9. Sysselsettings- og inntektspolitikken
Et hovedmål for Regjeringen er å legge til rette for full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken må bidra til å opprettholde og helst øke arbeidskraftpotensialet, ved å legge til rette for at arbeidssøkere raskt kommer i arbeid og motvirke utstøting fra arbeidslivet. Dette er viktig både på kort sikt, der norsk økonomi nå preges av mangel på arbeidskraft, og i lys av utfordringene knyttet til en aldrende befolkning.
Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og relativt jevn inntektsfordeling. Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy kvinnelig yrkesaktivitet. Samtidig er sykefraværet høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene.
Sykefraværsutvalget ledet av statsminister Stoltenberg presenterte høsten 2006 en rekke nye tiltak som skal bidra til nedgang i sykefraværet, jf. Ot.prp. nr. 6 (2006-2007). Tiltakene sikter blant annet mot å styrke arbeidsgivers oppfølging av sykemeldte. I tillegg innføres det en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet. De nye tiltakene må ses i sammenheng med det arbeidet som gjøres gjennom IA-avtalen.
Pensjonsreformen styrker sammenhengen mellom inntekt og pensjon, og legger til rette for at folk skal velge å arbeide mer og lenger. Virkningen på den samlede arbeidsinnsatsen er imidlertid også svært avhengig av at uførepensjonen og AFP-ordningen understøtter målene i den nye fleksible folketrygden. Uføreutvalget avgir etter planen sin innstilling 16. mai i år, og Regjeringen vil kort tid etter sende den på høring. Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet til et samarbeid om utarbeidelsen av en ny og tilpasset AFP-ordning.
Regjeringen foreslår å opprettholde nivået på 11 800 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2007. Det relativt høye nivået på tiltaksplasser i forhold til antall ledige gjør det mulig med forsterket innsats for å få flere i jobb. Regjeringen vil også utnytte de gode forholdene i arbeidsmarkedet til å få flest mulig yrkeshemmede over i arbeid, slik at varig utstøting unngås. Det foreslås derfor å holde fast ved det planlagte nivået på 28 000 plasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2007. For å bidra til å beholde personer i arbeid og få flere uføretrygdede inn i arbeidslivet setter Regjeringen i gang en forsøksordning med tidsubestemt lønnstilskudd.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Dette samarbeidet har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.
Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene i industrien i fjor om lag 22 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne kan fortsette å øke i inneværende år, noe som vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.7 i meldingen.
Regjeringens arbeid med en ny individuell pensjonsordning (IPA) i tråd med pensjonsforliket i Stortinget av 21. mars 2007 er omtalt i avsnitt 3.9 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at sparingen i norske husholdninger reduseres til tross for økt kjøpekraft hos de fleste. Andre halvår i 2006 var spareraten negativ. Disse medlemmer viser videre til at den private sparingen er lav i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere sparing generelt og pensjonssparing spesielt. Disse medlemmer mener det er grunnleggende positivt at folk gjennom sparing tar ansvar for eget liv og fremtid, og på den måten sikrer seg en frihet til å foreta egne valg. I en økonomisk høykonjunktur, som vi nå er inne i, kan privat sparing med skattefordel bidra til å dempe det private forbruket, og dermed være et bidrag til å dempe presset på renten.
Disse medlemmer reagerte derfor sterkt da regjeringen Stoltenberg II fjernet den skattestimulerte private pensjonssparingen gjennom IPA, individuell og kollektiv livrente. For de mange som hadde slike ordninger ble vedtaket oppfattet som et avtalebrudd fra statens side, og usikkerheten rundt ordningene kan ha bidratt til redusert sparing det siste året.
Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom avtalen med regjeringspartiene om reform av folketrygden, fikk gjennomslag for en gjeninnføring av en skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008 med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner. Disse medlemmer mener at skattestimulerte sparebeløp bør settes til 40 000 kroner, og viser til at pensjonsavtalen av 21. mars 2007 stiller disse partier fritt til å fremme forslag i tråd med dette. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står også fritt til å foreslå en videreføring av individuell og kollektiv livrente. Disse medlemmer mener at også Regjeringen i lys av behovet for å stimulere sparing bør vurdere dette på nytt.
Disse medlemmer viser til de føringer som ligger i forliket når det gjelder utforming av den nye ordningen med individuell pensjonssparing med skattefordel. Disse medlemmer viser til de innspill som har kommet, bla fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, om å sikre en symmetri i beskatningen, dvs. fradrag som alminnelig inntekt (28 pst.) og beskatning ved utbetaling som alminnelig inntekt (28 pst.). Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere dette, og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med den detaljerte utformingen av ordningen.
Disse medlemmer viser til at sparingen i den nye pensjonsspareordningen kan starte i 2008, men at ordningens regelverk først kommer på plass i oktober 2008. Flere høringsinstanser har uttrykket bekymring over at regelverket for ordningen først er på plass i oktober 2008. Det kan skape usikkerhet om ordningen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere om det er mulig å få til en nedkorting av behandlingstiden slik at regelverket kan komme plass på et tidligere tidspunkt i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeid er et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand og at lønnsomme bedrifter er en forutsetning for sikre arbeidsplasser og en fremtidsrettet økonomisk utvikling. Stabile og konkurransedyktige rammebetingelser er derfor en vesentlig forutsetning for å sikre befolkningen og arbeidstakerne gode levekår innenfor verdige rammer.
Disse medlemmer viser til den positive utviklingen på arbeidsmarkedet de siste årene, nedgangen i ledigheten, innsatsen rettet mot redusert sykefravær og redusert tilgang på uføretrygdede. Dagens situasjon er, til en viss grad, preget av mangel på kvalifisert arbeidskraft som delvis skyldes dårlig utnyttelse av ressursene. Mange arbeidstakere som mer eller mindre ufrivillig arbeider i deltidsstilinger, lønnssituasjonen for kvalifisert arbeidskraft innen helsevesenet som fører til at svært mange velger andre yrker og det store omfanget av personer på forskjellige uføreytelser bidrar til å svekke arbeidsstyrken. Særlig når det gjelder de mer enn 325 000 uføretrygdede i Norge, mener disse medlemmer forholdene må legges til rette for at flere, når helsetilstanden tilsier det, får anledning til å vende tilbake til en aktiv arbeidstakersituasjon.
Også innenfor andre sektorer som landbruk og offentlig virksomhet vil omstilling kunne bidra til å frigjøre arbeidskraft som kan benyttes i sektorer med mangel på arbeidskraft slik disse medlemmer ser det.
For å bidra til å opprettholde og videreutvikle norsk næringsliv, skape nye arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø må forholdene for næringsdrivende, gründere og små og mellomstore bedrifter være forutsigbare, langsiktige og tilrettelegges på en slik måte gjennom lovgivning og regelverk at incentivene til å starte og drive bedrifter styrkes. Disse medlemmer anser det som helt sentralt at skattepolitikken og kravene til arbeidsmiljø må tilpasses moderne og fremtidsrettede forhold slik at det blir mulig å skape gode forhold for både arbeidsgivere og arbeidstakere i et moderne velferdssamfunn.
Disse medlemmer mener et mest mulig homogent samfunn er best egnet til å unngå konflikter, motsetninger og sosiale problemer og har ikke tro på at økt innvandring, for å løse kapasitetsproblemer i arbeidsmarkedet, er noen gunstig løsning for samfunnet som helhet.
Disse medlemmer viser til representantforslag i Dokument nr. 8:34 (2006-2007) hvor disse medlemmer foreslår en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil 1 G og gjeninnføring av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007, når det gjelder livrente.
Disse medlemmer viser til at dagens IPA-grense på 40 000 kroner har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000 til 62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har altså falt fra nesten 1 G til 64 pst. av G. Disse medlemmer mener det er viktig at det skattefrie beløpet er knyttet til G, slik at det justeres regelmessig. Det skattefrie beløpet bør ikke være knyttet til andel av lønn. Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke til pensjonssparing.
Disse medlemmer vil påpeke at det må være frihet til å skru sparingen av og på fra år til år (som IPA). Dette er pensjonssparing, der pengene er låst til det tidspunkt man kan starte med å ta ut pensjon fra folketrygden. Det bør videre være mulig å starte utbetalingene tidligere hvis man blir ufør. Ved dødsfallsutbetaling bør mottaker kunne reinvestere midlene i en IPS for senere utbetaling og beskatning ved pensjonsalder. Særlig bør dette gjelde ved utbetaling av engangsbeløp.
Disse medlemmer viser også til at disse medlemmer gjennom representantforslaget ønsker å gjeninnføre livrente. Livrente dekker et annet behov enn det IPA gjorde. Livrenten er egnet for personer som ønsker å spare større beløp langsiktig, men ikke nødvendigvis helt til pensjonsalderen. Det kan for eksempel være umyndige, hvis man mottar et større engangsbeløp (ved arv, personskadeoppgjør osv.), hvis man ønsker å spare til førtidspensjon, eller hvis man i en fase i livet tjener ekstra godt, men regner med å trappe ned og ønsker å legge av penger til pensjon.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) under pkt. 17.13.1, samt lovforslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at veksten i norsk økonomi er betydelig oppjustert etter at saldert budsjett ble lagt frem i fjor høst. Forventet vekst i Fastlands-Norge i 2007 er oppjustert fra 2,9 til 3,7 pst. Prognosen for gjennomsnittlig arbeidsledighet er nedjustert fra 3,25 til 2,5 pst. Videre blir lønnsveksten også noe høyere enn antatt i saldert budsjett. Det er positivt med god vekst i økonomien. Det skaper grunnlag for velferd og utvikling. Utfordringen ligger i å få de gode tidene til å vare.
Disse medlemmer viser til at grunnlaget for de gode tidene ble lagt i forrige periode ved at regjeringen Bondevik II førte en næringsvennlig og ansvarlig økonomisk politikk med satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser. Hovedutfordringen fremover er økende mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. Norges Bank spår en arbeidsledighet helt ned i 2 pst. og en lønnsvekst på over 5 pst. i 2007. Mangelen på arbeidskraft kan etter hvert bremse veksten i økonomien.
Kampen om arbeidskraften vil øke. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften vil føre til økt lønnsvekst, som igjen vil kunne gi økende rente og kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene. Det vil bli vanskeligere for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke tilbudet av kompetent arbeidskraft.
Disse medlemmer mener at Regjeringen er handlingslammet i arbeidet med å øke tilbudet av arbeidskraft. I kombinasjon med et ekspansivt revidert nasjonalbudsjett bidrar Regjeringens politikk til økte kostnader for bedriftene og høyere rente.
Disse medlemmer mener det er nødvendig med en rekke tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft. Vi må få flere fra trygd til arbeid - det er i dag godt over 700 000 i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet. Det må bli mer lønnsomt å arbeide, f.eks. ved å senke skatten på lavere og alminnelige inntekter og ved å fjerne avkortingen i pensjon for personer mellom 67 og 70 år. Det er nødvendig å få ny fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren. Vi er også avhengig av å tiltrekke oss kompetanse fra andre land.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 (St.meld. nr. 2 (2006-2007)) innrømmer den økende mangel på arbeidskraft og trygdeutfordringen, men er påfallende passiv i sine svar:
"Til tross for relativt omfattende arbeidsinnvandring, særlig fra nye EØS-land, preges norsk økonomi i økende grad av kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft, og lønnsveksten er på vei opp." (side 3 i Revidert nasjonalbudsjett 2007)
og videre:
"Samtidig er sykefraværet høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene." (side 9 i Revidert nasjonalbudsjett 2007).
I 2006 bidro arbeidstakere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften, ville veksten i norsk økonomi ha bremset opp. De fleste av de som jobber i disse næringene, kommer fra EU-landene.
Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet en rekke forslag for å øke tilbudet av arbeidskraft. For å øke tilgangen på utenlandsk arbeidskraft, mener disse medlemmer at overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, inkludert for arbeidstakere fra de siste EU-nykommerne Bulgaria og Romania, bør oppheves. I tillegg er det behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge som næringslivet og spesielt helsesektoren trenger fremover.
Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere. Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør vurderes å benytte både skatteincentiver og andre virkemidler for å øke innvandring av kvalifisert arbeidskraft både fra EU-land, men også fra resten av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i forhold til land som Canada og Storbritannia. I Norge har vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer. Det er et tankekors at en frem til oktober 2006 kun har rekruttert 1 542 spesialister. En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft i utlandet, er å overkomme språkbarrierene. Disse medlemmer mener det må settes i gang flere norskkurs i utlandet. Etter disse medlemmers vurdering er dette en enkel endring som vil gjøre rekruttering av arbeidskraft lettere. Disse medlemmer vil innføre en mulighet for utenlandske studenter til å kunne arbeide i Norge rett etter endte studier. For at denne arbeidskraften skal være relevant for bedriftene, bør mulig arbeidsperiode være opptil 5 år. En slik kompetanse og erfaring vil også være verdifullt for hjemlandet etter endt periode.
Disse medlemmer mener at bedrifter bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler søknaden. Det bør innføres et "fast track"-system for forhåndsgodkjente bedrifter.
I dagens forskrift er det regulert hvem som kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse medlemmer mener at det i større grad bør overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte saker.
Disse medlemmer viser til at både bedriftene og helse- og omsorgssektoren i 2007 vil oppleve en økende mangel på arbeidskraft. Det er et viktig prinsipp at det må lønne seg å jobbe. Derfor foreslo Høyre i sitt alternative budsjett lavere skatt på lave og midlere inntekter. Dette ville ha bidratt til å øke tilbudet av arbeidskraft.
Disse medlemmer mener det er uheldig at mange pensjonister og folk med lave inntekter nesten ikke får noe igjen for økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil at langt flere skal få muligheten til å klare seg på egen inntekt. En mer inkluderende satsing på bl.a. eldre og innvandrere, kan utløse en stor reserve av arbeidskraft som bedriftene og samfunnet trenger. Aktivitet må lønne seg mer enn passivitet.
Norge trenger seniorenes arbeidskraft. De besitter en kompetanse som bedriftene og offentlig sektor har behov for. Mange ønsker å arbeide utover ordinær pensjonsalder, men lar det være fordi de får en kraftig avkorting i pensjonen. Høyre ønsker derfor at pensjonister mellom 67 og 70 år kan beholde pensjonen uavkortet, uansett hvor mye de velger å arbeide ved siden av, og fremmer forslag om det.
Disse medlemmer mener det er behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse som næringslivet, men også helsesektoren, har behov for fremover. Videre må mange ulike virkemidler tas i bruk for å inkludere flere i dagens arbeidsmarked. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet en serie konkrete forslag i tråd med dette både i sitt alternative opplegg for statsbudsjettet for 2007 og i denne innstillingen, men at Regjeringen ikke viser vilje til å iverksette nødvendige tiltak. Disse medlemmer foreslår å stramme inn AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) for 62- og 63-åringene. Målet er å få flere 62- og 63-åringer til å stå lengre i arbeid, slik pensjonsreformen også legger opp til. Endringene vil ikke berøre de som allerede har gått av med AFP.
Disse medlemmer peker på at arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve et selvstendig liv og samtidig til å trygge velferden i samfunnet. Disse medlemmer peker videre på at mange mennesker i arbeidsfør alder i dag står utenfor arbeidslivet. Dette utenforskapet fører med seg store kostnader, for samfunnet som helhet og for de menneskene som står på sidelinjen og ikke får bidra til sin egen velferd gjennom arbeid. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker i utenforskapet en ny sjanse til arbeid.
Disse medlemmer viser til at mange unge mennesker i dag opplever inngangen til arbeidsmarkedet som vanskelig. Det er et svakhetstegn ved samfunnet når mange unge mennesker må leve på sosialstøtte fordi de ikke gis en sjanse til arbeid. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak, som skal bidra til at mennesker i fattigdom får et skreddersydd opplegg for tilbakeføring til arbeid. Disse medlemmer ønsker å gi yrkeshemmede en ny sjanse til arbeid gjennom å opprette 1 000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. For å bedre muligheten for unge mennesker til å gå i lære, foreslår disse medlemmer å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2007.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti gleder seg i likhet med alle andre folkevalgte, over den rekordsterke sysselsettingsveksten de senere årene. Deltagelse i arbeidsmarkedet er den viktigste, men ikke eneste, strategien for å motvirke fattigdom og fremme inkludering i samfunnet. Samtidig vil dette medlem vise til vurderinger blant annet fra sentralbanksjefen i forbindelse med høringen om Kredittmeldingen, om at en slik situasjon med stramt arbeidsmarked og lav arbeidsledighet ikke vil være mulig å ha over tid.
Etter dette medlems oppfatning har Regjeringen med dagens arbeidsmarkedssituasjon særlig gunstige muligheter til å kunne gi effektiv bistand til mange som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Dette medlem mener at Regjeringen burde satse enda sterkere på en aktiv attføringspolitikk, redusere køene av personer som venter på å komme i gang med målrettede attføringstiltak, og øke antallet plasser i slike tiltak.
Komiteens medlem fra Venstre er redd for at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, med det resultat at lønnsveksten stiger mer enn det Regjeringen baserer sine prognoser på. Dessuten går politikken Regjeringen fører i feil retning når det gjelder å stimulere til arbeid: Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og overtidsjobbing, dagens AFP-ordning som gjør at det er svært lønnsomt å gå tidlig i pensjon er videreført til 2010, overgangsordningene for arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres og private høyskoler som utdanner arbeidstagere det er stor etterspørsel etter - bl.a. innenfor omsorgssektoren - mister støtte og står i fare for å nedlegges. Dessuten stimuleres arbeidslivet i svært liten grad gjennom skattepolitikken. Dette medlem ønsker å gå i motsatt retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger og gå imot nye ordninger for nye EU-land og å gi næringslivet bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven som den forrige regjering foreslo og gjennom en aktiv og målrettet skattepolitikk som stimulerer til arbeid og miljøvennlig adferd.
Dette medlem mener at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn er "rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi utnytte, og derfor må vi legge til rette for at flesteparten av de nye bedriftene som etableres må være innenfor kompetansebasert høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.
Dette medlem frykter imidlertid at den ekspansive økonomiske politikken - særlig innenfor offentlig sektor - som Regjeringen nå legger opp til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjøre og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.