De enkelte kapitler

For nærmere beskrivelse av de enkelte kapitler innen rammeområde 8, henvises det til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Finansdepartementet, del II, kap. 42 på side 33, til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Justis- og politidepartementet, del II, kap. 451/3451 på side 135-137 og til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Forsvarsdepartementet, del II, kapitler på side 71-119.

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) og har ingen merknader.

Kap. 451-3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

Komiteen vil vise til omtalen av samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger for kap. 451 og kap. 3451 under programkategori 06.50 på sidene 122-139 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Justis- og politidepartementet.

Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller stor­ulykker er blitt større. Komiteen er enig i at man må arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap. Komiteen er derfor opptatt av at man kontinuerlig avklarer og kartlegger eventuelle beredskapsmessige gråsoner, fordi en god samhandling mellom ulike sektorer og etater er en kritisk faktor for å lykkes i krisehåndtering. Økt bruk av øvelser på alle nivå i offentlig forvaltning er etter komiteens mening derfor viktig, for både å styrke beredskapsevnen og avdekke mulige svakheter og uklarheter i samhandlingen.

Komiteen viser til at Sivilforsvaret skal bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser, og at den operative styrken pr. i dag er på ca. 10 000 personer. Komiteen merker seg videre at forslag til ny styrkestruktur for Sivilforsvaret, samt ny sivilforsvarslov, er til vurdering og under arbeid i Justis- og politidepartementet.

Komiteen ser derfor frem til den kommende stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, for nærmere avklaring om Sivilforsvarets fremtidige rolle og ressursbehov innenfor det totale samfunnssikkerhetsbehovet for Norge.

Komiteen vil i denne sammenheng også vise til sine tidligere merknader om Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og behovet for å satse på økt kompetanse på et overordnet nivå, jf. Innst. S nr. 49 (2004-2005) til St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Komiteen ber om at departementet følger opp målsettingene for dette kompetanseområdet.

Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) og har ingen merknader.

Kap. 1710-4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet, og drives i stor grad etter forretningsmessige prinsipper med eget styre og eget budsjett. Leieinntekter og oppdrag fra sine kunder er de viktigste inntjeningsområdene og det som setter rammene for virksomheten.

Komiteen har merket seg at Forsvarsbygg skal redusere husleiepriser - ved interneffektivisering av tjenestefunksjonene forvaltning, løpende drift, vedlikehold, lov- og forskriftsrelatert utvikling, samt renhold - med minimum 10 pst. innen utgangen av 2008 i tråd med gjeldende langtidsplan, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004). Dette kravet er ut over oppnådde effektiviseringsgevinster ved utgangen av 2006, og ut over de tilpasninger som er en konsekvens av arealnedtrekk i forsvarssektoren.

Komiteen mener derfor at det er viktig at de ansatte og ansattes organisasjoner i Forsvarsbygg fortsatt involveres på en skikkelig måte i denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er også gjort kjent med at de ansattes organisasjoner uttrykker at dette effektiviseringskravet gir et uakseptabelt press mot bl.a. renholdstjenestene i Forsvaret. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at de ansatte og ansattes organisasjoner i Forsvarsbygg fortsatt involveres på en skikkelig måte i denne prosessen.

Komiteen merker seg videre at det i budsjettforslaget for 2008 er lagt opp til et nettoresultat ved avhending av eiendom på 152 mill. kroner, og at dette er 200 mill. kroner lavere enn i 2007-budsjettet. Bakgrunnen for dette er at en vesentlig større andel av gjenværende EBA-masse er objekter med betydelige avhendingskostnader.

Komiteen merker seg at det for 2008 er foreslått å avsette 1 500 mill. kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg, og at dette er en reell økning på 442,4 mill. kroner fra 2007. Økningen skyldes bl.a. høyere kostnader i byggebransjen og et ønske om å legge til rette for raskest mulig oppstart av investeringstiltak. Videre slutter komiteen seg til igangsetting av de to nye prosjektene med kostnadsramme over 100 mill. kroner, Militært treningsanlegg - Haakonsvern og flerbrukshall på Skjold fase 1.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, kap. 1710 i Budsjett-innst. S. I. (2007-2008) hvor Høyre øker rammen med 133 mill. kroner i forhold til det foreliggende forslaget.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen har merket seg at korrigert for budsjettekniske endringer er nivået på basisfinansieringen av Forsvarets forskningsinstitutt i 2007 videreført i 2008.

Komiteen er innforstått med at et hovedmål for Forsvarets forskningsinstitutt skal være å bistå Forsvarsdepartementet med råd angående effektivisering og modernisering av Forsvaret, herunder råd som er av betydning for beslutninger som vil forme Forsvarets fremtidige struktur. Komiteen ser også viktigheten av at instituttet har et spesielt ansvar for vitenskapelig basert teknologisk rådgivning.

Komiteen er opptatt av at Forsvaret ser på muligheter for samarbeid med allierte og andre naturlige samarbeidspartnere vedrørende materiellanskaffelser og logistikk. Komiteen er derfor positiv til at instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at korrigert for budsjettekniske endringer er post 1 reelt redusert med 30 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Komiteen tar til etterretning at endringen bl.a. skyldes reduksjon i omstillingskostnader for Forsvarsbygg og reduserte lønnskostnader til avgangsstimulerende tiltak (AST).

Komiteen ser viktigheten av at Forsvarsdepartementet representerer ved forsvarsattacheene ved norske utenriksstasjoner. Komiteen er og klar over at Forsvarsdepartementet i tillegg har militærrådgivere ved en rekke av Norges delegasjoner. Videre er komiteen innforstått med at attachéordningen kontinuerlig er under vurdering og at forsvarsattacheenes plassering og sideakkreditering derfor kan bli endret over tid.

Komiteen har merket seg at Norge i 2006 og 2007 har bidratt til opplæring relatert til den irakiske sikkerhetssektoren. Videre tar komiteen til etterretning at det basert på en helhetsvurdering ikke planlegges nye kurs i regi av Forsvarsdepartementet i Norge i 2008.

Komiteen tar til orientering at Forsvarsbygg i perioden 2002-2005 har redusert antall årsverk i organisasjonen betydelig. Komiteen er fornøyd med at målsettingen om bemanningsreduksjoner på ca. 540 årsverk, som var Forsvarsbyggs andel av Forsvarets daværende reduksjonsmål på 5 000, ble nådd. Komiteen merker seg at for å oppnå målet har Forsvarsbygg bl.a. benyttet seg av avgangsstimulerende tiltak (AST). Komiteen registrerer at dette påfører Forsvarsbygg forpliktelser utover omstillingsperioden.

Komiteen merker seg at korrigert for priskompensasjon er post 71 Overføring til andre, økt med 1,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Komiteen er opptatt av at Forsvarsdepartementet gir støtte til en rekke frivillige organisasjoner som støtter opp om Forsvarets oppgaver og som bidrar til å styrke befolkningens kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Komiteen er på bakgrunn av spørsmål overfor departementet gjort kjent med at det er lagt opp til en økonomisk støtte til Veteranforbundet for "Skadde i Internasjonale Operasjoner (SIOPS)" på kr 400 000. Utover dette beløpet er det opplyst om at SIOPS har anledning til å søke om midler til andre konkrete prosjekter. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen er også kjent med at det foreligger rapporter fra to arbeidsgrupper om veteraners rettigheter i forhold til Forsvaret som arbeidsgiver og om veteraners økonomiske rettigheter ved personskade, herunder psykiske senskader. Komiteen understreker betydningen av en rask avklaring av disse sakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg Statskonsults evaluering av tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner fra 2006. Disse medlemmer er kjent med at Norges Fredsråd har mottatt prosjektstøtte til gjennomføring av Freds- og forsvarspolitisk seminar i 2007. Disse medlemmer ønsker å stimulere til økt samarbeid og en bredere dialog i sikkerhetspolitikken og forutsetter at aktivitetsbaserte tilskudd også er tilgjengelig for fredsorganisasjonene.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen registrerer at korrigert for budsjettekniske endringer er post 1 reelt redusert med 510,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser med undring og bekymring på at den reelle endringen i hovedsak skyldes at øvelse Cold Response 2008 ikke gjennomføres. Disse medlemmer ser det som svært uheldig at Forsvaret ikke ser det som økonomisk mulig å gjennomføre øving. Disse medlemmer er bekymret for at dette vil medføre at norske soldater ikke får den øvingsaktiviteten som er nødvendig for å tilegne seg de nødvendige kunnskaper og erfaring i forhold til de oppgaver Forsvaret er pålagt å løse.

Disse medlemmer viser til at departementet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) anfører innfasingen av økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret som den viktigste grunn til at betydelig alliert øvelsesaktivitet i Norge avlyses. Disse medlemmer anerkjenner viktigheten av økonomistyringsprogrammet, men anser likevel at innføringen burde kunne gjennomføres i et tidsrom og på en måte som ikke går på bekostning av Forsvarets største og viktigste øvelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at øvelsene Cold Response 2008 og Gemini ikke vil bli gjennomført i 2008, og at årsaken er at Forsvardepartementet og Forsvarssjefen prioriterer gjennomføringen av Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. Disse medlemmer merker seg videre at det vil bli foretatt en gjennomgang av syklusen på større øvelser, pga. kostnadsutviklingen forbundet med slike øvelser. Disse medlemmer vil også vise til at selv om ikke øvelsene gjennomføres, så vil forsvarsgrenene tilføres øvingsmidler som til en viss grad kompenserer for bortfall av øvelsene. Disse medlemmer merker seg også at vertlandsstøtten til utenlandske avdelinger som kommer til Norge på trening, gjennomføres som planlagt.

Kap. 1723-4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at NSM spiller en sentral rolle i å beskytte samfunnsfunnsfunksjoner og infrastruktur mot en rekke nye og mer uklare trusler. Komiteen vil særlig anerkjenne viktigheten av at disse oppgavene utføres i samarbeid med næringsliv og andre sentrale samfunnsaktører, blant annet gjennom NorCERT. Komiteen viser videre til at Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet i samarbeid skal foreta en systematisk gjennomgang av NSMs oppgaveportefølje med tanke på hensiktsmessig ressursbruk, og imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Komiteen viser til at tradisjonell utdanning for vernepliktige blir tilbudt gjennom Voksenopplæringen, og merker seg videre at studiepoeng for vernepliktige vil implementeres i løpet av 2008. I tillegg ser komiteen viktigheten av at Forsvarets Skolesenter skal levere tidsriktig og målrettet kompetanse til Forsvarets militære organisasjon.

Komiteen merker seg i tillegg at Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer i 2008 vil ha spesielt fokus på styrkeproduksjon av kjernekompetanse for understøttelse av operasjoner, i tillegg til kapasitetsoppbygging for å styrke understøttelsen av den operative evne i internasjonale operasjoner. I tillegg vil Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) på Sessvollmoen bli videreført i 2008 som et felles kompetansesenter som utvikler, produserer og leverer kompetanse og operative kapasiteter til støtte for operasjoner både i Norge og i utlandet.

Komiteen ser det som positivt at Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet nå har kommet frem til en omforent modell for oppfølging av veteraner og at det i løpet av 2008 skal etableres nødvendige ressurser i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne ta sin del av oppfølgingsansvaret.

Kap. 1731-4731 Hæren

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen legger opp til en betydelig av styrking av Hæren i 2008.

Disse medlemmer vil vise til at bevilgningen til Hæren reelt styrkes med 3,9 prosent, eller 146 mill. kroner, sammenlignet med 2007. Den reelle budsjettøkningen for 2007 og 2008 blir dermed samlet på 455 mill. kroner.

Videre vil disse medlemmer vise til at over 2 år vil Hæren ha økt antall årsverk med over 40 prosent, noe som må anses som en betydelig styrking. Disse medlemmer merker seg at i 2008 skal dette nivået på årsverk som et minimum videreføres, og at den videre oppbyggingen av Hæren vil ta noe lengre tid, og derfor strekke seg inn også i neste langtidsperiode.

Disse medlemmer merker seg at den foreslåtte økningen i Hærens budsjett skal bidra til å styrke evnen til operativ aktivitet og utdanning til deltakelse i flernasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. Videre merker disse medlemmer seg at det i denne sammenheng vil bli gitt prioritet til å styrke personellets utholdenhet, bedre materiellsituasjonen og styrke kompetanse- og sikkerhetsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver. Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar.

Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt. Dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Videre er det et akutt behov for 500 nye befal til Hæren for å løse de oppgaver Hæren er pålagt. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Høyre har merket seg at det legges opp til en styrking av Hæren slik det har vært forutsatt. Dette medlem har likevel merket seg at denne opptrapping tar lengre tid enn tidligere antatt og derfor vil strekke seg inn i neste planperiode.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Komiteen merker seg at korrigert for budsjettekniske endringer er post 1 Driftsutgifter reelt økt med 0,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Komiteen er innforstått med at Sjøforsvaret skal prioritere det sjømilitære nærværet i nordområdene. Komiteen merker seg at Sjøforsvaret vil fortsette innfasingen av nye strukturelementer i 2008. Videre registrerer komiteen at den samtidige utskiftingen av flere fartøyklasser vil medføre en reduksjon i aktivitet og styrkeproduksjon i noen år. Komiteen forventer likevel at dette ikke får alvorlige konsekvenser for de pålagte oppgaver Sjøforsvaret skal løse i perioden. Komiteen registrerer at de nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter forventes å ha en begrenset operativ kapasitet for to fartøyer i 2008.

Komiteen ser med bekymring at de første fregattene tidligst kan forventes å ha maritime helikoptre (NH-90) med initiell operativ kapasitet om bord fra 2011-2012, på grunn av forsinket leveranse. Komiteen forventer at Stortinget blir orientert om fremdriften i innfasingen av disse kapasiteter.

Komiteen er fornøyd med at Sjøforsvaret skal ha fokus på å opprettholde operativ aktivitet i nord på et høyest mulig nivå. Komiteen registrerer at hovedutfordringen for Sjøforsvaret i 2008 vil være å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvarets godkjente struktur med fokus på bemanning av nye fartøyer. Komiteen forventer at det iverksettes tiltak for å lette situasjonen og sikre operative kapasiteter til det stadig gjeldende behov for Sjøforsvaret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Sjøforsvaret er i den situasjon at det er til stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.

Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye fregatter, og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye MTB-er vil også belaste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Komiteen merker seg at Luftforsvaret i 2008 viderefører å produsere styrker til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg ser komiteen viktigheten av at også Luftforsvaret vil ha et hovedfokus på den operative aktiviteten i nord.

Komiteen merker seg at Luftforsvaret forventer å fylle utdanningskvotene i 2008 gjennom direkterekruttering av personell med befalsutdanning til fagutdanning og avdelingsbefalstilsetting, en ordning som planlegges nyttet også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Luftforsvaret er i den situasjon at det i dag benyttes - og at det i fremtiden vil være aktuelt å benytte - deres fly og mannskaper i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke den maritime overvåkningen i nordområdene. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å ta høyde for økede kostnader i forbindelse med innfasing av nye transportfly. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. 1734-4734 Heimevernet

Komiteen registrerer at korrigert for budsjettekniske endringer er post 1 Driftsutgifterreelt økt med 7,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Komiteen ser at en fortsatt modernisering av HVs materiell har høy prioritet. Komiteen tar til etterretning at det er forventet investert inntil 450 mill. kroner i nytt materiell i 2008. Komiteen tar til orientering at styrkeproduksjon og operativ virksomhet i 2008 videreføres på et noe lavere nivå enn i 2007.

Komiteen registrerer at Regjeringen vil utvide ordningen med frivillige heimevernssoldater for å støtte forsvarsgrenenes deltagelse under operasjoner i utlandet. Komiteen ser på heimevernssoldater som en stor ressurs for Forsvaret og er positiv til at disse på frivillig basis deltar i operasjoner i utlandet der dette er hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser med bekymring på at dette medfører at full operativ kapasitet ikke vil nås for alle styrkekategorier ved utgangen av inneværende langtidsperiode, slik det var forutsatt ved langtidsperiodens inngåelse. Disse medlemmer forventer at dette vil bli brakt i orden så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen legger stor vekt på kvalitetsreformen i Heimevernet (HV) og prioriterer derfor HV også i 2008. Disse medlemmer vil vise til at fortsatt modernisering av HVs materiell har høy prioritet og det forventes investert inntil 450 mill. kroner i nytt materiell i 2008. Disse medlemmer merker seg at styrkeproduksjon og operativ virksomhet videreføres i 2008, på et noe lavere nivå enn i 2007. Disse medlemmer merker seg også at dette medfører at full operativ kapasitet ikke vil nås for alle styrkekategorier ved utgangen av inneværende langtidsperiode. Disse medlemmer merker seg videre at det totalt er det avsatt inntil 1 504 mill. kroner til fornying og drift av HV i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som en nødvendighet å øke denne posten for å ivareta de behov Heimevernet har for å gjennomføre nødvendig og tidsmessig trening og utdannelse. Materiellmessig står Heimevernet overfor store utfordringer, dette må det tas høyde for i budsjettrammen. Disse medlemmer mener at med en betydelig omorganisering er Heimevernet i likhet med øvrige våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og tilpasning av budsjettene etter aktivitetsnivå. Disse medlemmer mener det er viktig å ta hensyn til den senere tids utvikling og bruk av heimevernssoldater og befal i fredstid, i sammenheng med terrorberedskap o.l. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Høyre viser til sine generelle merknader, hvor kap. 1734 tilføres 50 mill. kroner utover det foreliggende forslag. Dette medlem har særlig merket seg at omfanget av øvelser for Heimevernets mannskaper ikke er tilfredsstillende. Omstillingene i Heimevernet er meget vellykkede og dette medlem mener at styrket øvelsesaktivitet er nødvendig for ytterligere å bygge opp under denne positive utviklingen.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

Komiteen viser til at Etterretningstjenestens budsjett for 2008 medfører en videreføring i forhold til saldert budsjett for 2007. Komiteen viser videre til den helt sentrale rolle E-tjenesten spiller i forhold til å betjene militære og relevante sivile brukere om endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde og i forhold til norske styrker som opererer utenfor landets grenser. I en tid der informasjon blir stadig viktigere er en kompetent og effektiv etterretningstjeneste en forutsetning for å sikre militære og sivile myndigheter et korrekt og oppdatert beslutningsgrunnlag. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av å opprettholde og styrke forbindelser og samarbeid med tilsvarende tjenester i andre land.

Kap. 1740-4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen viser til at Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) budsjett er foreslått redusert med reelt 142,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2007. Komiteen merker seg videre at det i budsjettforslaget anføres at Forsvarets driftssituasjon i 2008 blir krevende for flere avdelinger, ikke minst i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Komiteen er også gjort kjent med at flere av arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret er bekymret for at det ikke er samsvar mellom de reduksjonskrav FLO blir pålagt og hva den operative aktivitet krever av logistikk- og støttefunksjoner.

Komiteen merker seg også at det i St.prp. nr. 22 (2007-2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Forsvarsdepartementet, foreslås å styrke budsjettet til FLO betraktelig for å dekke høyere kostnader enn budsjettert. Komiteen forutsetter av den grunn at departementet nøye følger opp utviklingen og kostnadssituasjonen i FLO for 2008. Komiteen vil for øvrig vise til sin budsjettmerknad om FLO fra i fjor, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006-2007), om at årsverksrammer må betraktes som et verktøy, men at de ikke må stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk gunstige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at FLO ikke er i stand til å levere det materiell og tjenester de operative avdelinger etterspør. Riksrevisjonen skriver i Dokument nr. 1 (2006-2007) Forsvarsdepartementet, at de er bekymret for norsk forsvarsevne som følge av FLOs mang­lende midler til å ansette personell for å foreta innkjøp og andre oppgaver i forbindelse med logistikk til Forsvarets avdelinger. Dette bekymrer også disse medlemmer. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at korrigert for budsjettekniske endringer er post 1 Driftsutgifter reelt økt med 13 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Komiteen merker seg at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, er redusert med om lag 134 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Komiteen er innforstått med at posten omfatter investeringer i nytt materiell til Forsvaret. Komiteen er derfor opptatt av at posten er tilpasset de reelle investeringsbehov. Komiteen er videre klar over at posten i tillegg omfatter utgifter til markedsføring av forsvarsmateriell i utlandet i samarbeid med norsk industri. Komiteen er opptatt av at norsk industri får assistanse og aktiv støtte fra Forsvarsdepartementet i forbindelse med salg av norsk forsvarsteknologi og kompetanse. Særlig er komiteen opptatt av at materiellanskaffelser som gir rett til gjenkjøp gir norsk industri oppdrag som er teknologidrivende og gir adgang til markeder også i sivil sektor.

Komiteen tar til etterretning at investeringsaktiviteten i 2008 rettes inn mot investeringer i strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Komiteen er fornøyd med at Forsvarsdepartementet vil sikre at nye prosjekter blir styrt inn mot vedtatt struktur bl.a. ved hjelp av en gjennomgående perspektivplan for materiell som oppdateres årlig.

Komiteen ser positivt på at det for perioden 2005-2008 er lagt til grunn en gradvis økende avsetning av midler til materiellinvesteringer for å understøtte den omfattende moderniseringen av Forsvaret. Komiteen tar til orientering at det totalt er avsatt om lag 7,7 mrd. kroner innenfor kap.1760 post 45. Videre merker komiteen seg at dette nivået sikrer gjennomføring av pågående prosjekter som nye fregatter, MTB Skjold, nye sjømålsmissiler (NSM), oppdatering av P-3 Orion, nye maritime helikoptre, nye pansrede kjøretøyer, oppdatering av F-16 med mer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret over at den bevilgningsmessige utviklingen imidlertid ligger under det behovet som ble anslått i forbindelse med inneværende langtidsplan. Disse medlemmer registrerer at samlet underdekning i perioden 2005-2008 med dette vil bli ca. 4 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer at konsekvensene av denne underdekningen er blitt delvis redusert ved forsinket innfasing av nye fregatter og maritime helikoptre, som har ført til mindre utbetalinger enn planlagt. Disse medlemmer ser utfordringene i at behovet for fortsatt fornyelse i årene som kommer er betydelig. Videre er disse medlemmer klar over at utbetalinger til fregattene og de maritime helikoptrene vil pågå også etter 2008. Disse medlemmer ser at dette øker utfordringene i neste langtidsperiode.

Komiteens medlem fra Høyre vil i denne forbindelse særlig vise til Høyres alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007–2008), hvor kap. 1760 økes med kr 366 000 000 i forhold til det foreliggende budsjettforslag.

Stortinget besluttet i 2001 (Innst. S. nr. 342 (2000- 2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001)) at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes. Dette arbeidet pågår. Komiteen registrerer at Regjeringen er opptatt av at de har lagt forholdene til rette for en reell konkurranse i kampflyprosessen og at Regjeringen har forsterket og utvidet den etablerte dialogen med de tre aktuelle kandidatene for nye kampfly; Eurofighter, JAS Gripen og Joint Strike Fighter (JSF).

I denne forbindelse er komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre opptatt av at det er en faktisk reell konkurranse mellom de tre aktuelle tilbydere. Disse medlemmer ser det som avgjørende at de tre kandidatene behandles likt og at de får samme oppfølging i forbindelse med kontakt med Forsvarsdepartementet, Regjeringen og norsk industri.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at i motsetning til tidligere regjering, er det nettopp denne regjeringen Stoltenberg II som har etablert en reell konkurransesituasjon mellom de tre kampflykandidatene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser dagens økonomiske situasjon i Forsvaret som kritisk. Spesielt med tanke på store materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. For å lette dette presset ønsker disse medlemmer å fordele innkjøpet av nye kampfly til 2 blokker. Dette selvsagt uavhengig av valg av type kampfly. Disse medlemmer ser både økonomiske og teknologiske fordeler ved å foreta en anskaffelse på denne måten. Teknologisk vil Forsvaret på denne måten kunne vurdere nye typer kampfly, eller andre typer luftromsstridsmidler, som blir utviklet frem mot anskaffelse av blokk 2 av kampfly, på et senere tidspunkt. Disse medlemmer ser klare fordeler ved å anskaffe et mindre antall kampfly så snart som mulig, slik at overlapping mellom den eksisterende og kommende flytypen kan gå så smertefritt som mulig.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og ber Regjeringen utrede konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører av nye kampfly."

"Stortinget ber Regjeringen likestille utviklingskontraktene mellom Norge og de tre prosjektene JSF, Eurofighter og JAS/Gripen, økonomisk og politisk."

Disse medlemmer ønsker at Regjeringen må iverksette en vurdering av tilstanden til Orion-flyene samt en plan for nyanskaffelse av ny tilsvarende kapasitet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport på dagens Orion-fly. Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en plan for anskaffelse av tilsvarende kapasitet."

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Regjeringen viderefører et høyt nivå på bevilgningene til Kystvaktens og at aktivitetene i nordområdene forutsettes styrket i 2008.

Flertallet vil vise til at Kystvakten gjennom prioritering av nordområdene har fått betydelige reelle bevilgningsøkninger i de senere år, og at dette høye nivået foreslås videreført i 2008.

Disse medlemmer vil videre vise til at Kystvaktens sentrale oppgaver i fredstid er å hevde norsk suverenitet i norsk sjøterritorium og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Videre vil disse medlemmer vise til at gjennom tilgjengelighet, tilstedeværelse og kompetanse skal Kystvakten medvirke til troverdig norsk suverenitetshevdelse, og ivaretakelse av norske rettigheter og forpliktelser i disse områdene.

Disse medlemmer har merket seg at Kystvaktens struktur moderniseres gjennom planmessig utskifting av eldre fartøyer, og at inntil 15 fartøyer skal seiles i 2008. Videre merker disse medlemmer seg at forsinket innfasing av NH-90-helikoptre medfører at Lynx-helikoptre fortsatt må operere, noe som vil gi redusert helikoptertilgjengelighet i 2008. Disse medlemmer merker seg også at Kystvakten i 2008 må tilpasse aktivitet og seilingsmønster til de nye fartøyene som skal settes i drift og som er noe dyrere å drifte enn de gamle. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at dette kompenseres i noen grad av at de nye fartøyene har økt kapasitet og rekkevidde.

Disse medlemmer har videre merket seg at produksjonen i Kystvakten måles bl.a. i antall patruljedøgn, men at patruljedøgn alene imidlertid sier lite om effekten av Kystvaktens arbeid. Disse medlemmer er derfor enige i at rett kontroll på rett sted til rett tid også avhenger av det totale situasjonsbildet og beslutningsgrunnlaget som etableres bl.a. gjennom overvåkning, og at Luftforsvarets maritime patruljefly er en viktig del av Kystvaktens virksomhet. Disse medlemmer er tilfreds med at Kystvaktens aktivitet i 2008 prioriteres til nord.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som et klart behov å få en bedre tilstedeværelse av Kystvakten i våre nordområder og ellers langs vår langstrakte kyst. De senere år har det vært en negativ utvikling i tilstedeværelse og antall operative tjenestedøgn. Disse medlemmer bygger denne bekymring på at blant annet kystvaktfartøyet ”KV Svalbard” i det siste året har hatt en betydelig nedgang i operative tjenestedøgn. Videre ønsker disse medlemmer å peke på det faktum at ”KV Svalbard” i det inneværende år også har hatt en dramatisk nedgang i antall operative helikoptertimer. En slik utvikling er etter disse medlemmers oppfatning svært lite relatert til en øket overvåking av våre utsatte og strategisk svært viktige havområder i nord. Disse medlemmer ønsker for ordensskyld å utdype disse medlemmers forståelse for operative tjenestedøgn. Operative tjenestedøgn er slik disse medlemmer oppfatter det, at kystvaktens fartøy har en bemanning som er tilsvarende den som er tjenestespesifisert for å oppfylle kravet om operabilitet i forhold til tjenestebeskrivelse. Videre er det nødvendig at fartøyet er utstyrt materiellmessig i forhold til de tjenesteoppgaver som er spesifisert for tjeneste for det aktuelle fartøy. Det er og nødvendig at fartøyet har de nødvendige støttekapasiteter i forhold til tjenesteoppdrag og ressursbehov, herunder helikopterkapasitet, vinsjkapasitet, bordingskapasitet, dykkere og andre nødvendige kapasiteter. Disse medlemmer er av den oppfatning at flere av Kystvaktens fartøyer har en nedgang i operative tjenestedøgn. Disse medlemmer er derimot klar over at antall seilingsdøgn på enkelte av Kystvaktens fartøy har hatt en positiv utvikling. Slik disse medlemmer ser det innebærer dette dessverre ikke at Kystvaktens oppgaver er blitt bedre ivaretatt. Disse medlemmer ser ikke en stor gevinst i at fartøy nyttes til andre oppgaver enn ordinær kystvakttjeneste, i tjenesteforstand ut fra overvåkings- og suverenitetshevdelses tankegang. Disse medlemmer mener det nå må bevilges mer penger til drift, slik at operativ tilstedeværelse i større grad kan sikres i våre havområder. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til vårt alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I. (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til at Forsvaret støtter redningstjenesten med 330-skvadronen på permanent basis, og at det faglige og budsjettmessige ansvar for tjenesten tilligger Justis- og politidepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Komiteen merker seg også at det er foretatt en kartlegging av relevante kostnader for redningshelikoptertjenesten, og at det er fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader som skal belastes henholdsvis Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet. For øvrig viser komiteen til omtale av redningshelikoptertjenesten i St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Justis- og politidepartementet.

I forbindelse med anskaffelse av nye redningshelikoptre, vil komiteen fremheve at den fagmilitære anbefaling er at nye redningshelikoptre baseres på en middelstung enhetsplattform for å oppnå optimale operative, logistiske og kompetansemessige synergier med øvrig helikopterstruktur i Forsvaret.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen registrerer at korrigert for lønns- og priskompensasjon er post 1 økt med 6,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Komiteen tar til orientering at Regjeringen prioriterer deltagelse i internasjonale operasjoner innenfor rammen av multilaterale organisasjoner. Komiteen merker seg at spesielt FN og NATO er prioritert. Komiteen tar til etterretning at det er Regjeringens ambisjon at nivået på norsk deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner skal økes.

Komiteen er fornøyd med at det kun er operasjoner som er påregnelige som er lagt inn i budsjettet.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Komiteen ser det som positivt at Forsvarets musikk får økte bevilgninger i 2008, også utover den bevilgning som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Komiteen støtter opp om det faktum at Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer og et viktig kommunikasjonsverktøy i Forsvaret.

Komiteen ser det som viktig og positivt at det er utviklet en målsetting om at de nasjonale festningsverkene skal ivaretas gjennom verdibevarende og tilstandsbasert vedlikehold og fremtre med verdighet. Derigjennom er det også viktig at økonomisk prioritering videreføres.

Komiteen anerkjenner at omleggingen av Forsvaret har medført betydelige utfordringer for en rekke kommuner. Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet et opplegg for å støtte de kommunene som rammes hardest av Forsvarets omstilling, og at denne støtte videreføres med samme beløp i 2008 som i 2007, anses som viktig.

Komiteen er videre kjent med at direktøren for Forsvarsmuseet har fått inntil kr 500 000 til disposisjon, bl.a. for å vurdere dette initiativet i sammenheng med Grunnlovsjubileet i 2014. Komiteen er tilfreds med dette, og viser for øvrig til vedlagte brev fra departementet i innstillingen.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) og har ingen merknader.