3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Rammeområde 10

(Fiskeri)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 kan:

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2008 settes til 0,18 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 1. halvår 2008.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 592 446 000. Dette er kr 4 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter at kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene.

Regjeringen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må bekjempes. Flertallet ønsker at fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer. Flertallet viser til at det i Soria Moria-erklæringen heter at "Ressurskontrollen skal styrkes, det må være krav til meldeplikt om når og hvor fangst fra større fartøy skal landes, og hyppigere kontroller om bord".

Flertallet er derfor fornøyd med at Regjeringen følger opp dette gjennom forslaget om å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 10 mill. kroner som en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Videre er flertallet fornøyd med at Regjeringen viderefører den aktive innsatsen overfor myndighetene i våre naboland og i det internasjonale reguleringsutvalget for å hindre overfiske og uregulert fiske, særlig i Barentshavet, i Nordsjøen og i internasjonale farvann.

Flertallet viser til at Regjeringen i budsjettet for 2008 fortsetter styrkingen av tiltak for å sikre at beskatningen av våre nasjonale fiskeressurser skal være bærekraftig, og at verdiskapingen skal komme kystsamfunn som er avhengige av fiskeriene, til gode. Kystnært fiske og økt markedstilbud på fersk fisk er en viktig del av denne strategien. Utvikling av fiskerinæringen må bygge på vårt fortrinn ved tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet, og leveranse av ferskt råstoff må ha prioritet i forhold til leveranse av råstoff som er frosset på havet. Flertallet viser til at Regjeringen i august i år har lagt fram en ferskfiskstrategi.

Flertallet viser til at det er Regjeringens politikk at fiskeressursene tilhører fellesskapet. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. Regioner og kommuner, sammen med aktive fiskere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheter innenfor dagens deltakerlov.

Flertallet ønsker å understreke viktigheten av rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen. Regjeringen vil legge til rette for å få ungdom til å søke fag innen fiskeri og havbruk.

Flertallet viser til regjeringsplattformen, hvor det heter at "Regjeringen vil sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom fortsatt støtte til mottaksstasjoner og styrke bevilgningen til føringstilskuddet". Flertallet vil påpeke at føringstilskuddet er et viktig nærings- og distriktspolitisk verktøy. Dette er en viktig ordning både for små fiskemottak, foredlingsbedrifter og for kystfiskere. Flertallet foreslår derfor å styrke føringstilskuddet med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser i den anledning til Stortingets behandling av finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Flertallet viser til regjeringsplattformen hvor det heter at

"Regjeringen vil utvikle et verdiskapingsprogram for fisk, med spesiell fokus på fersk fisk, og sette i verk en nasjonal satsing på fangstbasert havbruk og oppdrett av nye arter. Formålet er å utvikle nye og mer forbrukervennlige produkter, utvikle gode logistikkløsninger, øke kunnskapene om internasjonale markedsmuligheter, drive markedstilpasset utviklingsarbeid og å styrke markedsarbeidet i Norge og internasjonalt".

Videre heter det at " Regjeringen vil arbeide for å gjøre oppdrettsnæringa bærekraftig", samt

"(...) ha økt marin forskningsinnsats og styrking av marint innovasjonsprogram, for å legge til rette for forskning, utvikling av nye produkter, og marin teknologi".

Flertallet er fornøyd med at Regjeringen tar sikte på en bedre utnyttelse av de naturgitte fortrinn Norge har som leverandør av ferskfisk, gjennom den vedtatte ferskfiskstrategien.

Flertallet er videre tilfreds med at marint verdiskapingsprogram videreføres med en bevilgning på 75 mill. kroner.

Flertallet mener at kongekrabben er en fremmed art i norsk fauna. Flertallet viser i den anledning til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2006-2007) om forvaltningen av kongekrabbe, hvor anledningen til å fiske kongekrabbe utvides.

Flertallet viser til at forskning og utvikling fortsatt utgjør en vesentlig andel av departementets budsjett, og videreføres på et høyt nivå. Flertallet viser til at MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) foreslås styrket med 9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Dette innebærer en samlet budsjettramme for MAREANO i 2008 på 32,6 mill. kroner.

Flertallet viser til at det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til prosjektering av nytt isgående forsk­ningsfartøy.

Flertallet har merket seg at den mangeårige nedbeitingen av stortare langs norskekysten og et stadig økende aktivitetspress i kystsonen har gitt behov for å styrke den helhetlige kunnskapen om kystsone og fjordøkologi. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen derfor iverksetter en rekke tiltak, som frembringelse av en helhetlig strategi for sin virksomhet knyttet til kystsonen, at Norges forskningsråd setter av midler til økt forskningsaktivitet knyttet til fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden, at forskning på problematikken rundt nedbeiting av tare prioriteres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd, og at Havforskningsinstituttet vil etablere overvåking av tareskogen i områdene nord for Trøndelag.

Flertallet viser til regjeringsplattformen som sier at

"Regjeringa vil opprette et eget statlig investeringsfond for marin sektor som skal kunne gå inn med eierinteresser i oppdrett og i foredling av marine produkter".

Flertallet er fornøyd med at dette er foreslått i statsbudsjettet for 2008, hvor 500 mill. kroner av et totalt investeringfond på 2,2 mrd. kroner er øremerket marint næringsliv. Det nye investeringfondet skal, i tråd med Soria Moria-erklæringen, ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter, og forvaltes av Innovasjon Norge.

Flertallet viser til regjeringsplattformen som sier at "Regjeringen vil gjennomgå konkurranseforholdene i havbruksnæringen. Det forutsettes et tak for eierskap som er vesentlig lavere enn i dag. Eventuelt nye konsesjoner bør ha som mål å styrke små og mellomstore aktører".

Flertallet har merket seg at Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring ble lagt fram i august 2007. Målet med strategien er å legge til rette for at norsk havbruksnæring skal beholde sin stilling som internasjonal produsent og eksportør, samtidig som hensynet til miljø og fiskehelse ivaretas. Strategien varsler at det vil bli gjennomført en ny runde med konsesjoner i 2009, og at det deretter vil bli årlige konsesjonsrunder tilpasset veksten i markedet. I tråd med Soria Moria-erklæringen legger Regjeringen prinsipielt til grunn at kommunene bør få adgang til å innkreve en arealavgift for bruk av areal i kystsonen. Regjeringen vil ta endelig stilling til saken etter at den er nærmere utredet. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å redusere satsene både for innmeldingsgebyret og årsavgiften for merkeregisteret, og støtter dette.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets fiskeripolitikk som bygger på at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet og regelverket forenklet, mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger

Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr som er hensyntatt i vårt budsjettforslag vil bidra til økt vekst i kystområdene. Disse medlemmer mener at fiskeri- og havbrukssektoren er pålagt for mange og høye særavgifter, og disse medlemmer fremmer derfor forslag om betydelig reduserte avgifter som vil legge grunnlag for ytterligere vekst for næringene. Disse medlemmer mener det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer. Den økonomiske politikken kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte til lønnsomhet gav optimisme. De to siste årene med strukturstopp, NOx-avgift, økt nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede leveringsforpliktelser, distriktskvoter, økende renter og styrket valutakurs har svekket lønnsomheten til fiskerinæringen. Norsk fiskerinæring har siden valget i 2005 blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum, bidrar til å svekke lønnsomheten. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene og at norske myndigheter sikrer stabil og forutsigbar markedsadgang for norsk sjømat.

Disse medlemmer er opptatt av at problemene knyttet til ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) blir tatt på alvor. Økt fokus fra politiske myndigheter over tid og bedre kontrollregimer har synliggjort et omfattende overfiske spesielt i Barentshavet. Fokuset på UUU-fiske har vært sterkt den siste tiden på grunn av enkeltsaker og at avtaler har kommet på plass som følge av arbeid over lang tid. Tiltakene som er blitt satt i verk har til en viss grad virket, men innsatsen mot UUU-fiske krever stor innsats i mange år fremover. EUs målsetting er å få bort alt ulovlig fiske. De lanserte nylig en omfattende strategi med fire hovedpunkter. Russland forholder seg ikke i tilstrekkelig grad til inngåtte avtaler og driver fortsatt overfiske. En rekke avtaler er blitt inngått mellom Russland og Norge, men de overholdes i for liten grad av Russland.

Etter en toårig strukturpause med usikkerhet og tapt lønnsomhet fikk Regjeringen fremmet en sak for Stortinget våren 2007 med forslag til justeringer av strukturpolitikken. Disse medlemmer mener det viktigste med meldingen var at et samlet storting, inkludert Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slo fast at strukturering gjennom kjøp og salg av kvoter er beste middel for å få en flåte som er mer tilpasset kvotegrunnlaget og mer lønnsom. Disse medlemmer har i ettertid registrert betydelig uro og usikkerhet om enkeltelementer av endringene. Særlig har grensen som ble satt på 11 meter da gruppen 10-15 meter ble delt i to, skapt mye usikkerhet og uro. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen går gjennom konsekvensene for denne flåtegruppen, og om nødvendig kommer tilbake til Stortinget dersom det viser seg at forslaget om å dele gruppen i to var for dårlig forberedt.

Disse medlemmer merker seg de betydelige utfordringene fiskerinæringen har med å rekruttere fiskere som følge av stor etterspørsel fra blant annet offshorenæringen. Regjeringens systematiske svekkelse av lønnsomheten i fiskerinæringen har ytterligere økt disse problemene. Offshorenæringen har høy lønnsomhet, høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Disse medlemmer mener fiskerfradraget, som sist ble økt til kr 80 000 under regjeringen Bondevik II, må økes til kr 150 000 for å kompensere for rekrutteringsproblemene som fiskeflåten opplever som følge av en styrket nettolønnsordning og et meget stramt arbeidsmarked.

Regjeringens ferskfiskstrategi inneholder en del forslag som kan øke verdiskaping og fleksibilitet i næringen. Mer fleksibelt kvoteår, legge til rette for levendelagring og bedre samarbeid mellom havbruk og villfanget for å sikre mer stabil tilgang på råstoff gjennom året er eksempler på dette. Derimot er fortsatt distriktskvote, innskjerpede leveringsforpliktelser og mer regulering i fiskeripolitikken ikke bidrag til å øke lønnsomheten i næringen. Disse medlemmer er kritiske til en ferskfiskstrategi som legger opp til økte reguleringer i stedet for å stimulere til en mer lønnsom fiskerinæring.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter fra desember 2006 om å gå i dialog med næringene som er rammet av NOx-avgiften med tanke på å få på plass miljøfond eller en forpliktende miljøavtale. Måten avgiften kreves inn på i dag er basert på rene fiskale hensyn, gir tilnærmet ingen miljøeffekt og fører til lengre transport ved at råstoffet leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet og norske industribedrifter på. Disse medlemmer viser til eget forslag om å gi fritak til og med første halvår for fiskeri- og cruisenæringene som rammes hardest av Regjeringens symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har klart å få på plass en avtale innen Revidert nasjonalbudsjett for 2008, vil disse medlemmer på nytt vurdere å gi fritak videre.

Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av streng norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland, har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt, og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. Disse medlemmer mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og mener det må lyses ut 20 nye oppdrettskonsesjoner à 5 mill. kroner. Det vil gi en produksjonsøkning på om lag 2 pst. Konsesjonene skal fordeles etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og fordeles ved loddtrekning.

Disse medlemmer ønsker en gradvis utvikling med mer produksjon og økt verdiskaping i oppdrettsnæringen.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at fiskeri- og havbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Vilkåra for den marine næringa i Noreg er gode. Næringa har for det første særskilt gode naturlege vilkår for fangst og oppdrettsproduksjon i norske farvatn. For det andre har den marine næringa i Noreg lang erfaring, høg kompetanse, stor ståpåvilje og kreativitet. For det tredje er etterspørselen etter fisk og sjømat sterkt aukande på verdsmarknaden. Denne auken er venta å halda fram etter kvart som verda si befolkning veks og fleire etterspør sunnare mat. Dette gjer samla sett at den marine næringa i Noreg er svært konkurransedyktig og at den står for ein av Kyst-Noreg sine beste moglegheiter for vekst og utvikling i tida som kjem.

Denne medlemen meiner at Regjeringa ikkje har gjort ein god nok jobb for å sikra gode og påreknelege rammevilkår for fiskeri- og havbruksnæringa. For det første vart strukturkvoteordningane frosne og drøfta på nytt, trass i at næringa hadde støtta opp om regjeringa Bondevik II sitt opplegg. Resultatet vart strukturering også av fartøygruppa 11-15 meter. Dette har ført til mykje støy, forvirring og usikkerhet i næringa. For det andre har Regjeringa innført NOx-avgifta, som har vore ei tung bør for fiskeria og som heller ikkje har medvirka til å kutta utsleppa av NOx i monaleg grad. Det er uakseptabelt at Regjeringa enno ikkje har klart å få på plass eit NOx-fond som erstatning for NOx-avgifta. Næringa har ønskt eit slikt fond heile tida. Denne medlemen er oppteken av å gjera noko med dette, og foreslår oppretting av eit NOx-fond frå 1. juli 2008.

Regjeringa har for det tredje ikkje tatt på alvor dei alvorlege problema fiskerinæringa har med å rekruttera nok mannskap. Det har lenge kome signal frå fiskeri-Noreg om at det er vanskelig å konkurrera med dei gode tilboda som mellom anna offshorenæringa kan gje unge arbeidstakarar. Offshorenæringa er generelt prega av høg vekst samtidig som den nyt godt av nettolønnsordninga for sjøfolk. Regjeringa har heller ikkje i dette framlegget til statsbudsjett funne grunn til å lytta til Fiskeri-Noreg sine krav på dette området. Denne medlemen foreslår difor at fiskarfrådraget, som sist vart auka under regjeringa Bondevik II, vert auka til 150 000 kroner for å betra tilgangen på arbeidskraft i fiskerinæringa.

For det fjerde har Regjeringa ikkje hatt ein god nok dialog med fiskerinæringa når det gjeld organiseringa av forskingskonsernet NOFIMA. I Innst. S. nr. 230 (2006-2007) om Revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslo Venstre og Kristeleg Folkeparti at vedtaket om at det skulle vera eit krav at Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) kjøpte FoU-tjenester frå NOFIMA for 50 mill. kroner pr. år skulle utsettjast til statsbudsjettet 2008, og at Regjeringa i mellomtida gjekk i ny dialog med næringa. Høgre hadde eit liknande forslag. Regjeringspartia hadde ein fleirtalsmerknad der dei la til grunn ein reell dialog med næringa i prosessen vidare. Regjeringa har nå fremma det same forslaget på nytt, utan å ha vorte einige med næringa. Næringa har sjølv kritisert Regjeringa for manglande dialog om saka. Denne medlemen ber difor på nytt om at Regjeringa går i reell dialog med næringa, og at vedtaket om FHF sitt kjøp av FoU-tenester frå NOFIMA vert utsett til Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Denne medlemen set pris på at Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett har ei løyving på 2 mill. kroner til velferdstiltak for fiskarar i regi av frivillige organisasjonar. Dette er ei auke på 1 mill. kroner samanlikna med framlegget til statsbudsjett for i fjor, og i tråd med denne medlemen sitt framlegg då.

Internasjonal marknadstilgang er avgjerande for fiskeri- og havbruksnæringa. Denne medlemen strekar under at Regjeringa må gjera det den kan for å få til ein ny, omfattande WTO-avtale som sikrar global mark­nadstilgang for norske marine produkt. Regjeringa må også nytta EFTAs handelsavtalar med land utanfor EU som eit supplement til WTO for å opna opp særlig viktige marknader for norsk fisk og sjømat ytterlegare.

Den norske oppdrettsnæringa er blitt møtt med skuldingar frå skotske oppdrettarar om dumping på EU-marknaden, dvs. å selja for prisar som er lågare enn produksjonskostnadane. Faktum er at norsk oppdrettslaks kan bli seld til låge prisar i EU fordi me er svært konkurransedyktige. Skuldingane om dumping held ikkje. Men det har ikkje hindra EU frå å innføra minsteprisar på norsk laks med grunngjeving i anti-dumpingsregelverk i Verdas Handelsorganisasjon (WTO). Slik er det ofte i desse sakene. Forsking syner at nesten ingen av dei anti-dumpingssakene som vert innmeldt til Europakommisjonen, faktisk inneber dumping. Likevel vel EU å gå vidare med om lag to av tre av desse sakene. Denne medlemen støtta difor Regjeringa då den tok EU inn for WTO-domstolen 17. mars 2006 for å få domstolen sitt syn på saka. Denne medlemen er ikkje overraska over WTO-domstolen si kjenning av 16.  november 2007, der Noreg får medhald i at EU har brote WTO-regelverket for anti-dumping på 22 punkter. Dette er det mest omfattande brotet på anti-dumpingsregelverket som eit WTO-panel har funne i noko liknande sak. Med dette fell sjølve grunnlaget for anti-dumpingstiltaket bort. Dermed er det mykje som tyder på at EU må retta seg etter vedtaket og fjerna minsteprisane på norsk laks i den viktige EU-marknaden. Denne medlemen meiner at denne saka illustrerar kor viktig det er å ha eit felles, forpliktande regelverk for verdshandelen i WTO, som vert handheva av WTO-domstolen. Dette er særleg viktig for små land som Noreg, som elles har mindre makt i verdshandelen enn større land. Denne medlemen strekar under at Noreg også i framtida må ta EU og andre inn for WTO-domstolen når me meiner at det er gjort brot på WTO-regelverket.

Denne medlemen er uroa for overfiske og svekka fiskebestandar i dei globale fiskeria. Ifølgje FN sin matvareorganisasjon (FAO) er om lag to tredjedelar av verdas fiskeressursar fullt utnytta, overutnytta eller uttømt. Andre studiar peikar på at av store fisk som tunfisk, sverdfisk, torsk, kveite og flyndre, er det berre om lag 10 pst. igjen, samanlikna med det nivået ein hadde i 1950. Noreg er saman med Island blant dei få landa i verda som har ei stort sett berekraftig forvalting av fiskeriressursane. Denne medlemen strekar under at det er sentralt at den berekraftige, norske fiskeriforvaltninga må vidareførast, slik at me gjer vårt for at den dystre situasjonen globalt vert betre. Noreg må vera ein pådrivar internasjonalt for ei meir berekraftig forvalting av verdas fiskeriressursar. Denne medlemen er særleg uroa for russisk overfiske i Barentshavet. Dette svekkar fiskebestandane og reduserar inntektsmoglegheitene til norske fiskarar kraftig. Denne medlemen etterlysar ei tøffare haldning frå Regjeringa si side i desse spørsmåla, slik at det vert vanskelegare for russiske og andre utanlandske fiskebåtar å fiska i norsk økonomisk sone.

3.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forsk­ning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem ser at kystflåten i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital. Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling og satsing på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette paradokset blir ikke mindre av at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nettolønnsordningen for sjøfolk med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., med begrunnelse i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, samtidig som Regjeringen foreslår en nominell videreføring av bl.a. fiskerfradraget, som i realiteten innebærer en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen og samtidig øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner og på denne måten styrke rekrutteringen til og rammebetingelsene for fiskerinæringen.

Dette medlem mener at det fortsatt er store uutnyttede muligheter innenfor oppdrettsnæringen og legger til grunn at det vil være mulig å selge nye oppdrettskonsesjoner også i 2008 på samlet om lag 50 mill. kroner.

3.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007- 2008). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007- 2008) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 110 731 000 på kap. 1000 og kr 6 010 000 på kap. 4000.

NOx-avgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens arbeid med å få redusert norske NOx-utslipp gjennom en avtale med næringen. Flertallet imøteser en avtale, og slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i 2005 var registrert om lag 7 700 fiskefartøy i Norge og av disse var om lag 6 900, eller nesten 90 pst., under 15 meter. Disse fartøyene sysselsetter over halvparten av alle manntallsførte fiskere. Svært mange lokale fiskemottak er helt avhengig av leveranser fra denne fartøygruppen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den etablerte NOX-avgiften på utslipp av nitrogenoksider fra båter som går mellom norske havner, skaper store økonomiske vanskeligheter for næringslivet som ikke har fått mulighet til å tilpasse seg systemet og derfor ender opp med en uholdbar ekstraregning. Disse medlemmer mener avgiften skaper særlige problemer for norske båter, for dersom en utenlandsk båt fisker i norsk sone, så slipper den å betale NOX-avgift, mens den norske båten som ligger like ved må betale. Disse medlemmer viser til at den samme problemstillingen gjelder cruise-næringen, der Norge blir det eneste landet med en slik avgift. Dette medfører lavere trafikk, da rederiene velger andre destinasjoner i Nord-Europa. Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg protestene mot strukturering for fartøy under 15 meter. Dette gjelder flere forhold som vil kunne ha store konsekvenser for den enkelte fartøyeier og det enkelte fartøys driftsmønster. I etterkant av behandlingen av strukturmeldingen har det fremkommet at det er svært mange fiskebåteiere som kommer særdeles dårlig ut med den nye måten å strukturere kystflåten på. Disse medlemmer har også merket seg at flere organisasjoner og politikere mener det som nå skjer, slår svært uheldig ut for mange fiskebåteiere. Også innenfor regjeringspartiene på Stortinget er det uenighet om Regjeringens politikk, og det vises til Fiskaren 14. november der Sosialistisk Venstrepartis fiskeripolitiske talskvinne uttaler seg svært kritisk til måten prosessen har skjedd på, og er uenig i resultatet av Regjeringens politikk.

Disse medlemmer viser til at konsekvensene av forslaget om strukturering for fartøy under 15 meter ikke er utredet godt nok og vil slå uheldig ut for mange fiskebåteiere, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avstå fra strukturering for fartøy under 15 meter, inntil det er konsekvensutredet hvordan virkningen av dette vil bli for flåtegruppen, eiere og fiskeriavhengige lokalsamfunn."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen innen utløpet av 2009 vil foreta en evaluering av hvordan struktureringen har virket med særlig vekt på konsekvenser for distriktene.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres syn er dette en innrømmelse på stor usikkerhet om hvordan struktureringen av kystflåten vil virke.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne merknader i samme innstilling under primærstandpunkt hvor strukturpolitikken omtales spesielt.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 96 581 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser og at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets administrasjon. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 23 000 000 fra kr 96 581 000 til kr 73 581 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der bevilgningen på kap. 1000 post 1 ble foreslått redusert med 5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 8 500 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er rom for effektivisering også innenfor det prosjektrelaterte arbeidet og foreslår derfor en redusert bevilgning.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 21 med kr 1 000 000 fra kr 8 500 000 til kr 7 500 000.

Post 71 Tilskudd til kystkultur

Det foreslås bevilget kr 5 150 000 på post 71.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at kystkultur skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten, og støtter Regjeringens satsing på dette. Flertallet har merket seg at Regjeringen øker innsatsen for å ta vare på kulturarven langs kysten, gjennom en styrking av bevilgningene over statsbudsjettet. Flertallet støtter også forslaget om at det bevilges midler til etablering av et etatsmuseum for Kystverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med kystkultur ikke er en offentlig primæroppgave som skal finansieres over Fiskeri- og kystdepartementets budsjettområde.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 71 med kr 5 150 000 fra kr 5 150 000 til kr 0.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 9 215 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til at Norge har som overordnet strategi å oppnå ansvarlig forvaltning av alle de marine levende ressursene i Nord-Atlanteren. En omfattende del av norsk fiske skjer på bestander vi deler med andre land, og to- eller flersidige avtaler om forvaltning av felles fiskeressurser er, etter komiteens oppfatning, avgjørende for å sikre bærekraftige fiskebestander.

Komiteen viser til at forholdet til EU, Russland og Island er av avgjørende betydning i kampen mot UUU. Uten et etablert samarbeid med fastlagte avtaler på ressursforvaltningssiden ville det neppe vært mulig å oppnå det tette og fortrolige samarbeid med EUs kontrollverk som har ført til at EU (gjennom Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon - NEAFC) har påtatt seg å kontrollere alle landinger av norsk frossen torsk i EUs havner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen vil fortsette sitt arbeid for å oppnå tilfredsstillende kontrollregimer for alt fiske Norge deltar i, og støtter dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen har oppnådd mye for å bekjempe UUU-fiske og at havnestatskontrollen ser ut til å fungere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker betydningen av at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine ressurser og internasjonal havrett. Disse medlemmer viser til problemene som følge av overfiske i Barentshavet, som medfører et betydelig økonomisk tap for Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen prioriterer overfiske i Barentshavet og iverksetter tiltak for bærekraftig ressursforvaltning.

3.4.3 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transport­rettet FoU

Etablering av NOFIMA AS

Ved etableringen av NOFIMA 1. januar 2008 vil storparten av den næringsrettede marineforskningen være samlet i ett konsern. Dermed legges det til rette for en mer målrettet og effektiv forskningsinnsats. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det strategiske samarbeidet mellom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og NOFIMA der målsettingen er at om lag 50 mill. kroner av FHFs midler skal kanaliseres til forskningsoppdrag i NOFIMA. Midlene vil sikre langsiktig marin, næringsrettet forskning. Flertallet har også merket seg at det skal opprettes en egen avtale mellom FHF og NOFIMA og at det nødvendigvis vil ta noe tid å identifisere aktuelle forskningsprosjekter, samtidig som FHFs midler allerede er bundet opp i flerårige prosjekter.

Flertallet vil peke på at det er FHF selv som på vegne av næringen skal bestemme hvilke langsiktige forskningsprosjekt som skal finansieres av disse midlene. Midler fra FHF skal ikke brukes til grunnfinansiering av NOFIMA.

Flertallet har også merket seg at departementet i sitt brev til komiteen av 15. november 2008 gjør rede for sammensetningen av styre og bedriftsforsamling i NOFIMA. Flertallet er tilfreds med at fiskeriinteressene er sikret bred representasjon i både styre og bedriftsforsamling og dermed også innflytelse på selskapets forskningspolitikk.

Flertallet peker på at NIFU STEP har foretatt en evaluering av FHFs virksomhet og blant annet har anbefalt at oppdragenes størrelse økes. Flertallet er enig i dette, men understreker at det ved utformingen av oppdrag bør utvises tilstrekkelig fleksibilitet alt etter de behov næringen selv har.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til etableringen av NOFIMA AS for å styrke samarbeidet mellom marin forskning og landbruksforskning. Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen har akseptert å gå inn med basisfinansiering forutsatt at fiskerinæringen gjør det samme. Etter disse medlemmers oppfatning er det en viktig forskjell at landbruksforskningen stort sett er offentlig finansiert mens midlene i Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond er finansiert av næringen selv. Disse medlemmer mener at forskningsavgiften på sjømat fortsatt i sin helhet skal gå til Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond uten føringer, slik at næringen selv har innflytelse på hvordan midlene brukes. Disse medlemmer mener også at det skal være slik at næringen selv styrer størrelsen på forsk­ningsprosjektene. Disse medlemmer mener det er av stor prinsipiell betydning at næringen selv har kontroll over bruken av disse midlene. Da næringen i sin tid tok initiativ til å innføre FoU-avgiften og opprettelsen av det næringsstyrte FHF-fondet, var ikke intensjonen at midlene skulle gå til drift av statlige forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer mener at grunnlaget for FoU-avgiften svekkes så sterkt at det er grunn til å stille spørsmål ved hele ordningen dersom ikke Regjeringen finner en tilfredsstillende løsning sammen med næringen.

Disse medlemmer vil understreke at det er en samlet fiskeri- og havbruksnæring som står bak motstanden mot Regjeringens løsning om å ta FHFs midler til drift av NOFIMA.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen der forskningsavgiften på sjømat i sin helhet forvaltes av Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond uten at det legges føringer for hvordan midlene skal benyttes."

3.4.4 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 310 980 000 på kap. 1030.

Komiteen strekar under at det norske forvaltingsregimet er særs godt i ein internasjonal samanheng. Komiteen meiner at det er viktig at kontrollinnsatsen i Noreg framleis vert halde på eit høgt nivå, særlig landingskontrollen. Dette byggjer opp under målsetjingane om ein langsiktig, lønnsam og berekraftig hausting av dei marine ressursane. Men det globale problemet med overfiske og sviktande bestandar er alvorleg. Over 90 pst. av norsk fiske skjer på bestandar som vert forvalta i samarbeid med andre land. Internasjonalt arbeid med ressurskontroll er difor avgjerande for norske fiskeri og havmiljøet meir generelt.

Komiteen peikar på at det ulovlege overfisket i nordområda (UUU-fisket) er ein alvorleg trussel mot fiskerinæringa og kystbefolkninga sine levevilkår. Det ulovlege fisket vert i stor grad utført av fartøy som ikkje fører norsk flagg og utanfor norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstane vert også landa utanfor Noreg.

Komiteen viser til at norske styresmakter sitt arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet er særs ressurskrevjande. I tillegg til kontroll på havet og i hamner ved landing av fisk vert det arbeidd for at dei statar der fisken vert landa, innfører effektive kontrollordningar som hindrar landing av ulovleg fisk. Komiteen er av den oppfatning at for å lukkast med dette arbeidet er det avgjerande at arbeidet vert tilført tilstrekkelege midlar, slik at innsatsen kan førast vidare og styrkast.

Komiteen støttar at det auka samarbeidet om ressurskontroll med EU og dei enkelte medlemslanda vert utvida, mellom anna med auka samarbeid om utveksling av informasjon om landingar frå tredjeland sine fartøy. Komiteen er også positiv til at samarbeidet mellom Noreg og EU om kontroll av pelagiske fangstar skal utvida sitt mandat til også å gjelda kampen mot UUU-fiske, og at partane skal betra kontrollen med landingar av kvit fisk rundt Nordsjøen.

Komiteen støttar dessutan det norske arbeidet om å få til ein global avtale om havnestatskontroll.

Komiteen er også positiv til at arbeidet med rømming av oppdrettsfisk framleis er høgt prioritert, og at tiltaksplanen "Visjon nullflukt" vert vidareført i 2008.

Komiteen peikar på at EU sin felles fiskeripolitikk på enkelte områder har vore feilslått og lite berekraftig. Politikken har gjennomgåande vore prega av høge, ikkje-berekraftige kvotar, svake reguleringar og mangelfull handheving og sanksjonering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, mener Norge må være en konstruktiv kritiker til EUs felles fiskeripolitikk. Norge og EU deler de viktigste bestandene, og EU er vår viktigste allierte i arbeidet med å få slutt på ulovlig fiske.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, viser til at resultatet er sviktande bestandar i EU sine farvatn, og at EU inngår fiskeriavtalar mellom anna med fattige land på vilkår som er uheldige både i eit utviklings- og havmiljøperspektiv. Dette fleirtalet syner til at det i våre nærområder er ein særleg alvorleg situasjon for torskebestanden i Nordsjøen. Situasjonen vert ikkje betre av at EU mellom anna ikkje har forbod mot utkast av fisk, og at EU-fiskarar i stort mon kastar fisk tilbake på sjøen.

Dette fleirtalet er uroa over situasjonen i EU, og peikar på at norske fiskarar vert skadelidande av EU sin sviktande forvalting av bestandar som er av felles interesse for Noreg og EU.

Eit tredje fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at aukinga av midlar til Fiskeridirektoratet er eit viktig signal om opptrapping av kontrollverksemda frå norsk side. Desse midla vil auka Fiskeridirektoratet si evne til å arbeida for ei ansvarlig ressursforvalting. Dette fleirtalet viser til behovet for at Fiskeridirektoratet sin kontrollaktivitet har eit truverdig og effektivt nærvær, og at dette skal koma fram gjennom ein reell auke i kontrollaktivitet på havet, på kaia og i fiskemottaka.

Dette fleirtalet viser til at Kystvakta har estimert omfanget av det urapporterte russiske fisket av torsk til å vera på om lag 101 000 tonn i 2005 og 78 000 tonn i 2006. Det har med andre ord vore ein nedgang på 23 pst. frå 2005 til 2006. Overfisket av hyse har gått ned med 55 pst. ifølgje Fiskeridirektoratet. Denne positive utviklinga kan skuldast betre samarbeid med Russland om fiskeriovervaking, og at russiske etatar har vist aukande kapasitet til å overvake og sanksjonera overfiske.

Dette fleirtalet viser til at overfisket, trass i den positive utviklinga, framleis er omfattande og at behovet for betre kontroll er stort.

Dette fleirtalet er nøgd med at budsjettet til Fiskeridirektoratet vert auka for å styrka ressurskontrollen, og at det mellom anna er sett av 10 mill. kroner til det viktige arbeidet mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske.

Et fjerde flertall, medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Norge i samarbeidet med EU prioriterer spørsmålet om hvordan få bedre kontroll på havet, herunder tiltak mot utkast og slipping.

Dette flertallet viser til EUs felles fiskeripolitikk, Common Fisheries Policy (CFP), som har vært en del av samarbeidet i flere tiår. Dette flertallet mener en felles forvaltningspolitikk i EU er et gode. Gjennom CFP har forvaltningen av fiskeressursene i EU-farvannene blitt forbedret. Det er fortsatt en del som gjenstår. Utkastpåbudet som EU har praktisert, har vært kritisert fra Norges side og er til evaluering. EUs praktisering av et høyere vanntrekk på landet fangst gav ikke bare fordeler for industrien i EU, den førte også med seg at det reelle uttaket av fisk var høyere. Dette har nå bedret seg etter press fra blant annet Norge. De senere årene er det blitt satt i gang programmer for å få ned overkapasitet og å modernisere flåten.

En av de største utfordringene fiskerinæringen står overfor er ulovlig, uregulert og uregistrert fiske, UUU-fiske. Nylig lanserte EUs fiskerikommisær Joe Borg flere konkrete initiativ til å få slutt på UUU-fiske. Det er avgjørende at et samlet EU tar slike initiativ. Hovedproblemet med UUU-fiske er at så lenge det finnes havner som tar imot piratfartøyene, så vil det være et marked for denne aktiviteten. EU har stengt sine havner for disse skipene, og de har forpliktet seg til å arbeide for å begrense det også utenfor EUs grenser. Norge kan sammen med EU utrette mye med tanke på å få slutt på ulovlig fiske.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at EU sin felles fiskeripolitikk dessutan gjev omfattande subsidiar til bygging av nye og meir moderne fiskebåtar, noko som medverkar til å halda oppe den store overkapasiteten i EU sin flåte. Alt dette til tross for at internasjonale havforskarar kvart år peikar på at EU sin politikk må endrast og at fisket må reduserast for å verte berekraftig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kampen mot UUU-fiske må forsterkes og er bekymret for at Kystvakta for neste år reduseres fra 18 til 15 fartøy, noe som er et resultat av Regjeringens politikk. Disse medlemmer mener at det blir vanskelig å redusere overfiske med færre kystvaktfartøy og viser til at Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett å styrke Kystvakta med 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et lovverk som fanger opp UUU-fiske. Disse medlemmer viser til at det nylig har falt dom i Høyesterett der en russisk tråler og et lastefartøy ble frifunnet for omlasting ved Bjørnøya. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et oppdatert og slagkraftig lovverk som tetter igjen alle smutthull for å stoppe UUU-fiske.

Disse medlemmer viser til rapporten om russisk fiske av torsk og hyse i 2006 som Fiskeridirektoratet har lagt frem. I rapporten er det gjort ulike beregninger av overfiske der det blant annet fremkommer at overfiske i 2006 ligger på ca. 117 000 tonn torsk og 28 600 tonn hyse. Dersom denne fangstmengden hadde vært landet i Norge innenfor lovlige kvoter, ville det ha utgjort en førstehåndsverdi på opp imot 1,8 mrd. kroner.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at ferske tal frå EU si eiga forsking viser at opp til 60 pst. av fisken som vert fanga av EU sine fiskarar i Nordsjøen vert kasta attende på havet, ifølgje NRK P1, "Her og Nå", 20. november 2007.

Havbruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener primært at konsesjonsordningen for oppdrett skal fjernes, og at det bør være hensyn til forurensningskrav og veterinærhensyn som skal vektlegges ved tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer viser til at det ikke er politisk flertall for en slik ordning, og mener derfor at det nå er på tide med ny tildeling av oppdrettskonsesjoner for laks.

Disse medlemmer er bekymret for at norsk eksport av laks utgjør en mindre andel av verdensmarkedet enn for noen få år tilbake. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at det norske produksjonsvolumet kan økes, men i et forsvarlig tempo. Disse medlemmer viser til at produksjonsvekst i laksenæringen kan skje gjennom tildeling av nye konsesjoner eller ved økt produksjon innenfor eksisterende konsesjoner. Disse medlemmer har notert seg at Regjeringen i "Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring" legger opp til å tildele nye konsesjoner først i 2009. Disse medlemmer peker på at dagens regler med maksimalt tillatt biomasse er en hindring for økt produksjon i eksisterende konsesjoner, og at en økning av denne grensen ville medføre økt produksjonskapasitet. Disse medlemmer ønsker en slik økning velkommen så lenge konsesjonærene kan dokumentere at økning i Maksimalt Tillatt Biomasse (MTB) ikke medfører økologiske utfordringer på lokalitetene som er tilknyttet konsesjonene. Disse medlemmer ser heller ingen grunn til å vente til 2009 med å tildele nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk. Disse medlemmer mener en konsesjonsrunde bør gjennomføres i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en tildelt konsesjon må være i aktivt bruk i minimum 6 år før et eventuelt videresalg av konsesjonene, og at tildelte konsesjoner som ikke blir benyttet, tilfaller staten. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en sak til Stortinget om tildeling av nye oppdrettskonsesjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene tildeles.

Disse medlemmer viser til at konsesjonene bør tildeles kostnadsfritt og ikke ha noen føringer i forhold til geografisk plassering eller struktur i næringen. Disse medlemmer vil imidlertid legge til grunn at de konsesjonærene som blir tildelt konsesjoner, skal måtte drive i det området de får tildelt konsesjon i seks år før konsesjonene skal kunne selges. Opphører driften i konsesjonen før seks år er gått, bør konsesjonen tilbakeføres til staten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for oppdrett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skje etter loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer om geografisk plassering og struktur i næringen."

"Stortinget ber Regjeringen øke "Maksimalt Tillatt Biomasse" (MTB) til 980 tonn pr. konsesjon."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en runde med tildeling av 20 oppdrettskonsesjoner for laksefisk i 2008 mot et vederlag på 5 mill. kroner per stykk. Konsesjonene skal fordeles fylkesvis og tildeles etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og loddtrekning."

Distriktskvoter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i sin regjeringserklæring slår fast at dagens distriktskvoteordning skal forsterkes og tas mer aktivt i bruk, og at nasjonale myndigheter årlig skal kunne avsette inntil 10 pst. av den nasjonale kvoten til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter for å sikre sysselsettingen i industrien. Fartøy i alle deler av landet som ønsker å levere fisk for bearbeiding i den aktuelle regionen, skal behandles likt. Regionale myndigheter tilbys å fordele disse landingene til de områder og virksomheter som i kortere eller lengre tid har behov for slike spesielle virkemidler.

Flertallet viser til at vi bruker 3 pst. av torskekvota fra trål og kystflåten over 15 m til distriktskvoteordninga. Flertallet viser til at Regjeringen høsten 2006 gjennomførte en prøveordning med levering av distriktskvoter i Nordland, Troms og Finnmark. Prøveordningen ble evaluert av Fiskeriforskning, og rapporten gir en grundig beskrivelse av hvilke faktorer som påvirket ordningenes virkemåte og effekt i 2006. Rapporten viser blant annet at effekten av ordningen avhenger av at distriktskvotene gir en annen fordeling av fisken enn ordinært fiske, og at utviklingen i det ordinære fisket hadde stor betydning for distriktskvoteordningen.

Flertallet viser derfor til at Regjeringen på denne bakgrunn besluttet at prøveordningen videreføres i 2007, med enkelte mindre justeringer.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringa føreslår å føre vidare prøveordninga med distriktskvoter for 2007 med same kvantum som for 2006. Desse medlemene meiner at ei ordning med distriktskvotar skapar ein uheldig fordeling av råstoffet og fører med seg ein konflikt mellom taparar og vinnarar på ei slik ordning. Desse medlemene peikar også på at fartøy som får tildelt kvoten, må gå over store avstandar for å levera fangst. Dette medfører unødig auka kostnadar og unødig forurei­ning i form av NOx-utslepp.

Disse medlemmer viser til at distriktskvoteordningen ble gjenopprettet i 2006. Fiskeriforskning fikk i oppdrag å evaluere ordningen og konkluderte med at ordningen ikke hadde virket etter hensikten. Disse medlemmer er negative til at fylkestingspolitikere skal velge ut områder og bedrifter som skal være med på ordningen.

Disse medlemmer mener næringen bør ha færrest mulige reguleringer av partipolitisk karakter og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle distriktskvoteordningen."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 305 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av økt fokus på reduksjon av byråkrati overfor næringen og mener at det foreligger et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer mener at man innenfor denne rammen skal prioritere arbeidet med ressurskontroll.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 5 000 000 fra kr 305 000 000 til kr 300 000 000.

Hummer

Komiteen er bekymret over at den norske hummerbestanden er på et historisk lavt nivå. Komiteen viser til at det nylig er utabeidet en rapport for Fiskeridirektoratet om hummerbestanden i Norge, som kommer med flere konkrete anbefalinger. Det er viktig å vurdere tiltak for å få hummerbestanden i Norge opp på et mer bærekraftig nivå, og komiteen imøteser derfor den videre behandling av ovennevnte rapport.

3.4.5 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 24 930 000 på kap. 4030.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet sine ulike gebyrinntekter i 2008 vil beløpa seg til 24,9 mill. kroner. Fleire av inntektspostane vert budsjettert med små beløp. Komiteen vil be om at dei ulike gebyrinntektene vert gjennomgått.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at WTOs tvisteløsningspanel gir Norge medhold i at EUs tiltak mot norsk laks bryter WTOs regelverk på en rekke punkter, og at det ble gjort alvorlige feil i forbindelse med EUs anti-dumpingundersøkelse. Etter flertallets oppfatning bør det få som konsekvens at tiltaket blir opphevet, noe som vil bidra til å sikre havbruksnæringen mer stabile og forutsigbare rammevilkår.

Havbruksnæringen er svært viktig for verdiskaping og sysselsetting i Kyst-Norge, og et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at næringens markedsadgang og konkurransebetingelser er et område som Regjeringen prioriterer høyt.

Dette flertallet berømmer derfor Regjeringen for å ha tatt saken opp i WTO.

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 13 830 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer gebyret da avgiftsbelastningen på næringen etter disse medlemmers oppfatning i dag er for sterk.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med kr 7 000 000 fra kr 13 830 000 til kr 6 830 000.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonse­sjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen. Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av streng norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt, og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. Disse medlemmer registrerte med interesse Regjeringens strategi for havbruksnæringen som ble lagt frem i august 2007, og merker seg at Regjeringen ikke ser behovet for å øke produksjonen før i 2009 gjennom tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer merker seg også at Regjeringen har signalisert at den vil innføre en ny, kommunal avgift for oppdrettsnæringen. All erfaring fra avgiftspolitikken under denne regjering tilsier at dette vil medføre en reell svekkelse av konkurranseevnen til også denne næringen. Dette er en strategi disse medlemmer vil advare mot.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at norskekysten skal få ta del i veks­ten i oppdrettsnæringen og mener det må lyses ut 20 nye oppdrettskonsesjoner à 5 mill. kroner. Det vil gi en produksjonsøkning på om lag 2 prosent. Konsesjonene skal fordeles fylkesvis etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og fordeles ved loddtrekning.

3.4.6 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 177 990 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 2 000 000 fra kr 2 000 000 kroner til kr 0.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre er positive til framlegget frå Regjeringa om å løyva 2 mill. kroner til velferdstiltak for fiskarar. Dette er viktig for Noregs Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon sitt arbeid med velferdsstasjonar for fiskarar.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteen viser til at næringsavtalen for fiskeri er avviklet og at denne bevilgningen er en konsekvens av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at overføringer til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte tilfeller og går derfor imot alle former for faste støtteordninger som var en del av den tidligere Fiskeriavtalen. Disse medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet og tidsaktuelt tiltak må settes av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2008.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 20 000 000.

Sjøpattedyr

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at beskatningen av sjøpattedyr i våre havområder er svært lav i forhold til bestandene, og stort sett omfatter fangst av vågehval og grønlandssel. Samtidig vet vi at sjøpattedyrene konsumerer flere hundre tusen tonn kommersielt viktige fiskeslag. Med dagens lave beskatning er det grunn til å frykte at sjøpattedyrbestandene vil fortsette å vokse, og observasjoner på havet tyder på at så er tilfellet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 27 (2003-2004), Innst. S. nr. 180 (2003-2004) og ber Regjeringen følge opp konklusjonene fra meldingen og innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet frykter at selfangsten vil opphøre om få år dersom ikke det umiddelbart gjøres tiltak for å fremme fangsten. Dagens flåte har en gjennomsnittsalder på over 40 år, og fornying er utenkelig med dagens usikre rammebetingelser.

Disse medlemmer mener det er et statlig ansvar å sikre at næringen overlever, og at støtten derfor må legges om og gjøres langsiktig.

Disse medlemmer etterlyser dessuten en mulig innføring av en konsesjonsordning for selfangsten. En slik ordning var på høring i næringen i 2004.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sjøpattedyrmelding."

Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning

Det foreslås bevilget kr 22 500 000 på post 76.

Komiteen viser til at dette er en ordning for å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang, som forvaltes av Innovasjon Norge. Komiteen viser til at det i løpet av 2008 skal gjennomføres en evaluering av strukturtiltaket.

Post 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på post 77.

Post 77 Tilskudd til NOX-reduserende tiltak i fiskeflåten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens arbeid med å få redusert norske NOx-utslipp gjennom en avtale med næringen. Flertallet imøteser en avtale, og slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOX).

Disse medlemmer er enige i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOX-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Disse medlemmer er imidlertid også kjent med at fiskerisektoren gjennom forslaget til en NOX-avgift påføres tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer er glade for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler mellom eierne av de berørte utslippskildene på den ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til at partiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) stemte imot innføring av NOX-avgift. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen, industri og skipstransport. Disse medlemmer er derfor enige med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOX-avgiften.

Disse medlemmer viser til at etter en rekke møter med Miljøverndepartementet og Finansdepartementet i løpet av 2007, skjedde det svært lite konkret i forhold til å opprette et fond. I utgangspunktet trodde næringsorganisasjonene at en avtale kunne være klar til sommeren 2007, men dette viste seg å være umulig å få til. I forbindelse med fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2008 var det også ventet en avklaring, uten at noe skjedde. Disse medlemmer er usikre på om Regjeringen ønsker å få på plass en avtale om NOX-avgiften siden det ikke har vært mulig å få til en løsning med næringslivet. En eventuell avtale skal også godkjennes av ESA (EFTAs overvåkningsorgan), og det kan forsinke avtalen ytterligere.

3.4.7 Kap. 4050 Diverse fiskeriformål

Post 1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 11 250 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringen må bære kostnadene ved strukturtilpasningen da det er næringen som vil profittere økonomisk på gjennomføringen.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

3.4.8 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 53 280 000 på kap. 5575.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 22 350 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal gjøres uten å pålegge næringen ekstra belastninger. Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 3 (2004-2005) om lov om endring av saltvannfiske mv. der Fremskrittspartiet gikk imot Regjeringens forslag om hjemmel i lov om saltvannsfiske for innkreving av slik avgift.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 71 med kr 22 350 000 fra kr 22 350 000 til kr 0.

Post 72 Årsavgift havnesikkerhet

Det foreslås bevilget kr 14 080 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kontrolloppgaver knyttet til havnesikkerhet skal gjennomføres uten ekstra avgiftsbelastninger for næringen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 72 med kr 14 080 000 fra kr 14 080 000 til kr 0.

Post 73 Årsavgift merkeregisteret

Det foreslås bevilget kr 9 550 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette er en uholdbar ekstraavgift pålagt næringen uten videre begrunnelse.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 73 med kr 9 550 000 fra kr 9 550 000 til kr 0.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (2004-2005) i Innst. S. nr. 192 (2004-2005) om modeller for rekrutteringskvoter for ungdom som Regjeringen ikke har fulgt opp. Disse medlemmer viser også til forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2006-2007) i Innst. S. nr. 238 (2006-2007) om at Regjeringen skulle fremme forslag om rekrutteringsordning for ungdom i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om å opprette rekrutteringsordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen."

Fisketurisme

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at fisketurisme er en del av reiselivsnæringen som har opplevd vekst langs kysten. Disse medlemmer viser til undersøkelser som påviser at forskriften om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske medfører problemer for næringen. Disse medlemmer mener at unødvendige begrensninger og reguleringer på reiselivsnæringen må fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."

Komiteens medlemmer fra Høyre har følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 kg til 25 kg."

3.4.9 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.

Innovasjon Norge har store oppgaver i marin sektor. Økt kompetanse, nyskaping og markedsretting er vesentlig for den marine verdikjeden. Et særlig satsingsområde er det marine verdiskapingsprogrammet.

Komiteen understreker at hensikten med verdiskapingsprogrammet er å styrke sjømatnæringens evne til å utnytte norske konkurransefortrinn. Programmet retter seg inn mot bedrifter som vil orientere seg mot det globale sjømatmarkedet.

Komiteen mener det er svært viktig å styrke den generelle kompetansen i de marine bedriftene og ganske spesielt med hensyn til internasjonalisering og krav fra markedet.

Innovasjon Norge skal samordne den samlede norske innsatsen for marin verdiskaping. Komiteen har merket seg at det er opprettet en egen referansegruppe med representanter fra Norges Fiskarlag, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Eksportutvalget for fisk, Norges forsk­ningsråd og fylkeskommunene. Et nært samarbeid med fiskeri- og sjømatnæringen er etter komiteens mening helt avgjørende for gjennomføringen av verdiskapingsprogrammet.

Et hovedelement i det marine verdiskapingsprogrammet er etableringen av bedriftsnettverk med kompetanseprogram, traineeordninger, internasjonaliserings- og utviklingstiltak. I dag har disse nettverkene et tyngdepunkt på Vestlandet.

Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det marine verdiskapingsprogrammet må komme hele landet til gode og ber derfor Regjeringen arbeide aktivt for å oppnå denne målsettingen. Flertallet er spesielt opptatt av at også bedrifter i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene skal kunne inngå i slike nettverk.

Flertallet viser for øvrig til Regjeringens "ferskfiskstrategi" der hensikten er å bedre tilgangen på fersk fisk av høy verdi og kvalitet til et internasjonalt marked.

Flertallet viser også til at hele 500 mill. kroner av det nyopprettete investeringsfondet skal kunne brukes til utviklingen av den marine næringen. Statlige investeringer kan være nyttig drahjelp for nyetablerte bedrifter og samtidig trekke annen investeringskapital til de bedriftene staten går inn i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser tilpasset en global konkurransesituasjon som gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk for at næringens rammevilkår skal være markedsorientert. Disse medlemmer mener en slik endring er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet i næringen.

3.4.10 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.