2.1 Regjeringens forslag til budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

2.2 Kort omtale av forslaget til forsvarsbudsjett for 2009

2.2.1 Regjeringens forsvarspolitiske satsingsområder

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2009 følger opp Soria Moria-erklæringens sikkerhets- og forsvarspolitiske satsingsområder og den vedtatte langtidsplanen for perioden 2009–2012. Det legges opp til en tydelig bevilgningsmessig styrking av forsvarsbudsjettet reelt med 620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av disse vil 400 mill. kroner være direkte rettet mot målsettingen i vedtatt langtidsplan. Regjeringen tilfører således allerede første året i planperioden halvparten av bevilgningsøkningen på 800 mill. kroner som forutsatt i vedtatt langtidsplan.

For 2009 vektlegger Regjeringen særlig å styrke tilstedeværelsen i nord, spesielt for Sjøforsvaret og Kystvakten, men også for Hæren. I 2009 gjennomføres en større fellesoperativ øvelse med alliert deltagelse i Nordland/Troms. Regjeringen vil videreføre det høye nivået på den militære deltagelsen i Afghanistan samtidig som det også legges vekt på andre tiltak som kan bidra til at afghanerne selv kan overta ansvaret for egen sikkerhet. Regjeringens målsetting er å øke Norges militære bidrag til FN-operasjoner, med prioritet til operasjoner i Afrika.

Regjeringen vil fortsette utviklingen av Hæren med spesiell vekt på å øke bemanningen for å styrke små og bemanningsmessig sårbare miljøer som er viktige for deltagelse i operasjoner. Videre skal utvalgte felleskapasiteter innenfor sanitet, vannrens, samband og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) styrkes for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner. I 2009 vil den øverste ledelsen videreutvikles. I tillegg til den bevilgningsmessige styrkingen igangsettes basetiltak og en rekke andre tiltak i tråd med vedtatt langtidsplan. Disse tiltakene gjennomføres for fortsatt å kunne frigjøre ressurser internt i forsvarssektoren og bruke disse ressursene til å styrke den operative virksomheten.

Regjeringen legger vekt på å videreutvikle personellpolitikken, herunder legge til rette for økt kvinneandel og mangfold i Forsvaret, styrke veteranenes rettigheter og sikre en bedre oppfølging av den enkelte ansatte og deres familie. Regjeringen vil følge opp handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse og legge til rette for en god og forsvarlig økonomistyring og forvaltning. Regjeringen vil legge til rette for en mer effektiv logistikkunderstøttelse i Forsvaret med klarere styrings- og ansvarslinjer.

2.2.2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Norges grunnleggende sikkerhetspolitiske interesser og hovedmålsettinger er knyttet til i første rekke satsing på nordområdene, en FN-ledet verdensorden, oppslutning om og synlige bidrag til NATO og en aktiv europapolitikk, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008). Samtidig er de regionale og globale geopolitiske utviklingstrekk i kontinuerlig endring, og dette har konsekvenser for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

I 2009 står vi overfor flere store begivenheter som det er knyttet både forventninger og utfordringer til. NATOs toppmøte i april forventes å behandle en rekke fundamentale saker, deriblant spørsmålet om ytterligere NATO-utvidelse, alliansens evne til styrkegenerering, omstruktureringen av NATOs hovedkvarter og kommandostruktur, utviklingen av et nytt strategisk konsept, missilforsvar, samt Afghanistan. En evt. full fransk gjeninntreden i NATOs integrerte militære struktur under toppmøtet vil åpne opp et mulighetsvindu for en mer omfattende NATO-reform, og vil kunne bedre forholdet mellom EU og NATO.

Ved inngangen til 2009 står det internasjonale samfunnet og Norge overfor betydelige utfordringer. Konflikten i Georgia har ført til økt spenning i forholdet mellom Russland og Vesten, og minner oss om at vi står overfor endrede geopolitiske realiteter. I Afghanistan er sikkerhetssituasjonen blitt mer krevende. Globaliseringsutfordringer i form av spredning av masseødeleggelsesvåpen og internasjonal terrorisme står også fortsatt i fokus. Norge møter dessuten vedvarende utfordringer i sine nærområder. Utfordringene i sum understreker behovet for en FN-ledet verdensorden, og betydningen av NATO både for internasjonal stabilitet og norsk sikkerhet. NATOs toppmøte i april 2009, mulig fransk gjeninntreden i NATOs integrerte militære struktur og det amerikanske presidentvalget, legger grunnlaget for en ny giv i det transatlantiske samarbeidet og i NATO.

Den væpnede konflikten mellom Russland og Georgia sommeren 2008 illustrerer at Russland er villig til å bruke væpnet makt for å oppnå sine målsettinger. Konsekvensene er at forholdet mellom Russland og Vesten er blitt vesentlig dårligere. Det har allerede gitt seg utslag i at Russland har gått til suspensjon av det militære samarbeidet med NATO-landene. Utviklingen i Iran representerer en vedvarende utfordring for verdenssamfunnet, hvor Irans atomutviklingsprogram og regionale ambisjoner skaper fortsatt internasjonal usikkerhet.

NATOs toppmøte i april 2009 vil derfor bli en viktig anledning til å diskutere en rekke politisk tunge spørsmål, inkludert NATO-utvidelse, missilforsvar og NATOs rolle i internasjonale fredsoperasjoner. I NATO-fora har Norge i løpet av det siste året lansert flere initiativer innrettet mot et økt fokus på alliansens kjerneoppgaver og NATOs artikkel V. Utviklingen den siste tiden har aktualisert dette ytterligere.

Den allmenne utviklingen ute har også konsekvenser for Norge. Nordområdene representerer den største forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringen for Norge, og vil forbli Regjeringens hovedsatsingsområde i tiden fremover. Det er også her Norge i all hovedsak møter de globale utfordringene i sitt nærområde. Med økt konkurranse om strategiske råvarer, sammen med områdets fortsatte militærstrategiske rolle, vil nordområdenes betydning bare vokse.

Norges forhold til Russland er i dag generelt godt, men vi kan ikke utelukke at den allmenne forverring av forholdet mellom Russland og Vesten kan gi seg utslag også i nord. Omstridte jurisdiksjonsforhold og en uavklart grense med Russland i et område av stor ressursmessig betydning skaper utfordringer for Norges sikkerhetspolitiske interesser i nord.

Norges engasjement i NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, International Security Assistance Force (ISAF), representerer fortsatt vår største og viktigste operasjon i utlandet. Norges innsats i Afghanistan er langsiktig, men dynamisk og vil fortsatt prioriteres høyt.

FN og folkeretten er viktigere enn noen gang for å kunne koordinere og løse de fleste av de sikkerhetsutfordringer verdenssamfunnet står overfor, inkludert konfliktløsing og legitim bruk av militære virkemidler. Regjeringen vil derfor følge opp sin målsetting om en FN-ledet verdensorden, og vi vil aktivt bidra til å styrke organisasjonens evne til krise- og konfliktløsning. Nye geopolitiske realiteter aktualiserer denne utfordringen, samtidig som den kan bli mer krevende. For Norge ligger nøkkelen til trygghet og innflytelse i samarbeid, hovedsakelig gjennom FN, NATO og de øvrige internasjonale organisasjoner vi er tilsluttet. NATO er, og vil fortsette å være, Norges viktigste sikkerhetsgaranti og utgjør grunnsteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet har god dynamikk, og kjennetegnes av utvikling på en rekke områder. Det legges betydelig vekt på at det nordiske samarbeidet skal være ikke-ekskluderende, der alle prosjekter er åpne for alle fem land. Det nære nordiske samarbeidet kommer i tillegg til Norges forpliktelser og samarbeid i NATO, og i tillegg til Sveriges og Finlands forpliktelser overfor EU. På det operative plan ble det på det nordiske forsvarsministermøtet i mai 2008 oppnådd enighet om å arbeide for å få til et felles nordisk styrkebidrag til en FN-operasjon i Afrika.

Internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) har blitt enda viktigere for å håndtere kriser som truer internasjonal fred og sikkerhet. Norge har vært en hovedpådriver for utviklingen av flerdimensjonale og integrerte fredsoperasjoner, hvor man gjennom en helhetlig tilnærming basert på en samordning av politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler ønsker å styrke evnen til internasjonal konfliktløsning. Regjeringen vil aktivt søke å øke norsk militær deltagelse i FN-ledede operasjoner i 2009, med særlig vekt på Afrika og primært i en nordisk ramme.

I kapittel 2 til St.prp. nr. 1 (2008–2009) gir Regjeringen en detaljert og utfyllende redegjørelse for sikkerhetspolitiske utfordringer og utviklingstrekk, samt norske hovedprioriteringer.

2.2.3 Hovedmål og prioriteringer

Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar som er i stand til å møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget behandlet 19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) "Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier". Stortingets behandling av den nye langtidsplanen viser at det fortsatt er bred politisk enighet om de grunnleggende forhold. I en tid hvor rammebetingelsene endrer seg raskere enn før, er det viktig med konsensus om hovedlinjene i forsvars- og sikkerhetspolitikken i Norge.

Prinsippene for Forsvarets struktur, organisasjon og virksomhet er nedfelt i forsvarskonseptet. Iht. den vedtatte langtidsplanen for perioden 2009–2012 vil det bli tilstrebet balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang innen utgangen av perioden. Den vedtatte langtidsplanen legger opp til et betydelig økonomisk løft for Forsvaret i perioden. Forsvarets virksomhet vil baseres på et nært samarbeid med sivile myndigheter og på verneplikten som fundament for Forsvaret. Omstillingen fra 2001 og frem til i dag har skapt et godt grunnlag for å utvikle Forsvaret videre.

2.2.4 Den videre utvikling av Forsvaret 2009–2012

2009 er det første året i langtidsplanen 2009–2012. Regjeringen har lagt vekt på at virksomheten i 2009 innrettes mot å iverksette de tiltak Stortinget har sluttet seg til gjennom behandlingen av den nye langtidsplanen, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008).

I perioden 2009–2012 skal Forsvaret videreutvikles som et moderne og fleksibelt innsatsforsvar. Dette er nødvendig for at Forsvaret skal kunne ivareta ambisjonene knyttet til nordområdene og norske bidrag til internasjonal fred og stabilitet. Verneplikten skal videreutvikles, tilpasset Forsvarets behov, for å sikre Forsvaret tilgang på kvalifisert personell og gi god forankring mellom Forsvaret og samfunnet for øvrig. I langtidsplanen er det lagt til grunn en betydelig styrking av Forsvaret innenfor utvalgte områder gjennom frigjøring av ressurser og en opptrapping av forsvarsrammen på 800 mill. kroner frem mot 2012. Dette vil legge til rette for en betydelig personelloppbygging i forsvarsgrenene, spesielt i Hæren, og felleskapasitetene. Videre vil vi gjennom sesjonsordningen og andre personalpolitiske tiltak satse betydelig på å rekruttere og beholde flere kvinner i forsvarssektoren.

Følgende hovedprioriteringer for 2009–2012 er lagt til grunn for den videre utviklingen av forsvarssektoren:

• styrke aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene, spesielt for Sjøforsvaret og Kystvakten, men også for Hæren. Målsettingen er først og fremst å ivareta norsk suverenitet, forebygge konflikter og sikre stabilitet,

• bidra til internasjonal fred og stabilitet, basert på en FN-ledet verdensorden, gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i regi av FN og NATO,

• sikre en helhetlig tilnærming til sikkerhetspolitikken, med økt vekt på samfunnssikkerhet og balanse mellom sivil og militær beredskap,

• videreutvikle og forbedre verneplikten som et fundament for Forsvarets virksomhet og utvikling,

• styrke personalpolitikk og ledelse i forsvarssektoren, slik at det legges til rette for at sektoren kan løse sine oppgaver og videreutvikles, samtidig som medarbeiderne ivaretas på en god måte.

2.2.5 Økonomiske rammer og forutsetninger

For å ivareta en bærekraftig balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang legger langtidsplanen opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. kroner høyere i løpet av langtidsperioden. Dette vil gi en ny totalramme på 32,34 mrd. 2008-kroner. Samtidig skal forsvarssektoren selv gjennomføre egne interne ressursfrigjøringstiltak. Det er lagt til grunn at forsvarssektoren årlig kompenseres for eksternt drevet lønns- og prisvekst i tråd med gjeldende statlig budsjettpraksis. Dersom forutsetningene for den vedtatte langtidsplanen ikke oppfylles, vil Regjeringen måtte komme tilbake til Stortinget med evt. nye strukturtiltak, i tråd med omtalen i vedtatt langtidsplan.

De økonomiske hovedstørrelsene for perioden 2009–2012 fremgår av tabellen under.

Tabell 2.1 Økonomiske hovedstørrelser for perioden 2009–2012

1 Tentative plantall iht. St.prp. nr. 48 (2007–2008). De årlige budsjettene vil gi den faktiske fordelingen. Regjeringens forslag til budsjettnivå for 2009 omtales under 3.3 Økonomiske rammer for 2009.

2 Saldert budsjett for 2008.

I langtidsplanen er det lagt til grunn en årlig planmessig avsetning til norske styrker i utlandet på 730 mill. kroner. Forslag om aktivitet ut over dette nivået, og inndekning av utgiftene i denne forbindelse, vil bli behandlet i det enkelte tilfelle.

Etter 2012 er det foreløpig lagt til grunn at det kan avsettes ca. 24 mrd. kroner innenfor forsvarsrammen til anskaffelse av nye kampfly – gitt at øvrige forutsetninger i planleggingen holder og følges opp. En full erstatning av kampflyvåpenet vil kreve betydelige investeringer ut over dette nivået. Regjeringen vil legge frem en egen sak for Stortinget om anskaffelsen av nye kampfly.

Den videre utviklingen av forsvarssektoren legger fortsatt vekt på å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. Planlagt intern ressursfrigjøring vil sammen med den forutsatte bevilgningsmessige økningen skissert i vedtatt langtidsplan, bidra til å sikre et nødvendig driftsnivå, herunder sikre ressurser til trening og øving, strukturell fornyelse innenfor andre deler av den operative strukturen og i tillegg sikre nødvendige infrastrukturinvesteringer. De interne ressursfrigjøringstiltakene omfatter bl.a.:

• avvikling av baser og annen infrastruktur. Om lag 375 mill. kroner vil bli frigjort når tiltakene fullt ut er implementert, hvorav om lag 275 mill. kroner forventes frigjort ved utgangen av 2012. Isolert til base- og støttevirksomheten vil dette tiltaket innebære at om lag 300 årsverk frigjøres og i overkant av 185 000 kvm bygningsareal avhendes,

• effektivisering av interne prosesser i forsvarssektoren tilsvarende et krav på minimum 0,5 pst. årlig. Det er et mål om varig å frigjøre 150 mill. kroner hvert år i perioden 2009–2012, totalt 600 mill. kroner i 2012 og med en akkumulert innsparingseffekt for hele perioden på 1,5 mrd. kroner. Den enkelte etatsleder vil bli gitt ansvar og myndighet for å initiere og gjennomføre effektiviseringen,

• nøye vurdering og prioritering av materiellanskaffelser og kapasiteter. Behovet for materiellinvesteringer vil bli tilpasset et årlig nivå som ligger 1,6 mrd. kroner lavere enn det som var lagt til grunn i forrige planperiode.

Bemanningen i Forsvaret skal økes for bl.a. å bedre utholdenheten knyttet til gjennomføring av operasjoner og for å sikre en bedre personellmessig dekning innenfor utvalgte områder. Samlet sett legges det opp til at antall årsverk i Forsvaret vil være om lag 16 900 ved utgangen av 2012. Andre tiltak innenfor personelldimensjonen må også være på plass for å sikre en vellykket utvikling og dreining av personellstrukturen frem mot 2012, herunder oppdaterte personelloppsettingsplaner, ny ledelsesstruktur, kvinnesatsing (vernepliktige og befal) samt satsing på sivile innenfor enkelte fagområder.

Langtidsplanen legger opp til en fortsatt betydelig, og nødvendig materiellmessig fornyelse for å sikre moderniseringen av Forsvaret. Samlet er det lagt opp til at 31 mrd. 2008-kroner skal nyttes til materiellinvesteringer i langtidsperioden, noe som utgjør om lag 24 pst. av forsvarsrammen.

Det er fortsatt behov for en betydelig fornyelse av bygningsmassen samtidig som det må gjennomføres bygningsmessige tiltak for å understøtte strukturtiltakene i den nye langtidsplanen. Det er lagt til grunn at avsetningen til årlige bygg- og anleggsinvesteringer økes fra ca. 1,5 mrd. kroner til 1,65 mrd. 2008-kroner. Totalt gir dette ca. 6,4 mrd. 2008-kroner til nasjonale investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) i perioden 2009–2012.

De første årene av perioden vil være utfordrende og kreve en spesiell aktsomhet og kontroll i gjennomføringen. Dette skyldes bl.a. den noe forsinkede strukturutviklingen i langtidsplanperioden 2005–2008, og at midler ikke frigjøres umiddelbart. Det er en klar sammenheng mellom frigjøring av driftsmidler gjennom bl.a. basetiltak, gjennomføring av investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) og personelloppbygging.

2.2.6 Økonomiske rammer for 2009

Regjeringens budsjettforslag for 2009 legger opp til et budsjett for Forsvarsdepartementet med en utgiftsramme på 33 458,296 mill. kroner og en inntektsramme på 787,802 mill. kroner. For rammeområde 8 er utgiftsrammen 34 007,311 mill. kroner og inntektsrammen 927,189 mill. kroner. Med det fremlagte budsjettet legger Regjeringen opp til et kraftig bevilgningsmessig løft for forsvarssektoren, og tilfører allerede første året i perioden, halvparten av den forutsatte bevilgningsøkningen på 800 mill. kroner frem mot 2012. I tillegg prioriterer Regjeringen å styrke budsjettet til norske styrker i utlandet og til vedlikehold av nasjonale festningsverk.

Utgiftsrammen økes reelt med 620 mill. kroner (2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2008. Budsjettet er fordelt med 23 910 mill. kroner til drift av forsvarssektoren, 7 438,7 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 109,6 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer. Driftsutgiftene øker reelt med 760 mill. kroner (3,5 pst.) sammenlignet med vedtatt budsjett 2008. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Tabell 2.2 Forsvarsrammen 2009 ift. 2008

2.2.7 Hovedprioriteringer i 2009

Arbeidet med å videreutvikle Forsvaret er krevende, og det tar tid før tiltakene i langtidsplanen vil gi full effekt. 2009 og 2010 vil derfor fortsatt kreve klare prioriteringer og en målrettet felles innsats for å realisere oppbyggingen som ligger i langtidsplanen.

Regjeringens forslag innebærer at det samlede driftsbudsjett i forsvarssektoren styrkes med 760 mill. kroner (3,5 pst.), hvorav den vesentligste delen av økningen målrettes for å styrke ressursgrunnlaget mot implementering og gjennomføring av vedtatt langtidsplan, bl.a. ved å styrke operativ driftsaktivitet og styrkeproduksjon. Regjeringen legger med dette til rette for at Forsvaret i 2009 kan levere operativ evne på høyt nivå, der betydelige bidrag til operasjoner i utlandet opprettholdes over tid, samtidig som behovene for forsvarskapasiteter i våre nærområder blir ivaretatt på en god måte. Militær tilstedeværelse i nordområdene, først og fremst med kampflyberedskap, sjøforsvar og kystvakt, men også med Hæren, gis høy prioritet.

Norske bidrag med tellende og synlige styrker til operasjoner i utlandet er høyt prioritert, og bevilgningen til norske styrker i utlandet økes betydelig ift. saldert budsjett 2008. Norge vil dermed kunne videreføre bidragene til ISAF-operasjonen på et høyt nivå, og samtidig kvalifisere afghanerne til selv å være i stand til å løse egne myndighetsoppgaver og sikkerhetsbehov. I tillegg videreføres forsterkningen av den medisinske helikopterberedskapen for styrkene i Afghanistan og spesialstyrkebidraget i Kabul.

Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret får markante økninger i sine driftsbudsjetter. I tillegg legger Regjeringen opp til at den fellesoperative vinterøvelsen Cold Response 2009 gjennomføres i Nord-Norge med alliert deltagelse etter invitasjon.

Hæren vil i 2009 øke bemanningen innenfor utvalgte områder som er viktige for gjennomføring av operasjoner. Reaksjonsevne og beredskap ift. både nasjonale og internasjonale kriser vil bli opprettholdt gjennom den vervede Telemark bataljon. I tillegg kan Brigade Nord gjennom hele året stille en bataljonsgruppe, som har gjennomført minimum seks måneders trening, for nasjonal beredskap.

I Sjøforsvaret og Luftforsvaret prioriteres innfasingen av de nye fartøyklassene av fregatter og missiltorpedobåter, og nye transportfly. I 2009 forventes at Sjøforsvaret mottar den fjerde fregatten av Fridtjof Nansen-klassen og fire av seks Skjold-klasse missiltorpedobåter. I Luftforsvaret foreslås bl.a. økt transportflyaktivitet og luftoperativ beredskap i nord.

Heimevernet bygger videre på kvalitetsreformen med vekt på rask reaksjon med godt trente og godt utstyrte styrker. Heimevernet omorganiseres i tråd med den vedtatte langtidsplanen og innrettes mot en struktur på 45 000 personell. Dette innebærer et redusert øvingsnivå i 2009 som imidlertid vil bli trappet opp utover i planperioden.

Felleskapasiteter innenfor sanitet, vannrens, samband og IKT styrkes for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner nasjonalt og i utlandet. Bevilgningen til Forsvarets logistikkorganisasjon styrkes i 2009 for å sikre organisasjonens evne til å levere tjenester til øvrige deler av Forsvaret.

Regjeringen prioriterer Forsvarets bidrag til den nasjonale kulturarven, og øker i den sammenheng bevilgningen for å starte gjennomføringen av nødvendig utbedringsarbeid knyttet til våre nasjonale festningsverk. Videre foreslås bevilgningen til Forsvarets musikk og tilskuddene til de frivillige organisasjonene styrket. Bevilgningen til den miljømessige oppryddingen på Hjerkinn foreslås også økt.

Fredsoperative oppgaver som daglig løses av HM Kongens garde, grensevakt, Kystvakten og Luftforsvaret gjennom maritim luftovervåking og beredskap med kampfly videreføres på dagens nivå. Regjeringen viderefører med foreslått budsjett satsingen på Kystvakten, og det pågår en omfattende kvalitetsheving av fartøystrukturen ved at flere eldre fartøyer erstattes av et noe lavere antall nye fartøyer med vesentlig bedre kapasitet innenfor bl.a. rekkevidde og evne til overvåking av større havområder.

Regjeringen vektlegger også i 2009 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Det totale investeringsbudsjettet er på 9 548 mill. kroner. Regjeringen prioriterer i 2009 infrastrukturbudsjettet for å følge opp langtidsplanen og gjennomføre prioriterte prosjekter knyttet til denne. Regjeringen har ut fra en helhetlig vurdering, funnet det hensiktsmessig å sette av noe mindre til materiellinvesteringer enn det langtidsplanen legger opp til for å sikre nødvendig drift til høyt prioriterte oppgaver og investeringer i nødvendig infrastruktur. Materiellinvesteringene i 2009 rettes inn mot investeringer i strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av langtidsplanen for 2009–2012.

Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass slik at en både kan beholde og rekruttere i konkurranse om arbeidskraft. Å ta vare på den enkelte medarbeider og dennes familie er et satsingsområde for Forsvaret i 2009. Forsvaret skal innen utløpet av 2009 utrede tiltak som bidrar til et bredt rekrutteringsgrunnlag og økt kunnskap om Forsvarets funksjon og virksomhet. Å sikre et mangfold med et bredt spekter av mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse innebærer bl.a. fortsatt fokus på å rekruttere flere kvinner til Forsvaret. Arbeidet med ytterligere å dreie personell-, grads- og aldersstrukturen vil bli prioritert i 2009, og innebærer bl.a. en økning av antall avdelingsbefal og vervede. Forsvaret skal i 2009 starte implementering av et system for kompetansestyring for både militære og sivile arbeidstagere. Forsvarsgrenene skal i 2009 starte arbeidet med å overta et ende-til-ende-ansvar for rekrutt- og befalsutdanningen innenfor egen forsvarsgren, basert på dagens utdanningsordning. I 2009 skal det også foretas en behovsvurdering av militære utdanningstilbud som overlapper med sivile utdanningstilbud. I tillegg vil potensialet for økt samhandling og fellesutdanning mellom de tre krigsskolene utredes. Videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem vil bli sett i sammenheng med det trilaterale forsvarssamarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland.

Veteranenes rettigheter styrkes i 2009. Veteranene skal få nødvendig oppfølging og rettmessig anerkjennelse. Lovfestet rett til oppfølging i inntil ett år etter endt tjeneste utredes, herunder en styrking av erstatningsvernet for veteraner. En uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjenester i utlandet etableres. Videre skal den pågående styrkingen av psykologi-/psykiatrikapasiteten ved Forsvarets sanitet videreføres i 2009.

Mangfold, likestilling og gode holdninger skal være et fokus i forsvarssektoren, og oppfølgingen av tiltakene i Handlingsplan for forsvarssektoren – holdninger, etikk og ledelse skal videreføres. Det legges stor vekt på økt antall kvinner og bredere mangfold i Forsvaret. Oppfølging av eksisterende tiltak videreføres i 2009.

Verneplikten er det bærende elementet i Forsvarets fredsoperative virksomhet og kontakt med befolkningen. Gjennom verneplikten får Forsvaret en stabil tilgang på godt egnet personell. Forsvaret kan også rekruttere personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Forsvarets behov skal være styrende for førstegangstjenesten, både når det gjelder antall innkalte til tjeneste og praktiseringen av den. Gjennomsnittlig antall inne til førstegangstjeneste i 2009 vil være omtrent det samme som i 2008. Innføring av pliktig sesjon for kvinner vil medføre at antallet sesjonspliktige øker til 60 000 pr. år. I 2009 vil planlegging av et system for en to-delt sesjonsordning og pliktig sesjon for kvinner bli prioritert. Ordningen vil være delvis implementert i 2010. Den nye sesjonsordningen skal gjennom tilrettelagt fremmøte til sesjon sørge for kortest mulig tid mellom klassifisering og innkalling til førstegangstjeneste.

I kapittel 3 til St.prp. nr. 1 (2008–2009) gir Regjeringen en detaljert og utfyllende redegjørelse for hovedmål og prioriteringer i budsjettet for 2009.

2.2.8 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 33 458,3 mill. kroner og en inntektsramme på 787,8 mill. kroner kroner. Utgiftsrammen økes reelt med 620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Budsjettet er fordelt med 7 438,7 mill. kroner til materiellinvesteringer, 2 109,6 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 23 910 mill. kroner til drift av forsvarssektoren. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

2.3 Rapport for virksomheten 2006

En detaljert rapport fra virksomheten i året 2007 er gitt i St.prp. nr. 1 (2008–2009), kapittel 4.

2.4 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per Ove Width, fra Høyre lederen Jan Petersen og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til at Norge står overfor en rekke regionale og globale utfordringer, og at i et globalisert verdenssamfunn er sikkerhetspolitikk i noen mindre grad knyttet til geografi og avstander enn tidligere.

Komiteen er enig i at Norges grunnleggende sikkerhetspolitiske interesser og hovedmålsettinger er knyttet til i første rekke satsing på nordområdene, en FN-ledet verdensorden, oppslutning om og synlige bidrag til NATO og en aktiv Europapolitikk.

Komiteen vil understreke NATOs fundamentale rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og som det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid.

Komiteen peker videre på at Norge må demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for egen sikkerhet og raskt kunne møte eventuelle akutte sikkerhetsutfordringer, både nasjonalt og gjennom deltagelse i internasjonale operasjoner.

Komiteen viser til at de største regionale utfordringer er knyttet til de store havområder i nord og viser til at utfordringene i stor grad er av ikke-militær natur.

Komiteen understreker at Forsvaret er et meget viktig redskap for å sikre en fortsatt stabil utvikling i nord, og støtter at Norge har en rekke utfordringer i nordområdene og at Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene holdes på et høyt nivå.

Komiteen er enig med Regjeringen i at nordområdene fortsatt vil ha militærstrategisk betydning og har merket seg understrekningen av at den russiske militære aktiviteten er økende. Det gjelder så vel den kraftige økningen i flyvninger med strategiske bombefly som den sjømilitære aktivitet. Komiteen ser det slik at dette først og fremst er et uttrykk for et russisk ønske om å markere sin status som stormakt.

Komiteen vil fremheve at dette vil kreve fortsatt satsing på et moderne og slagkraftig forsvar og understreker betydningen av vårt NATO-medlemskap. Komiteen viser i den sammenheng til Regjeringens vektlegging av NATOs store betydning for stabiliteten i nord.

Komiteen er videre enig med Regjeringen i dens påpekning av at konflikten mellom Georgia og Russland illustrerer at Russland er villig til å bruke væpnet makt for å nå sine mål. Komiteen slutter seg til de skarpe internasjonale reaksjoner mot de russiske handlinger mot Georgia sommeren 2008 og konstaterer at det politiske klima nå er vesentlig dårligere enn på svært lenge. Komiteen understreker at Russland ikke har noen spesiell rett til å forfølge sine interesser utenfor sitt territorium og at ethvert land – også Georgia – har rett til selv å velge sin politiske kurs.

Komiteen viser til at en rekke FN-resolusjoner har understreket Georgias territorielle integritet. Komiteen vil poengtere at en varig løsning knyttet til status for Sør-Ossetia og Abkhasia må finnes gjennom forhandlinger, ikke bruk av militære midler.

Komiteen vil imidlertid peke på at det ikke er noen motsetning mellom en klar avstandtagen fra de russiske synspunkter og handlinger i denne striden og fortsatt kontakt og dialog.

Komiteen er enig i at Forsvarets deltagelse i flernasjonale, militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vår deltagelse i ISAF i Afghanistan er Norges største og viktigste utenlandsoperasjon. Komiteen er enig i Regjeringens understrekning av at et stabilt Afghanistan er viktig for internasjonal fred og sikkerhet, og dermed også for Norge.

Komiteen viser til at en helhetlig strategi for et stabilt Afghanistan fordrer at både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler tas i bruk. ISAFs oppgave er i første rekke å skape sikkerhet, og NATO har således ikke totalansvaret for utviklingen i Afghanistan. Andre aktører i det internasjonale samfunn har viktige ansvarsområder, og komiteen understreker betydningen av arbeidet med å styrke FNs innsats som det koordinerende organ for den samlede internasjonale innsatsen.

Komiteen har merket seg at vi i 2009 vil møte viktige utfordringer knyttet til NATOs toppmøte og at alliansen vil utarbeide en erklæring "Declaration on Alliance Security". Komiteen viser til at NATOs gjeldende strategiske konsept delvis er foreldet og at denne erklæringen bør føres videre til et nytt strategisk konsept for alliansen.

Komiteen ser positivt på at Regjeringen har tatt initiativ til en del forslag i NATO med sikte på å skape fornyet oppmerksomhet rundt Alliansens kjerneoppgaver og forsvaret av medlemslandene. Komiteen ber Regjeringen også reise spørsmålet om større grad av felles finansiering av NATOs operasjoner og kapasiteter.

Komiteen har merket seg at Albania og Kroatia er invitert som nye medlemmer av Alliansen og at stats- og regjeringssjefene på toppmøtet i Bucuresti i april 2008 erklærte at Ukraina og Georgia vil bli medlemmer av NATO. Komiteen understreker at dette ikke innebærer noen tidsplan, men at den ser frem til en videre oppfølging og konkretisering av erklæringen fra Bucuresti.

Komiteen viser til forsvarskomiteens merknader vedrørende oppfølgingen av Forsvarets veteraner i Innst. S. nr. 318 (2007–2008). Komiteen vil igjen understreke det tverrsektorielle ansvaret for oppfølging av skadde veteraner, som må utøves gjennom det sivile samfunns helse-, velferds- og sosialtjenester og således berører også andre institusjoner og etater enn Forsvaret. Det er etter komiteens oppfatning fortsatt en rekke utfordringer i forhold til det å sørge for en sømløs og effektiv oppfølging og behandling gjennom Forsvarets initielle oppfølging og det sivile samfunns helse- og velferdstjenester.

Komiteen har merket seg at forslag til en lov om endringer i forsvarspersonelloven og tiltak rettet mot veteraner etter internasjonale operasjoner har vært ute på høring. Komiteen imøteser at Stortinget får seg forelagt en helhetlig sak vedrørende veteranpolitikken som Stortinget tidligere har anmodet Regjeringen om.

Det er etter komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, sin oppfatning betydelige konkrete utfordringer i dages veteranpolitikk, og anser at realitetene i disse må behandles i en helhetlig ramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at det under denne regjeringen har blitt tatt tak i veteranenes stilling gjennom en mer helhetlig tilnærming. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen er meget opptatt av å styrke veteranenes rettigheter og å gi den nødvendige oppfølging og rettmessige anerkjennelse etter en innsats som ofte er forbundet med betydelig risiko, og viser til at det i St.prp. nr. 48 (2007–2008) sies at det er landets myndigheter som beslutter å sende norske kvinner og menn i utenlandsoperasjoner, og at det med det også følger ansvar.

Disse medlemmer noterer at det er iverksatt tiltak for bedre å ivareta medarbeidere før, under og etter utenlandsoperasjoner, og at det synes å være vesentlig høyere bevissthet rundt denne problematikken nå enn det har vært tidligere, og at det arbeides videre med dette. Disse medlemmer anser dette som positivt, men vil peke på at det fortsatt gjenstår betydelige utfordringer.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen utreder et styrket erstatningsvern for personell som blir skadet i internasjonale operasjoner, og at dette skjer i samarbeid med veteran- og personellorganisasjoner.

Disse medlemmer anser det som meget positivt at det er opprettet en Veteranadministrasjon for Forsvaret (FVA) som skal fungere som forsvarssjefens apparat for planlegging og gjennomføring av veteranpolitikken og en aktiv bidragsyter og et kontaktpunkt for alle veteraner og pårørende som trenger informasjon eller støtte.

Komiteen vil fremheve at verneplikten er det bærende element i Forsvarets fredsoperative virksomhet og kontakten med befolkningen. Gjennom verneplikten får Forsvaret en stabil tilgang av godt egnet personell og rekrutterer personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer.

Komiteen er i likhet med Regjeringen opptatt av at Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass. Komiteen er tilfreds med at den enkelte medarbeider og dennes familie er et satsingsområde i 2009, og at de familiepolitiske tiltakene skal utvikles innenfor rammen av livsfasepolitikken. Komiteen er tilfreds med at det vil bli etablert en helhetlig ordning for lederutvelgelse og utvikling av militære og sivile ledere i sektoren, med spesiell vekt på de høyere ledernivåene. Det er etter komiteens syn positivt at mangfold, likestilling og gode holdninger skal være i fokus i forsvarssektoren, og oppfølging av tiltakene i handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse vil bli videreført.

Komiteen viser til at 2009 er første året i en ny langtidsplanperiode. Komiteen er enig i at behandlingen av langtidsplanen viser at det fortsatt er bred politisk enighet om grunnleggende forhold rundt forsvarspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser imidlertid til at Stortinget fattet viktige vedtak med meget knapt flertall, og vil fastholde at flere av disse beslutningene er uheldige for Forsvaret.

2.4.1 Generelle merknader fra fraksjonene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er godt tilfreds med at Regjeringen følger opp langtidsplanen for Forsvaret. Disse medlemmer vil fremheve at Regjeringen lovet å trappe opp forsvarsbevilgningene med 800 mill. kroner, og er tilfreds med at det allerede første året bevilges 400 mill. kroner av dette løftet.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at til sammenlikning la regjeringen Bondevik II fram forrige langtidsplan med en målsetting om at man skulle ha et årlig gjennomsnitt på forsvarsbudsjettet på 29,5 mrd. 2004-kroner. Allerede det første året av langtidsplanen (2005) la regjeringen Bondevik II fram et budsjett som lå 225 mill. kroner under deres egne forutsetninger for langtidsplanen.

Disse medlemmer gjør videre oppmerksom på at for inneværende periode (2005–2008) har denne regjeringen også sørget for at 98 prosent av bevilgningsnivået som ble lagt til grunn i forrige langtidsplan er blitt oppfylt. Det er klart bedre enn den forrige langtidsplanperioden (2002–2005).

Disse medlemmer understreker betydningen av nordområdene som strategisk satsingsområde, og mener Regjeringen også har fulgt opp med å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord. Dette fortsetter i 2009.

Disse medlemmer er tilfreds med at både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret får økt sine budsjetter, og at Regjeringen fortsetter moderniseringen av Kystvakten. Disse medlemmer registrerer at det i 2009 skal gjennomføres en stor fellesoperativ vinterøvelse i Nord-Norge

Disse medlemmer er tilfreds med at budsjettet til norske styrker i utlandet foreslås videreført på dagens høye nivå. Regjeringen fortsetter dermed etter disse medlemmers syn sitt engasjement for internasjonal fred og sikkerhet, og understøtter målet om en FN-ledet verdensorden. Bidragene til ISAF-operasjonen vil bli videreført på dagens høye nivå blant annet ved å opprettholde helikopterbidraget i Meymaneh og spesialstyrken i Kabul, noe som styrker sikkerheten til soldatene vesentlig.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har ambisjon om å prioritere en eventuell militær deltakelse i FN-ledede operasjoner i 2009, med særlig vekt på Afrika. Disse medlemmer mener at det er viktig at Norge også yter innsats i andre områder i tillegg til Afghanistan.

Disse medlemmer mener at det ikke kan være tvil om at Regjeringen fortsetter oppbyggingen av Hæren. Hærens budsjett er foreslått reelt økt med 87 mill. kroner i 2009. Disse medlemmer hevder at Regjeringen med den foreslåtte budsjettøkningen har gitt Hæren en total vekst i bevilgningene på 767 mill. kroner over fire år. Disse medlemmer vil videre gjøre oppmerksom på at personellsituasjonen i januar 2006, da denne Regjeringens første budsjett ble iverksatt, var på et lavt nivå. Med budsjettforslaget for 2009 har Regjeringen til sammen lagt til rette for et nivå på antall årsverk i Hæren som er mer enn 40 pst. høyere enn i januar 2006.

Disse medlemmer er godt fornøyd med at Sjøforsvarets budsjett er foreslått reelt økt med 94 mill. kroner i 2009. Innfasingen av de nye Fridtjof Nansen-klassefregattene og Skjold-klasse MTB-ene vil gi et svært moderne og styrket sjøforsvar med god evne til tilstedeværelse i nord. Budsjettøkningen i 2009 knytter seg til økt behov for personell, utdanning, materielldrift og vedlikehold som følger av innfasingen.

Disse medlemmer støtter forslaget om at Luftforsvarets budsjett er foreslått reelt økt med 101 mill. kroner. Luftforsvarets kapasiteter videreutvikles i samsvar med den vedtatte langtidsplanen. Luftforsvaret vil i 2009 øke sin operative transportflykapasitet og sikre luftoperativ beredskap i nord, herunder kampflyberedskapen. Aktiviteten økes innenfor de ulike flysystemene, herunder innfasingen av den nye flåten av C-130 J transportfly.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i å bygge videre på kvalitetsreformen i Heimevernet, med vekt på rask reaksjon med godt trente og godt utstyrte styrker. HV omorganiseres i 2009 i tråd med den vedtatte langtidsplanen og innrettes mot en struktur på 45 000 personell. Disse medlemmer er kjent med at det i utgangspunktet ikke legges opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrken i 2009. Imidlertid vil kursing av HV-befal og spesialister i hele heimevernsstrukturen videreføres og videreutvikles i 2009. Disse medlemmer vil understreke at trenings- og øvingsvirksomheten må trappes opp videre utover i langtidsplanperioden.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen fortsetter moderniseringen av Kystvakten. Kontroll med fiskeriene i havområder hvor Norge har jurisdiksjon vil ha høy prioritet. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har økt bevilgningen til Kystvakten de senere år. Kapasiteten til Kystvakten er i 2008 styrket ved utfasing av gamle fartøy og innføring av noe færre, men langt mer moderne fartøyer. Nye fartøyer er i stand til å overvåke større havområder, har økt mobilitet og evne til å løse et større spenn av oppgaver enn tidligere.

Disse medlemmer er svært glad for at Regjeringen fortsatt satser på å legge til rette for betydelig og regelmessig alliert nærvær i nordområdene gjennom trening og øvelser. I 2009 vil det bli gjennomført en stor fellesoperativ vinterøvelse i Nord-Norge – Øvelse Cold Response 2009 – med deltagelse fra allierte og partnerland etter invitasjon. Disse medlemmer er enig i at Regjeringen arbeider for å øke NATOs fokus på alliansens egne nærområder.

Disse medlemmer mener det er meget bra at veteranene skal få nødvendig oppfølging og rettmessig anerkjennelse, og at deres rettigheter vil bli styrket i 2009. Lovfestet rett til oppfølging i inntil ett år etter endt tjeneste utredes, herunder styrking av erstatningsvernet for veteranene. Disse medlemmer er innforstått med at den pågående styrkingen av psykologi-/psykiatrikapasiteten ved Forsvarets sanitet videreføres i 2009.

Disse medlemmer ser frem til at det i 2009 vil bli arbeidet med et system for en to-delt sesjonsordning, samt at pliktig sesjon for kvinner starter opp. Innføring av pliktig sesjon for kvinner fra 2010 vil medføre at antallet sesjonspliktige øker til 60 000 pr. år, og er dermed et svært viktig virkemiddel for å øke antall kvinner i Forsvaret.

Disse medlemmer vil vise til forsvarsministerens skriftlige svar på komiteens spørsmål av 9. mai 2008, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), der det fremkommer at det i Regjeringens anbefaling er lagt til grunn, slik også forsvarssjefen gjorde i sin anbefaling, at den årlige lønns- og priskompensasjonen som tilføres forsvarsrammen dekker sektorens eksternt drevne prisvekst fra år til år, etter de samme prinsipper som for øvrige deler av statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener at summen av de tiltak som er anbefalt i St.prp. nr. 48 (2007–2008), vil skape et godt fundament for å etablere en mer varig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Disse medlemmer vil videre vise til at det i proposisjonen legges til grunn at investeringsnivået på materiell skal tilpasses til et nytt årlig nivå som ligger i gjennomsnitt 1,6 mrd. kroner lavere enn det som var lagt til grunn i inneværende planperiode. Disse medlemmer har merket seg at dette skal gjøres gjennom en nøktern, men tilstrekkelig prioritering av materiellanskaffelsene. Samtidig understreker disse medlemmer at Forsvaret må ha en teknologisk standard som gjør det mulig å operere effektivt alene og sammen med allierte styrker, i og utenfor Norge, og som ivaretar personellets sikkerhet på en god måte.

Disse medlemmer viser videre til at tiltakene som er lagt inn i langtidsplanen finansieres fullt, kombinert med intern omdisponering av midler og effektivisering av virksomheten. Forsvaret bringes i balanse, og det skaper den nødvendige forutsigbarhet og stabilitet for fremtiden.

Disse medlemmer viser til og understreker betydningen av å skape en langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang, og nødvendig forutsigbarhet knyttet til forsvarssektorens videre utvikling. Disse medlemmer mener det i denne sammenheng er avgjørende at det skapes størst mulig forutsigbarhet om de økonomiske rammebetingelser for Forsvarets virksomhet. Disse medlemmer anser at den anbefalte operative forsvarsstrukturen er på et slikt nivå at ytterligere reduksjoner vil ha negative konsekvenser for Forsvarets evne til å løse sine pålagte oppgaver.

Disse medlemmer ønsker å understreke at beregningsgrunnlaget for den nå vedtatte langtidsplanen, herunder også forsvarssjefens Forsvarsstudie 07, er basert på FFIs vurderinger knyttet til enhetskostnadsvekst. Dette innebærer at de fremtidige investeringer som er angitt i langtidsplanen er kostnadsfastsatt med basis i disse vekstfaktorene, med unntak av der Forsvarsdepartementet allerede besitter mer nøyaktig informasjon om forventede kostnader, eksempelvis der det allerede foreligger pristilbud eller kontrakter.

De økonomiske beregningene i langtidsplanen er basert på FFIs vurderinger knyttet til fremtidig kostnadsvekst, og innholdet i langtidsplanen er balansert mot langtidsplanens bevilgningsnivå, kompensert for lønnsvekst og forventet prisvekst i tråd med praksis i staten. I budsjettet for 2009 utgjør denne kompensasjonen om lag 1,3 mrd. kroner og er innarbeidet på normal måte.

Disse medlemmer legger derfor til grunn at det på denne måten etableres en vesentlig bedret og langsiktig økonomisk balanse i forsvarsstrukturen ved utgangen av den kommende langtidsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er videre opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasitet til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norsk farvann. Disse medlemmer ser at Norges uavklarte grenselinjer i disse områdene øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv, med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende krise. Disse medlemmer minner om at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes.

Disse medlemmer mener at de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektivt etterretningssamarbeid. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Spesielt er det viktig at Norge deltar i europeiske materiellprosjekter der det er mulig og hensiktsmessig. Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom et vernepliktsforsvar. Disse medlemmer mener at det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste og at førstegangstjenesten er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. Disse medlemmer vil understreke at Forsvaret i tiden som kommer har behov for et militært nærvær i de ulike deler av landet. Dette er òg viktig med tanke på så vel strategiske verdier som sikring av forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler. Dette vil bidra til å sikre en videreføring av folkeforsvaret. Disse medlemmer er svært oppgitt over den manglende vilje i Stortinget til å bevilge nok midler til Forsvaret. Disse medlemmer synes det er beklagelig at Forsvaret i år etter år blir pålagt oppgaver det fra Stortingets side ikke er vilje til å finansiere. Disse medlemmer ser òg de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp til et større forsvarsbudsjett og en større hær enn hva vi ser resultater av i det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett, dette er et klart budskap om at Regjeringen ønsker å videreføre virkeligheten om at Forsvarets virksomhet underfinansieres og således vil måtte stå overfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, med følgende prioriteringer:

Utgifter rammeområde 8

Komiteens medlem fra Høyre finner det positivt at Regjeringen i sitt siste budsjettforslag endelig finner rom for en budsjettøkning, og dermed bryter med den økonomiske trend den rød-grønne regjeringen ellers har stått for i forsvarspolitikken.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen uttaler at det er stor enighet rundt hovedlinjene i forsvarspolitikken. Dette medlem deler til en viss grad dette syn, men vil vise til den betydelige uenighet som fremkom mellom Regjeringen og opposisjonen i Stortinget ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Dette medlem vil særlig vise til de merknader som ble fremmet av forsvarskomiteens flertall vedrørende usikkerheten rundt de økonomiske planforutsetningene for langtidsperioden. Etter dette medlems oppfatning adresseres flertallets innsigelser heller ikke i tilstrekkelig grad i årets budsjett.

Dette medlem finner det bekymringsfullt at det synes å være stor avstand mellom Forsvarsdepartementets vurderinger av økonomisk status og planforutsetninger for Forsvaret og den virkelighet som Forsvarets avdelinger og mannskaper møter i sitt daglige virke.

Dette medlem finner det særlig uheldig at Regjeringen har valgt å se bort fra de merknader flertallet i forsvarskomiteen kom med vedrørende Stortingets behov for mer spesifikk informasjon om sentrale økonomiske spørsmål og faktorer, og viser til følgende flertallsmerknader fra Innst. S. nr. 318 (2007–2008), vedrørende de prinsipper som må legges til grunn for forsvarsbudsjettets videre utvikling:

"Det understrekes at Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjoner må gis et tilstrekkelig og vesentlig mer spesifikt grunnlag enn i dag for kunne vurdere de enkelte kostnadselementer og ta stilling til tverrprioriteringer som gjøres i det enkelte år. Det må videre gjøres mulig for Stortinget å følge opp og kontrollere avvik gjennom de årlige budsjetter. Dette er avgjørende prosesser som ikke utelukkende kan finne sted internt gjennom iverksettingsbrev.

Det gis årlig kompensasjon for den reelle pris og lønnsstigning på forsvarsområdet. Det må spesifikt redegjøres for denne i de årlige budsjetter. Flertallet vil igjen understreke den helt avgjørende betydning av at så skjer."

Dette medlem anser at disse forhold ikke er tilstrekkelig adressert i årets budsjett, og at budsjettet er enda mindre detaljert og etterprøvbart enn tidligere. Dette medlem anser at dette svekker Stortingets eierskap til forsvarspolitikken, og finner Forsvarsdepartementets manglende vilje til realitetsdialog med Stortinget vedrørende de grunnleggende økonomiske forutsetningene for Forsvarets virksomhet skuffende, men dessverre ikke overraskende.

Dette medlem har registrert at representanter for Forsvarsdepartementets politiske ledelse tidligere har vært klare i sine uttalelser om at Forsvaret skal få full lønns- og priskompensasjon og at rammekutt ikke skal finne sted, og deler fullt ut denne intensjon. Dette medlem har også notert seg Forsvarsdepartementets svar på skriftlig spørsmål fra Høyres fraksjon og Forsvarssjefens uttalelser, blant annet i sin årstale i Oslo Militære Samfund. Av budsjettproposisjonen fremgår det imidlertid at det er lagt til grunn at forsvarssektoren årlig kompenseres for eksternt drevet lønns- og prisvekst i tråd med gjeldende statlig budsjettpraksis. Det synes dermed som om det ikke er foretatt endringer av gjeldende kompensasjonsordning, og dette medlem registrerer dermed et fortsatt betydelig avvik mellom den virkelighetsforståelse forsvarssjefen og FFI tidligere har lagt til grunn i kompensasjonsspørsmålet og departementets vurdering.

Etter dette medlems oppfatning ligger det derfor i kompensasjonsspørsmålet fortsatt uavklarte utfordringer som er av avgjørende betydning for Forsvarets videre balanse.

Dette medlem viser til at Forsvarsdepartementet i proposisjonen og i svar på skriftlige spørsmål uttaler at budsjettet for 2009 innebærer en kraftig styrking av driftsnivået, som skal omfatte både merutgifter til operasjoner i utlandet og styrking av driftskapitlene i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, FLO og fellesenheter. Dette medlem har samtidig merket seg departementets svar på skriftlig spørsmål nr. 314 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon, hvor man redegjør for hvordan bevilgningsøkningen på 400 mill. kroner fordeles på kapittel og post. Ut fra dette svaret er det vanskelig å se at påstandene om en kraftig styrking av driftsnivået medfører riktighet.

Dette medlem vil vise til at driftssituasjonen for innværende år er meget anstrengt og at ambisjonsnivået i forhold til de opprinnelige planene for 2008 er betydelig redusert. Blant annet har dette medlem registrert reduksjon av trening, øvelser og operasjoner. Det er bekymringsverdig at denne reduserte aktiviteten danner utgangspunktet for driftsnivået i 2009. I et budsjettforslag med kun mindre driftspåslag til forsvarsgrenene kan dette medlem vanskelig se at det er rom for økning av personell og aktivitet i merkbar grad utover årets nivå.

Dette medlem har samtidig merket seg at den såkalte bevilgningsøkningen på 268 mill. kroner til operasjoner i utlandet i realiteten medfører en videreføring av dagens bevilgningsnivå til utenlandsoperasjoner – da reelle utgifter på dette kapittelet tidligere år har vært dekket inn utenfor rammen.

Dette medlem anser at en rekke av de vedtak Regjeringen drev igjennom med knappest mulig flertall i Stortinget vil ha uheldige konsekvenser for Forsvaret. Fremtidige storting vil måtte vurdere hensiktsmessigheten av å opprettholde disse vedtakene, samtidig som eventuelle endringer i den vedtatte struktur må følges av fullstendig budsjettdekning.

Dette medlem anser på denne bakgrunn at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2009.

Dette medlem viser til finansinnstillingen og Høyres alternative budsjett for 2009, som innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Innenfor den ramme Høyre har foreslått i sitt alternative budsjett ville dette medlem foreslå følgende endringer:

• Opprettholdelse av Olavsvern base: 30 mill. kroner

• Økte driftsmidler til Heimevernet: 150 mill. kroner

• Økte driftsmidler til Hæren: 140 mill. kroner

• Økte driftsmidler til Sjøforsvaret: 80 mill. kroner

• Økte driftsmidler til Luftforsvaret: 80 mill. kroner

• Økte driftsmidler til Sivilforsvaret for å kunne starte anskaffelse av ny vernebekledning: 20 mill. kroner

Dette medlem har notert seg de signaler som har kommet fra forsvarsledelsen og Regjeringen om at budsjettsituasjonen for 2009 og 2010 vil medføre betydelige utfordringer på driftssiden, og vil derfor særlig understreke viktigheten av tilstrekkelige driftsmidler til forsvarsgrenene og Heimevernet for å opprettholde operativ aktivitet og øvelser. Fordelingen av driftsmidler innenfor en alternativ økt ramme vil fra dette medlems side måtte skje med en betydelig grad av skjønn, gitt budsjettproposisjonens svært summariske og generelle fremstilling av sentrale innsatsfaktorer for Forsvarets aktivitet og drift. Dette medlem vil komme tilbake med mer detaljerte merknader under hvert enkelt budsjettkapittel.