4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 5.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2009

4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

4.2.1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

4.2.1.1.1 Innledning

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av utbytteskatten, mer rettferdig formuesskatt og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.

Det samlede skatte- og avgiftsnivået opprettholdes på 2004-nivå. Systemendringene i skattereformen bevares, noe som er med på å sikre stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet. Dette er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. Innenfor disse rammene er hovedhensynene i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2009:

Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen vil forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget. Arveavgiften gjøres mer rettferdig ved å begrense rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, og ved å øke innslagspunktene og halvere de høyeste avgiftssatsene.

Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres.

Mer rettferdig fordeling

Regjeringen har allerede økt skatten betydelig for dem med høye formuer og høy inntekt. Viktigst er endringene i formuesskatten ved at aksjerabatten er fjernet, og ved at 80-prosentregelen, som først og fremst begrenser formuesskatten for de rikeste, er strammet inn. For dem som kommer inn under 80-prosentregelen, er formuesskatten på aksjer mer enn doblet siden 2005.

Regjeringen vil styrke fordelingsprofilen i skattesystemet ytterligere i 2009 gjennom endringer i formuesskatten og arveavgiften. Ligningsverdiene av næringseiendom økes med anslagsvis 60 pst. i gjennomsnitt ved bl.a. å innføre en ny metode for å verdsette næringseiendom som leies ut. Videre foreslås å øke ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom mv. med 10 pst. for å motvirke noe av nedgangen i ligningsverdier som andel av markedsverdier den siste tiårsperioden.

Regjeringen vil fjerne 80-prosentregelen. Det er ikke rimelig at mange med svært høye formuer skal betale formuesskatt etter minstesatsen på 0,8 pst., mens andre med relativt begrensede formuer skal betale høyeste formelle formuesskattesats på 1,1 pst.

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 til 470 000 kroner for enslige og fra 700 000 til 940 000 kroner for ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer, blant annet pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. Om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag 60 000 av disse er pensjonister. Forslagene til endringer i formuesskatten innebærer en samlet innstramming på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette provenyet brukes til en vesentlig reduksjon i arveavgiften, som innbrakte om lag 2,6 mrd. kroner i 2007. Selv om provenyet fra arveavgiften reduseres betydelig på kort sikt, er det grunn til å tro at aldringen av befolkningen kombinert med formuesvekst vil øke provenyet igjen over tid.

Mangelfull likebehandling innenfor dagens arveavgift svekker avgiftens legitimitet. Et hovedproblem er rabatten på 70 pst. som kun gjelder ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap. Mottakere av reelt like stor arv eller gave kan dermed få svært forskjellig arveavgift avhengig av hva som mottas, hvordan overføringen er organisert, og om overdratt virksomhet er et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak. Denne forskjellsbehandlingen kommer særlig de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen sin plassert i ikke-børsnoterte aksjer.

Regjeringen foreslår å redusere den valgfrie rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler fra 70 pst. til 40 pst., og begrense rabatten til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker. I tillegg vil økte skattemessige formuesverdier av næringseiendom øke arveavgiften for dem som mottar aksjer og andeler i selskap som eier slik eiendom.

Regjeringen foreslår å halvere de høyeste arveavgiftssatsene, redusere de laveste satsene og øke fribeløpet og innslagspunktet i trinn 2 vesentlig. Satsene reduseres fra 8 og 20 pst. til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet økes fra 250 000 til 470 000 kroner, og innslagspunktet i trinn 2 økes fra 550 000 til 800 000 kroner. Avdragsordningen for familiebedrifter utvides ved å fjerne størrelsesbegrensningen og avdragsperioden økes fra 7 til 12 år. Denne utvidelsen vil i kombinasjon med de kraftige reduksjonene i arveavgiftssatsene ivareta hensynet til generasjonsskifte i familiebedrifter.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i grunnlagene for skattlegging av inntekter til personer:

• Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) utvides ved å øke årlig sparebeløp til 20 000 kroner og samlet maksimalt sparebeløp til 150 000 kroner.

• Fiskerfradraget økes fra 115 000 kroner til 150 000 kroner.

• Reindriftsfradraget økes til samme nivå som jordbruksfradraget.

• Fradraget for fagforeningskontingent økes med 450 kroner, til 3 600 kroner.

• Satsen i reisefradraget økes fra 1,40 kroner per km til 1,50 kroner per km.

• Grensene for skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes slik at enslige med minstepensjon og minstepensjonsektepar fortsatt ikke skal betale skatt etter det gunstige trygdeoppgjøret for disse i 2008.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesbeskatningen vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 600 000 kroner. De med over 3 mill. kroner i inntekt får økt skatten med om lag 49 000 kroner i gjennomsnitt. Skatteøkningen skyldes i hovedsak økt verdsetting av næringseiendom i formuesskatten. I tillegg til skatteskjerpelsen på 49 000 kroner vil de rikeste få en betydelig skatteøkning som følge av at 80-prosentregelen fjernes. Denne virkningen har det kun vært mulig å innarbeide i beregningene av skatteøkninger fordelt etter nettoformue. De med nettoformue over 100 mill. kroner får i gjennomsnitt en samlet skatteskjerpelse (inkludert virkningen av å fjerne 80-prosentregelen) på vel 1,2 mill. kroner, mens de med en nettoformue mellom 50 og 100 mill. kroner får økt skatten med 106 000 kroner i gjennomsnitt.

Endringene i arveavgiften vil ha gode fordelingsvirkninger. De aller fleste vil få redusert arveavgift med de nye reglene. Basert på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag at 90-95 pst. av alle personer som betalte arveavgift, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene. Personer som kun mottar ikke-børsnoterte aksjer og andeler med rabatt, vil få uendret eller økt avgift. Samtidig vil verdien av avgiften reduseres hvis den utvidede rentefrie avdragsordningen benyttes. De 10 pst. rikeste (målt etter nettoformue) eide om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi) i 2006. Det tyder på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer. Mottakere av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd, bolig/fritidsbolig mv. vil komme vesentlig bedre ut enn under dagens regler som følge av lavere avgiftssatser og økte innslagspunkt.

Evaluering av skattereformen

Finansdepartementet arbeider løpende med å evaluere skattereformen, og foreløpige resultater er presentert i kapittel 6. Skattereformen skulle løse problemene med inntektsskifting, dvs. at reelle arbeidsinntekter ble kamuflert som kapitalinntekter for å unngå skatt. Før reformen var det mye å tjene på slik inntektsskifting, men lønnsomheten ble i stor grad fjernet som følge av at det ble innført utbytteskatt i 2006, kombinert med at de høyeste skattesatsene på lønnsinntekter ble redusert i 2005 og 2006. Skatten har dermed økt for personer som mottar aksjeutbytte, og for dem som tidligere tilpasset seg.

Mye av arbeidet med å evaluere skattereformen er avhengig av data som først er tilgjengelig om noen år. Det tar tid før virkningene av reformen materialiserer seg i tilgjengelig statistikk, og gode empiriske analyser krever data for flere år. Foreliggende statistikk er preget av kortsiktige tilpasninger, og det er derfor begrenset hva den kan si om de langsiktige virkningene av reformen.

Finansdepartementet legger i det videre arbeidet opp til en bred evaluering, hvor en involverer både relevante fagmiljøer og organisasjoner.

Omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning

Regjeringen har i de senere års budsjetter lagt om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Omleggingen av engangsavgiften fra 2007 hvor CO2-utslipp ble tatt inn i avgiftsgrunnlaget, førte ganske raskt til en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig CO2-utslipp for nyregistrerte biler. Som følge av at dieselbiler i gjennomsnitt har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, førte omleggingen til at dieselbiler gjennomgående kom bedre ut enn bensinbiler. Dette har bidratt til at antall dieselbiler som andel av nyregistrerte biler økte fra under 50 pst. i 2006 til knapt 75 pst. i 2007.

Fra 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert ved at alle kjøretøy fikk redusert årsavgift, med unntak av dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter. Disse endringene aktualiserte spørsmål om miljøkonsekvensene av økt antall dieselbiler generelt og virkningene av partikkelfilter i dieselbiler spesielt. Regjeringen har derfor tatt initiativ til å kartlegge lokale helse- og miljøproblemer ved endret sammensetning av nybilsalget. Det vises til omtale i avsnitt 3.5.3. I en rapport konkluderer Statens forurensningstilsyn med at miljøgevinstene ved redusert CO2-utslipp som følge av endringene i bilparken etter 2006 er høyere enn kostnaden ved økte lokale utslipp av partikler og NOX, og at omleggingen av avgiftene har vært vellykket.

Regjeringen har et mål om at nyregistrerte biler i 2012 skal ha et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 120 gram per kilometer (g/km). Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften i miljøvennlig retning. Dette gjøres ved å justere CO2-komponenten i engangsavgiften slik at incentivene til å kjøpe biler med utslipp under 120 g/km styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn som innebærer at biler med høyere CO2-utslipp enn 250 g/km får økt avgift. Omleggingen vil bidra til at bilparken i framtiden kan ha lavere utslipp enn i dag.

Endringer i næringsbeskatningen

Regjeringen foreslår enkelte endringer i næringsbeskatningen. Blant annet fjernes skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskap, gjensidige sjøforsikringsselskap og enkelte mindre skadeforsikringsselskap. Skattefritaket savner en god begrunnelse, vrir konkurransen og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte. For brann- og husdyrforsikringsselskap som leverte selvangivelse for 2007, gjelder innstrammingen fra 2008. For de øvrige selskapene gjøres forslaget gjeldende fra 2009.

Dagens regler for avskrivning og utgiftsføring ved utskifting av tekniske installasjoner i bygg gir incentiver til å reinvestere i gammel teknologi, som kan være relativt lite miljøvennlig. For å fjerne denne skjevheten foreslår Regjeringen å skille ut tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe med en avskrivningssats på 10 pst.

Regjeringen vil stramme inn fritaksmetoden for selskap for å kompensere for at dagens adgang til å utgiftsføre kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter er for gunstig. Innstrammingen gjøres sjablonmessig ved at selskapene må inntektsføre 3 pst. av inntektene som etter dagens regler er skattefrie. Departementet vil vurdere mer treffsikre sjablonmetoder.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og avgiftsendringer:

• Beløpsgrensen som bestemmer om det skal være lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig, økes fra 2 000 til 4 000 kroner.

• Det innføres rett til fradrag for gjeldsrenter for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-land med det vesentligste av sine inntekter i Norge. EØS-borgere som krever slikt fradrag, vil bli skattlagt for renteinntekter mv. fra debitor bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted i landet, forutsatt at eventuell skatteavtale åpner for dette.

• Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 enkelte endringer i grunnrenteskatten mv. for kraftforetak. Nå fremmes endringene som lovforslag for Stortinget. Blant annet innføres det en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått etter 2006), negativ grunnrenteinntekt, skattemessige hindre for opprustings- og utvidelsesprosjekter av eksisterende kraftverk fjernes, og den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt settes til 5 500 kVA. Forslagene gjøres gjeldende fra 2008.

• Det innføres adgang til å utskrive eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø under forutsetning av at kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller på verk og bruk i kommunen. For å avklare eiendomsskattelovens virkeområde i sjøterritoriet, sendes et forslag om å trekke grensen ved grunnlinjene på høring.

• Det innføres regler som gir hjemmel for å skattlegge urealiserte kapitalgevinster når eiendeler tas ut av norsk beskatningsområde.

• Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer settes opp til nivået for lettøl (øl med 0,7 til 2,7 volumprosent alkohol).

• Avgiften på snus økes med 10 pst. utover prisjustering.

• Det legges opp til større grad av likebehandling for industrien i grunnavgiften på fyringsolje ved at pigmentindustrien ilegges lav sats på linje med treforedlingsindustrien.

• Omregistreringsavgiften for eldre biltilhengere med vekt fra 350 til og med 3 000 kg settes til samme nivå som for like gamle personbiler.

• Årsavgiften for motorsykler settes til det halve av gjennomsnittlig avgift for personbiler.

• Det gis tollettelser for enkelte varegrupper av klær hvor det er forskjell i satser som framstår som særlig ubegrunnet.

• Særordningen i tollpreferanseordningen GSP som gjelder for Botswana og Namibia, utvides til å gjelde Swaziland.

• Legemiddelomsetningsavgiften reduseres, og sektoravgifter under Kredittilsynet økes.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter er det gitt lettelser sammenliknet med 2007-budsjettet på til sammen 433 mill. kroner. Dette innebærer at det er rom for nye skatte- og avgiftsøkninger på 433 mill. kroner i 2009-budsjettet. Tabell 1.1 i proposisjonen viser hvordan Regjeringen tilpasser årets budsjett for at skatteløftet fortsatt skal være oppfylt.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2009.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2009. Referansesystemet for skatt er basert på 2008-regler, men der alle inntektsgrenser er justert til 2009-nivå med anslått lønnsvekst på 5 pst. Det innebærer at en skattyter som har en årlig lønnsvekst på 5 pst., får samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2009 som i 2008. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2008 til 2009 på 3 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2008 til 2009.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2009 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.4 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2009, fordelt på kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og avgiftsøkninger i 2008 i tabell 1.2 og tabell 1.4 i proposisjonen på 60 mill. kroner knyttet til reduksjonen i kompensasjon av NOX-avgift. Endringer i proveny knyttet til NOX-avgiften er i henhold til operasjonaliseringen av skatteløftet ført netto, dvs. brutto avgiftsproveny fratrukket kompensasjoner. Miljøavtalen mellom staten og næringen, jf. avsnitt 3.13 i proposisjonen, medfører avgiftsfritak og en reduksjon i kompensasjoner til berørte bedrifter. Reduksjonen i kompensasjoner er ført i tabell 1.2 i proposisjonen. Siden kompensasjonen ikke er en regelendring på skatte- og avgiftsområdet for 2009, er den ikke med i tabell 1.4 i proposisjonen.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.5 i proposisjonen gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 114 mrd. kroner i 2008, hvorav om lag 88 pst. tilfaller staten, knapt 10 pst. kommunene og knapt 2 pst. fylkeskommunene.

Gebyrer og sektoravgifter

Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder er det imidlertid innført gebyrer eller sektoravgifter for å finansiere statlige myndighetshandlinger. Gebyrer skal være betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og nye gebyrer skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre en handling. For eksisterende ordninger hvor gebyret overstiger kostnaden, legger Regjeringen til grunn at overprisingen over tid skal fjernes. Sektoravgifter er øremerket for å finansiere bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi det ikke knytter seg konkrete gjenytelser til betaling av dem. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov, mens særavgifter fastsettes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. De statlige gebyrene og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

For å tydeliggjøre skillet mellom gebyrer og sektoravgifter, og for å synliggjøre at sektoravgifter er en form for skattlegging, ble sektoravgifter fra og med budsjettåret 2007 plassert i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. Enkelte ordninger som tidligere ble benevnt som gebyrer, er også omdefinert til sektoravgifter og budsjetteres nå under disse kapitlene. Tabell 1.6 i proposisjonen viser anslag på bokførte inntekter fra sektoravgifter fordelt etter kapittel og post. Tallene er avrundet til nærmeste hele mill. kroner.

Forslag til endringer

Gebyrer som overstiger kostnadene for de statlige myndighetshandlingene de skal finansiere, innebærer en fordekt beskatning. Det er et mål for Regjeringen å redusere slike gebyrer til kostnadsdekkende nivå. Dette arbeidet ble igangsatt i 2007, da bl.a. gebyrene for tvangsforretninger ble satt ned med 230 mill. kroner og passgebyret for barn ble redusert fra 420 kroner til 270 kroner. I budsjettet for 2008 ble overprisede gebyrer redusert med 267 mill. kroner, herunder over 200 mill. kroner som følge av at passgebyret for voksne ble satt ned fra 990 kroner til 450 kroner.

I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen endringer i to sektoravgifter tilsvarende et netto provenytap på 85 mill. kroner. Provenyet fra legemiddelomsetningsavgiften foreslås satt ned med 90 mill. kroner fra og med 2009. Forslaget innebærer at statens avgiftsinntekter i større grad reflekterer utgiftene på legemiddelområdet som avgiften er forutsatt å finansiere. Forslaget må ses i sammenheng med Regjeringens forslag om å redusere apotekavansen slik at endringen av avgiften ikke vesentlig endrer de økonomiske rammebetingelsene for apoteknæringen. Videre foreslås det at sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 5 mill. kroner påløpt og bokført. De foreslåtte endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. tabell 1.2 i proposisjonen.

Mesteparten av inntektene til Svalbard miljøvernfond er sektoravgifter. Disse føres fra 2009 under nytt kap. 5578 i statsbudsjettet.

Det vises videre til omtale i St.meld. nr. 1 (2008–2009) kap. 4.

Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2009

Fordelingspolitikken handler om hvordan velferd fordeles i befolkningen. I en del fordelingsstudier brukes også forskjeller i levekår som en indikator på fordeling av velferd. Ettersom både velferd og levekår er begreper som er vanskelige å definere og tallfeste, benyttes ofte inntekt som mål på velferd. Regjeringen har nedsatt et eget fordelingsutvalg som skal se nærmere på utviklingen i fordeling over tid. Utvalget skal legge fram resultatene av arbeidet våren 2009. I dette kapittelet bruker vi inntekt og formue for å beskrive fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget.

Skjevfordelingen av formue gir opphav til de største inntektsforskjellene, og det har i denne regjeringsperioden vært en prioritert oppgave å rette opp i disse skjevhetene. Dette har en blant annet gjort gjennom å fjerne aksjerabatten, øke ligningsverdier på fast eiendom og stramme inn i 80-prosentregelen. Disse endringene har bidratt til at personer med store formuer har fått økt skatt, mens økte bunnfradrag har sikret lettelser eller uendret formuesskatt for personer med små formuer. Med årets budsjett går Regjeringen enda lenger i denne retningen gjennom å øke ligningsverdier på næringseiendom, fjerne 80-prosentregelen og øke bunnfradraget ytterligere. I tillegg bidrar årets forslag til endringer i arveavgiften til at de aller fleste vil få redusert arveavgift, mens et lite, velstående mindretall vil få økt arveavgift.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.).

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag vil i mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.

Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til å omfordele inntekt. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle netto kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et visst progressivt element gjennom bunnfradraget i formuesskatten.

Fordelingspolitikk gjennom avgiftssystemet er normalt mindre treffsikkert enn gjennom bruk av direkte skatter. Det er vanligvis mer effektivt å rette fordelingspolitikken direkte mot forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester. Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken enn de direkte skattene.

I avsnitt 5.2 i proposisjonen presenteres statistikk over inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens skattesystem. I avsnitt 5.3 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2009. I avsnitt 5.4 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkningene av Regjeringens skatteforslag for regjeringsperioden sett under ett. I avsnitt 5.5 i proposisjonen gjøres det rede for hvordan skatte- og avgiftsopplegget påvirker husholdningenes forbruksmuligheter.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstilling, i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skattelettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for sin egen inntekt og leve av denne. Dette gir verdighet og mening. Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute fra arbeidsmarkedet.

Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspakke fremkommer i tabellen nedenfor:

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skatteletter for ulike årslønner i 2009:

Skatteletter for lønnstakere

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skatteletter for ulike årlige pensjoner i 2009:

Skatteletter for pensjonister

De med lavest pensjon betaler ikke skatt som følge av skattebegrensningsregelen. Derfor er det heller ikke mulig å senke skattetrykket for disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de sentrale mål for Høyres skattepolitikk ligger fast, nemlig at arbeid og aktivitet skal lønne seg – derfor øker Høyre minstefradragene og færre skal betale toppskatt.

Sparing skaper trygghet – derfor fremmer disse medlemmer flere forslag som premierer sparing og gjør folk selv bedre i stand til å ta ansvar for sin egen fremtid.

Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter må lønne seg – derfor fjerner Høyre også neste års skatteskjerpelser fra Regjeringen, skjerpelser som rammer arbeidsplasser, og disse medlemmer foreslår i tillegg ytterligere lettelser i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at det har vært en sammenhengende sterk vekstperiode i Norge etter at Høyre i regjering bidro til å snu den negative utviklingen i 2001–2002. En kombinasjon av vekstfremmende skattelettelser, økt satsing på kunnskap og samferdsel sammen med en ansvarlig økonomisk politikk var viktige faktorer bak økt vekst og betydelig økte skatteinntekter helt frem til nå. Dette ga rom for betydelige velferdsøkninger. Den rød-grønne regjering kom på mange vis til dekket bord. Disse medlemmer vil understreke at utsiktene for neste år nå er betydelig forandret på grunn av den internasjonale finanskrisen. Forutsetningene for 2009 har endret seg betydelig bare i tiden etter at Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett. Vi går fra sterk vekst og ned mot nullvekst i norsk økonomi. Det fremlagte budsjett fra Regjeringen tar ikke opp i seg de endringer som er skjedd og er ikke tilpasset denne situasjonen.

Disse medlemmer mener at situasjonen kaller på løsninger som slår raskt inn i folks privatøkonomi og stimulerer til investeringer i bedrifter og arbeidsplasser og Høyres alternative budsjett legger slike forutsetninger til grunn.

Disse medlemmer peker på at Regjeringens budsjett innebærer store skatteøkninger for næringslivet, privat eierskap og sparing i egen og andres bedrifter. Dette kommer på toppen av skatteøkninger som den rød-grønne regjeringen har fått vedtatt hvert år og dermed redusert konkurranseevnen for bedriftene i perioden 2006–2008. Disse medlemmer mener at det er viktig å motivere til arbeid og aktivitet, og vil derfor gi bedre stimulanser til det gjennom økninger i minstefradragene og økning av toppskattegrensen for vanlige inntekter.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer skatte- og avgiftsreduksjoner netto på omtrent 10 mrd. kroner påløpt og over 5 mrd. kroner bokført. Store deler av dette er innrettet mot bedrifter og arbeidsplasser. Mens Regjeringen øker skattene for personer og næringsliv, reduserer Høyre skattene. Disse medlemmer viser til at Høyre dobler skattereduksjonene sammenliknet med sitt forslag for 2008 og dermed tar de varslede nedgangskonjunkturer og trusselen mot norske arbeidsplasser på alvor.

Disse medlemmer vil understreke at skattelettelser virker raskt i økonomien og er det mest hensiktsmessige virkemiddel i nedgangstider. Samtidig er det viktig at finanspolitikken gir Norges Bank rom til å sette ned renten. Sammen med økt satsing på kunnskap og innovasjon mener disse medlemmer at Høyres alternativ vil kunne bidra til ny optimisme.

Disse medlemmers forskjellige forslag om skatte-og avgiftsreduksjoner i denne innstilling har som mål å øke tilgangen på arbeidskraft ved lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter. Forslagene vil stimulere til mer sparing ved at disse medlemmer også i år foreslår at sparebeløpet i den nye IPS-ordningen økes til 40 000 kroner, slik at det tilsvarer den gamle ordningen, og at disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med individuell livrente. Disse medlemmer hilser velkommen at Regjeringen følger opp Høyres forslag i de 3 foregående budsjett og øker grensene i Boligsparing for ungdom (BSU). Disse medlemmer vil imidlertid øke disse ytterligere i sitt forslag.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at etter gjennom flere år å ha økt skatten på privat eierskap og helt fjernet aksjerabatten på unoterte aksjer, legger Regjeringen i år ytterligere sten til byrden ved å øke ligningsverdiene på næringseiendom betydelig, samt skjerpe arveavgiften for generasjonsskifter i bedrifter. Nesten 1,5 mrd. kroner i ekstra beskatning legges på arbeidsplassene og eierne ved disse forslagene. Disse medlemmer vil i sitt alternativ gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt på unoterte aksjer, og vil reversere den økte beskatningen på næringseiendommer og skjerpingen i arveavgiften.

Disse medlemmer foreslår i årets budsjett at arveavgiften kort og godt fjernes. På den måten opphører en urettferdig og svært lite treffsikker beskatningsform.

Disse medlemmer vil også stimulere næringslivet ytterligere ved å øke avskrivningssatsen for maskiner til 25 pst. Et tiltak som alene utgjør 2 mrd. kroner i skattelettelse for norske bedrifter, som raskt vil slå inn i økonomien og vil stimulere til investeringer for å skape nye og bevare eksisterende arbeidsplasser. Disse medlemmer vil gå imot skatteskjerpelsen på næringseiendommer, noe som utgjør ytterligere 1 mrd. kroner i skattelette for norske bedrifter og foreslår videre å gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt på unoterte aksjer for å redusere skatteregningen på privat eierskap. I sitt alternative budsjett går Høyre også imot fjerning av den såkalte 80-prosentregelen som har eksistert i norsk skattelovgivning siden 1970-tallet, for å sikre at ikke formuesskatten skal bli langt høyere enn en persons inntekt, og disse medlemmer går også imot innstrammingen i fritaksmodellen. Forslaget om å stramme inn fritaksmodellen er et brudd med prinsippet i skattereformen om at det ikke skal være beskatning av aksjeutbytter og gevinster i selskapssektoren. For å stimulere ansatte til eierskap i egen bedrift foreslår disse medlemmer at fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift økes til 8 000 kroner.

Disse medlemmer vil også forbedre Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8 mill. kroner og til 10 mill. kroner ved samarbeid med eksterne. Dessuten foreslåes gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser og antall timer fra egne ansatte.

Disse medlemmer vil foreslå å øke minstefradraget med 3 500 kroner og øker innslagspunktet på trinn 1 i toppskatten opp til 455 000 kroner fra Regjeringens forslag på 441 000 kroner. Det betyr at nesten 77 500 færre vil betale toppskatt med Høyres forslag. I tillegg innføres et direkte skattefradrag på 6 000 kroner for personer fra 62–67 år som fortsetter å jobbe. Samtidig åpnes det for at også pensjonister på 69 år kan arbeide så mye de vil uten kutt i pensjonen, ikke bare 67- og 68-åringer slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer satser fortsatt tungt på å få flere i arbeid og foreslår en samlet skattereduksjon på nær 3,2 mrd. kroner for å få flere til å jobbe, flere til å jobbe mer og flere til å stå lenger i jobb! I tillegg foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2009.

Disse medlemmer mener det er viktig at folk kommer fortest mulig tilbake i jobb i forbindelse med sykdom og skader, og gjentar derfor sitt forslag om å gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

Disse medlemmer mener at sparing og formuesoppbygging må premieres, ikke straffes og mener Regjeringen går i gal retning når den fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere til sparing i hvert eneste budsjett. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre adgangen til individuelle livrenteavtaler slik de var før Regjeringen opphevet muligheten i 2007, og ønsker også å øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS) til 40 000 kroner slik det var før Regjeringen amputerte ordningen i 2007. Selv om Regjeringen endelig har tatt signalene om å øke sparebeløpene i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU), vil disse medlemmer øke disse ytterligere. Situasjonen på boligmarkedet for ungdom tilsier at dette er et viktig tiltak og Høyre øker fradragssatsen fra 20 til 28 pst.

Disse medlemmer går imot Regjeringens årlige, rituelle angrep på folks sparing i egen bolig og fritidsbolig ved at den foreslåtte 10 pst. økning i ligningstakstene reverseres i Høyres alternative budsjett.

Etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte i 2005 er ligningstakstene nå øket med nær 70 pst. og folk betaler over 1,5 mrd. kroner mer i formuesskatt av sin sparing i egen eiendom enn i 2005.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering foreslo betydelige reduksjoner i arveavgiften, noe som ble reversert av de rød-grønne etter regjeringsskiftet i 2005. Senere har Høyre hvert år foreslått reduksjoner i arveavgiften særlig med tanke på å kunne beholde familieeiendommer i forbindelse med arvefall og i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter. Disse medlemmer fremmer nå i årets budsjett forslag om at arveavgiften i sin helhet fjernes.

Disse medlemmer foreslår at årsavgiften for biler med under 120 g/km i CO2-utslipp reduseres med 1 000 kroner og foreslår videre at det må bli gitt fritak for autodieselavgift for miljøvennlig syntetisk diesel. I tillegg foreslås momsfritak for leasing av batteri i el-biler og ved batteriskifte i slike biler.

Disse medlemmer er opptatt av det frivillige organisasjonsarbeidet og foreslår at skattefradragsbeløpet heves til 15 000 kroner. Av samme årsak foreslåes at grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves til 8 000 kroner og at grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt økes til 50 000 pr. ansatt og 500 000 pr. organisasjon.

Det foreslåes videre å utvide fribeløpet for mindre arbeider i hjem og fritidsbolig til 6 000 kroner, noe som er 2 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at dokumentavgiften er tyngende for første gangs etablering i boligmarkedet og foreslår at det innføres et fribeløp på 500 000 kroner for førstegangs boligkjøpere under 30 år.

Høyres skatteopplegg for 2009

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer et alternativt skatte- og avgiftsopplegg som medfører en bokført skatte- og avgiftslettelse på 314 mill. kroner, og en påløpt lettelse på 1 981 mill. kroner. Dette medlem mener at det i den økonomiske situasjonen som er oppstått etter finanskrisen er særlig viktig å målrette enkelte lettelser for å stimulere til økt investeringsvilje i næringslivet.

Dette medlem fremmer et skatte- og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet. Det fremmes forslag om økte miljørelaterte avgifter på i alt 748 mill. kroner. Samtidig stimuleres miljøvennlig adferd og kjøp, særlig innen transportsektoren med 267 mill. kroner.

Dette medlem har høyere ambisjoner enn Regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsetninger i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Dette medlem fremmer forslag om skattelettelser mot næringslivet for i alt 744 mill. kroner. Regjeringens forslag om skatteskjerpelser avvises, og det foreslås betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes videre forslag om økte skattemessige avskrivningssatser både når det gjelder maskiner, transportmidler og driftsbygninger i landbruket.

Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner. Dette medlem vil etterlyse framdrift når det gjelder løftet om å ta bort momsbelastningen fra frivillig sektor.

Dette medlem vil redusere skatt på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Det foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på 25 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor det kan bli vesentlig vanskeligere å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor AFP. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:

Komiteens medlem fra Venstre er skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret og den omtalte finanskrisen tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formuesskatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet, og dette medlem går imot alle Regjeringens forslag til målrettede skatteskjerpelser for næringslivet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 5 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir lav moms på frukt og grønt (8 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. Som et ledd i en slik omlegging støtter ikke dette medlem Regjeringens forslag til kraftig økning i avgiftene på alkoholholdige drikkevarer. En økt mva.-sats er etter dette medlems syn et bedre virkemiddel. Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2009 fremkommer som følger:

4.3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden

4.3.1 Sammendrag

I kapittel 2 i proposisjonen omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskap, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt for personer består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Det vil si at bl.a. minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt og personfradrag trekkes fra ved beregning av alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for selskap er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 214 mrd. kroner i 2008, mens skatt på overskudd i selskap utenom petroleumssektoren anslås til om lag 65 mrd. kroner, jf. tabell 1.5 i proposisjonen.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Personinntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2008 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 11 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2008 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til om lag 84 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 18 mrd. kroner i 2008.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefelle samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over 350 000 kroner i 2008. Ektefeller betaler formuesskatt dersom deres samlede nettoformue overstiger 700 000 kroner. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 12 mrd. kroner for personlige skattytere i 2008.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2008 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 123 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 275 mrd. kroner i 2008.

Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 5,7 mrd. kroner i 2008.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 820 mrd. kroner i 2008, eller om lag 74 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 42 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 28 pst. er inntektsskatt på personer inkludert toppskatt, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 25 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede direkte skattene.

Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2009. Tabellen viser også reglene for 2008 og endringene i pst. fra 2008 til 2009. Ved lønnsjustering fra 2008 til 2009 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 5 pst., jf. tabell 2.1 i proposisjonen. For øvrig vises til utkast til skattevedtak i denne proposisjonen.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 4.1 nedenfor.

Tabell 4.1 Oversikt over forslag til skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2009

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 Sone Ia skal betale arbeidsgiveravgift med sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2008 er fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak. For veitransporttilak i sone Ia er fribeløpet kr 265 000.

4 Inkludert 28 pst selskapsskatt

5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2

6 Summen av minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt begrenses til øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt, dvs. 70 350 kroner i 2009.

7 Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av sum minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom disse mottar overgangsstønad

9 Innslagspunktene er for enslige skatteytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

10 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og komandittselskap. Rabatten begrenses fra 2009 til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.

11 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder på under 20 år, kan avskrives med 8 pst.

4.4 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

4.4.1 Skatt fra lønnstakere og pensjonister

4.4.1.1 Toppskatt

4.4.1.1.1 Sammendrag

I 2008 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 420 000 til 682 500 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 682 500 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen. Målet var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive skattetilpasning, foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 441 000 kroner i trinn 1 og 716 600 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

4.4.1.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt fra 420 000 kroner til 441 000 kroner i klasse 1. Da dette bare er en lønnsvekstjustering vil situasjonen fortsatt være at mange med helt vanlige lønninger må betale toppskatt. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet i trinn 1 økes til 500 000 kroner. En slik oppjustering vil medføre at overtidsskatten for svært mange vil bli redusert og at anslagsvis 240 000 skattytere slipper toppskatt i forhold til Regjeringen sitt opplegg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått lønnsjustert i år, men at dette tidligere (2006) har vært underregulert av Regjeringen. Disse medlemmer viser til at dersom innslagspunktet skulle vært regulert i tråd med lønnsjusteringen i hele Regjeringens regjeringsperiode skulle innslagspunktet vært på 455 000 kroner for toppskatt i trinn 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 455 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 455 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen bare har foretatt en lønnsvekstjustering av grensen for toppskatt i trinn 1. Disse medlemmer viser til at det er viktig å redusere skattene for å få flere til å arbeide og flere til å arbeide mer. Det øker veksten, gir økte skatteinntekter tilbake til staten og sikrer velferden. I den forestående nedgangskonjunktur med et for høyt rentenivå er lettelser i personbeskatningen også et effektivt virkemiddel til å øke folks egne muligheter til å skape større trygghet for eget hus og hjem, i tillegg til at det kan bidra til å øke kjøpekraften og slik dempe noe av den forestående nedgangen i veksten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

4.4.1.2 Standardfradrag

4.4.1.2.1 Sammendrag

Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår at disse fradragene holdes reelt uendret i 2009, dvs. at de justeres med anslått lønnsvekst.

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 67 000 kroner i 2008. Den nedre grensen er det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2008.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2008 er satsen 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 56 100 kroner.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 67 000 kroner i 2008.

Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst til 70 350 kroner for lønnsinntekt og til 58 900 kroner for pensjonsinntekt. Det foreslås å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2008 til 2009. Det vil da normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget for lønnsinntekter.

Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Ektepar som lignes i klasse 2, regnes som én skattyter. I 2006 ble om lag 6 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 55 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 40 800 kroner i klasse 1 og 81 600 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

4.4.1.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 §§ 6-3.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 §§ 6-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er også svært misfornøyd med de foreslåtte skattelettelsene for lønnsmottakere med inntekt under 441 000 kroner. Det viktigste med profilen i Fremskrittspartiets opplegg for inntektsskatt i år 2009 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst effekt for lavere og middels inntekter. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at personfradraget blir ytterligere øket fra 40 800 kroner til 47 000 kroner i klasse I og fra 81 600 kroner til 94 000 kroner i klasse II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra 70 350 kroner til 82 000 kroner. Disse forslagene er skritt i retning av vesentlig høyere bunnfradrag enn det vi har i dag. Forslagene gir et bunnfradrag som ved maksimal uttelling utgjør 129 000 kroner i klasse I.

Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst.

Disse medlemmer foreslår også heving av frikortgrensen til 70 000 kroner. Disse medlemmer viser til i forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til forslag om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:

I

§ 6-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 82 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 72 000 kroner.

II

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 000 kroner i klasse 1 og 94 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktig å redusere skattene på lønnsinntekt for å få flere til å arbeide og flere til å arbeide mer. I den forestående økonomiske nedgangstid med for høyt rentenivå, er lettelser i personbeskatningen også et effektivt virkemiddel for å øke folks egne muligheter til å skape større trygghet for hus og hjem, i tillegg til at det kan bidra til å øke kjøpekraften og slik dempe noe av den kommende nedgangen i veksten. Disse medlemmer vil derfor øke minstefradraget med 3 500 kroner for alle med lønnsinntekt. Viser til merknader under kapittel 4.2.2 i denne innstilling og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke settes høyere enn 73 850 kroner."

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til det kan være flere gode grunner til å vurdere om fradrags- og klasseinndelingsreglene i sterkere grad bør tilgodeses personer i eninntektshusholdninger, og da i særlig grad personer som samtidig betaler barnebidrag og har delt omsorg for egne barn.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag i RNB 2009 om at personer som betaler barnebidrag kan lignes i skatteklasse 2."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem at minstefradraget for lønnsinntekt økes med 1 000 kroner til 71 350 kroner i 2009.

Dette medlem mener også at foreldrefradraget bør være flatt på 20 000 kroner for alle barn og ikke 25 000 kroner for første barn og inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. Dette favoriserer etter dette medlems syn foreldre med få barn framfor foreldre med flere barn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 71 350 kroner.

§ 6-2 skal lyde:

6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner per barn."

4.4.1.3 Særskilte regler for trygdede

4.4.1.3.1 Sammendrag

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på opptil 19 368 kroner i 2008. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av første halvår 2008 hadde om lag 87 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen gjelder ikke mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2008-regler innebærer skattebegrensningsregelen at en nettoinntekt på 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2008 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Trygdeoppgjøret 2008 innebærer en stor økning i minstepensjonen fra 1. mai 2008. Regjeringen har i tillegg forpliktet seg til en ytterligere gradvis økning i minstepensjonen slik at den fra 1. mai 2010 blir 2 G for enslige og 1,85 G for minstepensjonistektepar. For 2008 sett under ett øker minstepensjonsnivået til 130 690 kroner for enslige og til 240 648 kroner for minstepensjonistektepar. Med gjeldende skattebegrensningsregel vil grensen for å betale skatt i 2008 for en enslig pensjonist med kun pensjonsinntekt, og uten fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, bli 141 350 kroner. Tilsvarende grense for ektepar er 231 800 kroner. Et minstepensjonistektepar uten andre inntekter og formue ville derfor med gjeldende regler komme i skatteposisjon i 2008.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for ektepar som kommer inn under skattebegrensningsregelen, økes for 2008 fra 171 500 kroner til 181 800 kroner. Med dette vil grensen for å betale skatt opprettholdes på vel 5 000 kroner over minstepensjonen for minstepensjonistektepar. Det foreslås ikke endringer i den skattefrie nettoinntekten for enslige i 2008. Grensen for å betale skatt vil fremdeles ligge over minstepensjonsnivå for disse. Endringen anslås å redusere provenyet med om lag 510 mill. kroner påløpt i 2008. Det antas at hele den bokførte virkningen kommer i 2009.

Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 109 850 kroner i 2009. Den skattefrie nettoinntekten for ektepar økes noe utover anslått lønnsvekst til 198 150 kroner for å sikre at grensen for å betale skatt også i 2009 blir høyere enn minstepensjonsnivået for minstepensjonistektepar. Endringen anslås å redusere provenyet i 2009 med om lag 425 mill. kroner påløpt og 340 mill. kroner bokført. Samlet sett vil endringen i 2008 og 2009 gi et bokført provenytap på om lag 850 mill. kroner i 2009.

Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

Tabell 2.2 i proposisjonen viser minstepensjon og grenser for skatt etter skattebegrensningsregelen for enslige alderspensjonister og alderspensjonistektepar med gjeldende regler og forslag til endringer for hhv. 2008 og 2009. Forslaget for 2009 innebærer at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 148 450 kroner i 2009 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 148 450 kroner i lønn betale over 26 700 kroner i skatt i 2009.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 267 800 kroner. Et ektepar med 267 800 kroner i samlet lønn vil betale om lag 46 000 kroner samlet i skatt med 2009-regler. Eksemplene forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.

Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og på lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2009. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 247 800 kroner.

Det anslås at om lag 45 pst. av pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 75 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 25 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 50 pst. av uførepensjonistene vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 71 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 29 pst. ikke vil betale skatt.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2008 til 2009. Pensjonister med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag 270 kroner i 2009. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen.

4.4.1.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 § 6-4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at særfradraget for eldre har vært underregulert i mange år. Disse medlemmer mener at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" etter lang tids underregulering og foreslår derfor at fradraget økes med fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers forslag om endring av skatteloven § 6-81 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Disse medlemmer foreslår videre at arbeidsinntekt hos pensjonister over 69 år ikke skal avkortes mot pensjonen. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har tatt med dette årskullet i sitt forslag til endring på dette området.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers forslag om endring av folketrygdloven § 19-6 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i denne innstillings kapittel 2 og til sitt forslag Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om å øke særfradraget for alder og uførhet med 1 000 kroner pr. år.

4.4.1.4 Skatt på formue

4.4.1.4.1 Sammendrag

Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken. Formue gir skatteevne og bør derfor skattlegges. Avkastning av formue er dessuten den viktigste inntektskilden for personer med svært høye inntekter.

Regjeringen har gjort mye for å styrke formuesskattens fordelingsegenskaper og treffsikkerhet. Fjerningen av aksjerabatten har økt formuesskatten for de rikeste, som typisk har en stor andel av sin formue i aksjer. Videre får flesteparten av de aller mest formuende nedsatt formuesskatt med 80-prosentregelen. Disse har fått økt formuesskattesatsen fra 0,6 til 0,8 pst. Samtidig er bunnfradraget økt de senere årene, slik at mange med lave og middels formuer har fått lavere eller ingen formuesskatt.

Det gjenstår likevel viktige svakheter ved dagens formuesskatt. Spesielt er ligningsverdiene av fast eiendom betydelig lavere enn markedsverdiene. Den skjeve verdsettingen svekker treffsikkerheten og fordelingsegenskapene fordi skatten kan reduseres ved å plassere midlene i skattegunstige formuesobjekter.

Regjeringen foreslår følgende endringer i formuesskatten:

• 80-prosentregelen fjernes.

• Ligningsverdiene av næringseiendom økes, bl.a. gjennom en ny verdsettingsmetode for næringseiendom som leies ut.

• Ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom økes med 10 pst.

• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 kroner til 470 000 kroner, og den laveste satsen i formuesskatten fjernes fordi denne kun vil ha marginal betydning.

Samlet anslås disse endringene å gi en netto innstramming i formuesskatten på om lag 1,2 mrd. kroner påløpt og 480 mill. kroner bokført i 2009. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Det vises til nærmere omtale i kapittel 5 i proposisjonen.

80-prosentregelen

80-prosentregelen innebærer at formuesskatten skal nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt samlet sett overstiger 80 pst. av skattyters alminnelige inntekt. Regelen gir altså nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt.

Det er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. I 2006 var de samlede nedsettelsene med 80-prosentregelen om lag 830 mill. kroner, hvorav halvparten tilfalt de 100 mest formuende. Som nevnt ble det strammet inn i 80-prosentregelen i 2008, blant annet ved å øke minimumssatsen fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å fjerne 80-prosentregelen fra og med 2009. Forslaget vil først og fremst berøre dem med størst formuer. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 520 mill. kroner påløpt i 2009.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Økte ligningsverdier av bolig og fritidseiendom

Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes når bygget er nyoppført, og settes som oftest til om lag 30 pst. av eiendommens kostpris. I tillegg gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom. Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdiene. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle, prosentvise justeringer. I perioder med prisstigning i boligmarkedet er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.

Manglende oppjustering av ligningsverdiene, kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år, har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt har dyre boliger i sentrale strøk ofte en ligningsverdi som er svært lav i forhold til markedsverdi.

Figur 2.3 i proposisjonen viser utviklingen i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med ligningsverdier fra 1996 til 2. kvartal 2008. I denne perioden har boligprisene i gjennomsnitt økt med om lag 167 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun blitt økt med 91 pst. Dette har ført til at det gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utviklingen i boligpriser og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996.

Selv om boligprisveksten har vært svakere det siste året og ligningsverdiene ble økt med 10 pst. i 2008, utgjør ligningsverdiene av bolig fortsatt kun om lag 21 pst. av markedsverdiene i gjennomsnitt.

Regjeringen foreslår at ligningsverdiene av bolig økes med 10 pst. fra 2008 til 2009 for å kompensere for manglende oppjusteringer i en periode med sterk prisstigning. Samtidig videreføres sikkerhetsventilen, som vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.

Økte ligningsverdier av næringseiendom – ny verdsettingsmetode for næringseiendom som leies ut

Ligningsverdiene av næringseiendom er i dag svært lave, anslagsvis 20-30 pst. av markedsverdiene. Mange næringseiendommer har imidlertid ligningsverdier vesentlig under dette. Ifølge Skattedirektoratet er det heller ikke uvanlig med tilfeller hvor ligningsverdien mangler helt eller er satt til én krone. Varierende prisvekst for ulike typer næringseiendom og i ulike områder av landet har ført til at skjevheten i formuesverdiene mellom ulike typer næringseiendom og mellom næringseiendommer i by og land er blitt svært stor. Ligningsverdien skal maksimalt utgjøre 80 pst. av markedsverdien (sikkerhetsventilen for næringseiendom).

Den skjeve verdsettingen av næringseiendom bidrar til at særlig de med høye reelle formuer framstår med en langt lavere skattemessig formue enn de har. Figur 2.4 viser fordelingen av gjennomsnittlig bruttoformue etter bruttoinntekt med dagens verdsettingsregler for næringseiendom for alle personer 17 år og over, samt anslått fordeling av gjennomsnittlig bruttoformue dersom en legger til grunn anslåtte markedsverdier av næringseiendom. Avstanden mellom søylene er et uttrykk for størrelsen på dagens skattefavorisering i formuesskatten. Grafene viser at denne er klart økende med inntekten. Personer med en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 3 mill. kroner eller mer, har med gjeldende regler for formuesverdsetting en gjennomsnittlig skattemessig bruttoformue på om lag 55 mill. kroner. Dersom denne formuen hadde vært verdsatt til markedsverdier, ville disse ha en gjennomsnittlig bruttoformue på anslagsvis 80 mill. kroner.

Dagens ligningsverdier for næringseiendom gir dermed store muligheter til å tilpasse seg bort fra formuesskatten. For eksempel vil en næringseiendom med markedsverdi på 100 mill. kroner og en ligningsverdi på 25 pst. av dette, få inntil 825 000 kroner lavere formuesskatt enn en tilsvarende investering i aksjer. For en næringseiendom som har en ligningsverdi på 25 pst. av markedsverdien, blir den effektive marginale formuesskattesatsen 0,275 pst. Den høyeste formelle formuesskattesatsen er i dag 1,1 pst.

Etter Regjeringens syn er det et stort behov for å få etablert en ny beregningsmetode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom. Regjeringen foreslår en ny verdsettingsmetode for næringseiendom som i større grad skal ta utgangspunkt i reelle verdier. Forslaget inneholder følgende elementer:

Det innføres en forenklet verdsetting med utgangspunkt i den kapitaliserte utleieverdien for næringseiendom som leies ut. Den nye ligningsverdien settes til 40 pst. av den kapitaliserte utleieverdien.

I de tilfellene næringseiendommen ikke leies ut, økes gjeldende ligningsverdi med 60 pst.

Gjeldende maksimalgrense i sikkerhetsventilen reduseres fra 80 pst. til 60 pst. Sikkerhetsventilen innbærer at dersom det kan dokumenteres at ligningsverdien som andel av markedsverdien er høyere enn maksimalgrensen, skal denne settes ned til maksimalgrensen.

Disse forslagene innebærer at gjennomsnittlig ligningsverdi for næringseiendom anslås å øke fra om lag 25 pst. til om lag 40 pst. av markedsverdien, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig økning i ligningsverdien av næringseiendom på om lag 60 pst. Forslaget vil redusere formuesskattefavoriseringen av næringseiendom vesentlig og dermed styrke incentivene til å investere der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyest. Det vil bidra til å øke den samlede avkastningen av sparingen. Vilkårlighetene som kjennetegner dagens ligningsverdier av næringseiendom, vil også i stor grad bli redusert. I tillegg har forslaget svært gode fordelingsvirkninger fordi hoveddelen av næringseiendommer eies, enten direkte eller gjennom selskap, av dem med høye formuer og inntekter, jf. figur 2.4 i proposisjonen.

Nærmere om den nye verdsettingsmetoden for næringseiendom som leies ut

Den skjeve formuesverdsettingen av næringseiendom kunne i prinsippet vært rettet opp ved å fastsette nye ligningsverdier basert på en mer omfattende taksering. En slik taksering av den enkelte næringseiendom ville imidlertid vært svært kostbar og tatt lang tid.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det innføres en forenklet verdsetting med utgangspunkt i kapitalisert utleieverdi, dvs. nåverdien av den faste periodevise utleieinntekten. At formuesverdien beregnes med utgangspunkt i en nåverdimetode, er ikke noe nytt prinsipp i skattesystemet. Blant annet benyttes denne metoden i dag for å fastsette ligningsverdien av skog og eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.

For å dempe utslaget av tilfeldige eller konjunkturelle svingninger i utleieinntekter vurderer departementet å benytte et glidende gjennomsnitt av utleieinntekter de siste 3 årene. Det er ikke aktuelt å benytte denne metoden i innføringsåret. Et glidende gjennomsnitt vil medføre en gradvis økning/reduksjon i formuesverdien dersom det ved reforhandlinger av leiekontrakter er aktuelt å sette opp eller ned leieverdien. Et glidende gjennomsnitt for nettoinntekt benyttes også ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. I perioder med inntektsbortfall beregnes en helårig leieinntekt. Dersom inntektsbortfallet gir uttrykk for en mer permanent lavere inntjening, slik at denne metoden gir for høy verdi, kan eier velge å benytte sikkerhetsventilen.

Nåverdimetoden fanger opp forskjeller mellom ulike eiendommer mht. f.eks. anvendelse og beskaffenhet når dette reflekteres i nivået på utleieinntekten. Beregningsmetoden vil imidlertid kunne gi forskjellige formuesverdier avhengig av blant annet hvordan utleier og leietaker har valgt å dele kostnader seg i mellom. Det legges derfor opp til at det skal tas hensyn til slike kostnader sjablonmessig gjennom en prosentvis reduksjon av brutto utleieinntekt. Dette vil sammen med kalkulasjonsrente mv. bli fastsatt i forskrift.

Regjeringen foreslår at alle eiendommer i næringsvirksomhet utenom kraftverk, jord- og skogbruk omfattes av den foreslåtte metoden fra 2009, uavhengig av om eiendommen eies av selskap eller personer direkte. Bolig- og fritidseiendom holdes i utgangspunktet utenfor forslaget. Unntak gjelder for utleie av slike boliger i næringsvirksomhet. Det er gjort nærmere rede for når boligutleie skal regnes som næringsvirksomhet i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Nærmere om økningen i ligningsverdier for næringseiendom som ikke leies ut

Det er ikke mulig å benytte en nåverditilnærming for å fastsette formuesverdien av næringseiendommer som ikke leies ut, men inngår som en del av eierens øvrige virksomhet. Eiendommens avkastning inngår da som en ikke nærmere verdsatt andel av overskuddet av eierens samlede virksomhet. For å sikre relativt stor grad av likebehandling mellom næringseiendom med og uten leiepriser, foreslår Regjeringen at ligningsverdiandelene for næringseiendommer uten utleieinntekter økes fra 25 pst. til 40 pst. i gjennomsnitt, dvs. en økning av ligningsverdien på 60 pst. i 2009. Samtidig foreslås det å redusere nivået på sikkerhetsventilen for å sikre at ingen eiendommer får høyere ligningsverdi enn 60 pst. av markedsverdien.

For å sikre større grad av likebehandling tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag i 2010-budsjettet om en ny sjablonmetode for verdsetting av næringseiendommer som ikke leies ut. Et slikt system vil kunne utformes på bakgrunn av den informasjonen en får om utleieverdier mv. ved innføringen av en ny verdsettingsmetode for næringseiendom som leies ut, samt annen relevant informasjon fra offentlige registre om kjennetegn ved eiendommene.

Økt bunnfradrag

Regjeringen foreslår at bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 kroner til 470 000 kroner for enslige og fra 700 000 kroner til 940 000 kroner for ektepar. Av forenklingshensyn foreslås det samtidig at den lave satsen i formuesskatten fjernes. Kombinasjonen av økt bunnfradrag og fjerning av den lave satsen vil isolert sett gi netto uendret eller lavere formuesskatt på alle formuesnivåer. Samlet sett vil om lag 200 000 personer få økt formuesskatt, mens om lag 680 000 personer vil få redusert formuesskatt med Regjeringens forslag. Det anslås at om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt, hvorav om lag 60 000 er pensjonister.

Det vises til forslag til kap. 2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

4.4.1.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 2. Flertallet viser for øvrig til merknader og forslag til vedtak i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Dette fordi de fleste land allerede har fjernet formuesskatten eller er i ferd med å gjøre det.

Disse medlemmer er derfor skuffet over at Regjeringen ikke følger opp kuttene i formuesskatt, men tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten for store grupper av skattytere. Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun fikk disse medlemmers stemmer vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2009 fremme et mindre omfattende forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 750 000 kroner. Forslaget vil innebære at andelen av pensjonister og trygdede som betaler formuesskatt vil reduseres fra 29 pst. i 2008 til 23 pst. i 2009. Disse medlemmer vil også gå imot Regjeringens forslag om at eiendom får økt ligningsverdi og gå imot fjerning av den såkalte 80 prosentregelen. Disse medlemmers langsiktige mål er en fullstendig fjerning av formuesskatten.

Forslaget som fremmes innebærer at andelen pensjonister som betaler formuesskatt reduseres til 23 pst. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å fjerne 80 prosentregelen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 2 med følgende endringer:

I

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 750 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

II

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 750 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 500 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 komme tilbake med en plan for gradvis reduksjon og avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserer Regjeringens foreslåtte formuesskattenivå med ca. 2,4 mrd. kroner. Dette skjer ved at disse medlemmer går imot økningen på 10 pst. fra Regjeringen i ligningsverdiene på folks boliger og fritidsboliger. Disse medlemmer viser også til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) når det gjelder tilbakeføring av fjerningen av 80-prosentregelen og å nulle ut belastningen på 1 mrd. kroner i forhøyet skatt på grunn av økte ligningsverdier på næringseiendommer, samt gjeninnføringen av aksjerabatten på 10 pst. for aksjer og grunnfondsbevis.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti mener at Regjeringen har valgt et svært uheldig tidspunkt for å foreslå skjerpelser i formuesbeskatningen av næringseiendom, og viser til merknader om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftsystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

Dette medlem konstaterer at Regjeringen er svært lite opptatt av å ta riktige grep i skattepolitikken, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om å fjerne 80-prosentregelen, øke ligningsverdiene for næringseiendom og øke ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom med 10 pst. Dette medlem foreslår videre en økning i bunnfradraget i formuesskatten på 30 000 kroner utover Regjeringens forslag, slik at bunnfradraget blir på 500 000 kroner. Dette medlem foreslår også å gjeninnføre en aksjerabatt på 5 pst. i formuesbeskatning av aksjer og gjeninnføre formuesskattfritaket for midler plassert i individuelle livrenter. Dette medlem viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) vedrørende dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skatteyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 500 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

4.4.1.5 Fradrag for fagforeningskontingent

4.4.1.5.1 Sammendrag

Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria varslet en dobling av fradraget for fagforeningskontingent fra nivået i 2005. Regjeringen foreslår å øke fradraget med ytterligere 450 kroner i 2009, til 3 600 kroner, og fullfører dermed opptrappingen av fradraget. For en som betaler en kontingent på minst 3 600 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på om lag 80 kroner regnet i forhold til referansesystemet for 2009. Nominelt har opptrappingen siden 2005 dermed gitt en lettelse på opp til 500 kroner. Samlet anslås forslaget å gi et provenytap på om lag 90 mill. kroner påløpt og bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.1.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2008–2009) der disse medlemmer foreslår fjerning av fagforeningsfradraget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. O. nr. 1 (2008–2009) med forslag om reduksjon av skattefradraget for fagforeningskontingent.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om at grensen for inntektsfradrag for fagforeningskontingent justeres med forventet lønnsvekst i 2009.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

Dette medlem viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007–2008) om å halvere fradraget for fagforeningskontingent til 1 800 kroner. Dette medlem mener på sikt at dette fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten kunstig høy.

4.4.1.6 Boligsparing for ungdom (BSU)

4.4.1.6.1 Sammendrag

BSU-ordningen innebærer at personer under 33 år kan få fradrag i skatten for 20 pst. av sparebeløp inntil 15 000 kroner per år og inntil 100 000 kroner samlet. Renter opptjent i perioden fram til oppsparte midler disponeres, inngår ikke i maksimumsbeløpet på 100 000 kroner. Det er et vilkår for fradraget at sparebeløpet anvendes til erverv av bolig eller nedbetaling av gjeld på bolig.

I 2006 hadde om lag 235 000 personer skattefradrag knyttet til BSU, og disse fikk i gjennomsnitt 1 900 kroner i skattefradrag. Det samlede fradraget utgjorde om lag 441 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å utvide BSU-ordningen fra 2009 ved at årlig maksimalt sparebeløp økes til 20 000 kroner og maksimalt samlet sparebeløp inntil fylte 33 år økes til 150 000 kroner.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 175 mill. kroner påløpt og 140 mill. kroner bokført i 2009.

Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.1.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen nå har etterkommet et forslag som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har foreslått ved en rekke budsjettbehandlinger, nemlig å heve beløpsgrensene i BSU-ordningen for å stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig er dette viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i flere år foreslått en forbedret BSU-ordning, og mener det var på høy tid at Regjeringen gjorde denne endringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil imidlertid styrke ordningen ytterligere og viser til forslag og merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om å heve fradragsgrensen fra 20 til 28 pst. og øke det samlede sparebeløpet til 200 000 kroner.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) hvor det foreslås å øke den maksimale grensen for innskudd i BSU-ordningen til 200 000 kroner.

4.4.1.7 Grense for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig

4.4.1.7.1 Sammendrag

Den generelle regelen for lønnsoppgaveplikt fritar arbeidsgiver fra lønnsoppgaveplikt når de samlede lønnsutbetalinger ikke overstiger 1 000 kroner. For frivillige organisasjoner ble grensen for lønnsoppgaveplikt økt til 4 000 kroner i 2008-budsjettet. Grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig ble hevet fra 1 000 kroner til 2 000 kroner i 2007.

Grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig er fortsatt relativt lav i forhold til det som regnes som vanlige, mindre utgifter til denne type tjenester. For eksempel vil utgiftene til barnevakttjenester lett overstige 2 000 kroner i løpet av et år. Både praktiske hensyn og rimelighetsbetraktninger tilsier at grensen for lønnsoppgaveplikt ved private arbeidsoppdrag i hjem og fritidsbolig heves fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Endringen gjennomføres i forskrift til ligningsloven. Provenytapet anslås til 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2009.

4.4.1.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik II var opptatt av å legge forholdene bedre til rette for frivillige organisasjoner og at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i den sammenheng er sentral. Disse medlemmer ønsker derfor å heve beløpsgrensen til 8 000 kroner og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 8 000 kroner."

Disse medlemmer viser videre til Regjeringens forslag om å heve grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig til 4 000 kroner, og vil understreke at disse medlemmer i tidligere budsjetter har foreslått dette med de samme begrunnelser som Regjeringen nå bruker for sin økning av grensen. Disse medlemmer mener at grensen fortsatt er for lav for praktiske formål og ønsker at den skal heves til 6 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker en ytterligere forenkling og avbyråkratisering av lønnsoppgaveplikten, og vil foreslå at grensen skal heves til 5 000 kroner både for private arbeidsoppdrag i hjemmet og for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem, og tilsvarende grense for frivillige organisasjoner, settes til 5 000 kroner."

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag om å øke grensene for lønnsoppgaveplikt ved private arbeidsoppdrag i hjem og fritidsbolig fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Dette medlem mener imidlertid ut fra samme argumentasjon om praktiske hensyn og rimelighetsbetraktninger som Regjeringen bruker for dette forslaget at grensene for oppgaveplikt for frivillige organisasjoner bør økes fra 4 000 kroner til 8 000 kroner og den generelle lønnsoppgaveplikten økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner. Disse forslagene vil sammen medføre et moderat tap av inntekter for staten, beregnet til 63 mill. kroner bokført i 2009.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000 kroner og til 8 000 kroner for frivillige organisasjoner."

4.4.1.8 Fiskerfradraget

4.4.1.8.1 Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble fiskerfradraget økt fra 80 000 kroner til 115 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget ytterligere til 150 000 kroner med virkning fra og med inntektsåret 2009. Økningen må ses i sammenheng med innstrammingen av nettolønnsordningen for sjøfolk som ble gjennomført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Provenytapet ved en økning av fiskerfradraget fra 115 000 til 150 000 kroner er anslått til om lag 34 mill. kroner påløpt og 28 mill. kroner bokført i 2009.

Regjeringen vil videre lempe på vilkårene for å kvalifisere til fiskerfradrag, slik at kravet om minst 130 dagers deltakelse i fiske eller fangst skal gjelde tilsvarende som 130-dagerskravet for sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61 med tilhørende forskrifter og praksis. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Endringen anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2009.

4.4.1.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om å øke fiskerfradraget, og tar til etterretning at også på dette område fremmer Regjeringen forslag som regjeringspartiene stemte imot så sent som i juni i år i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i flere år foreslått et høyere fiskerfradrag, og foreslo senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 at fradraget skulle settes til 160 000 kroner Disse medlemmer mener det var på høy tid at Regjeringen gjorde denne endringen.

4.4.1.9 Fradrag for arbeidsreise mellom hjem og arbeidssted

4.4.1.9.1 Sammendrag

Reisefradraget gis til alle yrkesaktive med reisekostnader som overstiger en nedre grense, uavhengig av reisemåte. Normale reisekostnader anses som inkludert i minstefradraget. Reisefradraget er 1,40 kroner per km (0,70 kroner per km over 35 000 km) i 2008, uavhengig av faktiske reisekostnader. Nedre grense for å få fradraget er 12 800 kroner, noe som tilsvarer i underkant av 40 km tur–retur ved daglige arbeidsreiser. Det gis kun fradrag for den delen av reisekostnadene som overstiger den nedre grensen. I overkant av 400 000 yrkesaktive fikk reisefradrag i 2006.

Regjeringen foreslår å øke kilometersatsen for reiser inntil 35 000 km med 10 øre, til 1,50 kroner per km. Samtidig økes nedre grense i reisefradraget fra 12 800 kroner til 13 700 kroner, slik at om lag det samme antall yrkesaktive som tidligere får nyte godt av reisefradraget. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Provenytapet ved endringene i reisefradraget anslås til 95 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner bokført i 2009.

4.4.1.9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.1.10 Firmabilbeskatningen

4.4.1.10.1 Sammendrag

Lettelse for el-biler

Få el-biler er i dag registrert som firmabiler. Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av elektrisk drevne firmabiler. El-biler har allerede gunstigere regler for beregning av fordelen av privat bruk. Dette skyldes at den reelle fordelen ved å benytte en firmabil som bare kan kjøre om lag 100 km før den må lades, er betydelig mindre enn for en ordinær bil. Det er f.eks. lite attraktivt å benytte en el-bil ved lengre feriereiser. Regjeringen vil redusere beregningsgrunnlaget ytterligere for skattepliktig privat bruk av el-biler som brukes som firmabiler, fra 75 pst. til 50 pst. av ordinær fordelsverdi. Endringen vil gjøre det mer attraktivt å velge el-bil som firmabil. Lettelsen anslås til om lag 0,2 mill. kroner påløpt og bokført i 2009. Endringen gjennomføres i forskrift til skatteloven.

Endring i forskriftene til firmabilbeskatningen

Dersom skattyter disponerer flere firmabiler og disse faktisk brukes privat, er hovedregelen at skattyter skal skattlegges for alle bilene på vanlig måte etter sjablonreglene i firmabilbeskatningen. Det er likevel gjort unntak fra dette når skattyters forhold tilsier at bare én bil kan benyttes privat om gangen. Regjeringen vil fjerne denne unntaksbestemmelsen i forskrift 26. mars 1999 nr. 14 § 5-13-7 første ledd annet punktum med virkning fra og med inntektsåret 2009. Dette vil forenkle regelverket knyttet til firmabiler og bidra til økt likebehandling i skattleggingen av pengeytelser og naturalytelser. Unntaksregelen har vært lite brukt, og den samlede provenyvirkningen ved å fjerne den antas å være ubetydelig.

4.4.1.10.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige i Regjeringens påpekning av behovet for ytterligere lettelser i fordelsbeskatningen av el-biler benyttet som firmabil. Disse medlemmer mener imidlertid at den foreslåtte lettelsen er for beskjeden til å få ønsket effekt. For å få til en klar overgang til el-bil eller andre nullutslippsbiler som firmabil, bør slike biler benyttet som firmabil fritas helt for fordelsbeskatning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forskriftsendring slik at nullutslippsbiler benyttet som firmabil unntas helt for fordelsbeskatning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til lettelser i fordelsbeskatningen av el-bil.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:136 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet om bedre og forenklet firmabilbeskatning. Disse medlemmer mener Regjeringen går i helt gal retning når den nå foreslår å stramme inn reglene for beskatning av biler som er tilgjengelige gjennom arbeidet. Etter det disse medlemmer erfarer praktiseres dagens regelverk alt for firkantet og i mange tilfeller til stor og urimelig ulempe for arbeidstakere som benytter arbeidsgivers bil i utførelsen av sitt yrke. Disse medlemmer frykter at endringen vil medføre ytterligere problemer for et allerede presset næringsliv. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om skjerpet beskatning av tilgjengelige biler i arbeidsforhold.

4.4.1.11 Særfradrag for store sykdomsutgifter

4.4.1.11.1 Sammendrag

Før 2005 var diabetikere unntatt fra plikten til å dokumentere eller sannsynliggjøre merutgifter som følge av sykdom under ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83. Diabetikere kunne dermed få slikt fradrag ved å dokumentere diagnosen med legeerklæring. Diabetikere må nå, på samme måte som andre pasientgrupper, dokumentere eller sannsynliggjøre merutgifter som følge av sykdommen. Begrunnelsen da Regjeringen Bondevik II foreslo endringen var at diabetikere er en lite ensartet gruppe med varierende nivå på sine helsemessige merkostnader, og at det derfor ikke var riktig å gi særfradrag bare ut fra diagnosen. I tillegg ble diabetikere anbefalt å følge de generelle tilrådingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Et automatisk særfradrag for denne gruppen kunne derfor ikke begrunnes ut fra særlig høye kostnader til diett. Også likhetshensyn tilsa at diabetikere bør behandles på samme måte som andre med sykdommer som kan gi opphav til merutgifter.

Det har vært betydelig misnøye blant diabetikerne med ligningsbehandlingen etter at det automatiske særfradraget ble fjernet. Dette skyldes opplevd forskjellsbehandling og uklarheter knyttet til dokumentasjonskravet. Sivilombudsmannen uttalte 9. juni 2008 at informasjonen som ble gitt i forbindelse med endringen for inntektsåret 2005, ikke var tilstrekkelig til at skattyterne kunne ivareta sine rettigheter og plikter på en god måte. Etter ombudsmannens oppfatning var de sentrale skattemyndighetenes retningslinjer ikke klare nok til å sikre ensartet behandling av denne skattytergruppen.

Regjeringen vil legge stor vekt på å gjennomgå Sivilombudsmannens uttalelse og vurdere tiltak som kan imøtekomme uttalelsen på en tilfredsstillende måte.

Det er gjort forenklinger og forbedringer innenfor rammene av vedtaket som den forrige regjeringen stod bak. Som en overgangsordning for inntektsåret 2005 ble det innført et sjablonfradrag for merutgifter til kost på 4 000 kroner for de diabetikerne som ikke kunne dokumentere merutgifter til kost. Sjablonsatsen er videreført for inntektsårene 2006 og 2007. For å lette saksbehandlingen ved skattekontorene er det for inntektsåret 2007 vedtatt at ligningsmyndighetene kan bruke et referansetall ved beregningen av eventuelle merkostnader til kost. Dette referansetallet baseres på Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) standardbudsjett. I tillegg er omtalen av særfradragsordningen i Lignings-ABC forbedret de siste årene. Også skatteetaten har lagt vekt på å gi god veiledning og informasjon om særfradragsordningen for denne skattytergruppen, både utad på sine hjemmesider og internt i retningslinjer til etaten.

Regjeringen mener utfordringene for denne pasientgruppen aktualiserer en bredere gjennomgang av hele ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. Ordningen med rett til særfradrag for store sykdomsutgifter fungerer i dag ikke tilfredsstillende. Kriteriene for å innrømme særfradrag er vage og skjønnsmessige, og både blant skattyterne og ligningsmyndighetene er det usikkerhet om hvilke merutgifter som kan danne grunnlag for fradrag, og om hvordan utgiftene skal dokumenteres. Dette er situasjonen til tross for mange års praktisering av fradragsordningen. I tillegg er fordelingsvirkningene av ordningen uheldige ettersom fradragsretten er forbeholdt dem med høy nok inntekt til å dekke merutgiftene. Verken minstepensjonister eller andre som ikke betaler skatt, kan utnytte fradragsretten. Videre skaper ordningen betydelige administrative problemer og binder opp uforholdsmessig store ressurser i skatteetaten.

Regjeringen mener det er et klart behov for å gå gjennom ordningen med rett til særfradrag for store sykdomsutgifter med sikte på å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig system. Det vil bli satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere ordningen i sin helhet. Arbeidsgruppens rapport vil bli sendt på høring. Regjeringen vil avvente utfallet av arbeidsgruppens vurderinger og forslag før den eventuelt foreslår endringer i særfradragsordningen.

4.4.1.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter, og viser til disse medlemmers forslag om endring av skatteloven § 6-83 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.1.12 Fradrag for gjeldsrenter for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-stater

4.4.1.12.1 Sammendrag

Ved brev av 8. november 2007 åpnet EFTAs overvåkningsorgan formell undersøkelse av om de interne norske reglene for (utenlandske) arbeidstakeres fradrag for renteutgifter på fast eiendom i utlandet diskriminerer fysiske personer fra andre EØS-land og derfor er i strid med EØS-avtalen.

Regjeringen foreslår at arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra EØS-stater kan kreve fradrag for gjeldsrenter ved inntektsligningen etter de samme regler som personer bosatt her i landet etter norsk intern rett. Fradragsretten er betinget av at hele skattyterens inntekt i inntektsåret, eller tilnærmet hele inntekten (dvs. minst 90 pst.), skattlegges her i landet. Forslaget bidrar til å fjerne usikkerheten om hvorvidt Norge oppfyller sine forpliktelser i EØS-avtalens regelverk om fri bevegelighet og etableringsrett for arbeidstakere og personlig næringsdrivende.

Videre foreslås det at arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra EØS-stater som krever fradrag for gjeldsrenter ved inntektsligningen etter de samme regler som personer bosatt her i landet etter norsk intern rett, skal skattlegges for renteinntekter og andre finansielle inntekter fra debitor bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted her i landet, forutsatt at slike inntekter etter eventuell skatteavtale kan skattlegges her.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2009.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.1.12.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.1.13 Andre grenser og fradrag

4.4.1.13.1 Sammendrag

Det legges opp til å lønnsjustere viktige grenser i personskattesystemet, herunder øvre grenser i personfradraget og minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt samt innslagspunktene i toppskatten. Dette innebærer at en person som har en lønnsvekst fra 2008 til 2009 tilsvarende gjennomsnittlig anslått lønnsvekst, i de fleste tilfeller vil få uendret skatt som andel av lønnen.

Enkelte beløpsgrenser holdes imidlertid nominelt uendret. Dette gjelder blant annet det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget, det særskilte fradraget for landbruk mv., fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og særfradrag for store sykdomsutgifter. Sammen med samspillsvirkninger og avrundinger i skattemodellen LOTTE anslås nominell videreføring av disse beløpsgrensene å øke provenyet med 275 mill. kroner påløpt og 220 mill. kroner bokført i 2009. Når det gjelder særfradrag for store sykdomsutgifter, er det til gunst for skattyter at grensene holdes uendret.

4.4.1.13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett fremmer en rekke forslag til endringer i skattesystemet for å gjøre dette mer nærings- og miljøvennlig. Dette medlem foreslår bl.a. å øke skattepliktig fordel av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner til 5 000 kroner, gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og behandlingsforsikring, et eget skattefradrag for arbeidstagere mellom 62–67 år på 5 000 kroner for å stimulere til at disse står lenger i arbeid, en egen fradragsordning "KapitalFUNN" for å stimulere til langsiktige investeringer i nye bedrifter og innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende. Dette medlem viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) for nærmere omtale av disse forslagene.

4.4.2 Næringsbeskatningen

4.4.2.1 Oppheving av skattefritak for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap, sjøforsikringsselskap og enkelte skadeforsikringsselskap

4.4.2.1.1 Sammendrag

I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble det varslet at oppheving av skattefritaket for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap skulle vurderes i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Det eksisterende skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende og kan være problematisk med hensyn til EØS-avtalens regler om statsstøtte.

Skattefritaket for brann- og husdyrforsikringsselskap framgår av skatteloven § 2-30 h, som også gir skattefritak for diverse gjensidige sjøforsikringsselskap og enkelte mindre skadeforsikringsselskap. Med samme begrunnelse som for brann- og husdyrforsikringsselskapene foreslås det å oppheve skattefritaket også for de øvrige selskapene som er omfattet av bestemmelsen (f.eks. Norsk Hussoppforsikring Gjensidige, Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag, Sjøtrygdegruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap, Assuranseforeningen Havfiske - gjensidig, samt gjensidige sjøforsikringsselskap for så vidt virksomheten gjelder sjøforsikring med tilknytning til fiske).

Forslagene berører til sammen i overkant av 40 selskap med gjensidig selskapsform, som i dag er helt skattefrie. Disse selskapene har ikke tidligere levert selvangivelse. For at de skal få tid til å tilpasse seg de nye reglene, foreslås det at de nye reglene gis virkning fra 2009 for selskap som ikke tidligere har levert selvangivelse. I tillegg har Gjensidige Forsikring BA skattefritak for deler av virksomheten. Det antas at utfordringene knyttet til innføring av skatteplikt for hele virksomheten er mindre for brann- og hysdyrforsikringsselskap som leverte selvangivelse for 2007, enn for de øvrige berørte selskapene. For brann- og hysdyrforsikringsselskap som leverte selvangivelse for 2007, oppheves skattefritaket med virkning fra 2008. De berørte selskapene vil som følge av den foreslåtte lovendringen betale skatt på overskudd og formuesskatt av hele sin virksomhet. Den samlede provenyvirkningen av forslaget anslås på usikkert grunnlag til om lag 360 mill. kroner påløpt i 2008 og 50 mill. kroner påløpt i 2009. 360 mill. kroner bokføres i 2009 og 50 mill. kroner bokføres i 2010.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til innstramming, og viser til disse medlemmers merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.2.2 Innstramming i fritaksmetoden

4.4.2.2.1 Sammendrag

Fritaksmetoden som ble innført i 2004, innebærer at aksjeinntekter mv. til selskap ikke ilegges utbytte- eller gevinstbeskatning. Metoden skal sikre at selskapsoverskudd ikke beskattes flere ganger i eierkjeden, men én gang på selskapsnivå og én gang på personnivå. Metoden erstattet RISK- og godtgjørelsesmetoden, som også skulle motvirke kjedebeskatning.

Når inntektene er skattefrie, bør heller ikke kostnader til erverv av inntekter gi grunnlag for fradrag. Dette ble lagt til grunn ved innføringen av fritaksmetoden. Avgrensningsproblemer mot andre kostnader som ikke direkte kan relateres til den skattefrie inntekten, medførte imidlertid en særregel om at disse kostnadene likevel ble fradragsberettigede fra 2006.

Regjeringen mener fritaksmetoden er for liberal på dette punktet. Løpende kostnader med tilknytning til aksjeinntekter mv. som er skattefrie etter fritaksmetoden, bør ikke gi rett til fradrag. En direkte avskjæring av fradragsretten ville imidlertid medføre avgrensningsproblemer mot andre fradragsberettigede kostnader. Regjeringen vil derfor foreslå å innføre en sjablon for å kompensere for at kostnadsfradraget er for gunstig, ved å inntektsføre 3 pst. av de skattefrie inntektene. Endringen trer i kraft fra den dagen budsjettet legges fram. Departementet vil vurdere mer treffsikre metoder for å begrense fradragsretten for eierkostnader i fritaksmetoden.

Forslaget anslås å øke påløpt proveny med 225 mill. kroner i 2008 og 475 mill. kroner i 2009. Inntektene bokføres året etter at de påløper siden selskapene er etterskuddspliktige.

Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot Regjeringens forslag til innføring av en skattesats på 3 pst. i fritaksmetoden, og viser til disse medlemmers merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om innstramming i fritaksmodellen.

4.4.2.3 Avskrivning av faste tekniske installasjoner i bygg

4.4.2.3.1 Sammendrag

Faste tekniske installasjoner i næringsbygg avskrives i dag sammen med bygget og med en sats på 2 pst. for forretningsbygg (saldogruppe i) og 4 pst. for øvrige næringsbygg (som avskrives i saldogruppe h sammen med anlegg). Eksempler på faste tekniske installasjoner i bygg er varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.

Bransjen har lenge argumentert for å skille ut faste tekniske installasjoner som egen saldogruppe med en høyere avskrivningssats enn i dag. Dette har vært vurdert av Regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Regjeringen fant imidlertid ikke ny informasjon mht. økonomisk verdifall som ga grunnlag for å endre avskrivningssatsene for driftsmidler i hhv. saldogruppe h og i, herunder for faste tekniske installasjoner.

Dagens regelverk gir imidlertid incentiver til å investere i gammel teknologi i stedet for i mer energieffektive løsninger ved utskifting av faste tekniske installasjoner i bygg.

Den gunstige skattemessige behandlingen av gammel teknologi følger av at utskifting av deler av et avskrivningsobjekt etter gjeldende rett anses som vedlikehold og utgiftsføres direkte, med mindre utskiftningen innebærer en standardheving. Bygget anses å være ett avskrivningsobjekt, og avskrives derfor som én enhet. Dersom utskiftningen hever standarden på bygget, og følgelig også verdien, skal det imidlertid anses som en investering som skal aktiveres og avskrives med 2 pst. (alternativt 4 pst.). Dette vil være tilfellet for en del investeringer i energieffektive løsninger.

Denne skattemessige ulempen knyttet til investeringer i energieffektive installasjoner i bygg kan unngås ved å skille ut tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe. Det vil da ikke lenger være mulig å utgiftsføre denne typen reinvesteringer direkte. Dermed fjernes dagens skattefavorisering av gammel teknologi på bekostning av mer energieffektiv teknologi. Regjeringen foreslår derfor å skille ut faste tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg som egen ny saldogruppe j med 10 pst. avskrivningssats. En avskrivningssats på 10 pst. anslås å gi en rimelig tilnærming til det faktiske økonomiske verdifallet på tekniske installasjoner i bygg.

Omleggingen vil innebære administrative kostnader knyttet til fordeling av saldoverdier for bygg (som i dag inkluderer tekniske installasjoner) på de to nye saldogruppene for bygg og tekniske installasjoner. Det legges opp til å benytte en sjablonsats ved fordelingen av eksisterende saldoverdier. For nye investeringer kan det oppstå vanskelige grensedragninger mellom tekniske installasjoner og bygg, og dermed også tilpasningsmuligheter ved at større deler av bygget søkes klassifisert som tekniske installasjoner. For å få en best mulig vurdering av fordelingen av saldoverdier for eldre bygg på hhv. installasjoner og bygg, ønsker departementet å sende forslag til regler om dette på høring. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Med rimelige forutsetninger om hyppigheten av utskiftninger av tekniske installasjoner, rente og prisvekst, vil nåverdien av samlede fradrag knyttet til investeringer i bygg bli om lag uendret med en avskrivningssats for tekniske installasjoner på 10 pst. En utskillelse av tekniske installasjoner i egen saldogruppe innebærer dermed at de samlede avskrivningsvilkårene for bygg og forretningsbygg vil være om lag som i dag.

Forslaget vil samlet øke provenyet i 2009 med om lag 50 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført.

4.4.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå avskrivningsreglene med sikte på å fremme endringer som stimulerer til universell utforming av bygg og som fremmer investeringer med påvist miljøeffekt og/eller energieffektivisering."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:122 (2007–2008) om gjennomgang av skattemessige avskrivningssatser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om økte avskrivningssatser fra 20 til 22 pst. for saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.), og for saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.), økning fra 14 til 16 pst. for saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger med mer), samt økning i avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (ny saldogruppe) fra 4 til 6 pst.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag til omlegging og endringer i avskrivningsregelverket, men mener at dette bare er et forsiktig første skritt. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett fremmes forslag om å øke avskrivingssatsene for saldogruppe d) til 23 pst. og at fiskefartøy skilles ut av saldogruppe e) og får en egen sats på 20 pst., mot 14 pst. i dag.

Dette medlem mener videre at skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster i en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag 3 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Dette medlem mener at avskrivningsreglene også bør kunne benyttes mer aktivt i denne retning, spesielt i en tid der byggebransjen sliter burde det være mulig å stimulere til for eksempel endringer i eksisterende bygg knyttet til universell utforming og miljøriktige løsninger.

4.4.2.4 Skattlegging av urealiserte gevinster ved uttak av eiendeler mv. fra norsk beskatningsområde

4.4.2.4.1 Sammendrag

I økende grad foretas det omorganiseringer og flytting av virksomhet over landegrensene. Hvis det ytes vederlag ved overføringer av eiendeler fra Norge til utlandet, vil den realiserte gevinsten etter gjeldende skatteregler bli skattlagt i Norge. Hvis det derimot ikke ytes vederlag, gir gjeldende skatteregler i liten grad hjemmel for å skattlegge eventuelle urealiserte kapitalgevinster. Disse overføringene kan medføre at gevinster som er opparbeidet i Norge, ikke kommer til beskatning her.

Regjeringen foreslår at det innføres regler som gir hjemmel for å skattlegge urealiserte kapitalgevinster når eiendeler og forpliktelser tas ut av norsk beskatningsområde. Der skattyter er hjemmehørende i en EØS-stat, gis det fradrag for et eventuelt latent tap knyttet til de overførte eiendelene og forpliktelsene i samme utstrekning som en gevinst vil være skattepliktig.

Forslaget skal i hovedsak forhindre at økt mobilitet i skattegrunnlagene mellom land skal innebære tap av skattegrunnlag til andre skattejurisdiksjoner. I hovedsak dreier dette seg om utflytting av større driftsmidler av mobil karakter som f.eks. borerigger eller immaterielle eiendeler som patenter mv. Hyppighet og omfang av slike transaksjoner er svært vanskelig å anslå, og de økonomiske virkningene av at generelle uttaksregler innføres, er også vanskelig å tallfeste. Omfanget av utflytting av eiendeler med latente gevinster vil trolig være større på sikt, og provenyvirkningen for 2009 av en innstramming vil trolig ikke være nevneverdig stor.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.2.5 Kraftverksbeskatningen

4.4.2.5.1 Sammendrag

I statsbudsjettet for 2008 ble det foreslått forbedringer i grunnrenteskatten. Flertallet i finanskomiteen sluttet seg til Regjeringens forslag om bl.a. å innføre adgang til å samordne ny, negativ grunnrenteinntekt, fjerne risikotillegget i rentene som gjelder ved beregning av grunnrenteskatt, reduksjon av nedre grense for beregning av grunnrenteinntekt til 1 500 kVA og å øke grunnrenteskattesatsen til 30 pst.

Flertallet ba samtidig Regjeringen om å legge fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, jf. Innst. O. nr. 1 (2007–2008).

I tråd med anmodningen fra finanskomiteens flertall la Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 fram en bred vurdering av incentiver for økt utbygging av vannkraft og annen fornybar energi. Gjennomgangen viste at de vesentligste fiskale hindringene for nye, lønnsomme vannkraftutbygginger er knyttet til konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Årsaken er at disse ordningene i stor grad er uavhengige av lønnsomheten i kraftverkene og dermed kan hindre utbygging av prosjekter som har lav, men positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette er imidlertid ordninger som gir vertskommunene en andel av verdiskapingen samt virker som en kompensasjon for ulemper av vannkraftproduksjon.

Grunnrenteskatt og ordinær selskapsskatt er derimot basert på overskuddet i kraftverket. Dagens grunnrenteskatt er nøytralt utformet og hindrer dermed ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme utbygginger.

Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 følgende tiltak som nå fremmes som lovforslag for Stortinget:

• En ordning som fjerner skattemessige hindre for opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk. Opprusting og utvidelse av kraftverk er viktig for å nå målene om økt utbygging av fornybar energi.

• Det innføres en årlig utbetalingsordning av skatteverdien dersom selskapet har ny, negativ grunnrenteinntekt. Ordningen innebærer at dersom et selskap har ny, negativ grunnrenteinntekt vil staten årlig utbetale skatteverdien (fradragsverdien) av grunnrenteskatten. Dette vil sikre små utbyggere like tidlige fradrag som større selskap, og kan dermed bedre deres likviditet. I petroleumssektoren har tilsvarende ordninger bidratt til økt aktivitet fra mindre aktører. En slik utbetalingsordning vil ikke påvirke grunnrenteskattens nøytralitetsegenskaper.

• Det innføres fradragsrett for driftskostnader pådratt i byggetiden.

• Den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt økes til 5 500 kVA for alle kraftverk.

Det største potensialet for økt utbygging av vannkraft er knyttet til utbygging av småkraftverk samt opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk. Regjeringens forslag er derfor målrettet mot de områdene hvor potensialet for økt utbygging er størst. Endringene er antatt å gi et provenytap på om lag 50 mill. kroner påløpt i 2008. Beløpet bokføres i 2009.

En nærmere omtale av forslagene er gitt i Ot. prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.2.6 Reindriftsfradraget

4.4.2.6.1 Sammendrag

I reindriftsforhandlingene våren 2008 ble det varslet at reindriftsfradraget skulle økes i 2009. Regjeringen foreslår å øke nedre grense i reindriftsfradraget fra 36 000 kroner til 54 200 kroner. Det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover den nedre grensen foreslås økt fra 19 pst. til 32 pst. av inntekten som overstiger 54 200 kroner. Maksimalt fradrag økes fra 71 500 kroner til 142 000 kroner. Økningen av reindriftsfradraget anslås å redusere provenyet med om lag 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2009.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.2.7 Eiendomsskatt i sjøområdet

4.4.2.7.1 Sammendrag

Finansdepartementet orienterte i statsbudsjettet for 2008 om at man ville vurdere mulige endringer og avklaringer i eigedomsskattelova samtidig med en vurdering av kommunenes adgang til å kreve betaling for bruk av areal i kystsonen. Departementet fremmer nå forslag om å innføre adgang til å utskrive eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø dersom kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller på verk og bruk i kommunen. Omsetningsverdien på det fysiske oppdrettsanlegget vil danne grunnlaget for eiendomsskatten. Verdien av fisk og av konsesjonen inngår ikke i grunnlaget.

Parallelt med framleggelsen av forslaget om eiendomsskatt på oppdrettsanlegg, vil Finansdepartementet sende på høring et forslag for å avklare eigedomsskattelovas virkeområde i sjøterritoriet. Det vil her bli foreslått at grensen trekkes ved grunnlinjene, og at endringen gis virkning fra og med skatteåret 2009. Grunnlinjene trekkes som rette linjer mellom de ytterste skjær ved lavvann, tvers over fjordmunninger. Grunnlinjene danner utgangspunkt for å fastslå territorialgrensen og norsk økonomisk sone.

Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.3 Spørsmål om beskatning til kommunene for bruk av areal i kystsonen

4.4.3.1 Sammendrag

Innledning

Bruken av og oppmerksomheten rundt areal i kystsonen har økt de siste årene. Tilgang på arealer og infrastruktur er vesentlige innsatsfaktorer for næringsvirksomhet i kystsonen. Kystsonen er også av stor betydning for miljøet, rekreasjon og friluftsliv. Det er en viktig oppgave å avveie ulike interesser gjennom arealplanlegging og legge til rette for utvikling av infrastruktur. Dette reiser flere problemstillinger, bl.a. om sjøareal fortsatt bør stilles gratis til disposisjon for ulik næringsvirksomhet i kystnære områder. Et utredningsarbeid om disse spørsmålene ble derfor varslet i statsbudsjettet for 2008.

Utredningen ble gjennomført av en interdepartemental arbeidsgruppe på politisk nivå, som ble ledet av Finansdepartementet. Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet deltok også i arbeidsgruppen. Kystkommuner, berørte næringer og organisasjoner som representer miljø- og friluftsinteresser langs kysten, ble invitert til å bidra med beskrivelse av faktagrunnlag og synspunkter. I tillegg avholdt arbeidsgruppen møter med KS, Friluftsrådenes Landsforbund, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Energibedriftenes landsforening, Oljeindustriens landsforening og NHO Reiseliv.

Innspill om betaling for bruk av areal i kystsonen

De fleste kommuner og fylkeskommuner som kom med innspill til arbeidsgruppen, er positive til betaling for bruk av areal i kystsonen. Kommunene gir forskjellige begrunnelser for en slik beskatning, der særlig følgende går igjen:

• Kommunene bør få dekket (noe av) sine kostnader med å lage kystsoneplaner og tilrettelegge for næringsvirksomhet i sjøområdet.

• Sikre at noe (mer) av verdiskapingen blir igjen lokalt.

• Arealavgift vil føre til mer effektiv bruk av sjøområdet.

• Sjøareal tilhører fellesskapet, brukerne bør betale for å disponere "allmennhetens areal" eller for bruk av en gratis naturressurs.

Mange av kommunene som ønsker en avgift, beskriver dette som en særavgift på oppdrettsnæringen, mens enkelte kommuner mener det bør være en generell avgift på bruk av sjøareal. Også friluftsorganisasjonene ønsker en avgift for bruk av areal til næringsformål både på land og i sjø. Det synes å være bred enighet om at bruk av kystsonen til natur- og friluftsformål ikke må beskattes.

Næringslivet og en del kommuner framhever at det er funnet løsninger som tilfredsstiller ulike brukerinteresser, og at konflikter også kan løses med andre virkemidler enn en betaling for bruk av areal. Alle uttalelser fra næringslivet er kritiske eller negative til en betaling for bruk av areal i kystsonen. Havbruksnæringen viser til at den er en sterkt konkurranseutsatt næring, som allerede bidrar i lokalsamfunnet og i utgangspunktet har et høyt skatte- og avgiftsnivå. Olje-, energi- og telesektoren mener det vil være uheldig å avgiftslegge infrastruktur i kystsonen ytterligere, bl.a. fordi den allerede er hardt beskattet og bedriftene i visse tilfeller er lovpålagt å føre slik infrastruktur langs hele kysten.

Finansdepartementets vurdering

Finansdepartementet legger til grunn at virkemiddelbruken for kystsonen må vurderes opp mot mål om effektiv og bærekraftig bruk av sjøarealet. I teorien kunne det begrunne en avgift som reflekterer trengselskostnader og knapphet på areal, men i praksis vil det være vanskelig å fastsette en slik avgift.

Innkreving av skatter og avgifter krever at det kan defineres og avgrenses et klart skattegrunnlag. Et mulig skattegrunnlag for en "arealavgift" kan være det areal som innretningen opptar i vannspeilet. Ulike virksomheter i sjøområdet beslaglegger imidlertid areal på forskjellige måter. Arealet som beslaglegges av ulike typer virksomhet, blir i dag ikke målt etter felles kriterier, og i forskjellig grad registrert innenfor de ulike næringene. Et alternativ kunne være å knytte beskatningen til det arealet som innretningen hindrer andre fra å bruke. En slik definisjon reiser spørsmål om "hvor mye forhindret", og vil neppe kunne presiseres og avgrenses tilfredsstillende som skattegrunnlag. En generell avgift forutsetter likebehandling og krever derfor at det kan etableres et beregningsgrunnlag på tvers av næringer.

En avgift som reflekterer trengselskostnader og knapphet på areal, kunne trolig bidra noe til mer effektiv bruk av sjøarealet. Uansett kan en avgift ikke direkte løse interessekonflikter mellom næringsetablering og naturvern- og friluftsinteresser – og kan tenkes å forsterke slike konflikter, dvs. mellom arealbruk som gir inntekter til kommunen, og andre formål som ikke betaler for arealbruken. I områder med trengsel og knapphet på egnede sjøområder, dvs. der det kan begrunnes å innføre en avgift ut fra effektivitetshensyn, har regulerende myndigheter allerede begrenset etableringen av ny næringsvirksomhet, f.eks. av intensiv oppdrettsvirksomhet langs Sørlandskysten.

Regjeringen mener det ikke bør innføres en særskilt beskatning til kommunene for bruk av areal i kystsonen. De fleste kommunene som har engasjert seg i spørsmålet, beskriver knapphet på areal og interessekonflikter som et problem særlig i forhold til oppdrettsanlegg i sjø. Disse anleggene har likhetstrekk med industrianlegg, men kommunen har i dag ikke anledning til å ilegge eiendomsskatt på en stor del av havbruksvirksomheten. Det skyldes at oppdrettsvirksomhet i hovedsak anvender flyttbare innretninger, og i mindre grad fast eiendom. Finansdepartementet fremmer nå forslag om å innføre adgang til å utskrive eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø, jf. avsnitt 2.3.7 i proposisjonen.

4.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.4 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

4.4.4.1 Sammendrag

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn er en regelstyrt ordning, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen vil videreføre ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Grunnlaget er maksimalt 4 mill. kroner for egenutført FoU, og maksimalt 8 mill. kroner for summen av egenutført FoU og innkjøpt FoU fra godkjente FoU-institusjoner. Norges forskningsråd skal samme år som prosjektet starter opp eller først søker støtte, godkjenne innholdet ut fra forskriftens FoU-definisjon, men stiller ikke nærmere krav til tema eller formål. Videre er det et vilkår at kostnadene som tas med i fradragsgrunnlaget, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag ift. regelverket for Skattefunn og samlet offentlig støtte til foretaket ift. statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget er høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

Anvendelse og omfang

Næringslivet mottok 1 134 mill. kroner i støtte gjennom Skattefunn for inntektsåret 2006, en reduksjon på 6,6 pst. fra 2005. Det var det andre året på rad med redusert bruk av ordningen. Det har ikke skjedd endringer i regelverket som kan forklare denne utviklingen. Tabell 2.3 i proposisjonen viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter) fra Skattefunn, og sammenhengen med foretakenes budsjetterte skattefradrag i søknader som Norges forskningsråd har godkjent. Dessuten framkommer hvor stor del av støtten som er utbetaling utover utlignet skatt. For 2007 er skatteutgiften anslått på grunnlag av godkjente prosjektsøknader.

Norges forskningsråd har godkjent om lag 3 700 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2007 dersom de ble gjennomført i henhold til søknadene. Foretakene har budsjettert disse prosjektene til om lag 8,5 mrd. kroner i alt. Erfaringsmessig er det en betydelig del av prosjektene som blir avbrutt, utsatt i tid eller redusert i størrelse. De siste årene har den samlede skatteutgiften utgjort om lag 75 pst. av skattefradragene som lå inne i godkjente søknader.

Kostnadene for eget FoU-personell beregnes etter en sjablonregel som ble begrenset gjennom en forskriftsendring fra 1. januar 2007. Endringen i kostnadsberegningen sammen med andre tiltak for bedre økonomistyring i Skattefunn ble i statsbudsjettet for 2007 anslått å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner. For prosjekter som er godkjent i 2006 eller tidligere, er imidlertid budsjettene satt opp etter den tidligere, mer sjenerøse beregningsmåten. I anslaget for skatteutgiften i 2007 er det korrigert for endret kostnadsberegning i disse årgangene. På dette grunnlaget anslås skatteutgiften til om lag 975 mill. kroner for inntektsåret 2007. Søknader til Norges forskningsråd per 1. september 2008 indikerer en viss reduksjon i bruken av Skattefunn i forhold til i 2007. Skatteutgiften anslås til om lag 950 mill. kroner påløpt i 2008 (bokført i 2009).

En stor del av provenytapet gjennom Skattefunn er utbetaling utover utlignet skatt. Det har vært en svak nedgang fra år til år i andelen av samlet støtte som kommer til utbetaling, noe som trolig skyldes generelt bedre lønnsomhet for næringsvirksomhet i Norge. For inntektsåret 2006 er 74 pst. av det samlede støttebeløpet utbetaling utover utlignet skatt. Det viser at ordningen i hovedsak benyttes av foretak utenfor skatteposisjon. Skattefunn fungerer dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.

Evaluering av resultater, brukertilfredshet og administrativ gjennomføring

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en bred evaluering av Skattefunn, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Dessuten inngår et delprosjekt om administrativ gjennomføring, der det gis en vurdering av ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen har også forsøkt å avdekke om det skjer uønsket skattetilpasning. SSB la fram sluttrapporten i januar 2008.

Evalueringen omfatter virksomheten i Skattefunn fra etableringen i 2002 t.o.m. inntektsåret 2006. SSB mener at Skattefunn i hovedsak virker etter hensikten. Ordningen utløser mer FoU i foretakene, og avkastningen av denne er positiv og ikke klart mindre enn for annen FoU. Brukerundersøkelser viser at ordningen er godt kjent, og at næringslivet er overveiende positivt til Skattefunn.

Analyser av FoU-statistikken indikerer at Skattefunn fører til økt FoU-innsats for foretak med FoU-kostnader under beløpsgrensen på 4 mill. kroner. SSB anslår som beste estimat at én krone i skatteutgift utløser to kroner i FoU. Dette er høyt i forhold til resultatene fra undersøkelser av tilsvarende ordninger i andre land. Økningen i næringslivets samlede FoU-utgifter har imidlertid vært beskjeden i den perioden som foretakene har hatt mulighet til å få støtte gjennom Skattefunn, og har gått tilbake som andel av BNP. SSBs anslag innebærer at uten Skattefunn ville næringslivets samlede FoU-utgifter vært 2,4 mrd. kroner lavere i 2005 enn de faktisk var.

Bruken av Skattefunn økte fram til 2004, og har deretter gått en del tilbake. Målt i antall prosjekter er reduksjonen markert, mens skatteutgiften er litt lavere nominelt både i 2005 og 2006 sammenliknet med 2003 og 2004. SSB har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor bruken av Skattefunn har gått tilbake. Beløpsgrensene er fastsatt nominelt, og derfor redusert reelt over perioden, men fortsatt er det bare hvert femte foretak som utnytter beløpsgrensen på 4 mill. kroner fullt ut. SSB antyder at man kan ha nådd et nivå for hvor mye en ordning av denne typen kan utløse av nye prosjekter på årlig basis.

Resultater av statistiske analyser tyder på at skattefunnprosjekter påvirker produktivitet og produktivitetsvekst positivt og om lag i samme grad som annen FoU-aktivitet. Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten øker i gjennomsnitt moderat som følge av at foretak tar i bruk ordningen. Skattefunn ser imidlertid ikke ut til å bidra til innovasjoner i form av nye produkter for markedet eller foretakenes patentering. Det er ikke påvist noen virkning av Skattefunn på forskningsinstituttenes strategier, selv om beløpsgrensen er satt høyere for innkjøp fra forskningsinstitusjoner (8 mill. kroner) enn for egenutført FoU (4 mill. kroner).

Skattefunn har lave administrasjonskostnader (tilsvarende om lag 7 pst. av samlet skattefradrag). Det skyldes til dels at Skatteetaten har satt inn beskjedne ressurser på kontroll. Lønnskostnadene som foretakene rapporterer i Skattefunn, sammenholdt med regnskapstall, kan indikere at en del småforetak tilpasser seg gjennom å drive opp beregningsgrunnlaget for personellkostnader. Denne vurderingen er basert på data fra før det ble innført tak på timesats og antall timer for eget FoU-personell. SSB mener en støtteordning som Skattefunn bør utformes på en slik måte at skattyteren i minst mulig grad selv skal kunne påvirke beregningsgrunnlaget (annet enn å drive mer FoU). Det innebærer bl.a. bruk av normpriser, eventuelt supplert med utgiftstak per prosjektmedarbeider av den type som ble innført med endringene i regelverket for kostnadsberegningen fra 2007.

FoU er definert annerledes i forskriften til skatteloven enn den definisjonen av FoU som brukes til statistiske formål (Frascati-definisjonen). SSB påpeker at forskriftens definisjon lett kan oppfattes som videre ved å inkludere "informasjon og erfaring" i tillegg til "ny kunnskap". Det mangler også henvisning til "systematisk arbeid" som finnes både i Frascati-definisjonen og i det opprinnelige forslaget til regelverk, jf. NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping. SSB synes det uansett er behov for en oppdatering av ordvalget i FoU-definisjonen i Skattefunn, og anbefaler å følge Frascati-definisjonen.

Spørreundersøkelser har avdekket misnøye med at ordningen administreres gjennom skattesystemet både fra brukerne og Skattetaten. Brukerne må forholde seg til hhv. Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Skatteetaten. Skatteetaten skal kontrollere kostnadene og at de tilhører det godkjente prosjektet, men har ikke selv ekspertise på FoU. SSB konstaterer at Skattefunn i stor grad fungerer som en tilskuddsordning ved at om lag 75 pst. av støttebeløpet blir utbetalt til foretakene (dvs. de som ikke er i skatteposisjon). Skattefradrag medfører også at betalingen kommer etter at kostnadene er påløpt, mens tilskudd utbetales fortløpende i prosjektperioden.

SSB anbefaler at Skattefunn videreføres uten store endringer. Det innebærer bl.a. at man ikke utvider Skattefunn til å omfatte flere typer aktiviteter som skal kunne falle inn under ordningen, men holder fast på FoU-begrepet slik dette offisielt blir omtalt og brukt. Man bør imidlertid vurdere å omgjøre Skattefunn til en rettighetsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Norges forskningsråd (fortsatt med bistand fra Innovasjon Norge). Videre foreslår SSB at beløpsgrensen på 4 mill. kroner økes til 5 mill. kroner for å bringe realverdien av øvre støttebeløp tilbake til 2002-nivå. SSB mener at taket for personellkostnader på 500 kroner per time, som ble innført fra 1. januar 2007, er satt for lavt i dagens situasjon.

SSB har også lagt fram en rapport om skattebaserte ordninger i andre land som skal stimulere næringslivets FoU-innsats. Rapporten viser at skattebasert FoU-støtte har blitt mer vanlig i OECD-land, men også at det er land som ikke har skatteincentiver for FoU (bl.a. Sverige, Finland og Tyskland). Ifølge SSB må den norske ordningen isolert sett kunne sies å være ganske sjenerøs i et internasjonalt perspektiv. Dette skyldes at Skattefunn omfatter relativt mange foretak og den samlede skatteutgiften er relativt høy sammenliknet med skattebaserte ordninger i andre land.

Økonomistyringen i Skattefunn

Det er gjennomført flere tiltak for bedre økonomistyring i Skattefunn. Fra 1. januar 2007 er fradragsgrunnlaget for eget FoU-personell (lønn og indirekte kostnader) begrenset til 500 kroner per time og maksimalt 1 850 timer årlig per person, mens det tidligere ikke var noen beløps- eller timegrense per person. Norges forskningsråd og Skatteetaten har gjennomført og arbeider med flere andre tiltak som vil styrke økonomistyringen innenfor gjeldende forskrift, bl.a. presiseringer og klargjøringer i skjema med veiledningsmateriell og en nettbasert mal for prosjektregnskap. Tiltakene bidrar også til at ordningen blir lettere tilgjengelig og mer forutsigbar for brukerne.

Bakgrunnen for tiltakene var bl.a. en evaluering av økonomistyringen og administreringen av Skattefunn som ble utført av Senter for statlig økonomistyring (SSØ) etter oppdrag fra Finansdepartementet. Forslagene fra SSØ er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.3.10 i proposisjonen.

Finansdepartementets vurdering

SSB anbefaler å vurdere å omgjøre Skattefunn til en rettighetsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Norges forskningsråd. Samtidig viser evalueringen at Skattefunn i hovedsak virker etter hensikten, og at brukerne er positive til ordningen. Regjeringen vil videreføre Skattefunn, og fremmer ikke forslag om endringer i ordningen i statsbudsjettet for 2009.

SSB foreslår å heve beløpsgrensen for egenutført FoU fra 4 mill. kroner til 5 mill. kroner. Det tilsvarer om lag lønns- og kostnadsveksten siden 2002. Finansdepartementet viser til at fire av fem foretak som benytter Skattefunn, fortsatt har lavere prosjektkostnader enn maksimalt støttegrunnlag for egenutført FoU. Beløpsgrensen på 4 mill. kroner bør bl.a. derfor videreføres.

Evalueringen gir støtte til innføringen av et tak for lønn og indirekte kostnader for egne FoU-ansatte, men SSB mener at 500 kroner per time er for lavt i dagens situasjon. Finansdepartementet vil understreke at maksimalsatsen gjelder bare egne ansatte, mens det ikke er fastsatt noen maksimalsats for timelønnen i innkjøpte FoU-tjenester eller for innleid personell. Timelønnstaket er derfor i liten grad begrensende for samarbeidsprosjekter med FoU-institusjoner, og kan i noen grad stimulere slikt samarbeid ved at det begrenser støttenivået for egne ansatte. Finansdepartementet vil også påpeke at foretakene får fradrag i næringsbeskatningen for den lønnen som faktisk utbetales, slik at støtten gjennom Skattefunn er et tilskudd som kommer i tillegg til alminnelig kostnadsfradrag. Skattefunn er heller ikke den eneste kilden næringslivet har for offentlig støtte til sin FoU-satsing. Foretak med høytlønnet FoU-personell har ofte spisskompetanse og solid forskningserfaring og stiller derfor sterkt i konkurransen om FoU-midler fra ulike programmer og satsinger i Norges forskingsråd. Taket på timelønn inkl. indirekte kostnader ble innført fra 2007 for å bedre økonomistyringen i ordningen og hindre misbruk. Den gjeldende satsen bør få virke lenger før effekten av dette tiltaket vurderes. FoU-definisjonen i forskriften til skatteloven har en del svakheter som er påpekt i evalueringen. Finansdepartementet er enig i at det kan være grunnlag for å vurdere en oppdatering av FoU-definisjonen, bl.a. fordi det har skjedd enkelte endringer i EØS-avtalens regelverk for statsstøtte som kan være relevante.

Finansdepartementet mener økonomistyringen i Skattefunn er styrket med endringene i forskriften fra 1. januar 2007 og andre tiltak som Norges forskningsråd og Skatteetaten har gjennomført. Et særtrekk ved Skattefunn som støtteordning er at en annen etat enn den som i utgangspunktet godkjenner prosjektinnholdet (Norges forskningsråd) har ansvar for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten). En slik todeling gjør at økonomistyringen av ordningen fortsatt er krevende, og bidrar til at det er nødvendig med en videre oppfølging av bl.a. tildelingskriterier og kontrollrutiner. En god økonomistyring er også viktig for at ressursbruken over tid skal oppfattes som troverdig og berettiget.

4.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til forskning og utvikling (FoU) gis som fradrag i utlignet skatt.

Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi. En slik utvikling understreker enda sterkere enn før at forskning må prioriteres høyere enn det den sittende regjering har gjort så langt. Avkastningen av økt forskningsinnsats er formidabel, og uten å være på høyden i ny kunnskap, faller vi tilbake også som velferdssamfunn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en offensiv satsing på utviklingen av ny kunnskap og smartere arbeidsmetoder, er selve fundamentet for å lykkes i omstillingen til det miljøvennlige lavutslippssamfunnet, og for stadig knoppskyting av nye bedrifter og arbeidsplasser. Økt forskning, og økt næringsrettet forskning spesielt, er svaret på utfordringene for den kunnskapsøkonomien som Norges framtid hviler på. Det er også svaret for det framtidige næringslivet og den samfunnsutvikling vi ønsker.

Disse medlemmer viser videre til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008 (rapport 2 av 2008). Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FOU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn. For hver krone Skattefunn-ordningen har brukt på norsk næringsliv har vi fått 2 kroner tilbake i økt forskningsinnsats.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen i forslaget for statsbudsjett for 2009 ikke foreslår noen endringer i Skattefunn-ordningen, og at enkelte representanter fra regjeringspartiene nærmest framstiller dette som en slags politisk seier og en økt satsing på næringsrettet forskning fra Regjeringens side. Med en videreføring av nominelle beløpsgrenser vil Regjeringens forslag imidlertid bety mindre bevilgninger til næringsrettet forskning gjennom Skattefunn.

Dette føyer seg inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av å styrke forskningen generelt, og den næringsrettede forskningen spesielt.

Regjeringen har flere ganger foreslått, og fått vedtatt med regjeringspartienes stemmer i Stortinget, innstramminger i Skattefunn-ordningen bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Disse innstrammingene har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen. Under den sittende regjering har den samlede norske forskningsinnsatsen falt til om lag 1,5 pst. av BNP, stikk i strid med løftene fra regjeringserklæringen fra Soria Moria hvor det heter at "Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010". Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen er svært langt unna å oppfylle dette løftet.

Disse medlemmer viser til at en rekke høringsinnstanser, som for eksempel Akademikerne, Bedriftsforbundet, NHO, Abelia, og IKT-Norge i forbindelse med komiteens åpne høringer om statsbudsjettet for 2009 ba om at Skattefunn-ordningen ble styrket i tråd med hovedlinjene i Dokument nr. 8:102 (2007–2008). Dette samme budskapet er gjentatt i brev til komiteen fra Tekna, Akademikerne og Abelia datert 22. oktober 2008 med forslag til forbedringer av Skattefunn-ordningen for å sikre næringslivets investeringer i forskning og utvikling i en mulig lavkonjunkturperiode.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget 17. juni 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunnordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn i at ESA i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. EFTAs overvåkingsorgan ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i Skattefunnprosjekter. ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan gjelde for inneværende år. Imidlertid er det fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjering og regjeringsspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen så sent som i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Skattefunn-ordningen bør styrkes som skatteincentiv for å sikre at den i enda større grad kan bidra til forskning, verdiskaping og velferd.

Disse medlemmer viser videre til disse medlemmers forslag i Dokument nr. 8:102 (2007–2008) som behandles parallelt med denne innstilling:

"I

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at beløpsgrensen for egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekter heves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte fra og med 2009, og samlet fradragsgrunnlag skal ikke overstige 10 mill. kroner i inntektsåret. Beløpsgrensen indeksreguleres deretter hvert år.

II

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.

III

Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.

IV

Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter.

V

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år, fjernes.

VI

Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunnordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006–2007 gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002–2005."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser videre til forslag om å bevilge 40 mill. kroner til å gjeninnføre tilskuddsordning til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen, nærmere omtalt under rammeområde 16 i Budsjett-innst. S. I. (2008–2009).

4.4.5 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2009

4.4.5.1 Sammendrag

Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med skattereglene, skattegrunnlagene og fordelingen av inntektsveksten til kommunene på rammeoverføringer og skatter. For 2008 anslås skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter til 47 pst. I Kommuneproposisjonen 2009 ble det signalisert at skattørene for 2009 vil bli fastsatt slik at skatteinntektene utgjør 45 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Dette trekker isolert sett i retning av lavere kommunale og fylkeskommunale skattører og høyere rammeoverføringer. Den kommunale selskapsskatten avvikles fra 2009. Dette fører isolert sett til at kommunene må få en økt andel av skatten fra personlige skattytere fra og med 2009, dvs. til en økning i de kommunale skattørene for personlige skattytere.

Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt fra 12,05 pst. i 2008 til 12,80 pst. i 2009, dvs. med 0,75 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Forslaget innebærer at skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter anslås å utgjøre 45 pst. i 2009. Satsen for fellesskatt til staten foreslås redusert fra 13,30 pst. i 2008 til 12,55 pst. i 2009, dvs. en reduksjon med 0,75 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør dermed 28 pst.

I statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Selskapsskatten har for årene 2005–2008 blitt utbetalt som en del av rammetilskuddet til kommunene.

Regjeringen Bondevik II la opprinnelig opp til at kommunene fra og med 2007 skulle få tilført selskapsskatten via et felleskommunalt skattefond. Som følge av arbeidet med et nytt inntektssystem for kommunesektoren valgte den nåværende regjeringen å videreføre ordningen med tilføring av selskapsskatt som overføringer i 2007 og 2008. Satsen for det felleskommunale skattefondet ble satt til null. Det er nå avgjort at den kommunale selskapsskatten avvikles fra 2009. Det felleskommunale skattefondet kan dermed tas ut av de årlige skattevedtakene, slik at overskuddsskatten på 28 pst. for selskap og andre etterskuddspliktige skattytere entydig tilfaller staten.

Tabellen 2.4 i proposisjonen oppsummerer forslaget til endring i skattørene for personlige og etterskuddspliktige skattytere.

4.4.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak §§ 3-2 og 3-8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007–2008) der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til oppheving av skatteloven § 5-2 annet ledd og endringen i § 1-2 tredje ledd.

4.5 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

4.5.1 Sammendrag

Regjeringen varslet i Nasjonalbudsjettet 2008 at den ville endre arveavgiften med sikte på å gjøre den mer rettferdig og dermed øke legitimiteten til avgiften. For å oppnå dette vil Regjeringen i større grad likebehandle ulike formuesobjekter, redusere satsene og øke innslagspunktene i arveavgiften.

Arveavgiftssatsene for arvelaters/givers barn og foreldre er 8 pst. på arv og avgiftspliktige gaver mellom 250 000 og 550 000 kroner og 20 pst. på det overskytende, mens satsene for andre mottakere er 10 pst. og 30 pst. Regjeringen foreslår å øke innslagspunktene for trinn 1 til 470 000 kroner og for trinn 2 til 800 000 kroner. Satsene for barn og foreldre foreslås redusert til 6 pst. i trinn 1 og 10 pst. i trinn 2. For øvrige mottakere foreslås satsene redusert til 8 pst. i trinn 1 og 15 pst. i trinn 2. Det vises til §§ 4 og 5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2009.

På grunn av ulik verdsetting av ulike typer arv og avgiftspliktig gave kan mottakere av reelt like store verdier få svært forskjellig arveavgift. Avgiften vil avhenge av hvilke typer formuesobjekter som mottas, hvordan arv/gave er organisert og om overdratt virksomhet er et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak, jf. boks 2.1 i proposisjonen. Denne forskjellsbehandlingen kommer særlig de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen plassert i ikke-børsnoterte aksjer. I 2006 eide de 10 pst. rikeste (målt etter nettoformue) om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi). Forskjellsbehandlingen av ulike typer formuesobjekter fører til at de reelle omfordelingsegenskapene til avgiften er svake. For å sikre større grad av likebehandling, en mer rettferdig utforming og en bedre fordelingsprofil foreslår Regjeringen endringer i reglene for verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler. Samtidig er det et viktig hensyn for Regjeringen at endringer i arveavgiften ikke medfører en uforholdsmessig ulempe for familieeide bedrifter.

Mottakere av aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskap og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap får i dag rabatt på 70 pst. ved verdsetting av aksjene/andelene, med mindre de velger å verdsette aksjene/andelene til 100 pst. Rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler ble innført i 1992 og satt lik rabatten som da gjaldt for aksjer ved beregning av formuesskatt. Aksjerabatten i formuesskatten er blitt gradvis redusert de senere årene, og er fjernet fra og med 2008, mens aksjerabatten i arveavgiften er holdt uendret. Rabatten beregnes med utgangspunkt i aksjenes andel av de skattemessige formuesverdiene i selskapet, som kan være vesentlig lavere enn reelle verdier. Skattemessig verdi av næringseiendom i aksjeselskap anslås til om lag 25 pst. av markedsverdi i gjennomsnitt.

Regjeringen foreslår å redusere rabatten fra 70 pst. til 40 pst. og å begrense den til et arveavgiftsgrunnlag på 10 mill. kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler for den enkelte mottaker. Over denne grensen inngår aksjene i avgiftsgrunnlaget uten rabatt.

Økningen av de skattemessige formuesverdiene av næringseiendom, jf. avsnitt 2.2.4 i proposisjonen, vil øke arveavgiften for dem som mottar aksjer/andeler i selskap som eier næringseiendom. For aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskap får dette virkning fra og med 1. januar 2009 som en automatisk følge av forslagene til endringer i formuesskatten. Uten spesielle tiltak ville dette imidlertid ikke få virkning for beregning av arveavgift for andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap som er gjenstand for arv og gave i 2009.

Regjeringen foreslår derfor en overgangsordning slik at 40 pst. av markedsverdi i utgangspunktet blir verdsettingsnorm for næringseiendom i slike selskap ved verdsetting av andeler overført fra og med 1. januar 2009. For å oppnå dette foreslås det at eksisterende ligningsverdier for formuesskatteformål oppjusteres med 60 pst. i forbindelse med verdsetting for arveavgiften i 2009. Samtidig får sikkerhetsventilen for næringseiendom i formuesskatten, jf. avsnitt 2.2.4 i proposisjonen, også anvendelse for arveavgiften i 2009 for slik eiendom som eies av ansvarlig selskap og kommandittselskap. Dette innebærer at dersom mottaker kan dokumentere at ligningsverdien som andel av markedsverdien er høyere enn 60 pst., skal ligningsverdien settes ned til dette nivået.

Regjeringen foreslår videre å utvide dagens rentefrie avdragsordning for betaling av arveavgiften ved overføring av familiebedrifter. Den rentefrie avdragsordningen foreslås utvidet fra 7 til 12 år, og størrelsesbegrensningen på hvilke foretak som kan omfattes av ordningen, foreslås fjernet.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer i arveavgiften fra 2009:

• Ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler skal det tas hensyn til eierstyrte kapitalendringer i selskapene mellom 1. januar og tidspunktet for overføring.

• Privatbiler, motorsykler, snøscootere, mopeder, mopedbiler og campingvogner vil fra 2009 bli verdsatt etter samme metode som i formuesskatten, dvs. til listepris redusert med sjablonmessig aldersfradrag.

• Det ekstra fradraget ved arv (ikke gave) for avgiftspliktige som ikke har fylt 21 år, økes. Fradraget er i dag 50 000 kroner ganger antall år under 21 år. Beløpet økes til 1G ved årets begynnelse, dvs. p.t. 70 256 kroner per år. Fradrag for ulegitimerte utgifter til begravelse, gravsted og skifte økes fra 35 000 kroner til 0,5 G ved årets begynnelse, dvs. p.t. 35 128 kroner. Det vises til § 2 i forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2009.

Departementet vil i samarbeid med skatteetaten gjennomgå praksis ved verdsetting av fast eiendom for å sikre likebehandling og bidra til tilfredsstillende etterlevelse av eksisterende arveavgiftsregler.

Det foreslås økt bevilgning til skatteetaten på 25 mill. kroner i 2009 for å følge opp de foreslåtte endringene i arveavgiften, sikre likebehandling ved fastsetting av verdier på fast eiendom ved beregning av arveavgift og for å bygge ned restanser på arveavgiftsområdet, jf. forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet.

De aller fleste vil få redusert arveavgift med de nye reglene. Basert på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag at om lag 90-95 pst. av alle personer som betalte arveavgift, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene. Personer som kun mottar ikke-børsnoterte aksjer i selskaper uten fast eiendom, og som benytter rabatten, vil som tidligere få null avgift hvis de skattemessige formuesverdiene er lavere enn om lag 783 300 kroner. For høyere verdier vil arveavgiften øke med de nye reglene. Hvis aksjene er i selskaper som eier fast eiendom (eventuelt via underliggende selskaper), vil også dette bidra til å øke arveavgiften. Samtidig vil verdien av avgiften reduseres hvis den utvidede rentefrie avdragsordningen benyttes. Som nevnt eide de 10 pst. rikeste (målt etter nettoformue) om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi) i 2006. Det tyder på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer. Mottakere av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd, bolig/fritidsbolig mv. vil komme til dels vesentlig bedre ut som følge av lavere avgiftssatser og økte innslagspunkt.

Virkningene for familiebedrifter av forslagene til endringer i arveavgiften vil bl.a. avhenge av størrelsen på avgiftsendringen for mottaker, mottakers finansielle stilling og i hvilken grad en eventuell avgiftsøkning finansieres gjennom bedriften ved at mottaker tar ut egenkapital/overskudd eller ved at bedriften tar opp gjeld. Også antall arvinger og om generasjonsskiftet skjer brått eller gradvis vil kunne ha betydning. En eventuell avgiftsøkning vil særlig avhenge av om mottaker ønsker å benytte aksjerabatt og av omfanget av næringseiendom med lave ligningsverdier i det enkelte selskap.

For overtakere av aksjer og andeler gjelder kontinuitetsprinsippet, og inngangsverdien vil være den laveste verdien av enten tidligere eiers inngangsverdi eller arveavgiftsgrunnlaget. I tilfeller hvor mottakers arveavgiftsgrunnlag ligger lavere enn tidligere eiers inngangsverdi, vil en økning i arveavgiftsgrunnlaget derfor gi økt inngangsverdi på aksjene på mottakers hånd. Dette vil igjen øke mottakers skjermingsgrunnlag og gi grunnlag for redusert skatt på aksjeutbytte og på eventuell gevinst ved senere salg.

Variasjonen i avgiftsøkning mellom virksomheter vil være stor. De største avgiftsøkningene kommer for dem som arver bedrifter med store reelle verdier, som ville fått svært lav avgift med dagens regler. Arv av slike solide bedrifter gir samtidig større skatteevne. Lite solide bedrifter vil få relativt lav avgift fordi nettoverdiene i bedriften er små.

Ved bruk av den rentefrie avdragsordningen for familiebedrifter blir den årlige avgiften ved overføring fra foreldre til barn maksimalt om lag 0,8 pst. av nettoverdiene i virksomheten. Det innebærer at dersom avkastningen etter skatt er minst 0,8 pst. av nettoverdiene i slike virksomheter, kan avgiften finansieres gjennom selskapets overskudd i avdragsperioden. Det vil dermed ikke være behov for å ta opp lån eller tære på oppspart egenkapital.

På denne bakgrunn mener Regjeringen at utvidelsen av avdragsordningen i kombinasjon med de betydelige satsreduksjonene vil ivareta hensynet til generasjonsskifte i familiebedrifter.

Endringene i arveavgiften anslås å redusere provenyet med 1 365 mill. kroner påløpt og 410 mill. kroner bokført i 2009. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og slutter seg til forslag til vedtak om avgift til Statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"§ 1-5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2009 oppheves."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å avskaffe arveavgiften med virkning fra 2009. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener arveavgiften rammer ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Disse medlemmer har derfor tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften. I forslaget til statsbudsjettet for 2009 har Regjeringen kommet Høyre og Venstre i møte når det gjelder det siste og foreslått en betydelig heving av innslagspunktet, men har samtidig foreslått innstramminger som gjør generasjonsskifte i mange bedrifter helt umulig.

Disse medlemmer viser til at som følge av Regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften beregnet til å utgjøre et provenytap på 340 mill. kroner i 2009. Disse medlemmer mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med 1. januar 2009 og viser til forslag om dette i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad i Innst. O nr. 1 (2008–2009) hvor dette medlem går imot Regjeringens forslag til skjerping av arveavgiften for enkelte familieeide bedrifter, og til forslag om en utsettelse og gradvis nedskrivning av arveavgiften over 10 år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, betinget av at neste generasjon driver bedriften videre.

4.6 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

4.6.1 Sammendrag

Kapitlet omfatter ordinær skatt på oljeformue og -inntekt, særskatt på oljeinntekter, samt arealavgift med videre. Regjeringen foreslår inntektsanslag under post 71 Ordinær skatt på formue og inntekt på 94,9 mrd. kroner, under post 72 Særskatt på oljeinntekter på 155,8 mrd. kroner og under post 74 Arealavgift mv. på 1,9 mrd. kroner.

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en økning i avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen på 10 øre pr. tonn som et ledd i omlegging av skatte- og avgiftspolitikken i en mer miljøvennlig retning. Denne endringen i CO2-avgiften får automatisk konsekvenser for skatteinntektene under kap. 5507 hhv. post 71 og post 72.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene på post 71 med 55 mill. kroner og post 72 med 106 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.7 Kap. 5700 Trygdeavgifter og andre avgifter til folketrygden

4.7.1 Post 71 Trygdeavgift m.m.

4.7.1.1 Sammendrag

Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 11 pst., mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle satsen er imidlertid 11 pst. også her, som for annen næringsinntekt. Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen, jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette omtales gjerne som "frikortgrensen".

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Med forslaget for 2009 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Regjeringen foreslår i tråd med tilråding fra Fiskeri- og kystdepartementet av 16. september 2008 at produktavgiftssatsen fastsettes til 2,8 pst. i 2009. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det blant annet:

"Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose på førstehåndsverdi og pensjonsgivende inntekt fra Fiskeridirektoratet. NAV har kommet med opplysninger om utviklingen i kostnadene ved kollektiv tilleggstrygd til sykepenger for fiskere, samt oversikt over innbetalt produktavgift hittil i 2008. Garantikassen for fiskere har opplyst om utviklingen i utbetalingene av arbeidsledighetstrygd for fiskere så langt i år, og gitt prognose for 2009.

Følgende størrelser ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften for 2009:

	Mill. kroner
Førstehåndsverdi som det skal betales produktavgift av	12 200,0
Dette gir en pensjonsgivende inntekt på	4 701,0

Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til grunn følgende prognoser for det produktavgiften skal dekke i 2009.

Andel medlemsavgift (3,2 pst. av inntekt)	150,4
Yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekt)	9,4
Dagpenger ved arbeidsledighet	25,0
Kollektiv tilleggstrygd for syketrygd	153,0
Totalt	337,8

Avgiftssatsen for 2008 er på 2,7 pst., og det ble ikke vurdert som nødvendig å justere satsen i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Foreløpige regnskapstall og prognoser for resten av året viser at avgiftssatsen for hele 2008 skulle vært 2,6 pst. Prognosene som lå til grunn for fastsetting av satsen for hele året, ser så langt ut til å være gode estimater.

Beregning ut fra prognosene for 2009 tilsier at riktig sats på produktavgiften vil være 2,8 pst. for 2009, som er en oppgang på 0,1 prosentpoeng sammenliknet med satsen for 2008."

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2009.

4.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 2 i fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2009 foreslår en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 kapittel med følgende endringer:

§ 2 Trygdeavgift skal lyde:

• a) Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 11,0 pst.

• d) Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4: 5,4 pst.

• e) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2."

4.7.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift

4.7.2.1 Sammendrag

I Stortingets årlige vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden er det behov for å foreta enkelte endringer. Disse endringene er i hovedsak tekniske justeringer som ikke vil ha materielle virkninger.

Innarbeiding av nye næringskoder

I gjeldende vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav g annet ledd og bokstav k første ledd knyttes særregler om henholdsvis bagatellmessig støtte og primærnæringer til visse næringsgrupper. ESA har godkjent avgrensningene mht. hvilke næringsgrupper som skulle omfattes av hvilke regler.

De aktuelle næringsgruppene er angitt i vedtaket ved bruk av næringskoder fastsatt av Statistisk sentralbyrå. Kodene som til nå har vært benyttet i vedtaket, tilsvarer Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering av 2002 (SN2002). Statistisk sentralbyrå har imidlertid i ettertid erstattet denne standarden med en ny, jf. Standard for næringsgruppering av 2007 (SN2007). Departementet har som en følge av dette, og i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, oppdatert de aktuelle henvisningene til næringskodene i vedtaket. En har i dette arbeidet tilstrebet en nøyaktig teknisk oppdatering, slik at det ikke oppstår realitetsendringer i forhold til tidligere vedtak. Det vises til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav g annet ledd og bokstav k første ledd.

Presisering av hvor en virksomhet anses drevet når arbeidsgiver er privatperson

Gjeldende vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav i første ledd bestemmer at en arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. Det er her behov for en supplerende bestemmelse om hva som skal gjelde når arbeidsgiver ikke er et foretak, men en person. Skattemyndighetene har i praksis lagt til grunn at virksomheten i så fall drives i den kommunen hvor arbeidsgiver er folkeregistrert som bosatt. Dette er etter departementets vurdering en hensiktsmessig løsning, som bør framgå av vedtaket. Det vises til forslaget til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav i første ledd.

Endring av vilkår om registrering av underenhet

For å benytte satsen i sonen hvor arbeidet utføres, istedenfor satsen i sonen hvor virksomheten er registrert, er det etter gjeldende regler et vilkår at enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens karakter "ikke tillater" registrering av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres. Et slikt vilkår vil imidlertid ikke kunne oppfylles. I visse tilfeller påbyr Enhetsregisterreglene registrering av underenhet, jf. § 4 i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. I andre tilfeller påbyr ikke reglene registrering av underenhet, men reglene inneholder ikke i noen sammenheng noe forbud mot registrering av underenhet. Departementet foreslår at vilkåret endres fra "ikke tillater" til "ikke påbyr". Ordlyden i denne bestemmelsen i vedtaket blir da i samsvar med praksis og regelverket for øvrig. Det vises til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav i tredje ledd.

Fjerning av bestemmelser om tilskudd til folketrygden fra kommunene og fylkeskommunene

I gjeldende vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 3 er det gitt bestemmelser om "tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9". Etter folketrygdloven § 23-9 skal kommuner og fylkeskommuner betale tilskudd til folketrygden, etter satser som fastsettes i det årlige trygdeavgiftsvedtaket. Siden 1992 har imidlertid satsen vært fastsatt til null, og bestemmelsene om slike tilskudd må derfor anses som uaktuelle. Departementet foreslår derfor at denne paragrafen i vedtaket utgår. Gjeldende § 4 i vedtaket foreslås derfor som § 3.

Det foreslås også at den korresponderende bestemmelsen i folketrygdloven § 23-9 oppheves. Det vises til opphevelsesforslag i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.7.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 § 1 bokstav g annet ledd, bokstav k første ledd og bokstav i første og tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmer mener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trengs og et egnet virkemiddel for å hindre at mange av de som sliter med motivasjon i videregående skole slutter og etter hvert går direkte over på uføretrygd eller andre stønader.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 med følgende endring:

§ 1 ny bokstav n skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1. juli 2009:

• sone V: 0 pst.

• sone IV: 2,55 pst.

• sone IVa: 3,95 pst.

• sone III: 3,2 pst.

• sone II: 5,3 pst.

• sone Ia: 7,05 pst.

• sone I: 7,05 pst."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den generelle mangelen på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, og faren for økt ledighet i forbindelse med finanskrisen, ikke minst blant en del utsatte ungdomsgrupper. For å bedre muligheten for at ungdom får lærlingplass, ønsker dette medlem å redusere arbeidsgiveravgiften med 25 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 med følgende endring:

§ 1 ny bokstav n skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser:

• sone V: 0 pst.

• sone IV: 3,83 pst.

• sone IVa: 5,93 pst.

• sone III: 4,8 pst.

• sone II: 7,95 pst.

• sone Ia: 10,58 pst.

• sone I: 10,58 pst."

4.8 Indirekte skatter

4.8.1 Sammendrag

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget omtales i kapittel 1 i proposisjonen, mens kapittel 3 gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.

Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg er det en redusert sats på 14 pst. for matvarer og en lav sats på 8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder er imidlertid utenfor merverdiavgiftssystemet, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur- og idrettsområdet. Virksomheter innenfor disse tjenesteområdene skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men ikke beregne utgående merverdiavgift på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen.

Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk.

Særavgiftene legges på bestemte varer mv. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene i utgangspunktet kun i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.

Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingene av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med tilhørende forskrifter.

Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2009. Alle særavgiftssatsene er i utgangspunktet justert opp med 3,0 pst. fra 2008 til 2009 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 4.2 nedenfor.

Tabell 4.2 Oversikt over forslag til avgiftssatser for 2009