2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

2.2 Kort omtale av forslaget til forsvarsbudsjett for 2008

2.2.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Norge står overfor en rekke regionale og globale utfordringer. I et globalisert verdenssamfunn er sikkerhetspolitikk mindre knyttet til geografi og geografiske avstander enn noen gang tidligere. De største sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor, har sitt utspring i forhold som strekker seg ut over landegrenser.

De største regionale utfordringene er knyttet til de store norske havområdene i nord. I all hovedsak er dette utfordringer av ikke-militær natur og knyttet til utnyttelsen av naturressursene i området. Samtidig er området fortsatt av stor militærstrategisk betydning, og dette kan føre til utfordringer av sikkerhetspolitisk art. En fortsatt stabil utvikling i nord, basert på en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte og partnerland, er sentrale mål for Regjeringen. Forsvaret er gjennom sin evne til overvåkning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, et av Regjeringens viktigste redskap for å forfølge dette målet.

Russland har de siste årene hatt en meget kraftig økonomisk vekst pga. store overskudd fra eksport av olje og gass, og landet fremstår nå som en sterk og selvbevisst stormakt i internasjonal politikk. Det russiske forsvaret er vesentlig styrket. På samme tid er Russlands interne utvikling mot et fungerende demokrati preget av motstridende tendenser og av økt maktsentralisering. Det knytter seg stor spenning til presidentvalget i 2008. Norges forhold til Russland på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området har de siste årene hatt en positiv utvikling, og dagens Russland medfører behov for å utdype samarbeidet også på forsvarsområdet.

De globale utfordringene vi står overfor knytter seg særlig til internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredningen av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler, men også interetniske, interreligiøse og regionale konflikter. I tillegg kommer en økende tendens til at enkelte stater igjen hevder nasjonale interesser på en måte som skaper konfliktpotensial av mer symmetrisk karakter. Internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) blir derfor stadig viktigere for å hindre og håndtere alvorlige kriser og væpnede konflikter som truer internasjonal fred og sikkerhet. På samme tid har Kina, India og Russland vokst frem som stadig tyngre aktører i internasjonal politikk. Kinas posisjon som økonomisk, politisk og militær maktfaktor i Asia og globalt, er raskt økende. De siste årene har Kina også tatt en mer aktiv rolle i internasjonal politikk bl.a. ved sin deltagelse i FN-operasjoner i Afrika.

Regjeringens mål er en FN-ledet verdensorden. FNs rolle som overordnet global aktør skal styrkes, og NATO skal fortsatt være garantist for kollektiv sikkerhet og det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid. Samtidig arbeider Regjeringen aktivt for at EU styrker sin rolle på det sikkerhets- og forsvarspolitiske plan i harmoni med NATO.

Som en sentral del av vårt arbeid for å styrke FN og NATO er det viktig for Regjeringen at Norge bidrar aktivt til å styrke begge organisasjoners evne til krisehåndtering, gjennom en helhetlig og integrert tilnærming.

Norsk deltagelse i flernasjonale militære operasjoner i utlandet styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet, demonstrerer Norges solidaritet med det internasjonale samfunn og bidrar til å oppfylle de forpliktelser vi har påtatt oss som medlem av FN og NATO. Det er en forutsetning for vår deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter. I 2008 tar Regjeringen sikte på å videreføre Norges internasjonale engasjement, med særlig fokus på innsatsen i Afghanistan, og samtidig styrke vår FN-innsats. Norge og Sverige har tilbudt en felles ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen i Darfur-provinsen i Sudan.

Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er omfattende, og prioriteres høyt både på politisk og fagmilitært nivå. Norge vil delta i den svenskledede EU-innsatsstyrken som er på beredskap i 2008 og planlegges i 2011. Samarbeidet med de nordiske land knyttet til sikkerhetssektorreform er godt og har bidratt til å omstille og bygge opp en selvstendig forsvarssektor i de baltiske land. Den norske og den svenske forsvarssjefen har fremlagt en mulighetsstudie for et felles norsk-svensk samarbeid om frembringelse av militære kapasiteter. De to forsvarssjefenes forslag vil bli videre vurdert i tilknytning til arbeidet med langtidsproposisjonen for perioden 2009-2012.

Gjennom Nordsjøstrategien samarbeider Norge tett med Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Samtidig søker vi deltagelse i EU-samarbeidet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det viktigste for Norge i denne sammenheng er at dette samarbeidet utvikler seg koordinert med, og mest mulig komplementært til NATO.

I kapittel 2 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) gir Regjeringen en detaljert og utfyllende redegjørelse for sikkerhetspolitiske utfordringer og utviklingstrekk, samt norske hovedprioriteringer.

2.3 Hovedmål og prioriteringer

2.3.1 Hovedmål

Regjeringen viderefører omleggingen av Forsvaret som regjeringen Stoltenberg I igangsatte ved fremleggelsen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) "Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005". Regjeringen legger vekt på å videreutvikle et moderne, fleksibelt og bærekraftig norsk forsvar, som kan bidra til å ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) "Den videre modernisering av Forsvaret i perioden 2005-2008" (gjeldende langtidsplan), beskriver forsvarspolitikken i perioden 2005-2008. Regjeringen følger opp arbeidet med å gjennomføre vedtatt langtidsplan for Forsvaret med utgangspunkt i Regjeringens politiske plattform og de forsvarspolitiske hovedprioriteringer som det er bred politisk enighet om. 2008 representerer det siste året i inneværende planperiode.

Regjeringen legger til grunn, i tråd med Soria Moria-erklæringen, at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og vil fortsatt innrette Forsvaret mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i nord, inkludert våre havområder. Beredskap langs kysten søkes fortsatt prioritert høyt, likeså er Forsvarets bistand til miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid prioriterte oppgaver.

I samsvar med Soria Moria-erklæringen prioriterer Regjeringen også for 2008 å videreføre omstillingen ved å kanalisere mest mulig ressurser mot operativ drift og modernisering av styrkestrukturen gjennom materiellinvesteringer. I tillegg vil Regjeringen, innenfor rammen av omstillingen, prioritere virksomheten slik at Forsvarets oppgaver løses best mulig. Dette vil samlet sett også gi det beste utgangspunktet for Forsvarets utvikling i kommende langtidsperiode 2009-2012.

2.3.2 Oppfølging av langtidsplanen 2005-2008

Moderniseringsprosessen fortsetter i 2008 med vekt på i størst mulig grad å realisere målene fastsatt i langtidsplanen for perioden 2005-2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). De organisatoriske hovedtrekkene skissert i langtidsplanen er på plass, innfasing av nytt materiell pågår og interne prosesser forbedres og effektiviseres. Hæren gjennomfører betydelig personelloppbygging, mens Sjøforsvaret, herunder Kystvakten, er i ferd med å innfase nye og moderne kapasiteter. Luftforsvaret er blitt betydelig modernisert gjennom de senere år. Heimevernet har gjennomført vesentlige deler av kvalitetsreformen, og Etterretningstjenesten og andre fellestjenester er blitt vesentlig styrket. Planlagte nye NH-90-helikoptre, nye transportfly og oppgraderte maritime overvåkningsfly er under anskaffelse. Samlet sett innebærer dette en omfattende fornyelse av Forsvaret som har bedret evnen til å gjennomføre politisk pålagte oppgaver.

Norske bidrag til NATOs fredsoperasjoner på vegne av FN i Afghanistan opprettholdes på et høyt nivå, og det planlegges for å iverksette et vesentlig økt bidrag til FNs fredsbevarende virksomhet i Afrika. Det legges til rette for at vesentlig flere kvinner kan velge å tjenestegjøre i Forsvaret, og de økonomiske godtgjørelsene for de vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten, er økt hvert år i langtidsperioden. Det iverksettes omfattende tiltak for ytterligere å bedre grunnlaget for en god og forsvarlig økonomistyring.

Det legges i budsjettforslaget til grunn at den omfattende omstillingen av logistikk- og støttevirksomheten som er vedtatt for perioden 2005-2008, i betydelig grad er gjennomført ved utgangen av 2008. Anslagsvis 85 pst. (2,2 mrd. kroner) av de 2,6 mrd. kroner som Forsvarsdepartementet har lagt til grunn skal frigjøres innenfor årlig drift, forventes realisert innen utgangen av 2008. Av dette står Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) for den klart største andelen. Innenfor FLO er det lagt til grunn i budsjettet at 90 pst. av det krav som er satt med hensyn til frigjøring av ressurser, vil være nådd ved utgangen av 2008. Dette innebærer at ca. 840 mill. kroner er frigjort innenfor FLO eksklusiv regionale støttefunksjoner. Dersom man også tar med det som er lagt til grunn skal være frigjort innenfor regionale støttefunksjoner (349 mill. kroner av totalt 406 mill. kroner), forventes hele 1,2 mrd. kroner av de nevnte 2,2 mrd. kroner å komme fra disse to områdene. I tillegg er det også frigjort betydelig med eiendom, bygg og anlegg (EBA) innenfor de samme to områdene.

Målet om reduksjoner i Forsvarsbyggs husleie- og renholdspriser, samt kostnadsreduksjoner innenfor prosjektledelse og administrasjon av bygge- og eiendomsprosjekter, anses å ville bli nådd i samsvar med de krav som er satt. Også innenfor områder som utgjør utdanning, kompetanse og skoler, samt generelle kutt i reiser, kurs og representasjon, er det frigjort betydelige midler i samsvar med de krav som er satt.

Det vil fortsatt være områder og økonomisk-administrative delmål der det gjenstår betydelige utfordringer sett i forhold til gjeldende langtidsplan. Bl.a. gjelder dette årsverksmålet, der budsjettforslaget for 2008 innebærer at antall årsverk overstiger målet, nedfelt i St.prp. nr. 42 (2003-2004), på maksimalt rundt 15 000 i Forsvaret ved utgangen av 2008. Videre er det innenfor øverste ledelse vurdert at kun en begrenset andel av de forutsatte besparelser vil være realisert. Effekten av en videreutvikling av øverste ledelse er da ikke tatt hensyn til. Når det gjelder reduksjon i antallet utenlandsstillinger, forventes i underkant av 20 pst. realisert, slik at det her gjenstår ca. 160 mill. kroner ved utgangen av 2008. Innenfor FLO og regionale støttefunksjoner legges det til grunn at det også vil gjenstå ca. 160 mill. kroner. Videre legger budsjettforslaget for 2008 til grunn at det samlet for perioden vil være investert for om lag 4 mrd. kroner mindre i nytt materiell enn det som var planlagt for 2005-2008. Forsvarets bruk av EBA ved utgangen av 2008 vil trolig også være noe høyere enn det som var forutsatt.

Den finansielle utviklingen, driftsutviklingen og noe forsinket omstilling øker Forsvarets mer langsiktige utfordringer. Dette gjelder fremfor alt behovet for å sikre og ytterligere styrke balansen mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang, ved at det også skapes en mest mulig forutsigbar ramme for den videre utvikling av Forsvaret. Sentrale materiellsystemer faller for levetiden i perioden frem mot 2020. Dette vil medføre behov for betydelige investeringer og dermed vanskelige prioriteringer. Samtidig blir Forsvaret stilt overfor økte krav og utfordringer knyttet til summen av de oppgaver som skal løses hjemme og ute. Dette øker presset på aktivitet og ressurser.

Det er viktig å sikre en langsiktig balanse mellom Forsvarets operative virksomhet, struktur og bevilgninger. Dette understreker behovet for fortsatt omstilling i Forsvaret. Arbeidet med å modernisere og tilpasse Forsvaret til nye og endrede rammebetingelser må videreføres ut over inneværende planperiode, der ytterligere omstillingsvedtak vil måtte iverksettes, for å kunne opprettholde et bærekraftig og relevant forsvar også på lengre sikt. Disse utfordringene står sentralt i arbeidet med den kommende langtidsplanen for Forsvaret.

Som et ledd i grunnlagsarbeidet for kommende langtidsplan gjennomfører forsvarssjefen sin Forsvarsstudie 07. Regjeringen har oppnevnt et bredt sammensatt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse parallelle prosessene, som vil foreligge høsten 2007, vil være viktige innspill til Regjeringens arbeid med kommende langtidsplan. Regjeringens konkrete prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen av Forsvaret etter 2008, forutsettes fremmet for Stortinget senvinteren 2008 gjennom fremleggelsen av forslag til langtidsplan for perioden 2009-2012.

2.3.3 Prioriteringer i 2008

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2008 viderefører et høyt finansielt nivå. Dette vil gjøre det mulig å følge opp den pågående forsvarsomstillingen med betydelig kraft, og de fleste mål som er satt for inneværende langtidsperiode, vil bli nådd. Forsvarets operative evne vil bli ytterligere forbedret, ved at de fleste styrkekategorier vil holde et fortsatt høyt øvings- og treningsnivå, eller delta i operasjoner hjemme eller ute. Dessuten vil en lang rekke avdelinger tilføres nytt moderne materiell. Særlig Hæren vil bli tilført betydelig økte driftsmidler. Effektiviseringen av logistikk- og støttevirksomheten og vridningen av ressurser mot materiellfornyelse og operativ drift videreføres. Satsingsområdene i Soria Moria-erklæringen vil bli fulgt videre opp, spesielt når det gjelder tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene, men også når det gjelder norsk militær deltagelse i internasjonale operasjoner. Målet om forbedret evne til å vedlikeholde bidrag til internasjonal krisehåndtering over tid, skal følges opp med høy prioritet. I sum anser Regjeringen at dette vil danne et solid utgangspunkt for nødvendige omstillings- og moderniseringstiltak også i langtidsperioden 2009-2012.

Forslaget til budsjett for 2008 ligger samlet sett reelt 0,6 pst. under saldert budsjett for 2007. Sammenlignet med de finansielle forutsetninger som langtidsplanen 2005-2008 legger til grunn, ligger budsjettet for 2008 3,2 pst. under det planlagte årlige gjennomsnittsnivået for perioden. For perioden sett som helhet, innebærer dette en samlet tildeling på rundt 98 pst. av det som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan. Historisk sett gir dette en langt bedre finansiell oppfyllelse enn i tidligere langtidsperioder, i hvert fall etter den kalde krigens slutt. En viktig forskjell fra tidligere perioder er imidlertid at Forsvarets handlingsrom for å håndtere årlige budsjettendringer er betydelig redusert gjennom de senere års nedskalering av Forsvarets struktur og fredstidsorganisasjon.

Budsjettforslaget for 2008 fordeler seg med 22 067 mill. kroner til drift og 9 473 mill. kroner til investeringer. Regjeringen har ut fra en helhetlig vurdering kommet frem til at denne fordelingen mellom drift og investering er den som best ivaretar hensynet til både fortsatt strukturell fornyelse og operative leveranser, og som dermed også gir det beste utgangspunktet for de kommende år.

Investeringsbudsjettet, eksklusive NATO-investeringer, styrkes totalt sett med 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007 - med særlig prioritet til eiendoms- og byggeinvesteringer (EBA) for å sikre tilstrekkelig fremdrift i den videre moderniseringen av Forsvaret. Budsjettet for materiellinvesteringer reduseres med 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007 og er 1,9 mrd. kroner under det 2008-nivå som er lagt til grunn for gjeldende langtidsplan. Akkumulert underdekning for materiellinvesteringer i langtidsperioden vil utgjøre om lag 4 mrd. kroner, hvilket i betydelig grad medfører forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av forsvarsstrukturen. Forslaget til samlet driftsbudsjett for forsvarssektoren for 2008 ligger over 300 mill. kroner høyere enn det som er lagt til grunn i langtidsplanen. Pga. for høyt driftsnivå tidligere i perioden ligger samlet tildeling til drift i langtidsperioden på om lag 1,2 mrd. kroner over det planlagte nivået.

Forsvaret vil med det foreslåtte budsjett reelt opprettholde et driftsnivå på om lag 2007-nivå ved at det i 2008 gjennomføres effektiviseringer og innsparinger som gir et noe lavere kostnadsnivå enn i 2007. Sett i lys av driftssituasjonen har det vært vurdert å foreta ytterligere økt tildeling på drift utover det nivået som nå er lagt for 2008, ved å omprioritere mer fra investering. Imidlertid ville dette både øke etterslepet på materiell­investeringssiden i inneværende periode og også øke utfordringene i neste langtidsperiode, da Forsvarets investeringsbehov vil være meget stort også i årene som kommer. Både Hæren og Luftforsvaret står foran en omfattende fornyelse av sitt materiell. I forhold til planlagt utvikling for 2005-2008 er det materiellinvesteringer som i det vesentligste er blitt nedprioritert. Regjeringen har i valget mellom på kort sikt å prioritere økt driftstildeling eller fortsatt strukturell fornyelse, lagt spesiell vekt på å opprettholde nivået på investeringer for å videreføre Forsvarets modernisering.

Etter anbefaling fra forsvarssjefen vil øvelsene Cold Response 2008 og Gemini ikke bli gjennomført i 2008. En årsak til at Cold Response ikke gjennomføres er bl.a. at Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen prioriterer gjennomføringen av Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. I tillegg vil Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen, pga. kostnadsutviklingen forbundet med disse øvelsene, se nærmere på syklusen for større øvelser. Selv om øvelsene ikke gjennomføres, vil forsvarsgrenene tilføres øvingsmidler som til en viss grad kompenserer for bortfall av øvelsene. Vertslandsstøtten til utenlandske avdelinger som kommer på trening i Norge, gjennomføres som planlagt.

Hærens budsjett prioriteres også i 2008 og får en betydelig reell styrking sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Det har vært en betydelig økning av personell i Hæren siden regjeringen Stoltenberg II tiltrådte. Økningen siden begynnelsen av 2006 vil utgjøre over 40 pst. ved utgangen av 2007. Hæren skal i 2008 som et minimum videreføre nivået på antall årsverk som det legges opp til ved utgangen av 2007, noe som vil gi Hæren i gjennomsnitt flere årsverk i 2008 enn i 2007. Dette innebærer likevel at målene for den planlagte oppbyggingen av Hæren først kan nås tidlig i neste langtidsperiode. Aktiviteten i nordområdene har fortsatt prioritet.

Kravet om at Hæren ved avsluttet langtidsperiode skal være i stand til å stille et bidrag til operasjoner i utlandet med et bataljonsstørrelsesengasjement i en 3-5 års periode ligger fast. Hæren vil også i 2008 være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, med hovedvekt på International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan.

Sjøforsvarets budsjett videreføres på omtrent samme nivå i 2008 som i 2007. Innfasing av de nye fregattene av FN-klassen og Skjold-klasse missiltorpedobåter vil bli prioritert, samtidig som øvrige systemer videreføres. Innfasingen av de nye fartøyene medfører en midlertidig lavere seilingsaktivitet inntil disse fartøyene er operative. Seilingsaktivitet i nordområdene skal gis prioritet. Innfasingen av de maritime helikoptrene er forsinket, og første leveranse er planlagt til 2009. Dette medfører at Lynx fortsatt må driftes.

Luftforsvarets budsjett får en liten reell reduksjon i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Da de fleste avdelinger i Forsvaret også i 2008 vil nyte økonomisk fordel av effektivisering innenfor Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon, vil imidlertid også Luftforsvarets budsjett bli reelt styrket. Prioritet gis til maritim luftovervåkning og kampfly, med spesiell vekt på nordområdene. I 2008 forventes at ett nytt transportfly av typen C-130 J er overlevert.

Heimevernets budsjett videreføres med en liten økning sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I Heimevernet er de organisatoriske tiltakene knyttet til kvalitetsreformen på plass. Øving av innsatsstyrken gis prioritet, men det vil være nødvendig å tilpasse trenings- og øvingsnivået innenfor forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Dette medfører at det ønskede treningsnivået ikke fullt ut vil være gjennomført ved utgangen av 2008. Imidlertid legges det stor vekt på å fortsette den materiellmessige fornyelse innenfor Heimevernet også i 2008.

Kystvaktens budsjett videreføres på samme nivå som saldert budsjett 2007. Kystvaktens struktur er under modernisering gjennom en planmessig utskifting av eldre fartøyer. I tråd med Regjeringens nordområdesatsing skal aktivitet prioriteres til nord.

Bevilgningene til støttefunksjoner under budsjettkapitlet for fellesinstitusjoner og -utgifter under Fellesstaben prioriteres og øker derfor betydelig sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Dette gjelder eksempelvis behov knyttet til Forsvarets sanitet bl.a. for bedre å kunne støtte operasjoner i utlandet og unngå for store belastninger på personellet.

Foreslått ramme på budsjettkapitlet for å dekke merutgifter knyttet til norske styrker i utlandet tillater videreføring av Norges langsiktige bidrag også i 2008. Regjeringen legger vekt på å videreføre vår betydelige deltagelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner med stor vekt på Afghanistan. ISAF vil være et hovedsatsingsområde for norske styrkebidrag også i 2008. Regjeringen legger samtidig vekt på å sikre handlefrihet og fleksibilitet for hurtig å kunne håndtere endrede rammebetingelser og stille relevante styrkebidrag til eventuelle nye operasjoner. Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika og Sudan. Norge og Sverige har tilbudt en felles ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen i Darfur, og vil komme tilbake med utgiftsbehov og inndekning dersom forutsetningene for et slikt bidrag blir ivaretatt. Bidrag til FNs observatørmisjoner videreføres på dagens nivå. Det samme gjør bidraget til Multinational Force of Observers (MFO) i Sinai. Bidrag til Kosovo Force (KFOR) i Kosovo og NATOs nærvær i Sarajevo i Bosnia videreføres i 2008, mens bidrag til EUs operasjon Althea i Bosnia termineres. Bidraget til Operation Active Endeavour (OAE) planlegges redusert i 2008.

Den videre utviklingen og tilpasningen av Forsvarets logistikkorganisasjon både når det gjelder effektiv logistikkunderstøttelse og frigjøring av ressurser videreføres i 2008. Imidlertid tilsier den totale driftssituasjon et noe redusert behov for logistikkunderstøttelse og derav også mindre leveranser fra FLO. Like fullt blir det en stram driftssituasjon i FLO. Prioritet skal gis til materiellinvesteringer, innføringen av LOS-programmet i Forsvaret og forbedret materiellforvaltning. Innføring av LOS-programmets styringssystem for økonomi, personell og logistikk (Økonomiprosjektet) i 2008 vil være et betydelig tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i Forsvaret. Det skal foretas utrangering av eiendom, bygg og anlegg, samt en betydelig utrangering av overflødig materiell.

Investeringsaktiviteten opprettholdes for å sikre tilstrekkelig fremdrift i den nødvendige moderniseringen av Forsvaret. Materiellinvesteringsvirksomheten i 2008 vil i hovedsak være rettet inn mot de investeringsbeslutninger som omfattes av gjeldende langtidsplan. Hoveddelen av investeringsmidlene i 2008 vil gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. Fregattprosjektet vil fortsatt være Forsvarets største enkeltinvestering i 2008. Andre hovedsatsinger i 2008 vil være Skjold-klasse missiltorpedobåter, nye sjømålsmissiler, pansrede kjøretøykapasiteter til Hæren, enhetshelikoptre og oppgradering av F-16 kampfly. I tillegg vil anskaffelse av nye transportfly medføre vesentlige utbetalinger i 2008.

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i 2008 i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre prioriterte prosjekter knyttet til oppbygging av Hæren og innføring av nye kapasiteter, til effektivisering av virksomheten, til tiltak som er knyttet til å oppfylle krav i lover og forskrifter og til gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder. I tillegg skal bevilgningen benyttes til å gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter som det er behov for som følge av anskaffelse av nytt materiell og for tilrettelegging for flere kvinner til Forsvaret.

2.3.4 Forsvarets oppgaver og prioriteringer av disse

Forsvarets oppgaver omfatter både nasjonale og flernasjonale oppgaver. De fleste av Forsvarets kapasiteter skal kunne brukes både alene og sammen med andre, både hjemme og ute. Det skal derfor tilstrebes at det ikke er noe skille mellom personell og kapasiteter for hhv. nasjonale og flernasjonale oppdrag og oppgaver.

Det er etablert to sett med oppgaver. Ett sett som skal være dimensjonerende for styrkestrukturen, og ett sett som ikke skal være dimensjonerende, men som skal løses i den grad det er mulig innenfor gitte budsjettrammer og med de kapasiteter som er etablert for å løse de dimensjonerende oppgavene.

2.3.4.1 Oppgaver som er dimensjonerende for utformingen av Forsvarets struktur

a. Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning

Oppgaven omfatter å fremskaffe beslutningsgrunnlag på nasjonalt nivå for politisk og militær ledelse, ved hjelp av Etterretningstjenesten, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly og kontroll- og varslingstjeneste, Kystradarkjeden og Kystvakten. Spesialstyrkene bidrar etter nærmere ordre. Taktisk etterretning og overvåkning fra alle enheter aggregeres og settes sammen til et løpende situasjonsbilde, som også benyttes som nasjonalt beslutningsgrunnlag.

Kapasitet til maritim overvåkning og innhenting vil bli noe redusert i 2008 fordi den pågående oppgradering av P-3 Orion gir mindre tilgjengelighet på maritime overvåkningsfly. Bl.a. for å sikre fortsatt overvåkning av nordområdene på minst samme nivå i 2008 som i 2007, vil de maritime overvåkningsflyene ikke delta i Operation Active Endeavour (OAE) i 2008. Kystvakten må i tillegg tilpasse sin aktivitet og sitt seilingsmønster til de nye fartøyene som settes i drift.

b. Å håndheve norsk suverenitet

Forsvaret skal bidra til å sikre norsk suverenitet og bevare nasjonal integritet og ha evne til å reagere mot krenkelser over hele territoriet. Håndtering av større eller vedvarende krenkelser faller under oppgaven episode- og krisehåndtering.

Virksomheten i 2008. For å håndheve norsk suverenitet må Forsvaret ha evne til å forebygge krenkelser, oppdage krenkelser tidlig og reagere på disse på en troverdig måte. Dette krever tilstedeværelse av Forsvarets strukturelementer til lands, til sjøs og i luften. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde jagerflyberedskap, og å videreføre kontroll med fremmede militære fartøy og fly, samt med ikke-militære fartøyers anløp og ferdsel i norsk territorialfarvann. Suverenitetshevdelse skal ha prioritet, med vekt på nordområdene. Dette skal gi en høyere operativ aktivitet i nordområdene, enn utenfor kysten av Sør-Norge. Suverenitetshevdelse på land er også en liten, men prioritert oppgave, som primært løses av Grensevakten.

c. Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder

Forsvaret skal ivareta myndighetsutøvelse knyttet til beskyttelse av norske avgrensede suverene rettigheter og håndhevelse av norsk lov på de områder Forsvaret er tildelt slik myndighet. Forsvarets myndighetsut­øvelse er knyttet til oppsyns- og kontrollvirksomhet på vegne av andre offentlige etater, og utøves i fredstid primært av kyst- og grensevakt. Myndighetsutøvelse retter seg i prinsippet mot private rettssubjekter og er basert på internrettslig lovgrunnlag.

Virksomheten i 2008. Forsvaret utøver i stor grad slik myndighet på vegne av, eller i nært samråd med, andre offentlige etater. Utfordringen mot norsk regime i havområdene er klart størst i Fiskevernsonen, men også ressursforvaltningen i internasjonalt farvann i våre nærområder er under press, bl.a. ved ulovlig, uregistrert og urapportert (UUU)-fiske. Forsvarsdepartementet legger i 2008 vekt på å opprettholde evne til adekvat og forutsigbar reaksjon på overtredelser i norsk jurisdiksjonsområde. Kystvakten vil være myndighetenes viktigste kontroll- og håndhevelsesmyndighet i havområder under norsk jurisdiksjon. Grensevaktens aktivitetsnivå vil tilfredsstille bl.a. Schengen-kravene.

d. Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhets­politiske kriser i Norge og norske områder

Forsvaret skal bidra til å håndtere nasjonale sikkerhetspolitiske episoder og kriser (herunder terrorangrep), som i sin helhet ledes av norske politiske myndigheter, og som ikke er av et slikt omfang at Regjeringen vil søke å involvere alliansen.

Virksomheten i 2008. For å forebygge at kriser oppstår i vårt nærområde vil Forsvarsdepartementet legge vekt på evne til tydelig og forutsigbar handlemåte, for at hendelser ikke utvikler seg til episoder eller kriser. Dersom en hendelse likevel skulle utvikle seg til en episode eller en krise, legger Regjeringen vekt på å ha egnede midler for krisehåndtering til disposisjon på kort varsel, herunder et utvalg av militære styrker.

Hæren opprettholder beredskap for krisehåndtering knyttet til Brigade Nord. Det samme gjør Heimevernet, men grunnet noe mindre trening av forsterknings- og oppfølgingsstyrken enn ønskelig, vil utholdenheten svekkes. Heimevernets kvalitetsreform vil således ikke nås fullt ut i 2008.

De første fregattene vil bli tilgjengelige for begrensede operasjoner i 2008, etter en omfattende utrustnings- og oppøvingsperiode, men vil mangle sjømålsmissil og helikopter. Tilgjengelige Orion maritime overvåkningsfly prioriteres til å løse oppgaver i nordområdene. Kampfly vil opprettholde omtrent samme antall flytimer som i 2007.

e. Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen

Forsvaret skal, sammen med våre allierte, kunne møte trusler, anslag og angrep på Norge og øvrige NATO-nasjoner. Dette omfatter konvensjonelle angrep, angrep med masseødeleggelsesvåpen, samt andre typer angrep som skaper eller truer med å skape så omfattende skade at det er aktuelt for NATO å iverksette kollektive mottiltak.

Virksomheten i 2008. Forsvarets operative struktur har sin opprinnelige begrunnelse i denne oppgaven. Enkelte strukturelementer, som f.eks. Kystvakten og redningshelikoptre, er primært opprettet for å løse andre oppgaver, men også disse skal kunne bidra til oppgaven dersom Norge eller våre allierte skulle bli angrepet. Forsvarets hovedaktivitet relatert til oppgaven kollektivt forsvar består derfor i å etablere vedtatt struktur med tilstrekkelig operativ evne. Disse kapasitetene skal også kunne inngå i alliansen iht. de forpliktelser Norge har påtatt seg. Grensevakt og vakt av Kongehuset videreføres på 2007-nivå, likeledes luftmilitær beredskap med kampfly (F-16).

Fra norsk side prioriteres deltagelse i NATOs reaksjonsstyrke (NATO Response Force - NRF). NRF er et av alliansens viktigste og mest fleksible verktøy for rask krisehåndtering, både i og utenfor NATO-området. NRFs oppgaver omfatter også mulig støtte ifm. humanitære katastrofer, der NATO kan gi verdifulle bidrag. Norge melder inn bidrag til alle NRF-kontingenter, og beredskap til NRF opprettholdes i 2008 i samsvar med gjeldende styrkeinnmelding.

Bidrag til NATOs stående minerydderstyrke prioriteres til annet halvår hvor styrken inngår i NRF. Norge deltar også aktivt i utviklingen av NATOs fellesprosjekt for luftbåren bakkeovervåkning, Alliance Ground Surveillance (AGS). AGS er en høyt prioritert kapasitet i NATO, og skal utvikles til en NATO-eiet og -operert styrke.

f. Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner

Forsvaret skal kunne bidra med militære kapasiteter også i krisehåndteringsoperasjoner utenfor rammen av artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette gjelder bl.a. alle typer fredsoperasjoner, fra preventiv stabilisering til fredsoppretting. Krisehåndteringen skal i all hovedsak foregå sammen med andre, primært i en FN- eller NATO-ramme. Regjeringen tilstreber nasjonalt og internasjonalt en best mulig samordning av politisk, militær, humanitær og utviklingsmessig innsats.

Virksomheten i 2008. Regjeringen legger vekt på å videreføre vår betydelige deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner med stor vekt på Afghanistan. Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika og Sudan. Det planlegges med å videreføre norsk deltagelse i FN-operasjonen UNMIS i Sør-Sudan i 2008. Øvrige bidrag til FNs operasjoner videreføres på dagens nivå. Det samme gjør bidraget til Multinational Force of Observers (MFO) i Sinai.

NATO Response Force (NRF) og NATOs stående maritime styrker kan også nyttes til krisehåndtering utenfor rammen av Atlanterhavspaktens artikkel 5.

Norge deltar militært i EUs forsvarssamarbeid, bl.a. ved å stille bidrag til Nordic Battle Group (NBG), som er en militær reaksjonsstyrke under EUs konsept for innsatsstyrker (EU Battle Group - EUBG). Det norske bidraget er i hovedsak bidrag til sanitetsavdelinger, transportledelse og stabsoffiserer. Bidrag til NBG settes på beredskap første halvår 2008 som forpliktet overfor Sverige.

Bidrag til KFOR i Kosovo og NATOs nærvær i Sarajevo i Bosnia videreføres i 2008, mens bidrag til EUs operasjon Althea i Bosnia termineres.

Bidraget til Operation Active Endeavour (OAE) planlegges redusert. De siste årene har Norge bidratt med et maritimt overvåkningsfly og en ubåt, hver i 3-4 måneder i året. I 2008 planlegges det med bidrag av en ubåt i en tilsvarende lang periode.

2.3.4.2 Oppgaver som ikke er dimensjonerende for Forsvarets struktur

De oppgaver som her er nevnt er oppgaver som innbefatter:

• – Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen

• – Å bidra til øvrig ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

2.3.4.3 Øvrige aspekter ved utførelse av ­Forsvarets oppgaver

Forsvaret vil få redusert tilgjengelighet på enkelte operative kapasiteter i oppgaveløsningen i 2008. Dette skyldes flere forhold. Det pågår omfattende vedlikehold/fornyelse av viktige våpensystemer og plattformer i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det vil også være nødvendig å foreta aktivitetsmessige justeringer pga. en vedvarende høy belastning på deler av personellet.

Innenfor ressurser avsatt til øving og trening vektlegges øving og trening av styrkebidrag til internasjonale operasjoner, spesielt når det gjelder mobilitet, interoperabilitet og styrkebeskyttelse, herunder trusler som representeres ved improviserte eksplosiver. For Norge gjelder dette spesielt våre bidrag til pågående operasjoner, reaksjonsstyrker, bidrag til NATO Response Force (NRF), bidrag til FN og Nordic Battle Group. I dette ligger også tilrettelegging for eventuelt fremtidig samarbeid med partnernasjoner i NATO-ledede operasjoner. Centre of Excellence - Cold Weather Operations (COE-CWO) er etablert ved Fellesoperativt hovedkvarter og vil være vesentlig i NATOs transformasjon innenfor fagfeltet operasjoner i kaldt vær.

Stortinget besluttet gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), en betydelig omorganisering og nedbemanning av Forsvarets øverste ledelse. Forsvarssjefen og de strategiske funksjoner i Forsvarets overkommando ble integrert i Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando nedlagt og Forsvarsstaben opprettet som en gjennomføringsstab for forsvarssjefen, der også generalinspektørene inngår. Det er også gjennomført en omfattende omorganisering av Forsvarets operative ledelse, som nå består av Fellesoperativt hovedkvarter utenfor Stavanger, med Landsdelskommando Nord i Bodø underlagt. I inneværende langtidsplan, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004), ble det lagt til grunn en ytterligere videreutvikling og effektivisering av den nasjonale strategiske (Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben) og den operative ledelsen.

Erfaringene med dagens ledelsesmodell er i stor grad positive, og den har lagt til rette for en bedre styring av forsvarssektoren. Samtidig er det fortsatt et potensial for forbedringer, herunder ytterligere klargjøring og forenkling av styrings- og ansvarslinjer mellom Forsvarsdepartementet og ledelsesnivåene i Forsvaret. Videre er innsparingsmålene knyttet til ledelsesstrukturen ikke fullt ut innfridd. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet derfor Regjeringen at det skulle igangsettes en helhetlig gjennomgang av den øverste ledelsen av Forsvaret. Hovedsiktemålet er å oppnå en ytterligere forbedret politisk-strategisk styring, samt bidra til å realisere resterende deler av de innsparingsmål som tidligere er lagt til grunn. Et ytterligere mål for arbeidet er, i tråd med Soria Moria-erklæringens målsetting om å motvirke sentralisering og oppnå en bedre geografisk fordeling av statlig virksomhet, å se på muligheter for å desentralisere funksjoner som i dag utøves fra Oslo, samt å bidra til å styrke Regjeringens nordområdepolitikk.

Dette arbeidet pågår fortsatt. Det fokuseres på å videreutvikle den eksisterende ledelsesmodellen for å legge ytterligere til rette for en bedre strategisk styring og kontroll av sektoren, klarere styringslinjer og ansvarsforhold og tydeligere rolle- og funksjonsinndeling mellom nivåene, både i den strategiske og operative ledelsen.

Det vil bli lagt vekt på å gi forsvarssjefen forbedret støtte i etatssjefsrollen, samtidig som generalinspektørenes gjennomførings- og resultatansvar blir tydeliggjort. I denne sammenheng vil det bli vurdert ulike modeller for den videre utvikling av ledelsesstrukturen.

Ledelse av operasjoner generelt, herunder også utenlandsoperasjoner, krav til hurtig reaksjon i krisesituasjoner, samt den politiske oppmerksomhet rundt dette, forsterker behovet for ytterligere videreutvikling og effektivisering av den operative ledelsen. Det ses særlig på hvordan operasjoner, både nasjonale og internasjonale, kan planlegges og styres på en bedre måte.

Regjeringen tar sikte på å legge frem helheten av tiltak og endringer for å videreutvikle den øverste ledelsen i den kommende langtidsproposisjonen senvinteren 2008.

I kapittel 3.7.4 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) redegjør Regjeringen for personellpolitikken i Forsvaret, hvor det blant annet vises til at innkalling av vernepliktige mannskaper til førstegangstjeneste i 2008 videreføres på omtrent samme nivå som 2007. Ved god seleksjon og godt mottak av personellet ved avdelingene vil frafallet reduseres, og antallet som gjennomfører tjenesten, antas å øke noe sammenlignet med foregående år. Innkalling til frivillig sesjon for kvinner har fått en god start. Det forventes at antall jenter som stiller til sesjon i 2008, vil bli minst like høyt som i 2007. Dimisjonsgodtgjørelsen økes til 25 000 kroner med virkning fra 1. januar 2008.

Videre fastslåes det at Forsvaret skal sørge for at veteraner fra internasjonale operasjoner får den oppfølgingen de trenger, enten det gjelder erstatningssaker, generell rådgivning eller støtte til å løse praktiske problemer. Dette er bakgrunnen for at det er satt i gang en rekke ulike tiltak for å styrke oppfølgingen. Det foreslås bl.a. å lovfeste rett til oppfølging fra Forsvaret etter endt tjeneste, økt satsing på forskning og ytterligere kompetanseheving av sivilt helsevesen. Det konstateres videre at eksisterende regler for beregning av pensjon og erstatningsreglene ved yrkesskade, ikke alltid er egnet til å fange opp skader og sykdommer de tjenestegjørende risikerer å bli utsatt for. På denne bakgrunn foreslås det bl.a. innført et lovfestet objektivt erstatningsansvar i relasjon til personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Forsvarsdepartementet vil prioritere en rask oppfølging av forslagene.

Forsvarets sanitet har, gjennom Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP), et ansvar for å følge opp helsespørsmål for veteraner. Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet har kommet frem til en omforent modell for oppfølging av veteraner. I løpet av 2008 skal nødvendige ressurser etableres i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne ta sin del av oppfølgingsansvaret. Dette omfatter bl.a. at veteranene skal kunne motta psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging i ett år etter avsluttet tjeneste. NMP og Forsvarets regionale stressmestringsteam skal stå for dette. Når Forsvarets ansvar for veteranene avsluttes etter ett år, vil det sivile helsevesenet overta behandlingsansvaret.

Forsvarsdepartementet vil vurdere behovet for et eget veteransenter som kan brukes til rekreasjon og samlinger for veteraner.

I kapittel 3 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) gir Regjeringen en mer detaljert og utfyllende redegjørelse for sine hovedmål, virkemidler og prioriteringer i forsvarspolitikken. Det påpekes at Forsvarsdepartementet benytter strategisk målstyring for styre og følge opp utviklingen i de overordnede mål slik de ble fastlagt gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Hensikten er å avdekke eventuelle avvik ift. langtidsplanens mål for operativ struktur, slik at korrektive tiltak eventuelt kan iverksettes.

En oversikt over de enkelte strukturelementer i Forsvaret er gitt i de påfølgende tabeller, og en nærmere beskrivelse av de enkelte elementer er gitt i kapittel 3.7.1 til St.prp. nr. 1 (2007-2008).

2.3.5 Felles stridskrefter

Operative felleselementer

Landstridskrefter

Landstyrker

Sjøstridskrefter

Sjøstyrker

Luftstridskrefter

Luftstyrker

2.4 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31 540 mill. kroner og en inntektsramme på 798 mill. kroner. Utgiftsrammen reduseres reelt med 173 mill. kroner (0,6 pst.) sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Budsjettet er fordelt med 7 693 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 780 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 22 067 mill. kroner til drift av forsvarssektoren. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

2.5 Rapport for virksomheten 2006

En detaljert rapport fra virksomheten i året 2006 er gitt i St.prp. nr. 1 (2007-2008), kapittel 4.

2.6 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet Bendiks H. Arnesen, Torbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per Ove Width, fra Høyre lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til at Norge står overfor en rekke regionale og globale utfordringer og at i et globalisert verdenssamfunn er sikkerhetspolitikk mindre knyttet til geografi og avstander enn noen gang tidligere.

Komiteen viser også til at de største regionale utfordringer er knyttet til de store havområdene i nord, men er enig med Regjeringen i at utfordringene i all hovedsak er av ikke-militær natur. Komiteen understreker likevel at Forsvaret er et meget viktig redskap for å sikre en fortsatt stabil utvikling i nord.

Komiteen er enig i at FNs rolle som overordnet global aktør må styrkes og understreker NATOs fundamentale rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og som det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid.

Komiteen mener videre at Norge må demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for egen sikkerhet og raskt kunne møte eventuelle akutte sikkerhetsutfordringer, både nasjonalt og gjennom deltagelse i internasjonale operasjoner. Komiteen noterer at Norge har en rekke utfordringer i nordområdene og støtter at Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene opprettholdes på et høyt nivå.

Komiteen viser til at Norge deltar i flere internasjonale operasjoner og dermed bidrar til å oppfylle de forpliktelsene vi har påtatt oss som medlemmer i FN og i NATO. Komiteen vil fremheve den helt sentrale rolle NATO spiller for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og vil vektlegge betydningen av at Norge, sammen med allierte land, tilstreber å opprettholde alliansens relevans i møte med nye utfordringer.

Deltagelsen i ISAF i Afghanistan er den viktigste operasjonen, og komiteen vil fastholde at Norge har et langsiktig perspektiv på sin deltagelse. Komiteen viser til at det norske bidraget er betydelig i forhold til størrelsen på vårt forsvar.

Komiteen viser til at 2008 er siste året i denne langtidsplanperioden. Forsvaret har vært gjennom en periode med betydelige omstillinger, og komiteen erkjenner at belastningen på Forsvarets organisasjon har vært stor. Hovedinntrykket er imidlertid at omstillingen har vært både nødvendig og vellykket og at Forsvaret har bedret evnen til å gjennomføre de pålagte oppgaver.

Komiteen peker imidlertid på at omstillingene ikke er sluttført og at en i neste langtidsplanperiode må sørge for fullt samsvar mellom oppgaver, struktur og ressurser. Komiteen har merket seg at enkelte deler av omstillingen er noe forsinket og at dette øker Forsvarets langsiktige utfordringer.

Komiteen vil vise til at så vel Forsvarssjefens studie - FS07 - og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg peker på at en fortsatt budsjettutvikling for Forsvaret fra 1990 og frem til i dag, vil bety en gradvis nedbygging og avvikling av Forsvaret som følge av synkende kjøpekraft.

Komiteen vil av den grunn understreke behovet for at det etableres en langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med en ny langtidsmelding for Forsvaret for perioden 2009-2012 og vil komme tilbake til en rekke av de mer langsiktige spørsmål, som det ellers ville være naturlig å behandle i forbindelse med budsjettet, i den sammenheng.

En viktig del av en langtidsplan er det bevilgningsnivået en er blitt enige om. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslaget for 2008 ligger 3,2 pst. under det planlagte årlige gjennomsnitt for perioden. For perioden som helhet innebærer det 98 pst. av det som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan.

Dette innebærer beløp i milliardklassen og disse medlemmer har merket seg at investeringene i nytt materiell er blitt ca. 4 mrd. kroner mindre enn forutsatt.

Disse medlemmer har også merket seg at øvelser og trening i 2008 ikke ligger på det nivå disse medlemmer mener er ønskelig.

Disse medlemmer vil derfor peke på at bevilgningen for 2008 ikke kan danne grunnlag for den økonomiske ramme for neste langtidsplanperiode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den finansielle forutsetningen for 2005-2008 bygger på et stabilt videreført bevilgningsnivå på 29,5 mrd. 2004-kroner (31,8 mrd. 2007-kroner). Utviklingen i perioden viser en samlet bevilgningsmessig oppfylling på ca. 98 pst. I tillegg forventes det at ca. 6,3 mrd. kroner av totalt 7,6 mrd. kroner vil være frigjort fra logistikk- og støttevirksomheten, og at dette er midler som har kommet operativ virksomhet og materiellinvesteringer til gode. Når det gjelder investeringer vil disse medlemmer vise til at det i perioden 2005-2008 forventes å være investert 29 mrd. 2007-kroner til materiellinvesteringer (av totalt planlagt 35 mrd. 2007-kroner), og ca. 6,4 mrd. 2007-kroner til EBA (av totalt planlagt 4,7 mrd. 2007-kroner).

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) og Regjeringens forslag og prioriteringer som er omtalt i denne. Disse medlemmer viser til at Regjeringen gjennom dette budsjettet viderefører den planlagte omstillingen av Forsvaret, samtidig som Regjeringen fortsetter å følge opp Soria Moria-erklæringens ambisjoner for nordområdene og våre forpliktelser overfor FN og NATO. Samtidig erkjenner disse medlemmer at Forsvaret står overfor store utfordringer blant annet på driftssiden, og at det derfor er helt nødvendig å fortsette arbeidet med moderniseringen, blant annet gjennom den nye langtidsplanen som kommer neste år.

Disse medlemmer vil fremheve at Forsvaret i større grad skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå nord. Samtidig skal det legges til rette for økt deltakelse i internasjonale operasjoner som er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag. Disse medlemmer er tilfreds med at Norges betydelige militære bidrag i Afghanistan vil fortsette i 2008, og at Norge i samarbeid med Sverige har tilbudt en ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen i Darfur-provinsen i Sudan. Videre er disse medlemmer tilfreds med at Regjeringen legger opp til å komme tilbake til med tilleggsbevilgninger til ikke-påregnelige internasjonale operasjoner, blant annet i forbindelse med en eventuell iverksetting av bidraget til Sudan.

Disse medlemmer vil fremheve at Regjeringen prioriterer fortsatt moderniseringen av Forsvaret og den operative virksomheten. Disse medlemmer merker seg at effektiviseringer og redusert behov for avgangsstimulerende personelltiltak gir rom for en samlet netto driftsinnsparing på 0,6 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2007, og at driftsbudsjettet foreslås til totalt 22 067 mill. kroner i 2008. Av prioriteringer for 2008, vil disse medlemmer vise til at Hærens budsjett prioriteres og foreslås gitt en betydelig reell styrking sammenlignet med 2007. Videre at støttefunksjoner som bl.a. Forsvarets sanitet, også gis en betydelig reell styrking. Forøvrig viser disse medlemmer til at Regjeringens forslag til budsjetter for de øvrige forsvarsgrenene, inkludert Kystvakten og Heimevernet, også vil få reelle styrkinger gjennom effektiviseringer i Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Videre vil disse medlemmer fremheve at Regjeringens forslag til samlet investeringsbevilgning er på 9 473 mill. kroner, og at dette eksklusiv NATO-investeringer, vil styrke investeringsbudsjettet totalt sett med 1,7 pst. sammenlignet med 2007. Disse medlemmer merker seg at investeringsaktiviteten i 2008 rettes inn mot større pågående prosjekter som nye fregatter, nye missiltorpedobåter, nye sjømålsmissiler, nye transportfly, nye maritime helikoptre, nye pansrede kjøretøyer, og oppdatering av P-3 Orion maritime overvåkningsfly og F-16, med mer. Samtidig er disse medlemmer fornøyd med at det gis rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter blant annet for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen av Hæren og Heimevernet, samt Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Disse medlemmer merker seg også at det gjennomføres betydelige bygningsmessige tiltak, blant annet militært treningsanlegg på Haakonsvern, flerbrukshall på Skjold og undervisnings- og ledelsesbygg på Setermoen.

Disse medlemmer vil også vise til at antall mannskaper til førstegangstjenesten videreføres på 2007-nivå, og antall jenter som stiller til sesjon i 2008 forutsettes å bli minst like høyt som i 2007, noe som innbærere at kvinneandelen i førstegangstjenesten kan øke.

Disse medlemmer er forøvrig fornøyd med at dimisjonsgodtgjørelsen i 2008 er foreslått økt til 25 000 kroner fra og med 1. januar 2008 for mannskaper som har gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste, og vil fremheve at siden 2005 er denne godtgjørelsen dermed økt med 67 pst., fra 15 000 til 25 000 kroner.

Avslutningsvis vil disse medlemmer fremheve at Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer i Forsvaret, og er fornøyd med at Forsvarets musikk får en ytterligere økning i bevilgning på 2 mill. kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens budsjettforslag på 31,5 mrd. kroner for 2008 og støtter derfor Regjeringens forslag og prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er videre opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norske farvann. Disse medlemmer ser at Norges uavklarte grense- og ansvarsforholdene i disse områdene øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende krise. Disse medlemmer minner om at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement innenfor et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes.

Disse medlemmer mener at de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som ut­vikles i EU. Spesielt er det viktig at Norge deltar i europeiske materiellprosjekter der det er mulig og hensiktsmessig. Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom et vernepliktsforsvar. Disse medlemmer mener at det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste, og at førstegangstjenesten er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. Disse medlemmer vil understreke at Forsvaret i tiden som kommer har behov for et militært nærvær i de ulike deler av landet. Dette er også viktig med tanke på så vel strategiske verdier som sikring av forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler. Dette vil bidra til å sikre en videreføring av folkeforsvaret. Disse medlemmer er svært oppgitt over den manglende vilje i Stortinget til å bevilge nok midler til Forsvaret. Disse medlemmer synes det er beklagelig at Forsvaret i år etter år blir pålagt oppgaver det fra Stortingets side ikke er vilje til å finansiere. Disse medlemmer ser også de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Høyre viser til at en nødvendig forutsetning for gjennomføringen av en langtidsplan er at de årlige bevilgningene blir som forutsatt. Dette medlem erkjenner at denne forutsetning ikke er blitt oppfylt og vil peke på at avviket øker for hvert år. Denne utviklingen må stoppes. Dette medlem viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo en ramme som stoppet nedgangen, og at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 gjør det samme ved å foreslå en økning på 550 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det nå er en betydelig forskjell i de forutsatte og faktiske bevilgninger til investeringer og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har fordelt denne økningen med 2/3 på investeringer og 1/3 på bygg og anlegg.

Dette medlem viser til at også andre formål har et bevilgningsnivå som ligger under det forutsatte og har særlig merket seg at omfanget av øvelser for Heimevernets mannskaper ikke er tilfredsstillende. Omstillingene i Heimevernet er vellykkede og dette medlem mener jevnlige øvelser bygger opp under dette positive resultatet. Dette medlem vil derfor fordele økningen noe annerledes enn indikert i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008), ved at kap. 1734 tilføres 50 mill. kroner og kap. l710 tilføres 133 mill. kroner.