3.1 Innledning

3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget er omtalt ovenfor i kapittel 1, mens dette kapitlet gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt i kapittel 4 nedenfor.

Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg er det en redusert sats på 13 pst. for matvarer og en lav sats på 8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder er imidlertid utenfor merverdiavgiftssystemet, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur- og idrettsområdet. Virksomheter innenfor disse tjenesteområdene skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men ikke beregne utgående avgift på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen.

Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk. Forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for 2007 er omtalt i punkt 3.2 nedenfor.

Særavgiftene legges på bestemte varer og tjenester. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene på varer i utgangspunktet kun i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.

Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingene av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med tilhørende forskrifter.

Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for særavgifter og forslag til satser for 2007. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med 1,8 pst. fra 2006 til 2007 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria står det at Regjeringen vil gå gjennom særavgiftssystemet med sikte på å endre avgifter som er en ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser, bl.a. i konkurranse mot import. Våren 2006 hadde Finansdepartementet møter med relevante aktører, bl.a. Næringsmiddelbedriftenes landsforening og aktører i mineralvannsindustrien, som har kommet med innspill til særavgiftsrelaterte problemstillinger.

Særavgiftenes viktigste formål er å bidra til å skaffe staten inntekter til finansiering av offentlig virksomhet og overføringer. I tillegg skal særavgiftene korrigere for eksterne virkninger. Særavgiftene bør derfor primært utformes med sikte på å nå disse hovedmålene. Det er likevel slik at særavgiftene påvirker rammebetingelsene for enkeltnæringer og fordeling av reell kjøpekraft.

I NOU 2003:9 Skatteutvalget ble skatte- og avgiftssystemet gjennomgått. Selv om utvalget kom med konkrete råd om utformingen av indirekte skatter, var inntekts- og formuesbeskatningen hovedtemaet i utredningen. Utvalget mente imidlertid at det kunne være grunn til å foreta en generell gjennomgang av avgiftssystemet.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 fikk regjeringen Bondevik II i oppdrag fra Stortinget å legge fram en gjennomgang av særavgiftene, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse og miljø. Regjeringen Bondevik II la fram gjennomgangen i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal gå gjennom særavgiftene. Utvalget skal peke på forslag til endringer i særavgiftene som kan bidra til at hovedmålene nevnt over oppfylles i større grad. Utvalget skal også vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, herunder provenyvirkninger, næringsvirkninger og fordelingsvirkninger.

Det tas sikte på at utvalget skal levere sin innstilling før sommeren 2007.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabellen nedenfor der det gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til særavgiftssatser mv. for 2007. For en oversikt over tilhørende bevilgningsforslag vises til kapittel 5 nedenfor.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader i punktene nedenfor i dette kapitelet og til sine forslag til avgiftsvedtak og bevilgningsforlag under rammeområde 23.

Tabell 3.1 Oversikt over forslag til særavgifter mv.

3.2 Merverdiavgift mv. (kap. 5521 post 70)

3.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Vurdering av ordningen med generell merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren

Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren.

Innføringen av den generelle kompensasjonsordningen var i utgangspunktet provenynøytral for staten. I tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2006 ble det varslet at en så behov for en vurdering av hvordan den generelle kompensasjonsordningen fungerer. Det ble her uttalt:

"Den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren ble innført i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Det er behov for en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer. En slik vurdering vil omfatte den gamle, begrensede ordningen og den nye, generelle ordningen fra 2004. Regjeringen vil komme med sin vurdering av ordningen og legge fram eventuelle forslag til endringer på et senere tidspunkt."

Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet iverksatte på denne bakgrunn, et arbeid med å vurdere kompensasjonsordningen. Arbeidet ble omtalt i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Ved innretningen av den generelle kompensasjonsordningen er det tatt hensyn til de forenklingsbehovene som ble påpekt i NOU 2003:3. Skattedirektoratet (SKD) og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har likevel uttalt at den generelle kompensasjonsordningen kan være krevende å håndtere. De har imidlertid ikke gitt uttrykk for at ordningen er mer administrativt krevende enn den tidligere begrensede kompensasjonsordningen. SKD og KS har også pekt på noen områder i kompensasjonsloven der det kan være behov for tekniske justeringer eksempelvis knyttet til foreldelsesbestemmelsen. KS har videre tatt opp problemet med kommunale havner organisert som kommunale foretak. Havnene må framsette kompensasjonskrav gjennom kommunen, og enkelte havner opplever at kommunene ikke betaler denne kompensasjonen videre til havnene. Dette problemet blir løst ved at havnene foreslås tatt inn i merverdiavgiftssystemet fra 1. januar 2007, jf. punkt 3.2.3 nedenfor.

Kompensasjonene til de private produsentene som er omfattet av den generelle kompensasjonsordningen, har økt kraftig etter at ordningen ble innført. Årsaken til økningen de siste årene er bl.a. en kraftig økning i kompensasjonsutbetalinger til private barnehager fra 2004 til 2005. I tillegg økte utbetalingene til hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

Den generelle kompensasjonsordningen trådte i kraft i 2004, og den har derfor bare virket i to hele kalenderår. Omleggingen til den generelle kompensasjonsordningen har vært krevende, både for de kompensasjonsberettigede og avgiftsmyndigheten. Den admini-strative belastningen kan imidlertid ikke sies å være større enn det som har vært naturlig å forvente. Problemene knyttet til kortsiktige inntektsendringer som følge av investeringene vil ikke kunne løses i dagens system, men slike svingninger i inntektsnivået vil jevne seg ut over tid. Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke foreslå endringer i kompensasjonsordningen i denne omgang. Dette skyldes også at det for tiden pågår en dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om ordningen. ESA åpnet i sommer formell undersøkelse av den generelle kompensasjonsordningen.

Regjeringen anser saken som prinsipielt viktig, ettersom det er etablert liknende kompensasjonsordninger for merverdiavgift i en rekke andre land i EØS-området, bl.a. i Sverige, Danmark og Finland. Regjeringen gjennomgår nå argumentasjonen i åpningsvedtaket med sikte på en nærmere dialog med ESA.

Regjeringen vil i tiden som kommer ha ordningen til vurdering og følge med på utviklingen.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med en gjennomgang av kompensasjonsordningen i kommuneproposisjonen for 2008.

Det vises til proposisjonen for en nærmere omtale.

Merverdiavgift på matvarer

Det foreslås å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. Dette vil gi et merproveny på om lag 690 mill. kroner påløpt og om lag 575 mill. kroner bokført. Det er lite trolig at hele den foreslåtte satsøkningen fra 1. januar 2007 vil slå ut i økte matvarepriser. Økningen i merverdiavgiftssatsen på matvarer må også ses i sammenheng med skattelettelsene til de laveste inntektsgruppene gjennom endringene i minstefradraget.

Kommunale havner tas inn i merverdiavgiftssystemet

Det foreslås at de kommunale havnene tas inn i merverdiavgiftsområdet med virkning fra 1. januar 2007. Dette innebærer at havnene får fradragsføre inngående merverdiavgift til investering og drift innenfor området for havneavgifter. Dette beløper seg til i størrelsesorden 70 mill. kroner påløpt og om lag 60 mill. kroner bokført. Når de kommunale havnene tas inn i merverdiavgiftsområdet, vil de ikke lenger være omfattet av kompensasjonsordningen for kommunene. Statens utgifter til kompensasjonsordningen blir derfor redusert med 60 mill. kroner bokført i 2007. Kommunene vil få et tilsvarende mindre beløp fra kompensasjonsordningen. På bakgrunn av at kommunene ble trukket tilsvarende i sine inntekter da kompensasjonsordningen ble innført, foreslås det at bevilgningene til kommunene økes tilsvarende nedgangen i kompensasjonsbeløpene, dvs. en økning på 70 mill. kroner. Netto provenytap for staten blir dermed 70 mill. kroner påløpt og bokført i 2007. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Snudd avregning ved innførsel

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av 26. mai 2005 regjeringen vurdere om et system med snudd avregning ved innførsel kan forenkle merverdiavgiftssystemet for næringslivet og myndighetene. Regjeringen ble bedt om å legge dette fram for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.

En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet i oktober 2005 for å vurdere snudd avregning ved innførsel. Fristen for arbeidet ble satt til utgangen av mai 2006, men arbeidet har vist seg å være mer omfattende enn forventet. Arbeidsgruppen er imidlertid i ferd med å sluttføre rapporten. Finansdepartementet anser det som viktig at berørte virksomheter og etater får uttale seg om arbeidsgruppens vurderinger i en høring. Finansdepartementet tar sikte på å sende rapporten på høring i løpet av høsten 2006. På bakgrunn av anbefalingene i rapporten og høringsinstansenes uttalelser vil departementet legge saken fram for Stortinget.

Utvalg som skal vurdere merverdiavgifts­regelverket på kultur- og idrettsområdet

For å forenkle merverdiavgiftssystemet og redusere avgrensningsproblemer på kultur- og idrettsområdet, vil Regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte disse sektorene. I tillegg skal utvalget vurdere merverdiavgiftssystemet for frivillig sektor.

Merverdiavgift på overnattingstjenester mv.

Overnattingsvirksomhet mv. ble fra 1. september 2006 merverdiavgiftsbelagt med laveste sats, jf. merverdiavgiftsloven § 5a annet ledd nr. 2 og Stortingets vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 § 3 bokstav c. Samtidig ble også overnattingsvirksomheters utleie av lokaler til møter og konferanser mv. avgiftsbelagt, jf. merverdiavgiftsloven § 5a annet ledd nr. 3. Det følger av forarbeidene til lovendringen at denne utleien, i likhet med romutleie, skal merverdiavgiftsbelegges med laveste sats, se Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) punkt 25.2.5. Dette bør framgå tydeligere av avgiftsvedtaket. Det foreslås derfor en presisering i vedtaket § 3 bokstav c slik at det framgår at overnattingsvirksomheters utleie av konferanse- og møtelokaler mv. skal beskattes med laveste sats.

Samtidig foreslås en redaksjonell endring av § 3 bokstav c ved at ordet "yrkesmessig" fjernes. Ordet ble ved en feil ikke fjernet fra teksten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 25.2 vedrørende at de kommunale havnene tas inn i merverdiavgiftsområdet.

Komiteen viser til at det fra 1. september 2006 ble merverdiavgiftsplikt ved omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet. Utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til slik virksomhet omfattes av avgiftsplikten. Utleie av hytter og ferieleiligheter som ikke drives i tilknytning til romutleie i hotellvirksomhet mv. omfattes derimot ikke av avgiftsplikten. Dette kan gi opphav til uheldige konkurransevridninger. Regjeringen viste i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 til at den ville komme tilbake med et forslag som innebærer at også hytter og ferieleiligheter omfattes av avgiftsplikten, når det er vedtatt mer egnede uttaks- og justeringsregler for tilfeller der hytter og lignende blir tatt ut av utleievirksomhet og for eksempel brukt privat. Komiteen ber Regjeringen prioritere dette arbeidet slik at man oppnår en merverdiavgiftsmessig likebehandling av utleie av fritidseiendommer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiften på mat enda en gang. Ved forrige statsbudsjett økte den rød-grønne regjeringen merverdi-avgiften på mat fra 11 pst. til 13 pst. Som om ikke det var nok, øker Regjeringen merverdiavgiften på mat ytterligere 1 pst. Dette går disse medlemmer sterkt imot da dette rammer de fattigste i Norge. Det er utvilsomt usosialt fordi de med de laveste inntektene vil få den hardeste belastningen. Ikke minst de med flere barn må bruke større del av inntekten sin på mat enn det en høyinntektsfamilie gjør. Disse medlemmer mener en slik økning videre vil resultere i å svekke norsk mats konkurranseevne. Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, rundt 9 mrd. kroner, og norsk matproduksjon tåler ikke ytterligere svekkelse i konkurranseevnen. Disse medlemmer vil reversere økningen i merverdiavgift på mat fra 13 pst. til 14 pst.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser også til merknader i denne innstilling punkt 3.7.2, om strømpriser, der disse medlemmer foreslår å fjerne el-avgiften til husholdninger i januar og februar. Disse medlemmer foreslår her også å halvere merverdiavgift på elektrisk kraft for husholdninger fra 1. januar 2007 til 1. mars 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for 2007 med følgende endringer:

§ 1 nr. 1 nytt andre punktum skal lyde:

Satsen på 25 pst. i første punktum gjelder ikke for avgift på elektrisk kraft til husholdninger i perioden 1. januar 2007 til 1. mars 2007, som da skal være 12,5 pst.

§ 2 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det betales 13 pst. avgift etter bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler."

Disse medlemmer viser til Regjeringens gjennomgang av innførselsmerverdiavgiften, med hensyn på å vurdere innføre snudd avregning. Disse medlemmer tar til orientering at Finansdepartementet tar sikte på å sende en rapport om dette på høring høsten 2006. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at systemet med snudd avregning burde kunne innføres umiddelbart.

For øvrig fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede forslag om å fjerne merverdiavgift på digitale læremidler i grunnopplæringen og i høyere utdanning."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om samme merverdiavgift på drikkevann fra springen, som for vann som kjøpes i butikker."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for 2007 med følgende endring:

§ 2 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens forslag om å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer med 1 prosentpoeng, fra 13 til 14 pst. Regjeringen legger til grunn at hele økningen neppe vil slå ut i økte matvarepriser. Disse medlemmer foreslår en økning på 1 prosentpoeng utover Regjeringens og deler Regjeringens syn om at det er lite trolig at hele økningen vil slå ut i økte matvarepriser. Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre i sitt alternative budsjett blant annet øker minstefradraget med 720 kroner og øker støtten til barnerike familier. Dette vil mer enn oppveie for økningen i merverdiavgiftssatsen for matvarer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.2 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve satsen på mva for næringsmidler til 15 pst. En slik endring vil i følge Regjeringen ha liten effekt på prisdannelsen for næringsmidler. På samme måte som Regjeringen viser dette medlem til at dette også må sees i sammenheng med dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 464,4 mill. kroner.

3.3 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2006 til 2007. Det vises til proposisjonen for en nærmere omtale.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener grensehandelen er altfor stor. Hovedgrunnen til den omfattende grensehandelen er et høyt norsk prisnivå som følge av særlig høye særavgifter. Disse medlemmer mener Regjeringen må gjennomgå alle norske avgifter, slik Regjeringen har lovet, og begynne arbeidet med å senke spesielt de avgifter som fører til økt grensehandel og smugling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremlegge en gjennomgang av avgiftssatsene med en vurdering av disses betydning for grensehandel og ulovlig import av varer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Disse medlemmer er klar over at det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Disse medlemmer viser til at grensehandelen allerede ligger på et høyt nivå, rundt 9 mrd. kroner. Av grensehandelsutsatte avgifter øker disse anslagsvis mellom 1,7-2,0 pst. Anslag antyder at omfanget totalt vil bli rundt 10 mrd. kroner i 2007. Dette betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge, noe som er svært uheldig for konkurranseutsatt industri. Disse medlemmer påpeker at til tross for at bryggeri etter bryggeri i Norge de siste årene har måtte nedlegges, fortsetter man å øke øl-avgiftene og avgifter på emballasje. Stikk i strid med advarsler fra næringen. Disse medlemmer vil understreke at de langsiktige konsekvensene er ikke til å komme utenom hvis man ikke snur og bedrer rammevilkårene for landets bryggerier: at Norge ikke lenger vil produsere norsk øl. Disse medlemmer viser til tall fra Bryggeriforeningen som viser at grensehandelen og smuglingen inn i Norge nå har nådd det formidable nivået 40 millioner liter pr. år, hvilket tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aas og Mack. Tapt avgifts- og skatteproveny for dette volumet overstiger 800 mill. kroner i året. Disse medlemmer mener det ikke bør være tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Dette i tillegg til at merverdiavgiften på mat sist år økte, og at Regjeringen nå foreslår ytterligere økning. Disse medlemmer vil minne om at denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned. Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene. Sverige, Danmark og Finland EUs innførte tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Disse medlemmer vil understreke at hvis Norge ikke reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover. Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Disse medlemmer er ikke i tvil om at det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen. Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå trolig for under 50 pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og Tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra f.eks. øl som rusmiddel til narkotika. Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa. Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned mot svensk nivå og å redusere tobakksavgiftene med 10 pst. fra dagens nivå. Når det gjelder virkninger på statens avgiftsinntekter, vil disse medlemmer minne om at finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Disse medlemmer viser til at dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens inntekter ikke har gått ned. Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse. I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene. Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av Vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning. Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, mener disse medlemmer at både smuglingen og hjemmebrenningen trolig vil bli sterkt redusert. Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav A og B skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,17 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,37 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke:

  • • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

    • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,05 pr. liter,

    • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51 pr. liter,

    • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 13,41 pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Samarbeidsregjeringens nedsettelse av avgiftene for brennevin med om lag 25 pst. og den nedgangen det førte til av illegal import av sprit.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på alkohol, med følgende endringer:

§ 1 bokstav A og B skal lyde:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,80 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,77 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke:

  • • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

    • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,56 pr. liter,

    • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 10,35 pr. liter,

    • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 17,91 pr. liter."

3.4 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

3.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I dag nyter tobakkprodusentenes egne ansatte godt av en ordning med gratis utdeling av sigaretter. Det beregnes ikke tobakkavgift på disse sigarettene. I samråd med Helse- og omsorgsdepartementet er departementet kommet til at avgiftsfritaket bør opphøre fra 1. januar 2007.

Det foreslås for øvrig at avgiften på tobakkvarer prisjusteres fra 2006 til 2007.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og punkt 3.3.1, ogfremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,68 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,68 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,68 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,54 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,54 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0257 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,00 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve øke tobakksavgiftene. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til c skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,00 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt."

3.5 Motorvognavgiftene (kap. 5536)

3.5.1 Innledning

3.5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter med til dels ulik begrunnelse og mål. Avgiftene kan deles inn i to hovedgrupper, bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter. De bruksavhengige avgiftene er avgiftene på bensin og diesel. Nivået på de bruksavhengige avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor de veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører. De øvrige motorvognavgiftene er ikke-bruksavhengige og er primært fiskalt begrunnet.

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 varslet Regjeringen at den tar sikte på å legge fram forslag til omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Som et første skritt i en slik omlegging foreslår Regjeringen følgende endringer i 2007-budsjettet:

• – CO2-utslipp erstatter slagvolum som én av tre komponenter i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Avgiften blir dermed fastsatt med utgangspunkt i kjøretøyets CO2-utslipp, vekt og effekt. Hovedformålet med omleggingen er å motivere til at det anskaffes kjøretøy med lavere CO2-utslipp. For kjøretøy der det ikke er oppgitt CO2-utslipp, beholdes slagvolum som avgiftskomponent.

• – Det gis en mindre lettelse i engangsavgiften for personbiler.

• – Bioetanol som blandes med bensin, blir fritatt fra CO2-avgift.

Arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning vil fortsette i de kommende budsjettene. I 2008-budsjettet tar en sikte på å differensiere årsavgiften etter miljøegenskaper ved kjøretøyene. Dessuten vil Finansdepartementet sammen med berørte departementer sette i gang en utredning om hvordan en på best mulig måte kan prise de samfunnsøkonomiske kostnadene som veitrafikken forårsaker.

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 ble det også varslet at en ville vurdere satsforskjeller og avgrensinger mellom næringskjøretøy og personkjøretøy i forbindelse med omleggingen av engangsavgiften. I 2007-budsjettet blir følgende endringer foreslått:

• – Lette lastebiler som oppfyller bestemte krav, blir fritatt fra engangsavgift.

• – Satsene i engangsavgiften for enkelte næringskjøretøy økes moderat.

• – Satsene i engangsavgiften for campingbiler økes vesentlig.

• – Et forslag om å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avanse ved omsetning av bruktbiler sendes på høring, med sikte på å foreslå en omlegging i Revidert nasjonalbudsjett 2007.

3.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering her og viser til sine merknader nedenfor.

3.5.2 Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

3.5.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Vrakpantavgift

Vrakpantavgiften er på 1 300 kroner, og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2007. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som for tiden er på 1 500 kroner pr. kjøretøy. Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet.

Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) innebærer at produsenter og importører av kjøretøy gradvis tar over ansvaret for innsamling og håndtering av kasserte kjøretøy fram mot 2007. Produsentansvaret skal gjelde fullt ut fra 1. januar 2007, og tilskuddet til oppsamlingssystemet for biler vil bli avviklet. Regjeringen tar sikte på at også dagens statlige avgifts-/panteordning blir avviklet. Den statlige vrakpanten vil imidlertid bli videreført med samme sats i en overgangsperiode, før også dette virkemidlet overføres til bilimportørene som en del av produsentansvaret. Dette er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet.

Bruksfradrag

I St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 ble det gitt en redegjørelse for det pågående arbeidet med å legge om reglene for beregning av engangsavgift ved førstegangsregistrering av bruktimporterte kjøretøy. Omleggingen er en følge av at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har konkludert med at fastsettelsen av de norske bruksfradragene er i strid med EØS-avtalen. ESA mener at måten avgiften fastsettes på ikke er nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegning derfor må legges om. Det er altså ikke avgiftsnivået, men metoden for avgiftsfastsettelsen, ESA reagerer på.

Fastsettelsen av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy er regulert i forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner. Et forslag til forskriftsendringer har vært på høring. I høringsforslaget legges det opp til at den avgiftspliktige må svare engangsavgift i samsvar med gjeldende bruksfradrag ved førstegangsregistrering. Når avgiften er betalt, kan det bes om ny avgiftsfastsettelse basert på en individuell beregning. Den nye avgiftsfastsettelsen kan resultere i en etterskuddsvis korreksjon. Departementet gjennomgår nå høringsinnspillene, og det arbeides med å etablere et nytt system som kan tre i kraft så raskt dette er praktisk mulig.

CO2-utslipp tas inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften

Engangsavgiften beregnes i dag på grunnlag av kjøretøyets egenvekt, slagvolum og effekt. Det foreslås at CO2-utslipp erstatter slagvolum som en av de tre komponentene i beregningsgrunnlaget for avgiften. CO2-utslipp er mer framtidsrettet som avgiftsgrunnlag enn slagvolum, bl.a. fordi CO2-utslipp ikke er knyttet til en bestemt teknologi. De to første innslagspunktene i CO2-komponentene er satt til hhv. 120 og 140 g/km. Dette kan ses i sammenheng med en frivillig avtale mellom EU og bilindustrien i Europa, Japan og Korea om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra biler produsert i 2008 skal være 140 g/km og reduseres til 120 g/km i 2012. Vegdirektoratet anbefaler også å benytte disse grensene i sitt forslag til miljøklassifisering av lette kjøretøy. Det foreslås i tillegg å øke progresjonen i effektavgiften ved at satsene for de to laveste nivåene reduseres, satsen for det tredje nivået økes noe, mens satsen for det fjerde nivået økes relativt mye. Det blir også gjort små justeringer i vektkomponenten. Hensikten med endringene er å motivere til kjøp av biler med lave CO2-utslipp, samtidig som en opprettholder en gunstig fordelingsprofil på avgiften. Regjeringen vil vurdere om det skal legges økt vekt på CO2-komponenten i engangsavgiften i årene framover.

Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av de kjøretøytekniske dataene som framgår av typegodkjenning eller enkeltgodkjenning av motorvognen, jf. engangsavgiftsforskriften § 3-1 første ledd. Dette vil også gjelde ved fastsettelse av den delen av engangsavgiften som knytter seg til CO2- utslippet. Ved godkjenning av personbiler skal det legges fram underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO2-utslipp, slik dette skal måles i henhold til Rådsdirektiv 80/1268 EØF med senere endringer. Dette følger av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49. Opplysningen om CO2-utslipp legges inn i det sentrale motorvognregisteret. Ifølge Rådsdirektiv 80/1268 EØF, skal måling av CO2-utslipp skje etter flere testsykluser, herunder en syklus som skal simulere utslipp ved blandet kjøring. Det er CO2-utslipp målt etter denne testsyklusen som legges inn i motorvognregisteret, og som følgelig vil danne grunnlaget for avgiftsberegningen.

For en del kjøretøy oppgis det ikke CO2-utslipp. Dette gjelder bl.a. de fleste vare- og lastebiler og eldre, bruktimporterte biler. I tillegg spesialimporteres det en del kjøretøy som ikke er produsert for det europeiske markedet, og som er testet etter en annen testsyklus. For slike kjøretøy vil de oppgitte CO2-utslippene ikke være sammenliknbare med målinger for biler produsert for det europeiske markedet.

Departementet har vurdert flere alternative løsninger på dette problemet og har kommet til at det er hensiktsmessig å beholde slagvolum som beregningsgrunnlag for disse kjøretøyene. Det er skilt mellom bensin- og dieselkjøretøy, jf. forslag til vedtak § 2.

Hybridbiler er i dag spesialbehandlet i avgiftssystemet ved at effekten av elektromotoren ikke er med i avgiftsgrunnlaget, og ved at det trekkes fra 25 pst. av vektgrunnlaget. Regjeringen ønsker at omleggingen av bilavgiftene samlet sett skal stimulere til utvikling og bruk av mer miljøvennlig drivstoff. Samtidig er det ikke ønskelig å binde omleggingen av engangsavgiften til én eller flere bestemte teknologier. Særlig i en utvik­lingsfase er det viktig å ta hensyn til at det kan være flere teknologier som kan bidra til å nå det samme målet. Derfor bør omleggingen i størst mulig grad gjøres teknologinøytral. Det foreslås at en viderefører et fratrekk i vektgrunnlaget, men at fratrekket reduseres til 10 pst. Det skal fortsatt ikke beregnes avgift av effekten av elektromotoren. Et fradrag på 10 pst., kombinert med at CO2-komponenten gir lavere avgift, innbærer at hybridbiler bør komme minst like godt ut som i dag. Engangsavgiften for motorsykler, beltemotor­sykler og veterankjøretøy foreslås videreført som i dag.

I figur 3.11 i proposisjonen er dagens avgift satt opp mot foreslått ny avgift. Figuren viser at dagens fordelingsprofil på avgiften blir styrket, og at avgiftsendringene for de ulike bilmodellene er relativt moderate.

Virkningen av den foreslåtte omleggingen for bi­lprisene i ulike prisklasser er gjengitt i figur 3.12 i proposisjonen. Figuren viser at biler som i utgangspunktet koster under 400 000 kroner, i gjennomsnitt får en prisreduksjon, mens dyrere biler i gjennomsnitt får en prisøkning. Av figuren går det også fram at dieselbilene kommer gunstigere ut enn bensinbilene. Dette skyldes at dieselbilene gjennomgående har lavere CO2-utslipp enn bensinbilene, mens de lokale utslippene til luft (partikler, NOx osv.) er høyere. Denne avgiftsstimulansen til kjøp av flere dieselbiler kan delvis motvirkes ved å innføre miljødifferensiert årsavgift, jf. omtale i punkt 3.5.4 nedenfor. Samlet lettelse for nye personbiler er beregnet til om lag 100 mill. kroner.

Engangsavgiften beregnes i dag utelukkende ut fra tekniske kriterier som framgår av det enkelte kjøretøys typegodkjenning, og som ligger lagret i det sentrale motorvognregisteret. Selve fastsettelsen er automatisert, og skjer ved at avgiftsfastsettelsessystemet henter grunnlagsdata fra motorvognregisteret. Dette vil være tilfellet også etter en omlegging til CO2-komponent. Det er CO2-utslippene ved bruk av vanlig bensin og diesel som framgår av motorvognregisteret, og som vil bli lagt til grunn for avgiftsfastsettelsen. I typegodkjenningen som ligger til grunn for motorvognregisteret, framgår det f.eks. ikke om kjøretøyene også kan benytte høyinnblandet biodrivstoff (såkalte flexi-fuel biler). Det er dermed ikke mulig å innpasse en særlig avgiftsmessig behandling av slike kjøretøy i det ordinære opplegget for å fastsette avgiften.

Omleggingen til CO2-komponent kan derfor gi uheldige utslag for enkelte kjøretøy som kan benytte høyinnblandet biodrivstoff sammen med konvensjonelt drivstoff. Eksempelvis kan biler som kan benytte høyinnblandet bioetanol (E85), forbruke mer drivstoff enn vanlige bensinmotorer, og således komme dårligere ut av omleggingen enn ordinære bensinbiler. På den annen side gir bruk av E85 motoren høyere effekt, og kjøretøyet blir ikke belastet med avgift for denne effektøkningen. Regjeringen har allerede lagt forholdene til rette for disse bilene ved at E85 ikke er omfattet av drivstoffavgifter i det hele tatt. De nærmeste årene er det antatt at tilgjengeligheten av E85 likevel vil være begrenset. I praksis innebærer dette at E85-bilene vil benytte vanlig bensin som drivstoff.

I et nytt framtidig kjøretøyregister vil det ligge til rette for å innarbeide mer informasjon om kjøretøyenes drivstoffteknologi, slik at en i framtiden kan motvirke eventuelle uheldige utslag for blant annet E85-bilene. Dersom slik informasjon skal kunne innarbeides i det nye registeret, må produsenter og importører samarbeide med myndighetene om å innarbeide informasjon om kjøretøyenes drivstoffteknologi.

Endringer for næringskjøretøy og campingbiler

Det høye nivået på engangsavgiften skaper en del uheldige tilpasninger, særlig ved at det kan være lønnsomt å anskaffe typiske næringskjøretøy til privat bruk. Regjeringen foreslår derfor en viss tilnærming av avgiftsnivået mellom personbiler og næringskjøretøy ved at satsen for næringskjøretøy økes noe. Satsen for varebiler klasse 2 og lette lastebiler foreslås økt fra 20 til 22 pst. av personbilavgiften, og satsen for minibusser foreslås økt fra 35 til 40 pst. Dette gir tilsynelatende en avgiftsøkning på hhv. 10 og 14 pst., men på grunn av de endrede satsene i personbilavgiften blir den faktiske avgiftsøkningen noe lavere.

Nye campingbiler betaler i dag en engangsavgift på i størrelsesorden 50 000 kroner i gjennomsnitt. Dette er under halvparten av den gjennomsnittlige avgiften for personbiler. Denne avgiftsforskjellen gir opphav til en del uheldige tilpasninger, f.eks. ved at personbiler eller minibusser blir bygd om til campingbiler. Det foreslås derfor å øke satsen for campingbiler fra 13 pst. til 22 pst. Økningen, sammen med de endrede satsene for beregning av engangsavgiften, fører til at den gjennomsnittlige avgiften for nye campingbiler øker til i størrelsesorden 85 000 kroner. Dette er fortsatt under gjennomsnittet for personbiler.

Det foreslås også å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsklasse. Disse betaler i dag 55 pst. av engangsavgiften for personbiler, og det er beregnet at en fjerning av denne avgiftsklassen ikke gir noe merproveny. Dette skyldes at kombinerte biler antas dels å bli erstattet av varebiler (med lavere avgift) og dels av personbiler (med høyere avgift). Endringen vil imidlertid gi ressursbesparelser ved at det ikke lenger vil bli gjennomført avgiftsmotiverte ombygginger til en særnorsk biltype.

Lastebiler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg skal i dag betale 20 pst. av den avgiften bilen ville fått dersom den hadde blitt registrert som personbil. Dette er samme avgiftssats som for varebiler klasse 2. Avgiftsplikten for lette lastebiler ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, jf. tilleggsnummeret til Statsbudsjettet. Begrunnelsen var at lette lastebiler i stor grad fyller de samme behovene som varebiler klasse 2, og at en stor del av de aktuelle kjøretøyene var store, personbillignende kjøretøy primært ment for privat kjøring. Ved framleggelsen av forslaget ble det varslet at det ville være naturlig å gjøre en nærmere vurdering av satsforskjeller og avgrensinger mellom næringskjøretøy og personkjøretøy i forbindelse med omleggingen av bilavgiftene.

Innføringen av engangsavgift på lette lastebiler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg har medført at en del typiske nyttekjøretøy nå får en høy engangsavgift. Toll- og avgiftsdirektoratet har derfor, i samarbeid med veimyndighetene, vurdert grensedragningen mellom kjøretøy som bør fritas fra engangsavgift, og kjøretøy som blir belastet med engangsavgift på linje med varebiler. I tråd med direktoratets anbefalinger foreslås det at kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg til 7 500 kg ikke skal ha engangsavgift dersom godsrommet eller lasteplanet på det aktuelle kjøretøyet er lengre enn 300 cm og bredere enn 190 cm. Lette lastebiler som ikke oppfyller dette kravet, vil fortsatt avgiftslegges på samme nivå som varebiler, dvs. med 22 pst. av personbilavgiften. I dag er ikke avgrensningen av avgiftsplikten mot avgiftsfrie, tunge lastebiler avstemt mot den tilsvarende avgrensningen i førekortforskriften. Dette gjør det mulig å registrere et kjøretøy på akkurat 7 500 kg og på den måten unngå avgift, samtidig som kjøretøyet kan kjøres med ordinært førekort. For å sikre sammenfall mellom de to regelsettene foreslås vektgrensen i Stortingets vedtak om engangsavgift mv. § 2 avgiftsgruppe b endret fra "inntil 7 500 kg" til "mindre enn 7 501 kg".

Tabell 3.2 i proposisjonen viser totale provenyvirkningene av endringene i engangsavgiften. Samlet sett gir det foreslåtte opplegget en avgiftslettelse på om lag 100 mill. kroner for nye personbiler. Brukte personbiler får en avgiftsskjerpelse på om lag 60 mill. kroner. Dette skyldes at det er store og kostbare biler som dominerer bruktbilimporten. Lette lastebiler får en påløpt lettelse på 70 mill. kroner, mens varebiler får en avgiftsskjerpelse på om lag 40 mill. kroner. Campingbilene får en skjerpelse på 45 mill. kroner. Totalt summerer provenytapet av omleggingen seg til om lag 25 mill. kroner påløpt.

3.5.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, tar til etterretning at det ikke har vært mulig å få på plass en særlig avgiftsmessig behandling av fleksi-fuel biler fra 1. januar 2007. Flertallet tar også til etterretning at Regjeringen har varslet at det er igangsatt et arbeid for å avklare hva som kan gjøres for å få dette til. Flertallet ber Regjeringen prioritere dette arbeidet, og at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 legger fram forslag til regler om en særlig avgiftsmessig behandling av flexi-fuel biler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til omlegging av bilavgiftene. Flertallet vil påpeke at omleggingen er beregnet å øke utslippene av NOx fra nye personbiler med 10 tonn. Samtidig er det lagt inn skjerpelser for bl.a. varebiler og campingbiler. Dette er kjøretøytyper med svært høy dieselandel, og på grunn av den økte avgiften vil etterspørselen etter disse gå noe ned. Dette vil isolert sett gi lavere lokale utslipp til luft av bl.a. NOx. Det er altså vanskelig å si noe sikkert om de lokale utslippene samlet sett blir høyere eller lavere i 2007 som følge av omleggingen av engangsavgiften. De totale utslippene av NOx i Norge er på om lag 215 000 tonn (2004-tall ifølge Statistisk sentralbyrå), mens de totale utslippene fra veitrafikken er på nærmere 41 000 tonn. I forhold til dette er det uansett grunn til å tro at den samlede endringen i NOx-utslipp som følge av omleggingen av engangsavgiften, vil være liten.

Flertallet vil presisere at den tar utslippene av NOx og partikler fra vegtrafikken på alvor. Flertallet viser derfor til Regjeringens videre omlegging av bilavgiftene, omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Flertallet vil i det videre arbeidet med omlegging av bilavgiftene til fordel for både klima og lokalmiljø invitere engasjerte organisasjoner til videre dialog om hvordan målene best kan oppnås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil basert på den enkeltes behov. Disse medlemmer mener staten ikke skal begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer hensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Disse medlemmer mener bilen er en selvfølgelighet og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene. Disse medlemmer mener det særnorske avgiftsnivået ikke legger til rette for at folk flest får muligheten til å kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Disse medlemmer viser til at Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Det ønsker disse medlemmer å gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke inneholder gode nok tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et miljøtiltak på bilsiden. Disse medlemmer viser til at nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Disse medlemmer mener at det i de siste årene har vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og disse medlemmer mener det ikke bør være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Disse medlemmer mener det er den kraftige progresjonen innen alle avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Disse medlemmer mener det er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter, så kan en på enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg. Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 12 pst. som et første skritt for få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa. Det tilsvarer et avgiftskutt på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte Regjeringens forslag på å øke engangsavgiften for kombinerte varebiler. Disse medlemmer vil foreslå å beholde avgiftsnivåene fra 2006-avgiftssystemet for slagvolum (hk) og vekt, slik at biler med mange hestekrefter og stor vekt ikke blir rammet så hardt som i Regjeringens forslag. I tillegg reduseres avgiften pr. kg CO2-utslipp for bilene med høyest CO2-utslipp, slik at disse heller ikke straffes så hardt som Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den dramatiske økningen i Regjeringens opplegg for endring i engangsavgiften, som straffer høy vekt og mange hestekrefter, er urimelig. Det samme gjelder den kraftig progressive formen avgiften på CO2 er foreslått å få fra Regjeringens side. Omleggingen straffer dessuten biltyper som passer godt til norsk terreng og føreforhold. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere engangsavgiften som følger: De to øverste trinnene i avgiftskomponentene for motorytelse og vekt nedjusteres til 2006-nivå. CO2-avgiftens øverste trinn senkes med 25 pst. Deretter reduseres alle satsene for engangsavgift med ytterligere 5 pst. flatt. Dette utgjør samlet 12 pst. reduksjon i engangsavgiften i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

• A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

• B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

• C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg:

19 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

12 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7500 kg:

52 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

34 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

Kr 9 080 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

38 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 990 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

33 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Disse medlemmer er som nevnt bekymret for høye alderen på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift vil derfor disse medlemmer vurdere økt vrakpant fra 1 300 kroner til 5 000 kroner, slik også Senterpartiet foreslo 14. februar 2006. Disse medlemmer viser til at sist gang vrakpanten ble øket, medførte det at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert ned. Disse medlemmer mener det må forventes at en økning av vrakpanten vil gi liknende utslag i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter mer teknologinøytrale kriterier for avgiftsmessig behandling av biler. I denne forbindelse var det positivt at Regjeringen vedtok å beregne bilavgiftene basert på blant annet en CO2-komponent.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at enkelte biler som er bygget for å benytte CO2-nøytralt biodrivstoff, blir dyrere enn alternativene etter Regjeringens avgiftsomlegging. Disse medlemmer har registrert at Norsk Bioenergiforening og flere miljøorganisasjoner mener dette er uheldig for bruken av miljøvennlige biler, hvilket strider imot hensikten med Regjeringens opplegg.

På spørsmål fra Venstres stortingsgruppe om særlige avgiftsmessige endringer for flexi-fuel-biler, svarer Regjeringen at dette ikke er mulig pr. 1. januar 2007. Begrunnelsen er at avgiftene beregnes på bakgrunn av data i motorvognregisteret og at det i typegodkjenningen som ligger til grunn for motorvognregisteret, ikke framgår om kjøretøyene også kan benytte høyinnblandet biodrivstoff, såkalte flexi-fuel-biler. Disse medlemmer deler ikke dette synet, og mener Regjeringen ikke har strukket seg langt nok for å få dette til en skikkelig behandling av flexi-fuel-biler. Disse medlemmer vil vise til at vi har egne nasjonale typegodkjenninger for biler som bygges om i Norge. Informasjon om hvilke biler som er fabrikkbygde for å gå på etanol er allerede innarbeidet i datasystemet til Opplysningsrådet for Veitrafikken. Det burde derfor være mulig, enten i statlig regi eller i samarbeid med bransjen, å identifisere og å behandle disse bilene annerledes med hensyn på fastsettelsen av avgift.

Disse medlemmer har i spørsmål til Finansdepartementet skissert to mulige opplegg for særlig avgiftsmessig behandling av etanolbiler: enten et 75 pst. sjablonmessig fratrekk i CO2-komponenten i engangsavgiften, eller et sjablonmessig fratrekk på 20 000 kroner i engangsavgiften. Disse forslagene ville gjort det mer attraktivt å velge etanolbiler. Departementet viser til at det på grunn av mangel på informasjon fra motorvognregisteret, ikke er mulig å beregne provenyvirkningene av disse forslagene. Finansdepartementet peker på at ombygging av ordinære biler til etanol kan føre til store provenytap. Ombygg av biler bør i så stor grad som mulig unngås, særlig fra ett drivstoff til ett annet med til dels store forskjeller i egenskaper. I slike tilfeller kan ombygging føre til store utslipp av forurensinger med lokale negative virkninger slik som NOx, partikler, flyktige organiske forbindelser etc.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre provenyberegninger på ulike sjablonmessige fratrekk i engangsavgiften for fleksi-fuel-biler, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte, med hensyn på å få til en avgiftsmessig endring for nye fabrikkbygde etanolbiler forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007."

Disse medlemmer vil påpeke at en annen negativ effekt av Regjeringens avgiftsomlegging, er at det etter 1. januar 2007 vil lønne seg for bilkjøpere å velge bort partikkelfilteret i dieselbiler. Partikkelfilter er ofte valgfritt fra importør, det har en merkostnad på noen tusen koner og det medfører en liten økning i dieselbilenes utslipp av CO2. Likevel er denne økningen stor nok til at partikkelfilteret medfører økte avgifter på noen tusen kroner, avhengig av modell. Disse medlemmer frykter at dette vil føre til at dieselbiler med partikkelfilter ikke vil bli importert til Norge. Norges astma- og allergiforbund har påpekt at partikler fra dieselbiler medfører store problemer for denne foreningens medlemmer. Disse medlemmer er derfor bekymret for de helse- og miljømessige konsekvensene ved disse forholdene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, med et opplegg som sørger for at kjøpere som velger partikkelfiltre til nye dieselbiler, ikke straffes økonomisk eller avgiftsmessig for dette."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener de norske kjøpsavgiftene på bil er for høye. Ved å redusere og legge om bilavgiftssystemet vil man få en sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har fulgt opp Høyres forslag om en miljøkomponent i avgiftssystemet, men mener at miljøkomponenten i engangsavgiften bør favne videre enn CO2-utslipp, slik at også fabrikkbygde bioetanolbiler får en kompensasjon. Med den foreslåtte innretningen vil mange av disse modellene nå bli så dyre at de aller fleste velger dieselalternativet i stedet. Engangsavgiften bør generelt stimulere til økt salg av biler som er fabrikkbygd for å gå på ikke-fossilt drivstoff.

Disse medlemmer mener det er positivt at miljøvennlige biler får lavere avgift, men så lenge dette skal skje innenfor en provenynøytral ramme, vil en slik omlegging gjøre mange trygge familiebiler dyrere. Disse medlemmer er sterkt kritisk til dette, og mener at en slik omlegging av avgiftene kan gå på bekostning av trafikksikkerheten. Det svenske forsikringsselskapet Folksam utgir årlig rapporten "Hur säker er bilen?". Grunnlaget for rapporten er data fra et stort antall kollisjoner mellom to biler. I tallene fra 2005 konkluderes det med at dødsrisikoen blir redusert med 90 pst. dersom bilen er fra 2000 eller nyere sammenlignet med en bil fra perioden 1985-1989. Norske Sintef har følgende konklusjon:

"Dersom alle person- og varebiler produsert før 2000 i dag hadde blitt byttet ut med biler produsert i 2000 eller senere, ville dette ut fra Folksams undersøkelser av risiko, gitt over 100 færre drepte per år."

Videre viser Sintef til at det har funnet sted en kontinuerlig forbedring av årsmodellene når det gjelder passiv sikkerhet og dødsrisikoen for bilførere og passasjerer. Imidlertid er spranget særlig stort når en sammenligner årsmodellene fra 2000 og nyere med de fra før 2000. Disse medlemmer mener slike tall viser viktigheten av å øke takten for utskiftning av norske biler.

Disse medlemmer vil også vise til at den norske bilparken er gammel sett i forhold til gjennomsnittet i EU og USA, 10,3 år mot 7-8 år. Det går også utover miljøet. Biler produsert i dag har utslipp som er om lag 95 pst. lavere enn biler produsert for 15 år siden.

Disse medlemmer ønsker en gradvis reduksjon av norske kjøpsavgifter på bil, og viser til tabell 3.1 hvor avgiftsreduksjonene er beskrevet i detalj.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bilavgiftene med 250 mill. kroner totalt hvorav 232 mill. kroner til reduksjon av engangsavgift på kjøretøy, jf. forslag i tabell 3.1, og 18 mill. kroner til halvering av årsavgift for veteranbiler, jf. forslag under punkt 3.5.3.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

• A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

• B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

• C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm:

• • 22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

...

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 441 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 1 573 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv., med unntak av de foreslåtte justeringer av satser for campingbiler og kombibiler. Dette medlem er enig i behovet for å stoppe avgiftsmotiverte ombygginger av personbiler og minibusser i daglig bruk til campingbiler. Men dette medlem mener at dette kan gjøres innenfor en provenynøytral ramme uten å ramme reelle campingbiler, og viser til konkrete innspill fra bransjeorganisasjoner til Toll- og avgiftsdirektoratet. Lavere avgiftsinntekt som følge av videreføring av eksisterende avgift vil i sin helhet bli motvirket av at det med stor sannsynlighet vil selges flere campingbiler og kombibiler enn hva regjeringen har lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Dette medlem mener derfor at den foreslåtte avgiftsendringen utsettes til 1. juli, og at Regjeringen kommer tilbake med et revidert forslag.

Dette medlem vil derfor framsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre dialogen med bransjeorganisasjoner om en alternativ utforming av engangsavgiften for campingbiler og kombibiler som kan motvirke avgiftsmotiverte ombygginger av personbiler og minibusser, og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med et nytt forslag."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv., med følgende endringer:

§ 2 bokstav C, avgiftsgruppe c og d skal lyde:

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

3.5.3 Årsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 72)

3.5.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Årsavgiften pålegges i 2006 en rekke forskjellige typer kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg. Årsavgiften har først og fremst til hensikt å gi staten inntekter. Avgiften pålegges etter fire ulike satser, avhengig av type kjøretøy

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2007.

Mange med trygd som inntekt kan oppleve likviditetsproblemer ved at forfallsdatoen for årsavgiften er satt til 15. mars, mens trygden blir utbetalt 20. mars. En flytting av forfallsdatoen til 20. mars har minimale administrative kostnader, men gir et lite rentetap for staten. På denne bakgrunn foreslås det at forfallsdatoen for årsavgiften flyttes fra 15. mars til 20. mars. Endringen gjennomføres i forskrift.

I de fleste land som det er naturlig å sammenlikne oss med, er årsavgiften differensiert etter enten drivstofftype eller andre egenskaper ved kjøretøyene. Dieselbilene får lavere engangsavgift som følge av at CO2-utslipp blir tatt inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften, mens større bensinbiler får høyere avgift. Samtidig forårsaker de nyeste dieselbilene noe mer lokal luftforurensning i form av høyere utslipp av partikler og NOx enn de nyeste bensinbilene.

Det er først og fremst de dieseldrevne bilene i dagens bilpark og bensinbiler produsert før katalysatoren ble innført i 1989 som forårsaker de vesentligste lokale miljøproblemene. For å stimulere til en nyere og mer miljøvennlig bilpark anbefalte arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene i 2003, å innføre en miljødifferensiert årsavgift med utgangspunkt i hvilke avgasskrav (EURO-krav) de ulike kjøretøyene oppfyller. Regjeringen vil arbeide med sikte på å foreslå en slik endring av årsavgiften i budsjettet for 2008.

3.5.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på den store kulturhistoriske verdien veterankjøretøy representerer. Det er i dag om lag 60 000 mennesker som i gjennomsnitt bruker 500 timer hver på restaurering/vedlikehold av denne viktige delen av Norges kulturarv. Disse medlemmer vil påpeke at hvis det ikke hadde vært for denne enorme dugnadsinnsatsen, så ville mange gamle biler, motorsykler, mopeder, busser, traktorer, brannbiler, lastebiler og andre kjøretøy gå en rusten død i møte.

I 1986 bestemte Stortinget å frita motorhistoriske kjøretøy for årsavgift. Det var noe som miljøet tok som et bevis på statens anerkjennelse for den frivillige innsatsen som legges ned for å bevare en viktig del av norsk kultur. Det ble så etter vedtak i Stortinget desember 1990 (§ 16-1 nr. 5 i lov om folketrygd) knyttet en type trygdeavgift (personskadeavgiften) opp mot kjøretøyene, som en type delfinansiering av de store kostnadene samfunnet har ved ulykker på veiene. Den var i 2004 på NOK 175, og ble krevd inn via premien til forsikringsselskapene som videresendte pengene til Finansdepartementet. Gruppen som rammes er i hovedsak pensjonister og vanlige lønnsmottakere som har brukt netto lønn etter skatt til deler inkl. MVA for restaurering og vedlikehold. Kjøretøyene er betalt årsavgift for i 30 år, og kjører årlig i gjennomsnitt kun 650 km. Klubbene/miljøet mottar heller ingen offentlig støtte for sitt arbeid.

Disse medlemmer er sterkt uenig i at personskadeavgiften igjen er omgjort til en årsavgift. Det er i tillegg uakseptabelt at avgiften har økt betydelig de siste årene. Disse medlemmer har registrert at Finansdepartementet mener at det ikke vil la seg gjøre å gjeninnføre personskadeavgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at årsavgiften for personbiler har økt kraftig i de senere årene.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei, da avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite, får en helt urimelig avgift og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 300 kroner i forhold til 2006, samt å fjerne den for campingvogner. Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler. Disse medlemmer fikk for 4 år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften for motorsykkel.

Disse medlemmer vil at årsavgiften settes til 50 pst. av årsavgiften for personbiler.

Disse medlemmer vil på nytt fremme forslag om at årsavgiften for campingvogn fjernes.

Disse medlemmer foreslår å fjerne årsavgiften på veteranbiler.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å flytte forfallsdatoen fra 15. mars til 20. mars, slik at de som går på trygd får mindre likviditetsproblemer.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 2, samt punkt 3.5.2.2og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2007 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. kr 2 615 av:

  • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler,

  • d) busser,

  • e) kombinerte biler,

  • f) lastebiler,

  • g) trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

  • h) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 0 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 0 av motorvogner som er 30 år eller eldre.

• 4. kr 1 308,5 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 5. kr 370 av:

  • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1 bokstav g,

  • i) mopeder,

  • j) traktorer."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 nr. 4 bokstav k strykes.

§ 1 ny nr. 5 skal lyde:

kr 185 av: motorvogner som er 30 år eller eldre."

3.5.4 Vektårsavgiften (kap. 5536 post 73)

3.5.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift og gjelder alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2007.

3.5.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere vektårsavgiften med 10 pst. for alle satser, som er et avgiftskutt på 40 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

3.5.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

3.5.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det betales imidlertid en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2007.

Departementet vurderer å la omsetning av brukte kjøretøy følge merverdiavgiftsregelverket, herunder reglene om avansemerverdiavgift som i dag gjelder ved omsetning av brukte varer generelt. Dette vil være i samsvar med hvordan omsetning av brukte kjøretøy behandles i andre land som har et merverdiavgiftssystem. Samtidig vurderes det å erstatte dagens omregistreringsavgift med en flat avgift på et lavt nivå.

Bakgrunnen for at departementet vurderer å fjerne dagens omregistreringsavgift er for det første at nivået på avgiften ofte er høyere enn det en merverdiavgift på avansen ved innenlands omsetning av brukte kjøretøyer ville ha vært. Videre innebærer omregistreringsavgiften at brukte kjøretøyer anskaffet til bruk i næringsvirksomhet står overfor en fiskal skattlegging som favoriserer kjøp av nye biler i de tilfeller hvor den næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dagens omregistreringsavgift favoriserer dessuten kjøp av brukte kjøretøy fra utlandet ved at avgiften kun ilegges kjøretøy som tidligere er registrert i Norge.

Å fjerne dagens omregistreringsavgift og erstatte den med merverdiavgift på avansen ved omsetning av brukte kjøretøy, vil imidlertid gi et provenytap. En lav og flat omregistreringsavgift vil delvis motvirke provenytapet, men ikke fullt ut.

Departementet vil i løpet av 2006 sende ut et forslag på høring, med sikte på å vurdere endringer i omregistreringsavgiften i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

3.5.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at omregistreringsavgiften i sin tid ble innført i stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt fort fra intensjonene, blant annet ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristigningen. Dette er altså i Norge blitt en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen. Disse medlemmer hadde i sommer 2006 fokus på dette. Det ble blant annet da avdekket at det reelt sett kostet Statens vegvesen kun 300 kroner for jobben, mens man ved enkelte jobber tar opptil 27 880 kroner. Høsten 2006 uttalte finansministeren under spørretimen at det gir et mye bedre utgangspunkt hvis folk flest har respekt for å betale skatter og avgifter hvis man vet at når man sier at det skal betales gebyr for noe, er det i forhold til den tjenesten man faktisk får, men ingen snikskatter som ligger der og som egentlig finansierer noe annet. Det har disse medlemmer sagt og ment i årevis.

Finansministeren lovet i sommer å kartlegge kostnadene for tjenestene staten utfører, foreta en full opprydding og kutt i de skjulte avgiftene, og legge det frem for Stortinget høsten 2006. Det har ikke skjedd. Og til tross for at man vet hva staten tjener på omregistreringsavgiften, så foretar Regjeringen ingen reduksjoner i denne posten.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy og vil på sikt fjerne fortjenesten staten tar, og foreslår en kutt på 195 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 10 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgiften med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

3.5.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

3.5.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Særavgiften på bensin ble innført i 1933 og har til hensikt å stille brukeren overfor de veibruks-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører. Særavgiften innbetales av innenlandske produsenter og importører og ilegges pr. liter omsatt bensin.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2007. I tillegg foreslås en mindre justering i vedtakets ordlyd for å samordne betegnelsene for utførsel til utlandet i avgiftsvedtakene.

De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset.

På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig å ilegge alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen legger derfor ikke opp til å avgiftslegge alternative drivstoff fra 2007.

3.5.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bioetanol innblandet opptil 5 pst. i bensin, foreslås fritatt for CO2-avgift som følge av at bioetanol som forbrennes i bensinmotor, ikke bidrar til nettoutslipp av CO2. Den fritas imidlertid ikke for bensinavgift fordi kjøring med denne type drivstoff bidrar like mye til veislitasje, kø og ulykker som ordinær bensin. Biodiesel innblandet i diesel fritas på tilsvarende måte for både CO2-avgift og dieselavgift, og bioetanol i E85 fritas for både CO2-avgift og bensinavgift. Flertallet vil be om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 vurderer ytterligere tiltak for å øke innblandingen av bioetanol, herunder spørsmål om krav til innblanding av bioetanol i bensin og/eller spørsmål om redusert avgift for bioetanol innblandet i bensin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at drivstoffavgiftene i Norge er for høye, men erkjenner at en større avgiftslettelse på bensin og diesel ikke er politisk gjennomførbart med den gjeldende politiske situasjonen. Disse medlemmer støtter imidlertid Regjeringens ambisjon om å legge til rette for billig og miljøvennlige drivstofftyper i fremtiden. En slik omlegging vil kunne være til nytte både for bilistene og miljøet. Disse medlemmer vil trekke en parallell til det arbeidet som tidligere, blant annet under behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass m.v., og advarer mot at dersom omsetning av biodrivstoff blir en suksess må det ikke medføre at avgift pålegges.

Disse medlemmer viser til at drivstoffavgiftene ved siden av å være en ren fiskal avgift, skal bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette mener disse medlemmer er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut. Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad kjørelengde og kjøremønster. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne. Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer. I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad. Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC) som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha. Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp enn eldre biler, men fremdeles mangler en stor del av bilparken slikt renseutstyr.

Disse medlemmer minner om at nye og renere dieselmotorer har også gitt miljøgevinster og betydelige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene. En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Derfor mener disse medlemmer det vil være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – kreve montering av renseutstyr

• – redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler

Disse medlemmer påpeker at til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter. Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene. Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr 1,25 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,17,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,21,

• c) for annen bensin: kr 3,21."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument nr. 8:63 (2005-2006) fra Borghild Tenden, Gunnar Kvassheim og Lars Sponheim om å frita bio­etanol (biobensin) til drivstofformål fra CO2-avgift, bensinavgift og alkoholavgift, og registrerer med tilfredshet at regjeringspartienes medlemmer nå ber Regjeringen om å gjøre det samme i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Dette medlem mener også at det må legges til rette for at vi i løpet av 2007 kan nå en målsetting om at 1 pst. av alt drivstoff som selges i Norge, er biodrivstoff og viser til at dette medlem forskutterer en slik utvikling gjennom å budsjettere med 40 mill. kroner i tapte avgifter som et resultat av en slik måloppnåelse. Dette medlem viser videre til forslag om å øke vrakpanten med 1 000 kroner for å sikre en mer miljøvennlig bilpark. Dette medlem mener imidlertid at det må et sett av virkemidler på plass for å sikre at en større andel av morgendagens drivstoff er miljøvennlig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre et omsetningspåbud for biodrivstoff for de største oljeselskapene, slik at omsetningen av biodrivstoff kan øke til hhv. 2 pst. i 2008 og 4 pst. i 2010."

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en tiltakspakke for å øke bruken av biodrivstoff, spesielt med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 og fleksi-fuel kjøretøyer."

3.5.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) (kap. 5536 post 77)

3.5.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere avgiften for 2007.

Bruk av fritidsbåter påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, støy og miljøskadelige utslipp. Bruk av diesel utenom veitransport, dvs. blant annet til bruk i fritidsbåter, er ikke pålagt dieselavgift, men grunnavgift på fyringsolje. Bensin til bruk i fritidsbåter er til sammenlikning ilagt bensinavgift. Avgiftsforskjellen mellom bensin og diesel til bruk i fritidsbåter er i 2006 på 3,68 kroner pr. liter drivstoff. For å utjevne avgiftsforskjellene mellom bensin og diesel til bruk i fritidsbåter, foreslås det å utvide grunnlaget for dieselavgiften til også å omfatte fritidsbåter. Forslaget vil gi et merproveny på om lag 22 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført. Forslaget forutsetter endring av avgiftsvedtakets navn, samt endringer i avgiftsvedtaket § 1 første ledd første punktum, § 3 og § 4. Forslaget forutsetter også en endring av vedtaket om grunnavgift på fyringsolje, slik at det framgår at fritidsbåter i likhet med motorvogner er unntatt fra grunnavgift når det betales dieselavgift. Det vises til forslag til vedtak § 2 bokstav b. Det foreslås også at eier og bruker av fritidsbåter blir solidarisk ansvarlige ved utrettmessig bruk av merket mineralolje til fritidsbåter. Det tilsvarende gjelder i dag for registrert eier og bruker av motorvogn. Det vises til forslag til endring av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 annet ledd nytt annet punktum, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

Fritak for dieselavgift gjennomføres i utgangspunktet ved bruk av merket olje, jf. Stortingets avgiftsvedtak § 3. Det er ønskelig å redusere antall brukere av merket olje. For NATO er det åpnet for at eksisterende fritak i stedet kan skje ved refusjon. Dette foreslås klargjort i avgiftsvedtaket § 4 første ledd ny bokstav d.

Fra 1990 har omsetningen av diesel vært i sterk vekst, og i 2004 ble det for første gang omsatt mer diesel enn bensin. Omsetningen av diesel var i 2005 om lag 90 pst. høyere enn i 1990, og omsetningen økte med 7 pst. fra 2004 til 2005.

Den sterke overgangen fra bensin til diesel antas i stor grad å være forårsaket av en betydelig økning i bestanden av dieseldrevne biler. Det er grunn til å tro at denne utviklingen blant annet skyldes avgiftsforskjellene mellom bensin og diesel. Differansen, som i 2006 er 1,13 kroner pr. liter for drivstoffavgiftene og 0,26 kroner pr. liter for CO2-avgiften, kan ikke begrunnes ut fra ulikheter i de eksterne kostnadene som bruken av drivstoff medfører. For å motvirke avgiftstilpasninger som er miljømessige uheldige, og som svekker statens inntekter, bør denne forskjellen utjevnes over tid.

I dag omsettes om lag 9 pst. av all lavavgiftsbelagt diesel fra bensinstasjoner. Departementet har mottatt en anmodning fra lastebilnæringen om å vurdere tiltak for å begrense tilgjengeligheten av merket diesel. Næringen hevder at den enkle tilgangen fører til urettmessig bruk av lavavgiftsbelagt diesel i veitransport. Departementet har, utover påstanden fra lastebilnæringen, ingen klare indikasjoner på at urettmessig bruk av merket diesel er omfattende, men vil i samråd med næringen søke å framskaffe nærmere dokumentasjon om dette. Departementet vil i lys av dette også vurdere alternative tiltak som kan redusere omsetningen av lavavgiftsbelagt diesel fra bensinstasjoner.

3.5.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 26.2 vedrørende forslaget om at eier og bruker av fritidsbåter blir solidarisk ansvarlige ved urettmessig bruk av merket mineralolje til fritidsbåter.

Komiteen konstaterer at det er betydelige praktiske problemer med å innføre dieselavgift på bruk av diesel til fremdrift av fritidsbåter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) med følgende endringer:

Avgiftsvedtakets navn skal lyde:

Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn.

§ 3 skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

• 1. I følgende motorvogner:

  • a) traktorer,

  • b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • e) tilhørende NATO eller NATOS hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2: Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4 bokstav c skal lyde:

til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

§ 4 bokstav d første punktum skal lyde:

til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener etter en samlet vurdering at dieseldrivstoff til bruk i fritidsbåt ikke skal pålegges dieselavgift, men fortsatt være pålagt grunnavgift for fyringsolje. Flertallet ber Regjeringen vurdere andre tiltak for å redusere forurensing fra båttrafikk fram mot Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader i punkt 3.5.6.2 om drivstoffavgifter, og reagerer også sterkt på forslaget om å innføre dieselavgift for fritidsbåter. I Norge er det registrert ca. 180 000 fritidsbåter som har mulighet for overnatting. En ting er de som bruker båt i ferien sin. En annen er alle som lever i små øysamfunn og som er helt avhengig av båt som transportmiddel. Mange bruker båten sin opptil 600 timer i året. For disse er den foreslåtte avgiftsøkningen spesielt urimelig. Disse medlemmer viser også til at dieselbruk til fiskeri og landbruk, ikke vil rammes av dieselavgiften. Det betyr at marinaene må holde minst to dieselpumper for å betjene begge markeder. Disse medlemmer mener derfor at dette er en usedvanlig dårlig begrunnet og lite gjennomtenkt forslag og vil derfor gå imot avgiftsøkningen. Disse medlemmer vil også påpeke at avgiften også vil ramme noen kulturminner. Verneverdige fartøy har i andre slike avgiftsvedtak fått refusjon eller fritak, da avgift aldri var ment å ramme kulturminnevernet. Det er tidligere innvilget fritak eller refusjon på lignende avgifter for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og annet kulturminnevern, som eksempelvis CO2-avgift på mineralske produkter, svovelavgift, smøreolje og ny NOX-avgift. Fritak eller refusjon gis i disse eksemplene nettopp fordi innføringen av avgiften aldri var ment å ramme det frivillige kulturminnevernet. Kulturminnemeldinga (St.meld. nr. 16 (2004-2005)) slår fast at fartøyvernet er drevet fram av og har i hovedsak vært gjennomført ved omfattende frivillig arbeid. Fremdeles er den frivillige innsatsen grunnlaget for et bredt fartøyvern. Forslaget om dieselavgift på fritidsbåter vil gi en merproveny på 22 mill. kroner. Fritak for verneverdige fartøy vil ikke ha noen betydning for merprovenyen, men vil ha store økonomiske konsekvenser for hver enkelt eier av et verneverdige fartøy som er registrert som fritidsbåt. Disse medlemmer tror ikke hensikten med innføring av dieselavgiften var ment å ramme kulturminner, derfor ber disse medlemmer Regjeringen revurdere innføringen av denne avgiften. I det minste at verneverdige fartøy inngår i refusjonsordningen under § 4 i IV Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift).

Disse medlemmer vil derfor gå imot å innføre dieselavgift for fritidsbåter.

Disse medlemmer vil vise til merknader i punkt 3.5.6.2 om drivstoffavgifter, og vil bidra til at bedriftene får reduserte avstandskonstnader, ved å foreslå at avgiften på diesel reduseres med kr 1,25 pr. liter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 bokstav a, b og c skal lyde:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,02,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 2,07,

• c) for annen mineralolje: kr 2,07."

Komiteens medlemmer fra Høyre reagerer på at Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) ikke har vært ute på høring. Disse medlemmer mener forslaget synes å være lite gjennomtenkt og at det ikke er konsekvensutredet. Dette fremgår tydelig av Finansdepartementets svar 16. oktober 2006 på spørsmål nr. 293 fra Høyres fraksjon i finanskomiteen. Svaret fra departementet er i hovedsak basert på feil tallmateriale, løse anslag og estimater. Et eksempel på dette er at departementet tar utgangspunkt i 71 757 båter med dieselmotor som er registrert i RSSR. Registeret omfatter imidlertid bare ca. 50 pst. av fritidsbåtflåten, hvilket skulle tilsi at totalantallet er ca. 140 000 båter. Disse medlemmer vil også bemerke at begrunnelsen i statsbudsjettet er basert utelukkende på negative vurderinger og at konsekvensene for de positive sidene ved fritidsbåtbruk ikke er blitt vurdert.

Disse medlemmer viser til at departementet har beregnet gjennomsnittlig merkostnad til ca. 400 kroner. Et slikt gjennomsnitt er helt uinteressant for ca. 150 000 båteiere som bruker båten til ferier, fritid og rekreasjon, og ofte som alternativ til hytte. Dieselavgiften vil først og fremst ramme bruken av båten. En sammenligning med kostnadene med å eie båten er irrelevant. De som rammes er den alminnelige mann og kvinne, barnefamilier og pensjonister som har spart til en fritidsbåt som et alternativ til hytte, og som nå ikke får råd til å bruke båten i samme grad som før. Båtturer på sjøen er landets 5. største friluftsaktivitet, og 2 millioner nordmenn er på båtturer på sjøen. En undersøkelse som Gallup gjennomførte for Kongelig Norsk Båtforbund i 1998, viste at båtfolket legger igjen 6,2 mrd. kroner i forbruk langs kysten i ferier og på båtturer. Dette tallet kan nå anslås til mellom 8 og 10 mrd. kroner i 2006, hvorav ca. 2 mrd. kroner er avgifter til staten. Hvis dieselavgiften fører til 10 pst. redusert bruk av båten, forsiktig anslått, vil dette innebære en inntektssvikt for kystkommunene på mellom 800 mill. kroner og 1 mrd. kroner. England, Irland og Finland har søkt EU om å beholde avgiftsfritaket på båtdiesel nettopp av hensyn til båtturismen og næringsgrunnlaget i kystsamfunnene. Disse medlemmer mener dette understreker nødvendigheten av å konsekvensutrede forslaget.

Disse medlemmer viser til at antall marinaer er blitt betydelig redusert de siste årene fordi driften av marinaer ikke er lønnsom for oljeselskapene. Dieselavgiften vil derfor trolig innebære at merkostnadene til nye tanker og pumper må dekkes av marinaeierne og svekke lønnsomheten ytterligere. I et møte i European Boating Association ble det opplyst at ca. 50 pst. av marinaene i Frankrike ble nedlagt etter at dieselavgiften ble innført. Disse medlemmer vil påpeke at dette har skapt store problemer for båtfolket i Frankrike og ønsker ikke en liknende situasjon i Norge.

Disse medlemmer tror at avgiften på diesel på sikt vil føre til at dieselmotorer vil bli byttet til bensinmotorer fordi en bensinmotor er ca. 30-40 pst. billigere enn en dieselmotor. Når dieselavgiften innebærer at diesel vil koste minst like mye som bensin, vil denne prisforskjellen ved kjøp av motorer kunne fremskynde økt bruk av bensinmotorer. Det er dessuten et faktum at en ny bensinmotor har større CO2-utslipp enn en ny dieselmotor med samme ytelse. Disse medlemmer er også undrende til at Regjeringen innen bilsektoren gjør store avgiftslettelser for dieselbiler og avgiftsskjerpelser for bensindrevne biler, mens Regjeringen innen båtsektoren gjør bensin til den store avgiftsvinneren.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er manglende utredet og meget dårlig begrunnet og går imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), med følgende endring:

§ 1 bokstav a, b og c skal lyde:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,17,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,22,

• c) for annen mineralolje: kr 3,28."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve avgiften på mineralolje til framdrift av motorvogn . En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer, og dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 464,4 mill. kroner.

3.6 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

3.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiften foreslås prisjustert for 2007. I tillegg foreslås en mindre endring i avgiftsvedtaket § 2 første ledd bokstav c nr. 3, for å oppdatere betegnelsen på det tidligere fiskebåtregisteret.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på båtmotorer.

3.7 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

3.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Forbruksavgiften på elektrisk kraft blir pålagt elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Den generelle satsen er 10,05 øre pr. kWh i 2006 og pålegges kraft til husholdninger, all næringsvirksomhet utenom industrien og kraftkrevende industri og administrasjonsbygg i industrien, jf. omtalen nedenfor.

Industrien ilegges elavgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen etter EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF av 27. oktober 2003 om omstrukturering av EF-bestemmelsene for beskatning av energiprodukter og elektrisitet (Energiskattedirektivet). I henhold til EFTAs overvåkningsorgans (ESA) godkjennelse under retningslinjene for miljøstøtte, kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn 0,5 euro pr. MWh fastsatt i nasjonal valuta pr. første virkedag i oktober i året før budsjettåret.

På samme måte som i Energiskattedirektivet, er el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet av elavgiften. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe 26, andre ikke-metallholdige mineralprodukter, i Statistisk sentralbyrås næringsgruppering). I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke omfattes av avgiftsplikten.

I utgangspunktet unntar ikke Energiskattedirektivet treforedlingsindustri fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte åpner imidlertid for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering. Programmet ble godkjent av ESA i juni 2005. Norges vassdrags- og energidirektorat har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta i programmet. Flere bedrifter har søkt om deltakelse og fått sin søknad godkjent. Disse bedriftene får fritak fra minstesatsen fra 1. juli 2004 og står for nesten 95 pst. av forbruket i treforedlingsindustrien.

Næringsvirksomhet i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre pr. kWh, men betaler i praksis ikke elavgift. Dette skyldes at statsstøttereglene for bagatellmessig støtte (100 000 euro over en treårsperiode) utnyttes fullt ut i dette området, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Elektrisk kraft til husholdningsbruk og offentlig forvaltning i tiltakssonen har fullt fritak fra elavgiften.

I perioden etter 1993 har kraftprisene til husholdningene variert betydelig, og med en pristopp i 2003. Fra 2002 til 2003 økte kraftprisen eksklusiv nettleie med hele 72 pst. Elektrisitetsprisen var rekordhøy ved inngangen til 2003, blant annet som følge av en tørr høst i 2002 med lite tilsig i vannmagasinene. Prisen falt deretter kraftig fram til og med juli 2003. Gjennomsnittlig årlig kraftpris har sunket videre fram til 2005. I de to første kvartalene i 2006 har imidlertid kraftprisen igjen steget betydelig selv om nivået er godt under pristoppen i 1. kvartal 2003.

Det er flere grunner til at kraftprisen har økt i 2006. Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er tilknyttet Russland, Tyskland og Polen. Prisen på kraft blir i hovedsak bestemt av tilbud og etterspørsel i dette markedet. Kull- og gasskraft har høyere marginale produksjonskostnader enn vann- og kjernekraft. Med dagens etterspørselsnivå er det ofte kullkraft som balanserer markedet og dermed avgjør prisen. EUs system for handel med CO2-kvoter har ført til økte priser i det nordiske kraftmarkedet fordi det har blitt mer kostbart å produsere kullkraft. Det norske systemet for handel med klimagasskvoter har imidlertid ikke påvirket kraftprisene.

Produksjon i Norge er i all hovedsak basert på vannkraft. Nedbørsmengde og tilsig i vannmagasinene setter rammer for hvor stor vannkraftproduksjonen kan bli, og er derfor viktig for produksjonskapasitet og pris. Særlig i perioder med knapphet på kraft kombinert med begrenset overføringskapasitet, vil værforhold i Norge påvirke prisen. På grunn av en snøfattig vinter, og dermed lite snøsmelting, har vannmagasinene lavere fyllingsgrad i år enn i 2005. Dette har ført til høyere priser.

I perioder med knapphet på kraft og begrenset overføringskapasitet er det ikke gitt at en reduksjon av el-avgiften vil føre til lavere priser til forbrukere. En nedgang i el-avgiften vil i utgangspunktet redusere strømprisene til forbrukere som betaler el-avgift. Etterspørselen etter kraft vil dermed øke. Når det er knapphet på kraft og produsentene ikke kan øke tilbudet, vil prisene økes slik at markedet klareres. Dette vil også gå ut over forbrukere som ikke betaler eller har redusert el-avgift. De vil dermed få høyere strømpriser.

Det foreslås at forbruksavgiften på elektrisk kraft prisjusteres fra 2006 til 2007. Det foreslås en språklig endring i fritaket til energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram, jf. stortingsvedtaket § 2 første ledd bokstav g første punktum. Endringen har ingen realitetsbetydning.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fattet 30. juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift var å anse som ulovlig statsstøtte, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak brakte Regjeringen ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen 1. september 2004.

I avgjørelse 21. juli 2005 ga EFTA-domstolen ESA medhold i at industriens tidligere fritak for el-avgift måtte anses som statsstøtte, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I tillegg fikk ESA medhold i at støtten ble ulovlig fra 1. januar 2002, som var den aksepterte gjennomføringsfristen for å tilpasse eksisterende støtteordning til de nye miljøstøtteretningslinjene. Avgjørelsen endrer ikke ESAs tidligere aksept av at industrien har vært i god tro fram til 6. februar 2003. Det er derfor bare støtte mottatt etter dette tidspunktet og fram til 1. januar 2004, da alt næringsliv ble fritatt for el-avgift, som skal tilbakebetales (med renter).

Ifølge ESAs vedtak skal industrien tilbakebetale et beløp pr. kWh tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,5 euro pr. MWh). Regjeringen har tidligere gitt uttrykk for at reglene for bagatellmessig støtte - som innebærer at foretak kan motta 100 000 euro over en treårsperiode - vil bli benyttet fullt ut. På den måten vil antall foretak som må foreta etterbetaling reduseres. Beløpsgrensen på 100 000 euro gjelder all offentlig støtte som ytes som bagatellmessig støtte. Det vil si at samlet støtte fra kommuner, fylkeskommuner og departementer inkludert underliggende etater (Innovasjon Norge, Enova, Gassnova osv.) er inkludert. Videre skal forskjellige fond (næringsfond, kraftfond mv.) og eventuelle andre støttegivere, som for eksempel stiftelser, statseide bedrifter etc., inngå i beløpsgrensen. Fritak fra arbeidsgiveravgift skal også inngå.

Det har etter dommen vært en omfattende korrespondanse og møtevirksomhet med ESA med sikte på en begrenset gjennomføring av vedtaket, jf. en parallell sak i Sverige. ESA vil imidlertid ikke akseptere dette. Regjeringen har orientert ESA om at iverksettingen av innkrevingen derfor vil bli igangsatt i tråd med ESAs vedtak og EFTA-domstolens avgjørelse. Innkreving vil skje ved toll- og avgiftsetaten. Tilbakebetalingsvedtak overfor den enkelte støttemottaker vil bli fattet i løpet av høsten.

I tråd med Soria Moria-erklæringen foreslår Regjeringen å fjerne el-avgiften for skinnegående transport fra 1. januar 2007. Fritaket skal gjelde elektrisk kraft som benyttes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, inkludert oppvarming og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybusser. Dette reduserer statens inntekter fra el-avgiften med 75 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2007. Samtidig foreslås det at NSBs kompensasjon gjennom statlig kjøp av persontransporttjenester avvik­les, og at kommuner som får besparelser i forbindelse med fritaket, får redusert rammetilskuddet tilsvarende. For kommersielle persontogprodukter og godstog vil avgiftslettelsen gi direkte kostnadsbesparelser for operatørene. Netto provenytap av forslaget utgjør om lag 35 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2007. Fritaket er foreslått innarbeidet i avgiftsvedtaket § 2 første ledd ny bokstav n. Nærmere avgrensninger av fritaket vil bli fastsatt i særavgiftsforskriften.

3.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener el-avgiften for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt, og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder dette det de 500 000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine. Disse medlemmer vil derfor fjerne el-avgift til husholdninger fra 1. januar 2007 til 1. mars 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 2 ny bokstav o) skal lyde:

o) leveres husholdninger i tidsrommet 1. januar 2007 til 1. mars 2007."

3.8 Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

3.8.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det ble innført en grunnavgift på fyringsolje mv. fra 1. januar 2000. Hensikten med avgiften var å hindre at økningen i el-avgiften i 2000 skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av fyringsolje til oppvarming.

Regjeringen ønsker å stimulere til et mer miljøvennlig og mer variert energisystem. Økte avgifter på fyringsolje vil bedre konkurranseevnen til ny fornybar energi, relativt til fyringsolje. For å stimulere til økt bruk av bl.a. bioenergi vil Regjeringen vurdere å øke avgiftene på fyringsolje fra 2008.

Det foreslås at avgiften prisjusteres for 2007. Avgiftsvedtaket § 2 bokstav b foreslås endret slik at unntak fra avgiftsplikt også omfatter mineralolje til framdrift av fritidsbåt, jf. omtale ovenfor i punkt 3.5.8.

I tillegg foreslås en mindre justering i vedtakets ordlyd for å samordne betegnelsene for utførsel til utlandet i avgiftsvedtakene.

3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under punkt 3.5.7.2.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 2 bokstav b skal lyde:

b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve grunnavgiften på fyringsolje. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer og dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 464,4 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,529 pr. liter."

3.9 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

3.9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Særavgiften på smøreolje ble innført 1. mai 1988, og omfatter alle motor- og gearoljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I 1994 ble det innført en ordning med refusjon på spillolje levert til godkjent behandling.

Det foreslås at avgiften og refusjonssatsen prisjusteres for 2007. I tillegg foreslås en mindre justering i vedtakets ordlyd for å samordne betegnelsene for utførsel til utlandet i avgiftsvedtakene.

3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på smøreolje mv.

3.10 CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)

3.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

CO2-avgift på mineralolje

Det foreslås at den generelle satsen for CO2-avgiften på mineralolje prisjusteres for 2007.

Det foreslås at den reduserte satsen for disse industriene videreføres og prisjusteres for 2007.

Det foreslås to endringer i vedtaket om CO2-avgift på mineralolje. Etter vedtaket § 2 første ledd nr. 3 bokstav a er diplomater fritatt for CO2-avgift på bensin. I praksis gis det også fritak for CO2-avgift på mineralolje. Dette foreslås nå innarbeidet i vedtaket § 2 første ledd nr. 2 bokstav a. Det foreslås videre en mindre endring i vedtaket § 2 første ledd nr. 1 bokstav a for å samordne betegnelsene for utførsel til utlandet i avgiftsvedtakene.

CO2-avgift på bensin

Det foreslås at CO2-avgiften på bensin prisjusteres for 2007.

Biodrivstoff bidrar ikke til økte nettoutslipp av CO2. Det gis derfor fritak for CO2-avgift for andel biodiesel i mineralolje. Det har imidlertid ikke vært et tilsvarende fritak for andel bioetanol i bensin. I tråd med omtalen i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslås det å gi fritak for CO2-avgift for andel bioetanol i bensin. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor omfattende innblandingen vil bli. På usikkert grunnlag er det derfor lagt til grunn et provenytap på 14 mill. kroner påløpt og 13 mill. kroner bokført i 2007. Fritaket er tatt inn i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 3 første ledd bokstav b.

Bioetanol (E85) består av mindre mengder med bensin (15 pst.) som ikke avgiftslegges ved innførselen, fordi avgiftsplikten er knyttet til det endelige produktet avgiftsfri bioetanol. Dersom en innenlands produsent av bioetanol må kjøpe bensin med avgift for innblanding i bioetanolen, vil det kunne oppstå ulik avgiftsbehandling av innenlands og utenlands produsert bioetanol. Likebehandling kan oppnås enten ved å avgiftslegge bensinen i bioetanolen som innføres, eller ved å frita bensin som benyttes til produksjon av bioetanol fra avgift. Det skjer i dag ingen innenlandsk produksjon av bioetanol, og problemstillingen er derfor pr. i dag ikke aktuell. Departementet vil likevel vurdere nærmere ulike løsningsalternativer for å sikre likebehandling dersom slik produksjon blir igangsatt.

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten foreslås prisjustert for 2007.

I Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (Innst. O. nr. 33 (2004-2005)), ble det lagt til grunn at LNG-anlegget på Snøhvit ikke omfattes av kvotesystemet, men ilegges CO2-avgift. Energianlegget på Snøhvit forventes å komme i drift mot slutten av 2007. Regjeringen foreslår at det innføres en CO2-avgift med samme sats som CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten, og at avgiften hjemles i CO2-avgiftsloven for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Inntektene vil dermed gå inn i Statens pensjonsfond - Utland.

CO2-avgift på gass

Innenlands bruk av gass er ikke omfattet av CO2-avgiften. Fra 2005 ble en del bruk av gass i industrien ilagt kvoteplikt for utslipp av CO2. Andre bruksområder for gass står ikke overfor virkemidler som motiverer til å redusere disse CO2-utslippene. Det gjelder blant annet gass til bruk i boliger, yrkesbygg og i mobile kilder. I Soria Moria-erklæringen ble det varslet at Regjeringen skal gjennomgå systemet for CO2-avgiften for å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer.

Regjeringen foreslår at det innføres CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg, jf. forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter II om endring av § 1 og § 2 første ledd ny nr. 4. Avgiften må imidlertid vurderes i forhold til EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte. Dette arbeidet vil departementet gjøre i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet. For å ha tilstrekkelig tid til å avklare avgiftsutvidelsen med EFTAs overvåkningsorgan (ESA), foreslås at CO2-avgift på innenlands bruk av gass innføres med virkning fra 1. juli 2007. På usikkert grunnlag er det anslått at avgiften gir et proveny på 6 mill. kroner påløpt og 5 mill. kroner bokført i 2007.

Avgiften foreslås lagt på samme nivå som CO2-avgiften på lett fyringsolje.

3.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgiften på mineralske produkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgiften på mineralske produkter.

I. § 1 skal lyde:

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,57 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,80 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

II strykes."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot Regjeringens forslag om CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg. Disse medlemmer mener bioenergi, fornybar energi og gass er alle viktige supplement av kraft. Norge lider allerede i dag av kraftmangel, og det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å få flere tilbud av kraft inn i markedet utover vannkraft. Disse medlemmer finner det derfor ikke riktig å straffe innenlandsk bruk av gass til oppvarming.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er generelt kritisk til CO2-avgifter som virkemiddel, og peker på at det ikke er samsvar mellom avgiftsnivået på de enkelte energibærere og utslippsmengden som forbrenning av disse energibærerne medfører.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å utsette innføringen av CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg, til bruken av dette har nådd et større omfang.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.2 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre i alle klasser. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer og dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 464,4 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgiften på mineralske produkter.

§ 1 skal lyde:

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,67 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,37 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,90 pr. liter."

Dette medlem viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.2 hvor det framgår at dette medlem forslår å heve CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer og dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 464,4 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 88 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for lette fyringsoljer, diesel eller kondensat 100 øre pr. liter

• c) for tunge fyringsoljer 118 øre pr. liter

For mineralske produkter som omfattes av bokstavene b) og c), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 36 øre pr. liter."

3.11 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

3.11.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje prisjusteres for 2007. I tillegg foreslås en mindre justering i vedtakets ordlyd for å samordne betegnelsene for utførsel til utlandet i avgiftsvedtakene.

3.11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om svovelavgift.

3.12 Avgift på utslipp av NOx (kap. 5549 post 70)

3.12.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til 156 000 tonn i 2010. Utslippene de siste årene har ligget på om lag 215 000 tonn. Framskrivinger tyder på at NOx-utslippene blir redusert forholdsvis lite framover mot 2010, men betraktelig mer fram mot 2020. Sammenliknet med utslippsframskrivingene er det behov for å redusere utslippene i 2010 med i størrelsesorden 20-25 pst. Så store utslippsreduksjoner vil bli meget krevende.

En rekke sektorer bidrar til utslipp av NOx. Sjøfart og fiske sto i 2004 for om lag 40 pst. av de samlede utslippene, mens olje- og gassvirksomheten sto for 21 pst., veitrafikken sto for om lag 19 pst. og industrien 9 pst., jf. figur 3.20.

Da Gøteborgprotokollen ble ratifisert i januar 2002 var marginalkostnaden for reduksjoner av NOx-utslippene beregnet til mellom 10 og 20 kroner pr. kg NOx. Nyere anslag tyder på at kostnadene ved å oppfylle forpliktelsen i 2010 kan bli vesentlig høyere enn tidligere antatt. Statens forurensningstilsyn (SFT), i samarbeid med andre berørte direktorater, publiserte i 2006 en analyse av kostnader ved utslippsreduserende tiltak. Analysen indikerer at det må gjennomføres tiltak der marginalkostnaden kan komme opp mot 50 til 60 kroner pr. kg NOx. Analysene viser at de billigste tiltakene finnes i sjøfart og fiske, men at også olje- og gassektoren og fastlandsindustrien har tiltak under 50 kroner pr. kg. Utslipp av NOx avhenger av flere faktorer som forbrenningsutstyr, rensetiltak, valg av energibærer og drift av energianlegg eller framdriftsmaskineri. Bruk av avgift som virkemiddel bidrar til at aktørene tilpasser seg slik at utslippene reduseres på billigst mulig måte. Dette vil også gjelde en avgift på NOx-utslipp, hvor valgene mellom for eksempel investeringer i renseutstyr, vedlikehold og drift av motorer vil bli bestemt ut fra hensynet til å minimere kostnadene.

En avgift bør i utgangspunktet omfatte alle utslippskilder, men praktiske hensyn tilsier at avgiften i første omgang bare omfatter relativt store enheter. Avgiften vil omfatte skip, fiskefartøy, luftfart og dieseldrevet jernbane med framdriftsmaskineri med samlet installert effekt over 750 kW, motorer, kjeler og turbiner i energianlegg med effekt over 10 MW og fakler på offshoreinnstallasjoner og anlegg på land. Det vises for øvrig til forslag til vedtak § 1. For utslipp som omfattes av avgiften, vil avgiftsnivået være styrende for hvilke utslippsreduserende tiltak som utløses. Dette fører til at alle avgiftspliktige behandles likt, og at de billigste tiltakene utløses først. Samlet er det anslått at avgiften vil omfatte om lag 55 pst. av NOx-utslippene. Mulighetene for å avgiftslegge en større andel av utslippene over tid, bl.a. ved å inkludere også mindre utslippsenheter, vil bli vurdert. Hensynet til å motvirke eventuelle avgiftsmessige tilpasninger, samt praktiske og administrative forhold, vil bli vektlagt.

Avgiften foreslås geografisk avgrenset i tråd med Gøteborgprotokollen. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke blir omfattet av avgiften. Det vises til forslag til vedtak § 2 første ledd bokstav a og b. Avgiften vil omfatte utslipp fra alle fly og fartøy i innenriks fart over en viss størrelse, slik at likebehandling mellom norske og utenlandske aktører i størst mulig grad oppnås. I tråd med det som gjelder CO2-avgifter på mineralske produkter, er det også inntatt fritak for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturminner på museumssektoren i forslag til vedtak § 2 første ledd bokstav c. Det foreslås at departemenet i forskrift kan avgrense dette nærmere.

For at NOx-avgiften skal bli mest mulig treffsikker er det lagt stor vekt på å utforme et beregningsgrunnlag som ligger nærmest mulig de faktiske utslippene av NOx, og som er basert på tekniske etterprøvbare kriterier som kan dokumenteres. Avgiften skal primært beregnes på grunnlag av faktisk utslipp av NOx. Dersom faktisk utslipp ikke er kjent, beregnes avgiften på grunnlag av en aktivitetsfaktor og en utslippsfaktor som fastsettes spesifikk for den enkelte utslippsenhet. En siste mulighet blir at avgiften beregnes på bakgrunn av forhåndsdefinerte utslippskategorier for grupper av enheter.

Regjeringen legger vekt på at utslippene av NOx reduseres uten at den økonomiske belastningen for næringene blir unødvendig høy. Det foreslås derfor betydelige kompensasjoner til enkelte berørte næringer.

Staten og fylkeskommunene har avtaler om kjøp av persontransporttjenester med hurtigruta, riksveifergene, de kommunale- og fylkeskommunale hurtigbåtene, jernbanen og enkelte regionale flyruter. Disse vil bli kompensert for avgiftsøkninger gjennom avtalene. Det legges også til grunn at det gis kompensasjon for økte kostnader som følge av NOx-avgift for Forsvaret og til tiltak i andre fartøy i statlige virksomheter.

Det er i dag etablert en ordning med tilskudd til finansiering av tiltak som reduserer NOx-utslipp på skip (NOxRED-programmet). Regjeringen foreslår en betydelig økning i tilskudd til skipsfarten, samt opprettelse av et eget NOxRED-program for fiskeflåten. For å stimulere til utvikling av NOx-reduserende teknologier foreslås det videre økte bevilgninger til forskning og utvikling. I tillegg kommer bevilgninger til administrasjon av de ulike ordningene. Kompensasjonsordningene er nærmere omtalt i de berørte departementenes fagproposisjoner. Samlet utgjør kompensasjonene om lag 405 mill. kroner. Provenyet fra NOx-avgiften er nettoført i skatteopplegget for 2007. Med de foreslåtte kompensasjonsordningene gir NOx-avgiften om lag 520 mill. kroner i påløpte og 440 mill. kroner i bokførte nettoinntekter på 2007-budsjettet.

Tabell 3.4 i proposisjonen gir en oversikt over anslått brutto- og nettoproveny fordelt på næringer av en NOx-avgift. Forslagene til kompensasjon er lagt inn i beregningene av nettoproveny.

Det vises også til Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 28 om endring i lov om Statens pensjonsfond. Loven endres slik at avgiftsinntekter som skriver seg fra utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på sokkelen, inngår i kontantstrømmen til fondet.

Regjeringen foreslår at avgiftssatsen settes til 15 kroner pr. kg NOx-utslipp fra 1. januar 2007. SFTs analyse av utslippsreduserende tiltak indikerer at en avgiftssats på dette nivået kan føre til utslippsreduksjoner opp mot 25 000 tonn. Som omtalt ovenfor kan analysene derfor tyde på at det er behov for å øke satsen fram mot 2010 for å sikre oppfyllelse av Gøteborgprotokollen. Regjeringen vil i senere budsjetter vurdere utvidelse av avgiftsområdet og behov for satsendringer for å sikre best mulig oppnåelse av Norges forpliktelse. Regjeringen vil følge utviklingen nøye for å sikre at avgiften og kompensasjonstiltakene bidrar til tilstrekkelig måloppnåelse og overgang til ny teknologi innenfor de berørte næringene.

Forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx er for øvrig utformet i tråd med oppbyggingen av de øvrige miljøavgiftene, herunder med bestemmelser om avrunding, dispensasjonsfullmakt mv. Det vises til forslag til vedtak.

3.12.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 27.2 vedrørende endring i lov om Statens pensjonsfond.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norge i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 er forpliktet til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til 156 000 tonn i 2010. En NOx-avgift er ett effektivt virkemiddel for raskt å redusere utslippene til lavest mulig kostnader for samfunnet. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift på 15 kroner pr. kg fra 1. januar 2007.

Flertallet viser til at analyser indikerer at det må gjennomføres tiltak der marginalkostnaden kan komme opp mot 50-60 kroner pr. kg NOx for at Norges forpliktelser under protokollen skal kunne oppfylles i 2010. En avgiftssats i denne størrelsesordenen vil bli en stor belastning for de næringsdrivende.

Næringslivet har på denne bakgrunn engasjert seg sterkt for å finne et alternativ til en avgift som vil være mer skånsomt overfor næringene, men som samtidig kan gi de samme effektene på NOx-utslippene som en avgift. Flertallet har merket seg skissen fra næringslivet om avtaler og et tilhørende fond som et alternativt virkemiddel til en avgift.

Flertallet foreslår derfor at det i avgiftsvedtaket etableres et unntak fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter seg miljøavtaler med staten om konkrete, tidfestede utslippsreduksjoner. Det vises til forslag til vedtak. Flertallet understreker imidlertid at det her kun er tale om en hjemmel som åpner muligheten for å inngå slike miljøavtaler på et senere tidspunkt. Unntaket innebærer ingen forpliktelse for staten til faktisk å inngå slike avtaler. Videre understrekes det at fritaket som oppnås, kun kan anses som midlertidig og gjelder fram til avtaleforpliktelsen er oppfylt til den fastsatte tid.

Flertallet vil peke på at en avtale må gi minst samme miljøeffekt som avgiften over tid. Gjennom en miljøavtale må aktørene forplikte seg til å gjennomføre en tallfestet utslippsreduksjon innen en fastsatt tid. Avtalene må inneholde strenge reaksjoner for mislighold, og bl.a. ses i forhold til det økonomiske omfanget av fritaket.

Flertallet understreker at muligheten til å inngå avtale må være åpen for alle som er omfattet av avgiften. En miljøavtale må notifiseres av ESA før den kan tre i kraft.

Selv om en avtale må inngås med staten som part, legger flertallet til grunn at bransjene har et selvstendig ansvar for å delta i utformingen av og sikkerhet rundt gjennomføring av avtalene.

Flertallet viser til at det er foreslått omfattende kompensasjoner til enkelte næringer som berøres av NOx-avgiften. Det er bl.a. utarbeidet et forslag til løsning med opptil 100 pst. statlig finansiering av NOx-reduserende tiltak i fiskerinæringen (NOx-RED til fiskeflåten). Dette innebærer at fiskefartøy kan få dekket en betydelig del av kostnadene ved investering i renseutstyr som reduserer NOx-utslippene og dermed avgiften. Flertallet vil peke på at muligheten til å inngå miljøavtaler med staten avskjæres dersom man allerede har nytt godt av kompensasjonsordninger fra staten for NOx-reduserende tiltak.

Flertallet viser videre til at EØS-avtalen legger begrensninger på bruken av statlig investeringsstøtte. NOx-RED ordningen for skipsfart er derfor begrenset til å gjelde 30 pst. av merkostnadene ved tiltaket for å redusere NOx-utslipp (40 pst. for små og mellomstore bedrifter).

Flertallet vil videre peke på at mangel på verkstedskapasitet kan skape problemer med installering av renseutstyr før avgiften trer i kraft, slik at det må betales full avgift i en overgangsperiode frem til det er kapasitet til å gjennomføre det utslippsreduserende tiltaket. Dette vil i en kortere periode kunne utgjøre en vesentlig kostnad for de berørte. Flertallet foreslår derfor at det innføres en overgangsordning med avgiftsrefusjon for avgiftspliktige virksomheter som har inngått avtale med et verksted e.l. innen 1. juli 2007 om tidspunkt for installasjon av renseutstyr. Når renseutstyret er installert, refunderes etter søknad en avgiftsandel tilsvarende forskjellen mellom opprinnelig utslipp og utslipp etter at renseutstyret er installert, for perioden 1. januar fram til renseutstyret er på plass.

Flertallet viser til at det er lagt stor vekt på å utforme et beregningsgrunnlag som ligger nærmest mulig de faktiske utslippene av NOx, og som er basert på tekniske etterprøvbare kriterier som kan dokumenteres. Avgiften skal primært beregnes på grunnlag av faktisk utslipp av NOx. Flertallet vil imidlertid påpeke at aktører som omfattes av NOx-avgiften, kan ha problemer med få på plass måleutstyr innen 1. januar 2007. Dette kan resultere i at det blir betalt en høyere avgift enn det som ville blitt betalt dersom måleutstyr hadde vært installert. Flertallet mener derfor at det i forskriftene til avgiften bør innarbeides en overgangsordning som gir en mulighet for etterfølgende korrigering av avgiften når det dokumenteres ved målinger at den tidligere innbetalte avgiften har vært basert på et for høyt utslipp. En slik overgangsordning bør ikke strekke seg utover 2007.

Flertallet vil peke på at dersom næringslivet skulle ønske å etablere et fond for å finansiere NOx-tiltak, må dette gjøres utenfor avgiftssystemet for å sikre at utbetalingene ikke blir å anse som statsmidler i relasjon til EØS-regelverket om offentlig støtte.

Flertallet har registrert at næringslivet ønsker at innføringen av avgiften utsettes til 1. juli 2007. Flertallet understreker imidlertid at hensynet til å oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen i 2010 tilsier at virkemidlene bør innføres så raskt som mulig. En utsettelse vil innebære at kostnadene for å nå utslippsforpliktelsen i 2010 øker. Flertallet anser det derfor ikke som hensiktsmessig å utsette iverksettelsen av avgiften i påvente av tilfredsstillende miljøavtaler. Dessuten vil avgiften motivere bransjene til å redusere utslippene eller til å raskt inngå forpliktende avtaler med myndighetene.

Flertallet viser til forslag til avgiftsvedtak om utslipp av NOx der det i § 2 første ledd bokstav a er gjort unntak for fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, og for luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn. Flertallet presiserer at unntaket kommer til anvendelse kun der utenriksfarten er direkte, dvs. at det ikke under farten drives fiske eller fangst eller annen virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx med følgende endringer:

§ 2 første ledd bokstav d skal lyde:

d) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 foreslår innføring av en egen avgift på NOx i første omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst. av de samlede NOx-utslippene. Disse medlemmer er enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Disse medlemmer er imidlertid også kjent med at deler av norsk industri og næringsliv gjennom forslaget til en NOx-avgift påføres tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Det gjelder særlig fiskerisektoren. Disse medlemmer er glad for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler mellom eierne av de berørte utslippskildene på den ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens varslede NOx-avgift.

Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere forpliktende miljøavtaler som et reelt alternativ til avgifter, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til forhandlinger med berørte parter med sikte på å fremforhandle en miljøavtale mellom myndigheter og de omfattede utslippskilder med sikte på en reduksjon av norske NOx-utslipp for å bidra til å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen.

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med resultatet av disse forhandlingene. Utslippskilder som omfattes av slik miljøavtale skal fritas fra NOx-avgift."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er negativ til Regjeringens forslag om å innføre NOX-avgift på kr 15 pr. kg fra 1. januar 2007. Det oppstår også et betydelig ekstra usikkerhetsmoment når Regjeringen varsler at avgiften skal økes i årene fremover. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen, industri og skipstransporten. Fremskrittspartiet er derfor enig med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOX-avgiften. Disse medlemmer har også registrert at det er tatt initiativ til dialog mellom Regjeringen og næringslivet om en slik fondsløsning. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag om innføring av en særnorsk NOX-avgift.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går imot Regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at dette medlem støtter Regjeringens forslag til å innføre avgift på utslipp av NOx, samt forslaget fra regjeringspartiene om mulighet for å inngå miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Dette medlem viser for øvrig til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås 20 mill. kroner til forbedrede kompensasjonsordninger for fiskerinæringen. Dette medlem mener også at NOx-avgiften også må gjelde for maskiner i bygg og anlegg. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer og dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 464,4 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx med følgende endring.

§ 1 ny bokstav d) skal lyde:

d) maskiner fra bygg og anlegg."

3.13 Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

3.13.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Statens forurensningstilsyn har på oppdrag fra Miljøverndepartementet foretatt en miljøfaglig gjennomgang av avgiftssatsene. På bakgrunn av denne vurderingen foreslås det to satsendringer. Satsen på utslipp av krom foreslås redusert fra 604,46 kroner pr. gram til 40,07 kroner pr. gram. Dette skyldes at det alt vesentlige av utslippene fra forbrenningsanlegg består av det mindre skadelige treverdige krom Cr(III), og ikke det meget skadelige seksverdige krom Cr(VI) som tidligere antatt. Satsen på utslipp av CO2 foreslås økt fra 41,28 kroner pr. tonn innlevert avfall til 59,00 kroner pr. tonn innlevert avfall. Dette tilsvarer om lag 200 kroner pr. tonn CO2-utslipp, og er på samme nivå som den generelle CO2-avgiften på mineralolje (diesel og lett fyringsolje). Disse satsendringene er anslått å medføre en samlet økning i provenyet fra utslippsavgiften på om lag 11 mill. kroner påløpt og om lag 10 mill. kroner bokført i 2007.

De øvrige avgiftssatsene foreslås prisjustert for 2007.

Avgiften på avfall til deponier er differensiert ut fra deponiets miljøstandard. Avgiftssatsen for 2006 er på 416 kroner pr. tonn avfall for deponier med høy miljøstandard, og 542 kroner pr. tonn avfall for deponier med lav miljøstandard. Avgiftssatsene foreslås prisjustert for 2007.

Særskilt sluttbehandling av farlig avfall og restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien er fritatt fra avgiften. Det blir heller ikke beregnet avgift for energianlegg i industrien som benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen.

Fritak for avgift på sluttbehandling av avfall er regulert i avgiftsvedtaket § 4. Bestemmelsen gjelder både avfall som innleveres til deponier, og avfall som innleveres til forbrenningsanlegg. Ved forbrenning av avfall er det i praksis ikke mulig å skille mellom utslipp som stammer fra henholdsvis avgiftsfritt og avgiftspliktig avfall. Anlegg som forbrenner avgiftsfritt avfall sammen med avgiftspliktig avfall, må derfor betale avgift av hele utslippet, jf. også St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.12. CO2-komponenten i avgiften er derimot knyttet til mengde innlevert avfall, og ikke til selve utslippet av CO2. Denne delen av avgiften er det altså mulig å skille ut slik at det kan praktiseres avgiftsfritak for CO2-komponenten. I tråd med dette foreslår departementet at det i § 4 annet ledd presiseres at fritakene i § 4 kun gjelder CO2-komponenten i avgiften på forbrenning av avfall. Departementet foreslår samtidig at fritaket for CO2-komponenten for forbrenningsanlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale, overføres fra vedtaket § 3 annet ledd annet punktum til § 4 nr. 2 annet punktum.

3.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot å øke satsene for forbrenning av avfall. Dette betyr en avgiftsreduksjon på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ønsker en økt satsing på fjernvarmenett og at det da virker svært inkonsekvent å øke CO2-avgiften, som vil føre til høyere produksjonskostnader for avfallsenergi. Disse medlemmer mener en økt CO2-avgift vil svekke konkurranseevnen til norske avfallsenergianlegg, særlig på Nord- og Østlandet. En økt avgift vil ikke stimulere til energiomlegging og energiutvinning i tråd med Regjeringens ønsker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på forbrenning av avfall med følgende endringer:

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med 41,28 kroner pr. tonn innlevert avfall."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag til alternativ utforming av avgift på sluttbehandling av avfall fra Bellona og Norsk Industri. Dette forslaget vil stimulere til økt material - og energigjenvinning og til investeringer i gjenvinningsanlegg i Norge. I tillegg representerer det en administrativ forenkling og gir et netto proveny på 20 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall, med følgende endringer:

§ 2 og 3 skal lyde:

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• 1. kr 550 for anlegg

  • a) som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller

  • b) der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.

• 2. kr 718 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 59,00 pr. tonn innlevert avfall."

3.14 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap. 5547 post 70 og 71)

3.14.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at avgiften prisjusteres for 2007. I tillegg foreslås en mindre justering i vedtakets ordlyd for å samordne betegnelsene for utførsel til utlandet i avgiftsvedtakene.

3.14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier.

3.15 Avgift på klimagasser (kap. 5548 post 70)

3.15.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at avgiften prisjusteres for 2007. I tillegg foreslås en mindre justering i vedtakets ordlyd for å samordne betegnelsene for utførsel til utlandet i avgiftsvedtakene.

3.15.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og prefluorkarboner (PFK).

3.16 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

3.16.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiften foreslås prisjustert for 2007.

3.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endring:

§ 1 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2007 til og med 30. november 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,36 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at Regjeringen, heller ikke i budsjettet for 2007, fjerner særavgiften for sjokolade- og sukkervarer, slik regjeringen Bondevik II foreslo i sitt budsjett for 2006. Disse medlemmer vil vise til at særavgiften rammer norske arbeidsplasser svært hardt. Særavgiften for sjokolade- og sukkervarer har medført ekstrakostnader på hele 400 000 kroner i gjennomsnitt for hver produksjonsarbeidsplass. Disse medlemmer mener dermed at dette virker sterkt konkurransevridende for norske virksomheter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak hvor regjeringen Bondevik II konkluderte med at det er svært lite hensiktsmessig å utvide eller justere avgiftsgrensene for avgiften på sjokolade- og sukkervarer, og at den ulike avgiftsmessige behandlingen kun kan avhjelpes gjennom en full avvikling av avgiften. Regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle sjokolade- og sukkervareavgiften fra 1. desember 2006, og fram til dette holde satsen reelt uendret gjennom en prisjustering til 16,07 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

Dette medlem er av den oppfatning at sjokolade- og sukkervareavgiften byr på avgrensningsproblemer, og at den behandler ulike former for søtsaker og snacks forskjellig, noe som også finanskomiteens høring om statsbudsjettet 2007 viste til fulle. Hensynet til et enklere regelverk og likebehandling taler etter dette medlems syn for å fjerne sjokoladeavgiften.

3.17 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

3.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter i utgangspunktet alle typer alkoholfrie drikkevarer. Flere kullsyrefrie drikkevarer er imidlertid unntatt fra avgiftsplikt. Dette gjelder for eksempel råsaft, juice, nektar, melk og melkeprodukter.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak foreslo Regjeringen Bondevik II å legge om avgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at kun drikkevarer tilsatt sukker avgiftslegges, mens drikkevarer uten tilsatt sukker, inkludert drikkevarer som er tilsatt søtstoff, og drikkevarer som naturlig inneholder sukker, ikke avgiftslegges. I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 ble dette forslaget reversert. Det ble blant annet vist til at den helsemessige virkningen og en eventuell uheldig konkurransevridning av forslaget må utredes nærmere før avgiften legges om.

Nå arbeides det med en tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Bruk av avgifter for å bedre kostholdet er et av mange virkemidler som vurderes. I denne omgang har en vurdert avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

På bakgrunn av at Vitenskapskomiteen for mattrygghet ikke er ferdig med å vurdere helseeffektene av kunstige søtstoffer og innspill som kom fra faglig hold i forbindelse med statsbudsjettet i fjor, mener Helse- og omsorgsdepartementet at en foreløpig ikke bør endre avgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at den skiller mellom sukker og kunstig søtstoff. Regjeringen foreslår derfor at drikkevarer tilsatt både sukker og kunstig søtstoff blir avgiftslagt. Dette innebærer at brus og lettbrus, nektar, saft, melkeprodukter mv. vil avgiftslegges dersom produktene er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. En nedre grense for avgiftsplikt vil bli vurdert inntatt i særavgiftsforskriften. Drikkevarer som naturlig inneholder sukker skal ikke avgiftslegges. Avgrensningen medfører videre at vann kun tilsatt kullsyre og eventuelle smaksstoffer fritas fra avgift. Det vises til forslag til vedtak §§ 1 og 2. Nærmere avgrensninger av avgiftsplikten vil bli fastsatt i særavgiftsforskriften.

Kullsyre til bruk i hjemmeproduksjon er i dag avgiftslagt med en egen sats pr. kg kullsyre. Begrunnelsen har vært ønsket om å likestille avgiftsbelastningen ved egenproduksjon og kjøp av ferdig vare. Avgiften på kullsyre foreslås avviklet, da det avgjørende for avgiftsplikten nå skal være om drikkevaren er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Avgiften på sirup som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., foreslås videreført for sirup tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Dagens fritak for varer i pulverform foreslås også videreført ut fra avgiftstekniske hensyn.

Avgiften på alkoholholdig drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol vil fortsatt avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer. Drikkevarer som f.eks. øl i klasse a vil derfor kun avgiftslegges dersom de er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff.

Avgiftssatsen foreslås prisjustert fra 2006 til 2007. Det anslås at endringen i avgiften vil medføre en provenyøkning i 2007 på om lag 60 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført ved innføring fra 1. januar 2007.

3.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er negativ til at Regjeringen foreslår at også drikkevarer som er tilsatt kunstig søtstoff blir avgiftsbelagt. Dette innebærer at brus, lettbrus, nektar, saft, melkeprodukter mv. vil avgiftsbelegges med samme sats uavhengig av om produktene er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Disse medlemmerer uenig i Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil foreslå at alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt kunstig søtstoff unntas fra denne avgiften.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker, pr. liter salgsvare: kr 1,64,

• b) sirup som er tilsatt sukker som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,99.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 første ledd bokstav b nr. 2 bokstav a."

3.18 Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

3.18.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiftssatsen foreslås prisjustert for 2007.

3.18.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker mv.

3.19 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

3.19.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Grunnavgiften på engangsemballasje for ­drikkevarer (post 70)

Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje), blir ilagt en grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I 2006 er avgiften på 0,93 kroner pr. enhet.

I Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet fra 1. juli 2005. Regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle grunnavgiften helt fra 1. januar 2006. I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 reverserte Regjeringen dette forslaget og gjeninnførte samtidig grunnavgiften på plastflasker.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har flere ganger stilt spørsmål vedrørende den norske grunnavgiften, jf. EØS-avtalen artikkel 14. Forskjellsbehandling mellom engangs- og ombruksemballasje kan kun aksepteres dersom ombruksemballasje er mer miljøvennlig enn engangsemballasje. I brev 24. mai 2006 la Norge fram sine synspunkter om grunnavgiften overfor ESA.

Det foreslås at grunnavgiften på engangsemballasje prisjusteres fra 2006 til 2007.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71-74)

Det foreslås at miljøavgiftssatsene for drikkevareemballasje prisjusteres fra 2006 til 2007.

3.19.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareembalasje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker å avvikle avgiften i sin helhet ettersom avgiften er konkurransevridende og skader en rekke norske aktører, blant annet i distriktene. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å beholde denne fordyrende og ufornuftige avgiften, og avventer foreløpig behandlingen i ESA, som mest sannsynlig vil resultere i at avgiften endelig fjernes.

3.20 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

3.20.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommens salgsverdi. Hensikten med avgiften er å skaffe staten inntekter, og størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens kostnader ved tinglysingen. Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2007.

Tinglysing av overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller er fritatt fra dokumentavgift, både under og i forbindelse med oppløsning av ekteskapet. I Innst. S. nr. 210 (2005-2006) ba finanskomiteen om at Regjeringen utredet muligheten for å gi samboere et tilsvarende fritak ved samlivsbrudd. Det foreslås at slikt fritak innføres, men begrenses til salg av tidligere felles bolig. Med samboere menes i denne sammenheng to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold. Et tilleggsvilkår er at samboerne enten har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller venter, har eller har hatt barn sammen. Forslaget er beregnet å gi et provenytap på om lag 100 mill. kroner påløpt og bokført for 2007. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Videre foreslås mindre endringer i avgiftsvedtakets ordlyd som ledd i avklaringene rundt avgiftsberegningen ved kjøp av bygning på fremmed grunn. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007).

Stortinget fattet 12. juni 2002 vedtak om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor på Hønefoss. Vedtaket var i tråd med justiskomiteens tilråding inntatt i Innst. S. nr. 221 (2001-2002) om framtidig organisering av tinglysing av fast eiendom. I perioden 1. januar 2004 til 1. november 2007 vil tinglysingsmyndigheten gradvis bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Dette vil også innebære at fastsettelsen av dokumentavgiften vil bli overført til Statens kartverk.

3.20.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 24.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 25 pst. (fra 2,5 pst. til 1,875 pst.), som ledd i en nedtrapping, noe som gir et totalt avgiftskutt på 910 mill. kroner i 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 1,875 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst 250 kroner.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med 1 000 kroner pr. hjemmelsoverføring."

3.21 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70)

3.21.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Frekvensavgifter

For disponering av frekvenser i 450, 900 og 1 800 MHz-båndene, bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde. For disponering av frekvenser i 900 og 1 800 MHz-båndene er avgiften fastsatt til 200 000 kroner pr. duplex-kanal (2 x 200 kHz). For disponering av frekvenser i 450 MHz-båndet er avgiften fastsatt til NOK 1 mill. kroner pr. MHz (duplex). Det foreslås at satsene videreføres i 2007.

Det foreslås at avgiften for disponering av frekvenser for 3G på 20 mill. kroner pr. konsesjon, videreføres i 2007.

For 2006 utgjør totale frekvensavgifter om lag 130 mill. kroner. For 2007 anslås totale frekvensavgifter til om lag 150 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser. Det er foretatt en språklig omarbeiding av årets vedtakstekst i forslaget til vedtak.

Nummeravgifter

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. Avgift pr. nummer varierer fra 25 000 til 100 000 kroner pr. år. For 2006 er bevilgningen for nummeravgifter drøyt 10 mill. kroner. Provenyet fra nummeravgifter anslås til 17 mill. kroner i 2007. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.

3.21.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på frekvenser.

3.22 Sektoravgifter under Finansdepartementet (kap. 5580 post 70)

3.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn etter kreditttilsynslovens § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Kredittilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i § 9 i kredittilsynsloven. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2007 er budsjettert til 184,8 mill. kroner. Fordi beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene for 2007 bli inntektsført før i 2008. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret. Oversikten over hvilke enheter som skal utliknes vil heller ikke foreligge før året er omme. Fra og med 2005 utliknes utgifter også på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

3.22.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener mange gebyrer er meningsløst høye, og er glad for at Finansdepartementet har iverksatt en gjennomgang for å kartlegge alle gebyrer som belastes privatpersoner og næringsliv. Disse medlemmer ønsker imidlertid å gjøre et strakstiltak for en rekke gebyrer, og øremerker derfor 100 mill. kroner til å redusere en rekke overprisede gebyrer allerede i 2007, så snart det lar seg gjøre. Passgebyret vil være et godt eksempel på et slikt gebyr.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så snart det er mulig, og allerede i 2007, redusere en rekke overprisede gebyrer, herunder passgebyret, med ramme på en totalsum på 100 mill. kroner."

3.23 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 5572 post 70 og 71)

3.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2006-2007)

Post 70 Legemiddelomsetningsavgiften

I 2006 ble det budsjettert med 150,3 mill. kroner i avgift gjennom en avgift på 1,3 pst. som ble lagt på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats legges til grunn for avgiftsinngangen i 2007. Det budsjetteres med 156,025 mill. kroner i 2007.

Post 71 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2005 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2007. Det budsjetteres med 31,6 mill. kroner i 2007.

3.23.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning og forslag til vedtak om avgift på legemiddelomsetning.

3.24 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, (kap. 5507 post 71, 72, og 74)

3.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgift, er anslått til 225,3 mrd. kroner i 2007.

3.24.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Post 72 Særskatt på oljeinntekter

Det vises til omtale under kap. 5509 post 70 om oppretting av eget kapittel og post for NOx-avgift i petroleumsvirksomheten. Som følge av opprettingen av dette kapitlet vil kap. 5507 post 72 reduseres med tilsvarende beløp på 630 mill. kroner. Endringen får ingen betydning for beregnet netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Det foreslås bevilget 139 370 mill. kroner.

3.24.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kap. 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette.

Komiteen viser videre til at inntektene under post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven.

3.25 Avgift på utslipp av NOx i petroleums- virksomheten på sokkelen (kap. 5509 post 70 Avgift)

3.25.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Fra 1. januar 2007 foreslås det å innføre avgift på utslipp av NOx bl.a. fra petroleumsvirksomheten, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) presiseres det at denne avgiften skal inngå som en del av statens inntekter fra petroleumssektoren, og således inngå i overføringene til Statens pensjonsfond - Utland.

Innbetalt NOx-avgift fra petroleumsvirksomheten ble anslått til 630 mill. kroner i 2007, og er budsjettmessig lagt under kap. 5507 post 72 Særskatt på oljeinntekter. Etter en nærmere vurdering foreslås det å opprette eget kapittel og post for denne avgiften. Dette medfører at det foreslås budsjettert med 630 mill. kroner på nytt kap. 5509, mens kap. 5507 post 72 reduseres tilsvarende. Endringer får ingen betydning for beregnet netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, og således heller ikke for overføringen til Statens pensjonsfond - Utland.

3.25.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at petroleumsbransjen har uttalt at den kan godta avgift, men kun dersom denne er øremerket NOx-reduserende tiltak. Dette har ikke Regjeringen lagt opp til, og disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under punkt 3.12.2, og går imot Regjeringens forslag.