2.1 Innledning

Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til hele 20,8 mrd. kroner i løpet av tre år med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008. I tillegg har kommunesektoren fått beholde en merskattevekst på nesten 8 mrd. kroner. Overføringene har satt kommunene i stand til å yte et bedre velferdstilbud innenfor blant annet pleie- og omsorgtjenester, barnehager og grunnopplæring.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien. I statsbudsjettet for 2008 legges det opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner, eller 2,4 pst. Av veksten i de samlede inntektene er 1,5 mrd. kroner frie inntekter. Dette innebærer at veksten i de frie inntektene ligger i nedre del av intervallet som ble signalisert i kommuneproposisjonen 2008, mens de samlede inntektene ligger nesten 1 mrd. kroner over øvre grense i intervallet. Veksten er som vanlig regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Forslaget gir bl.a. rom for 7 700 nye heltids barnehageplasser i 2008, i tillegg til flere årsverk i den kommunale omsorgstjenesten, utvide timetallet i grunnskolen og oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse.

Flertallet har merket seg at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter for 2007 er oppjustert med om lag 2,2 mrd. kroner. Sektoren får beholde dette. Anslaget på prisveksten fra 2006 til 2007 er oppjustert med 0,2 prosentpoeng til 3,8 pst. som isolert sett trekker ned realveksten i kommunesektoren med knapt 0,5 mrd. kroner.

Flertallet er fornøyd med at Regjeringen foreslår en omlegging av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Kompensasjonsgraden for kommunenes utgifter utover innslagspunktet foreslås økt fra 70 til 85 pst. Dette vil avlaste kommunale budsjetter med 500 mill. kroner og er derfor reelt sett en økning i de frie inntektene til kommunene.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansiering av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn ett budsjettår å gjennomføre, og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 økes med 1,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Fremskrittspartiet øremerker 1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen og 200 mill. kroner til videregående skole. I tillegg setter disse medlemmer av 160 mill. kroner mer til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste alternativet frem til det blir mulig å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen nå etter press fra Fremskrittspartiet har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell for ressurskrevende tjenester, med innslagspunkt på kr 800 000 og en kompensasjonsgrad på 85 pst.. Det høye innslagspunktet er etter disse medlemmers mening et problem fordi mange kommuner velger institusjonsløsninger framfor å la folk bo i eget hjem. Disse medlemmer har merket seg at Stortinget siden 90-tallet har krevd at unge funksjonshemmede som bor mot sin vilje i aldersinstitusjoner, skal få flytte ut. Disse medlemmer mener også at det foregår en del skjult institusjonalisering av boformer. Mange kommuner har omgjort på papiret sykehjemsplasser til omsorgsboliger eller bofellesskap som i praksis fungerer som institusjoner. Disse medlemmer mener at det er en klar rettighet for mennesker med funksjonsnedsettelser på lik linje med den øvrige befolkning å kunne delta i det ordinære samfunnsliv. Disse medlemmer viser videre til funksjonshemmedes rettigheter i FN-konvensjonen, og mener også at disse har rett til tjenester bl.a. etter sosialtjenesteloven kapittel fire. Disse medlemmer ønsker på sikt å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til kr 400 000 pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang vil Fremskrittspartiet øke kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 90 pst. utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,9 mrd. kroner i 2008. Disse medlemmer vil videre vise til forslag om økt kompensasjonsgrad og redusert innslagspunkt i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Disse medlemmer ber om at Regjeringen påser at det utarbeides detaljerte retningslinjer for kommunal regnskapsføring for barnehagesektoren. Disse medlemmer ser at behovet for slike detaljregler, om barnehagetilskuddet skal overføres til den kommunale rammefinansiering. Disse medlemmer ser også at det er av avgjørende betydning at det er mulig å kostnadsberegne hele sektoren.

Disse medlemmer viser til at Sørheim-utvalget foreslår en ordning med vekstkompensasjon til kommuner med høy vekst, og mener dette er et positivt tiltak som kan kompensere for noe av skjevheten i dagens system. Disse medlemmer ser også at utvalget foreslår enkelte endringer disse medlemmer ikke er enige i, og vil komme tilbake til dette når Stortinget får saken til behandling.

Disse medlemmer vil dessuten vise til sine merknader til Kommuneproposisjonen for 2008 i Innst. S. nr. 231 (2006-2007).

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår et nøkternt, men stramt økonomisk opplegg for kommunene i 2008. Høyre vil foreslå et opplegg som er på samme nivå. I motsetning til Regjeringen sier Høyre at dette opplegget vil kreve omstilling og effektivisering i Kommune-Norge. Regjeringens opplegg innebærer en utvikling i retning av enda sterkere statlig styring av kommunesektoren og en reell reduksjon i frie midler i 2008 i forhold til 2007.

Disse medlemmer vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn, og har tillit til lokalpolitikerne. De som er nærmest utfordringene, har også de beste løsningene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008), hvor det foreslås å øke det kommunale skattøret til 12,5 pst. og øke kommunenes andel av selskapsskatten til 4,25 pst. Samlet sett betyr dette at kommunene får beholde 3,9 mrd. kroner mer av sine skatteinntekter lokalt. Dette styrker lokaldemokratiet og etablerer en klarere sammenheng mellom den politikken som føres lokalt og kommunenes inntekter.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens kombinasjon av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet, må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskaping til områder med lav verdiskaping. Disse medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene.

Disse medlemmer viser til at i 2000 utgjorde egne skatteinntekter kun 44 pst. av kommunenes samlede inntekter. Kommunene mente gjennom KS at målsetingen måtte være å få dette tallet opp i 50 pst. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 St.prp. nr. 62 (1999-2000) ble dette målet stadfestet av Stortinget. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne målsettingen, og ved denne Regjeringens siste forslag til statsbudsjett innebar kommuneopplegget for 2006 at skatteandelen ville øke fra 49 pst. til 50 pst. Regjeringen Stoltenberg II startet imidlertid umiddelbart med å redusere denne andelen. Kommuneopplegget for 2008 vil innebære at skatteandelen nå er nede igjen på 47,2 pst. Disse medlemmer viser til at Høyres alternative opplegg ville ha snudd denne utviklingen slik at vi igjen kunne ha kommet opp på det nivået som er KS sitt krav.

Høyre prioriterer å investere mer i kunnskap, forsk­ning og infrastruktur, og føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger grunnlag for morgendagens velferd. Overføringer til tiltak i regi av kommunal sektor på disse viktige områdene er i overkant av 400 mill. kroner. I tillegg skaper Høyres politikk mindre press på renten og kronen, noe kommunene tjener på. 1 prosentpoeng i økt rente koster kommunene om lag 800 mill. kroner i økte renteutgifter på sikt.

Samlet sett gir Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 kommunene et økonomisk handlingsrom på om lag det samme nivå som Regjeringen.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er at elevene får gode kunnskaper og ferdigheter i sentrale fag som matematikk, norsk og engelsk. I en globalisert verden blir gode kunnskaper stadig mer sentralt, både for den enkeltes velferd og for samfunnets velstand.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II, i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet i forrige periode, utvidet skoledagen med til sammen 12 timer på barnetrinnet, med hovedvekt på sentrale fag som norsk og matematikk. Disse medlemmer vil også peke på Høyres forslag til revidert budsjett 2007, hvor det ble foreslått å utvide timetallet på ungdomstrinnet med 1 time matematikk både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det er etter disse medlemmers mening viktig å styrke ungdomstrinnets mulighet til å satse på basisfagene, slik Høyre gjør i sitt alternative statsbudsjett som foreslår å bruke 60 mill. kroner til 1 ekstra uketime i matematikk på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer mener at fylkeskommunene skal konsentrere seg om sin primæroppgave, som er videregående opplæring. Den andre vesentlige oppgaven til fylkeskommunen er samferdsel. Høyre bevilger i sitt alternative statsbudsjett mer penger enn Regjeringen til dette området. Høyre støtter derfor Regjeringens forslag til skattøre for fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til at reviderte tall for fylkeskommunene viser at samlet netto driftsresultat var på om lag 2 mrd. kroner, eller 5,3 pst. av brutto driftsinntekter i 2006. Samlet brutto driftsresultat i 2006 var på om lag 1,29 mrd. kroner, eller 3,3 pst. av brutto driftsinntekter. I 2006 sto skatteinntjening i fylkeskommunene for den høyeste andelen av inntektskildene med i overkant av 42 pst. av brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder.

Netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet utgjorde vel 2 mrd. kroner i 2006, en økning på snaut 700 mill. kroner fra året før. Med et netto driftsresultat på 5,3 pst. av driftsinntektene har fylkeskommunene større handlefrihet nå enn året før da resultatet lå på 4 pst.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at fylkeskommunene i større grad enn kommunene er i stand til å håndtere økte utgifter i 2008 og foreslår et effektiviseringskrav på fylkeskommunene på 250 mill. kroner. Høyre mener at fylkeskommunene er et unødvendig forvaltningsnivå og ønsker at fylkeskommunene så lenge de eksisterer, prioriterer de primæroppgavene forvaltningsnivået har innenfor videregående utdanning og samferdsel. Fylkeskommunene har påtatt seg oppgaver ut over det som er hensikten og konkurrerer i dag med kommunene om oppgaver spesielt innenfor regional utvikling og samarbeid. En bedre totaløkonomi enn for kommunene de siste årene har bidratt til å forsterke denne utviklingen.

Disse medlemmer viser til at sentrum/Høyre-regjeringen investerte for fremtiden. Den forrige regjeringens skattelettelser og vekstfokuserte politikk har bidratt til optimisme og vekst. Det ser vi nå resultatene av. Sysselsettingen er sterk og det resulterer i økte skatteinntekter. Kommunene fikk i 2005 nesten 15 mrd. kroner i økte inntekter. Av dette var 6,6 mrd. kroner økte skatteinntekter. Denne skatteveksten har fortsatt i 2006 og 2007. Økt skattevekst er den viktigste faktoren for økt økonomisk handlingsrom for kommunene, mer enn de statlige overføringene. Det viser hvordan lavere skattesatser som stimulerer til arbeid og vekstkraftige bedrifter bidrar til økte skatteinntekter til kommunene og staten. Fremtidsrettet og næringsvennlig politikk styrker den fremtidige velferden. God kommuneøkonomi er avhengig av langt mer enn størrelsen på de statlige overføringene.

2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kommunen er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Staten bør styre gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes.

Dette medlem konstaterer at opptrappingen i kommuneøkonomien stopper opp. Den reelle økningen i frie midler kan gå ned i 2008.

Det meste av økningen i overføringen til kommunene er øremerket til gode formål som barnehage, ressurskrevende tjenester, NAV reform, psykiatriplan og investeringer til sykehjem. Dette er formål som Kristelig Folkeparti støtter. Dette medlem vil likevel påpeke at pris- og lønnsveksten kan spise opp økningen i kommunesektorens frie inntekter. Lønnsveksten er høy, og stort press i byggemarked fører til høy prisvekst på kommunale investeringer. Sterkere befolkningsvekst gir også kommunene økte utgifter. Flere eldre betyr økte kostnader til pleie- og omsorgsformål, og flere yngre betyr økte utgifter til skoler eller barnehager. De frie inntektene til kommunene stiger altså mindre enn kostnadene.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor kommunesektorens frie inntekter økes med 250 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner til fylkeskommunene og 200 mill. kroner til kommunene. Samtidig trekkes det ut 270 mill. kroner av kommunerammen siden Kristelig Folkeparti ikke vil prioritere økt timetall i grunnskolen, men det legges inn igjen 220 mill. kroner for å kunne øke antall lærerstillinger i skolen med 440. I tillegg ønsker Kristelig Folkeparti å beholde de 9,2 mill. kroner som Regjeringen har overført fra Barne- og likestillingsdepartementets fagbudsjett til kommunerammen som et øremerket tilskudd.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader til Kommuneproposisjonen for 2008 i Innst. S. nr. 231 (2006-2007).

2.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår en moderat vekst i overføringene til kommunene for 2008. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett et opplegg på om lag samme nivå, men hvor fylkeskommunene får en økning på 500 mill. kroner.

Dette medlem er tilfreds med at kommuneøkonomien er løftet til et generelt høyere nivå etter den store innsprøytningen i 2006 og er tilfreds med at penger til en viss grad har fulgt etter alle nye pålagte og dels øremerkede oppgaver for kommunene. Men dette medlem merker seg at øremerkingspolitikken fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet knyttet til barnehagepolitikken, går på bekostning av andre investeringer i kommunesektoren, slik de siste tallene fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi viser. Dette er en form for sentralisering av politikken som Venstre ikke deler, og dette medlem beklager at Regjeringens opplegg for 2008 innebærer en forsterket utvikling i retning av enda mer statlig styring av kommunesektoren og en reell reduksjon i de frie midlene.

Dette medlem vil fremheve at Venstre ønsker å grunnlovsfeste det kommunale selvstyret og ikke ønsker at kommunene skal bli statsfilialer. For å styrke det lokale selvstyret og øke friheten, ønsker Venstre primært at kommunene skal få en større frihet til å fastsette det lokale skattøret og utvide muligheten for naturressursbeskatning. Inntil dette blir vedtatt politikk, mener Venstre at kommunenes skatteinntekter bør ligge på om lag 50 pst. av kommunenes totale inntekter. Dette medlem vil peke på at Regjeringens kombinasjon av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Dette medlem ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet, skal få beholde en større andel av inntektene de greier å generere. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og merknader fra Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008), hvor det foreslås å øke kommunenes andel av selskapsskatten til 4,25 pst. Samlet sett betyr dette at kommunene får beholde mer av sine skatteinntekter lokalt. Dette styrker lokaldemokratiet og etablerer en klarere sammenheng mellom den politikken som føres lokalt og kommunenes inntekter.

Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under den forrige regjeringen. Venstre er derfor skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. Det er grunn til å frykte den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer en prosent renteøkning økte kostnader på minst 800 mill. kroner.

Dette medlem vil også understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 2,8 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her. Så er det viktig å ha en politisk debatt om hvor en skal effektivisere i kommunal sektor. Venstre er svært bekymret for signalene som nå kommer fra mange kommuner og ikke minst fylkeskommuner, om effektivisering innen skolesektoren. Dette ser spesielt ut til å gå ut over undervisning og pedagogisk kvalitet, men når rentekompensasjonsordningen for skolebygg fra neste år vil falle bort, vil det svært sannsynlig gå ut over nødvendige investeringer i det fysiske miljøet også.

På tross av økte overføringer til kommunene har lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke økt de siste årene. I den videregående skolen, med sterk elevvekst de siste årene, er dette alvorlig. Kommunesektoren trenger ikke bare flere hender, den trenger også flere hoder. Venstre omprioriterer derfor 500 mill. kroner fra kommunene til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen i 2008. I tillegg har Venstre funnet plass til å videreføre ordningen med rentekompensasjon for skolebygg også i 2008, som vil komme både kommuner og fylkeskommuner til gode. Sammen med Venstres forslag om økt lærebokstipend, rekrutteringsplan for lærere og styrking av skolebibliotekene, gir Venstre et tydelig signal om at dette partiet vil satse på kvalitet i skolen.

Når det gjelder fylkeskommunene fram mot innføringen av regionreformen i 2011, er det en utfordring å gi dem flere oppgaver enn bare å drive skoler. Dette medlem mener det er å sløse med demokratiet og statens ressurser hvis det ikke er mulig å delegere et større politisk ansvar og utføre flere oppgaver på dette nivået underveis. Flertallet i Stortinget bekreftet under behandlingen av St.meld. nr. 12 (2006-2007) at mellomnivået skal bestå, uavhengig av størrelse. Det er derfor et paradoks at fylkesmannsembetet, som egentlig er mer truet av regionreformen enn fylkene, stadig får tilført nye oppgaver mens fylkene ser ut til å skulle holdes i kuvøse fram til 2011. Enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal har vist at kommunene ønsker seg en sterk, regional samhandlingsaktør. Ikke minst innen miljø- og samferdselspolitikken, med store utfordringer, er det svært god mulighet til å opprette nye oppgaver og ansvar uten å måtte bryte opp eller reformere.

Dette medlem vil for øvrig vise til sine merknader til Kommuneproposisjonen for 2008 i Innst. S. nr. 231 (2006-2007).

2.7 Kommunestruktur

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik II og KS- prosjektet "Fremtidens kommunestruktur". Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen, og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som ser dagens struktur som et problem for å løse de oppgavene de har overfor sine innbyggere, opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har Regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for igjen å få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing, foreslår Høyre i sitt alternative budsjett å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor det foreslås en tilsagnsfullmakt på 150 mill. kroner til formålet.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre:

"Stortinget ber Regjeringen starte opp igjen samarbeidsprosjektet "Fremtidens kommunestruktur" med Kommunenes Sentralforbund. Erfaringene fra prosjektet må brukes til å igangsette konkrete forslag til virkemidler som motiverer til en ny prosess for frivillige endringer i kommunestrukturen."

2.8 Fornyingsarbeid i kommunesektoren

Komiteen understreker betydningen av et fortsatt trykk på fornyingsarbeidet i kommunesektoren. Fornyingsarbeidet må ta utgangspunkt i innbyggernes behov. Komiteen mener at det er et uutnyttet potensial i et tettere samarbeid om utviklingsoppgavene mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte/tillitsvalgte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at Kvalitetskommuneprogrammet er et viktig samarbeidsprosjekt mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Programmet har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ut mot innbyggerne, i første rekke innen omsorgs- og oppvekstsektorene, samt å redusere sykefraværet. Det er et mål å få 200 av landets kommuner med i programmet innen utløpet av 2009. Så langt er nær 90 kommuner med. Det er ressurskrevende å yte reell bistand til et så stort antall kommuner. Flertallet mener at dette prosjektet er viktig og ber Regjeringen om å prioritere programmet høyt og styrke bevilgningene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en forutsetning for å drive et kontinuerlig utviklings- og fornyingsarbeid er at det finnes ressurser til arbeidet. Økningen i frie inntekter har gjort at kommunen kan drive et planmessig og langsiktig fornyingsarbeid. Dette flertallet vil understreke at utviklingsarbeidet primært må initieres nedenfra. Økt økonomisk handlingsrom i kombinasjon med en bevisst statlig stimuleringspolitikk har utløst engasjement og kreativitet som vil styrke den kommunale sektor både på kort og lengre sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at utover Kvalitetskommuneprogrammet har Regjeringens arbeid med fornying i kommunesektoren stoppet opp. Kommunene er nå inne i et tøft arbeid med omstilling og effektivisering for å få utgiftene i samsvar med inntektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får muligheter til å omstille og effektivisere for å få mer igjen for pengene, blir konsekvensene reduksjoner i tjenestetilbudet og redusert kvalitet.

Disse medlemmer mener at kommunene ikke får den tilstrekkelige drahjelpen av Regjeringen i omstillingsarbeidet. Regjeringen gjør tvert imot arbeidet vanskeligere ved å fremstille situasjonen i Kommune-Norge helt annerledes enn det som er tilfellet og ved å stadig komme med nye løfter på vegne av kommunene uten at det følger med mer penger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til finansministerens svar på spørsmål nr. 52 fra Venstres gruppe:

"Kommunesektorens samlede inntekter i 2008 anslås til om lag 278 mrd. kroner. Over tid vil utgiftene være omtrent lik inntektene. En effektivisering på 1 pst. innenfor kommunesektoren vil dermed frigjøre om lag 2,8 mrd. kroner."

2.9 Kommunalt skattøre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunalt skattøre for 2008 er fastsatt ved Finanskomiteens budsjettbehandling bl.a. med grunnlag i følgende merknad i Innst. S. nr. 231 (2006-2007):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til at de kommunale og fylkeskommunale skattører fastsettes ved behandling av statsbudsjettet til høsten ut fra at veksten i frie inntekter skal komme som økt rammetilskudd."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til sine respektive merknader om kommunenes direkte andel av selskapsskatt og kommuneskatt i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), samt tilhørende forslag om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legger til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten tilbakeføres til 4,25 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten istedenfor å bli stadig mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 legge til grunn et selskapsskattøre på 4,25 pst."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 komme med en opptrappingsplan for å sikre at egne skatteinntekter utgjør minst 50 pst. av kommunenes inntekter igjen."