Vedlegg 2
Det vises til brev av 30. oktober 2007 med 10 spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens behandling av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Svar på spørsmålene følger vedlagt.
Spørsmål 1
Hva er status for det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid mellom Norge og Island på bakgrunn av den nylig underskrevne MoU? Hvilke konkrete aktiviteter og tiltak ser departementet for seg i 2008 som et resultat av den inngåtte samarbeidsavtalen?
Svar:
Norge og Island undertegnet 26. april 2007 en MoU som gir rammene for et utvidet bilateralt sikkerhetspolitisk samarbeid mellom partene, og som bl.a. innebærer at øvingsaktivitet vil bli lagt til dette interesseområdet. Avtalen faller naturlig innenfor regjeringens nordområdesatsing.
Et stadig økende aktivitetsnivå i dette strategisk viktige området berører både norske og islandske interesser. Samarbeid i denne form blir derfor viktigere i årene fremover, i takt med økt fokus på ressursspørsmål og energisikkerhet. Økt trafikk gjennom de nordlige seilingsleder tilsier også et styrket behov for maritim årvåkenhet. Regjeringen anser det som viktig å anspore andre NATO-land, ikke minst i vårt eget nærområde, til økt engasjement for å møte de nye utfordringene i nord.
I kjølvannet av avtalen har det så langt vært gjennomført både øvelser og møter med basis i samarbeidsavtalen. Island inviterte til øvelse Nordic Viking 07 (NV 07) på Keflavik i august hvor Norge deltok med F-16 kampfly og Orion maritime luftovervåkingsfly i tillegg til spesialstyrker. Øvelsen omfattet i tillegg deltagelse fra USA, Danmark, Storbritannia og Latvia. Fra norsk ståsted var NV 07 en suksess. Denne type øvelser samsvarer godt med våre intensjoner om at aktiviteter som dette bør tilstrebes gjennomført i en multilateral ramme gitt at det gir bedre utbytte enn rent bilaterale øvelser.
Iht. MOU-en tas det sikte på å gjennomføre halvårlige konsultasjoner på embedsnivå mellom de berørte departementer. Det første møtet ble avholdt i Reykjavik 1. oktober 2007.
Av konkrete aktiviteter og tiltak i 2008 vil man vurdere muligheten for å kunne tilby støtte til opplæring av islandsk radarpersonell som betjener deres luftovervåkningssystem - Iceland Air Defence System (IADS) - i regi av Luftforsvaret fra neste høst.
I tillegg planlegger Norge å delta under neste øvelse på Island i Nordic Viking-serien (NV 08), som gjennomføres i september 2008. Utover dette vurderes også mulighetene for samarbeid innenfor kystvaktstjenesten.
Fra norsk side legges det til grunn at samarbeidsaktivitetene med Island ikke skal medføre betydelige ekstrautgifter, bl.a. ved at aktivitetene skjer som ledd i øvings- og treningsvirksomhet som likevel skal finne sted.
Spørsmål 2
I St.prp. nr. 1 (2007-2008), side 30 skriver man at "de utilstrekkelige bevilgningene til materiellinvesteringer medfører i betydelig grad forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av forsvarsstrukturen ". Departementet bes redegjøre for de forsinkelser man her sikter til og fremdriftsplanene for større materiellinvesteringer.
Svar:
Sitatet i spørsmålet er hentet fra et avsnitt i budsjetteksten som både beskriver endringene fra 2007 og samlet status for inneværende langtidsperiode: "Budsjettet for materiellinvesteringer reduseres med 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2007 og vil for 2008 være ca. 1,9 mrd. kroner og for perioden 2005-2008 ca. 4 mrd. kroner under det som er lagt tilgrunn for gjeldende langtidsplan. De utilstrekkelige bevilgningene til materiellinvesteringer medfører i betydelig grad forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av forsvarsstrukturen." I inneværende langtidsplan ble det lagt opp til en meget ambisiøs opptrapping av materiellinvesteringsvirksomheten, bl.a. på grunn av et meget betydelig akkumulert etterslep på dette området fra forrige langtidsperiode (2002-2005). Det har vist seg krevende å følge opp disse ambisjonene fullt ut, også fordi det tar tid å omstille investeringsorganisasjonen til et betydelig høyere omsetningsnivå. Materiellinvesteringer er likevel prioritert høyt også i 2008, og det er totalt avsatt om lag 7,7 mrd. kroner innenfor kapittel 1760, post 45 til dette formålet. I perioden 2005-2008 er det samlet foreslått bevilget i underkant av 1 mrd. kroner mer til materiellinvesteringer enn i perioden 2002-2005.
Det lavere materiellinvesteringsnivået enn forutsatt har i inneværende periode medført at enkelte prosjekter er blitt skjøvet ut i tid slik at noe nytt materiell tilføres strukturen senere enn planlagt. I tillegg til disse forskyvningene kommer uforutsette utfordringer forbundet med å omsette tildelte investeringsmidler så raskt som ønskelig. Disse utfordringer har sin årsak både i leverandørforsinkelser og i lavere gjennomføringshastighet i de organisasjonene i Forsvaret som planlegger og gjennomfører investeringsprosjektene. Tiltak er iverksatt både i departementet og i Forsvaret for å øke omsetningsevnen.
Det har pågått en omfattende modernisering av soldatutrustningen i Hæren de senere årene med anskaffelser av nye håndvåpen, personlig bekledning og utrustning. Avdelinger som tjenestegjør i operasjoner i utlandet, har prioritet på materiell som anskaffes, og da spesielt materiell som øker sikkerheten til våre styrker. Bl.a. er det anskaffet jammere mot eksplosiver som er plassert langs veier, og det investeres i pansrede personellkjøretøyer. I tillegg er stridsvogn Leopard 2 innført. Imidlertid er det fortsatt behov for betydelig materiellmessig fornyelse i Hæren, bl.a. innenfor områdene indirekte ildstøtte, modernisering av stridsvognene, anskaffelser av flere pansrede kjøretøy i tillegg til fortsatt modernisering av soldatenes bekledning og utrustning.
Av andre områder som er blitt berørt, kan nevnes logistikkområdet (sanitet og ARBC-beskyttelse), etterretning og overvåkning (ubemannede luftfarkoster er utsatt, og materiell til elektronisk krigføring er så langt ikke anskaffet), havgående logistikkfartøy til fregattene og informasjonsinfrastrukturen.
Betydningen av de bevilgningsmessige utfordringene innenfor materiellinvesteringsområdet er blitt midlertidig redusert ved forsinket innfasing av nye fregatter og maritime helikoptre, som har ført til lavere utbetalinger enn planlagt i inneværende planperiode. Det foreslåtte bevilgningsnivået for 2008 sikrer således gjennomføring av pågående prosjekter som nye fregatter, nytt sjømålsmissil, nye transportfly, oppdatering av maritime overvåkingsfly, oppdatering av ubåter, nye maritime helikoptre, nye pansrede kjøretøyer, oppdatering av F-16 kampfly med mer. Samtidig gis det rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen av Hæren og Heimevernet, samt Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Behovet for fortsatt fornyelse i årene som kommer, er betydelig, samtidig som utbetalinger til fregattene og de maritime helikoptrene vil pågå også etter 2008. Dette øker utfordringene i neste langtidsperiode.
Regjeringen vil i den kommende langtidsplanen, som legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2008, gjennomgå helheten i Forsvarets utvikling og gi en anbefaling når det gjelder den videre utviklingen av Forsvaret. Dette innebærer en beskrivelse av strukturens fremtidige kapasitetsbehov med tilhørende investeringer. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) er det også gitt en nærmere omtale av de større pågående godkjente prosjektene og de prosjektene som er fremlagt for Stortingets godkjenning. Tilsvarende vil de konkrete fremdriftsplaner for nye større prosjekter bli omtalt i de kommende årlige proposisjoner.
Spørsmål 3
Komiteen viser til at departementet har besluttet å ikke gjennomføre øvelsen Cold Response i 2008, og ber om en grundigere redegjørelse for bakgrunnen for denne beslutningen. I tillegg bes det redegjort for de reelle besparelsene forbundet med å ikke avvikle øvelsen.
Svar:
Etter anbefaling fra forsvarssjefen vil øvelse Cold Response 2008 ikke bli gjennomført. En årsak til at øvelsen ikke gjennomføres er bl.a. at Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen prioriterer gjennomføringen av Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. Økonomiprosjektet er av avgjørende betydning for å gjennomføre den pågående fornyelsen av Forsvaret. Det har som ambisjon å gi Forsvaret en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inklusive horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Budsjettoverskridelsene i 2004 og Riksrevisjonens merknader til Forsvarets regnskaper understreker nødvendigheten av å gjennomføre et slikt prosjekt uten opphold.
Øvelse Cold Response ville, hvis gjennomført samtidig med innføringen av Økonomiprosjektet, trukket på mange av de samme ressursene i en periode som er avgjørende for Økonomiprosjektet. Økonomiprosjektet er planlagt innført i april 2008, og det ville være deler av det samme personellet i Forsvarets logistikkorganisasjon som skal legge inn og rette data, få opplæring og stå for innføringen av prosjektet, som skulle støttet vinterøvelsen. Totalt dreide det seg om ca. 1 000 personell som var omfattet av både innfasingen av Økonomiprosjektet og Cold Response 2008.1 tillegg ville øvelsen ha medført omfattende bevegelser av materiell samtidig som nytt materiellregnskap innføres. Dette ville ha innebåret en betydelig risiko for gjennomføringen av Økonomiprosjektet og kontroll med materiellet.
I tillegg vil Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen, pga. kostnadsutviklingen forbundet med større øvelser, se nærmere på syklusen for disse.
Fordi øvelsen ikke gjennomføres er forsvarsgrenene tilført ekstra øvingsmidler på 110 mill. kroner, som til en viss grad kompenserer for bortfallet av øvelsen. For de utenlandske avdelingene som hadde planlagt med deltagelse på Cold Response i 2008, er det gitt tilbud om alternativ vintertrening i Norge. Spesielt for de britiske og nederlandske styrkene på trening i Norge vil det bli gjennomført en feltøvelse. I tillegg vil vertslandsstøtten til utenlandske avdelinger som kommer på trening til Norge, gjennomføres som planlagt.
Cold Response var beregnet å koste omtrent 342 mill. kroner i 2008. Øvelse Cold Response 2007 kostet i overkant av 300 mill. kroner.
Spørsmål 4
Departementet bes redegjøre for Hærens status ved utgangen av 2007 i forhold til den vedtatte opptrappingsplanen, samt estimert status ved utgangen av 2008.1 hvilken grad anser departementet det som realistisk at man er i stand til å oppfylle de vedtatte målene?
Svar:
Det har vært en betydelig økning av antall personell i Hæren siden regjeringen Stoltenberg II tiltrådte. Økningen siden begynnelsen av 2006 utgjør mer enn 40 pst. ved utgangen av 2007.1 antall betyr dette at Hæren har økt fra 2 150 til om lag 3 100 årsverk ved inngangen til 2008. Hæren har årlig ca. 4 200 vernepliktige inne til tjeneste. Budsjettforslaget for 2008 viderefører årsverksforbruk og antall vernepliktige på dette nivå.
Hæren har de senere år hatt betydelige leveransekrav, spesielt mht. bidrag til operasjoner i utlandet. Effekten er at belastningen på Hæren generelt har vært stor, mens den på medarbeidere i små fagmiljøer er meget stor.
Materiellmessig har også Hæren utfordringer da materiell i 2007 og foregående år er blitt prioritert til løpende leveranser. Regjeringen foreslår derfor å gi Hæren betydelig prioritet i 2008, også innenfor en rekke materiellinvesteringsprosjekter, for samlet sett å kunne sikre videre oppbygging mot de mål som er satt for inneværende langtidsperiode. Det har de senere år pågått en omfattende modernisering av soldatutrustningen i Hæren, med anskaffelser av nye håndvåpen, personlig bekledning og utrustning. Videre er det foretatt anskaffelser i spesifikt utstyr som øker sikkerheten for våre soldater i internasjonale operasjoner, f.eks. jammere mot eksplosiver plassert langs veier. En betydelig del av investeringsmidlene for Hæren har i 2007 gått til prosjekter for anskaffelse av pansrede personellkjøretøy, bl.a. M-l 13 og IVECO, samt innføring av stridsvogn Leopard 2. Disse tre prosjektene nærmer seg sin avslutning, og utbetalingene er i 2008 planlagt å ligge på ca. 550 mill. kroner samlet.
Fortsatt har Hæren behov for en betydelig materiellmessig fornyelse. Dette gjelder bl.a. innenfor områdene indirekte ildstøtte, modernisering av stridsvogner og anskaffelser av flere nye pansrede kjøretøy, i tillegg til fortsatt modernisering av soldatutrustning. Planfasen for fire store prosjekter avsluttes neste år (jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) side 110), og det er planlagt å legge disse frem for Stortinget for godkjenning i 2008. De fire prosjektene er: Oppgradering av Leopard 2 stridsvogn, Middelstungt enhetlig panserkjøretøy, Pansret stridsoppklaringssystem og Landbasert, indirekte ildstøtte. Det er for tidlig å konkretisere de endelige kostnadsrammer for disse fire prosjektene, da de for tiden er underlagt ekstern kvalitetssikring. Prosjektene er store og kompliserte, og vil kreve en betydelig del av investeringsmidlene de kommende år Totalt planlegges det investert for i størrelsesorden 830 mill. kroner i landsystemer i 2008.
Det er også utfordringer innenfor EBA-området, mht. tilstrekkelig kvarter/boliger for befal og vervede, fasiliteter for vedlikehold og lagring av materiell i daglig bruk (f.eks. flerbrukshaller) samt tilpasning og modernisering av skyte- og øvingsfelt. Igangsatte prosjekter, som eksempelvis flerbrukshallene på Setermoen og Skjold og befalsforlegninger på Rena, vil bedre denne situasjonen.
En dimensjonerende ambisjon for Hæren, å gjøre Brigade Nord deployerbar for alle typer internasjonale operasjoner, vil ikke nås fullt ut i inneværende periode, og kan derfor først realiseres i neste langtidsperiode.
Spørsmål 5
Det vises til de vedtatte styrkemål for Heimevernet. Departementet bes redegjøre for status for oppfyllelsen av disse.
Svar:
Regjeringen legger stor vekt på at kvalitetsreformen i Heimevernet videreføres. Bemanningen av det nye Heimevernet har vist en jevn økning fra år til år i inneværende langtidsperiode. Forsvarsdepartementet er, selv om enkelte del-målsettinger er skjøvet noe ut i tid, så langt fornøyd med utviklingen av HV.
Heimevernets nye organisasjon er på plass, oppsettingsplan for innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker er godkjent og realisert, og treningssenter for Sjøheimevernet er etablert. I tillegg har ledelsesapparatet (distriktsstaber, innsats- og forsterkningsstyrkekommandoer) oppnådd full operativ kapasitet.
Heimevernets fokus vil i 2008 være rettet mot trening av alle styrkekategorier, med prioritet til å realisere full operativ kapasitet for innsatsstyrkene innen utgangen av året. For de øvrige styrkekategoriene - forsterknings- og oppfølgingsstyrker - vil dette nivå først kunne nås i begynnelsen av neste langtidsperiode. For forsterknings- og oppfølgingsstyrkene vil minimum 50 % av styrken inneha full operativ kapasitet ved utgangen av 2008, mens det vil igangsettes reorganisering av Sjøheimevernets struktur. I tillegg gis materiellinvesteringer til Heimevernet høy prioritet i 2008, med planlagte investeringer i størrelsesorden 450 mill. kroner.
Regjeringen vil også utvide ordningen med bruk av frivillige HV-soldatef for å støtte forsvarsgrenenes deltagelse under operasjoner i utlandet. Nyordningen er basert på at frivillige HV-soldater oppsettes i egne enheter innenfor HVs oppgavespekter, for deretter eventuelt å bli overført til forsvarsgrenene for tjeneste i operasjoner. Dette vil også bidra til å redusere slitasjen på personellet i andre forsvarsgrener.
Spørsmål 6
I St.prp. nr. 1 (2007-2008), skriver man at "det vil være nødvendig med en viss reduksjon i trenings- og øvingsnivået for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene" i Heimevernet. Departementet bes redegjøre for de planlagte reduksjoner i øvingsaktiviteten.
Svar:
I forbindelse med kvalitetsreformen har generalinspektøren for Heimevernet og forsvarssjefen prioritert å nå full operativ kapasitet for Heimevernets innsatstyrker fremfor oppfølgings- og forsterkningstyrkene (F- og O-styrkene). Ca. 75 pst. av innsatsstyrkene vil være trent og fullt oppsatt ved utgangen av 2007, mens det planlegges med full operativ kapasitet for alle innsatsstyrkene ved utgangen av 2008. For forsterknings- og oppfølgingsstyrkene planlegges ca. halvparten å gjennomføre trening i 2008, noe som medfører at oppnåelse av full operativ kapasitet for den resterende del av Heimevernets F- og O-styrker skyves til neste langtidsperiode.
Spørsmål 7
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) skriver man at "Sett i et lengre perspektiv bekrefter det samlede sett av utfordringer på drifts- og investeringssiden at dagens forsvarsstruktur er for stor i forhold til ressurstilgangen." Er det slik å forstå at departementet oppfatter dagens budsjettnivå som konstant?
Svar:
Den aktuelle formulering reflekterer det forhold at dagens forsvarsstruktur ikke kan videreføres på lengre sikt med utgangspunkt i en videreføring av dagens budsjettnivå. Denne langsiktige utfordringen er tidligere beskrevet nærmere i siste kapittel av St.prp. nr. 42 (2003-2004), som grunnlag for beslutningen om inneværende langtidsplan. Formuleringen er ikke et uttrykk for at departementet har tatt stilling til eller foregriper hvilket budsjettnivå som bør legges til grunn for den fremtidige utviklingen av Forsvaret. En vedvarende hovedutfordring er å sørge for en mest mulig forutsigbar balanse mellom Forsvarets oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang. Dette er spørsmål regjeringen tar på alvor og vil ha fokus på i arbeidet med neste langtidsplan, med sikte på å anbefale helhetlige grep som gir et robust fundament for en videreutvikling av et forsvar som er i størst mulig grad av økonomisk og funksjonell balanse.
Spørsmål 8
Departementet bes gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av den forsinkede innfasing av NH-90 helikoptre, samt status for prosjektet. Når forventer departementet at helikopteret er operativt for det norske forsvaret?
Svar:
Det er tre hovedårsaker til at forsinkelser i anskaffelsen av NH-90-helikoptrene har oppstått. For det første er det store utfordringer med hensyn til sertifisering av NH-90 grunnversjoner. Den maritime versjonen, NATO Frigate Helicopter (NHF), som Norge har bestilt, er ennå ikke kvalifisert eller levert til noen av nasjonene. Leverandøren, NATO Helicopter Industries (NHT), har fremmet forslag til ny leveringsplan på bakgrunn av kvalifiseringsproblemene. Dette er forhold som også berører de norske helikoptrene.
For det andre er det utfordringer knyttet til design av nasjonale tilpasninger. Leverandøren har hatt problemer med å oppfylle kontraktskravene, noe som har ført til at vi fremdeles ikke har godkjent design på viktige systemer som bla. utvendige flåter, redningsheis og systemet for elektronisk krigføring (EK).
For det tredje er det utilfredsstillende kvalitet på forslag til løsninger og dokumentasjon fra leverandøren. Dokumenter må avvises, og det må brukes ressurser på å gjennomgå revisjoner gjentatte ganger før de får tilstrekkelig kvalitet.
Leverandøren har ansvaret for samtlige forsinkelser som er nevnt. Forsinkelsene har medført en belastning på Forsvaret logistikkorganisasjons ressurser som er langt utover det en kunne forvente, og over en mye lengre periode enn planlagt.
Status for prosjektet er at det nå er en 4-års forsinkelse i forhold til kontraktens leveringsplan. Dette innebærer at første norske helikopter tidligst leveres i september 2009. Av de grunner som er nevnt over, er det risiko for at leveringen blir ytterligere forsinket. Forsvarsdepartementet følger imidlertid dette tett opp overfor leverandøren for å sikre at dette ikke skjer. Prosjektet forventes likevel å bli gjennomført innenfor vedtatt kostnadsramme.
De kostnadsmessige konsekvenser av forsinkelsen er først og fremst knyttet til behovet for å opprettholde operative Lynx-helikoptre til Kystvakten. På grunn av disse helikoptrenes tekniske levetid, må gjenværende antall flytimer for Lynx spres over et større antall år enn planlagt, noe som gir redusert tilgjengelighet på helikoptre til Kystvakten i 2008.
Basert på nåværende leveringsplan vil en initiell operativ kapasitet med 2 besetninger på NH-90-helikoptre i kystvaktrollen først være tilgjengelig i 2011. Tilsvarende kapasitet til fregattene vil tidligst være tilgjengelig i 2012. Full operativ kapasitet for alle fregattene kan neppe forventes før i 2015.
Personellsituasjonen i selve prosjektet er tilfredsstillende. Forsinkelsen har imidlertid medført at Forsvaret har utfordringer knyttet til å beholde teknisk og operativt personell for å operere fregatthelikoptrene. Usikkerhet knyttet til fremtidig basemønster har forsterket denne utfordringen ved basen på Sola.
Spørsmål 9
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) vises det til at Norge i mars 2006 undertegnet en samarbeidsavtale med EDA som gir Norge adgang til å delta i byråets programmer og prosjekter. Departementet bes redegjøre for hvilke programmer og prosjekter Norge deltar i, samt hvilke erfaringer og forventninger departementet har for samarbeidet med EDA.
Svar:
Norge og EDA har inngått en samarbeidsavtale (Administrative Arrangement - AA) som gir Norge betydelig innsyn i ED As arbeid, og adgang til deltagelse i konkret og avgrenset virksomhet av betydning for norsk militær kapasitetsutvikling.
Det er for tidlig å trekke klare konklusjoner med hensyn til erfaringer og forventninger til det videre samarbeidet med EDA. Samarbeidsavtalen gir Norge en nødvendig og viktig mulighet til å delta i konkrete initiativer for militær kapasitetsutvikling i samarbeid med nære partnere i Europa. EDA vil være det sentrale forum for slikt samarbeid, men har så langt lykkes best innenfor forsknings- og teknologiområdet, blant annet basert på arv fra den tidligere Western European Armaments Organisation (WEAO). Det er følgelig på dette området at avtalen har hatt mest å si for Norge, selv om våre rettigheter er færre og vår deltakelse mindre omfattende enn i WEAO, hvor vi var medlem og dermed likestilt med de øvrige landene.
Det er en klar utfordring at Norge, som ikke-medlem av EU, ikke er representert i EDAs styrende organer. I tillegg til forsknings- og teknologiprosjektene, har EDA tatt flere initiativer som på sikt kan lede til felles materiellanskaffelser, tettere industrielt samarbeid og mer omfattende flernasjonalt militært samarbeid som også er i tråd med norske behov og interesser. Disse initiativene er foreløpig i for tidlig fase til at Norge kan delta.
Norges nåværende deltakelse i EDAs prosjektvirksomhet er knyttet til forsknings- og teknologiutviklingsområdet, hvor Forsvarets forskningsinstitutt og norsk industri deltar i teknologiutviklingsprosjekter innen sensor- og nettverkssystemer, rombaserte overvåkningssystemer, ubemannede luftfarkoster, undervannssystemer og systemer for beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen og andre ukonvensjonelle trusler.
Forsvarsdepartementet vil i tiden som kommer arbeide videre for at de begrensningene som følger av vår status i forhold til EDA, kan kompenseres gjennom et best mulig gjensidig samarbeid basert på en aktiv holdning og konstruktive bidrag fra norsk side.
Spørsmål 10
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) skriver man at hovedutfordringen for Sjøforsvaret i 2008 vil være å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvarets godkjente struktur med fokus på bemanning av nye fartøyer. De tiltak og planer departementet skisserer for å nå dette målet er trukket i betydelig tvil av Riksrevisjonen i Dok. 1 (2007-2008). Hvilke konkrete tiltak har departementet iverksatt for å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvaret, og hvordan stiller departementet seg til Riksrevisjonens kritikk?
Svar:
Status for bemanning av fregattene er at KNM Fridtjof Nansen og KNM Roald Amundsen seiler fullt bemannet. Personellet som skal bemanne tredje fartøy, KNM Otto Sverdrup, gjennomgår kursing og vil bli klar til å gå om bord ved levering, tentativt i april 2008.
Treningssenteret, som skal stå for undersvisning av personellet, har hatt lav bemanning og har derfor hatt begrenset kapasitet. På grunn av dette har det vært behov for å kjøpe flere kurs eksternt. Sjøforsvaret er i ferd med å bemanne opp treningssenteret for å forestå spesifikk utdanning til de nye fregattene.
Det foreligger detaljerte utdanningsplaner for å dekke personell- og kompetansebehovet til fregattene. Sjøforsvaret har blant annet endret sitt utdanningssystem slik at fartøyene sikres tilstrekkelig personell med riktig fagkompetanse. Kvotene for opptak ved Sjøkrigsskolen er økt ift. 2006.
Fregattvåpenets personell er etterspurt i arbeidslivet. Det er liten grunn til å tro at avgangen til det sivile har stoppet opp, og man må være forberedt på at dette kan føre til utfordringer ifm. bemanningen av fartøyene også i fremtiden.
Forsvarsdepartementet tar Riksrevisjonens merknader alvorlig og vil følge opp de forhold som Riksrevisjonen tar opp i departementets styring og oppfølging av Forsvaret.