8. Andre merknader satt fram under behandlingen i komiteen
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg bussbransjeavtalen som er inngått mellom partene innenfor rutebilnæringen. Avtalen innebærer en ekstraordinær lønnsøkning i forbindelse med nye driftsavtaler mellom det offentlige og rutebilselskapene. Avtalen kan være et positivt bidrag til å gjøre sjåføryrket mer attraktivt og dermed øke rekrutteringen.
Flertallet mener det er avgjørende med god rekruttering av personell til bransjen for å møte etterspørselen etter kollektive transporttilbud. Samtidig medfører avtalen økte kostnader.
Komiteen peker på at kollektivselskapene selv kan velge å installere alkolås og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere at de leverer alkoholfri kjøring.
Komiteen mener forsøk med alkolås i busser eller annen kollektivtransport kan iverksettes.
Komiteen viser til at resultater fra forsøksordninger med alkolås er lovende. Komiteen viser til at en evaluering som Transportøkonomisk institutt har utført på oppdrag fra det svenske Vägverket, viser at den svenske forsøksordningen har ført til en langvarig effekt med mindre promillekjøring og trafikkulykker blant deltakerne.
Komiteen viser til at erfaringer med ordningen viser at den er samfunnsmessig lønnsom, jf. TØI-rapport 905/2007 "Forsøk med alkolås i Sverige. Evaluering av forsøksordning med betinget førerkortinndragning ved promillekjøring".
Komiteen mener et påbud om alkolås i offentlige transportmidler kan vurderes, og at det her er behov for ytterligere kunnskap og avgrensninger. Komiteen viser til at promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet. Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet. Tradisjonelle tiltak mot promillekjøring som politikontroll og opplysningsvirksomhet er ikke nok alene. Komiteen mener derfor det er behov for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede buss- og drosjesjåfører fra trafikken.
Komiteen viser til allerede igangsatte prøveprosjekter på Lillehammer og i Os kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen vurdere permanente tiltak for bruk av alkolås.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram egen sak med vurderinger av ulike tiltak for økt bruk av alkolås i offentlige transportmidler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de store utfordringer transportnæringen har i forhold til å dekke behovet for sjåfører, og for å ivareta rekruttering på lengre sikt. Disse medlemmer legger til grunn at den grunnleggende opplæringen til næringen kan gjøres til en del av utdanningsløpet i videregående skole, og da uten merkostnader for elevene. Disse medlemmer mener dette vil være viktig for å sikre god rekruttering til sjåføryrket. Disse medlemmer viser til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggende kvalifikasjons- og etterutdanningskrav for førere av visse kjøretøyer som benyttes til person- eller godstransport. Direktivet, som Norge sluttet seg til, åpner for at aldersgrensen for kjøring med minibuss og buss på nasjonalt område kan settes ned til 18 år på visse betingelser. Disse medlemmer har merket seg at Vegdirektoratet foreløpig ikke har foreslått en slik ordning. Disse medlemmer peker på at en slik mulighet bør vurderes både i forhold til innpassing av yrkessjåførutdanning i videregående skole og til rekrutteringsønsker fra bussnæringen.
Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem en egen sak om yrkessjåførutdanning i videregående skole og redusert aldersgrense for kjøring med minibuss og buss. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om innpassing av obligatorisk yrkessjåføropplæring i videregående skole og en vurdering av senket aldersgrense for kjøring av buss."