i forslaget til statsbudsjett for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at konseptet bærekraftig utvikling ofte brukes for å forsvare statlige intervensjoner i markedet, herunder mer byråkrati, reguleringer, kartellisering og proteksjonisme.

Disse medlemmer vil understreke at konseptet bærekraftig utvikling er blitt kritisert fra flere hold for med hensikt å være vagt samt vanskelig å definere. Disse medlemmer vil samtidig ta avstand fra de som hevder at økonomisk vekst er et nullsumspill, både i forhold til u-landene og i forhold til fremtidige generasjoner. Økonomisk vekst står ikke i motsetning til bærekraftig utvikling. Det er dens forutsetning.

Disse medlemmer viser i så måte til følgende uttalelse fra Indira Gandhi på FNs miljøkonferanse i Stockholm i 1972: "poverty is the greatest polluter and the struggle against poverty is also a struggle for a better environment".

Bærekraftig utvikling må ikke bli et hinder for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon ved å frata u-landene mulighetene til utvikling. Disse medlemmer vil understreke at de verste miljøtruslene mot menneskeheten er ikke et resultat av teknikk og velstand, men en konsekvens av fraværet av disse.

Disse medlemmer vil understreke sammenhengen mellom eiendomsrettigheter og bærekraftig utvikling. Fravær av eiendomsrettigheter gjør at mange fattige mennesker ikke kan ekspandere og dermed komme seg ut av fattigdom. Afrika og Latin-Amerika er de to områdene hvor eiendsomsrettigheten står svakest. Bærekraftig utvikling er bare mulig i samfunn preget av rettsikkerhet og hvor eiendomsrettighettighetene er beskyttet av loven.

Disse medlemmer mener at en fri og åpen verdenshandel med frie, åpne økonomier hvor grunnleggende menneskerettigheter blir respektert, er en av de viktigste forklaringene på teknologiske fremskritt og fattigdomsreduksjon.

Disse medlemmer viser til rapporten "Global Inequality Fades as the Global Economy Grows" av professor Xavier Sala-i-Martin ved Columbia University, som fremholder at fattigdomsraten målt ved mindre enn 1 USD per dag falt fra 15,4 pst. av verdens befolkning i 1970 til 5,7 pst. av verdens befolkning i 2000. Dette viser at globaliseringsmotstanderne tar feil, at globaliseringen ikke er et nullsumspill og at det blir stadig mindre inntektsforskjeller i verden.

Det er disse medlemmers mening at en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at utviklingslandene i fremtiden skal kunne klare seg uten bistand. Disse medlemmer viser til forsker Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringslivsforskning som påpeker at en familie på fire personer kan spare 6 400 kroner i året dersom Norge fjerner all toll på importert mat. Disse medlemmer viser samtidig til en redegjørelse for FNs Generalforsamling 30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer fra Peterson Institute for International Economics, som fremhever at 400 millioner mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres i å løftes ut av fattigdommen dersom Doha-runden ikke lykkes. Disse medlemmer mener dette bekrefter at frihandel er en "vinn-vinn" situasjon både for norske forbrukere og borgere i utviklingslandene.

Disse medlemmer mener handel med virtuelt vann i form av landbruksprodukter har avhjulpet vann- og matkriser og bidratt til bærekraftig utvikling i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) foreslår å sette av 1 796 795 kroner til miljø og bærekraftig utvikling. Det er disse medlemmers generelle mening at utslippsreduserende tiltak bør iverksettes i land hvor kostnadseffektiviteten er størst. Regjeringens klima- og skogsatsing reiser imidlertid flere viktige problemstillinger knyttet blant annet til nasjonalt eierskap versus donorkontroll, fungibilitet, korrupsjon, måling av effekter samt kausalitet. Det er disse medlemmers mening at disse problemstillingene ikke i tilstrekkelig grad belyses i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009. Det er videre disse medlemmers oppfatning at Regjeringens satsing bygger på to motstridende hensyn:

"Begrunnelsen for initiativet er at innsatsen vil gi raske og kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp […] tålmodighet, langsiktighet og vilje til prøving og feiling er viktige elementer."

Disse medlemmer kan vanskelig se for seg hvordan raske resultater lar seg forene med langsiktighet og vilje til prøving og feiling.

Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens sterke fokus på 1-prosentmålet i bistanden og mener kvalitet heller enn kvantitet bør være den avgjørende målestokken i det bistandspolitiske engasjementet. Målet må være fattigdomsreduksjon og utvikling, ikke mest mulig bistand. Disse medlemmer viser til at frihandel de siste tiårene har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom i land som India, Kina, Malaysia og Thailand. Disse medlemmer etterlyser studier som finner en klar samvariasjon mellom bistand og økonomisk utvikling.

Disse medlemmer viser til at verdens matvaresituasjon har preget nyhetsbildet i 2008 og deler synspunktene til FNs Generalsekretær Ban Ki-Moon som under møtet i UNCTAD i Ghana i 2008 advarte at matvarekrisen ikke måtte bli en unnskyldning for mer proteksjonisme i verdenshandelen. Disse medlemmer viser til at tilveksten i land som har satset på frihandel har vært tre til seks ganger større enn i proteksjonistiske land.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens endringer i GSP-systemet i Statsbudsjettet for 2008 innebar en svært beskjeden provenyeffekt på mellom 4 og 5 mill. kroner. I så måte viser disse medlemmer til forslag fra Fremskrittspartiet i St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) om å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland (OECD-listen), tilsvarende en provenyeffekt på 570 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til artikkelen "Why Greens Should Love Trade" i det anerkjente tidsskriftet The Economist som fremholder at frihandel bidrar til at jordens ressurser anvendes så effektivt som mulig ettersom varer og tjenester produseres der hvor forutsetningene er gode, og bidrar til mindre kostnader og skade på miljøet.

Disse medlemmer understreker at utviklingsland i fremtiden vil kreve og har rett til å få den samme levestandard som vi har i vår del av verden. Dette vil kreve en dobling i energibehovet i de nærmeste ti årene. En av de viktigste virkemidlene for å få mennesker ut av fattigdommen på i dag er å gi dem tilgang til energi. Dette vil føre til store utfordringer i forhold til klimautfordringen. Disse medlemmer mener derfor at Norge bør øke produksjonen av ren energi. Dette kan blant annet gjøres ved å satse på fortsatt utbygging av ny vannkraft. Det ligger også store potensialer i modernisering og utvidelse av eksisterende kraftverk og økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Utbygging av alternative energikilder slik som vindkraft, bølgekraft, solenergi og liknende bør også prioriteres.

Disse medlemmer ser positivt på kvotekjøp som mekanisme for å innfri Kyotoforpliktelsene. Samtidig er økt bruk av nye fornybare energikilder et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer klimanøytral. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer er positive til arbeidet mot en ny internasjonal klimaavtale, men vil understreke viktigheten av at denne blant annet må legge stor vekt på teknologiutvikling, for å sikre en bærekraftig utvikling når det gjelder energiproduksjon. Norge bør derfor satse på forskning på alternative energikilder. Det er også viktig at Norge ikke pålegger egen industri strengere krav enn resten av EU, for å unngå karbonlekkasje til andre land fordi industrien flytter ut.

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre tar til etterretning at Regjeringen har økt den samlede bistandsinnsatsen til 1 pst. av BNI. Dette er en måloppnåelse disse medlemmer støtter. Den store veksten i bistandssatsingen kommer imidlertid i svært liten grad de fattige i verden til gode, men er et resultat av et økt antall asylsøkere til Norge og som følge av tiltak mot avskoging i utviklingsland. Regjeringens forslag til samlet bevilgning til internasjonal bistand i 2009 er om lag 26,2 mrd. kroner, hvorav bevilgning til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland utgjør 1,5 mrd. kroner. Utenom bevilgning til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland, innebærer forslaget et bistandsbudsjett på om lag 24,7 mrd. kroner. Dette utgjør 0,94 prosent av anslått BNI for 2009. Disse medlemmer mener at dette er i lite samsvar med det som regjeringspartiene selv legger til grunn i klimaforlikets pkt 3.1 hvor det står:

"Regjeringspartiene legger til grunn at den økte innsatsen mot avskoging og klimatiltak i utviklingsland ikke skal gå på bekostning av dagens norske innsats mot internasjonal fattigdom. Nivået for innsatsen mot internasjonal fattigdom skal holdes på minst samme reelle nivå som i 2008 i årene framover. Tiltak mot avskoging i utviklingsland skal komme i tillegg til dette og blir en del av en økende samlet norsk bistandsramme."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 forslo at BNI-andelen økes til 0,98 pst. hvorav bevilgningen til tiltak mot avskoging og skogforringelse utgjorde 225 mill. kroner eller 0,1 pst. av det totale bistandsbudsjettet. Disse medlemmer konstaterer derfor at innsatsen mot internasjonal fattigdom ikke er på minst samme reelle nivå i 2009 som det som lå til grunn for statsbudsjettet i 2008.

Dersom en også ser bort fra den foreslåtte økningen av flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp (ODA), utgjør Regjeringens forslag bare 0,88 pst. av anslått BNI i 2009.

Komiteens medlem fra Venstre mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt. Regjeringen satser ikke tilstrekkelig på virkningsfulle tiltak for å innfri de klimamålene som har fått bred tilslutning.

Dette medlem vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder – totalt 972 mill. kroner for 2009 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til at Venstre foreslår også en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 3 mrd. kroner og å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.