4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2009 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2009 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2009 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2009 kan:

• 1. selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

• 2. skille ut og avhende tomter til barnehager, skoler og bo- og behandlingssenter ved Kjeller Gård direkte til Skedsmo kommune til markedstakst.

VI

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2009 kan:

• a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• • 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,49 per kg.

  • 2. Avgift på norsk produsert melk med en sats på kr 0,0634 per liter.

  • 3. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,92 pst.

  • 4. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

  • 5. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn råstoff.

  • 6. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.

  • 7. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.

  • 8. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn fisk til slakting.

  • 9. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 per tonn.

  • 10. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

  • 11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

• b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 26 om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 13 696 799 000. Dette er 1 mill. kroner mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk over hele landet, å sikre utøverne inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, og et sterkt importvern for innenlandsk produksjon.

Flertallet konstaterer at jordbruksavtalen i 2008 gir økte inntektsmuligheter på til sammen 31 500 kroner pr. årsverk for 2009. Det grasbaserte husdyrholdet blir særlig prioritert i avtalen. Virkemiddelbruken har en styrket struktur- og distriktsprofil, med økning i distriktstilskuddet på 49,6 mill. kroner. Avtalen styrker miljøprofilen i landbruket, med en offensiv ramme for å legge til rette for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene, økt innsats for økt økologisk produksjon og å ivareta kulturlandskapet. Styrking av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å øke produksjonen av økologiske produkter for å møte den økte etterspørselen etter økologisk mat. Regjeringen har både gitt tilgang på melkekvote og økt støtte, for å tilrettelegge for omlegging til økologisk produksjon.

Flertallet stiller seg bak forslaget om en samlet økning i bevilgningene til skog- og energiformål, og viser til at landbruket gjennom satsing på bioenergi vil være et vesentlig bidrag til mer klimavennlig energibruk. Flertallet registrerer at Regjeringen som følge av klimaforliket foreslår å styrke satsingen på forskning og utvikling på bioenergi, biovarme, biogass og biodrivstoff. Bioenergi er en av flere muligheter i landbruket for næringsutvikling.

Det er stor etterspørsel etter og en betydelig oppmerksomhet rundt norske matspesialiteter. Flertallet registrerer med tilfredshet at aktørene i verdikjeden har utviket en ny nasjonal merkeordning; NYT Norge, og mener at dette gir muligheter til økt verdiskaping gjennom lokal tilknytning til maten og råvarene.

Flertallet registrerer at Landbruks- og matdepartementet har lagt frem en miljøstrategi for hele landbruksområdet, for å vise sektoransvaret og bredden i landbrukets miljøinnsats, samt at Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken og klimautfordringene. Flertallet stiller seg bak Regjeringens arbeid med å nå målet om å halvere nedbyggingen av matjord innen 2010, og imøteser nødvendige grep for å nå denne målsettingen. For å ivareta det biologiske mangfoldet er det avgjørende å opprettholde kulturlandskapet, og det er gjennom jordbruksavtalen innført en rekke ordninger som bidrar til å hindre gjengroing. Flertallet viser til det viktige arbeidet Artsdatabanken gjør, og er enig i at en må kartlegge gammel slåtte- og beitemark for å kunne sette inn tiltak for å demme opp for tap av flere biotoper. Flertallet viser til innretningen på årets jordbruksavtale, der det blir stimulert til mer beiting, som et godt eksempel. Beitebruk og skjødsel i utmark må, etter flertallets syn, fremdeles ha stort fokus.

Gjennom Landbruks- og matdepartementets deltakelse i det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, samt ulike andre ordninger og tilskudd, vil departementet bidra til å ta vare på genetiske ressurser og sikre en videre bærekraftig forvaltning av disse.

Flertallet har merket seg Regjeringens aktive internasjonale arbeid særlig i WTO-sammenheng, hvor ministerrådsmøtet i 2008 ble avsluttet uten en ny avtale. Flertallet er tilfreds med målet om å sikre handlingsrom for utforming av en landbrukspolitikk som også tar hensyn til andre verdier enn produksjon og handel, som kulturlandskap, biologisk mangfold og distriktspolitikk. Regjeringen skal arbeide for handlingsrom til å føre en nasjonal landbrukspolitikk som sikrere et aktivt landbruk i hele landet.

Økt satsing på innovasjon i landbruket er viktig for videre utvikling og matvareproduksjon. Det er viktig for å gi sektoren økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle en robust matproduksjon over hele landet som offensivt kan møte internasjonal konkurranse når importvernet bortfaller. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med en landbrukspolitikk som ikke når målsettingene som er satt til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.

Mens landbruksnæringen har vært igjennom omveltninger over en årrekke og der 1000–3000 produksjonsenheter legges ned hvert år, er rammebetingelsene for næringen de samme med detaljreguleringer og produksjonsbegrensninger. Landbrukspolitikken har hatt som konsekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Totalt har antall jordbruksbedrifter gått ned fra 99 000 til 49 000 i perioden 1989 til 2007.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten og næringsfriheten. Disse medlemmer fremmer derfor i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk, og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon.

Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Disse medlemmer mener derfor at de etablerte ordningene som hindrer dette må avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse. Disse medlemmer mener fri etablering i alle produksjoner må gjenopprettes, og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, så som krav om spredeareal for gjødsel og regler som sikrer et godt dyrevern.

I en nedtrappingsfase for støttetiltak og subsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet, og disse medlemmer foreslår en ordning med et milliardbeløp i omstillingstøtte som skal bidra til omstilling og innovasjon for landbruket.

Disse medlemmer mener det eksisterende sosialistiske jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene styres av utdaterte tilskudds- og reguleringsordninger, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse, og disse medlemmer legger til rette for dette gjennom rammebetingelser som skaper nye muligheter for matproduksjonen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 320 (2007–2008).

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring må møtes med tiltak som gjør landbruket mer robust og konkurransedyktig. Disse medlemmer mener jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet og viser til Dokument nr. 8:79 (2006–2007) om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk fremmet av Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen. Forslaget fokuserer på at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene ved det enkelte bruk.

Disse medlemmer vil fremheve at dette samtidig må fjernes reguleringer som legger hindringer i veien for de næringsutøverne som ønsker å satse. Høyre vil oppheve boplikten, fordi den er et sterkt inngrep i den enkeltes rett til å velge sin egen bopel og i eiendomsretten. Når 35 000 gårdshus står tomme, og mange står til forfalls, er det på tide å se nærmere på hvordan boplikten virker, men disse medlemmer kan konstatere at Regjeringen likevel har varslet at den vil stramme inn uvesenet. Høyre vil oppheve priskontrollen på landbrukseiendommer fordi den bidrar til å gjøre bøndene fattigere, og fordi den hemmer bosettingen og investeringene i distriktene. Høyre vil oppheve delingsforbudet i jordloven, fordi det fratar aktive bønder råderett over egen eiendom og gjør risikoen ved nyinvesteringer med pant unødvendig stor. Høyre vil styrke det kommunale selvstyret, og reversere innstrammingene regjeringen Stoltenberg II har gjort i plan- og bygningsloven. Høyre er uenig i at Statens landbruksforvaltning skal kunne overprøve fylkeslandbruksstyrene i saker om omdisponering. Dette er forslag som vil gi bonden mer makt, inntekt og utvikling.

Disse medlemmer er betenkt over mangelen på perspektiv i den jordbrukspolitiske debatten. Når 40 pst. av jordbruksarealet er utleiemark, bør det i seg selv være tilstrekkelig til å anspore en prinsipiell debatt om norsk landbruk. Slike tilstander kan ikke fortsette i et langsiktig perspektiv. Det er også et paradoks at vi med vårt høye kostnadsnivå har en svært fragmentert produksjonsstruktur. Disse medlemmer viser til at mange bønder likevel har forstått det Regjeringen nekter å se. De investerer i moderne samdriftsbruk, noe som knapt omtales i offentlige dokumenter. Disse medlemmer mener Regjeringen stikker kjepper i hjulene på fremtidsjordbruket så lenge samdriftsbruk diskrimineres, og disse medlemmer viser til at Høyre mener regelverket for samdrifter må oppmykes.

Disse medlemmer vil peke på at dagens støttesystem, til tross for løfter og intensjoner, gir lav lønnsomhet for bøndene, rask nedgang i bruk og årsverk, samtidig som det er kostbart innrettet.

For å opprettholde bosettingen i distriktene mener disse medlemmer det er viktig også å satse på andre virkemidler. En reiselivsnæring i vekst vil kunne skape ny næring i kjølvannet av strukturrasjonaliseringen i jordbruket. Disse medlemmer vil peke på at det å markedsføre Norge som turistmål, satse på forskning i små og mellomstore bedrifter, veibygging og økt kraftproduksjon kan bidra til dette. Disse medlemmer mener det blir feil å legge ansvaret for bosetting i distriktene ensidig over på en landbruksnæring som er i omstilling og som har behov for tiltak som gir økt effektivitet.

Disse medlemmer mener en gradvis reduksjon av overføringsnivået til jordbruket er både realistisk og nødvendig. Disse medlemmer mener vi ikke kan fortsette med ordninger som innebærer at det er én byråkrat pr. 15. bonde, og reduserer overføringene til jordbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at en stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke er spesifikt øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslo i Høyres alternative budsjett å redusere de direkte overføringene til gjennomføring av jordbruksavtalen med 2 mill. kroner, noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig med en rekke reformer av norsk jordbrukspolitikk for å gi bøndene og næringsmiddelindustrien økte inntektsmuligheter, større grad av næringsmessig selvstendighet, friere konkurranse og sterkere eiendomsrett.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av handel for å skape utvikling og bekjempe fattigdom. Internasjonal handel har allerede løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre vil utvide tollfrihetsordningen til de såkalte lavinntektsland blant utviklingslandene i henhold til OECDs DAC-liste, og det vises til Høyres forslag i finansinnstillingen. Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren av 20. november 2008 til næringskomiteen, og vil fremheve at provenyvirkningen ved å fjerne toll på landbruksvarer fra disse landene fra 1. januar 2009 anslås til om lag 1,6 mill. kroner og at forslaget ikke åpner for økt import fra mellominntektsland som Brasil og Argentina, slik enkelte representanter fra regjeringspartiene feilaktig hevder.

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ønskjer eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Dette er avgjerande for å oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit levande kulturlandskap. Det inneber at ein må leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjer moglegheit for ulike samarbeidsformer. Denne medlemen vil gje større valfridom for aktive jordbruksverksemder. Samstundes skal det satsas på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gje grunnlag for ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet.

Denne medlemen viser til at landbruket lenge har hatt utfordringar knytt til investeringar i ny drift. Samstundes er det no stort behov for å stimulere bygg- og anleggssektoren. Kristeleg Folkeparti føreslår difor ei landbrukspakke i samband med budsjettet for å auka investeringane i landbruket.

Tiltakspakke for auka investeringar i landbruket:

• For det første vil me auka avskrivingssatsen for driftsbygningar i landbruket (gruppe g) frå 4 til 6 pst. Driftsbygningar i landbruket har større verdifall samanlikna med andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstida slik den er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lengre i Noreg enn for tilsvarande bygg i Sverige og Danmark ifølgje Bondelaget. Den lave avskrivingssatsen er særs hemmande for investeringsevna i norsk landbruk og gjev stor likviditetsbelastning ved større investeringar.

• For det andre vil me at landbruket skal få høve til å søkje om middel til nyinvesteringar frå dei kommunale næringsfonda. I dag har dei kommunale næringsfonda ikkje høve til dette, trass i at målet til næringsfonda ifølgje Kommunal- og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter".

Denne medlemen meiner at desse tiltaka vil bety ein viktig skilnad for bønder over heile landet som no vurderer om dei har råd til å gjere heilt naudsynte nye investeringar i gardsdrifta.

Denne medlemen fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram forslag om at landbruksnæringa skal få høve til å søkje om middel til nyinvesteringar frå dei kommunale næringsfonda på lik line med næringslivet elles."

Denne medlemen vil streka under at handel er avgjerande for å skapa utvikling og bekjempa fattigdom. Internasjonal handel har allereie løfta fleire hundre millionar menneskje ut av fattigdom. Denne medlemen vil utvida tollfridomsordninga til dei såkalla låginntektslanda blant utviklingslanda på OECDs DAC-liste, dvs. India, Nigeria, Pakistan og Vietnam, og viser til Kristeleg Folkepartis forslag i finansinnstillinga. Denne medlemen viser til brev frå finansministeren av 20. november 2008 til næringskomiteen, og vil framheva at provenyeffekten ved å fjerna toll på landbruksvarer frå desse landa frå 1. januar 2009 er anslått til om lag 1,6 mill. kroner. Denne medlemen vil streka under at forslaget ikkje omfattar mellominntektsland som Brasil og Argentina slik medlemmar frå regjeringspartia feilaktig hevdar.

4.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 13 589 399 000 kroner under rammeområde 11, som er 106 400 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Lars Sponheim og André N. Skjelstad om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom, jf. Innst. O. nr. 43 (2005–2006).

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon, bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer på 36,4 mill. kroner avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2008–2009 i Stortinget våren 2008. Dette medlem viser videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 mill. liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport, som subsidieres med 1,39 kroner pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser for norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette medlem støtter.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. Dette medlem vil oppheve de geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter og oppheve begrensningene i antall deltakere. Det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.

Dette medlem mener videre at de virkelig store utfordringene for norsk landbrukspolitikk er knyttet til den utviklingen vi nå ser internasjonalt, både i forhold til WTO-forhandlingene, men ikke minst det forhold at vi står overfor en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet. OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser kommer til å stige mellom 20 og 50 pst. det kommende tiåret og at stigende priser på basisvarer som korn og melk kan føre til sosial uro og politiske problemer. Dette er en utvikling som vil få betydelige konsekvenser også for Norge og norsk landbrukspolitikk.

Dette medlem er kritisk til at Regjeringen har valgt å innlemme skog for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å "pynte" på eget utslippsregnskap. Dette medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene til skogsbilveier og granplanting under denne regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 70 mill. kroner.

4.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 130 187 000 på kap. 1100 og kr 501 000 på kap. 4100.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfredse med at det er gjennomført store organisatoriske endringer og effektivisering av landbruks- og matforvaltninga de siste årene. Regjeringen har stadig fokus på økt effektivitet. Landbruks- og matdepartementet alene har redusert sitt byråkrati med 20 pst. de siste ti årene. Den samme utviklingen finner vi i fylkesmennenes landbruksavdelinger som har redusert antall ansatte med 30 pst. siden år 2000. Flertallet registrerer at det også i kommunene er en betydelig nedgang i samme størrelsesorden som de andre forvaltningsnivåene i landbrukssektoren. Dette skjer samtidig som at sektoren er tilført flere og større oppgaver, spesielt innenfor mat og internasjonalt arbeid. Flertallet har lagt merke til og er tilfredse med det arbeidet som er gjort, og ser frem til det videre arbeidet med å utnytte de administrative ressursene i landbruksforvaltningen mest mulig effektivt.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 127 180 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer foreslo å redusere bevilgningen til kap. 1100 post 1 med 10 mill. kroner og viser til Høyres prioritering i Budsjett-Innst. S. nr. 1 (2008–2009).

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald – ordinære forvaltningsorgan, kan overførast, kan nyttast under post 50

Det foreslås bevilget kr 2 760 000 på post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med kr 35 000 000, og kap. 1100 post 45 med kr 1 500 000 i forhold til Regjeringens forslag.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 160 227 000 på kap. 1112 og kr 18 127 000 på kap. 4112.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 61 227 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å kunne prioritere sterkere andre sektorer med større potensial for verdiskaping.

Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med kr 15 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 52 Støtte til fagsentra, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 18 427 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere fremmet forslag om å etablere Bioforsk som et AS.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap. 1112 post 52 med kr 5 000 000.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 174 102 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd.

Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.

Komiteen viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig om den er produsert innenlands eller i utlandet.

ESA har gjennom fem utførte inspeksjoner i Norge påpekt enkelte mangler ved Mattilsynets gjennomføring av tilsyn, oppfølging av regelverket, grunnlaget for risikobasering av tilsynet og ressursinnsatsen på de inspiserte områdene. Komiteen er kjent med at Mattilsynet vil prioritere å forbedre sine rutiner i tråd med den kritikken som er kommet fra ESA.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, konstaterer at Regjeringens budsjettforslag styrker arbeidet med mattrygghet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 135 311 000 på post 1.

Komiteen er fornøyd med at Mattilsynet fortsetter arbeidet med å redusere bruken av tid til styring og intern administrasjon for å frigjøre tid til rettlednings- og tilsynsaktivitet. Det er også positivt at det arbeides for å utvikle et helhetlig tilsyn, slik at regelverket blir tolket likt av de mer enn 50 distriktskontorene og åtte regionkontorene. Komiteen viser til at det nye tilsynssystemet (MATS) blir et viktig redskap for å få et mer effektivt og helhetlig tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at rasjonaliseringsgevinsten etter sammenslåingen av tilsynene til Mattilsynet må bli større enn det Regjeringen legger opp til i dette forslaget. Disse medlemmer vil fremheve de viktige oppgavene tilsynet har når det gjelder mattrygghet og kvalitet, og disse medlemmer mener dette arbeidet skal prioriteres. Disse medlemmer mener staten må ta et større ansvar for finansiering av tilsynsoppgavene, og næringens gebyrer til finansiering må reduseres betydelig fra dagens høye nivå.

Post 23 Særskilde prosjekt

Det foreslås bevilget kr 30 660 000 på post 23.

Komiteen viser til eSporingsprosjektet, et system for elektronisk sporing av mat. Målet for prosjektet er å legge til rette for etablering av en nasjonal infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden innen 2010, for hurtig å kunne spore helseskadelige produkter som kommer ut på markedet. Komiteen mener dette vil være et viktig verktøy for å begrense skadeomfanget dersom et helseskadelig produkt er kommet ut på markedet.

Komiteen viser til at gode systemer for sporing er viktig for å bidra til økt beredskap, mattrygghet og verdiskaping. Sporingssystemene vil også forbedre dokumentasjonen og legge grunnlag for bedre informasjon til forbrukerne. Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 15 mill. kroner mer til arbeidet i eSporingsprosjektet, for bedre sporingssystemer for å redusere risikoen for sykdommer som kan overføres via maten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om lokale merkeordninger og et nasjonalt system for sporbarhet."

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det forelås bevilget kr 136 042 000 på kap. 4115.

Post 1 Gebyr

Det foreslås bevilget kr 134 943 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 4015 post 1 med kr 34 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

4.4.5 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 26 591 000 på kap. 1138 og kr 2 401 000 på kap. 4138.

Komiteen viser til at den støtten som gis over dette kapitlet går til organisasjoner som arbeider med spørsmål som er knyttet til landbruk, matpolitikk og dyrevern. Mange av organisasjonene gjennomfører informasjonstiltak knyttet til sektoren, noe som er viktig for å få frem spørsmål knyttet til landbruket i det brede lag av befolkningen. Flere av organisasjonene arbeider også opp mot barn og ungdom og bidrar derfor til at forståelsen knyttet til landbruk, matpolitikk og dyrevern øker blant denne gruppen.

Post 70 Støtte til organisasjonar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 19 447 000 på post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) om å utvide rammeområde 11 Landbruk med 1 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

4.4.6 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringar

Det foreslås bevilget kr 34 410 000 på kap. 1139.

Komiteen mener det er viktig å ha en god oversikt over miljøgrunnlag og ressurser i landbruket, da dette er viktig for å opprettholde et bærekraftig landbruk over generasjoner. Moderne landbruk gir enkelte miljømessige utfordringer som det er viktig å overvåke og få god kunnskap om. Bruk av plantevern og avrenning til vassdrag er utfordringer som det må arbeides videre med for å avgrense de skader som dette kan påføre naturen. Det er også viktig å ta vare på genressurser i landbruket, og komiteen viser til det gode arbeidet som det er redegjort for i budsjettfremlegget. Økt fokus på den biologiske ressursen som skogen representerer er det viktig å kartlegge ytterligere, og komiteen viser her til prosjektet Miljøregistrering i skog (MiS) og til skognæringens store miljøprosjekt Levende Skog, der man er avhengig av slik informasjon for å kunne følge opp prosjektets miljøstandarder på en god måte.

Komiteen viser til etableringen av et globalt sikringslager for frø på Svalbard, som er viktig for å sikre at det genetiske mangfoldet i verdens kulturplanter blir opprettholdt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er bred faglig enighet om at tilgang på mangfold og genetisk variasjon i planter er avgjørende i en framtid med store klimautfordringer.

Flertallet viser til at et organisert bevaringsarbeid av plantegenetiske ressurser og et sikkerhetslager som omfatter hele kloden er en forutsetning for at kommende generasjoner skal kunne foredle fram vekster som kan imøtekomme de nye behov som klimaendringene vil kreve.

4.4.7 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 110 574 000 på kap. 1141.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 22 909 000 på post 50.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utfører forskning, analyse og dokumentasjon for å lage et beslutningsgrunnlag for politiske avgjørelser. Flertallet er enig i at posten reduseres med om lag 0,6 mill. kroner på grunnlag av at det legges til grunn en generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at landbruket, gjennom sine organisasjoner, i større grad må bidra til finansiering av utredninger og analyser dersom man ønsker å opprettholde dagens aktivitetsnivå.

Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningene på kap. 1141 post 50 med kr 12 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 87 665 000 på post 52.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at midlene på posten skal nyttes til å få frem kunnskap om ressurser og miljøverdier, som er en forutsetning for å sikre en bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert på arealressursene og en god genressursforvaltning. Flertallet er enig i at posten reduseres med 2,1 mill. kroner basert på at det legges til grunn en generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å frigjøre ressurser til forskning innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensial.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 52 med kr 22 000 000 i forhold til forslaget fra Regjeringen.

4.4.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 340 615 000 på kap. 1143 og kr 33 480 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet. SLF har ansvaret for å følge opp det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri slik at alle aktører sikres lik pris på råvaren melk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) har ansvar for forvaltningen av de aller fleste virkemidlene under jordbruksavtalen, og har viktige oppgaver i administreringen av markedsordningene innenfor jordbruket. Flertallet har merket seg at SLF skal legge større vekt på rådgivnings- og støttefunksjonene framover, med oversikt over utviklingstrekk i hele verdikjeden, erfaringsutveksling med næringen og andre deler av forvaltningen, samt oversikt over resultatoppnåelsen i gjeldende politiske målsettinger. SLF skal gi Landbruks- og matdepartementet innspill om utvikling av virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) der bevilgningen til SLF foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 164 501 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at landbruksforvaltningens arbeidsmengde vil reduseres som følge av partiets forslag om regelverksforenkling og avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest bør sette i verk forenklingstiltak, da landbruksnæringen er landets mest gjennomregulerte næring.

Post 60 Tilskott til veterinærdekning

Det foreslås bevilget kr 114 224 000 på post 60.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at formålet med tilskuddet til veterinærdekning er å medvirke til en tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Hoveddelen av bevilgningen vil dekke godtgjøring til veterinærvakttjeneste utenom ordinær arbeidstid. Flertallet har merket seg at bevilgningen også omfatter om lag 12 000 000 kroner til kommuner i næringssvake distrikter, for slik å sikre tilgang på tilfredsstillende veterinærtjenester i hele landet. Flertallet har også merket seg at det er bevilget om lag 4 500 000 kroner til administrative kostnader, som vil tildeles alle kommuner. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringens forslag til kommunal veterinærordning vil medføre at svak kommuneøkonomi vil ramme næringsutøvere og dyrevelferden i distriktene. Disse medlemmer er også bekymret for at den viktige fagkunnskapen Mattilsynet besitter på dette området skal forvitre som følge av kommunalisering av veterinærordningen. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for et godt økonomisk grunnlag for veterinærordningen for å søke å unngå de uheldige virkningene omorganiseringen av veterinærordningen kan medføre.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 35 000 000, samt å øke post 60 med kr 35 000 000 i forhold til forslaget fra Regjeringen.

4.4.9 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Post 77 Miljøretta prosjektarbeid m.m., kan overførast

Det foreslås bevilget kr 6 097 000 på kap. 1144 post 77.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene, samt å styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter innen næringsutvikling, bosetting, arealforvaltning og miljøarbeid. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slike oppgaver i sterkere grad skal finansieres av næringsutøverne selv.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

4.4.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 60 795 000 på kap. 1147 og kr 34 000 på kap. 4147.

Komiteen viser til at ressurssituasjonen fortsatt er kritisk i enkelte områder, men at en også har områder der en nå ser økt slakteuttak og høyere slaktevekter. Komiteen anser det som viktig at forvaltningen stimulerer til økt slakting og reduksjon i reintallet i distrikt med for høyt beitetrykk.

Komiteen har merket seg at reintallet i Vest-Finnmark er ca. 90 000 dyr, noe som er nesten 30 000 dyr høyere enn fastsatt øvre reintall. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen nå varsler at de vil gå over til å bruke slaktevekt som indikator for å få ned reintallet. Komiteen gir dette grepet sin fulle støtte.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 7. juni 2007 vedtok ny reindriftslov, som bl.a. legger opp til en ny måte å organisere de interne forholdene i reindriften på. Komiteen er klar over at det er et betydelig arbeid som gjenstår før det nye systemet vil kunne virke etter hensikten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det kan ta tid å få dette på plass, men vil understreke betydningen av at dette arbeidet blir prioritert, og at det skjer i tett dialog og samarbeid mellom forvaltningen, reindriftsutøverne og deres beslutningsorganer.

Flertallet vil sterkt understreke at reindriftslovens opplegg for den indre organisering av reindrifta må komme på plass så raskt som mulig, for å sikre at alle siidaer og distrikt kan utøve reindrift innenfor forsvarlige økologiske, kulturelle og økonomiske rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er 16 år siden det sist ble laget en stortingsmelding om utfordringene til reindriftsnæringen, jf. St.meld. nr. 28 (1991–1992), og er undrende til at Regjeringen lar hele denne stortingsperioden passere uten å gå nærmere inn på de utfordringene denne næringen har. Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 25 (2006–2007), Innst. O. nr. 72 (2006–2007), hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet forslag om å legge frem en egen stortingsmelding om reindrift. De samme partiene fremmet også forslag om en stortingsmelding i forbindelse med behandlingen av reindriftsavtalen 2008–2009, jf. Innst. S. nr. 319 (2007–2008). Slik disse medlemmer ser det, har ikke behovet for en stortingsmelding blitt mindre med årene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om reindrift innen våren 2009."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 40 036 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse medlemmer mener at et markedsstyrt system vil redusere reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 10 304 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke vedvarende omstillingstiltak uten målbare resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap.1147 post 1 med kr 22 000 000, og kap. 1147 post 71 med kr 10 304 000, i forhold til forslaget fra Regjeringen.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 97 000 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en vanlig forsikringsordning.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Komiteen viser til at statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av NVE fra 2009, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009), Innst. O. nr. 26 (2008–2009), (St.meld. nr. 22 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 9 (2008–2009)). Dette innebærer at NVE vil ta over tilskuddsordningen for sikringstiltak mot naturskader, noe som medfører at 9,4 mill. kroner er overført til OEDs/NVEs budsjett. Komiteen støtter dette.

Post 71 Naturskade, erstatningar

Komiteen viser til at klimaendringer kan føre til mer ekstremvær og økt omfang av naturskader. Bevilgningen til naturskadeerstatninger skal dekke innfriing av både nye tilsagn om erstatning, og utestående tilsagn fra tidligere år. Regjeringen har på dette grunnlag foreslått å øke bevilgningen med 17 mill. kroner til 97 mill. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen er tilsagnsfullmakt på 27,2 mill. kroner.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 53 256 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til at det under posten foreslås bevilget midler til verdiskapingstiltak i skogbruket. Midlene skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i skogbruket. Komiteen mener det er viktig med et økt fokus på det verdiskapingspotensialet som skogbruket representerer.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, vil trekkje fram rolla skogen har for binding av klimagassen CO2, og kor viktig det er med eit aktivt skogbruk. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa våren 2009 vil leggje fram ei melding om landbruk og klimautfordringane, der skogen si rolle vil bli framheva.

Fleirtalet viser til at uttaket i norsk skog kan aukast innanfor rammene av norske miljømål, mellom anna i kystskogen. Fleirtalet har merka seg at det er særskilte utfordringar for skogbruket i kystfylka, og at skogen også her representerer svært store uutnytta tømmerressursar.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringa sin offensive skogpolitikk også gjeld ein auka innsats for kystskogbruket.

Komiteens medlem fra Venstre er kritisk til at Regjeringen har valgt å innlemme skog for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer sterkt imot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å "pynte" på eget utslippsregnskap.

Post 71 Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 49 985 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringen selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til partiets generelle næringspolitikk, samt harmonisering av regelverket med andre land som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med kr 25 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

4.4.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 12 416 056 000 på kap. 1150 og kr 79 200 000 på kap. 4150.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til endå eit år med framhald av Regjeringa si kursendring med tiltak for inntektsauke, med fokus på å sikre ein variert bruksstruktur, oppretthalde eit levande landbruk i heile landet og for fyrste gong på mange år er det gitt moglegheit for nye mjølkeprodusentar.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er kjent med den klausulen som låg i dette årets forhandlingar, om justeringsforhandling og kompensasjon for auka gjødsel- og kraftfôrprisar i ei tid der mykje var vanskeleg å prisfastsetja. Gjennom jordbruksavtala vart det òg lagt til rette for dei som kombinerer mjølkeproduksjon med spesialisert storfekjøtproduksjon, noko dette fleirtalet er nøgd med.

Dette fleirtalet har merka seg at talet på bruk som går ut av produksjon no flatar ut, og at optimismen er meir framtredande enn på mange år.

Eit tredje fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, syner til at Regjeringa legg stor vekt på å auke produksjonen på område med potensial i marknaden slik som for storfe og sauekjøt. Samstundes oppnår vi gjennom landbruket fellesgoder som meir utmarksbeiting, betre dyrehelse og utnytting av heile gardsbruket sine ressursar.

Dette fleirtalet syner til dei utfordringane som denne næringa no har fått avdekka. Omfanget av fotråteutbrot er enno ikkje ferdig kartlagt, men Mattilsynet og næringa har sjølv teke tak i utfordringa, driv med kartlegging i heile landet, og vil setja inn tiltak som vert nødvendige. Dette fleirtalet seier seg tilfreds med arbeidet som pågår, "Snu sauen".

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringas arbeid med utvikling av nasjonalparkar og andre store verneområder som ein ressurs for lokalsamfunn og for lokal verdiskaping, og fleirtalet har merka seg korleis departementet kan bidra til næringsutvikling med utgangspunkt i verneområda. Fleirtalet støttar samarbeid mellom departementa og ser fram til at dette vert vidareført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er nødvendig med en rekke reformer av norsk jordbrukspolitikk for å gi bøndene og næringsmiddelindustrien økte inntektsmuligheter, større grad av næringsmessig selvstendighet, friere konkurranse og sterkere eiendomsrett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."

"Stortinget ber Regjeringen åpne for at samdrifter også skal få leie kvoter opp til kvotetaket."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at det blir etablert en effektiv oppfølging av konkurransen i meierimarkedet i regi av Konkurransetilsynet og at Regjeringen gir en tilbakemelding på status for arbeidet i forbindelse med Revidert statsbudsjett."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om oppheving av jordlovens bestemmelser om delingsforbud."

"Stortinget ber Regjeringen oppheve avstandsbegrensningene og begrensningene i antall deltakere i samdrifter."

Disse medlemmer viser til medieoppslag om at flere store samdrifter legger ned eller vurderer å legge ned som følge av at rasjonaliseringsgevinsten for bøndene uteblir og at denne tilfaller staten. Disse medlemmer mener at dersom staten ønsker at bønder skal gå inn i samdrift, er det viktig at bøndene sitter igjen med en større del av den totale rasjonaliseringsgevinsten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av rammebetingelser for samdriftsbønder samt en utredning av rasjonaliseringsgevinstene ved etablering av samdrifter i landbruket."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker en fremtidsrettet jordbruksnæring over hele landet, noe vi kan oppnå gjennom omstilling og nytenking.

Disse medlemmer mener det på prinsipielt grunnlag er uheldig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser til at Stortinget ikke har praksis for å vedta endringer i jordbruksoppgjøret, og mener det er uheldig for næringen at Stortinget i så liten grad har åpne og prinsipielle debatter om jordbrukspolitikken.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket, men det er viktig at dette skjer samtidig som man fjerner reguleringer som legger unødige hindringer i veien for de som ønsker å satse, samt for de som eier landbrukseiendom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om jordbrukspolitikk i løpet av 2009."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom kan oppheves."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å innføre en egen kontrollhjemmel for meierisektoren i konkurranseloven."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Sentrale elementer i en slik oppmyking må være økt maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter, en friere omsetning av melkekvoter og oppheving av avstandsbegrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter."

"Stortinget ber Regjeringen om å øke konsesjonsgrensene innen eggproduksjon."

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget om endring av forskrift om utenlands bearbeiding av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser, og at dagens system med markedsreguleringer skal erstattes av fri konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende, og mener selektive tiltak av hensyn til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer viser til at antallet gårdsbruk i aktiv produksjon er fallende, og mener avtalesystemets stramme produksjons- og prisreguleringer rammer både den enkelte selvstendige næringsdrivende og forbrukerne. Disse medlemmer mener at reduksjonen i overføringene må sees i sammenheng med forslagene om deregulering og avbyråkratisering av næringens rammevilkår. Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med kr 650 000 000, kap. 1150 post 70 med kr 100 000 000, kap. 1150 post 73 med kr 1 600 000 000, kap. 1150 post 74 med kr 4 300 000 000 kroner, kap. 1150 post 77 med kr 140 000 000 kroner og kap. 1150 post 78 med kr 500 000 000, i forhold til forslaget fra Regjeringen.

Disse medlemmer viser til påstander fra markedsaktører om at dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket kan virke konkurransevridende i forhold til sjømatnæringen. Disse medlemmer viser til behovet for rettferdig konkurranse for alle aktører i matvaremarkedet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket."

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en handlingsplan for økt økologisk matproduksjon i Norge."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon, bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:10 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland, Bent Høie og Olemic Thommessen om en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å gjenreise et tillitsforhold mellom lokalbefolkningen i berørte kommuner og storsamfunnet, og bekjempe følelsen av at enkelte områder betaler en uforholdsmessig stor regning for storsamfunnets prioriteringer. Disse medlemmer mener at det må etableres en ny nasjonal strategi, som skaper rom for lokal utvikling i kommuner med store verneområder og verdier for hele det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til brev fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim av 23. november 2007, der statsråden uttaler at Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder i tråd med Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer kan ikke se at en slik handlingsplan er lagt frem.

Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen med 2 000 mill. kroner, fordelt på en reduksjon til fondsavsetninger med 180 mill. kroner, en reduksjon til pristilskudd med 430 mill. kroner, en reduksjon til direkte tilskudd med 1 350 mill. kroner og utviklingstiltak med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader til pkt. 4.3.3, og Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) når det gjelder omprioriteringer på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer på 36,4 mill. kroner under post 70 skulle avvikles, og at det samme skulle skje med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2008/2009 i Stortinget våren 2008.

Dette medlem viser videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 mill. liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.

Dette medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene til skogsbilveier og granplanting under denne regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 70 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet, og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. Dette medlem vil oppheve de geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter og oppheve begrensningene i antall deltakere.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 97 000 000 på kap. 1151.

Post 51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 35 900 000 på post 51.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Det foreslås bevilget kr 6 200 000 på post 72.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 53 100 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å legge til rette for en drift på forretningsmessig grunnlag. Disse medlemmer mener at forslagene om en deregulert reindriftsnæring vil gi mindre behov for slike tilskudd.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 med kr 16 000 000, kap. 1151 post 72 med kr 2 000 000 og kap. 1151 post 75 med kr 30 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

4.4.15 Kap. 1152 (nytt) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge til rette for dem som ønsker å gjøre sin produksjon mer markedsrettet og utnytte sine produksjonsmuligheter gjennom denne kompensasjonsordningen som skal underlette omstilling i landbruket i en overgangsperiode. Disse medlemmer viser til partiets forslag om produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner, og mener denne ordningen skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.

Disse medlemmer mener kombinasjonen av en målrettet omstillingsstøtte med en mulighet til å utnytte produksjonskapasiteten på gården vil gi et bedre inntekstgrunnlag for næringen enn det dagens regulerte økonomi kan tilby.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på nytt kap. 1152 post 70 med kr 1 000 000 000.

4.4.16 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 23 226 000 på kap. 1161.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, strekar under den viktige rolla Statskog har i å forvalte staten sine eigendomar på ein miljøvenlig, areal- og ressursmessig tenelig måte for samfunnet. Fleirtalet er òg positiv til at Statskog ønskjer å leggja til rette for friluftsliv på føretakets areal.

4.4.17 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 764 552 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 594 552 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskt tempo av hensyn til næringens konkurranseevne.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 5576 post 70 med kr 150 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

4.4.18 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.