3. Den økonomiske utviklingen
Oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at aktiviteten i fastlandsøkonomien vokste med rundt 4 1/2 pst. pr. år gjennom perioden 2004-2006. Dette er langt over det historiske gjennomsnittet og betydelig bedre enn utviklingen i USA, Japan og de fleste av de "gamle" EU-landene (EU15). Veksten i eksporten av tradisjonelle varer har økt gjennom konjunkturoppgangen og investeringene i fastlandsøkonomien er kommet opp på et høyt nivå. Ordrereservene er store både i industrien og i bygg og anlegg, og kapasitetsutnyttelsen er høy.
Økt økonomisk integrasjon har bidratt til sterk oppgang i verdensøkonomien de siste årene, med vekstrater på over 5 pst. årlig. Det ventes at veksten vil holde seg nær dette nivået i inneværende og neste år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også Sverige, euroområdet og Japan har vekstrater godt over trend. I USA trekkes veksten i inneværende år ned av fallende boliginvesteringer, etter flere år med kraftig oppgang. For handelspartnerne sett under ett ventes det nå en vekst på rundt 3 1/4 pst. i 2007, om lag 1/2 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere ventes å holde seg nær 2 pst.
Den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til økt etterspørsel etter viktige norske eksportprodukter som metaller og råolje, og til oppgang i prisene. Prisen på råolje steg fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til rundt 450 kroner pr. fat i fjor sommer, men har deretter falt noe tilbake. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 370 kroner pr. fat for inneværende år, og deretter en gradvis nedgang mot et langsiktig nivå på 220 2007-kroner pr. fat i 2015.
Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi er usikre. Ikke bare i USA, men også i flere andre OECD-land, kan tilpasninger i boligmarkedet bidra til å bremse den økonomiske veksten framover. Samtidig synes finansmarkedene å være mer sårbare enn tidligere som følge av høy verdistigning og lav risikoprising i aksjemarkedene. Markerte justeringer i aksjekursene vil kunne få negative ringvirkninger for den realøkonomiske utviklingen, særlig i framvoksende økonomier. I tillegg innebærer store ubalanser i handelen mellom USA og enkelte andre store land en viss fare for betydelige endringer i valutakurser, som kan slå ut i lavere økonomisk aktivitet. På den positive siden kan strukturendringer i euroområdet ha bidratt til at økonomien er blitt mer fleksibel, og både i Europa og Asia er det potensiale for høyere forbruksvekst enn man hittil har sett.
Noe svakere utvikling i etterspørselen fra Norges handelspartnere i år enn i fjor trekker i retning av litt lavere vekst i den tradisjonelle vareeksporten. På den annen side er anslagene for oljeinvesteringene justert opp. Samtidig øker husholdningenes inntekter markert, og dette bidrar til å holde forbruksveksten oppe. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge nå å vokse med 3,7 pst. i 2007. Dette er nærmere ett prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007, men samtidig nesten ett prosentpoeng lavere enn veksten for fjoråret.
Inneværende år ligger an til å bli det fjerde året på rad med vekst langt over trendvekst. Den høye aktiviteten gjør at arbeidsmarkedet strammes ytterligere til. Fra sommeren 2005 har sysselsettingen økt raskt og arbeidsledigheten har etter hvert gått markert ned. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det 2,4 millioner sysselsatte i Norge i 1. kvartal i år, om lag 20 000 flere enn i 4. kvartal i fjor og 125 000 flere enn i første halvår 2005. Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende 2,7 pst. av arbeidsstyrken, det laveste nivået på nærmere 20 år. For 2007 sett under ett anslås det en vekst i samlet sysselsetting på 50 000 personer, 20 000 flere personer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 2,5 pst. av arbeidsstyrken, 3/4 prosentpoeng lavere enn anslått i fjor høst.
Et strammere arbeidsmarked har bidratt til at årslønnsveksten gradvis har tatt seg opp, fra 3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006. Årslønnsveksten i 2007 anslås nå til 4 3/4 pst, 1/4 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslaget er basert på de resultatene som foreligger så langt i årets lønnsoppgjør. Det forutsetter en lønnsglidning gjennom året om lag som i fjor, og at grupper som ikke er omfattet av de sentrale oppgjørene, viser moderasjon. Lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere anslås til 3 pst. i 2007.
Produktivitetsveksten har vært relativ høy i Norge de siste 10 årene, og den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til at prisene på våre tradisjonelle eksportprodukter har økt med rundt 25 pst. i denne perioden. Norske lønnskostnader er imidlertid høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Lønnsomheten i næringslivet kan derfor raskt komme under press dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg igjen. Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at en slik utvikling kan få svært negative følger for produksjon og sysselsetting.
Sammen med nedgang i prisene på mange importerte konsumvarer har den høye produktivitetsveksten bidratt til å holde prisstigningen nede. Målt ved konsumprisindeksen (KPI) har prisveksten vært om lag 1 3/4 pst. pr. år de siste fire årene, mens prisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte med vel 3/4 pst. pr. år i samme periode. Tiltakende lønnsvekst og utsikter til noe høyere vekst i importprisene trekker i retning av noe sterkere underliggende prisvekst framover, og veksten i KPI-JAE anslås i denne meldingen å gå opp fra 0,8 pst. i fjor til 1 1/2 pst. i inneværende år. Som følge av fall i energiprisene fra 2006 til 2007 anslås veksten i KPI å avta fra 2,3 pst. i fjor til 3/4 pst. i år.
På bakgrunn av den sterke veksten i norsk økonomi har Norges Bank økt rentenivået med til sammen 2 1/4 pst. gjennom de siste to årene, til 4 pst. Prisstigningen ligger fortsatt under inflasjonsmålet på 2,5 pst., men ventes å stige gjennom de neste årene. I Pengepolitisk rapport 1/2007 signaliserte Norges Bank at renten vil øke ytterligere, til om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og videre til vel 5 1/4 pst. ved utgangen av 2008. I denne meldingen er det lagt til grunn at rentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger slik disse kommer til uttrykk i terminrentene, som er om lag på linje med Norges Banks rentebane. Markedsaktørene forventer at renten i tiden framover vil øke litt raskere i Norge enn hos våre handelspartnere. Tidligere erfaringer kan tilsi at en betydelig renteforskjell kan slå ut i en markert styrking av kronen, slik vi så i 2002 og 2003. Renteforskjellen var imidlertid klart større den gang enn den ventes å bli de neste to årene.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de respektive merknader under pkt. 2.2 og kap. 11.