De enkelte kapitler

For nærmere beskrivelse av de enkelte kapitler innen rammeområde 8, henvises det til St.prp. nr. 1 (2008–2009) fra Finansdepartementet, del II, kap. 42 side 31, til St.prp. nr. 1 (2008–2009) fra Justis- og politidepartementet, del II, kap. 451/3451 side 137-138 og til St.prp. nr. 1 (2008–2009) fra Forsvarsdepartementet, del II, kapitler på side 47-93.

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

Komiteen noterer at budsjettøkningen for 2009 skyldes økt reiseaktivitet for nemndsmedlemmene og behov for økt befaringsaktivitet og møte- og konferansedeltakelse. Komiteen viser ellers til sin behandling av Dokument nr. 5 (2007–2008) som er Ombudsmannens innberetning til Stortinget om virksomheten i 2007.

Kap. 451-3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

Komiteen slutter seg til at Justisdepartementet skal ha fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3451 post 3 og post 6.

Komiteen registrerer at det etter omorganisering i Sivilforsvaret arbeides med å avhende fast eiendom og sivilforsvarsanlegg. Komiteen slutter seg til at Justisdepartementet i 2009 får fullmakt til å overta fast eiendom og sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris, på grunn av vanskeligheter med å avhende en del av disse anleggene.

Komiteen viser til at det ved omorganiseringen av Sivilforsvaret nå er viktig å følge opp de strukturelle endringer med en økonomisk ramme som gjør Sivilforsvaret i stand til å anskaffe bekledning, materiell og utstyr som gjør denne viktige styrken i stand til å opptre i forhold til de oppgaver den er ment å løse.

Komiteen viser til sine tidligere merknader om Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og behovet for å satse på økt kompetanse. Komiteen ber om at departementet følger opp at Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) legger til rette for videre utvikling av NUSB, slik at det kan bli det kompetansesenter som det er ment å være, jf. Innst. S. nr. 49 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003–2004) Samfunnssikkerhet og sivilt militært samarbeid.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2009, som innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Innenfor denne rammen ville dette medlem styrket kap. 451 med 20 mill. kroner for hurtig å igangsette anskaffelsen av ny vernebekledning til Sivilforsvarets operative styrker allerede i 2009.

Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementets driftsutgifter for 2009 er reelt økt med 7,4 mill. kroner og at denne endringen hovedsakelig er relatert til økte lønnsutgifter.

Komiteen har merket seg at oppgavene som i dag ligger i departementets avdeling for operasjons- og beredskapsanalyse i hovedsak skal overføres til Forsvarsstaben, og at Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2009. Komiteen har notert at overføringen av disse oppgavene bygger på erfaring fra de seneste år, og at målet er å gi Forsvarssjefen et bedre grunnlag for helhetlig og koordinert styring av den militære virksomheten når det gjelder øvelser og operasjoner, samt daglig drift og styrkeproduksjon. Komiteen forutsetter at flyttingen faktisk medfører at dette målet nås og imøteser resultatet.

Komiteen noterer at det i 2008 er opprettet en egen kommunikasjonsenhet i Forsvarsdepartementet og at Forsvarsstabens og Forsvarssjefens informasjonstjenester nå er integrert i denne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at komiteens flertall ved flere tidligere anledninger har uttrykt betydelig skepsis til en slik ordning, og forutsetter at Forsvarssjefens egen talsmannsfunksjon også reelt sett opprettholdes og gir Forsvarssjefen mulighet uavhengig av politisk ledelse til å opprettholde sitt informasjonsansvar. Flertallet forventer å bli holdt oppdatert om denne saken på egnet vis.

Kap. 1710-4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen er innforstått med at Forsvarsbygg i tiden 2009–2012 skal tilpasse sin virksomhet i tråd med de endringene som følger av den nye langtidsplanen. Komiteen er enig i at det skal være fokus på interneffektivisering av de tjenester som leveres, fortsatt fornyelse av bygningsmassen, herunder nødvendige investeringer knyttet til tiltakene i ny langtidsplan, samt avhendig av utrangert EBA.

Komiteen er tilfreds med at det nå iverksettes bygging av nytt ledelsesbygg for Etterretningsbataljonen på Setermoen, og at dette bygget også vil ivareta Jegerutdanningens behov for kontor- og undervisningslokaler.

Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet har igangsatt en kartlegging av behov for investering i energiøkonomiseringstiltak (ENØK)i Forsvarets etablissementer over hele landet. Komiteen er enig i at dette vil ha en god miljømessig effekt og at det også vil være lønnsomt å gjennomføre slike tiltak.

Komiteen er klar over at det vil bli behov for å investere i selve kommandoplassen og i tilhørende infrastruktur, forlegninger og boliger når det gjelder etablering av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2009 når det gjelder disse tiltakene.

Flertallet viser til merknadene fra flertallet i forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) vedrørende usikkerheten rundt kostnadene ved å opprette FOH på Reitan. Flertallet har merket seg statsrådens svar til forsvarskomiteen av 18. november 2008, men antar at kostnadene til EBA og IKT-systemer ved opprettelsen av FOH blir i størrelsesorden 460 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer seg at enkeltprosjekter vil bli igangsatt innenfor Forsvarsdepartementets fullmakter, og at Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2009 når det gjelder disse tiltakene.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen merker seg at basisbevilgningen til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) videreføres på samme nivå i 2009 ift. saldert budsjett 2008.

Komiteen er klar over at FFI mottar egne midler utover basisbevilgningen knyttet til konkrete forskningsoppdrag. Komiteen er fornøyd med at FFI skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid. Komiteen er i denne sammenheng opptatt av at samarbeidet med norsk industri og forskningsmiljøer styrkes.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen mener at Norge skal ha en hensiktsmessig tilstedeværelse og representasjon i form av forsvarsattacheer og militærrådgivere i aktuelle land og organisasjoner. Komiteen mener denne type kontaktpunkter er viktige for å fremme norske interesser, og bedre samarbeid og gjensidig forståelse i forhold til ulike utfordringer og prosesser.

Komiteen støtter at Hjerkinn så raskt som mulig blir brakt tilbake til naturlig stand, slik at det igjen kan fremstå som et rekreasjonsområde.

Komiteen ser positivt på at Forsvarsdepartementet fortsatt bidrar til en rekke frivillige organisasjoner. Komiteen mener dette er viktig for å styrke befolkningens kunnskap om, og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen foreslår å øke støtten i 2009 til frivillige organisasjoner.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen merker seg at post 1 er reelt økt med 155,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2008. Komiteen registrerer at den reelle endringen i hovedsak relateres til en styrking av posten for å gjennomføre den flernasjonale fellesoperative øvelsen Cold Response 2009 i Nord-Norge, andre fellesoperative øvelser og trening for kommandoapparatet i krisehåndtering. Komiteen ser viktigheten av slike øvinger og forutsetter at øvelsesvirksomhet vil bli prioritert også i årene som kommer.

Komiteen tar til orientering at det i 2009 vil bli lagt særlig vekt på å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse. Videre registrerer komiteen at det herunder fokuseres på økt kvinneandel og å få rett kompetanse på rett sted. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at det til enhver tid er viktig å fokusere på riktig kompetanse.

Komiteen registrerer at dagens FOHK og LDKN nedlegges samtidig med opprettelsen av FOH. Komiteen oppfatter at FOH i en overgangsfase fortsatt vil ha noe virksomhet på Jåtta. Komiteen merker seg at Senter for militære erfaringer overføres fra FOHK til Forsvarets skolesenter i 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Innst. S. nr. 318 (2007–2008), langtidsplanen for Forsvaret og sine merknader vedrørende nedleggelsen av dagens FOHK og LDKN og opprettelsen av det nye FOH på Reitan. Flertallet viser videre til at den operative ledelsen representerer kjernefunksjoner i Forsvaret. Det er etter flertallets oppfatning fortsatt ingen operative hensyn som tilsier at FOHK på Jåttå og LDKN bør legges ned. Flertallet har merket seg de signaler som har kommet fra de relevante kompetansemiljø i etterkant av vedtaket om å legge ned dagens FOHK og vil påpeke at man ved en nedleggelse risikerer et betydelig kompetansetap, som vil kunne svekke rekrutteringsgrunnlaget til et nytt operativt hovedkvarter på Reitan og Forsvarets operative ledelse. Flertallet forutsetter at en eventuell gjennomføring av vedtaket i løpet av 2009 finner sted i et forsvarlig tempo, i tett dialog med de ansatte og med opprettholdelse av full operativ kapasitet i overgangsperioden. Flertallet viser for øvrig til sine generelle merknader vedrørende gjennomføringen av strukturtiltak vedtatt i langtidsplanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning at virksomheten ved Jåtta overføres snarest og i takt med oppbyggingen av virksomheten på Reitan.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og våre merknader vedrørende nedleggelsen av dagens FOHK og LDKH og opprettelsen av det nye FOH. Disse medlemmer mener det er behov for å justere kommandostrukturen slik at det blir bedre samsvar mellom apparatet som skal lede og de avdelinger som skal ledes, og går derfor inn for at virksomheten som i dag ivaretas av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) og Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) samles, og at det etableres ett Forsvarets operative hovedkvarter.

Disse medlemmer vil lokalisere Forsvarets nye fellesoperative hovedkvarter til Reitan ved Bodø, ikke minst av hensyn til nordområdenes sentrale betydning også i fremtiden. Tiltaket vil, i tillegg til å gi driftsmessige besparelser primært gjennom å redusere antall fjellanlegg i drift, også innebære en robust kapasitet til å lede operasjoner og større øvelser nasjonalt. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle merknad om dette i Innst. S. nr. 318 (2007–2008).

Kap. 1723-4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet spiller en nøkkelrolle innenfor forebyggende sikkerhetstjeneste som i Norge omfatter alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og skjermingsverdige objekter mot sikkerhetstruende virksomhet som spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av NSMs arbeid for å sikre kritisk fysisk og IKT-relatert infrastruktur og redusere samfunnets sårbarhet.

Komiteen vil særlig anerkjenne viktigheten av at disse oppgavene utføres i samarbeid med næringsliv og andre sentrale samfunnsaktører, blant annet gjennom NorCERT. Komiteen viser videre til at Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet i samarbeid har foretatt en systematisk gjennomgang av NSMs oppgaveportefølje med tanke på hensiktsmessig ressursbruk, og komiteen forutsetter å informeres om resultatet av dette arbeidet, som forventes ferdigstilt innen utgangen av 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I. (2008–2009).

Kap. 1725–4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Komiteen viser til at alle avdelinger som omfattes i kapittelet vil få en annen organisasjonsmessig tilknytning som følge av at Fellesstaben nedlegges i løpet av 2009, jf. den vedtatte langtidsplanen. Komiteen merker seg at det vil bli prioritert å styrke evnen til relevant og operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner nasjonalt og i utlandet.

Komiteen har merket seg at FSS (Forsvarets skolesenter) vil påbegynne arbeidet med en manual for anvendelse av folkeretten i militære operasjoner. En manual vil kunne bidra til å ivareta folkerettslige aspekter ved anvendelse av militærmakt spesielt rettet mot planlegging og gjennomføring av operasjoner.

Komiteen er fornøyd med at Sjef FSS vil gjennomføre et lederutviklingsprogram spesielt rettet mot kvinner. Arbeidet for økt kvinneandel ved FSS er viktig for at skolesenteret i større grad skal kunne nyttiggjøre seg kompetanse og ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen, og for å utvide kompetansen og ivaretakelsen av et kjønnsperspektiv i operasjoner i utlandet. Dette er i tråd med handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet.

Komiteen er tilfreds med at arbeidet med å styrke veteraners rettigheter fortsetter. Komiteen er også tilfreds med at psykiatrikapasiteten for å følge opp veteraner fra utenlandstjeneste det første året etter hjemkomst styrkes, og at Bæreia etableres som et velferds- og rekrasjonssenter for Forsvarets veteraner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen ønsker å opprette en sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (Sjef INI), som en del av en helhetlig ledelse innenfor IKT-området og for å sikre en bedre utnyttelse av Forsvarets samlede IKT-ressurser. Flertallet støtter denne intensjonen.

Flertallet har likevel merket seg, med betydelig overraskelse, at Sjef INI, med tilhørende stabsfunksjoner, foreslås opprettet i Oslo. Flertallet kan ikke se at en slik lokalisering vil være i tråd med tidligere uttrykk for Stortingets vilje vedrørende Forsvarets informasjonsinfrastruktur, enstemmig uttrykt av flere storting. Flertallet vil vise til at et enstemmig storting ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004) vedtok å samle fagmiljøene i et felles kompetansesenter for Kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (KKIS) på Jørstadmoen, underlagt en Sjef FK KKIS som samtidig er Forsvarets KKIS-inspektør, samt forsvarskomiteens enstemmige merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) vedrørende videreførelsen av en slik geografisk og organisatorisk samling av Forsvarets IKT-miljøer på Jørstadmoen.

Flertallet har merket seg budsjettproposisjonens punkt 6.13 og at statsråden i sitt svar av 18. november 2008 på skriftlig spørsmål fra forsvarskomiteen vedrørende etableringen av Sjef INI uttaler at det er stillinger fra dagens forsvarsstab, Fellesstaben, Avdeling for informasjonsinfrastruktur som er ment å danne utgangspunktet for stabsapparatet til Sjef INI, samt at helhetlig planlegging og styring skal ha vært ivaretatt i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben frem til i dag. Flertallet vil påpeke at helhetlig styring, ledelse og utvikling av Forsvarets informasjonsinfrastruktur også var Stortingets intensjon ved opprettelsen av FK KKIS og KKIS-inspektøren, og vil vise til den foreliggende instruks for Sjef FK-KKIS/ KKIS-inspektør som med virkning fra 1. januar 2006 tillegger denne stillingen ansvaret for helhetlig styring og ledelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur og helhetlig utvikling av INI.

Flertallet vil peke på at helhetlig styring og ledelse av IKT-området, kalt informasjonsinfrastrukturen, er en oppgave som må løses helhetlig og derfor ikke kan deles eller dupliseres. Ut fra budsjettproposisjonens punkt 6.13 og statsrådens svar til forsvarskomiteen av 18. november 2008 kan det synes som om ansvarsområder som i henhold til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) er forutsatt lagt til Sjef FK-KKIS /KKIS-inspektøren på Jørstadmoen, er flyttet til eller duplisert i Forsvarsstaben eller Forsvarsdepartementet.

Flertallet kan ikke se at en lokalisering av disse funksjonene i Forsvarsstaben eller departementet, slik statsråden hevder er tilfellet i dag, er meddelt Stortinget eller er i tråd med Stortingets vedtak og klart uttrykte vilje i de to siste langtidsplaner. Dersom disse funksjonene ikke i dag ligger i Forsvarsstaben, eller det allerede utøves en betydelig tilsvarende funksjon på Jørstadmoen, kan saksfremstillingen i budsjettproposisjonens punkt 6.13 og statsrådens svar til Stortinget av 18. november 2008 etter flertallets oppfatning ikke sies å være korrekt.

På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:

"Sjef INI med tilhørende stabsfunksjoner etableres på Jørstadmoen."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Forsvarets evne til helhetlig styrking og ledelse innenfor IKT-området styrkes, og at det etableres en egen sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI) for å sikre en bedre utnyttelse av Forsvarets samlede IKT-ressurser.

Disse medlemmer viser til at etableringen av sjef INI i hovedsak er en videreføring og styrking av den virksomheten innenfor INI-området som i dag utøves fra Forsvarsstaben og i noen grad Forsvarsdepartementet. Etableringen vil ikke innebære flytting av årsverk eller kompetanse som i dag er lokalisert til Jørstadmoen. Disse medlemmer merker seg videre at virksomheten på Jørstadmoen skal videreføres der, og at Regjeringen skal vurdere om også annen IKT-relatert driftsvirksomhet i fremtiden kan lokaliseres til Jørstadmoen.

Disse medlemmer er kjent med den betydning Jørstadmoen har som spydspiss i et utviklende IKT-miljø i innlandet og det samarbeidet som er mellom Jørstadmoen, høgskolen og næringslivet. Dette er et militært-sivilt samarbeid som alle parter er tjent med.

Disse medlemmer vil understreke at den høye kompetansen som er på Jørstadmoen, skal være der og utvikles videre. Det er derfor nødvendig at de oppgavene og funksjonene som er lagt til Jørstadmoen, fortsetter der, og at dette miljøet på sikt styrkes.

Disse medlemmer vil presisere at etableringen av Sjef INI skal bidra til å styrke ledelsen av INI og at dette ikke medfører at det opprettes en stab rundt sjef INI-stillingen som vil redusere aktiviteten, dynamikken og kompetansen på Jørstadmoen.

Disse medlemmer er videre opptatt av at det ved etablering av en Ny sjef INI ikke blir foretatt dublering av oppgaver eller at de stabsmiljøer som er på Jørstadmoen blir berørt.

Kap. 1731–4731 Hæren

Komiteen er kjent med og slutter seg til at Hæren også i 2009 vil være løpende engasjert i oppdrag nasjonalt og i tillegg stille bidrag til operasjoner i utlandet, hovedsakelig i Afghanistan. Komiteen er enig i at kjernen i Hærens kapasitet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme. Komiteen slutter seg til at denne evnen i 2009 blir videreutviklet med utgangspunkt i brigadenivået, og med Brigade Nord som ramme.

Komiteen er innforstått med og enig i at det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens grunnleggende rolle i forsvarskonseptet.

Komiteen konstaterer at det i 2009 vil være en utfordring å tilpasse personelloppsettet til oppgavene og en videre oppbygging, slik dette også er beskrevet i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Komiteen slutter seg til at det vil være spesielt fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen søker å gjennomføre flyttingen av generalinspektørene for Hæren og Sjøforsvaret til henholdsvis Bardufoss og Bergen, med en beregnet samlet kostnad på ca. 72 mill. kroner, innen 1. august 2009. Flertallet vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og sine generelle innledningsmerknader vedrørende gjennomføringen av vedtakene i langtidsplanen, og anser at ressursene som brukes på disse flyttingene kunne vært bedre anvendt, til operativ virksomhet eller investeringer.

Flertallet vil igjen understreke den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser og gis anledning til å øve for dette. Flertallet har med stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke i 2009 vil ha ressurser til felles øvelser på brigadenivå, og at det ikke legges opp til øvelse innenfor brigaderammen på øvelse Cold Response 2009. Flertallet forutsetter at Hæren tilføres tilstrekkelige ressurser til at den nødvendige øvelsesaktivitet finner sted.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Hæren har blitt betydelig styrket de senere årene, og at det gjennom dette budsjettet er foretatt en reell styrking av Hæren med 87,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2008. Disse medlemmer er enig i at man ved dette legger til rette for en fortsatt øking av Hærens bemanning for å styrke små og bemanningsmessige sårbare miljøer som er viktig for deltagelse i operasjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer er enig i de disponeringer som er gjort med en flytting av generalinspektøren for Hæren med tilhørende stab fra Oslo til Bardufoss og mener dette vil skape et robust og tydelig ledelsesnivå for Hærens styrkeproduksjon. Disse medlemmer er enig i at som en følge av dette kan en legge ned Hærens styrker (HSTY) da denne virksomheten kan videreføres under det nye ledelsesnivået i Hæren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver. Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Videre er det et behov for å styrke strukturen i Hæren for å løse de oppgaver Hæren er pålagt. Disse medlemmer mener Hæren over tid må tilføres en ny bataljon. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Komiteens medlem fra Høyre er meget bekymret over tilstanden og utviklingen i Hæren. Dette medlem vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), og stiller seg bak Regjeringens uttalte intensjon om å styrke Hæren fra dagens nivå. Dette medlem anser likevel Regjeringens opplegg for fremdriften som lite ambisiøst, og ser ikke at den bevilgningsøkning som Regjeringen legger opp til for Hæren i 2009 er tilstrekkelig for å opprettholde et ønskelig aktivitets- og øvelsesnivå, eller i tilstrekkelig grad legger til rette for den nødvendige økningen i Hærens bemanning innenfor små og sårbare fagmiljø som i dag opplever massiv slitasje.

Det er fortsatt uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte, og dette medlem ser i tillegg et klart behov for å styrke Hærens volum utover dagens nivå som er tre manøverbataljoner innenfor en brigaderamme.

Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett for 2009, som innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Innenfor denne rammen ville dette medlem skjønnsmessig styrket kap. 1731 post 1 med 140 mill. kroner.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Komiteen er tilfreds med at innfasing av nye fregatter og MTB-er vil gi et svært moderne og styrket sjøforsvar med bedret evne til tilstedeværelse i nord.

Komiteen merker seg at post 1 reelt er økt med 94,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2008. Komiteen tar til etterretning at økningen i 2009 dekker utgifter knyttet til økt behov for utdanning, personell, materielldrift og vedlikehold som en følge av innfasingen av nye fartøyer av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB). Komiteen merker seg at det i kommende år legges opp til en styrking av driften ifm. innfasing av ytterligere fartøyer samt NH-90 helikoptre til fregattene. Komiteen registrerer at for øvrige deler av Sjøforsvaret innebærer tildelingen en videreføring av budsjettnivå.

Komiteen har merket seg at Marinejegerkommandoen nylig har stilt betydelige bidrag i internasjonale operasjoner. Komiteen registrerer at den i 2009 vil fokusere på å gjenoppta normal aktivitet med tanke på beredskap og fremtidige operasjoner.

Komiteen merker seg at Kystjegerkommandoen vil fortsette sin utvikling innenfor kystnære operasjoner. Komiteen ser positivt på at den forsterker dette gjennom et økt samarbeid med nederlandske styrker med tilsvarende oppgaver. Komiteen tar til etterretning at dette samarbeidet operasjonaliseres ved at Kystjegerkommandoen bidrar i NATO Response Force (NRF) i første halvår 2009 som en del av en nederlandsk styrke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen søker å gjennomføre flyttingen av generalinspektørene for Hæren og Sjøforsvaret til henholdsvis Bardufoss og Bergen, med en beregnet samlet kostnad på ca. 72 mill. kroner, innen 1. august 2009. Flertallet vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og sin generelle innledningsmerknad vedrørende gjennomføringen av vedtakene i langtidsplanen, og anser at ressursene som brukes på disse flyttingene kunne vært bedre anvendt til operativ virksomhet eller investeringer.

Flertallet vil i den sammenheng særlig trekke frem nedleggelsen av Olavsvern base som et eksempel på et vedtak i langtidsplanen med uheldige konsekvenser for Forsvaret, og vil vise til merknadene fra forsvarskomiteens flertall i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) vedrørende viktigheten av å opprettholde Olavsvern. Flertallet finner det særlig uheldig at Olavsvern nedlegges før man har sett hvordan den nye fartøysstrukturen i Sjøforsvaret, med fregatter og MTB-er, samt Kystvakten, skal operere i nordområdene og hvilke behov et nytt operasjonsmønster vil skape.

Flertallet vil i en bredere sikkerhetspolitisk kontekst bemerke at Olavsvern er NATOs nordligste sjømilitære base i Europa, og har betydelig reell og potensiell verdi i forbindelse med en nordområdesatsing basert på tilstedeværelse og operativ militær kapasitet. Flertallet mener fortsatt at en nedleggelse av NATOs nordligste sjømilitære base i Europa gir en meget uheldig signaleffekt og svekker alliert tilstedeværelse i en region som Norge har identifisert som sitt viktigste strategiske satsingsområde og hvis viktighet vi søker å fremheve for våre allierte.

Flertallet viser til at Fremskrittspartiets og Høyres respektive budsjetter for 2009 har rom for å opprettholde dagens drift ved Olavsvern. Også innenfor den av finanskomiteen vedtatte ramme for 2009-budsjettet vil flertallet prioritere å opprettholde Olavsvern, og fremmer derfor følgende forslag:

"Olavsvern base opprettholdes."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at både Generalinspektøren for Sjøforsvaret og Forsvarssjefen har gitt klart uttrykk for at det ikke er behov for Olavsvern i Forsvarets struktur, og tar dette til etterretning. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at en videreføring her er kostnadsberegnet til ca. 182 mill. kroner i 20-års-perspektivet. Tiltaket gir en årlig driftsinnsparing på ca. 32 mill. kroner (2008-kroner) og en positiv nåverdi på ca. 496 mill. kroner (2008-kroner) i et 20-årsperspektiv.

Disse medlemmer er enig med blant annet det helsefaglige miljøet i Tromsø om at det er viktig å legge til rette for at det sivile helsevesen i regionen har tilgang på trykkammer, og er trygg på at Regjeringen i avhendingen av Olavsvern finner praktiske løsninger for at den trykkammerkapasiteten Forsvaret i dag har på Olavsvern kan overtas av andre.

Disse medlemmer viser til at det finnes alternativ til Olavsvern i nord, som kan utnyttes enda bedre av Sjøforsvaret. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at vedlikeholdskapasitet vil være det aller viktigste for Sjøforsvaret i nord. Slik kapasitet og kompetanse er allerede samlet i Ramsund.

Disse medlemmer viser videre til at verken NATO eller allierte er avhengig av Olavsvern som flåtebase.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Sjøforsvaret er i den situasjon at det nå innfases nye fartøytyper, og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009)

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2009, som innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Innenfor denne rammen ville dette medlem skjønnsmessig styrket kap. 1732 post 1 med 80 mill. kroner.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Komiteen merker seg at den vedtatte langtidsplanen følges opp gjennom en styrking av Luftforsvaret i 2009. Komiteen viser til at dette vil gi økt kapasitet til å produsere styrker til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg ser komiteen viktigheten av at Luftforsvaret vil sikre luftoperativt beredskap i nord.

Komiteen er tilfreds med innfasingen av nye C-130 J transportfly. Det første flyet er allerede mottatt, og ytterligere 2 fly av til sammen 4 fly vil bli mottatt i 2009. Komiteen registrerer at en følge av den vedtatte langtidsplanen vil kunne påvirke organiseringen av Luftforsvaret gjennom sammenslåing av Luftforsvarsstaben med underliggende nivå og kompetansemiljø. Komiteen merker seg at dagens organisering inntil videre videreføres og vil bli sett i sammenheng med Luftforsvarets fremtidige basestruktur.

Komiteen merker seg at Luftforsvaret forventer å fylle utdanningskvotene i 2009 gjennom ordinær befalsskoleutdanning og direkterekruttering av personell med befalsutdanning til fagutdanning og avdelingsbefalstilsetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Luftforsvaret er i den situasjon at det i fremtiden vil være aktuelt å benytte deres fly og mannskaper i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke den maritime overvåkningen i nordområdene. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å ta høyde for økede kostnader i forbindelse med innfasing av nye transportfly. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til vårt alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009)

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2009, som innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Innenfor denne rammen ville dette medlem skjønnsmessig styrket kap. 1733 post 1 med 80 mill. kroner.

Kap. 1734–4734 Heimevernet

Komiteen registrerer at Heimevernets drift reduseres med 128,8 mill. kroner ift. saldert budsjett 2008. Komiteen tar til etterretning at dette skyldes at HV omorganiseres i tråd med den vedtatte langtidsplanen og innrettes mot en struktur på 45 000 personell. Komiteen tar til orientering at dette innebærer en reduksjon fra 13 til 11 HV-distrikter og nedleggelse av HVs utdanningssenter på Værnes. Komiteen registrerer at budsjettet medfører en reduksjon i øvings- og treningsaktiviteten i HV i 2009.

Komiteen oppfatter at krisehåndtering også i 2009 vil være i fokus. Komiteen er enig i at samarbeidet med sivile myndigheter, som politi, fylke og kommuner, i denne sammenhengen er viktig.

Komiteen er opptatt av at rekruttering av frivillige HV-soldater til enheter som kan løse oppdrag i utlandet vil bidra til å redusere slitasjen på personell i de øvrige forsvarsgrenene og gi HV verdifull kompetanse. Komiteen er derfor positiv til at denne rekrutteringen fortsetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer at det i utgangspunktet ikke legges opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i 2009.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det i utgangspunktet ikke legges opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i 2009, men at øving av innsatsstyrken prioriteres slik at full operativ kapasitet for hovedtyngden av denne styrken nås i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som en nødvendighet å øke denne posten for å ivareta de behov Heimevernet har for å gjennomføre nødvendig og tidsmessig trening og utdannelse. Materiellmessig står Heimevernet overfor store utfordringer, dette må det tas høyde for i budsjettrammen. Disse medlemmer mener at med en betydelig omorganisering er Heimevernet i likhet med øvrige våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og tilpasning av budsjettene etter aktivitetsnivå. Disse medlemmer mener det er viktig å ta hensyn til den senere tids utvikling og bruk av heimevernsoldater og befal i fredstid, i sammenheng med terrorberedskap o.l. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Komiteens medlem fra Høyre finner det uheldig at størstedelen av HVs styrker ikke skal øve i 2009. Dette medlem har merket seg at HV omorganiseres i tråd med vedtakene i langtidsplanen, men finner ikke at den skisserte omorganiseringen burde være til hinder for at også HVs forsterknings- og oppfølgingsstyrker får tilstrekkelig trening og øvelse. Dette medlem anser reformene i Heimevernet som et av de mest vellykkede aspektene av omstillingen i Forsvaret de seneste årene og mener at et år hvor størstedelen av HVs mannskaper ikke får øvelse, vil være meget uheldig for utviklingen av HVs kapasiteter og mannskapenes moral.

Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett for 2009, som innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Innenfor denne rammen ville dette medlem skjønnsmessig styrket kap. 1734 post 1 med 150 mill. kroner. Basert på de innspill som har tilkommet komiteen i de åpne høringene vedrørende budsjettet, blant annet fra Landsrådet for Heimevernet, mener dette medlem at ca. 240 av landets 270 HV-områder vil kunne opprettholde et tilstrekkelig øvelsesmønster med en slik bevilgningsøkning.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Komiteen er tilfreds med at Etterretningstjenesten de siste årene har blitt styrket, og foreslåes ytterligere styrket i 2009 i tråd med Stortingets behandling av langtidsplanen for 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Komiteen mener at det siden 1990-tallet har blitt foretatt en omfattende omstilling av E-tjenesten, og at denne som en følge av dette nå er langt bedre i stand til å betjene militære brukere og støtte internasjonale oppdrag der Norge er engasjert.

Komiteen ser positivt på flere av de tiltak E-tjenesten foretar seg for å modernisere organisasjonen og tilpasse seg samfunnsendringer – for eksempel i forhold til rekruttering. Komiteen noterer at E-tjenesten i 2009 vil overta ansvaret for Forsvarets skole i etterretning og sikkerhet.

Komiteen viser videre til den helt sentrale rolle E-tjenesten spiller når det gjelder å betjene militære og relevante sivile brukere og holde dem orientert om endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde og i forhold til norske styrker som opererer utenfor landets grenser. I en tid der informasjon blir stadig viktigere og mer verdifull, er en kompetent og effektiv etterretningstjeneste en forutsetning for å sikre militære og sivile myndigheter et korrekt og oppdatert beslutningsgrunnlag.

Komiteen vil særlig understreke viktigheten av å opprettholde og styrke forbindelser og samarbeid med tilsvarende tjenester i andre land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til dagens trusselsituasjon, med store og komplekse sikkerhetsutfordringer, og ser store utfordringer for etterretningstjenesten. I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke denne type tjenester og operasjoner. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Kap. 1740–4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen merker seg at driftsbudsjettet er reelt økt med 154,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2008. Komiteen noterer seg at økningen i hovedsak er en korrigering av kostnadsnivået knyttet til aktivitet og strukturendringer med ca. 105 mill. kroner, samt etablering av operative logistikkapasiteter og utdanningsnivået for operasjoner i utlandet med ca. 50 mill. kroner.

Komiteen viser til at Forsvarets logistikkorganisasjons overordnede oppgave er å fremskaffe, vedlikeholde, levere materiell og forsyninger på rett sted til rett tid, og til avtalt pris og kvalitet innenfor avtalte rammer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepart deler fullt ut synet på at FLOs leveranseevne er en vesentlig forutsetning for at styrkeprodusentene og operative avdelinger kan gjennomføre sine oppdrag. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og merker seg at målet med denne helhetlige gjennomgangen er å tilpasse FLOs organisasjon til dagens behov, og de endringer som Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer mener det er viktig at det i det videre arbeidet holdes en kontinuerlig dialog med alle berørte parter når det gjelder den fremtidige struktur av FLO.

Disse medlemmer er opptatt av at endringene i struktur må være så bredt forankret som mulig både i organisasjonen selv og arbeidstakerorganisasjonene.

Disse medlemmer slutter seg til at det i 2009 vil være riktig å rekruttere og beholde personell med kritisk kompetanse, til fagområder som i dag har for liten kapasitet spesielt innenfor investeringsområdet.

Disse medlemmer vil vise til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007), hvor det understrekes at innleiet personell primært skal benyttes til å bistå ved topper eller i andre spesielle situasjoner. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at årsverksrammer er et verktøy, men at de ikke må stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk gunstige. Disse medlemmer vil samtidig understreke at det er viktig at Forsvaret fortsatt har fokus på interneffektivisering i tråd med de mål som er satt, og at fokuset på god økonomistyring fortsetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen legger opp til en omfattende omstilling av FLO. Flertallet vil vise til at ved behandlingen av Forsvarets langtidsplan, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), ble det forutsatt at en helhetlig omstilling av FLO skulle presenteres for Stortinget som en egen sak.

Flertallet finner ikke at det i budsjettproposisjonen er tilstrekkelig redegjort for konsekvensene av en omstilling og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Omstillingen av FLO legges frem for Stortinget som egen sak."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at FLO ikke er i stand til å levere det materiell og de tjenester de operative avdelinger etterspør. Riksrevisjonen skriver i Dokument nr. 1 at de er bekymret for norsk forsvarsevne som følge av FLOs manglende midler til å ansette personell for å foreta innkjøp og andre oppgaver i forbindelse med logistikk til Forsvarets avdelinger. Dette bekymrer også disse medlemmer. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Kap. 1760–4760 Nyanskaffelse av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at post 1 reelt er redusert med 33,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008. Komiteen tar til etterretning at post 44 reelt er økt med ca. 51 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008, og at dette er i samsvar med planlagt prosjektaktivitet.

Komiteen registrerer at post 45 reelt er redusert med ca. 435 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens opplegg for å redusere materiellinvesteringsnivået og begrunnelsen for dette, slik den fremkommer i budsjettproposisjonen og i Innst. S. nr. 318 (2007–2008). Flertallet vil i den sammenheng også vise til flertallets merknader i langtidsplanen vedrørende den reduserte materiellambisjonen. Flertallet finner statsrådens svar av 18. november 2008, hvor det hevdes at en årlig reduksjon på materiellinvesteringene på 1,6 mrd. kroner, eller ca. 20 pst av investeringsbudsjettet ikke har konkrete identifiserbare konsekvenser i det enkelte budsjettår, ganske oppsiktsvekkende.

Flertallet vil minne om at et hovedmål med omstillingen av Forsvaret de siste ti årene har vært en dreining av ressursene fra drift til investering, og er bekymret for mulige konsekvenser av den reduserte materiellambisjonen på sikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at det reduserte materiellinvesteringsnivået følger dels av endringene i den operative strukturen og ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler av strukturen, og dels en bevisst prioritering der det ikke planlegges å ha det høyeste teknologiske nivå innenfor alle områder av strukturen. Disse medlemmer har merket seg at denne prioriteringen er i tråd med den Forsvarssjefen la til grunn i FS 07. Disse medlemmer viser videre til at dette blant annet gjelder alternative måter å fremskaffe materiell på, eksempelvis ved å gå sammen med andre land, da særlig om kjøp av hyllevare og/eller materiell som produseres i stor skala.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at denne reduksjonen ikke medfører at anskaffelse av nødvendig utstyr og vedlikehold ikke blir gjennomført som følge av budsjettreduseringen.

Disse medlemmer ser dagens økonomiske situasjon i Forsvaret som kritisk. Spesielt med tanke på store materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret må få det materiell som er best egnet til å løse de oppgaver Forsvaret til enhver tid er pålagt. I denne forbindelse er det nødvendig å øke materiellanskaffelsene for å kunne utruste Forsvaret på en tilfredsstillende måte ut fra de kriterier som er gitt gjennom de ulike oppdrag. Disse medlemmer ønsker derfor i Fremskrittspartiets alternative budsjett å styrke kapittelet større utstyrsanskaffelser med 2 mrd. kroner, gjennom utenlandsbudsjettet.

Komiteen registrerer at prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klassen undervannsbåter, er planlagt gjennomført i perioden 2010–2016 ved at undervannsbåtene skal gjennomgå tungt vedlikehold knyttet til midtlivsoppdateringer.

Komiteen tar til etterretning at prosjektets anbefalte kostnadsramme (post 45) for materiellinvesteringen er 1 430 mill. kroner. Komiteen registrerer at i tillegg kommer Forsvarets gjennomføringskostnader (post 1) på 111 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer at prosjektet blir gjennomført innenfor tidsrammen og den beregnede kostnadsramme.

Komiteen ser i denne sammenheng at det i tråd med det gjeldende regelverket for innkjøp av forsvarsmateriell vil bli krevd gjenkjøp ved anskaffelser fra utenlandske leverandører over 50 mill. kroner, samt at det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring av prosjektet.

Komiteen registrerer at Regjeringen ønsker å øke kostnadsrammen (post 45) for prosjekt 6088 Nye fregatter med 101 mill. kroner og prosjektets gjennomføringskostnader (post 1) med 1 mill. kroner for oppgradering av våpensystemet Aegis, for å bedre fregattenes egenbeskyttelsessystemer. Komiteen er positiv til å oppgradere fregattenes missilsystem. Komiteen registrerer at etter den foreslåtte økningen vil fregattprosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) være 17 973 mill. kroner og gjennomføringskostnadene (post 1) 753 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter den foreslåtte oppgraderingen av fregattenes missilsystem. Disse medlemmer tar til etterretning at dette medfører at etter den foreslåtte økningen vil fregattprosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) være 17 973 mill. kroner og gjennomføringskostnadene (post 1) 753 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at det har vært foretatt betydelige kvalitetssikringstiltak i prosjektet, og at rammen derfor vil bli overholdt.

Komiteen registrerer at det i prosjekt 6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter er behov for å anskaffe reservedeler for å sikre operativ drift av de nye MTB-ene når de blir innfaset. Komiteen støtter den foreslåtte rammeøkningen på 100 mill. kroner til reservedeler. Komiteen tar til orientering at dette innebærer at prosjektets totale kostnadsramme er (post 45) 5 172 mill. kroner.

Komiteen tar til etterretning at hovedleveransen av Link-16 terminaler er avsluttet. Komiteen er fornøyd med at Forsvaret får denne kapasiteten implementert som en del av utviklingen av et nettverksbasert forsvar.

Komiteen registrerer at i prosjekt 2812 Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret, har enkelte deler av kontraktsfestet løsning vært noe forsinket. Komiteen merker seg at det i tillegg har vært noen utfordringer ved overgangen fra gamle datasystemer til den nye fellesløsningen.

Komiteen tar prosjekt 2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret til etterretning. Kontrakt med leverandør forventes inngått første halvår i 2009 og prosjektet forventes avsluttet i 2011. Komiteen registrerer at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 527 mill. kroner og gjennomføringskostnader (post 1) 176 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer at prosjektet gjennomføres innenfor gitt ramme til rett tid.

Komiteen tar til orientering at prosjekt 5026 Pansrede spesialkjøretøyer – brukt materiell, skulle tilføre Hærens mekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøyer av typen M-113 innen 2007. Komiteen registrerer at leveransene er forsinket og at vognene først vil bli levert innen utgangen av 2010. Komiteen tar til etterretning at det så langt er produsert og levert 216 vogner i prosjektet, mens 72 vogner gjenstår.

Komiteen merker seg at prosjekt 5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde, videreføres innholdsmessig som planlagt, men er forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. Komiteen registrerer at forsinkelsen skyldes at leveransene ikke tilfredsstilte Forsvarets kvalitetskrav. Komiteen tar til orientering at prosjektet forventes avsluttet i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at det er dialog med leverandør for å få en leveranse som er tilfredsstillende og forventer at økonomiske sanksjoner blir vurdert overfor leverandøren.

Komiteen tar til orientering at prosjekt 5060 Brukte Leopard 2-stridsvogner var planlagt avsluttet i 2008. Komiteen registrerer at det er forsinkelser i leveransene av delsystemer, som har medført at prosjektet nå planlegges avsluttet i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer at det er vurdert økonomiske virkemidler overfor leverandøren som følge av forsinkelsen.

Komiteen tar til orientering at prosjekt 6026 Nye sjømålsmissiler (NSM) – utvikling, var planlagt terminert i 2008, etter at de siste testene skulle vært gjennomført. Komiteen registrerer at testene må gjennomføres for å verifisere at det komplette missilet med stridshode fungerer iht. kravene. Komiteen oppfatter at dette planlegges gjennomført primo 2009. Komiteen tar til etterretning at utsettelsen ikke er ventet å få konsekvenser for gjennomføringen av P6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse. Komiteen er fornøyd med at Forsvaret er i dialog med leverandører knyttet til dekning av merkostnadene ved ytterligere testing av missilet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer at prosjekt 6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse, blir gjennomført innenfor rammen av tid og økonomi.

Komiteen registrerer at ved prosjekt 6401 Erstatning av Sting Ray Mod 0, er forespørsel til industrien sendt ut, og at det er mottatt tilbud fra flere leverandører. Komiteen merker seg at planen er å inngå kontrakt med valgt leverandør i slutten av 2008 eller tidlig i 2009.

Komiteen tar til etterretning at prosjekt 7017 Strategisk lufttransportkapasitet – anskaffelse, er forsinket. Komiteen registrerer at de tre flyene nå planlegges levert i 2009.

Komiteen merker seg at i prosjekt 7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte er integrasjon og testing gjennomført. Komiteen tar til orientering at leveranse av missiler og hjelmsikter vil fortsette til 2010. Komiteen registrerer at prosjektet er planlagt avsluttet innen 2011.

Komiteen merker seg at prosjekt 7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkningsfly, omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på Luftforsvarets seks fly av typen P-3 C/N Orion. Komiteen er innforstått med at kontrakt ble inngått i 2007. Komiteen tar til orientering at utskifting av vinger og haleflater på det første flyet vil bli igangsatt primo 2009 iht. kontrakt. Komiteen merker seg at det er beregnet at siste fly er ferdig oppdatert mot slutten av 2013. Komiteen tar til etterretning at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 947 mill. kroner.

Komiteen registrerer at i prosjekt 7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell er styringssystemet under levering og at dette planlegges avsluttet i 2010.

Komiteen tar til orientering at i prosjekt 7611 NASAMS II er både levering og kostnader iht. plan. Komiteen registrerer at materiellet er overført til bruker og at prosjektet planlegges terminert i 2009.

Komiteen er kjent med at prosjekt 7660 Enhetshelikopter til Forsvaret omfatter levering av 14 NH-90 helikoptre til kystvakten og Fridtjof Nansenklasse fregatter. Komiteen merker seg at kontrakt ble inngått med NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram – Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP). Komiteen er klar over at helikoptrene opprinnelig skulle vært levert i perioden 2005–2008. Komiteen har registrert at leveransen er blitt vesentlig forsinket. Komiteen merker seg at forsinkelsen i hovedsak er leverandørbetinget og er knyttet til utvikling og sertifisering av helikopteret i det europeiske NH-90 programmet. Komiteen ble i St.prp. nr. 1 (2007–2008) informert om at første leveranse ville komme i 2009, men at det var risiko for ytterligere forsinkelser. Komiteen tar til orientering at det nå forventes at det første helikopter til Kystvakten kommer i 2010 og første helikopter til fregattene i 2011. Komiteen merker seg at det fortsatt er risiko for ytterligere forsinkelser. Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementet, sammen med representanter fra Forsvaret, har hatt flere møter med ledelsen i NHI det siste året. Komiteen er tilfreds med at departementet legger vekt på viktigheten av å unngå ytterligere forsinkelser. Komiteen ser positivt på at Forsvarsdepartementet i den forbindelse har påpekt at det vil bli krevd kompensasjon for de ulemper forsinkelsen har medført for Forsvaret iht. kontraktens bestemmelser. Komiteen registrerer videre at prosjektet arbeider med å anskaffe treningsmateriell. Komiteen merker seg at det er sendt ut forespørsel på kjøp av timer i flysimulator for en periode på tre år, og at det er forhandlet frem kontraktsendring på levering av reservedeler og komponenter.

Komiteen ser positivt på at Forsvarsdepartementet, i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet, har godkjent en søknad fra industrien i Norge om støtte til å gjennomføre en studie som skal se på muligheten for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for helikoptre i Norge.

Komiteen merker seg at i prosjekt 7806 Nye transportfly – anskaffelse er første fly levert i november 2008 iht. planen. Komiteen registrerer at det har vært gjennomført flere møter med leverandør og amerikanske myndigheter, bl.a. med tanke på å klarlegge reservedelsbehovet.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Komiteen deler Regjeringens syn på at de sentrale oppgaver for Kystvakten er å bidra til synlig og troverdig suverenitetshevdelse og ressursforvaltning.

Komiteen er tilfreds med at moderniseringen av Kystvakten også fortsetter i 2009 ved at to eldre fartøyer erstattes av to nye, spesialbygde kystvaktfartøyer.

Komiteen registrerer at fornyelsen av Kystvakten gir fartøyer med betydelig bedre kapasitet når det gjelder overvåking av våre store havområder.

Komiteen deler Regjeringens syn om at det er viktig for Kystvakten å delta i fellesoperative øvelser for å opprettholde tilfredsstillende kompetanse i fredstid, kriser og krig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at omstillingen og moderniseringen av Kystvakten fortsetter i tråd med den utviklingen som startet under den borgerlige samarbeidsregjeringen, og at Kystvaktens budsjett for 2009 videreføres på samme nivå som i 2008.

Flertallet er innforstått med at antall fartøyer i kystvakten er lavere i 2009 enn tilfellet har vært i 2008, men at kapasiteten likevel skal være forbedret gjennom modernisering, bl.a. ved innfasing av flere helikopterbærende plattformer. Flertallet registrerer samtidig at de nye NH-90 helikoptrene ikke er levert, noe som er meget uheldig og vil kunne medføre at den forutsatte kapasitetsøkningen vanskeliggjøres.

Flertallet er enig i at en velfungerende og effektiv kystvakt med evne til tilstedeværelse er en helt sentral kapasitet i forhold til en satsing på nordområdene, som et enstemmig storting har støttet siden fremleggelsen av St.meld. nr. 30 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 264 (2004–2005), og som er videreført under dagens regjering.

Flertallet viser til at Forsvarsdepartementet i budsjettproposisjonen skriver at "Regjeringen planlegger også å kjøpe noen av de nå leide fartøyene" i Kystvakten og har merket seg at departementet i sitt svar til skriftlig spørsmål nr. 271 fra Høyres medlemmer i finanskomiteen skriver at det er igangsatt en prosess med forhandlinger vedrørende kjøp av fem Nornen-klasse kystvaktfartøy, samt KV Harstad, og at det for tiden forhandles med leverandører.

Flertallet vil i den forbindelse vise til flertallets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), og er fortsatt av den oppfatning at det må påvises reelle operative eller økonomiske gevinster ved å endre dagens ordning dersom dette skal være aktuelt.

Flertallet forutsetter at Regjeringen i så tilfelle kommer tilbake til Stortinget før forhandlingene eventuelt sluttføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glad for at bevilgningene til Kystvakten har økt de senere år. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen gjennom årets budsjett legger til rette for en fortsatt betydelig satsing på Kystvakten.

Disse medlemmer er innforstått med at antall fartøyer i kystvakten er lavere i 2009 enn tilfellet har vært i 2008, men at kapasiteten allikevel er forbedret på grunn av modernisering, bl.a. ved innfasing av flere helikopterbærende plattformer.

Disse medlemmer er enig i at en prioritering av Kystvakten er viktig og at dette vil være i tråd med Regjeringens nordområdesatsing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som et klart behov å få en bedre tilstedeværelse av Kystvakten i våre nordområder og ellers langs vår langstrakte kyst. De senere år har det vært en negativ utvikling i tilstedeværelse og antall operative tjenestedøgn. Disse medlemmer mener det nå må bevilges mer penger til drift, slik at tilstedeværelse i større grad kan sikres i våre havområder. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen slutter seg til at hovedoppgaven for 330 skvadron i fredstid skal være å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig ifm. ulykker både til sjøs og på land.

Komiteen registrerer at helikoptrene også i 2009 vil inngå i statens luftambulansetjeneste og kunne yte transportstøtte ved krisehåndtering i norske områder.

Komiteen støtter og er tilfreds med at Regjeringen i 2009 legger opp til at en skal ha tilstedevakt med lege i Florø. Komiteen registrerer at det da vil være tilstedevakt ved Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge.

Kap. 1792–4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen vil rose den innsats som gjøres av den enkelte i våre utenlandsoperasjoner og vektlegger det offer disse soldater gjør ved å tjenestegjøre, langt unna familie og venner, i områder som er preget av krig og fortvilelse. Komiteen anerkjenner at uten god rekruttering og oppfølging av våre tjenestegjørende soldater, vil Norge ikke kunne stille bidrag til våre allierte og sikre langsiktighet i våre oppdrag. Komiteen deler oppfatningen av at deltagelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk, og at dette tjener flere målsettinger. Komiteen mener det er viktig å demonstrere vår vilje til å ta ansvar for å sikre stabilitet og menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Komiteen ser at dette tjener vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og ev. utvikler seg til trusler mot Norge. Komiteen er opptatt av at dette bidrar til at vi opprettholder et godt samarbeid med FN, sentrale NATO-allierte, og andre nærstående land, noe som i siste instans også styrker Norges sikkerhet. Komiteen anerkjenner at slik deltagelse bidrar til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere.

Komiteen merker seg at post 1 reelt er økt med 268 mill. kroner ift. saldert budsjett 2008. Komiteen registrerer at styrkingen av kapitlet i hovedsak knytter seg til videreføring av spesialstyrkebidraget i Kabul og helikopterbidraget til det regionale stabiliseringslaget i Meymaneh. Komiteen er enig i at for å oppnå et stabilt Afghanistan er det av avgjørende betydning å ha en helhetlig strategi der både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler benyttes.

Komiteen tar til orientering at Regjeringen aktivt vil søke å øke norsk militær deltagelse i FN-ledede fredsoperasjoner i 2009, fortsatt med særlig vekt på Afrika og primært i en nordisk ramme.

Komiteen merker seg at Norge i 2009 vil delta i NRF med et transportkontrollag, et transportskip, et mineryddefartøy, elementer fra Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen, samt personell for koordinasjon og styring av skipsfart (Naval Cooperation and Guidance for Shipping – NCAGS).

Komiteen tar til orientering at det i 2009 planlegges å opprettholde det norske nærværet ved enkelte andre operasjoner i utlandet med utgangspunkt i 2008-nivået.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at den såkalte bevilgningsøkningen på 268 mill. til operasjoner i utlandet i realiteten medfører en videreføring av dagens bevilgningsnivå til utenlandsoperasjoner – da reelle utgifter på dette kapittelet tidligere år har vært dekket inn utenfor rammen.

Kap. 1795–4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Komiteen er positiv til at Forsvarets musikk får økte bevilgninger i 2009, også utover den bevilgning som ble gitt i Revidert budsjett for 2008. Komiteen støtter opp om det faktum at Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer og et viktig kommunikasjonsverktøy for Forsvaret.

Komiteen ser det som viktig og positivt at de nasjonale festningsverkene prioriteres i 2009, og at nødvendig utbedringsarbeid kan igangsettes. Dette er en videreføring av målsettingen om at de nasjonale festningsverkene skal ivaretas og fremtre med verdighet, og komiteen er tilfreds med at det foreslås en økning i budsjettet.

Komiteen registrerer at tilskuddet til kommuner som rammes av Forsvarets omstilling er redusert som følge av at kommunene i liten grad blir berørt av tiltakene som anbefales i langtidsplanen. Komiteen har videre merket seg at det er startet et interdepartementalt arbeid i regi av Kommunal- og regionaldepartementet for å vurdere mulig konsekvenser av endringene i Forsvarets virksomhet i Porsanger kommune.

Komiteen er fornøyd med at støtten til Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur styrkes. Stiftelsen arrangerer en rekke kulturarrangementer på festningen og i utearealene på festningsområdet, og komiteen er positiv til visjonen om å gjøre Akershus festning til et aktivt byområde.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen slutter seg til Regjeringens oversikt og de erfaringstall som legges til grunn.