Tabell 8.1 Oversikt over Statens pensjonsfond - Utland

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland

8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Tabell 8.2. Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland post 50 Overføring til fondet.

8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007-2008). Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 301 773,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed faktiske overskudd på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond (+/- 4 pst.).

Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten kun en navnereform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.

Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil i henhold til Regjeringens anslag være på 2 594 mrd. kroner ved utgangen av 2008, hvorav 127 mrd. kroner utgjør Statens pensjonsfond - Norge. Økningen fra 2007 er beregnet å være på 380 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger viser at Statens pensjonsfond vil kunne vokse til 3 000 mrd. kroner innen utgangen av 2009, og at fondet i 2030 vil kunne passere 10 000 mrd. kroner. Per innbygger vil dette da utgjøre ca. 2 mill. kroner.

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet for en slik etablering er at Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Disse medlemmer deler Regjeringens betraktninger om at kapitalen i statens pensjonsfond kun kan benyttes en gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomiske. Fremskrittspartiet har derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.

Stortinget vedtok i juni i år at Statens pensjonsfond - Utland kan øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60 pst., og at investeringen i obligasjoner kan reduseres tilsvarende. Fremskrittspartiet gikk imot denne endringen.

Disse medlemmer fremhevet i den forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen hevder å investere i et 100-års perspektiv endrer ikke dette bildet. Fremskrittspartiet understreket at de historiske analyser om børsmarkedenes robusthet, som Regjeringen viser til, naturlig nok er trukket ut i fra de av verdens børser som faktisk har overlevd i 100 år. Da gjenstår det svært få børser, og tendensen er å bruke verdens finanskapital, New York, som eksempel. Disse medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har i løpet av siste 100-års periode opplevd politiske, sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer ville ha gått tapt.

Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale investeringsportefølje anser disse medlemmer at fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse medlemmer mener også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser. Spredning av masseødeleggelsesvåpen til land som styres av religiøse ekstremister gjør at fremtidige historiske hendelser kan ha langt større konsekvenser på verdens finansmarkeder enn hva historisk erfaring gir grunnlag for.

Disse medlemmer stiller seg også tvilende til hvorvidt økt avkastning, for derigjennom å kunne bevilge mer til velferd og samtidig forholde seg til Handlingsregelen, er Regjeringens eneste motiv til å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond - Utland. Ikke minst fortoner dette argumentet seg meningsløst i og med at Regjeringen allerede i fjorårets reviderte budsjett valgte å bruke mindre penger enn det Handlingsregelen tilsier.

Disse medlemmer ønsker imidlertid å følge rådet fra Norges Bank og åpne for at Statens pensjonsfond - Utland bruker 10 pst. av kapitalen til direkte eierskap i eiendom. Investeringer i eiendom vil bidra til spredning av risiko, og gjøre fondet mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene. Dette gikk Regjeringen imot. Disse medlemmer registrerer imidlertid til vår tilfredshet at Regjeringen gjennom årets statsbudsjett nå har endret oppfatning, og at Regjeringen varsler at den nå vil se på de operative behovene ved slike investeringer.

I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte fellesskapets verdier på. Disse medlemmer fremmet derfor i juni i år forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond - Utland.

Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpekte at dette kan gjøres ved at det stilles krav til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom en slik strategi iverksettes vil Norge kunne utvikles til å bli Nordens finanskapital. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg i Norge.

Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering av etiske retningslinjer vil ikke være til hjelp for verdens fattige, men tvert imot bidra til mindre vekst og velstand i de landene som berøres.

Regjeringens politikk er i realiteten en form for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar blir pålagt å følge Norges subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land som er på et langt lavere utviklingsnivå enn Norge ikke får nyte godt av våre investeringer fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland

8.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Tabell 8.3. Fastsetting av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet.

8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 under pkt. 8.1.2 og viser videre til at Stortinget 27. november 2007 fattet rammevedtak for 23 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). For at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse, foreslås det at kap. 5800 post 50 bevilges med 36 418,0 mill. kroner, jf. tabell 8.3. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag.

Komiteen viser til forslag under pkt. C. Statens pensjonsfond - Utland i kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 8.1.2.