7. Kommunenes inntekter
Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig. Inntektsveksten i 2006 var den høyeste på 20 år. Ifølge oppdaterte regnskapstall økte sektorens samlede inntekter reelt med 12,8 mrd. kroner fra 2005 til 2006, tilsvarende 5,6 pst. Realveksten i frie inntekter var 10,3 mrd. kroner, tilsvarende 6,3 pst. Den sterke inntektsveksten må ses i sammenheng både med en kraftig satsing på kommunesektoren i budsjettopplegget for 2006 og en betydelig sterkere skattevekst gjennom 2006 enn lagt til grunn da budsjettet for 2006 ble lagt fram.
Regjeringens forslag til kommuneramme i tilleggsnummeret til budsjettet for 2007 innebar en vekst i de samlede inntektene på 0,9 mrd. kroner. Etter dette er anslaget for det reelle inntektsnivået i 2007 økt med 1,3 mrd. kroner, blant annet som følge av økte skatter og høyere overføringer. Siden også inntektene i 2006 ble høyere enn lagt til grunn i tilleggsnummeret, er økningen i vekstanslaget for kommunenes samlede inntekter mindre. Inntektsveksten anslås nå til knapt 1,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,5 pst. De frie inntektene anslås å bli redusert med 2,0 mrd. kroner fra 2006 til 2007, tilsvarende 1,1 pst.
Den relativt lave veksten i kommunenes inntekter i 2007 må ses i sammenheng med at kommunesektorens skatteinntekter i 2006 ble vesentlig høyere enn opprinnelig lagt til grunn. For 2006 og 2007 sett under ett anslås veksten i samlede inntekter nå til 14,5 mrd. 2007-kroner, mens veksten i frie inntekter anslås til 8,7 mrd. 2007-kroner.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) om kommuneproposisjonen.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.
Disse medlemmer ønsker å gi kommunene økte incentiver til vekst, og er skuffet over at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. I tillegg ble kommunenes direkte andel av selskapsskatten redusert fra 4,25 til 3,5 pst. slik at næringsflinke kommuner ble tappet for 1,3 mrd. kroner. Effekten av Regjeringens politikk, der kommunene får stadig mer som overføringer og stadig mindre som direkte skatteinntekter, er at incentivene til vekst reduseres. Når Regjeringen til høsten ønsker å fastsette skattøren slik at det reelle nivået på skatteinntektene holdes uendret i forhold til anslått nivå for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007, kan det bety ytterligere svekkede incentiver til vekst for kommunesektoren.
Disse medlemmer vil forøvrig vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 der Fremskrittspartiet økte kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom å øke overføringene til fylker og kommuner med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 894 mill. kroner til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende brukere. Disse medlemmer vil påpeke at behovet for Fremskrittspartiets halvannen kommunemilliard ikke hadde vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepolitikk hadde blitt gjennomført. Å innføre Fremskrittspartiets politikk med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre ta lenger tid enn ett budsjettår, og derfor forholder disse medlemmer seg til dagens inntektssystem frem til vi har fått mulighet til å gjennomføre vår primære politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) om kommuneproposisjonen.
Dette medlem vil gi Regjeringen honnør for å ha prioritert å styrke kommuneøkonomien. Utfordringen er imidlertid at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Vi ser, og har sett en stadig tiltagende tendens til at enkeltstatsråder pålegger kommuner vel mye ansvar for uløste oppgaver, gjennom begrunnelsen om at kommuneøkonomien er styrket. Dette medlem har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.
Dette medlem vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre over 1 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.
Dette medlem understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, med et oppjustert anslag på samlede skatteinntekter på om lag 900 mill. kroner for 2007. Samtidig er kommunen, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk.