3.1 Sammendrag

3.1.1 Hovedpunkter i St.prp. nr. 1 (2006-2007): Samferdselsdepartementet

Regjeringa Stoltenberg II foreslår eit samferdselsbudsjett for 2007 på om lag 23,6 mrd. kroner, ein auke på 9,7 pst. eller om lag 2,1 mrd. kroner frå saldert budsjett 2006.

Budsjettet til samferdselsformål inneber eit kraftig løft av løyvingane til både veg og jernbane i samsvar med Soria Moria-erklæringa. Budsjettforslaget totalt for Statens vegvesen og Jernbaneverket tilsvarer eitt års oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlinga av Nasjonal transportplan (NTP) for 2006-2015. For å snu den uønskte trenden med aukande etterslep i vedlikehaldet, er det i budsjettet for 2007 avsett meir midlar til vedlikehald både for veg og jernbane enn lagt til grunn i Stortinget sitt NTP-vedtak. Med budsjettforslaget til veg og jernbane har Regjeringa gjort ein snuoperasjon for å få auka løyvingane til veg- og jernbaneinfrastruktur i samsvar med Stortinget sitt NTP-vedtak for 2006-2009.

Viktige oppfølgingsområde

St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Samferdselsdepartementet er i tillegg til å vere eit budsjettdokument med forslag til løyvingar på dei ulike kapitla og postane, eit framlegg der departementet orienterer om politikken og viktige problemstillingar og oppfølgingsområde innanfor heile samferdselsområdet.

Frå midten av 1990-talet og framover har det skjedd ei rekkje organisatoriske og andre endringar i samferdselssektoren, som gjer at det er nødvendig å sjå utover dei årlege løyvingane over Samferdselsdepartementet sitt budsjett for å femne heilskapen i samferdselspolitikken. Dette har også ført til at ein ikkje kan sjå einsidig på løyvingane til samferdsel når ein skal vurdere kor mykje ulike regjeringar har satsa på sektoren.

Satsing på kollektivtransport i 2007

Budsjettframlegget for 2007 gir ein auke på 12,5 pst. frå saldert budsjett 2006 i løyvingar over statsbudsjettet som har verknad for kollektivtransport. Medrekna bompengar er auken på 15 pst.

Både staten og lokale styresmakter har eit ansvar for kollektivtrafikken. Staten har ansvaret for jernbana og for tilrettelegging for kollektivtransport langs riksvegane.

Regjeringa sin auka innsats på kollektivtransport i 2007 skjer i første rekke gjennom ei historisk høg satsing på løyvingane til jernbaneinfrastruktur. Forslaget om å frita skinnegåande transport frå elavgift vil også styrkje jernbanetransporten i forhold til biltransporten. Regjeringa har avsett 107,2 mill. kroner for 2007 til belønningsordninga, ein nedgang frå saldert budsjett 2006. Nedgangen må sjåast i samanheng med at Regjeringa har styrka kommuneøkonomien monaleg både i 2006 og i 2007, og den store auken i satsinga på jernbaneinfrastruktur.

I tillegg til statlege løyvingar og bompengar kjem fylkeskommunale midlar til lokal kollektivtransport, inkl. løyvingar til skule- og studentrabatt i lokal kollektivtransport. I 2005 løyvde fylkeskommunane/Oslo kommune meir enn 5,2 mrd. kroner til bilruter, fylkesvegferjer, båtruter, transport for funksjonshemma og sporvegs- og forstadsbaner. I Oslo kommune vart det løyvd meir enn 1 mrd. kroner til kollektivtransporten i 2005.

Budsjettforslaget for Jernbaneverket for 2007 er på 5 466,9 mill. kroner, ein auke på 20,3 pst. frå saldert budsjett 200. Til investeringar i linja er auken på heile 50,3 pst. eller 742,6 mill. kroner frå saldert budsjett 2006. Dei auka løyvingane vil ha stor verknad både for person- og godstrafikken.

Løyvinga til investeringar gjer det mogleg med ei kraftig opptrapping av utbygginga til fire spor frå Lysaker mot Asker. Bygginga av eit nytt 5,6 km dobbeltspor på parsellen Lysaker-Sandvika kan starte i 2007. Ombygging av Lysaker stasjon vil også gi ein vesentleg betre kapasitet.

Regjeringa foreslår ein kraftig auke i løyvinga til utbygging av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger. Det er planlagt anleggsstart hausten 2006. Prosjektet skal etter planen ferdigstillast desember 2010.

Regjeringa foreslår oppstart i arbeidet med utviding av Ski stasjon med to nye spor og ein midtplattform i 2007.

Til kjøp av persontransport med tog er det foreslått løyvd 1598,4 mill. Det er for 2007 lagt opp til eit nytt togtilbud mellom Oslo og Stockholm og mellom Oslo og Karlstad, samtidig som Nabotåget mellom Trondheim og Østersund videreførast basert på ein inngått kjøpsavtale mellom norske og svenske myndigheiter.

Regjeringa foreslår fritak frå elavgift for skinnegåande transport frå 1. januar 2007.

Statens vegvesen har planlagt å bruke om lag 1 040 mill. kroner til tiltak for kollektivtransporten i 2007. Av dette er om lag 170 mill. kroner statlege løyvingar.

Det er planlagt å bruke 410 mill. kroner, inklusive bompengar, til kollektivtiltak i Oslo og området rundt i 2007. I Bergen og området rundt planlegg Statens vegvesen å nytte 520 mill. kroner inkl. bompengar til kollektivtiltak i 2007.

Dei største prosjekta er bygging av Bybana i Bergen og opprustinga av Kolsåsbana i Oslo. Profilen på satsinga i 2007 ber preg av desse investeringane i baner.

Formålet med belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområde, er å påverke transportutviklinga i dei større byane slik at fleire vel kollektivtransport framfor eigen bil. Regjeringa foreslår ei løyving på 107,2 mill. kroner til ordninga i 2007. Belønningsordninga skal evaluerast i 2007.

BRA-programmet (Betre infrastruktur, Rullande materiell, Aktiv logistikkforbetring) for meir tilgjengeleg kollektivtransport vart presentert i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. For å konkretisere verkemiddelbruk og tiltak under BRA-programmet, vart det utarbeidd ein fireårig handlingsplan, som vart presentert i januar 2006. Målet med planen er eit meir tilgjengeleg kollektivtilbod for alle, men med særleg fokus på menneske med nedsett funksjonsevne. Tilskotsordninga som er nærare omtalt under kap. 1330 Særskilde transporttiltak, er eit viktig verkemiddel under handlingsplanen for BRA, og Regjeringa vil avsetje 50 mill. kroner til ordninga i 2007.

Både i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, og i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, blir verdien av eit koordinert og samanhengande kollektivtransportsystem for dei reisande framheva, og det blir slått fast at styresmaktene har eit ansvar for at slike system blir etablerte.

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å greie ut om det er mogleg å etablere eit landsdekkjande informasjonssystem for kollektivtransport. Arbeidet skal gjerast i samarbeid med dagens aktørar, og det skal takast omsyn til noverande løysingar.

Samferdselsdepartementet ser for seg ei gradvis utbygging av elektroniske billettsystem i Norge. Handbok 206 Elektronisk billettering dannar grunnlaget for prosessen med å etablere ein felles kortstandard for elektronisk billettering for all kollektivtransport i Noreg. Det blei vinteren 2006 starta eit prosjekt for å etablere ein spesifikasjon for forvaltinga av handboka. Prosjektet er gjennomført i regi av ei arbeidsgruppe som har som mål å ferdigstille utkast til spesifikasjon for drift og vedlikehald av handboka i 2006. Det er venta at spesifikasjonen blir sendt ut på anbod for val av leverandør av desse tenestene i byrjinga av 2007.

Flytting av Luftfartstilsynet og Post- og teletilsynet

Stortinget slutta seg til forslaget til regjeringa Bondevik II om at fleire statlege tilsyn skal flyttast ut av Oslo, jf. St.meld. nr. 17/Innst. S. nr. 222 (2002-2003) Om statlege tilsyn. Både Post- og teletilsynet og Luftfartstilsynet har sidan vedtaket teke utgangspunkt i ein framdriftsplan for flytteprosessen som skal sikre at tilsyna er etablerte i Lillesand og Bodø frå 1. januar 2007.

Arbeidet med å flytte Luftfartstilsynet til Bodø går etter planen. I løpet av 2007 er det forventa at normal arbeidsstyrke vil vere 148 tilsette, 115 i Bodø og 33 i Oslo. Inkludert forslag til løyving for 2007, vil dei totale flyttekostnadane omrekna til 2007 kroner, utgjere om lag 161,1 mill. kroner for Luftfartstilsynet. Dette talet ligg svært nær opp til dei første anslaga frå 2003 pluss dei ekstra kostnadene rekna til tiltaka omtala i St.meld. nr. 32 (2004-2005).

Arbeidet med flytting av Post- og teletilsynet til Lillesand er forseinka samanlikna med den opphavlege planen. Nytt bygg er forventa overlevert i midten av april 2007, og innflyttinga er planlagd frå og med midten av mai 2007. Budsjettforslaget inneber ein auka totalkostnad for flyttinga av Post- og teletilsynet. Inkludert forslaget til løyving for 2007 vil dei totale flyttekostnadene omrekna til 2007-kroner utgjere 104,9 mill. kroner eller 13,5 mill. kroner meir enn den opphavlege ramma frå 2003.

Nasjonal transportplan

Kystverket, Statens vegvesen og Jernbaneverket har med bakgrunn i dei politiske prioriteringane som følgjer av Nasjonal transportplan 2006-2015, jf. St.meld. nr. 24/Innst. S. nr. 240 (2003-2004), utarbeidd etatsvise handlingsprogram basert på Stortinget si handsaming (Stortinget sitt NTP-vedtak).

I samband med Stortinget si handsaming av Nasjonal transportplan 2006-2015, vedtok Stortinget ei auka årleg ramme til både veg og jernbane med 1 mrd. kroner samanlikna med regjeringa Bondevik II sitt framlegg. I budsjettforslaget for 2007 foreslår Regjeringa ei løyving som inneber at dei økonomiske planrammene for veg og jernbane blir følgde opp for eitt år, når ein tar utgangspunkt i ei lik årleg fordeling av planrammene i planperioden. Budsjettforslaget inneber såleis både for veg og jernbane totalt sett ei oppfølging av Stortinget sitt NTP-vedtak for året 2007, medan det gir ei oppfølging av Nasjonal transportplan 2006-2009 etter to år på 48,6 pst. For å snu trenden med stadig aukande etterslep i vedlikehaldet, foreslår Regjeringa å prioritere eit auka vedlikehald utover Stortinget sitt NTP-vedtak. Etterslepet etter to år til Stortinget sitt NTP-vedtak er knytt til investeringane.

I tillegg til dei statlege midla, kjem middel frå brukar- og alternativ finansiering. For Kystverket er det foreslått 0,6 mill. kroner i brukarfinansiering, medan det for annan finansiering av riksvegnettet er foreslått 5 300 mill. kroner for 2007.

I budsjettframlegget for 2007 har Samferdselsdepartementet prioritert drift og vedlikehald både for veg og jernbane. Dette er naudsynt for å ta vare på verdien av investert kapital i veg- og jernbanenettet og ut frå omsyn til trafikktryggleiken. Av veginvesteringane er rassikring særleg høgt prioritert.

På bakgrunn av den nye rettleiaren frå Finansdepartementet gav Samferdselsdepartementet i februar 2006 retningsliner for bruk av kalkulasjonsrenta i transportsektoren. Kalkulasjonsrenta er no i utgangspunktet 4,5 pst. for alle prosjekt i transportsektoren.

Transporttryggleik

Regjeringa prioriterer transporttryggleik svært høgt. Til grunn for trafikktryggleikspolitikken ligg ein visjon om at det ikkje skal skje transportulykker med drepne eller livsvarig skadde. Nullvisjonen inneber at regelverket for framferd, som trafikkreglar og opplæring, utforming av transportmiddel og infrastruktur skal utformast på ein måte som fremjar trafikksikker framferd, og i så stor grad som mogleg gi vern mot at feilhandlingar fører til dødsfall eller varige skadar.

Regjeringa legg i arbeidet med tryggleik vekt på å utarbeide ein heilskapleg politikk, for å sikre eit trygt og robust transportnett.

Sjølv om dei er ulike, har alle sektorane ei felles utfordring i å førebyggje større ulykker. M.a. av den grunn har mandatet til Statens havarikommisjon for transport blitt utvida frå å omfatte sivil luftfart og jernbane til også å omfatte vegtransport. Med budsjettforslaget for 2007 blir det lagt grunnlag for å utvide kommisjonen sitt ansvarsområde til også å omfatte sjøtransport frå 1. juli 2008.

Med bakgrunn i tryggleiksutfordringane innan vegsektoren vil Samferdselsdepartementet nytte om lag 500 mill. kroner til særskilde tiltak for trafikktryggleik i 2007 innanfor Statens vegvesen sitt ansvarsområde, som bygging av midtrekkverk, veglys, utbetring av kurver og kryss, montering av rekkverk, betring av kryssingsalternativ for fotgjengarar og syklistar, fjerning av hindringar utanfor vegbana m.m.

Departementet meiner det er behov for ei raskare utbygging av det høgtrafikkerte vegnettet til fire felt, m.a. for å betre trafikktryggleiken.

Innanfor drift og vedlikehald vil trafikktryggleik òg bli prioritert i 2007.

Regjeringa vektlegg også tiltak retta mot trafikantar og køyretøy. Innanfor desse områda vil det særleg bli satsa på auka kontrollaktivitet og informasjons- og kampanjearbeid i tillegg til å betre tilbodet på tenestene for publikum.

For å betre trafikantane si respekt for fartsgrensene vil Samferdselsdepartementet be Vegdirektoratet om å sende ut på høyring ei utgreiing om å auke fartsgrensa til 110 km/t på dei beste og tryggaste vegane.

Verknader av planlagde tiltak i 2007 innanfor ansvarsområdet til Statens vegvesen, er utrekna til om lag 20 færre drepne eller skadde i vegtrafikken i forhold til i 2006. Samla for dei to åra 2006 og 2007 vil dette gi ei måloppnåing på 35 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2006-2009. Innsatsen for å betre trafikktryggleiken må difor trappast opp dei to siste åra av perioden om ein skal nå måla i Nasjonal transportplan.

Regjeringa vil også starte utgreiingar med sikte på å få innført ei nullgrense for illegal narkotika i vegtrafikklova, samt faste legale påverknadsgrenser for ein del andre vanlege stoff tilsvarande det som i dag gjeld for alkohol.

Samfunnstryggleik og vernebuing innan ­samferdselssektoren

Regjeringa legg i arbeidet med samfunnstryggleik og vernebuing vekt på å utarbeide ein heilskapleg politikk for å sikre eit robust transportnett i normalsituasjon og i krise. Samferdselsdepartementet sitt arbeid med førebyggjande samfunnstryggleik og vernebuing tek utgangspunkt i dei måla, oppgåver og prioriteringar som er gitt i St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehandtering, jf. Innst. S. nr. 265 (2004-2005), St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militærtsamarbeid, jf. Innst. S. nr. nr. 49 (2004-2005), og St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003).

Samfunnstryggleik og vernebuing er basert på prinsippa om ansvar, nærleik og likskap. Ansvarsprinsippet inneber at den etat som har ansvar for eit fagområde i ein normalsituasjon også har ansvaret for å handtere ekstraordinære hendinger på området. Samferdsels­departementet har til oppgåve å sikre at det sivile samfunn sine behov for transport og kommunikasjon under fredskriser, vernebuing og krig i størst mogleg grad vert dekka. Samferdselsdepartementet vil vidareføre arbeidet med å sikre at ein har eit robust transportnett innan bane, veg, luft og tele.

Tildelingane av løyvingar til oppgåver og tiltak innan samfunnstryggleik og vernebuing i samferdselssektoren skal prioriterast innan etatane sine ordinære budsjett.

Det blir i tillegg sett av midlar over Samferdselsdepartementet sitt eige budsjett til m.a. øvingar innan luftfart, post og hamner, til transportvernebuingsordninga, samt til utgreiingar, analyser, planverk, sam­øvingar m.m., for å take vare på den overordna vernebuinga på tvers av samferdselsgreinene.

Samferdselsdepartementet arbeider kontinuerleg for å betre grunnlaget for det strategiske arbeidet med samfunnstryggleik og vernebuing i samferdselssektoren.

Samferdselsdepartementet starta våren 2005 opp eit prosjekt for overordna risiko- og sårbarheitsanalyse i samferdselssektoren, SAMROS. Prosjektet blir ferdigstilt hausten 2006. Formålet med risiko- og sårbarheitsanalysen var å utarbeide ein strategi for samfunnstryggleik og vernebuing innan samferdselssektoren, medrekna oppfølging av samfunnskritisk infrastruktur. SAMROS-prosjektet har gitt departementet ei betre innsikt i det nasjonale risiko- og sårbarheitsbiletet. Departementet vil i løpet av 2007 følgje opp tilrådingane frå arbeidsgruppa. Det er m.a. behov for meir felles planlegging av tiltak for vernebuing mellom dei ulike samferdselsgreinene.

Kjøp av samferdselstenester

I statsbudsjettet for 2007 er det til saman foreslått statleg kjøp av tenester for om lag 3,8 mrd. kroner, ein oppgang på 144 mill. kroner eller 3,9 pst. frå saldert budsjett 2006.

Om lag 42 pst. av totalbeløpet avsett til statleg kjøp av samferdselstenester i 2007, går til ordninga med kjøp av persontransporttenester med tog, som gjeld direkte kjøp frå NSB AS og NSB Anbud AS for persontransport på Gjøvikbanen. Ordninga har i fleire år auka utover vanleg prisstigning, men løyvinga i 2007 er om lag som i 2006. Forslaget om å fjerne elavgift for skinnegåande transport gir direkte innsparingar for jernbaneselskapa. Innsparinga som kan knytast til kjøp av persontransporttenester frå NSB vil bli teke omsyn til i ny avtale mellom staten og NSB om kjøp av persontransporttenester med tog. Den andre store kjøpsordninga, kjøp av riksvegferjetenester, har også auka kraftig over fleire år, mest på grunn av høg oljepris. Årsaka til auken i 2007 er m.a. kompensasjon for innføring av NOx-avgift.

Det er som for 2006 ikkje foreslått statleg kjøp av posttenester i 2007. Det inneber at Posten Norge AS for 2007 må dekkje kostnadene ved dei bedriftsøkonomisk ulønsame posttenestene, basert på einerettsoverskotet. Regjeringa vil vurdere kjøp av posttenester i framtida i samanheng med kjøp av ulønsame banktenester i postnettet.

Alternativ finansiering og organisering av infrastruktur

For 2006 er det føresett at om lag 4,3 mrd. kroner vil bli stilt til disposisjon frå bompengeselskapa. For 2007 er bidraget venta å bli om lag 4,8 mrd. kroner. Til samanlikning utgjer forslaget til ordinære statlege midlar til veginvesteringar om lag 6,2 mrd. kroner. Samla løyving til Statens vegvesen for 2007 er i overkant av 14 mrd. kroner.

Kostnadene for innkrevjing av bompengar har dei siste åra vore om lag 10 pst. av bompengeinntektene. Utvikling av ny og meir effektiv teknologi for innkrevjing av bompengar vil gi ein reduksjon i kostnadene.

Det er gjennom handsaminga av St.meld. nr. 46 (1999-2000) lagt opp til at det skal gjennomførast tre prøveprosjekt for OPS (offentleg-privat samarbeid).

Departementet vil no gjennomføre ei samla vurdering av erfaringane med bruk av OPS. Denne vurderinga vil vere eit grunnlag for å vurdere om og ev. korleis ein skal nytte slike type ordningar i framtida for å sikre best mogleg gjennomføring av veg- og jernbaneanlegg.

Styring av store investeringsprosjekt

Finansdepartementet underteikna 10. juni 2005 ein ny rammeavtale for ordninga med ekstern kvalitetssikring av statlege investeringsprosjekt med kostnads­overslag over 500 mill. kroner. Ordninga består av to ulike delar, KS1 og KS2. Nærmare omtale av ordninga er gitt under kap. 1630 i Finansdepartementets St.prp. nr. 1 (2006-2007).

KS1 vil omfatte ei kvalitetssikring før forprosjekteringa av eit prosjekt startar. KS1 har inntil vidare ikkje vorte teken i bruk i samferdselssektoren. Prosjekt som vert teken inn i Nasjonal transportplan 2010-2019 vil med nokre unntak verte omfatta av ordninga med KS1.

KS2 omfattar ei kvalitetssikring av kostnader og uvisse for eit prosjekt. Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet vil ved behov utvide KS2 med ei vurdering av trafikkgrunnlag og finansieringsopplegg, spesielt vil det vere tilfellet for bompengeprosjekt og prosjekt der finansieringsopplegget omfattar alternativ bruk av ferjetilskot.

Formålet med KS2 er å leggje til rette for god kostnadsstyring av store prosjekt.

Frå 2006 vart det sett i verk ei ordning for etterprøving av store prosjekt innanfor samferdsel. Ordninga omfattar etterprøving av dei føresetnadene som blir lagt til grunn for prosjekt over 200 mill. kroner fem år etter at dei er opna for trafikk.

Regulering av drosjenæringa

Den tidlegare samferdselslova vart avløyst av lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) frå 1. januar 2003. I forarbeidet til lova, jf. Ot.prp. nr. 74(2001-2002), vart det m.a. vist til at departementet ville vurdere verknader av endringar i rammevilkår som t.d. utviding av løyvedistrikt, konkurrerande sentralar og fri prissetjing før ein kom tilbake til spørsmålet om behovsprøving av drosjeløyve.

Departementet vil kontinuerleg vurdere tiltak som kan betre drosjetenestene, og vil ev. kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Selskap eigd av Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet står i dag som eineeigar av fire selskap; Avinor AS, NSB AS, BaneService AS og Posten Norge AS. I ei ny og varsla stortingsmelding frå Nærings- og handelsdepartementet vil Regjeringa gjere nærare greie for sin politikk i spørsmål om eigarskap, inkl. selskapa underlagt Samferdselsdepartementet.

Særskilte omtalar

Forsking og utvikling

For 2007 gjer departementet framlegg om å flytte midla til rasjonell transport og miljøvenleg teknologi (kap. 1301 post 70) over til posten for samferdsels­forsking (post 50) fordi alle desse midla no går til ­forskingsprogrammet RENERGI i regi av Norges forsk­ningsråd. Med dette får samferdselsforsking ei løyving på 146,3 mill. kr.

Regjeringa ønskjer å styrkje forskinga innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Sentrale delar av dette forskingsområdet er omfatta av departementet sitt sektoransvar for telekommunikasjonar og transport. I den nasjonale forskingspolitikken blir internasjonalt forskingssamarbeid og forsking retta mot innovasjon og nyskaping også prioritert høgt. Norske forskingsmiljø innanfor tele- og transportforsking har hevda seg svært bra internasjonalt, ikkje minst i EU sine rammeprogram for forsking.

Regjeringa arbeider for digital allemannsrett og utvikling av eit inkluderande informasjonssamfunn over heile landet. Formålet med telekommunikasjonsforskinga er å styrkje grunnlaget for ei vidare utvikling av avansert teleinfrastruktur og avanserte teletenester, samt å auke innsikta i samfunnsmessige verknader av ny teknologi.

Samferdselsdepartementet ynskjer også å understreke viktigheita av forsking som tek opp problemstillingar knytt til nye breibandsteknologiar som kan medverke til å nå målet om breiband til alle, og nye tenester og brukargrensesnitt som kan vere med på å minske dei digitale skilja i samfunnet, slik at IKT blir tilgjengeleg for alle.

Sektoransvaret for teleforsking blir i første rekke følgt opp gjennom finansiering av program i regi av Norges forskningsråd.

Det er behov for ei sterkare satsing på kunnskap om næringslivet sin transport og intelligente transportsystem (ITS). Samferdselsdepartementet har derfor bede Norges forskningsråd om å utvikle eit fagleg grunnlag for eit nytt forskingsprogram om næringslivets transporter og ITS. Første runde med utlysingar blir hausten 2006.

Departementet ønskjer å vidareføre den sterke satsinga på utvikling av hydrogen og biodrivstoff for transportsektoren. Satsinga skal for det meste rettast inn mot prosjekt som kan gjere det lettare å ta i bruk hydrogen, biodrivstoff og nullutsleppsteknologi og er ein del av den nasjonale hydrogenstrategien.

Det pågår vidare eit nært samarbeid mellom transportetatane om utvikling av modellar for person- og godstrafikk. Modellen for persontrafikk skal i 2006 testast slik at han kan nyttast i arbeidet med planlegginga av transportnettet i Noreg. I 2006 vil etatane også arbeide med analysar av korleis intermodale godsterminalar kan gjerast meir effektive og sjå nærmare på kva rolle etatane kan spele for å få meir godstransport frå veg til sjø og bane.

Samferdsel og miljø

Regjeringa legg stor vekt på å avgrense miljøulempa ved transport. Miljøutfordringane er særleg knytt til klimaendringar, luftforureining og støy, vern og bruk av biologisk mangfald, kulturminne og kulturmiljø. Kostnadseffektive og samordna verkemiddel er naudsynt for å møte miljøutfordringane. Redusert bruk av privatbil i byområda er viktig for å redusere miljø­ulempa ved transport, og ein større del av person­transporten bør skje ved hjelp av kollektive transportmiddel.

Tverrsektorielle, fortrinnsvis økonomiske, verkemiddel som til dømes avgifter og kvoter er best egna til å avgrense globale og regionale miljøproblem. Bensin, autodiesel og andre mineraloljer er difor pålagd CO2-avgift og SO2-avgift. Frå 2007 blir det innført ei ny NOx-avgift for at Noreg skal klare pliktene etter Göteborgprotokollen.

Transport av gods og personar med elektrisk bane fører ikkje med seg utslepp som påverkar miljøet regionalt og lokalt. Regjeringa gjer framlegg om å fjerne elavgifta for skinnegåande transport frå 1. januar 2007, og dette vil verke positivt når det gjeld å overføre gods- og persontransport frå veg til bane.

Regjeringa vil fremje ei stortingsmelding våren 2007 der sektorvise klimahandlingsplanar, m.a. for samferdselssektoren, blir omtalt.

Frå 2007 blir fem nye gassferjer sette i drift i Rogaland og Hordaland, og dette gir ca. 10 pst. reduksjon i NOx-utsleppa frå riksvegferjene.

Innførte og nye avgasskrav til køyretøy frå 2005-2009 vil gi ytterlegare reduserte utslepp frå vegtrafikken.

Regjeringa foretar no ei vurdering av det nasjonale støymålet og ambisjonsnivået for innandørs støy i forskrifta om avgrensing av forureining. Det blir også arbeidd med ein handlingsplan for å redusere støyplagene.

Likestilling i transportsektoren

Samferdselsdepartementet er opptatt av korleis ein kan ivareta likestilling mellom kjønna gjennom transportpolitikken. I samband med at Nasjonal transportplan for 2010-2019 skal legjast fram i desember 2008, har Samferdselsdepartementet sett i gang ei utgreiing om kva transportpolitikken har å seie for likestilling mellom kjønna.

3.1.2 Hovedpunkter i St.prp. nr. 1 (2006-2007): Fiskeri- og kystdepartementet - Kystforvaltning

Kystforvaltning utgjør om lag 43 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjett. Departementets arbeid på området omfatter blant annet sjøsikkerhet, oljevernberedskap og navigasjonspolitikk, sjøtransport og havnepolitikk. Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter drift, vedlikehold og investeringer for Kystverket og de elektroniske navigasjonssystemene som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet. I programkategorien inngår også tilskudd til Redningsselskapet.

Omtalen under programkategori 16.60 Kystforvaltning omhandler både Fiskeri- og kystdepartementets arbeid og Kystverkets arbeid. Fiskeri- og kystdepartementets aktiviteter finansieres over departementets administrasjonsbudsjett kap. 1000, mens Kystverkets aktiviteter finansieres over kap. 1062 Kystverket.

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under programkategori 16.60 er å planlegge og utvikle en infrastruktur for sjøtransport og som legger til rette for økt verdiskaping for sjøtransport, og som legger til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Det er avgjørende at sikkerheten ivaretas og at det er god beredskap for å begrense skadevirkningene ved akutt forurensning. Arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og fornying av forvaltningen har høy prioritet.

Det foreslås å styrke Kystverkets budsjett med 13,5 mill. kroner knyttet til arbeidet med å følge opp internasjonale krav til sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart. Det foreslås at disse kostnadene finansieres av brukerne ved at det innføres en årsavgift for de havneterminalene som er omfattet av regelverket. Budsjetteknisk posteres den nye årsavgiften som en ny sektoravgift som legges på nytt kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet.

Bevilgningen til utbygging av fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavner foreslås videreført på samme nivå som i 2006. Det foreslås å øke bevilgningen til Kystverket med 3,6 mill. kroner som en kompensasjon for kostnader til NOx-avgift for etatens fartøyer. Det fremmes forslag om en bevilgning på 19,67 mill. kroner til utbygging av trafikksentralen i Vardø i tråd med investeringsplanen. 2007 er det første driftsåret til trafikksentralen, og avsettinga til driftskostnader foreslås derfor økt med om lag 5,5 mill. kroner

Havne- og farvannsloven er under revisjon i Fiskeri- og kystdepartementet, og et høringsutkast forventes sendt ut i løpet av høsten 2006.

Kostnadsoverslaget for utbygging for en skipstunnel gjennom Stad er indeksjustert til 2005-priser. Dette gir et kostnadsoverslag på 1,14 mrd. kroner (inkl. mva.). Samlet anslag for driftsutgifter er økt fra 2,5 mill. kroner til 5,0 mill. kroner. Regjeringen vil forelegge saken for Stortinget på egnet måte.

Regjeringen går inn for å videreføre driften ved de fire norske Loran-C-stasjonene ut 2009. Bakgrunnen er en fornyet interesse for dette bakkebaserte navigasjonssystemet i Europa som et backup-system for satellittbaserte navigasjonshjelpemidler.

Gjennom Soria Moria-erklæringen har Regjeringen varslet en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtransport slik at sjøtransporten gis like konkurransevilkår med landtransport. Målsettingen er at mer gods fraktes sjøvegen.

Det arbeides med en gjennomgang av Kystverkets gebyrer med sikte på ferdigstillelse i 2007. I arbeidet blir det sett nærmere på konsekvensene ved ulike løsninger for fastsetting av gebyrer, i forhold til de ulike tjenestenes kostnadsstruktur samt fordelingsmessige hensyn.

Det er også andre avgifter og gebyrer som belastes sjøtransporten, og som har innvirkning på transportsektoren som helhet. Det er derfor naturlig at en helhetlig gjennomgang av gebyrer og avgifter innen sjøtransport ses i sammenheng med rulleringen av Nasjonal transportplan.

3.1.3 Hovedpunkter i St.prp. nr. 1 (2006-2007): Fornyings- og administrasjons­departementet

Regjeringa ser på Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som eit av dei sentrale verkemidla i arbeidet med å fornye offentleg sektor og for å tilby brukartilpassa offentlege digitale tenester. Regjeringa vil i løpet av 2006 leggje fram ei eiga melding for Stortinget om IKT. Det er første gong ei regjering legg fram ei brei, heilskapleg melding om IKT og informasjonssamfunnet.

Utbygging av breiband til heile landet gjer det mogleg å få til ny næringsverksemd og utvikling, og fjernar i stor grad dei avstandsulemper som måtte finnast. Å sikre alle tilbod om tilknyting til breiband, vil difor vere eit tiltak både for å betre kåra for næringslivet i Noreg, og å gjere det mogleg for alle innbyggjarar å nytte offentlege elektroniske tenester.

Soria Moria-erklæringa slår fast at Noreg skal vere mellom dei fremste landa i verda til å ta i bruk og ut­vikle elektronisk kommunikasjon. Erklæringa har også som mål at heile landet skal ha tilbod om tilknyting til breibandsnett innan utgangen av 2007. Breibandsdekninga er i oktober 2006 om lag 95 pst. og framleis aukande. For å nå målet vil det likevel vere område med særskilde behov for stimulering av breibandsutviklinga. Regjeringa vil understøtte den marknadsbaserte breibandsutbygginga gjennom ei utviding og tilpassing av den allereie eksisterande Høykomordninga. Modellen byggjer på tilskott etter søknad, og for å sikre størst mogleg grad av samordning vil fylkeskommunane oppmodast til å ta ei samordnande rolle i sine område. Dette vart gjort i samband med den auka løyvinga på 50 mill. kroner til breiband då Stortinget handsama St.prp. nr. 66 (2005-2006). Medrekna tilleggsløyvinga er den samla løyvinga til Høykom i 2006 om lag 119 mill. kroner.

For 2007 legg Regjeringa opp til ei total løyving på nær 122 mill. kroner, den største løyvinga til Høykom noko sinne. Av desse midlane vil 100 mill. kroner øyremerkjast distriktsområde utan eksisterande breibandstilbod.

3.1.4 Hovedpunkter i St.prp. nr. 1 (2006-2007): Justisdepartementet - (Nødnett)

Dagens separate radiosamband i politiet, brannvesenet og helsevesenet bygger på gammel analog teknologi. Etableringen av ett nytt felles radiosamband for nøds- og beredskapsetatene - nødnett - skal sikre at etatenes teknologi tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Dette er viktig for politiet, der utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og terrortrusler. Tilsvarende er et nytt felles radiosamband en nødvendighet for håndtering av store ulykker og naturkatastrofer. Første utbyggingsområde av det felles radiosambandet for nødetatene; politi, brann og helse (nødnett) planlegges ferdig utbygget i løpet av 2007.

3.2 Generelle merknader fra komiteen

3.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at regjeringen Stoltenberg II legger opp til en historisk satsing på samferdsel i budsjettforslaget. Det er første gang at noen regjering innfrir løftene og målene i Nasjonal transportplan totalt sett for Statens vegvesen og Jernbaneverket. Satsingen er helt i tråd med Soria Moria-erklæringen, Regjeringens politiske plattform.

Flertallet mener det er viktig å skape en positiv utvikling i hele landet og er derfor tilfreds med satsingen på samferdsel. Hovedmålene i samferdselspolitikken skal være økt trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet.

Flertallet vil peke på at lave bevilgninger har i flere år ført til mangelfullt vedlikehold av veger og jernbane. Derfor løftes dette nå opp. Bevilgninger til vegvedlikehold øker med 500 mill. kroner eller 25 pst. Det er svært viktig for å ta vare på vegkapitalen. På jernbane øker budsjettet til vedlikehold med 15 pst. til 1,34 mrd. kroner. Selv om det fortsatt er mange store utfordringer på vedlikeholdssiden, mener flertallet at Regjeringens offensiv bringer oss fra en negativ til en positiv utvikling når det gjelder vedlikehold av denne infrastrukturen.

Flertallet mener samtidig at mange former for transport medfører miljøproblemer. Forbrenning av olje og gass fører til utslipp av klimagassen CO2, og vegtrafikken er den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy. I byer og bynære områder er det derfor viktig at satsing på samferdsel innebærer en styrking av kollektivtrafikken, inklusiv jernbane, for å møte miljøutfordringene. Budsjettforslaget representerer en samlet økning av bevilgningene til kollektivtransport på 12,5 pst.

Flertallet mener all transport i Norge skal være trygg, og forutsetter at Regjeringen vil styrke arbeidet med nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken.

Flertallet vil peke på at det er et mål å oppnå en overføring av gods fra veg til båt og bane, og at et virkemiddel er utjevning av avgifter og gebyrer mellom land- og sjøtransport. Forslaget om å ta havnene inn i merverdiavgiftsområdet er et viktig bidrag til å øke sjøtransportens konkurransekraft, gjennom lavere anløpsavgifter og økt standard i havnene.

Flertallet er fornøyd med at samferdselsbudsjettet er foreslått på NTP-nivå, og vil videreføre NTP-nivået også for resten av perioden. I tillegg vil flertallet at etterslepet skal dekkes inn i perioden.

Flertallet viser til at Regjeringens forslag innebærer en økning på 2,5 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs siste budsjettforslag for 2006. Det betyr at de samlede bevilgningene til veg og bane for første gang er på nivå med Nasjonal transportplan (NTP).

Flertallet vil bemerke at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i forrige periode ikke maktet å prioritere å øke bevilgningene opp til de rammene for NTP som gjaldt, selv om ambisjonsnivået i den forrige NTPperioden var vesentlig lavere. Bondevik II-regjeringen innfridde ikke det samlede NTP-nivået for veg og jernbane i et eneste statsbudsjett fra 2002 til 2006, selv om de hadde støtte fra Fremskrittspartiet i tre budsjettforlik.

Flertallet vil vise til forslaget fra Høyre om å opprette et fond på 20 mrd. kroner øremerket vegformål. Et slikt vegfond skal finansieres ved å ta 20 mrd kr fra det nye grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi.

Flertallet mener det er både unødvendig og lite framtidsretta å finansiere vegbygging gjennom å ta pengene fra en historisk satsing på miljøvennlig energi, rimeligere strøm og mer fleksibel energiforsyning.

Flertallet er overrasket over at Høyre med sin store interesse for å satse på vegbygging ikke fikk gjennomslag for verken økte bevilgninger eller forslaget om vegfond da partiet selv satt i regjering.

Flertallet vil peke på at den årlige avkastningen fra 2008 på ca. 880 mill. kroner som Høyres modell legger opp til, tilsvarer om lag en tredjedel av den økningen flertallsregjeringen har lagt opp til i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

Flertallet vil peke på at regjeringen Stoltenberg II har arvet et enormt etterslep innenfor drift og vedlikehold fra den forrige regjeringen. Dette er bakgrunnen for forslaget om å øke innsatsen til vedlikehold av veger med 500 mill. kroner, en økning på 25 pst. fra 2006 til 2007. Flertallet mener at en slik satsing er nødvendig for å forbedre sikkerheten og framkommeligheten på vegnettet.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. I (2006-2007). I etterfølgende tabell gis en oppstilling av Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale budsjett, og St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale alternativ til budsjett. (Påplussinger og kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007):

Disse medlemmer viser til at tabellen med Fremskrittspartiets tillegg ikke viser Fremskrittspartiets totale satsing, og viser derfor til Fremskrittspartiets generelle merknader under kapittel 1320.

Disse medlemmer vil for øvrig henvise til eget utenlandsbudsjett som er en del av Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2007. Utenlandsbudsjettet omfatter midler til vegbygging og midler avsatt til forbedret samferdselssikkerhet.

Disse medlemmer viser til at andelen av statsbudsjettet som brukes til samferdselsinvesteringer fortsetter å minke, mens anvendelsen av bompengefinansiering til helt nødvendige riksveginvesteringer antar urimelige dimensjoner. Dette velter det meste av investeringskostnadene over på bilister, som på grunn av den totale avgiftsbelastningen betaler dyrt for sin transport fra før. En dyster milepæl ser ut til å nås når innbetalte bompenger i 2007 kan overstige statens midler til ordinære riksveiinvesteringer. Disse medlemmer mener staten gjennom dette i praksis uthuler sitt lovpålagte ansvar for riksveiene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke samferdselsbudsjettet med 2,1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil peke på at denne økningen forutsettes å oppfylle stortingsvedtaket, og de rødgrønne regjeringspartienes forlik med Fremskrittspartiet, om Nasjonal transportplan 2006-2015. Disse medlemmer er i den grad det signaliserer en økt erkjennelse av behovene, positive til den økningen på veivedlikehold som ligger i forslaget, selv om størrelsen ikke bidrar til at vedlikeholdsetterslepet på riksvegene blir mindre, kun hindres i å øke videre i samme takt. Disse medlemmer viser derfor til sitt alternative budsjett hvor en ytterligere økning i bevilgningen til vedlikehold på 767,5 mill. kroner muliggjør at opphentingen av etterslepet kan påbegynnes.

Disse medlemmer viser videre til det omfattende vedlikeholdsetterslepet på det kommunale vegnettet og fylkesvegnettet, som nå anslås til henholdsvis ca. 20 og 12 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å løse dette ved en styrking av kommuneøkonomien hvor disse formål må konkurrere med andre prioriterte områder om midler dersom ikke mer målrettede tiltak settes inn. Disse medlemmer viser i den forbindelse til låneordningen med rentekompensasjon til skolebygg som et tiltak å benytte også for vegsektoren, og viser til sitt alternative budsjett hvor det avsettes en ramme med tilhørende bevilgning av rentekompensasjon, som stilles til rådighet for fylker og kommuner øremerket vedlikehold av veier.

Disse medlemmer viser til den betydelige inntekt staten har som følge av høy oljepris og høy aktivitet i fastlandsøkonomien, det store økonomiske bidrag veitrafikken bidrar med av inntekter; videre til den betydelige ledige og økende kapasitet som finnes i anleggssektoren nasjonalt og i det nære utland, og til de muligheter som finnes for å sette asfaltarbeid, annet vedlikehold og nyanlegg ut på internasjonale anbud med minimale etterspørselsvirkninger innenlands. Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til at begrunnelsen ved innføringen av "handlingsregelen" under regjeringen Stoltenberg I viste til tre spesifiserte anvendelser for det økte handlingsrommet innfasingen av oljeinntektene gir, og som hadde til formål å styrke vekstevnen i økonomien: Lavere skatt på arbeid, tiltak for en forbedret infrastruktur og tiltak for å bringe frem ny kunnskap gjennom forskning og utvikling.

1. Justisdepartementet - Utdrag fra budsjettkapittel 456 Nødnett

Disse medlemmer er opptatt av at det i forbindelse med etableringen av felles nødnett, må stilles krav om muligheter til på en god måte å kunne få overført både bilder og data med god kapasitet. Disse medlemmer peker på de uvurderlige verdiene det vil ha dersom man kan få levende bilder fra for eksempel et ulykkessted. Disse medlemmer mener at når man nå etablerer et kostbart og fremtidsrettet nødnett, er det viktig at man legger til grunn nødetatenes behov både i dag og i fremtiden for å sikre at man får et nødnett som også møter fremtidens behov. Disse medlemmer forutsetter at innfasingen skal skje i henhold til Stortingets tidligere vedtatte fremdriftsplan, og vil videre peke på at man må få en rask og god evaluering etter at man har etablert første fase av utbyggingen.

2. Fiskeri- og kystdepartementet - Utdrag fra budsjettkapittel 1062 og 4062

Disse medlemmer minner om at befolkning og næringsliv har behov for en konkurransedyktig sjøtransport. Dette vil være av vesentlig betydning for å sikre dagens og fremtidens bosetting og næringsliv langs kysten.

Sikker transport på havet og langs kysten er en forutsetning, og av avgjørende betydning, for at næringslivet skal bestå, særlig tatt i betraktning at Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båten som transportmiddel er effektiv, og er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder skjer på en mer effektiv måte. På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker derfor å satse på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farledene kan fremskyndes.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en viktig og nødvendig redningstjeneste og beredskap - herunder oljevernberedskap - langs hele kysten. Videre av å sikre at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun skal kreves inn etter selvkostprinsippet. På bakgrunn av det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport. Offentlige og private havner må likestilles.

3. Samferdselsdepartementet

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og fremkommelighet.

Disse medlemmer mener at transport av varer og passasjerer derfor bør skje i form av fri konkurranse.

Disse medlemmer viser til at kalkulasjonsrenten for veginvesteringer nå er satt til 4,5 pst. og ser den enorme betydning dette vil få for fremtidige investeringer i norske vegprosjekter. Disse medlemmer mener derfor at veginvesteringene må økes betydelig i årene fremover idet myndighetenes prosjektkalkyler nå mer enn noen gang før, viser at investering i veg er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering. Disse medlemmer mener at det derfor er naturlig å revurdere en rekke samferdselsprosjekter som tidligere ble definert som ulønnsomme med bruk av altfor høy kalkulasjonsrente, samt øke investeringsvolumet.

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring, slik at ikke de store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut til billigere land. Disse medlemmer mener at sikring av norske arbeidsplasser i både by- og landdistrikter blir en naturlig konsekvens hvis rammevilkårene er stabile og levelige.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at landets næringsliv vil kunne fungere på en effektiv måte. Disse medlemmer ønsker å prioritere investeringer og vedlikehold på vegnettet høyest. Videre vil muligheten for bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, være positiv og bedre den enkeltes og familienes livskvalitet. Bilen i konkurranse med jernbanen har oftest overlegne konkurransefortrinn som hurtighet, fleksibilitet og ikke minst, økonomi.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen med at samferdselen stadig får reduserte andeler av nasjonalbudsjettet, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett for 2007 at denne trenden snus og at det i fremtiden satses mer på utbygging av vegnettet. Disse medlemmer mener konkurranse er et sunt virkemiddel for å få best mulig produkt ut av minst mulige ressurser. Samferdsel egner seg særdeles godt for konkurranse, og disse medlemmer ønsker å bruke dette virkemiddel i størst mulig utstrekning og hvor det er formålstjenlig.

Disse medlemmer ønsker at kollektive transporttilbud i størst mulig grad skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper. I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde dette med subsidier, mener disse medlemmer at tilbudet skal basere seg på konkurranse mellom transportselskapene på anbudsbasis.

Luftfart

Disse medlemmer viser til at konkurransen på det innenlandske markedet har ført til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse medlemmer mener at fokus på fjerning av konkurransehindrende regler må fortsette, med lavere priser og bedre tilbud på flyreiser som mål.

Disse medlemmer minner om at omdanningen av Luftfartsverket til Avinor AS har stabilisert kostnadene, og på sikt bør føre til reduksjon i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset det reelle behovet for flytransport. Videre legges det til grunn at hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet, og ikke gjennom et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik systemet har vært frem til i dag.

Disse medlemmer mener at Avinor AS bør driftes som et "non profit"-selskap hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse medlemmer vil derfor vurdere hvorvidt Avinors selskapsform er optimal for fremtidig styring av norsk luftfart, i denne sammenhengen bør en oppsplitting av selskapet vurderes.

Disse medlemmer understreker at flysikkerheten er styrende for effektivisering og omorganisering, herunder at best tilgjengelig utstyr brukes og at tilstrekkelig kvalifisert mannskap finnes.

Jernbane

Disse medlemmer er sterke tilhengere av en moderne jernbane som følger opp jernbanens tradisjon som samfunnsbygger. Disse medlemmer ønsker en politikk som vil bidra til å sette jernbanen i stand til å møte de utfordringene og den konkurransen som eksisterer og bare vil forsterkes. Disse medlemmer erkjenner at dette også innebærer at det fattes mindre populære avgjørelser. Flere har tegnet et bilde av at Fremskrittspartiets jernbanepolitikk vil bety slutten for jernbanen, påstander som i sin helhet bygger på fordommer og manglende tro på norsk jernbanesektor.

Disse medlemmer vil vise til at det i løpet av de siste årene har blitt gjennomført en rekke utredninger for å se på hvilke deler av jernbanenettet som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og resultatene på enkelte strekninger er svært klare. Econ-rapporten "Trafikksvake jernbanestrekninger" fra 2002-2003 gir klare svar: Disse medlemmer er av den oppfatning at jernbanen i større grad bør få legge ned disse strekningene, og konsentrere seg om de strekningene hvor man har sjanse til å bli samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette vil også bety at man vil få større effekt av hver offentlig krone som skytes inn i den norske jernbane, noe som for disse medlemmer er et sentralt punkt. Disse medlemmer ønsker å understreke at begrepet samfunnsøkonomisk lønnsomt omfatter faktorer som miljø, ulykker osv. i beregningene. Disse medlemmer mener at jernbanen har et behov for å forholde seg til konkurranse, slik de andre transportsektorene for lengst har måttet gjøre. Dette er ikke noe negativt, men kan være det som trengs for å vitalisere jernbanen og bidra til å gjøre den samfunnsøkonomisk lønnsom.

Disse medlemmer ser det ikke som sin oppgave å ivareta jernbanen for jernbanens egen skyld, men påse at innbyggerne får et kostnadseffektivt og godt transporttilbud. Disse medlemmer har stor tro på at jernbanen også i fremtiden vil utgjøre en sentral del av Norges infrastruktur på de strekninger der jernbanen gjennom konkurranse kan utnytte sine komparative fordeler. Disse medlemmer legger i dette å i større grad konsentrere utviklingen av tilbudet til godstransport over lange distanser og persontransport i tettbefolkede områder.

Disse medlemmer har den oppfatning at jernbane er lite egnet som en effektiv transportform hvor det er liten befolkningstetthet, og ønsker å konsentrere satsingen på jernbane til strekninger og områder hvor dette totalt sett er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til andre alternativer. Disse medlemmer ønsker å peke på muligheter for å forberede et løft i tråd med dette med start fra 2008, og peker på, ved å vise til sitt alternative budsjett, muligheten for å øremerke en del av avkastningen fra "Statens pensjonsfond - utland" årlig til sikker og forutsigbar finansiering for utbygging av samferdselsnettene i Norge. Disse medlemmer viser til at en slik varig og forutsigbar finansiering muliggjør fullt ut dobbeltsporprosjekter og kapasitetsøkende tiltak i og omkring våre høytrafikkerte byområder.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i en situasjon hvor det stadig blir tydeligere hvor viktig en utbygging av veinettet er for reisende og næringsliv i hele landet, velger å prioritere en investeringssatsing i jernbanenettet på bekostning av veinettet. Disse medlemmer finner ikke dette å være riktig prioritering. Jernbanen i Norge har en viktig rolle i forhold til enkelte formål og strekninger, men betydningen av jernbanenettet er totalt sett langt underordnet den betydningen vegnettet har for så vel individuelle som kollektive transportbehov for privatpersoner og næringsliv.

Når det gjelder transport av personer, viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet mener at det bør det legges opp til fri konkurranse mellom de forskjellige transportformer uten noen form for kryssubsidiering. Ut fra dette vil det derfor være ønskelig å i langt større utstrekning satse på bygging og vedlikehold av vegnettet, fremfor investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra NSB.

Disse medlemmer minner om at etablering av ekspressbussruter har vist seg å være en suksess, og stadig flere reisende går over fra å reise med tog til busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig lavere priser, og at de nye bussene er mer komfortable, dertil kommer at buss er langt mer fleksibelt enn tog. Disse medlemmer mener at det er ulogisk å satse ensidig på togtransport der mange av kundene velger å reise med buss.

Disse medlemmer viser til at med redusert persontransport på ulønnsomme strekninger vil kapasiteten for godstransport på jernbanen øke kraftig, selv uten omfattende og kostbar utbygging.

Ferjetransport

Disse medlemmer mener at ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og følgelig er et offentlig ansvar. Imidlertid bør private ferjeselskaper stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Disse medlemmer ønsker derfor at det blir full konkurranse om ferjedrift, og at besparelsene med dette kommer kundene til gode gjennom lavere billettpriser.

Disse medlemmer har registrert at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet klager på at det er for få ferjeavganger, noe som fører til ekstra kostnader for næringslivet. Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre og med utlandet. Disse medlemmer viser derfor til sitt alternative budsjett med mer penger til ferjedrift, slik at anløpsfrekvensen kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer understreker at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd, og legges ut på anbud. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2007.

Veg

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til veginvesteringer etter Regjeringens fremlagte budsjettforslag ligger over 700 mill. kroner lavere enn flertallsvedtaket i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringens forslag ikke oppfyller vedtaket i Nasjonal transportplan om 2,2 mrd. kroner mer til veg og bane pr. år hvorav 1 mrd. kroner i hovedsak var forutsatt brukt til riksveginvesteringer (inkl. rassikring med 0,1 mrd kroner). Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget møter denne forutsetningen med kun 258 mill. kroner til riksveginvesteringer og 55,8 mill. kroner til rassikring. En total økning av disse investeringene på knappe 314 mill. kroner står på ingen måte i forhold til forutsetningene i Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer merker seg den manglende satsing på riksvegnettet som dette innebærer, og at den forbedring av sikkerhet for liv og helse, av fremkommelighet og konkurranseforhold for næringslivet som et tidsmessig og kapasitetsmessig oppgradert veinett kan gi, vil utebli. Disse medlemmer merker seg spesielt mangelen på midler for å sikre oppstart av, eller forsere fremdriften viktige stamvegprosjekter av nasjonal betydning. Videre finner disse medlemmer det helt unødvendig å basere det aller meste av nye investeringer i riksvegnettet på bompengefinansiering, og direkte urimelig å benytte slike midler til andre formål enn vegstrekningen de er innkrevd ved.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan, som også ble videreført i Fremskrittspartiets alternative forslag til samferdselsbudsjett for 2006. Disse medlemmer viser til at de dokumenterte behovene innenfor vegsektoren på ingen måte er blitt mindre, og fastholder Fremskrittspartiets primærforslag om en storsatsing på vegformål med 7,5 mrd. kroner mer pr. år enn regjeringen Bondevik IIs forslag til Nasjonal transportplan la opp til. For 2007 utgjør dette 4,9 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag til budsjett for Statens vegvesen, og midlene innrettes primært mot anvendelse til riksveginvesteringer - vedlikehold og rassikring. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derved oppfyller i høyeste grad vegsatsingen i Nasjonal transportplan slik den virkelig ble vedtatt i Stortinget, og tar også igjen etterslep fra tidligere år både på vedlikehold, veginvestering og rassikring.

Videre har disse medlemmer merket seg fremleggelsen av stamvegutredninger fra Vegdirektoratet, hvor behovet for et tidsmessig og funksjonelt stamvegnett iht. vegnormalene vil koste 230 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker å peke på muligheter for å forberede et slikt løft med start fra 2007. Disse medlemmer viser til sine forslag om dette i sitt alternative forslag til statsbudsjett, herunder å øremerke en del av avkastning fra den finansielle plassering av oljeformuen i utlandet årlig til sikker og forutsigbar finansiering for utbygging av samferdselsnettene i Norge.

Disse medlemmer viser også til at fordelingen av rammetillegg til stamveger og til fylkesfordelt rammetillegg er basert på Fremskrittspartiets primære forslag til budsjettramme i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, hvor Fremskrittspartiets fordeling av ressursene til stamvegene og fylkesfordelt ramme i denne 10-årsperioden er brukt som fordelingsnøkkel.

Disse medlemmer bemerker at denne fordeling uttrykker de årlige gjennomsnittlige investeringer over de neste 10 år for hver korridor/riksveg. Slik disse medlemmer ser det, vil imidlertid dette kunne gi et skjevt bilde når man ser tallene for de enkelte stam­vegrutene/fylkene. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets totale årlige ramme står fast, men partiets prioriteringer for de enkelte stamvegene og fylkene må til enhver tid kunne finne sted. I praksis betyr dette at de beløp som er satt opp under de enkelte stamvegene/fylkene årlig, vil kunne overføres innbyrdes på grunnlag av de til enhver tid gjeldende prioriteringer for å sikre effektiv fremdrift av igangsatte prosjekter.

Disse medlemmer understreker at Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan i utgangspunktet vil være basis for grunnlaget til fordeling inntil en ny oppdatert Nasjonal transportplan blir vedtatt.

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning på stamvegruter. (Mill. kr.)

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning på øvrige riksveger. (Mill.kr.)

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fastslår at transportinfrastruktur er et offentlig ansvar, og at utbygging av infrastruktur er avgjørende for vekst og utvikling i lokalsamfunn og næringsliv. Disse medlemmer finner ikke at forslaget til samferdselsbudsjett, og i særdeleshet ikke forslaget til riksveginvesteringer gjenspeiler det ansvaret Regjeringen selv peker på.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader, forslag og rammer som fremkommer i Høyres alternative statsbudsjett for 2007, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 23 790 784 000 på rammeområde 18, som er kr 614 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at vi i gode tider må investere i fremtiden for å sikre morgendagens velferd. Et av Høyres viktigste grep i alternativt budsjett for 2007 er derfor å øke bevilgningene til investeringer i infrastruktur, og spesielt i veger.

Disse medlemmer viser til at det er Høyre som prioriterer å ta igjen investeringsetterslepet i forhold til Nasjonal transportplan og oppfylle fylkenes handlingsprogrammer på veginvesteringer og rassikring. Disse medlemmer understreker at uten bedre veger stopper Norge. Disse medlemmer vil peke på at store avstander og spredt bosetting gjør Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige. I dag er det en vel så stor utfordring å sikre gode mobilitetsløsninger for å tiltrekke seg arbeidskraft, som å korte avstanden til markedene. Disse medlemmer understreker at vegbygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre veger er også avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre vil etab­lere et vegfond for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av riksvegene og for å øke bevilgningene til å bygge nye veger i årene som kommer. Det store etterslepet i vedlikehold er anslått til 12-15 mrd. kroner. Vegfondet vil være på 20 mrd. kroner. Avkastningen av dette fondet vil bli ca. 880 mill. kroner i 2008. Disse medlemmer understreker at midlene skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater og viser til at Høyre i alternativt budsjett derfor har fremmet forslag om å redusere bevilgningene på følgende områder:

Disse medlemmer viser for øvrig til fullstendig omtale av alternativt budsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Oversikt over avvik fra Regjeringens opplegg i Høyres alternative budsjett (mill. kr.):

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig ­Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at samferdsel er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til at følgende hovedmål ligger til grunn for Kristelig Folkepartis prioriteringer på samferdselsområdet: Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn.

Dette medlem viser til at framkommelighet er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Dette medlem understreker at trygge veger er av avgjørende betydning for enkeltindivider og for samfunnet.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag der bevilgningene til utbed­ring av rastruede strekninger over post 31 på kap. 1320 økes med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil peke på den store belastningen som utryggheten som mennesker i rasutsatte strøk må leve med, utgjør. Økt tempo i rassikringsarbeidet er viktig for at folk skal føle seg trygge og for å beholde arbeidsplasser i distriktene. Dette medlem viser til at det den siste tiden har gått en rekke ras på norske veger, og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Dette medlem understreker at det derfor er nødvendig med både raskere tempo i sikringen og ny kartlegging.

Dette medlem fremmer derfor forslag om at kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., reduseres fra 6 770,4 mill. kroner til 6 670,4 mill. kroner, og forslag om at bevilgningene til utbedring av rastruede strekninger over post 31 på kap. 1320 økes med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at staten må gi et skikkelig tilbud på riksvegferjene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett med forslag om økt bevilgning til kap. 1320 post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester på 10 mill. kroner. Dette medlem vil peke på behovet for tilstrekkelig kapasitet, hyppige avganger og framfor alt forutsigbarhet uten forsinkelser, køer og gjensitting.

Dette medlem vil peke på behovet for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Dette medlem viser til at en slik utvikling vil bedre både framkommeligheten og luftkvaliteten. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å øke bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 62,8 mill. kroner. Av økningen skal 42,8 mill. kroner gå til belønningsordningen for bedre kollektivtransport, og 20 mill. kroner skal gå til tilgjengelighetsprogrammet BRA.

Dette medlem viser også til eget forslag i innstillingen om å øke bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 43 mill. kroner. Økningen skal gå til belønningsordningen for bedre kollektivtransport. For å holde balansen innenfor de vedtatte rammene for rammeområdet, foreslår dette medlem at kap. 4320 Statens vegvesen post 2 Diverse gebyrer, økes fra 245 mill. kroner til 288 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at det er viktig at transporttilbudet i Norge er tilgjengelig for alle, også funksjonshemmede. Dette medlem peker på at Kristelig Folkeparti derfor ønsker å styrke tilgjengelighetsprogrammet, og at det forventes at departementet i ny rammeavtale med NSB om kjøp av jernbanetjenester, stiller krav om universell utforming av nytt materiell, men også oppgradering av eksisterende materiell. Dette medlem ber også Regjeringen vurdere om ordningen for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede kan gjøres permanent (kap. 1301 post 71).

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis prioritering av sikkerhet og trygghet i trafikken. Viktigst av alt er trafikksikkerheten. Kristelig Folkepartis visjon er at ingen skal bli drept eller alvorlig skadet i trafikken. Dette medlem understreker at tiltak som øker trafikksikkerheten, derfor prioriteres av Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til Trygg Trafikk med 1,2 mill. kroner (kap. 1300 post 71), tilskuddet til Redningsselskapet foreslås økt med 10 mill. kroner (kap. 1062 post 70), og bevilgningen til Statens havarikommisjon for transport økes med 1 mill. kroner (kap. 1314 post 1).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener klimatrusselen må tas på alvor. Dette medlem vil peke på at transport utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener denne utviklingen må snus, og det haster. Transportsystemet må være bærekraftig. Mindre biltrafikk gir mindre miljøskadelige utslipp og bedre luftkvalitet, og færre bilister reduserer faren for trafikkulykker. Kollektivtransporten må prioriteres, og det må satses på jernbanen for å gjøre toget konkurransedyktig.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor i alternativt budsjett foreslår å øke bevilgningene til kollektivtransport, til kjøp av persontransport med tog, og til forskning og forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren. Dette medlem mener det er viktig å bidra til å stimulere ny og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren, og peker på at Norge har et spesielt ansvar for å ta i bruk ny teknologi. Det er etter dette medlems mening viktig at satsingen på utslippsfrie og klimanøytrale drivstoff fortsetter.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at rammeområde 18 økes med kr 39 500 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at følgende endringer er foreslått i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:

Kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, økes fra 30,1 mill. kroner til 35,1 mill. kroner.

Kap. 1062 Kystverket post 70 Tilskudd Redningsselskapet, økes fra 40,1 mill. kroner til 50,1 mill. kroner.

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål, mv. økes fra 19,2 mill. kroner til 20,5 mill. kroner. Økningen på 1,3 mill. kroner skal gå til Trygg Trafikk.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv. post 50 Samferdselsforskning, økes fra 146,3 mill kroner til 151,3 mill. kroner, og økningen går til videre forskning og forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig transport.

Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser, post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, økes med 3,0 mill. kroner.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport post 1 Driftsutgifter, økes med 1 mill. kroner, fra 37,3 mill. kroner til 38,3 mill. kroner.

Kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., reduseres fra 6 770,4 mill. kroner til 6 670,4 mill. kroner. Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens satsing på vedlikehold, men ønsker en mer målrettet bruk av midlene og overfører derfor 100 mill. kroner fra denne posten til post 31 Rassikring.

Kap. 1320 Statens vegvesen post 31 Rassikring, økes fra 321 mill. kroner til 421 mill. kroner. Ras langs vegene er et stort problem i mange fylker og kan føre til store skader på mennesker og på materiell. Utryggheten som befolkningen i rasutsatte strøk må leve med, er en stor belastning. Tempoet i arbeidet med rassikring må økes ytterligere.

Kap. 1320 Statens vegvesen post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, økes fra 1464,4 mill. kroner til 1474,4 mill. kroner. Staten må sikre et tilfredsstillende tilbud på riksvegferjene med tilstrekkelig kapasitet, hyppige avganger, forutsigbarhet og uten forsinkelser, køer og gjensitting.

Kap. 4320 Statens vegvesen post 2 Diverse gebyrer, økes fra 245 mill. kroner til 275 mill. kroner. Regjeringen har foreslått budsjettert med inntekter på 245 mill. kroner, en reduksjon på 18,3 pst. fra saldert budsjett 2006. Nedsatt inntekstsanslag skyldes dels redusert etterspørsel etter tjenester som Statens vegvesen tilbyr. Kristelig Folkeparti mener dette anslaget er svært pessimistisk, og viser til at det legges opp til en vesentlig bedring av brukerservicen på trafikkstasjonene. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å budsjettere med inntekter på 275 mill. kroner på denne posten.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, økes fra 157, 2 mill. kroner til 220 mill. kroner, av disse skal 150 mill. kroner brukes til Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. 70 mill. kroner skal gå til Tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring).

Kap. 1351 Persontransport med tog post 70 Kjøp av persontransport med tog, økes fra 1 598,5 mill. kroner til 1 648,5 mill. kroner. Økningen skal gå til kjøp av persontransport på hele Sørlandsbanen, slik at frekvens og dermed jernbanens andel av de reisende på strekningen kan økes.Dette medlem vil peke på at Kristelig Folkeparti vil ha en langsiktig og reell satsing på jernbane som det miljøvennlige og trafikksikre transportmiddelet.

Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg er foreslått å utsette innføringen av NOx-avgift i 6 måneder for at en avgift skal kunne suppleres med fondsmekanismer for raskere reduksjon av NOx-utslippene. Dette fører til at Regjeringens foreslåtte kompensasjoner på rammeområdet er trukket fra i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Oversikt over avvik fra Regjeringens opplegg i Kristelig Folkepartis alternative budsjett (mill. kr.):

Dette medlem viser til sitt forslag om fordeling innen tildelt ramme. Avvik i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag går fram av tabellen.

Regjeringens budsjettforslag og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde 18. Avvik i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i parantes

3.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at en storsatsing på en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk er Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken og en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene. Det er derfor viktig at jernbane og kollektivtrafikken i byområdene prioriteres høyt. Samtidig er det viktig å opprettholde en høy vegstandard med hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet, både i byområdene og i distriktene. Dette medlem har ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene, men det er nødvendig for trafikksikkerhet og bedret fremkommelighet å bygge ut et mer effektivt og tryggere vegsystem.

Dette medlem vil derfor vise til Venstres alternative budsjett hvor Venstre øker rammen til Samferdselsdepartementet med 180 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Oversikt over avvik fra Regjeringens opplegg i Venstres alternative budsjett (mill. kr.):

Dette medlem vil vise til at Venstres alternative statsbudsjett, hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til belønningsordningen til kollektivtrafikken med 75 mill. kroner, ikke fikk tilslutning i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Dette medlem vil derfor fremme forslag innenfor den vedtatte rammen og på den måte bidra til oppretting i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil vektlegge betydningen av god og effektiv kollektivtrafikk i byområdene.

Dette medlem var derfor skuffet over Regjeringens forslag til kutt i belønningsordningen for kollektivtransport.

Dette medlem vil vise til at i forbindelse med finansdebatten uttalte representanter fra regjeringspartiene at de ikke støtter Venstres forslag til en opptrappingsplan for belønningsordningen for kollektivtrafikken. Dette medlem vil komme regjeringspartiene i møte. Dette medlem vil derfor fremme forslag om at belønningsordningen videreføres på nivå med statsbudsjettet for 2006. Dette medlem foreslår dermed at bevilgningen over kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport, økes med 43 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på at den offentlige administrasjonen med fordel kan effektiviseres noe. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en nominell videreføring av statens driftsutgifter på følgende poster (forslag til endring i parentes): Kap 1300 post 1 Samferdselsdepartementet (- 3,8 mill. kroner), kap. 1354 post 1 Statens jernbanetilsyn (- 1,1 mill. kroner) og kap 1380 post 1 Post- og teletilsynet (- 11,9 mill. kroner). Dette medlem vil også foreslå et kutt over kap. 1313 post 1 Luftfartstilsynet (- 1,2 mill. kroner). Dette medlem foreslår på denne bakgrunn et kutt i statens driftsutgifter på til sammen 18 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til at i Samferdselsdepartementets svar på spørsmål fra Venstres stortingsgruppe går det fram at anleggsstart ved rv 17 Tverr­landet-Godøystrømmen i 2007 er avhengig av til-slutning til delvis bompengefinansiering.

Dette medlemforeslår på denne bakgrunn et kutt i bevilgning til rv 17 Tverrlandet-Godøystrømmen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, samt at Regjeringen kommer tilbake til posten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett dersom de nødvendige avklaringer da foreligger.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn et kutt over kap. 1320 Staten vegvesen post 30 Riksveginvesteringer med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til sitt forslag om fordeling innen tildelt ramme. Avvik i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag går fram av tabellen.

Påplussinger og kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).