Vedlegg 2
- Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 18. november 2008
Det vises til brev av 6. november 2008 med spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009).
Svar på spørsmålet følger vedlagt.
"Hvor stor er den økonomiske ubalansen ved inngangen til 2009 og hvilke planer foreligger nå for å bringe balanse i 2012? Står departementets beregninger slik de fremkom rundt Innst. S. 318. (2007–2008) fortsatt ved lag?"
Ubalansen knyttet til å drifte og videreutvikle forsvarsstrukturen i tråd med forutsetningene i forrige langtidsplan, beløper seg totalt sett til ca. 2,6 mrd kroner ved utgangen av 2008. Denne ubalansen utgjøres hovedsakelig av følgende elementer; redusert innfrielse av effektiviseringsmål, økte investeringskostnader knyttet til bygg og anlegg, reduserte inntekter knyttet til salg av eiendom, og et lavere bevilgningsnivå enn forutsetningene i forrige langtidsplan.
I den nå vedtatte langtidsplanen jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48(2007-2008), ligger det tiltak som i kombinasjon med økningen i bevilgningsnivå vil etablere en langsiktig økonomisk balanse i forsvarsstrukturen, jf. kapittel 9.6 i St.prp. nr 48 (2007-2008). I korte trekk er tiltakene i den vedtatte langtidsplanen forventet å gi en effekt på om lag 2,5 mrd kroner ved utgangen av 2012. Dette kombinert med styrkningen av bevilgningsnivået på 800 mill. kroner. – hvorav halvparten ligger inne i regjeringens forslag til 2009-budsjett – vil gi en betydelig bedring av den langsiktige økonomiske balansen i Forsvaret.
Totalt sett innebærer tiltakene i proposisjonen, kombinert med økningen i bevilgningsnivå, at avvikene i gjennomføringen av inneværende langtidsplan rettes opp, i tillegg til at balansen mellom struktur, aktivitet og økonomiske rammer styrkes vesentlig sammenlignet med målsetningen i forrige langtidsplan. På denne måten etableres en vesentlig bedret og langsiktig økonomisk balanse i forsvarsstrukturen ved utgangen av den kommende langtidsplanen.
Det vises i denne sammenheng også til Forsvarsdepartementets svar på Forsvarskomiteens brev av 16. mai i år, med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 48 (2007-2008). Der er de ovennevnte forholdene grundigere utdypet. Det er Forsvarsdepartementets vurdering at de beregninger og vurderinger som fremkommer der fortsatt er gyldige.
"Vanskeligheter med å balansere driftsutgiftene i inneværende år er omtalt av representanter for Forsvaret i en rekke debatter og seminarer. For å komme i regnskapmessig balanse er det foretatt betydelige kutt i trening, øvelser og operasjoner i 2008. Det fremlagte budsjettforslag gir ikke svar på hvor store problemene er og hvor sterkt ambisjonsnivået i 2009 må reduseres. Vi ber om en redegjørelse for de endringer som har blitt gjort i driftsbudsjettene for inneværende år og evt. reduksjon av operativ virksomhet i 2008 som har blitt foretatt."
Forsvarssjefen er ansvarlig for å tilpasse aktivitetsnivået til den til enhver tid gjeldende tildeling. På bakgrunn av et prognostisert merforbruk og for å holde budsjettet innenfor gitt totalramme, er det i omgrupperingsproposisjonen for 2008 (St. prp. nr. 14 (2008-2009), Om endringar i statsbudsjettet under Forsvarsdepartementet for 2008) foreslått omdisponeringer som korrigerende tiltak for å bringe driftsbudsjettet for Forsvaret i balanse. Regjeringen vil i tillegg foreslå å tilføre driftsrammen 250 mill. kroner fra investering. Hva angår konsekvenser for operativ virksomhet inneværende år rapporterer forsvarssjefen om en minimal reduksjon i øvingsvirksomhet i Hæren (gjennomsnitt 1 øvingsdøgn ift. plan). For Sjøforsvaret og Luftforsvaret er det også noe nedgang i aktivitet. Dette skyldes imidlertid en kombinasjon av flere forhold, så som driftsavbrudd grunnet tekniske problemer, usikkerhet grunnet leveranser av tekniske tjenester og økonomi. Heimevernet vil søke å gjennomføre aktivitet som planlagt. Dette må sees i sammenheng med etatsjefens ansvar for å bringe aktivitet og ressurser i balanse.
"Avvik i forutsatte inngangsverdier til 2009 kan tyde på at det ikke er rom til å foreta de forventede personelløkninger i de enkelte Forsvarsgrener. Hva er status for personellvakanser innen de ulike våpengrener i dag? Vi ber opplyst om de forventede personellvakanser ved inngangen til 2009, hvor alvorlig situasjonen, etter departementets vurdering er, og hvordan dette skal løses i planperioden?"
Forsvarsdepartementet vurderer at Forsvaret har et riktig volum i forhold til målsetningene for årsverk i 2009. Forsvaret planlegger med ca. 16 500 årsverk ved utgangen av 2009. Det er første skritt på veien mot ca. 16 900 årsverk ved utgangen av 2012 og ca. 17 400 årsverk i 2016. Det forventes at Forsvaret ved utgangen av 2008 vil ha et forbruk på ca. 16 400 årsverk. Dette forbruket ligger noe under rammen for 2009 og gir dermed rom for oppbygning innenfor prioriterte områder herunder bl.a. taktisk støtte og spesialistfunksjoner i Hæren.
Forsvaret har imidlertid visse skjevheter i personell- og kompetansestrukturen i forhold til Forsvarets fremtidige behov. Dette gjelder spesielt forhold relatert til alder, grad og personellkategorier. Forsvaret vil i langtidsperioden tilstrebe å foreta justeringer internt for å tilpasse strukturen til gjeldende oppgaver.
Brutto tilførsel av nytt personell vil i langtidsperioden være høyere enn summen av den naturlige og tilfeldige avgangen. Denne nyrekrutteringen vil tilstrebe å dreie personellstrukturen mot de kompetansekravene som den nye langtidsplanen fastslår.
Når det gjelder planlagt utvikling av personellkorpset, vil det være enkelte faktorer som kan bidra til å endre denne, herunder endrede økonomiske rammer, konjunktursvingninger og andre faktorer Forsvaret ikke kan kontrollere.
Ved mange avdelinger, dog i ulik grad, vil det være en del midlertidige vakanser i oppsetningen skapt bl. a. av at stadig tjenestegjørende personell er avgitt til utenlandsoperasjoner. En god del personell vil også til enhver tid være avgitt til ulike prosjekter, herunder bl. a. LOS-programmet og kampflyprosjektet, hvilket også skaper manglende dekning i linjeorganisasjonen. Avhengig av hvilke utenlandsoperasjoner Norge deltar i og hvilke prosjekter som til enhver tid pågår, vil disse vakanser forflyttes rundt i Forsvarets organisasjon. Dette er ikke vakanser for Forsvaret totalt sett, men vil oppfattes som vakanser for den enkelte avdeling, da de ikke har personell som kan besette dem. Forsvaret arbeider kontinuerlig med å minimalisere dette problemet slik at det påvirker den daglige driften minst mulig. Vakanser oppstått som følge av utenlandsoperasjoner må ikke ses som utelukkende negativt, da den i neste omgang tilfører organisasjonen hjemme unik kunnskap og stillingens innhold i mange tilfeller er basert på å bidra ute. Ikke alle operasjoner medfører vakanser fordi avdelingen sendes ut og behovet for stillingen hjemme bortfaller. I tillegg nyttes også HV på frivillig basis i utlandet, noe som helle ikke medfører vakanser.
"Det antydes i budsjettet at det gis reell kostnadskompensasjon for 2009. Med antydninger fra FFI om enhetskostnadsvekst for materiell på mellom 1.25 - 6 og 7 % årlig ber en opplyst om hvordan det er mulig at det kan oppnås reell kompensasjon uten at beregningsmetodikken er endret. Hvilken sektorspesifikk kostnadsvekst – utover normal prisstigning – er lagt til grunn for årets budsjett?"
Beregningsgrunnlaget for den nå vedtatte langtidsplanen, herunder også forsvarssjefens Forsvarsstudie 07, er basert på FFIs vurderinger knyttet til enhetskostnadsvekst. Dette innebærer at de fremtidige investeringer som er angitt i langtidsplanen er kostnadsfastsatt med basis i disse vekstfaktorene, med unntak av der Forsvarsdepartementet allerede besitter mer nøyaktig informasjon om forventede kostnader, eksempelvis der det allerede foreligger pristilbud eller kontrakter.
De økonomiske beregningene i langtidsplanen er basert på FFIs vurderinger knyttet til fremtidig kostnadsvekst, og innholdet i langtidsplanen er balansert mot langtidsplanens bevilgningsnivå, kompensert for lønnsvekst og forventet prisvekst i tråd med praksis i staten. I budsjettet for 2009 utgjør denne kompensasjonen omlag 1,3 mrd. kr og er innarbeidet på normal måte.
"En politisk forutsetning for budsjettets stabilitet er at det ikke foretas rammekutt til profileringspotten, jf. uttalelser fra statssekretær Espen Barth Eide. Kan departementet bekrefte at rammekutt ikke finner sted i 2009?"
Det foreligger ikke noe forslag til rammekutt i regjeringens budsjettforslag for 2009.
Regjeringen har prioritert forsvarssektoren ved å foreslå en reell vekst i forsvarsbevilgningen i 2009 på 620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2008. Dette tilsvarer en reel vekst på 2 prosent.
"En stor utfordring er intern rasjonalisering på 0,5 %. Innen hvilke områder planlegges internrasjonalisering i 2009?"
I den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret er det lagt til grunn et årlig effektiviseringskrav på 0,5 %. Dette er i henhold til forsvarssjefens tilrådning i Forsvarsstudien 2007 (FS07). Effektiviseringskravet tilsvarer 150 mill. kroner i 2009. Forsvarssjefen har i sitt budsjettforslag for 2009 fordelt dette som et effektiviseringskrav på sine kapitler. Dette kravet skal ikke medføre aktivitetsreduksjon, men en mer effektiv gjennomføring av aktiviteter og tjenester, og vil bl.a. innebære interneffektivisering i FLO og innenfor EBA-området.
"Innenfor planperioden skal det årlige investeringsbudsjettet, i henhold til langtidsplanen, reduseres med ca. 1,6 milliarder hvert år i forhold til de forslag FSJ fremmet i FS 07. Hvilke konsekvenser får disse nedtrekk for 2009 og på hvilke områder er det tenkt foretatt kutt i planperioden?"
I langtidsplanen er det lagt til grunn en reduksjon av materiellinvesteringsnivået til et årlig nivå som ligger 1,6 mrd. kroner lavere enn det som var forutsetningene i forrige langtidsplan, jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Det er derimot ikke riktig, slik det antydes i spørsmålsstillingen, at dette er 1,6 mrd. kr lavere enn i Forsvarsstudie 07 (FS 07).
I Forsvarsstudie 07 var det lagt til grunn en reduksjon av materiellinvesteringsnivået til et årlig nivå som lå ca. 1,7 mrd. kroner lavere enn gjeldende langtidsplan 2005-2008. Regjeringens anbefaling om en noe endret og større operativ struktur er årsaken til at investeringsnivået i den nå vedtatte langtidsplanen, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007-2008), er noe høyere enn hva forsvarssjefen anbefalte i FS 07.
Det reduserte materiellinvesteringsnivået følger dels av endringene i den operative strukturen og ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler av strukturen, og dels en bevisst prioritering der det ikke planlegges å ha det høyeste teknologisk nivå innenfor alle områder av strukturen. Denne prioriteringen er i tråd med det forsvarssjefen la til grunn i FS 07. Bl.a. alternative måter å fremskaffe materiell på – eksempelvis ved å gå sammen med andre land, og da særlig om kjøp av hyllevare og eller materiell som produseres i stor skala - vil få økt oppmerksomhet innen en slik tilnærming.
Dette har ingen konkret identifiserbare konsekvenser i det enkelte budsjettår, men innebærer at investeringer som lå til grunn i den forrige langtidsplanen ikke gjennomføres, eller gjennomføres i et annet omfang, og da i tråd med den struktur og det ambisjonsnivå som ligger til grunn for den nye langtidsplanen.
Under følger en oppsummerende liste som angir hovedtrekkene i reduksjonen:
En noe endret innretning av Hæren gir grunnlag for et redusert investeringsbehov på sikt.
En noe redusert heimevernsstruktur gir noe lavere investeringsbehov på sikt.
Reduserte investeringer som følger av at ambisjonsnivået knyttet til dedikerte NATO-kapasiteter er redusert, herunder avvikling av ambisjonen om blant annet ISTAR -kapasitet på korpsnivå, jf. kapittel 6.9.4 i St.prp. nr. 48(2007-2008) og deployerbart kjemisk laboratorium, jf. kapittel 6.9.4 i St.prp. nr. 48 (2007-2008).
Reduksjon av volumet på logistikkutrustningen ved at et antall større mobiliseringsbaserte enheter er redusert, jf. kapittel 6.9.2 i St.prp. nr. 48 (2007-2008) og omtalen av anbefalte endringer knyttet til fellesavdelinger og -kapasiteter.
Redusert ambisjonsnivå for anskaffelse av ubemannede luftfarkoster ved at det ikke lenger legges opp til å anskaffe såkalte taktiske ubemannede luftfarkoster, men kun mindre farkoster med begrenset rekkevidde til bruk i Hæren.
Et redusert ambisjonsnivå knyttet til fornyelsen av IKT-infrastrukturen.
Det vises i denne sammenheng også til Forsvarsdepartementets svar på Forsvarskomiteens brev av 9. mai i år med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 48 (2007-2008). I brevet er ovennevnte forhold ytterligere utdypet.
"I LTP er det etter komiteens flertall ikke grunnlag for å vurdere premisser for drift og investering. Kan det i en overordnet sammenheng nå sies noe om hvordan dette underlaget er i 2009 budsjettforslaget?"
Utgangspunktet for drifts- og investeringsnivået i forslaget til 2009-budsjettet er den drifts- og investeringsutviklingen som er lagt til grunn i den vedtatte langtidsplanen. I lys av at regjeringen har foreslått at 400 mill. kroner av den totale bevilgningsøkningen på 800 mill. kroner for langtidsplanen skal komme allerede i 2009, har dette gitt rom for å igangsette en rekke av langtidsplanens satsninger tidlig i perioden. Satsningene i 2009 innebærer en kraftig styrking av driftsnivået. Denne styrkingen omfatter både merutgifter til operasjoner i utlandet og styrking av driftskapitlene både for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, FLO og fellesenheter.
Dette har vært en klar prioritering fra regjeringens side for å sikre høyt prioritert aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene, samt deltakelse i arbeidet for internasjonal fred og stabilitet gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i utlandet.
"I oppslag i Aftenposten 5. November står det: "I statsbudsjettet er det foreslått 332 millioner kroner til å ruste opp det bygningsmessige på Reitan og ca. 130 millioner til sambandsutstyr og data." Vi ser ikke at de nevnte tall fremkommer i St.prp. 1, jf. avsnittet "Reitan – etablering av Forsvarets operative hovedkvarter" på proposisjonens side 52. Vi ber om en redegjørelse for status for opprettelsen av FOH på Reitan og flyttingen fra Jåttå, samt budsjettkonsekvenser fordelt på post og kapittel."
I omtalen i St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble det informert om at enkeltprosjektene som er nødvendige for å få etablert fellesoperativt hovedkvarter (FOH) på Reitan ved Bodø nå er under planlegging. Det er planlagt at prosjektene godkjennes og igangsettes i 2009 og at de skal være ferdigstilt i 2011. Byggeprosjektene finansieres på kapittel 1710, post 47 og IKT-prosjektet på kapittel 1760 post, 45. Det er tatt høyde for dette i budsjettforslaget for 2009. Rammer for de enkelte prosjektene er ikke endelig avklart, da forprosjektene ennå ikke er utarbeidet.
"Høyre har notert at Forsvaret har gjennomført en rekke positive tiltak i tilknytning til veteranproblematikk de siste årene, men savner likevel et interdepartementalt og tverrsektorielt fokus på tematikken. Hva gjør departementet rent konkret i forhold til samarbeid med andre departement og etater, særlig AID og HOD? Hva er status for arbeidet med en egen sak til Stortinget om tematikken, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008)?"
Allerede fra 2006 lå det tverrsektorielle perspektivet til grunn for Regjeringens tilnærming til veteranenes situasjon, hvilket fremgår av rapporter fra to arbeidsgrupper i hhv. november 2006 og august 2007. Forsvarsdepartementet og Forsvaret samarbeider godt med andre departement og etater når det gjelder tiltak som skal forbedre og styrke veteranenes situasjon og rettigheter.
Forsvaret og Helsedirektoratet har etablert et samarbeid for å sikre gode administrative og praktiske ordninger for overføring av veteraner fra Forsvaret til det sivile helsevesen.
FD har iverksatt en utredning som skal gjennomføres av en bredt sammensatt gruppe med representanter fra Forsvaret, det sivile helsevesen og de respektive departementene. Målet er å styrke samarbeidet, for derigjennom å oppnå synergier og helhetlige løsninger som kommer både det sivile helsevesen og Forsvaret til gode.
I samarbeid med Helsetilsynet arbeides det med å etablere en uavhengig tilsynstjeneste, der målet er å sikre at personell i utenlandstjeneste får tilstrekkelige og forsvarlige sanitetstjenester.
I tillegg arbeider NAV med å legge forholdene til rette slik at veteranene lettere og raskere kan få den hjelpen de trenger.
Regjeringen arbeider med en odelstingsproposisjon som vil bli forelagt Stortinget i desember 2008.
Regjeringen har i tillegg til det nevnte arbeidet iverksatt flere tiltak for å bedre samfunnets oppfølging av veteranene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte. Det vises i den sammenhengen til Innst. S. nr. 318 (2007-2008) der Stortinget ber om en egen sak knyttet til personell som deltar i utenlandsoperasjoner..
"Hva er status for den planlagte nedleggelsen av Olavsvern? Presseoppslag viser til at det er planlagt betydelig alliert øvelsesvirksomhet ved basen i 2009. Komiteen ber om orientering om dette. Hva er beregnede kostnader ved omstilling og nedleggelse av basen?
Olavsvern skal i tråd med Stortingets vedtak nedlegges, og Forsvaret planlegger å avslutte all aktivitet ved basen snarest og senest innen 1. august 2009.
Det er kun planlagt en mindre eksplosivryddeøvelse ved basen i månedsskiftet februar-mars 2009. Denne kan ifølge forsvarssjefen, gjennomføres ved andre baser i Troms. Utover dette er det ikke planlagt verken nasjonale eller allierte øvelser ved basen i 2009 eller senere.
Nedleggelse av Olavsvern vil frigjøre betydelige infrastrukturmidler til høyere prioritert virksomhet. Redusert behov for midler til gjenanskaffelse (oppgardering og modernisering) av infrastruktur tilknyttet Olavsvern er beregnet til ca. 182 mill. kroner i 20-års-perspektivet. Tiltaket gir en årlig driftsinnsparing på ca. 32 mill. kroner (2008-kr) og en positiv nåverdi på ca. 496 mill. kroner (2008-kr) i et 20-årsperspektiv.
"Høyres fraksjon har notert seg presseoppslag hos ABC Nyheter 31.oktober i år vedrørende økonomiprosjektet og LOS-programmet. Vi ber om en redegjørelse for status for disse prosjektene, samt om hvordan evt. merkostnader skal dekkes inn. I oppslaget er Sjef FLO sitert med følgende: "Som et tiltak for å inndekke merkostnadene knyttet til innføringen vil vi redusere lagerbeholdningen på lagrene våre." Hva vil dette konkret innebære?"
LOS-programmet i Forsvaret består av to prosjekter, Økonomiprosjektet og Logistikkprosjektet. Økonomiprosjektet, som er i avslutning av gjennomføringsfasen, implementerte IT-løsningen for økonomi og forsyning sommeren 2008. Vi viser i denne sammenheng til den prosjektstatus som er gitt i St.prp. nr. 1 (2008-2009), s. 79-80.
Implementeringen har vist seg å være noe mer krevende enn forutsatt, men prosjektet vil gjennomføres godt innenfor vedtatt kostnadsramme, som er på 575 mill. kroner i 2009
I tillegg er det fra Forsvaret indikert et behov for bevilgninger til driftsaktiviteter relatert til forberedelse for og oppfølging av innfasingen av prosjektet. Dette gjelder bl.a. ytterligere kvalitetssikring av grunnlagsdataene i de gamle datasystemene og utvidet oppfølging av fakturaflyten. Kostnadene dekkes i hovedsak gjennom intern omdisponering på forsvarsbudsjettet, jfr. St. prp. nr. 14 (2008-2009), Om endringar i statsbudsjettet under Forsvarsdepartementet for 2008
For Logistikkprosjektet viser vi til den prosjektstatus som er gitt i St.prp. nr. 1 (2008-2009), s. 80. Oppstarten av prosjektet har blitt noe forsinket som følge av den ekstra insats som har vært nødvendig for å sikre implementering og gjennomføring av Økonomiprosjektet. LOS-programmet forbereder kontraktsforhandlinger, og kontrakt forventes inngått sent i første halvår 2009.
Budsjettproposisjonens informasjonsdel, pkt 6.13, annet avsnitt, siste punktum lyder: "Etableringen av sjef INI er i hovedsak en samling av den virksomheten innenfor INI-området som i dag utøves av Forsvarsstaben (FST) og i noen grad Forsvarsdepartementet." I avisoppslag 14. oktober er statsråden videre sitert på at dette er stillinger som nå formaliseres. Vi ber om en konkretisering av hvilken virksomhet og hvilke stillinger i Forsvarsstaben det her refereres til.
Sjef Forsvarets informasjonsstruktur (Sj INI) planlegges lokalisert på Akershus festning i tilknytning til departementet og Forsvarsstaben.
Informasjonsinfrastrukturen griper inn i alle deler av Forsvaret virksomhet og må planlegges og styres helhetlig. Den helhetlige planleggingen og styringen på dette feltet har derfor vært ivaretatt i Forsvarsstaben og i departementet frem til i dag. Etableringen av en egen sjef INI er en tydeliggjøring av den utøvende delen av denne funksjonen.
De stillinger og den virksomhet fra dagens Forsvarsstab som i vesentlig grad vil være utgangspunktet for stabsapparatet til Sjef INI er den såkalte Avdeling for informasjonsinfrastruktur i dagens Fellesstab.