9.1 Hurtigruteskipet "Gamle Finmarken"

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til det positive samarbeidet som er etablert mellom Samferdselsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nordland fylkeskommune, Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum og Hadsel kommune om hvor og hvordan en skal ta vare på historien til Hurtigruta og "Gamle Finmarken". Flertallet ser fram til at dette arbeidet sluttføres og at Regjeringen deretter på egnet måte legger saken fram for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til forslaget fra stortingsrepresentantene Geir-Ketil Hansen, May Hansen, Tor-Arne Strøm, Torny Pedersen, Kenneth Svendsen og Karin S Woldseth, jf. Dokument. nr. 8:121 (2002-2003) om at hurtigruteskipet "Gamle Finmarken", gis status som hurtigrutemuseum under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.

Disse medlemmer viser også til følgende merknader fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 61 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:121 (2002-2003) vedrørende hurtigrutemuseum:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er nødvendig å gjøre Hurtigrutemuseet m/s "Gamle Finnmarken" til nasjonalt etatsmuseum på linje med øvrige museer under Samferdselsdepartementets ansvarsområde."

Disse medlemmer konstaterer at de nåværende regjeringspartier har foretatt en helomvending i spørsmålet om framtiden for Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Det hjalp også svært lite med disse partiers løfter i valgkampen. Et eventuelt videre statlig engasjement for Hurtigrutemuseet er nå skjøvet helt ut i det blå, og "Gamle Finmarken" går en usikker framtid i møte.

Disse medlemmer ber departementet om å sette fart i det utredningsarbeidet som foregår, og legge fram en sak for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett. Her må en skissere et offentlig spleiselag med en betydelig statlig andel til finansiering av Hurtigrutemuseet og et overbygg for "Gamle Finmarken".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2007, hvor en fremmer et offentlig spleiselag med en betydelig statlig andel til finansiering av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes og et overbygg for "Gamle Finmarken"."

9.2 Vedlikehold fylkesveger – Program for statlige lån med rentekompensasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de gode erfaringer fra den statlige ordningen med lån og tilhørende rentekompensasjon for opprustning av skolebygg i kommuner og fylkeskommer som ble satt i gang i 2002. Ordningen virker som statlig bidrag i en felles innsats for å ta igjen stort etterslep i bygningsmessig vedlikehold. I løpet av 6 år er det stilt 15 mrd. kroner til disposisjon for kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer minner om at ordningen har enstemmig tilslutning i Stortinget. Midlene har vært sterkt etterspurt og er benyttet i sin helhet.

Disse medlemmer viser til at også innenfor vegvedlikehold har fylker og kommuner en situasjon med stort etterslep. Disse medlemmer mener en tilsvarende ordning som for skolebygg bør vurderes etablert også for vegvedlikehold. Det forutsettes at ordningen ligger innenfor kommunelovens rammer.

Disse medlemmer peker på den store betydningen det såkalte "sekundærveinettet" – fylkesvegene - har i landets samlede vegsystem og for verdiskapingen over hele landet. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig å starte med en ordning for fylkesveger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen kommunelovens bestemmelser utrede ulike alternativ for en låneordning med rentekompensasjon for å redusere etterslep i vedlikehold av fylkesveger."

9.3 Takstregulativ flyplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Avinors takstregulativ skal endres fra 1. januar 2007, og at flyplasser som Haugesund, Molde, Kristiansund, Evenes og Lakselv kan bli rammet ved at den såkalte 90 pst.-rabatten foreslås fjernet. Disse medlemmer vil peke på at en slik endring ikke er nødvendig etter EUs regelverk fordi flyplassene har trafikk på under en million passasjerer (PAX) årlig. Disse medlemmer vil foreslå at man viderefører dagens ordning eller iverksetter kompenserende tiltak slik at ikke den positive utviklingen i trafikken på disse flyplassene rammes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen medvirker til å videreføre dagens 90 pst.-rabattordning på aktuelle flyplasser, jf. Avinors takstregulativ, eller iverksetter kompenserende tiltak."

9.4 Trafikkflygerutdanningen i Norge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen har videreført tildelingen på 4,5 mill. kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitet i Tromsø. Disse medlemmer er fornøyd med at en på denne måten bidrar til å opprettholde trafikkflygerutdanningen ved NAC i påvente av et mer objektivt finansieringsopplegg for trafikkflygerutdanningen i Norge.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor det bl.a. fremgår følgende:

"Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen."

Disse medlemmer viser til at forslag i tråd med merknaden fremsettes i faginnstillingen for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen (Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007).

9.5 Alkolås

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet. Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet. De tradisjonelle tiltakene mot promillekjøring er politikontroll og opplysningsvirksomhet. Det er etter dette medlems mening behov for flere virkemidler for å redusere omfanget av promillekjøring. Alkolås kan være et slikt tiltak.

Kollektivselskaper og deres sjåfører og passasjerer har alle interesse av at sjåførene ikke fristes til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand. Med alkolås installert, kan promilleulykker unngås og dermed styrke kollektivtrafikken som et sikkert transportalternativ. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede privatbil-, buss- og drosjesjåfører fra trafikken.

Dette medlem peker på at kollektivselskapene selv kan velge å installere alkolås og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere at de leverer alkoholfri kjøring. For å få til dette er det nødvendig med mer kunnskap om bruk av alkolås i kollektivtransporten. Slik kunnskap kan skaffes ved forsøk med alkolås i busser eller annen kollektivtransport.

Dette medlem viser til at noen prøveprosjekter er igangsatt, blant annet på Lillehammer og i Os kommune. Dette medlem ber Regjeringen vurdere hvilke tiltak som kan igangsettes for å øke bruken av alkolås, både for førere av privatbiler og av offentlige transportmidler.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvilke tiltak som kan igangsettes for å øke bruken av alkolås, både for førere av privatbiler og av offentlige transportmidler."