2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan:

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2009. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2009 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 180 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 300 mill. kroner.

X

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XI

Fullmakter til å avhende og bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 4 429 357 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2008–2009) med tillegg nr. 1 (2008–2009).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Næringsvirksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at arbeid for alle er hovedmålet i den økonomiske politikken. Flertallet er opptatt av å gi stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet, og føre en aktiv næringspolitikk der staten engasjerer seg i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har møtt uroen i det internasjonale finansmarkedet med å føre en forutsigbar og ansvarlig politikk, noe som er svært viktig for næringslivet. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet at de vil fremme forslag for Stortinget om økte garantirammer til GIEK og økt låneramme i Innovasjon Norge. Flertallet er også svært fornøyd med at Regjeringen har funnet en løsning som sikrer arbeidsplasser i norske eksportbedrifter, gjennom statlige lån til Eksportfinans. Dette sikrer norske bedrifter tilgang på langsiktig eksportfinansiering.

Flertallet har merket seg at dette er tiltak som er svært positivt mottatt i næringslivet, og som vil bidra til at flere eksportbedrifter og små og mellomstore bedrifter får tilgang på lån i en vanskelig tid. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet ytterligere tiltak, bl.a. i form av en ny finanspolitisk tiltakspakke som vil tre i kraft tidlig neste år. Flertallet har merket seg at Regjeringen har invitert opposisjonspartiene til dialog om de nye tiltakene før de legges fram. Flertallet har også merket seg at Regjeringen er beredt til å iverksette ytterligere tiltak dersom det blir behov for det, noe flertallet finner betryggende.

Flertallet viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag legger opp til en forsvarlig bruk av petroleumsinntekter for å sikre en god utvikling i norsk økonomi, og sikre næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser. Samtidig vil budsjettet stimulere til økt aktivitet i næringslivet, spesielt rettet inn mot bygg- og anleggsvirksomhet.

Flertallet vektlegger fokus på miljø, klimautfordringer og bærekraftig utvikling i næringspolitikken.

Flertallet viser til målet om at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden. Det satses spesielt på de næringsområdene der vi har særlig kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Flertallet viser til at det, i nært samarbeid med næringslivet, er utarbeidet nasjonale strategier både for maritim sektor og reiselivsnæringene: De nasjonale strategiene følges opp med styrking av disse næringsområdene også over årets budsjett. Den historisk høye satsingen på reiseliv i budsjettet gir, etter flertallets mening, gode forutsetninger for å lykkes med målsettingen om at Norge på lang sikt skal ta en større del av det internasjonale markedet innen reiseliv.

Arbeidskraften er Norges viktigste ressurs, og hvordan vi som nasjon forvalter våre menneskelige ressurser, vil være avgjørende for framtidig vekst og velferd. Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for verdiskaping. Flertallet viser til at forskning og utvikling prioriteres av Regjeringen, og at det også over årets budsjett er en kraftig økning av bevilgningene til næringsrettet forskning.

Norges fremtidige konkurranseevne avhenger av omstillingsdyktige virksomheter og arbeidstakere, som kan ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Flertallet støtter Regjeringens arbeid med å legge til rette for omstilling gjennom innovasjon, nyskaping, forskning og utvikling. Flertallet ser fram til å få til behandling stortingsmeldingen om innovasjon, og er kjent med at Regjeringen nå er i sluttfasen av arbeidet med denne.

Flertallet vil legge til rette for at Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i, og at myndighetene skal ha en nær og god dialog med næringslivet. Flertallet er tilfreds med at næringsrettet forenkling prioriteres høyt av Regjeringen, og at det tidligere i høst ble lagt fram en handlingsplan med en rekke konkrete tiltak som skal bidra til å gjøre hverdagen enklere, slik at bedriftene kan bruke mer tid på verdiskapning og produksjon. Dette er noe flertallet støtter og betrakter som en viktig del av Regjeringens politikk for å gjøre norsk næringsliv så konkurransekraftig som mulig.

Flertallet viser til at nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover, og at det i denne sammenheng satses spesielt innenfor områdene forskning, romvirksomhet, maritim virksomhet, reiseliv og innovasjon.

Flertallet er opptatt av at staten skal være en aktiv eier, og er tilfreds med at Regjeringen har fått på plass en tydelig eierskapspolitikk. Det statlige eierskapet bidrar bl.a. til inntekter til fellesskapet, som bidrar til å finansiere velferdsgoder som barnehager, skoler og eldreomsorg.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, offentlig byråkrati samt deregulering vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi. Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjettforslag legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi der det nå er en finanskrise og der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge har en kapitalrik stat, og disse medlemmer mener det er viktig at det nå stilles kapital til disposisjon i form av fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang i norsk økonomi. Disse medlemmer viser til partiets aktive næringspolitikk som innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv har dårlige kår i Norge der Regjeringen fullstendig ser bort fra behovet for forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener rammebetingelsene er preget av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende. Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter gjennom lavere skatter og avgifter og et enklere regelverk.

Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets forslag fremmet i eierskapsmeldingen om å opprette et infrastrukturfond av betydelig størrelse for å sikre en konkurransedyktig infrastruktur. Dette er en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i noe større omfang over hele landet. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt håndheve regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv og mener Regjeringens innsats på dette området er svak og sterkt rammer muligheten for utvikling av bedrifter fra idé til produksjon. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en betydelig styrking av Argentum fondsinvesteringer og forslag om opprettelse av tre nye fond etter modell av Argentum for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009 der det fremmes en rekke forslag som legger grunnlag for vekst av næringsvirksomhet, bl.a. følgende:

Disse medlemmer mener dette budsjettforslaget for 2009 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til innsats.

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den næringspolitikk som føres utgjør "gulvet" under norske arbeidsplasser, og at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst er den beste garantien for å oppnå felles velferd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II kom til dekket bord i 2005, med en historisk oppgangskonjunktur under oppseiling. En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk under regjeringen Bondevik II la grunnlaget for den positive utviklingen. Disse medlemmer opprettholder sin kritikk fra tidligere budsjetter om at Regjeringen har bidratt til å svekke norske bedrifters konkurransedyktighet. Selv med rekordstore skatteinntekter har ikke Regjeringen maktet å prioritere investeringer som i større grad kunne rustet landet til nedgangstider. NHOs konkurranseevnebarometer 2008 viser at Norge har tapt terreng i forhold til våre viktigste handelspartnere siden 2005. I målingen oppnår Norge ingen plasseringer blant de tre beste på noen politikkområder. NHOs direktør for næringspolitikk, Petter H. Brubakk, uttalte i forbindelse med presentasjonen av Konkurransebarometeret at:

"Vi har ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på å forberede oss på de dårlige."

I en interpellasjonsdebatt 13. november 2008 om Norges konkurranseevne, reist av Høyre, sa Senterpartiets Per Olaf Lundteigen at

"I all hovedsak er jeg enig i det utsagnet."

Disse medlemmer konstaterer at Norge nå står ovenfor tøffere tider, med finanskrise og økende arbeidsledighet. Disse medlemmer kan ikke støtte et opplegg som svekker norske arbeidsplasser og som til slutt vil gi seg utslag i svekket velferd for den enkelte. Disse medlemmer vil derfor foreslå en næringslivspakke bestående av en rekke konkrete tiltak som vil bedre rammevilkårene for bedriftene og deres ansatte. Disse medlemmer viser til det samlede opplegget til Høyre i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Formålet er i første hånd å sikre bedriftene lønnsomhet, stimulere til investeringer og å sikre arbeidsplassene. Dersom man lykkes med å trygge norske bedrifter, vil dette igjen medføre skatteinntekter og bidra til å trygge velferdsstaten.

Disse medlemmer mener Regjeringen svekker verdiskapingen og arbeidsplassene når den igjen øker skatten på privat kapital som investeres i norske bedrifter. I en tid der bedriftene har problemer med å skaffe investeringskapital til veie, er dette forslag som Høyre frykter vil være til skade for norsk økonomi. Bedriftene har hatt problemer med å få kapital fra bankene, noe som resulterte i den såkalte krisepakken på 350 mrd. kroner til bankene. Samtidig er også muligheten til å reise kapital på børsen nå svært liten. Tall fra Oslo Børs viser at der emisjoner i aksjemarkedet på Oslo Børs i 2007 beløp seg til 53,7 mrd. kroner, beløp de seg til 12,1 mrd. kroner pr. 20. oktober 2008. Emisjoner i Oslo Børs’ obligasjonsmarkeder som i 2007 beløp seg til 174 mrd. kroner, beløp seg til 112 mrd. kroner pr. 20. oktober 2008.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke ser at en arbeidsplass ikke blir mer eller mindre trygg alene fordi eieren faller utenfor eller innenfor den gruppen "rike" som blir gjenstand for skatteskjerpelser. Ifølge magasinet "Hotell, restaurant og reiseliv" nr. 7/2008, står det at det ofte står 500 000 kroner, og ofte 1 mill. kroner i egenkapital bak en arbeidsplass, og disse medlemmer mener det er åpenbart at skattlegging av egenkapital dermed bidrar til å rive gulvet ut under norske arbeidsplasser.

Forskning

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at Regjeringens "hvileskjær" på forskning nå må kunne kalles en permanent nedprioritering. Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er, sammen med SkatteFUNN- ordningen, viktige bidrag til å øke forskningen i bedriftene. I et tøft marked vil de bedrifter som har gode muligheter til innovasjon, ha et konkurransefortrinn. Høyre foreslår 75 mill. kroner i tillegg til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer viser til at Høyre i tillegg ønsker å styrke brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene med størst antatt verdiskapingspotensial. Dette er viktig, spesielt i usikre tider, og Høyre foreslår 75 mill. kroner i tillegg til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser til at BIA har bidratt til å mobilisere store deler av det mest nyskapende næringslivet. I NHOs brev av 15. oktober 2008 til næringskomiteen bekreftes dette, samtidig som det påpekes at veksten til brukerstyrt innovasjonsarena har vært bekymringsfull lav i de senere år.

Disse medlemmer viser til at SkatteFUNN ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert SkatteFUNN-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008 (rapport 2 av 2008). Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under SkatteFUNN, øker FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden SkatteFUNN har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FOU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten SkatteFUNN. Høyre mener ulønnet egeninnsats skal gi rett til SkatteFUNN- støtte, og viser til Representantforslag nr. 102 (2007–2008) når det gjelder de øvrige forslag til å styrke ordningen. Høyre foreslår nesten 500 mill. kroner i tillegg til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen har økt skatteregningen for bedrifter og arbeidsplasser med over 10 mrd. kroner. Når nedgangstidene nå kommer, blir prisen for de rød-grønne skatteøkningene at flere mister jobben. Lavere skatt for bedrifter og arbeidplasser er viktig for å trygge jobbene og øke verdiskapingen, noe som over tid bidrar til vekst i skatteinntektene både til kommuner og staten. Den rød-grønne regjeringen har hatt en historisk vekst i skatteinntektene på grunn av veksten i økonomien, men har likevel brutt løftene om å fjerne fattigdommen, sikre en skinnende eldreomsorg og gi et løft for utdanning og forskning.

Reiseliv

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at reiselivsnæringen er en stor og viktig næring som bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Det er viktig at Norge er synlig i utlandet, og det er viktig å øke kjennskapen til Norge for å nå nye kunder og markeder. Ikke minst for å ruste næringen til nedgangskonjunkturen bør profileringen av Norge styrkes. Besøkstall for første halvår og sommersesongen, i kombinasjon med prognoser for 2008 som helhet, viser at veksten i reiselivet er i ferd med å flate ut. Høyre foreslår 30 mill. kroner i tillegg til Regjeringens opplegg, hvor 10 mill. kroner øremerkes nordområdene.

Såkornfond

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslår at det opprettes to nye landsdekkende såkornfond, ett i Ålesund på Vestlandet og ett i innlandet. På grunn av finanskrisen er næringslivets tilgang på kapital vesentlig begrenset. Gjennom såkornfond bidrar staten, sammen med private investorer, til bedre kapitaltilgang for små og mellomstore bedrifter. Det foreslås bevilget 84 mill. kroner til formålet.

Konkurransepolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker. Resultatet er at Regjeringen har satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste, først. Disse medlemmer er meget kritiske til Regjeringens overkjøring av Konkurransetilsynet. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) behandler klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer viser til at Regjeringen gjentatte ganger er kritisert av Riksrevisjonen for brudd på anskaffelsesregelverket. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå ble det gjort offentlige innkjøp i 2006 for 314,9 mrd. kroner. Omfanget av offentlige anskaffelser tilsier at det har stor samfunnsmessig betydning at dette skjer på en effektiv, ryddig og profesjonell måte. I Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2007 fremgår det i kapittel 7 om Fornyings- og administrasjonsdepartementet at:

"Brudd på regelverket øker risikoen for misligheter og hindrer en effektiv bruk at statlige midler. Departementet har ikke vurdert kvaliteten på egne tiltak og begrunner dette med at kvalitet og effekt av tiltak må ses i et noe lengre perspektiv. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at anskaffelser på departementsområdet fremdeles foretas i strid med regelverket, til tross for at Riksrevisjonen har rapportert om slike brudd både for 2005 og 2006."

Disse medlemmer mener en permanent høyere bevilgning må til for at KOFA skal være i stand til å fylle sine oppgaver. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen til hhv. Konkurransetilsynet og KOFA utover Regjeringens forslag med 7 og 3 mill. kroner.

Eierskap

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at staten opptrer som en profesjonell eier. Disse medlemmer opprettholder sin kritikk om at listen over uheldige enkeltepisoder i forvaltningen av statens eierskap er lang, og skaper et mønster med uforutsigbare og tilfeldige handlinger som svekker tilliten til staten som eier. Mye tyder på at Regjeringen er i ferd med å undergrave tilliten til staten som eier i næringslivet. Når statlig eierskap går på bekostning av privat eierskap, er det et problem for balansen mellom viktige samfunnsaktører i den såkalte nordiske modellen. Disse medlemmer har merket seg at børsdirektøren advarer mot statsrabatt på Oslo Børs.

Maritimt næringsliv

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk sjøfartsnæring er global, konkurranseutsatt og avhengig av å ha gode rammevilkår. Samlet verdiskaping i maritim næring er beregnet til rundt 100 mrd. kroner, og antall sysselsatte i de maritime næringer i Norge ligger på rundt 100 000. Disse medlemmer opprettholder sin kritikk av Regjeringens såkalte overgangsordning til nytt rederibeskatningssystem, som innebærer at det skal kreves inn fra 14 til 21 mrd. kroner fra næringen, avhengig av håndteringen av miljøavsetninger. Dette er kapital som vil svekke investeringskapasiteten i rederiene fremover, noe som er ekstra uheldig i den bankkrise og med de investeringsproblemer norsk næringsliv opplever. Disse medlemmer var kritiske til at Regjeringen brått innførte en NOx-avgift, og mener at sakens utvikling viser at Regjeringen verken tar næringen eller miljøet på alvor. Saken har nå fått sin løsning, gjennom en enighet mellom staten og næringen, men dette tok unødvendig lang tid. I mellomperioden var NOx-avgiften en ren fiskalavgift som tilførte staten milliardinntekter, uten å medføre tiltak for å redusere utslippene.

Disse medlemmer vil fremheve at norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier og en meget viktig ressurs som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ansette norske sjøfolk. Dette er med på å vedlikeholde og videreutvikle vår maritime kompetanse.

Næringslivspakke – de viktigste tiltakene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2009 der det gjennom ulike tiltak legges til rette for næringsvirksomhet. Totalt beløper næringslivspakken seg til 7 986 mill. kroner. De viktigste tiltakene er:

Oppsummeringer fra Høyre (i tusen kroner)

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til at statsbudsjettforslaget for 2009 er lagt fram midt i ei global, alvorleg finanskrise. På kort tid er heile grunnlaget for budsjettet markant endra, noko som også er klart illustrert gjennom endringane i prognosane for økonomisk utvikling i Noreg som både Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank har publisert i tida etter at statsbudsjettet vart lagt fram. Denne medlemen viser til at Kristeleg Folkeparti gjentekne gonger har utfordra Regjeringa til å møte dette aktivt gjennom å leggja fram ein egen tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Denne medlemen må diverre registrere at Regjeringa ikkje har vore villig til det, fordi budsjettet ifølgje Regjeringa sitt syn skal vera "godt tilpassa den økonomiske situasjonen". Denne medlemen har registrert at Regjeringa vart meir og meir åleine om denne oppfatninga. Det er truleg årsaka til at Regjeringa 26. november 2008 varsla at den vil leggja fram ein tiltakspakke i månadsskiftet januar/februar 2009.

Denne medlemen viser til at Kristeleg Folkeparti i sitt alternative budsjett vil møte utfordringane som finanskrisa har skapt på ein meir offensiv måte, og føreslår ei eiga tiltakspakke målretta mot å bremsa den kraftige nedkjølinga særleg i byggje- og anleggsbransjen, og mot å stimulera investeringsetterspurnaden i næringslivet. Det er no ei moglegheit til å nytta den ledige kapasiteten til å få redusert vedlikehaldsetterslepet på viktig infrastruktur og på skular og andre offentlege bygg. Når det no ligg an til eit kraftig fall i investeringane i næringslivet i Fastlands-Noreg, er det også viktig å bruke skattesystemet proaktivt for å dempa effektane av dette.

Denne medlemen fremmer difor ei eiga tiltakspakke mot arbeidsløyse som samla sett vil stimulere økonomien i 2009 med 6,6 mrd. kroner utover Regjeringa sitt forslag. Budsjetteffekten i statsbudsjettet i 2009 vil vera 4,8 mrd. kroner ut over Regjeringa sitt forslag.

Tiltakspakke mot finanskrisa og auka arbeidsløyse

Denne medlemen strekar under at verdiskaping er grunnlaget for velferda. Difor er næringspolitikk avgjerande for Kristeleg Folkeparti. Me meiner at næringslivet må byggjast nedanifrå, og at politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgode.

Kristeleg Folkeparti ønskjer difor eit skattesystem som ikkje øydelegg for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Me treng ein velfungerande arbeidsmarknad som balanserer omsynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettar for arbeidstakarane. Det er naudsamt med verksam konkurranse i næringslivet for å få ei god utnytting av ressursane i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samla på få hender. Ikkje minst er me avhengige av å ha ein kunnskapsbasert skule, og best mogleg høgare utdanning og forsking, for å ta vare på vår viktigaste ressurs, menneska.

Denne medlemen viser til Kristeleg Folkeparti sitt forslag om å auka rammene til SkatteFUNN med 25 pst., og å auka forskingsfondet med 25 mrd. kroner, for å leggja til rette for forsking og innovasjon i næringslivet. Næringslivet vil også tena på framlegget om ei gradvis avskriving av arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter, og likestilling mellom sjølvstendige næringsdrivande og arbeidstakarar òg når det gjeld svangerskapspengar/omsorgspengar. Kristeleg Folkeparti føreslår dessutan ei naudsynt styrking av MAREANO-programmet med 3 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett, for å betra grunnlaget for revisjonen av forvaltingsplanen frå Barentshavet og områda utanfor Lofoten og Vesterålen i 2010. Når det gjeld nettolønnsordninga for sjøfolk inneber Kristeleg Folkeparti sitt opplegg ein overgang til kompetansemodellen, og å setje tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikra sysselsetting av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR-registra. Kristeleg Folkeparti føreslår òg ein reduksjon i Innovasjon Noreg sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna rom for dei beskrivne skatte- og avgiftstiltaka.

Denne medlemen føreslo difor at nettoramma for rammeområde 9 vert sett til 3 853,4 mill. kroner, noko som er ein reduksjon på 576 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt framlegg.

2.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 301 557 000 kroner under rammeområde 9, som er 1 127 800 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag. Dette medlem mener at for å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og møte framtidas utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt, hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap, klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner). Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), foreslår dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 350 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene i Venstres alternative budsjett på 50 mill. kroner av Regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem viser til en økning på 50 mill. kroner til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge i Venstres alternative budsjett. Det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor i Venstres alternative budsjett å bruke 90,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 20 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstige for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser. Dette medlem vil derfor vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 350 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 16 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Budsjett-innst S. I (2008–2009). Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden. Dette medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, KapitalFUNN-ordning, også omtalt under rammeområde 22 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2009 en samlet påløpt satsing på framtidens næringsliv på over 4,6 mrd. kroner som følger (alle tall i mill. kroner).

2.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 250 905 000 på kap. 900 og kr 115 000 på kap. 3900.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine generelle merknader under kapittel 2.3 vedrørende de tiltak som Regjeringen har iverksatt etter at forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen den 7. oktober 2008 la fram et budsjettforslag for 2009 som i realiteten la til grunn at finanskrisen ikke i nevneverdig grad skulle omfatte Norge. Både finansminister og statsminister viste til et fremlagt budsjett som var godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Disse medlemmer viser til at SSB den 13. oktober 2008 kom med nye oppdaterte prognoser som viste at veksten i Fastlands-Norge ble rundt 1 pst. og ikke 1,9 pst. som anslått i statsbudsjettet. Siden har Norges Bank kommet med en prognose på kun 0,25 pst. vekst, og senest 26. november 2008 la NHO frem en prognose som viser resesjon i norsk økonomi i 2009. Både anslagene for vekst i økonomien, arbeidsledighet og andre tilsvarende størrelser har med andre ord lenge framstått som i overkant optimistiske.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen, etter flere uker med budsjettbehandling i Stortinget, den 26. november 2008 varslet at den på nyåret vil legge frem en krisepakke. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har bestemt at Stortinget skal behandle et budsjett der det var bred enighet om at forutsetningene var gale, hvorpå Regjeringen endrer syn i tolvte time. Disse medlemmer mener at Regjeringen har opptrådt med manglende respekt for Stortingets behandling av budsjettet, tatt i betraktning at opposisjonen ved flere anledninger har fremmet forslag om at Stortinget er åpen for en felles dugnad for å fremme et statsbudsjett som faktisk tar inn over seg de endringene finanskrisen har skapt for norsk økonomi.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 162 405 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en effektivisering av departementets arbeidsprosesser og mener den prioriterte oppgaven skal være å forenkle samt redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 25 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at driften av statlig administrasjon blir effektivisert, og at dette også gjelder driften av departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) der bevilgningen på kap. 900 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 44 000 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med forenkling gjør behovet for særskilte utredninger mindre.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr 10 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Kunnskapsdugnaden, et fellesprosjekt mellom LO, NHO og Tekna, som har som mål å etablere en kunnskapsplattform som skal brukes for å bygge et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjett hvor Venstre vil øke støtten til dette prosjektet med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til støtte under ramme 16 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Dette medlem mener Kunnskapsdugnaden også bør få støtte fra Nærings- og handelsdepartementet, da dette er et prosjekt hvor næringsliv og forskning skal etablere en felles kunnskapsplattform.

Post 70–89 Overføringer til andre

Det foreslås bevilget kr 34 500 000 på post 70–89.

Post 73 Ungt Entreprenørskap

Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på post 73.

Komiteen mener det er viktig at Ungt Entreprenørskap videreutvikles som et virkemiddel for å få frem norsk gründervirksomhet og innovasjon.

Komiteen viser til at et av de viktigste virkemidlene for å skape en kultur for entreprenørskap er å satse på entreprenørskap i skole og utdanning. Komiteen viser til at Ungt Entreprenørskap arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at elever og studenter får tilbud om entreprenørskapsutdanning. Målet er at unge skal få lyst til å etablere egen bedrift, samtidig som det bidrar til å øke forståelsen av nyskaping i næringslivet.

Komiteen mener at Ungt Entreprenørskap gjør en viktig innsats for å gi elever innsikt i muligheter og utfordringer med bedriftsetablering og mener dette arbeidet bør videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å øke bevilgningen på kap. 900 post 73 med kr 10 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

2.4.2 Kap. 901 og kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 201 000 000 på kap. 901 post 1 og kr 196 500 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Styret for det industrielle rettsvern forvalter regelverkene for patent, varemerke og design, og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter.

Komiteen viser til at Patentstyret har en viktig rolle for å bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design, såfremt norsk næringsliv er bevisst på å sikre immaterielle rettigheter. Komiteen mener derfor at det er viktig at Patentstyret ivaretar den aktive rollen overfor næringslivet for å formidle viktigheten av å sikre immaterielle verdier.

Komiteen merker seg at Patentstyret har som målsetting å tilby behandling av søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid, samt en målsetting om at Patentstyrets utgifter og inntekter skal gå i balanse over tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med kr 25 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

2.4.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 83 500 000 på kap. 902 og kr 54 600 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet skal håndheve og forvalte lov om målenheter, måling og normaltid ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet, og på den måten sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater.

Komiteen merker seg at det i resultatrapporten for 2007 vises til en relativ stor feilprosent for automatiske vekter på 19 pst., og vil understreke viktigheten av å redusere denne feilprosenten betydelig.

Komiteen vil også understreke betydningen av kompetanseoverføring gjennom kursvirksomhet, FoU-virksomhet, rådgiving og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 81 500 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende og registrerer at man fremdeles er langt unna å nå målene. Disse medlemmer mener at en overgangsfase til selvfinansiering må startes og foreslo derfor en redusert bevilgning.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 17 000 000 i forhold til Regjeringens forslag..

2.4.4 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk Akkreditering

Det foreslås bevilget kr 25 200 000 på kap. 903 og kr 19 300 000 på kap. 3903.

Komiteen har ingen kommentarer og tar Regjeringens gjennomgang av Norsk Akkreditering til orientering.

2.4.5 Kap. 904 og kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 503 100 000 på kap. 904 og kr 496 200 000 på kap. 3904.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Brønnøysundregistrenes rolle har gjennomgått en vesentlig endring de senere år, fra i all hovedsak å være en registeretat til å ivareta store oppgaver på områdene digital forvaltning og forenkling for næringslivet. Flertallet viser til at elektroniske løsninger har vist seg å være det enkelttiltak som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjøre norske bedrifters hverdag enklere og derigjennom styrke næringslivets konkurranseevne.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at bruken av Altinn har en meget positiv utvikling, og viser videre til Regjeringens handlingsplan for forenkling "Tid til nyskaping og produksjon" med en lang rekke forenklingstiltak, som ble lansert i august 2008, og hvor videreutvikling av Altinn er et særlig viktig tiltak. Dette følges opp med styrking av budsjettet for 2009.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, er enig i at Brønnøysundregistrenes hovedfokus for 2009 skal være å videreutvikle registrene som en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde og gjøre norsk forvaltning enklere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at registrene vil få flere større nye arbeidsoppgaver i 2009, bl.a. på grunn av Altinn II-prosjektet, etableringen av frivillighetsregistret og overtakelsen av Narviktelefonene, Bedin og Bedriftshjelp.no. Disse medlemmer registrerer at målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for registreringer i Løsøreregistret, Foretaksregistret og Enhetsregistret ikke ble nådd i 2007. Disse medlemmer har videre merket seg at arbeidet med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning i 2007 har gitt en netto nedgang på 137 årsverk, og at ca. 85,7 årsverk kommer av overgangen til elektronisk innrapportering, i hovedsak Skattedirektoratets bruk av Altinn. Disse medlemmer viser til at arbeidet med nye kontrakter for drift, applikasjonsforvaltning og utvikling av Altinn II-prosjektet ble igangsatt i 2007, og at kontrakter ble inngått i juli 2008. Disse medlemmer mener det er viktig at det holdes kontroll med prosjektet, herunder prosjektets kostnader, men at det er viktig at prosjektet gjennomføres så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av det såkalte skjemaveldet, og disse medlemmer mener det er en viktig oppgave å forenkle hverdagen til bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, og å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Disse medlemmer viser til at de administrative kostnadene for næringslivet ved å etterleve regelverk er stipulert til 57 mrd. kroner. Dette tilsvarer i overkant av 2,6 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP). Skjemaveldet har en negativ effekt på bedriftenes rammebetingelser, og dermed også på arbeidsplasser og verdiskaping. Disse medlemmer ser at innrapportering er nødvendig, men at staten i langt større grad enn i dag bør jobbe aktivt med tiltak som kan redusere utgiftene, samt hindre at nye byrder blir lagt på næringslivet uten at dette er grundig konsekvensutredet i forkant.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet forslag for Stortinget om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader, Dokument nr. 8:7 (2008–2009). Høyre ber i forslaget om at Regjeringen fremmer en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres. Høyre mener det må være et mål å redusere utgiftene med 10 pst., eller 5,7 mrd. kroner, i løpet av 4 år, og at forenklingsarbeidet som en sentral del av næringspolitikken bør behandles i Stortinget. Disse medlemmer viser videre til at det i forslaget særlig pekes på at det snarest bør igangsettes et arbeid med å få en forenklet aksjelovgivning for små selskaper, at revisjonsplikten bør oppheves for små aksjeselskaper, at bokføringsregelverket må forenkles og at det bør opprettes et Forenklingsråd. Den svenske Regjeringen besluttet 15. mai 2008 å innføre et rådgivende organ, Regelrådet, som skal bedømme om nye og endrede regler utformes slik at de oppnår sitt formål på en enkel måte til en lav administrativ kostnad for foretakene.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 241 800 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for besparelser og en effektivisering av driften.

Disse medlemmer mener at arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket må prioriteres slik at nivået på gebyrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet på et lavere nivå senest i statsbudsjettet for 2010.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 904 post 1 Driftsutgifter med kr 12 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 23 Offentlige informasjonstjenester, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 14 100 000 på post 23.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Bedin og Narviktelefonene overføres til Brønnøysundregistrene fra 1. januar 2009, med bakgrunn i ønsket om å samordne den offentlige informasjonen til næringslivet. Overføringen vil skje i form av en virksomhetsoverdragelse. Flertallet har merket seg at Bedin og Narviktelefonene utfører viktige informasjonstjenester overfor næringslivet. Narviktelefonene gir gratis informasjon til næringslivet og publikum om etablerer-, bedrifts- og europaspørsmål. Flertallet har videre merket seg at Bedin er et elektronisk tilbud av bedriftsrelaterte emner, som bl.a. tilbyr svartjeneste på e-post.

Flertallet vil understreke betydningen av at disse tjenestene er gratis for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tjenestene kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler kostnadene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 904 post 23 med kr 14 100 00 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å bruke 90,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 20 pst.

2.4.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 162 700 000 på kap. 905 og kr 42 000 000 på kap. 3905.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 120 700 000 på post 1.

Komiteen viser til at det foreslås til Norges geologiske undersøkelse (NGU) en bevilgning på 120,7 mill. kroner til driftsutgifter for 2009. Av dette er 14 mill. kroner avsatt til MAREANO-programmet.

Komiteen viser til at statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av NVE fra 2009, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009), Innst. O. nr. 26 (2008–2009), (St.meld. nr. 22 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 9 (2008–2009)). I den forbindelse er NGUs kartleggingsmidler på dette området – om lag 15 mill. kroner – overført til OEDs/NVEs budsjett. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at NGU skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. Kjernevirksomheten er datainnsamling, bearbeiding og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. Gjennom sitt arbeid bidrar NGU til økt verdiskaping i mineral- og bergverksindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, og informasjonsforvaltning.

Komiteen er kjent med at kompetansen i NGU er etterspurt, og i stigende grad får tilbud om å bistå næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet legger opp til samlede inntekter for NGU på 42 000 000 kroner i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i dag ikke finnes tilgjengelige marine grunnkart for norskekysten, unntatt for kontinentalsokkelen (MAREANO) som er laget for oljeindustrien. Marine grunnkart er helt nødvendig for å få til en kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen. Gode kartgrunnlag danner grunnlaget for å utarbeide strømmodeller som er et godt verktøy for å kunne begrense forurensningsspredning, oljeutslipp, utslipp av miljøgifter, smittespredning fra oppdrettsanlegg og konsekvensutredninger av dumping av slam og mudringsmasser. Med gode marine grunnkart kan vi effektivt kartlegge marine økosystemer og aktivt verne de mest sårbare områdene, og med strømmodeller kan man forebygge og effektivisere beredskapen og dokumentere bærekraftig forvaltning, og ha en god næringsutvikling av kystsonen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og gjøre marine grunnkart for norskekysten tilgjengelige."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet med grunnundersøkelser er en viktig offentlig primæroppgave som må prioriteres også sett i sammenheng med alle de ulykkene som har vært i forbindelse med ras ved veistrekninger.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 905 post 1 med kr 5 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til at MAREANO-programmet kartlegg djupne, botnhøve, naturtypar og forureining i norske havområde. Saman med data frå seismikkinnsamling skal resultata frå MAREANO-programmet utgjera vedtaksgrunnlaget for revisjon av forvaltingsplanen for Barentshavet og områda utanfor Lofoten og Vesterålen i 2010. Regjeringa har ikkje fulgt opp med store nok løyver til MAREANO-programmet, og kartlegginga er difor forsinka. Dette vil høgst sannsynleg innebera at revisjonen av forvaltningsplanen må utsetjast. Denne medlemen vil difor auke løyvinga til MAREANO-programmet med 3 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett.

2.4.7 Kap. 906 og kap. 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 22 700 000 på kap. 906 og kr 2 300 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Bergvesenets oppgave er å forvalte gitte fullmakter effektivt, arbeide for å redusere de miljømessige konsekvensene av mineraluttak, arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen og arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet. Komiteen viser til at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og at det skal legges vekt på aktivt informasjonsarbeid. Komiteen er videre kjent med de utfordringer bergnæringa står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og ber om at Regjeringen fortsatt skal ha et særlig fokus på denne utfordringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en ny minerallov er etterspurt av både næringen, grunneierorganisasjonene og planmyndighetene, og ser fram til å få den varslede mineralloven til behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en ny minerallov stadig lar vente på seg, og er sterkt kritiske til at Regjeringen ennå ikke har fulgt opp egne lovnader om å fremme denne for Stortinget.

Komiteen har merket seg at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har ansvar for å iverksette tiltak for å redusere negative miljømessige konsekvenser av eksisterende og tidligere gruvedrift der staten har eier- eller forvalteransvar, slik at de enkelte lokalsamfunn som er berørt, ikke blir belastet på en utilbørlig måte. Komiteen har videre merket seg at etaten har gjennomført tiltak i ni gruveområder, og at det vurderes ytterligere tiltak både i disse og i andre områder hvor det har vært mineralutvinning. Komiteen forutsetter at budsjettøkningen til sikrings- og miljøtiltak som kom i budsjettet for 2008, og som videreføres i 2009-budsjettet, er tilstrekkelig, slik at staten som grunneier kan ivareta sitt ansvar på forsvarlig vis, også i de hjemfalte gruveområdene.

Komiteen har videre merket seg at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har foretatt en del undersøkelser knyttet til forurensning og radioaktiv stråling fra den nedlagte Søve Gruver som ble drevet av statsaksjeselskapet A/S Norsk Bergverk, og lagt ned i 1965. Eiendommen ble overdratt til Telemark fylkeskommune og Nome kommune i 1970. Komiteen har merket seg at befolkningen i området er utsatt for høyere stråleverdier fra berggrunnen enn det som er normalt, og at forurensede masser fra gruvedriften gjør at stråleeksponeringen forsterkes. Komiteen viser til at fylkeskommunen og Regjeringen er enige om at de forurensede masser må deponeres/sikres, men at det er uenighet om ansvarsforholdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med det tilbud Regjeringen har kommet med overfor Telemark fylkeskommune, og ser fram til at partene kan komme fram til en minnelig ordning slik at de belastningene dette lokalsamfunnet er utsatt for, kan bringes til opphør.

Komiteen har videre merket seg at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er gitt i oppdrag å utrede hvordan den tiltagende forurensningen fra de hjemfalte gruvene på Løkken kan håndteres, ved tildekking, ev. flytting/tildekking av forurensende masser og ved renseanlegg. Komiteen er tilfreds med at det er satt en stram frist for ferdigstillelse av disse utredningene og at Regjeringen tar sikte på å gi en nærmere omtale og forslag til eventuelle tiltak i statsbudsjettet for 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Representantforslag nr. 140 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune. Disse medlemmer viser til at en samlet opposisjon fremmet forslag for Stortinget om at Regjeringen må ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet, jf. Innst. S. nr. 40 (2008–2009). Disse medlemmer er klar over Regjeringens tilbud til Telemark fylkeskommune om å dekke halvparten av kostnadene ved å sikre de radioaktive forurensningene ved Søve gruver, men har full forståelse for at Telemark fylkeskommune gjennom media har avvist dette forslaget, da de radioaktive forurensningene hendte mens det ble drevet statlig eid gruvevirksomhet.

2.4.8 Kap. 907 og kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 298 200 000 på kap. 907 og kr 184 900 000 på kap. 3907.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund har vært krevende i forhold til nyrekruttering og bemanning. For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, viser flertallet til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 styrket direktoratet med 28 mill. kroner.

Flertallet har merket seg at den økte bevilgningen har bidratt til å gjøre direktoratet mer konkurransedyktig på arbeidsmarkedet, og gjort det lettere å rekruttere og beholde personell, spesielt de med maritim og teknisk kompetanse.

Flertallet er videre tilfreds med at tilleggsmidlene også har gjort det mulig å gjennomføre tiltak som vil gjøre direktoratet mer effektivt og frigjøre ressurser, bl.a. til merarbeid med kontroll og tilsyn grunnet stor nybyggingsaktivitet. Det vises bl.a. til at tilleggsmidlene har gjort det mulig å kjøpe tjenester fra klasseselskaper for å møte sertifiseringsbehovene. Flertallet er tilfreds med at det er iverksatt tiltak som dette for å sikre alle skip nødvendige sertifikater i en tid med svært stor nybyggingsaktivitet ved norske verft.

Flertallet har merket seg at denne styrkingen følges opp i budsjettforslaget for 2009, siden presset på personellressurser ventes å vedvare i 2009. Flertallet støtter dette.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at Sjøfartsdirektoratets hovudkontor har vore lokalisert i Haugesund sidan hausten 2006, i ein region med svært låg arbeidsløyse og høg etterspørsel etter personell med maritim kompetanse. Dette har forsterka presset på personell- og ressurssituasjonen som har gjort seg gjeldande sidan flyttevedtaket. Desse medlemene viser til at situasjonen forverra seg i løpet av 2007 og vinteren 2008 og direktoratet fekk ei auka driftsløyve på 28 mill. kroner i Revidert statsbudsjett for 2008. Desse medlemene viser til at Sjøfartsdirektoratet i 2008 fekk 18,5 mill. kroner til dekning av gjenståande flytteutgifter. Hovudgrunnen til at flytteutgiftene klart overstig det fastsette rammebeløpet på 126,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004, er at det vart vesentleg høgare utgifter til opplæring/rekruttering av nye medarbeidarar, kompensasjon til nøkkelpersonell, pendling og vikarar/dublering av personell i sentrale funksjonar. Desse medlemene viser til at det òg i 2009 vil koma utgifter i samband med flyttinga. Det vil mellom anna vera naudsynt å forlengja pendlarordninga for nøkkelpersonell i to år, frå 1. november 2008 til 1. november 2010.

Desse medlemene viser til Dokument nr. 1 (2008–2009) frå Riksrevisjonen, og ser alvorleg på at Sjøfartsdirektoratet ikkje når måltala for talet på tilsyn og vertikalrevisjonar. Desse medlemene viser til at Riksrevisjonen peikar på at Nærings- og handelsdepartementet ikkje har gjeve gode nok rammevilkår for Sjøfartsdirektoratet trass i tett styringsdialog. Desse medlemene viser til at direktoratets hovudoppgåve er å arbeide for å oppnå høg sikkerheit for liv, helse og fartøy. Desse medlemene legg til grunn at departementet framover har ei aktiv rolle i å betre direktoratet si verksemd.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Sjøfartsdirektoratet ble styrket med 28 mill. kroner i Revidert statsbudsjett for 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008), og at denne styrkingen følges opp i budsjettforslaget for 2009. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen først tok situasjonen i Sjøfartsdirektoratet på alvor etter at Høyre fremmet representantforslag i Stortinget om virksomheten i sjøfartsdirektoratet, jf. Representantforslag nr. 90 (2007–2008). Disse medlemmer opprettholder sin kritikk av at de store utfordringene i Sjøfartsdirektoratet ikke ble beskrevet i omtalen av Sjøfartsdirektoratets virksomhet i St.prp. nr. 1 (2007–2008), og forutsetter at Regjeringen vil følge situasjonen i Sjøfartsdirektoratet tett i tiden fremover.

2.4.9 Kap. 908 og kap. 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på kap. 908 og kr 16 600 000 på kap. 3908.

Komiteen understreker at de norske skipsregistrene må være konkurransedyktige og attraktive både for norske og utenlandske redere for å kunne hevde seg internasjonalt.

Komiteen har merket seg at antall registrerte skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister har sunket de siste årene. Til gjengjeld har antall skip i Norsk Ordinært Skipsregister økt. Det skyldes særlig økningen i antall registrerte fritidsfartøy under 15 meter og fiskefartøy.

Komiteen har videre merket seg at markedsføringen av NIS er trappet opp i 2008, og at markedsføringsinnsatsen videreføres i 2009. Markedsføringen av NIS som et kvalitetsflagg er viktig for Norge som skipsfartsnasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at gebyrordningen i NIS og NOR er lagt om i løpet av 2008 i retning av mer kostnadsbaserte gebyrer. Det innebærer at noen gebyrer er justert ned, andre opp. I sum antas gebyrinntektene i NOR å øke noe som konsekvens av den frivillige registreringsordningen for fartøy mellom 7 og 10 meter.

2.4.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 750 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, peker på at nettolønnsordningen for sjøfolk er en viktig årsak til at antall norske sjøfolk har økt de siste årene. Ordningen har også hatt stor betydning for å sikre kompetansen og rekrutteringen til maritime yrker.

En forutsetning for å komme med i ordningen, er at rederiene yter sine bidrag til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, og stiftelsens opplærings-, helse-, miljø- og sikkerhetstiltak.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, har merket seg at Regjeringen i 2008 begrenset utbetalingene i ordningen til 198 000 kroner pr. år pr. sysselsatt og at dette videreføres i 2009-budsjettet.

Dette flertallet har videre merket seg at om lag 11 000 sjøfolk antas å ville benytte seg av ordningen i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å gi norsk skipsfart de samme konkurransebetingelser som våre viktigste konkurrentland gjennom forutsigbarhet for nettolønnsordningen. Disse medlemmer mener det er behov for en lovfesting av nettolønnsordningen på lik linje med hva man har gjort i Sverige og Danmark for å sikre forutsigbare rammebetingelser for næringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier og norsk næringsliv som sådan. Mange sjøfolk tilfører marine bedrifter på land kompetanse etter år på havet. Disse medlemmer vil likevel understreke at en skatteordning ikke bør utformes slik at den bidrar til å utkonkurrere andre næringer, og at hensynet til fiskerinæringen veier tungt når Høyre foreslår å begrense nettolønnsordningen noe. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering foreslo en kompetansemodell, som er en modell som gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger. Dette innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR, er omfattet av modellen. Kompetansemodellen vil være mer treffsikker på å sikre maritim kompetanse, og det er i all hovedsak ikke maritimt personell på utenlandsfergene som vil falle utenfor kompetansemodellen. Disse medlemmer mener at refusjonsutbetalingen per sysselsatt bør begrenses til 135 000 kroner, og viser for øvrig til Høyres prioriteringer i Budsjett- Innst. S. I (2008–2009) der bevilgningen på kap. 909 post 73 ble foreslått redusert med 505 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre om tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen i fiskeri- og skipsfartsnæringen, jf. Representantforslag nr. 18 (2006–2007). Fartsområdebegrensningen i NIS og kravet til arbeidsvilkår i NOR skaper et urimelig stort press på rekruttering i fiskeflåten, i kystfrakteflåten og i øvrig skipsfart registrert i NOR. Resultatet er dårlig lønnsomhet i fiskerinæringen og en frakteflåte som i større og større grad flagger ut til internasjonale registre eller blir utkonkurrert av utenlandske fartøy. Ved å oppheve fartsområdebegrensningene i NIS vil offshoreflåten kunne benytte en andel utenlandsk mannskap og samtidig være under norsk flagg og ha norsk besetning med nettolønnsordning. Frakteflåten vil kunne benytte utenlandsk mannskap som et supplement til norsk mannskap uten å måtte flagge ut.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve fartsområdebegrensningene i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til Dokument nr. 8:18 (2006–2007) om tiltak for å betra rekrutteringssituasjonen i fiskeri- og skipsfartsnæringa, og Innst. S. nr. 128 (2006–2007).

Disse medlemmer legg fram følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa gjennom forskrift opna for at skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) kan ta på seg oppdrag til/frå installasjonar på norsk sokkel."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti føreslår ein overgang til kompetansemodellen når det gjeld nettolønnsordninga for sjøfolk, og å setta tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikra sysselsetting av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR-registra, og inneber ein reduksjon i løyvinga på denne posten på 555 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstige for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor nettolønnsordningen for sjøfolk foreslås avviklet, fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

2.4.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 700 000 på kap. 913 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter en bevilgning på 26 700 000 kroner som tilskudd til Standard Norges arbeid for 2009, som bidrar til opprettholdelse av en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeidet. Flertallet viser for øvrig til at finansieringen av Standard Norges arbeid hovedsakelig skjer ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder og medlemsavgifter. Flertallet viser videre til at Standard Norge på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet en nasjonal standardiseringsstrategi som ble overlevert departementet i mars 2008, for å se standardisering som virkemiddel for næringsutvikling, innovasjon og økt verdiskaping. Flertallet støtter prioriteringene for Standard Norge i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en betydelig effektivisering av standardiseringsarbeidet ved at virksomheten i større grad samles.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 913 post 70 med kr 6 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

2.4.12 Kap. 920 Norges forskningsråd

Gassmaks

(Bevilgninger på kap. 920 behandles i kuf-komiteen)

Komiteen har merket seg at Stortinget ønsker økt industriell bruk av naturgass innenlands, og at Regjeringen i den sammenhengen har opprettet forskningsprogrammet Gassmaks ("Økt verdiskaping i naturgass-kjeden").

Komiteen støtter denne satsingen. Økt industriell foredling av naturgass innenlands har vært ønsket lenge, både ut fra muligheten for økt verdiskaping fra en viktig naturressurs, og også fordi dette kan gi nye industriarbeidsplasser i alle deler av landet.

Komiteen vil også understreke at industriell foredling av naturgass gir muligheter til å bruke naturgass i mer miljønøytrale prosesser og produkter enn dagens bruk av naturgass i energimarkedet.

Komiteen ber Regjeringen vurdere å trappe opp programmet ytterligere.

BIA

Komiteen viser til at Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) har til hensikt å støtte de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i hele bredden av norsk næringsliv. Komiteen har merket seg at Forskningsrådets gjennomgang av prosjekter som har fått støtte gjennom BIA, viser at prosjektene i BIA har større potensial for verdiskaping og bedre kvalitet enn prosjektene i andre program. Komiteen viser til at BIA-midlene er rettet mot bedrifter med høye FOU-ambisjoner, noe komiteen støtter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, er derfor tilfreds med at BIA styrkes med totalt 53 mill. kroner over årets budsjett, noe som er en økning på om lag 19 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår 75 mill. kroner til BIA ut over Regjeringens opplegg.

2.4.13 Kap. 921 Statlig investeringsfond (Investinor AS)

Post 95 Egenkapital

Det er ikke forslag om bevilgninger på kap. 921 post 95.

Komiteen viser til at Statens Investeringsselskap AS har endret navn til Investinor AS. Styret i Innovasjon Norge har oppnevnt investeringsselskapets styre, og hovedkontoret er i Trondheim.

Komiteen viser til at formålet er å bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. Selskapets investeringer skal foretas på like vilkår som private investorer og at Investinor AS sin aksjekapital i porteføljebedriftene forutsettes å utgjøre maksimalt 49 pst. Komiteen viser også til at Investinor AS skal prioritere satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. I tillegg skal selskapet ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at de prioriterte satsingsområdene ikke bør utelukke investeringer i utbyggingsprosjekter ved allerede etablerte bedrifter. Disse medlemmer viser til at det er mange planlagte prosjekter som bl.a. er miljø- og energirelaterte, og som vil kunne gi nye arbeidsplasser med redusert energiforbruk og lavere miljøforurensning. Disse medlemmer mener at etablerte bedrifter med relevante forskningsmiljøer også bør kunne være en del av Investinor AS sin investeringsportefølje.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ved opprettelsen av det statlige investeringsfondet gav uttrykk for at Høyre er mer positiv til løsninger der staten bidrar til kapitaltilførsel gjennom såkornfond som kan gi risikoavlastning i tidligfase, eller løsninger som Argentum med fond-i-fond der staten ikke går direkte inn på eiersidene i selskapet, og viser til egne merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2007–2008).

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 466 300 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningen til romvirksomhet med 12,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008.

Komiteen viser også til at romrelaterte varer og tjenester er en betydelig industri i Norge med en total omsetning på 6,3 mrd. kroner i 2007. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 5,4 mrd. Eksportandelen ligger på ca. 71 pst., og er dermed en viktig norsk eksportvare.

Komiteen viser videre til at de statlige bevilgningene blant annet skal medvirke til at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjoner innenfor prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bæreraketter. Norsk Romsenter er det strategiske, samordnende og utøvende organ for norsk romvirksomhet, og skal fremme Norges interesser internasjonalt.

Komiteen mener satsing på romvirksomhet er en lønnsom investering og at satsingen på romvirksomhet derfor bør opprettholdes på et høyt nivå. For hver investert krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,6 kroner – en ringvirkningsfaktor på 4,6.

Komiteen er kjent med at det i 2007 ble introdusert et nytt mål- og resultatstyringssystem for norsk romvirksomhet, hvor hovedmålet er å bidra til økt verdiskapning, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet.

Komiteen viser spesielt til Norges deltakelse i European Space Agencys (ESA) romfartsprogrammer, noe et enstemmig Storting ga tilslutning til gjennom behandling av Norges deltakelse i europeiske romfartsprogrammer, jf. Innst. S. nr. 144 (2005–2006). Medlemskapet i ESA gir norske forskningsmiljø og teknologibedrifter unike muligheter i samarbeid med spennende partnere i det europeiske romfartsmarkedet. Komiteen viser videre til at økende engasjement i romfartsspørsmål i Europa har ført til inngåelse av en rammeavtale mellom ESA og EU, som kommer alle deltagerland til gode. Videre viser komiteen til betydningen av at det også i fremtiden satses på interparlamentarisk samarbeid med både ESA og EU-land. Komiteen har merket seg at Norges andel av ESAs budsjett vil bli fastsatt under ESAs ministermøte i Haag, november 2008, og at det kan bli nødvendig å endre bevilgningene i løpet av 2009.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 61 200 000 på kap. 924.

Komiteen mener internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer er positivt og bidrar til viktige erfaringer på en rekke områder. Komiteen tar til etterretning at størrelsen på bevilgningene er bestemt av inngåtte avtaler.

Komiteen støtter norsk deltagelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, CIP, og viser til at programmet særlig har fokus på små og mellomstore bedrifter.

Komiteen viser til at det under den åpne budsjetthøringen i komiteen ble uttrykt bekymring for hvorvidt programmet finner fram til norske entreprenører og små og mellomstore bedrifter, i tråd med målsettingene for den norske deltagelsen. Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med informasjon om i hvilken grad norsk deltagelse i EU-programmer og andre internasjonale utviklingsprogrammer kommer norske bedrifter til gode, herunder hvorvidt CIP-midlene bidrar til å øke små og mellomstore bedrifters innovasjonskapital.

2.4.16 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på kap. 929 post 70 Tilskudd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målgruppen for Norsk Designråd primært er næringslivet i Norge, og at det legges særlig vekt på små og mellomstore bedrifter.

Flertallet viser til at Regjeringen fremmer forslag om å etablere et nytt program for designdrevet innovasjon. Flertallet er enig i dette og er opptatt av at flere bedrifter må motiveres til å tenke på og å benytte design. Flertallet tar til orientering at Nærings- og handelsdepartementets plan for satsing på næringsrettet design "Design og verdiskaping – Regjeringens satsing på næringsrettet design" legger føringer for bruken av tilskuddet i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er tjenester som kan kjøpes i markedet og mener det ikke er behov for å bruke offentlige midler på slike tiltak.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70 med kr 36 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

2.4.17 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 244 000 000 på kap. 934.

Komiteen er tilfreds med at det vert løyvd midlar til næringslivsretta aktivitetar ved utanriksstasjonane gjennom støtte til konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonane, verkemiddelapparatet og næringslivet.

Komiteen viser til at ordninga med fastrentelån (CIRR-lån) til utanlandske importørar av norske kapitalvarer og norske reiarar i internasjonal konkurranse, medverkar til at norske eksportørar av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår som andre eksportørar med nasjonale eksportkredittordningar. Komiteen er kjent med at Eksportfinans ASA har administrert ordninga så lenge den har eksistert.

Komiteen er informert om at etterspurnaden etter CIRR-lån har vore særskilt høg innanfor skipsbygging og produksjon av skips- og offshoreutstyr.

Komiteen er kjent med at Noreg skal delta på verdsutstillinga EXPO 2010 i Shanghai. Denne utstillinga har som føremål å fremje internasjonale relasjonar, ikkje minst gjennom utveksling av idear og erfaringar innanfor næringsliv, kultur, forsking og teknologi. Komiteen vil peike på at ei slik deltaking er i tråd med Regjeringa sin Kina-strategi, der Regjeringa vil arbeide for å fremje norske næringsinteresser, spisskompetanse og norske verdiar i Kina. Hovuddelen av løyvinga er knytt til bygging og utforming av den norske paviljongen som skal setjast opp i 2009.

Komiteen viser for øvrig til de enkelte partiers respektive merknader under kapittel 2.3 vedrørende de tiltak som Regjeringen har iverksatt etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram.

Komiteen ber Regjeringen vurdere å utvide GIEKs U-landsramme for å bidra til å sikre at GIEK kan øke sitt bidrag til næringsutvikling i de fattigste landene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at GIEKs U-landsordning ikke har fått økte rammer, selv om næringslivet også etterspør dette. Disse medlemmer mener at Regjeringen også bør vurdere å øke rammen på denne ordningen utover dagens ramme. Disse medlemmer mener det er vanskelig å vurdere hvilken effekt tiltakene for GIEK og Eksportfinans vil ha, siden tiltakene nettopp er varslet og ikke behandlet av Stortinget. Disse medlemmer håper at Regjeringen i fremtiden er mer lydhør overfor næringslivet, økonomer og Fremskrittspartiets forslag med henhold til å forbedre rammebetingelser til næringsliv og folk flest.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at næringslivet blir mer avhengig av virkemiddelapparatet når tilgangen på ordinær finansiering blir svekket. Konsekvensen av dette var at Innovasjon Norge og GIEK i løpet av kort tid som følge av finanskrisen fikk brukt opp låne- og garantirammene sine. Videre førte finanskrisen til at Eksportfinans fikk problemer med innhenting av fremmedkapital uten statsgaranti. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen først i slutten av november fikk håndtert disse alvorlige utfordringene for norske bedrifter og arbeidsplasser, og vil understreke at et minimum når det gjelder krisehåndtering er at Regjeringen raskt sørger for at statens eget virkemiddelapparat er i funksjon.

Desse medlemene viser til brev datert 25. november 2008 frå Jacobsen Elektro AS, INTSOK, Rainpower Norway AS, Norconsult AS, Norfund, Yara International ASA, Trønder Energi AS, Norplan AS og Nera Networks AS til nærings- og handelsminister Sylvia Brustad og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim om Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Bedriftene peikar på at dei er særs nøgd med at GIEK no styrkar den alminnelege ordninga. Samstundes peikar dei på at det er et stort behov for å styrka u-landsordninga for å sikra eit komplett virkemiddelapparat. Bedriftene ber konkret om at garantiramma for u-landsordninga vert auka vesentleg. Desse medlemene viser til at OECD har føreslått innføring av såkalla berekraftige utlån, som inneber at lån til offentlege kjøparar i dei 59 fattigaste landa der OECDs retningsliner skal gjelda, ikkje lenger skal kunne ytast på kommersielle vilkår, men må ha eit gåveelement på minimum 35 pst. av kontrakten. Bedriftene ber difor om at norske styresmakter tilpassar seg dette og gjev tilgong til blanda kredittar slik at norske verksemder kan konkurrera på lik line med utanlandske bedrifter. Desse medlemene strekar under at det er viktig at virkemidla i GIEK er innretta slik at dei tek omsyn til behovet for næringsutvikling i dei fattigaste landa, særleg når verdsøkonomien er ramma av finanskrise.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 ikke er i nærheten av å fange opp den dramatiske situasjon norsk næringsliv står overfor med hensyn til finanskrisen og samfunnskrisen i Norge og globalt. At Regjeringen ikke har benyttet anledningen til å fremme en tilleggssak til statsbudsjettet som fanger opp denne situasjonen, synes disse medlemmer er uheldig.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen motvillig har kommet med såkalte krisepakker til bl.a. finansnæringen og eksportindustrien. Disse medlemmer mener det er riktig å komme med tiltak, men at tiltakene burde vært flere og bedre koordinert, og viser til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2009. Disse medlemmer synes det er et skritt i riktig retning at Eksportfinans og GIEK får muligheten til å gi norsk næringsliv ytterligere bistand i en ekstremt vanskelig situasjon, men er i tvil om Regjeringens forslag til økninger på GIEKs garantiordninger, samt Regjeringens forslag på 50 mrd. kroner til lån til Eksportfinans, er tilstrekkelig store.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre legg på denne bakgrunnen fram følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa, i samband med den krisepakka som er varsla i januar/februar 2009, å vurdera å fremja forslag om å auka garantiramma for u‑landsordninga vesentleg og innføra ei ny ordning med blanda kredittar, som sikrar at GIEK sine verkemiddel er tilpassa behovet for næringsutvikling i dei fattigaste landa."

2.4.18 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteen viser til at Svalbard Reiseliv AS er eid av Svalbard Reiselivsråd, som er en sammenslutning av aktører med interesser knyttet til reiselivet på Svalbard. Statens bidrag til Svalbard Reiseliv AS er et bidrag til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for et bærekraftig og miljøtilpasset reiseliv på Svalbard.

Komiteen registrerer at tall fra 2007 viser at det er en økt interesse for Svalbard som turistreisemål, noe som stiller enda sterkere krav til en koordinert reiselivssatsing som ivaretar det unike miljøet på Svalbard.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som Svalbard Reiseliv AS gjør for å samordne reiselivssatsingen på Svalbard, samt ivareta miljøet gjennom et bærekraftig og miljøtilpasset reiselivstilbud. Komiteen følger nøye de muligheter og utfordringer arktisk turisme kan ha, og er opptatt av at Svalbard Reiseliv skal være en aktiv part i forvaltningen av den arktiske flora og fauna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en økt satsing på reiseliv, og i en verden med svakere økonomi vil konkurransen om turisme bli enda sterkere.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 937 post 71 med kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke bevilgningen til reiselivet med 30 mill. kroner ut over Regjeringens opplegg, hvor 10 mill. kroner øremerkes nordområdene, noe som også ville kommet Svalbard til gode.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til markedsføring av norsk reiseliv med 50 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

2.4.19 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på kap. 938 post 71 Omstillingstilskudd til Sør Varanger, kan overføres.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at det i 2001 blei fastsett ei tilsegnsramme for tilskot til omstillingstiltak i Sør-Varanger på i alt 120 mill. kroner. Samla er det i perioden 2001–2008 løyvd i alt 112,5 mill. kroner i omstillingstilskot til Sør-Varanger. Omstillingsarbeid er tidkrevjande, og det vil enno ta litt tid med gjennomføring av prosjekt i programmet. Regjeringa har vurdert at det vil vere tilstrekkeleg med ei løyving på 1 mill. kroner for 2009.

Fleirtalet er kjent med at dei resterande midla, 6,5 mill. kroner, vil bli løyvd i seinare år i tråd med framdrifta i prosjekta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av denne typen varige støtteordninger til enkeltkommuner og vil derfor avvikle ordningen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

2.4.20 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på kap. 950 post 21. (Kap. 3950 post 96 behandles av finanskomiteen.)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at staten er ein stor eigar i norsk næringsliv. Statleg eigarskap er med på å sikra råderetten over viktige naturressursar, og inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet sikrar òg nasjonalt eigarskap, og forankring av selskap som er viktige for utviklinga av norsk næringsliv. Statleg eigarskap kan òg vera med å sikra andre politiske mål.

Fleirtalet er nøgd med at Regjeringas eigarskapsmelding (St.meld. nr. 13 (2006–2007) på ein god måte klargjer den statlege eigarskapspolitikken, og imøteser den vidare forvaltninga av eit aktivt, statleg eigarskap. Dokumentet "Regjeringas eierpolitikk" (revidert september 2008) gjev grunnlag for eit vidare aktivt statleg eigarskap.

Fleirtalet er nøgd med at Regjeringa har klare forventningar til utviklinga i selskapa på områder som miljø, etiske standardar, leiarløn, insentivordningar og samfunnsansvar. Fleirtalet viser òg til at Regjeringa har varsla at det skal leggjast fram ei stortingsmelding om samfunnsansvar.

Komiteen viser til St.prp. nr. 33 (2007–2008) Eksportfinans ASA – statleg deltaking i kaptalforhøyelse, der eit samrøystes storting stemte for forslaget, jf. Innst. S. nr. 151 (2007–2008). Vidare har Stortinget gjort vedtak om porteføljegaranti ifølgje Innst. S. nr. 308 (2007–2008) og St.prp. nr. 62 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA. Eksportfinans ASA spelar ei viktig rolle for eksportretta industri. Det er viktig at selskapet er i stand til å utføra denne rolla.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til merknader i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) (Eigarskapsmeldinga) og deler ikkje regjeringspartia si oppfatning av regjeringa Stoltenberg II si forvalting av det statlege eigarskapet. Lista over uheldige enkeltepisodar i forvaltinga av eigarskapet dei to siste åra er lang, og skapar eit mønster med lite føreseielege og tilfeldige handlingar som kan svekka tilliten til staten som eigar. Desse medlemene har òg merka seg at børsdirektøren åtvarar mot statsrabatt på Oslo Børs. Desse medlemene opplever haldninga i næringslivet som klårt negativ til Regjeringa sin eigarskapspolitikk, det vere seg oppkjøp i StatoilHydro eller oppkjøp i Aker Holding.

Desse medlemene føreset at staten utfører eigarskapet på ein aktiv og profesjonell måte, og legg dei beste internasjonale standardane for utføring av eigarskap til grunn. Desse medlemene meiner at staten, som andre profesjonelle eigarar, må ha gjennomtenkte prinsipp for avløning av leiarskapet i selskapa staten eig. Desse prinsippa må, saman med ramma for avløning, kommuniserast offentleg, i tråd med dei beste standardar for eigarskapsstyring.

Desse medlemene viser til at Regjeringa gjekk høgt på banen under valkampen i 2005 og lova ein heilt ny, såkalla aktiv næringspolitikk. Ei kursendring i den statlege eigarskapspolitikken skulle vera eit sentralt element i dette. Kursendringa lét venta på seg. Da eigarskapsmeldinga (St.meld. nr. 13 (2006–2007)) til slutt kom, inneheldt den generelt lite nytt samanlikna med den førre regjeringa sin politikk. Styra skulle framleis ta avgjersler i enkeltsaker, og ansvaret for etikk og samfunnsansvar, likestilling og integrering vart som tidlegare streka under. Det var heller inga usemje om at omsynet til nasjonal kontroll over naturressursar og hovudkontorfunksjonar var viktig.

Regjeringa gjekk i meldinga inn for at staten skulle stemma imot alle former for opsjonsordningar på generalforsamlingar i selskap med statleg eigarskap. I innstillinga om eigarskapsmeldinga (Innst. S. nr. 163 (2006–2007)) ga opposisjonen uttrykk for ei kritisk haldning til måten mange opsjonsordningar er utforma på i statlege selskap, og at det er naudsynt med klåre føringar for korleis slike ordningar må utformast. Men både regjeringspartia og opposisjonspartia streka under at dei aksepterte incentivbaserte lønssystem, gitt at desse var rettferdig utforma og ikkje framsto som urimeleg gode. Desse medlemene meiner at dersom opsjonsbaserte ordningar skal nyttast, må ei slik ordning omfatta eit mykje breiare segment enn berre det øvste leiarsjiktet. Verdien på opsjonane må knytast til resultat som klårt følgjer av selskapets prestasjonar, ikkje av forhold som skuldast generelle marknadsrørsler. Desse medlemene føreset at utforminga av slike ordningar i statsselskap skal fylgja beste internasjonale praksis for eigarstyring.

Den største usemja i meldinga dreidde seg om omfanget av det statlege eigarskapet. Regjeringspartia ønska å oppretthalde alt statlig eigarskap på dagens nivå, og også å trekke tilbake salsfullmakter gitt av tidlegare storting. Regjeringa har i framlegget til statsbudsjett følgd opp med å oppheve tidlegare gitte fullmakter for å redusere staten sine eigardelar gjennom sal av aksjar i Cermaq ASA og Telenor ASA. Desse medlemene er imot dette fordi dei attverande eigardelane etter nedsal (etter fullmaktene frå 43,5 pst. til 34 pst. i Cermaq ASA og frå 54 pst. til 51 pst. i Telenor (til 34 pst. i Telenor dersom selskapet sine aksjar ved ein industriell fusjon vert nytta som betalingsmiddel)) er tilstrekkelege for å sikra formålet for statleg eigarskap. Den same grunngjevinga gjeld for desse medlemene sitt ønske om å gje fullmakt til nedsal i Yara (frå 36 pst. til 34 pst.) og i Entra eigedom.

Desse medlemene peikar på at Regjeringa har gjort fleire store feilgrep i enkeltsaker i eigarskapspolitikken i løpet av det siste året. Det starta med salet av Banetele AS, den einaste konkurrenten til Telenor for transport av tung data og teletrafikk. Stortinget hadde i førre stortingsperiode vedteke å selja delar av det heileigde statlege selskapet til andre eigarar for å bringa inn industriell kompetanse. Regjeringa valde å selja til Breibandsalliansen AS, som er eigd av ulike regionale kraftselskap med stort offentleg eigarskap. Dette var ikkje i tråd med tilrådinga frå styret i Banetele AS, og Breibandsalliansen AS hadde heller ikkje tilbode den høgste prisen for selskapet. Regjeringa sitt sal syntes meir motivert av ideologi og ynskje om statlig eigarskap, enn av kva som var den beste industrielle løysinga for selskapet og det beste med tanke på å sikra konkurranse med Telenor på dette viktige området for næringsliv og samfunn. Desse medlemene stemde difor imot salet til Breibandsalliansen AS.

Desse medlemene viser til at Regjeringa sitt statlege kjøp av 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS (jf. St.prp. nr. 88 (2006–2007)) var eit alvorleg feiltrinn. I Innst. S. nr. 54 (2007–2008) peikar ein samla opposisjon på fleire kritikkverdige høve. For det første kan kjøpet skape ein uheldig presedens. Det må ikkje verte slik at kvar gong ein norsk eigar ønskjer å selja seg ut, så skal Regjeringa nytta petroleumsformuen for å sikra norsk eigarskap.

For det andre kan ein stilla spørsmål ved kva vilkår staten har gått inn i Aker Holding AS på. Staten har betalt det same som SAAB og Investor har betalt isolert sett, men SAAB og Investor kan i motsetnad til staten selja seg ut før det har gått 10 år, med garantert avkastning. Desse medlemene kan ikkje sjå at Regjeringa har gitt ei god fagleg grunngjeving for prisen på aksjane eller at det er blitt gjort tilfredsstillande arbeid med å verifisera denne. Ifølgje professor Thore Johnsen ved Noregs Handelshøgskule (NHH) er det grunn til å tru at prisen burde ha vore 15 til 20 pst. lågare enn det Regjeringa legg opp til å betale. Det vil seia at Regjeringa vil betale mellom 600 og 800 mill. kroner for mykje. Det vart ikkje nytta eksterne finansielle rådgjevarar i samband med kjøpet. Sidan staten berre har 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS, mens Aker ASA har 60 pst., vil det dessutan vere Aker ASA som vil ha den industrielle kontrollen i Aker Holding AS. Staten og dei svenske eigarane vil berre kunne øva påverknad i saker som vert behandla i generalforsamlinga og gjennom utpeika styremedlem.

For det tredje kan det ut frå ei generell risikovurdering vere uheldig at Regjeringa aukar si eksponering mot petroleumssektoren ytterlegare. Ei for sterk eksponering mot enkeltsektorar gjer fellesverdiane som Regjeringa forvaltar på vegne av framtidige generasjonar, sårbare mot konjunktursvingingar.

For det fjerde er staten frå før ein dominerande aktør på norsk sokkel gjennom eigarskapet i StatoilHydro. Dessutan er staten reguleringsmyndigheit. Når staten går inn som direkte eigar i det største leverandørselskapet på sokkelen, vil dette kunne føre til uheldige bindingar som svekkar staten si viktige rolle som regulator.

Desse medlemene meiner at Regjeringa aktivt må sikra staten sine verdiar og sørgja for at målet med investeringa om ei god, langsiktig forretningsmessig utvikling vert nådd i den utstrekninga det er mulig.

Desse medlemene viser til at Regjeringa òg har opptrådt upårekneleg og uprofesjonelt i prosessen rundt utnemninga av styreleiar i Statoil i 2006, og i avsetjinga av Jan Reinås som styreleiar i Norsk Hydro sommaren 2007. Det er viktig for næringslivet at staten opptrer ryddig i aksjemarknaden og at det ikkje vert skapt eit inntrykk av at næringslivet er underlagt politisk styring. Desse medlemene meiner at Regjeringa si utøving av eigarskapspolitikken dei siste åra ikkje er eit argument for å auka staten sin dominans på Oslo Børs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag i Innst. S. nr.163 (2006–2007) om et redusert offentlig eierskap og der det offentlige eierskapet organiseres indirekte slik at man slipper sammenblanding av politikk og butikk i eierskapsforvaltningen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til en rekke uheldige saker i forbindelse med Regjeringens eierskapsforvaltning som svekker tilliten til det offentlige som profesjonell eier og som skaper betydelige problemer for selskaper som er avhengig av troverdighet i markedet.

Disse medlemmer viser til forslag om salg av statlige eierandeler i en rekke selskaper i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) til en verdi som var anslått til 300 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at disse fellesskapsverdiene kunne investeres mer fornuftig i infrastruktur som kunne komme hele landet til gode, og fremmet derfor forslag om at midler frigjort gjennom et slikt salg skulle gå inn i et fond for utbygging av infrastruktur. Disse medlemmer viser til at verdiene av de statlige eierandelene som ble foreslått solgt i 2007, var i oktober 2008 nærmest halvert, noe disse medlemmer mener viser risikoen ved å investere fellesskapsformuen i passive eierandeler. Disse medlemmer mener at fellesskapsverdiene mer fornuftig kunne vært investert i uløste samfunnsoppgaver som samferdsel, som også vil gi grunnlag for vekst i privat næringsvirksomhet over hele landet.

2.4.21 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Kings Bay AS har som målsetting å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig aktivitet i Ny-Ålesund. Selskapet skal bidra til at Ny-Ålesund skal utvikles som senter for norsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard og videreutvikles som en grønn forskningsstasjon.

Komiteen merker seg at Kings Bay AS de siste årene har gjort betydelige investeringer i infrastrukturen, og at det nå skal finansieres et nytt kraftverk i Ny-Ålesund.

Komiteen er opptatt av at Kings Bay AS gis de økonomiske rammevilkår som er nødvendige for å ivareta formålet for selskapets virksomhet.

Komiteen er fornøyd med at det nå er bevilget midler til bygging av ny kraftstasjon. Dette er en viktig forutsetning for å kunne redusere forurensning til luft, slik at Ny Ålesund også på sikt kan trygge sin posisjon som forskningsstasjon i arktisk strøk.

2.4.22 Kap. 967 Investeringsselskap

Post 90 Egenkapitaltilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den pågående finanskrisen som rammer norsk næringsvirksomhet gjennom vanskeligheter med å skaffe risikovillig kapital. Disse medlemmer mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer mener det nå mer enn noen gang er viktig at det stilles kapital tilgjengelig gjennom fondskonstruksjoner for å sikre tilgjengelig kapital for bedrifter i oppstartsfasen og tidlig vekstfase.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til Argentum Fondsinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell, fungerer bra. Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig for å sikre mer tilgjengelig kapital i det norske markedet.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til at kapitaltilgangen for bedrifter i oppstarts- og vekstfase er vanskelig som følge av den internasjonale finansuroen og mener det er viktig å nå legge til rette for en bedret kapitaltilgang.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer med tre nye fond."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmet forslag om opprettelsen av to nye landsdekkende såkornfond.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett fremmet forslag om oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv.

2.4.23 Kap. 1550 og kap. 4550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 85 277 000 på kap. 1550 og kr 210 000 på kap. 4550.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ein effektiv bruk av samfunnets ressursar er eit sentralt element i Regjeringa sin politikk. Fleirtalet viser til at konkurranse er eit viktig virkemiddel for å nå målet om god og rimelig vare- og tenesteproduksjon i privat og offentleg sektor. I tillegg til konkurranselova skal regelverket for offentlige anskaffingar stimulere til konkurranse, og det er ei viktig oppgåve for Regjeringa å sørgje for at dette regelverket blir følgt opp. Fleirtalet strekar i den forbindelse under at det er viktig at innkjøparar får tilgang på informasjon og rettleiing om regelverket.

Fleirtalet viser til at Regjeringa i St.prp. nr. 1 (2008–2009) varslar at dei skal leggje fram ei stortingsmelding om offentlege innkjøp i 2009, noko fleirtalet stør. Fleirtalet viser òg til at Regjeringa har sett i verk fleire andre tiltak for å styrkje offentlege innkjøp, mellom anna er det oppretta eit eige direktorat, DIFI, som skal spreie kunnskap om regelverket for offentlege anskaffingar.

Fleirtalet viser til at Regjeringa har skjerpa innsatsen mot konkurransekriminalitet. Fleirtalet viser til at Konkurransetilsynet har motteke 4,4 mill. kroner ekstra i 2008 for å kjempe mot kartellvirksomhet, styrke etterforskningskapasitet og betre analyser, og har merka seg at Konkurransetilsynet vil prioritere dette arbeidet også i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjonen av varer og tjenester. Konkurranse er ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel både for forbrukere, næringslivet og for offentlig sektor. For å sørge for en sunn konkurranse i markedet er det viktig at Konkurransetilsynet er rustet til å skjøtte sine oppgaver. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens uttalelser om anskaffelser. Riksrevisjonen uttaler i kapittel 7 til Fornyings- og administrasjonsdepartementet at:

"Riksrevisjonen har merket seg at departementet heller ikke for 2007 har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre at anskaffelser på departementets ansvarsområde foretas i henhold til regelverket. Brudd på regelverket øker risikoen for misligheter og hindrer en effektiv bruk av statlige midler. Departementet har ikke vurdert kvaliteten på egne tiltak og begrunner dette med at kvalitet og effekt av tiltak må ses i et noe lengre perspektiv. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at anskaffelser på departementsområdet fremdeles foretas i strid med regelverket, til tross for at Riksrevisjonen har rapportert om slike brudd både for 2005 og 2006. Riksrevisjonen har merket seg departementets omtale av tiltak som er iverksatt, og forutsetter at anskaffelser i 2008 blir foretatt i henhold til regelverket."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen gjennom endringen i konkurranseloven har senket terskelen for å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker, jf. Ot.prp. nr. 35 (2007–2008). Regjeringen har her satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste først.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger i mange tilfeller er den mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar til å skape kvalitetsmessig gode tjenester. Disse medlemmer viser til rapporten "Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune" fra mai 2008, der det fremgikk at private sykehjem er best likt. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens ideologiske motstand mot at velferdsoppgaver kan utføres av private, er uheldig.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 80 057 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at konkurranseregelverket er endret ved flere anledninger etter at konkurranseloven ble vedtatt i 2004, og loven inneholdt en rekke nyvinninger da den ble vedtatt. Disse medlemmer merker seg at NHO i sitt brev til næringskomiteen av 15. oktober 2008 tar til orde for at loven bør evalueres. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å sikre en grundig og bredt forankret gjennomgang av om loven, med endringer, har virket etter intensjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser."

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt, og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur for dette."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i konkurranseloven slik at det blir etablert en uavhengig konkurransenemnd i tråd med anbefalingene til konkurranselovutvalget."

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med bred deltakelse for å gjennomføre en evaluering av saksbehandlingsreglene i konkurranseloven av 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at landbruksunntaket er et nødvendig og riktig landbruks- og konkurransepolitisk virkemiddel, og frykter at en oppheving av landbruksunntaket vil medføre at markedsordningene må opphøre, med en radikal omlegging av norsk landbruk som følge. Disse medlemmer understreker likevel at det er viktig å sørge for konkurranse i foredlingsindustrien og i meierisektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring for effektivt å kunne sørge for en fungerende Konkurranse. Disse medlemmer mener alle viktige markedsområder skal omfattes av konkurransetilsynets myndighet og mener at dagens unntak som følge av en gammeldags jordbrukspolitikk må avvikles. Disse medlemmer ser med bekymring på den sittende regjerings tilsidesettelse av Konkurransetilsynets vurderinger og mener det er forbrukerne som blir taperne når politiske særinteresser settes over hensynet til en fungerende konkurranse i markedene.

Disse medlemmer mener at konkurranse og markedsbaserte løsninger er den mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig gode tjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke Konkurransetilsynets virksomhet, og spesielt er det viktig at det settes inn ekstra innsats når det gjelder oppfølging av anskaffelseregelverket.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1550 post 1 med kr 10 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) der Konkurransetilsynet og KOFA foreslås styrket med hhv. 7 mill. kroner og 3 mill. kroner ut over Regjeringens opplegg. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Disse medlemmer mener en permanent høyere satsing er nødvendig for å sikre bedre etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet forslag for Stortinget om å etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, jf. Representantforslag nr. 123 (2007–2008).

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det foreslås bevilget kr 5 220 000 på post 23.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser vidare til at Regjeringa har styrka KOFA både i 2006 og 2007. Dette har medført at restansane har minska, noko som er viktig for at KOFA skal vere eit effektivt klageorgan.

Fleirtalet har merka seg at Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å vurdere korleis handhevinga av regelverket kan forbetrast ytterlegare i samband med gjennomføringa av eit nytt handhevingsdirektiv. Regjeringa har bestemt at det skal setjast ned eit offentleg utval for å vurdere korleis dei nye reglane kan gjennomførast best mogleg. Fleirtalet er tilfreds med at KOFA si rolle òg vil verte vurdert gjennom dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at nemnda gjør et viktig arbeid for en effektiv håndheving av konkurranseregler, og praksis viser at det er et betydelig behov for å styrke dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1550 post 23 med kr 2 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vil bevilge 3 mill. kroner ut over Regjeringens opplegg til KOFA.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti, Dokument nr. 8:76 (2007–2008), om at ideelle verksemder som yt helse- og omsorgstenester, herunder barnevernstenester, vert unntatt frå kravet om anbod i lov om offentlige anskaffelser. Denne medlemen viser til innstillinga i saka, Innst. S. nr. 311 (2007–2008), der det heiter at:

"Dette fleirtalet er ( ) samd med forslagsstillarane i at frivillige organisasjonar speler ei viktig rolle for den norske velferdsstaten, og at dei er eit viktig supplement til offentlege etatar ( ) Dette fleirtalet ynskjer at dei ideelle og private ikkje-kommersielle organisasjonane også i framtida skal vere ein viktig bidragsytar til velferdsstaten, og vil leggje til rette for dette. Dette fleirtalet har òg merka seg at det er eit arbeid på gang i Regjeringa der dei juridiske problemstillingane blir vurderte, og at det i samband med dette vil bli vurdert kva for tenester som eventuelt skal haldast utafor lovas krav til konkurranse."

Denne medlemen strekar under at bruk av anbod ikkje er hensiktsmessig i helse- og omsorgssektoren, der utsette grupper er avhengige av stabilitet og langsiktige tilbod. Det hastar no å få unnateke ideelle organisasjonar i helse- og omsorgssektoren frå anbodskravet. Tusenvis av rusmiddelmisbrukarar, barnevernsbarn og eldre står i fare for å mista sitt tilbod. Nokre har allereie mista tilbodet, slik som barna på barnevernsinstitusjonen Svalstuen på Gol som nylig tapte ein anbodskonkurranse. Dette har også samanheng med at Helse Sør-Øst fører ein meir anbodsretta politikk enn det andre helseregionar gjer.

Denne medlemen fremmar på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa snarast fremma forslag som sikrar at ideelle verksemder som yt helse- og omsorgstenester, herunder barnevernstenester, vert unnatekne frå kravet om anbod i lov om offentlege nyanskaffingar."

"Stortinget ber Regjeringa snarast sikra at Helse Sør-Øst følgjer den avtalepraksisen for helse- og omsorgstenester som dei andre helseregionane følgjer."

"Stortinget ber Regjeringa om snarast å fremma forslag som sikrar at den kommunale eigenandelen på ideelle rushandsamingsplassar vert fjerna, slik at kommunane vert stilt overfor den same økonomiske situasjonen uavhengig av om kommunen nyttar ein ideell eller ein statleg institusjon."

2.4.24 Kap. 2421 og kap. 5325 Innovasjon Norge

Det foreslås bevilget kr 1 214 000 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 42 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.

Komiteen vil peike på at Innovasjon Norge skal vere ei stor og viktig drivkraft for innovasjon, nyskaping og for at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd i. Entreprenørar og små og mellomstore bedrifter utgjer ein viktig del av Innovasjon Norge si målgruppe. Komiteen viser til at Innovasjon Norge skal medverke til auka innovasjon i næringslivet i heile landet. I tillegg skal dei medverke til auka internasjonalisering gjennom å profilere Noreg og norsk næringsliv i utlandet. Komiteen registrerer at Innovasjon Norge forvaltar verkemiddel innanfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgjeving. I 2007 utgjorde løyvingane til saman om lag 4,7 mrd. kroner i tilskot, lån, garantiar og andre verkemiddel. Komiteen er oppteken av at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp næringslivets behov.

Komiteen viser til at Regjeringa har foreslått å utvide Innovasjon Norges utlånsfullmakt under lavrisikolåneordninga innafor ei ramme på 2,5 mrd. kroner for 2008 og 2009. Komiteen viser i denne samanhengen til handsaminga av St.prp. nr. 30 (2008–2009) Ny saldering av statsbudsjettet 2008, jf. Innst. S. nr. 104 (2008–2009) Innstilling frå finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2008.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike på at staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medverke til nyskaping og eit konkurransedyktig næringsliv. Noreg må føre ein moderne og aktiv politikk for å skape verdiar. Verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å kunne fordele gode velferdsoppgåver.

Fleirtalet legg vekt på at det skal førast ein økonomisk politikk som sikrar konkurranseevna. Saman med stabile og føreseielege rammevilkår vil dette medverke til innovasjon og nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre registrerer at avsetningen til reiseliv øker med 20 mill. kroner neste år. Disse medlemmer er ikke negative til dette, men mener det er for lite og at det kommer for sent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget om en strategi for å bedre samarbeidet mellom sektorer og regioner, for å fremme norsk helårsturisme."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til den økende bekymringen innen reiselivet i forbindelse med den pågående finanskrisen. Disse medlemmer mener det nå er viktigere enn noen gang å satse ytterligere for å fremme Norge som reisemål. Disse medlemmer forventer at Innovasjon Norge tar et klart ansvar for å følge opp den kritikken som Riksrevisjonen kom med i Dokument nr. 3:4 (2008–2009), slik at man kan få til en mer strømlinjeformet arbeidsfordeling mellom hovedkontor og utekontor når det gjelder arbeidet med å fremme Norge som turistdestinasjon. Disse medlemmer ønsker en betydelig styrket satsing på det som er den største globale vekstnæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 313 (2007–2008) om en egen reiselivsmelding, og til forslagene i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), som også går på å redusere det generelle skattetrykket for næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er viktig at det er en god balanse i statens engasjement for næringslivet, og at statens engasjement gjennom det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til å styrke det private initiativ, arbeidsplasser og bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Regjeringen ikke i tilstrekkelig grad satser på reiseliv, og viser til at Høyre øker bevilgningen til reiselivet med 30 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Av disse øremerkes 10 mill. kroner nordområdene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det ble foreslått å styrke markedsføring av norsk reiseliv med 50 mill. kroner.

Møbel

Komiteen viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjer ein stor del av designindustrien i Noreg, men at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringar med å posisjonere seg på den internasjonale marknaden. Komiteen viser til at Innovasjon Norge gjer ein viktig innsats med å fremje norske bedrifter i utlandet, gjennom internasjonaliseringstiltak mellom anna i form av utstillingar. Komiteen er oppteken av at aktivitetar for å profilere Noreg må ha som målsetjing å auke norsk verdiskaping og norsk eksport, og være grunna på eit tett samarbeid med industrien og næringslivet sine organisasjonar.

Skipsfart

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at løyvingane over årets statsbudsjett på 25 mill. kroner til Innovasjon Norge for miljøprosjekt i dei maritime næringane og utvikling av nærskipsfartsflåta, ikkje er nytta fullt ut. Over årets budsjett er det foreslått å løyve 10 mill. kroner til dette føremålet. Fleirtalet er kjend med at målgruppa for ordninga no er endra til norske selskap i nærskipsfartsflåta, fyrst og fremst dei som er registrert i NIS og NOR. Fleirtalet ber Regjeringa følge utnyttinga av ordninga nøye, og ev. gjere naudsynte endringar slik at ordninga i større grad enn i dag kan leggje til rette for praktiske og miljøretta tiltak innen nærskipsfartsflåta, i tråd med føresetnadene for ordninga.

Svensk-norsk næringssamarbeid

Komiteen viser til et felles program for svensk-norsk næringslivssamarbeid under Innovasjon Norge og svenske NUTEK. Programmet har hatt god oppslutning og vært en suksess. Komiteen legger vekt på nordisk næringslivssamarbeid, og ønsker at Innovasjon Norge også i fremtiden bidrar til nordiske samarbeidsprosjekter. Komiteen ber derfor Regjeringen ta kontakt med svenske myndigheter med sikte på å fortsette et nært samarbeid mellom Innovasjon Norge og NUTEK.

Såkornfond

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til sine merknader i innstillinga til budsjettet for 2007 og for 2008 der komiteen omtala såkornfonda som var i ferd med å bli operative fleire stader i landet. Fleirtalet peiker der på at det var behov for ei snarleg avklaring for lokaliseringa av såkornfond som enno ikkje er kome på plass. Fleirtalet er kjent med at det no er kunngjort at det skal opprettast eit nytt distriktsretta såkornfond innafor dei distriktspolitiske verkeområda i fylka Telemark, Buskerud og Østfold, samt i alle kommunar i fylka Hedmark og Oppland. Fleirtalet er tilfreds med at Innovasjon Norge og departementet no arbeider aktivt for å etablere eit distriktsretta såkornfond for Innlandet.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 126 000 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må gjøres en ekstra innsats for å løfte prosjekter over hele landet. Disse medlemmer viser til at det er vanskeligere enn på lenge å skaffe privat kapital til innovasjon, og det er da behov for å øke denne bevilgningen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med kr 50 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslo at det opprettes to nye landsdekkende såkornfond, ett i Ålesund og ett i Innlandet. Gjennom såkornfond bidrar staten, sammen med private investorer, til å bedre kapitaltilgangen for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener dette er av særlig betydning i en situasjon der næringslivets tilgang på kapital, som en følge av finanskrisen, er vesentlig svekket. Det ble foreslått bevilget 84 mill. kroner til formålet, og disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. I (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett om oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 414 300 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor en stor organisasjon som Innovasjon Norge har blitt.

Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 70 med kr 40 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at moderniseringen av offentlig sektor langt på vei er stoppet opp under den rød-grønne regjeringen, og disse medlemmer mener det er viktig å effektivisere driften av statlig administrasjon. Dette vil redusere det offentlige forbruket, og dermed frigi midler til viktige samfunnsformål. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 70 med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 380 000 000 på post 71.

Komiteen vil peike på at turisme og reiseliv har store utviklingsmoglegheiter og er ei av verdas raskast veksande næringar. Fleire fylke og regionar har dette som satsingsområde. Komiteen meiner at Noreg kan utvikle ei stor og livskraftig reiselivsnæring ved å marknadsføre den unike naturen frå kyst til høgfjell.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringa vidarefører den sterke næringspolitiske satsinga i 2009. Ikkje minst gjeld dette på området reiseliv, der avsetninga til reiseliv neste år aukar med 20 mill. kroner til totalt 235 mill. kroner. I tillegg er fleirtalet kjent med at det er foreslått ei ny avsetning på 10 mill. kroner under kap. 900. Dette kjem mellom anna Nord-Noreg til gode. Fleirtalet er kjent med at marknadsføring av Noreg står sentralt i Regjeringa si satsing på reiseliv. Vidare er fleirtalet samd med Regjeringa i at det er viktig å ha særskilt fokus på reiseliv i Nord-Noreg. Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa gjer framlegg om å tredoble innsatsen til marknadsføring av vår nordlege landsdel i 2009. Fleirtalet viser til at godt samarbeid og koordinering mellom dei ulike aktørane innan reiselivet i landsdelen er ein føresetnad for at denne satsinga skal lukkast, og for at Nord-Noreg sine internasjonale marknadsdelar kan aukast.

Fleirtalet, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, ser også at Regjeringa har halde fram med å styrka satsinga på forsking knytt til dette feltet, noko som er viktig for å utvikle god kompetanse som kan nyttast av fleire aktørar i heile landet.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at Regjeringa la fram ein nasjonal strategi for reiselivsnæringa hausten 2007. I denne strategien er profilering av Noreg både heime og i utlandet, innovasjon og nyskaping, samarbeid, kvalitetssikring og eit kunnskapsløft for reiselivsnæringane sentrale element.

Eit tredje fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, har merka seg at det totalt er gjort framlegg om ei programløyving på 380 mill. kroner. Løyvinga skal fordelast med 145 mill. kroner til nettverksprogram og profilering samt 235 mill. kroner til reiseliv. Løyvinga skal sikre at Noreg får ein monaleg del av veksten i den internasjonale og nasjonale marknaden. Midlane skal mellom anna brukast til profilering av Noreg både i utlandet og innanfor eigne landegrenser.

Eit fjerde fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at Regjeringa vurderer å etablere eit nasjonalt ekspertsenter innan reiseliv. Dette fleirtalet er tilfreds med at det blir sett av 5 mill. kroner til eit eventuelt Norwegian Center of Expertice (NCE) innan reiseliv.

Dette fleirtalet støttar målet om å utvikle Noreg som eit berekraftig reisemål. Det er i den samanheng viktig å auke kunnskapen om berekraftig reiseliv, noko det er sett fokus på i Regjeringa sin reiselivsstrategi. Dette fleirtalet er kjent med at Innovasjon Norge har peika ut Geilo, Trysil, Lærdal, Røros og Vega til å vere pilotar i prosjektet Berekraftig Reiseliv 2015, som ei oppfølging av reiselivsstrategien. Prosjektet går ut på at natur, kultur og miljø skal bevarast samstundes som det blir sett fokus på å utvikle lønsame reiselivsverksemder på desse destinasjonane. Dette fleirtalet ser det som viktig at ein på denne måten sett fokus på korleis auka turisme kan kombinerast med berekraft i næringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen riktignok la frem en nasjonal strategi for reiselivsnæringen høsten 2007, men er forundret over at strategien ikke ble fremlagt for Stortinget slik det på forhånd ble lovet. Disse medlemmer mener Regjeringen har gitt skiftende signaler om behandlingen av reiselivsnæringens fremtidige rammebetingelser, noe som er uheldig for en næring som er helt avhengig av gode offentlige rammebetingelser. Disse medlemmer viser til at den offentlige innsatsen for markedsføring av Norge som reiselivsdestinasjon har økt etter at Samarbeidsregjeringen la frem en handlingsplan i 2005 og foreslo en satsing i budsjettet for 2006.

Disse medlemmer viser til at hvor viktig reiselivet er mange steder i landet illustreres av en meningsmåling NHO Reiseliv har gjort blant landets 600 ordførere, rådmenn og kommuneledere. Målingen viste at det er reiselivet som har størst potensial i norske distrikter av samtlige næringer, og denne næringen har ifølge de spurte et større potensial enn man hittil har klart å utnytte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener økt satsing på markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlag for ytterligere vekst for en næring som er viktig for hele landet. Disse medlemmer mener det er spesielt påkrevet med ekstra satsing på turistmarkedsføring nå som finanskrisen vil bremse veksten internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at reiseliv er en næring i vekst. Det er en av verdens raskeste næringer, og Norge med sin særskilte natur og klima har et stort potensial for å delta i veksten man ser internasjonalt. Det ligger store utfordringer i å utvikle Norge til et ettertraktet reisemål, derfor mener disse medlemmer det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv.

Disse medlemmer mener norsk reiseliv må innfri de forventningene som skapes i markedsføringen av Norge som turistmål. Kvaliteten på de tjenestene som leveres er jevnt over god, men for å innfri forventningene må kvaliteten på tilbudene som gis bli bedre, skal Norge kunne forsvare sin posisjon som et unikt turistmål og nå målet om å bli et godt turistland. Samarbeidet mellom regionene bør også forbedres, slik at man får et helhetlig tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag til utenlandsbudsjett der Fremskrittspartiet foreslår å øremerke kr 1 000 000 000 til markedsføring av Norge som turistdestinasjon.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71 med kr 100 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet må styrkes, og foreslår derfor en øket bevilgning for å sikre at internasjonale markedsmuligheter utnyttes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne merknader i Innst. S. nr. 313 (2007–2008), og foreslo på denne bakgrunn å øke profileringen av Norge som reisemål med 30 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. 10 mill. kroner skal øremerkes markedsføring i Nord-Norge.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti føreslo ein reduksjon i Innovasjon Noreg sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna rom for dei beskrivne skatte- og avgiftstiltaka. Dette innebar ein reduksjon i løyva på denne posten på 24 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil ha en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår i Venstres alternative budsjett en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til budsjett.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 265 000 000 på post 72.

Komiteen vil peike på at FoU-kontraktar er eit viktig verkemiddel for innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Mange av kontraktane er mellom norske leverandørbedrifter og internasjonale kundebedrifter.

Komiteen er oppteken av å auke bruken av offentlege forskings- og utviklingskontraktar.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre er nøgd med at Regjeringa i budsjettet fylgjer opp satsinga på OFU- og IFU-kontraktar.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, registrerer at levealderen i Noreg aukar raskt. Dette kan bli ei stor utfordring for omsorgssektoren både i høve til arbeidskraft og rett kompetanse. For å nytte midlane på ein god og effektiv måte, gjer Regjeringa framlegg om å øyremerke 7 mill. kroner til næringsutvikling i omsorgssektoren. Dette for å fremme mellom anna teknologiutvikling og fokus på ny bruk av telemedisin, omsorgsteknologi og smarthusløysingar. Dette fleirtalet stør denne prioriteringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de gode resultatene av forsknings- og utviklingskontrakter viser at offentlig/privat samarbeid må videreutvikles for å legge grunnlag for vekst og innovasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med kr 50 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre opprettholder kritikken av Regjeringens sviktende satsing på forskning. Disse medlemmer er redd langtidsvirkningene av Regjeringens hvileskjær på forskningsområdet kan bety at Norge sakker ytterligere akterut i forhold til land vi ellers sammenligner oss med.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-Innst. S. I (2008–2009) og at Høyre foreslo å øke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og disse medlemmer mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Disse medlemmer vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til en økning på 50 mill. kroner i Venstres alternative budsjett til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge.

2.4.25 Kap. 2425 (nytt) Klimatek

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner). Dette medlem mener Norge bør ha som mål å få en like god leverandørindustri for klima og fornybar energi som vi har for olje- og gassektoren. Klimatek vil være et viktig middel for å nå dette målet. Dette medlem mener de urolige finanstider vi nå er inne i er rett tid for å gjøre de nødvendige forandringene, som medfører at vi kan gjennomføre en miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv og investere i ny klimateknologi og miljøgründere – da dette er viktige investeringer i fremtidens næringsliv.

2.4.26 Kap. 2426 SIVA (SF)

Det foreslås bevilget kr 281 500 000 (bevilgningen går i kommunal og i finans) på kap. 2426.

Komiteen viser til at SIVA skal medvirke til innovasjon og næringsutvikling gjennom eigedomsverksemd. SIVA skal vidare vere med å utvikle sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljø i alle delar av landet, med eit særskilt ansvar for å fremme vekstkrafta i distrikta. I ein periode med mangel på risikovillig kapital, viser komiteen til at SIVA har ei spesielt viktig rolle, og at det er viktig at Regjeringa fortløpande vurderer om det er nødvendig med tiltak for å styrke og vidareutvikle SIVA sine verkemiddel.

Komiteen registrerer at SIVA fekk midler frå NHD sitt budsjett for fyrste gong i Revidert budsjett for 2005. Dette var for å styrke SIVA sine innovasjons- og nettverksaktivitetar. Komiteen har merka seg at SIVA held eit høgt aktivitetsnivå i dette arbeidet, og er tilfreds med det samarbeidet SIVA etablerer i høve til næringshagar, kunnskaps- og forskingsparkar, og industriinkubatorar i dei enkelte regionane. Komiteen viser til at SIVA får ei løyving på 36,5 mill. kroner i 2009 som skal gå til innovasjonsaktivitetar i regi av SIVA. Av dette skal 8 mill. kroner gå til SIVA sitt arbeid med vidareutvikling av innovasjonssenter og inkubatortilbod i Nordvest-Russland.

2.4.27 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt. Under rammeområde 9 er det ikke forslag til bevilgninger på kap.- og postnivå som avviker fra Regjeringens forslag.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.