9. Sysselsettingspolitikken
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Verdiskapingen avhenger av hvor effektivt vi utnytter den. Skal vi oppnå høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom, må det føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet. Det er også viktig å ha målrettede tiltak overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet. I møte med voksende utgifter til pensjoner, helse og omsorg er en godt innrettet sysselsettingspolitikk avgjørende for å sikre framtidig vekst i levestandard og bærekraftige offentlige finanser.
Yrkesdeltakingen i Norge er høy i forhold til gjennomsnittet for OECD-landene, og arbeidsledigheten er lav. Antall arbeidede timer pr. sysselsatt er imidlertid relativt lavt i internasjonal målestokk. Den gjennomsnittlige arbeidstiden pr. sysselsatt har avtatt med i underkant av 25 pst. siden 1970. Avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har dessuten økt sterkt, særlig siden midten av 1990-tallet. Det er en betydelig utfordring, men helt nødvendig, å snu denne utviklingen og å sikre arbeidslinjen. Utfordringene forsterkes av at demografien trekker i retning av bare moderat vekst i arbeidsstyrken framover. Aldringen av befolkningen understreker behovet for en pensjonsreform som stimulerer til fortsatt arbeidsinnsats. Regjeringen vil gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i yrkesaktiv alder og utvikle strategier med sikte på å øke arbeidstilbudet. Det vil bl.a. innebære en vurdering av regelverk, stønader, tiltak og tjenester, der målet er å styrke innsatsen for å få flere tilbake i jobb. Opprettelsen av den nye statlige Arbeids- og velferdsetaten og etableringen av arbeids- og velferdsforvaltningen i samarbeid mellom staten og kommunene (NAV-reformen), vil være et viktig virkemiddel for å få flere i arbeid. Økt arbeidsinnvandring vil også kunne gi et positivt bidrag til å sikre et større arbeidstilbud.
Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et sentralt virkemiddel i strategien for å nå overordnede mål i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken. Avtalen ble opprinnelig inngått i 2001 av regjeringen Stoltenberg I. Regjeringen ble i desember 2005 enig med partene i arbeidslivet om å videreføre IA-avtalen for en ny fireårsperiode. De operative målene i den opprinnelige avtalen var å redusere sykefraværet med minst 20 pst. i avtaleperioden, få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og øke den reelle pensjoneringsalderen. Evaluering av IA-avtalen høsten 2005 konkluderte med at det var oppnådd lite på nasjonalt nivå i forhold til delmålene i avtalen, med unntak av at sykefraværet hadde falt med vel 10 pst. Målet om reduksjon i sykefraværet på 20 pst. er forlenget fram til 2009 i den nye avtalen. Regjeringen og partene i arbeidslivet vil konkretisere målformuleringene i avtalen og utrede alternative virkemidler innenfor IA-avtalens gjeldende økonomiske rammer i løpet av første halvår 2006.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) fremmet forslag til lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er lagt opp til at den nye Arbeids- og velferdsetaten opprettes fra 1. juli i år. Innen 2010 skal det være etablert lokale kontorer som dekker alle landets kommuner. De nye NAV-kontorene kan ta i bruk både statlige og kommunale virkemidler for å hjelpe brukerne med å komme inn i arbeidslivet, beholde jobben, eller komme tilbake til arbeid. NAV-reformen skal bidra til å få flere i arbeid, redusere forskjeller og avskaffe fattigdom.
I tråd med en forventet bedring på arbeidsmarkedet ble det i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006 lagt til grunn at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skulle reduseres fra 14 000 plasser i første halvår 2006 til 11 000 plasser i andre halvår. Utviklingen i arbeidsmarkedet hittil i år er enda bedre enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Etterspørselen etter arbeidskraft fortsetter å øke, arbeidsledigheten avtar sterkt og det er økende knapphet på enkelte typer arbeidskraft. Den registrerte ledigheten er nå bare om lag 8 000 personer over nivået mot slutten av 1990-tallet, da det var betydelig mangel på arbeidskraft i flere sektorer. I meldingen legges det til grunn en ytterligere bedring i arbeidsmarkedet i inneværende år, jf. omtale i punkt 2.2. I denne situasjonen er det særlig viktig å innrette arbeidsmarkedspolitikken med sikte på å stimulere overgangen til arbeid. Så langt som mulig bør innelåsing i langvarige tiltak unngås. Selv om konjunktursituasjonen på arbeidsmarkedet er bedret de siste månedene, er det fortsatt arbeidssøkere som har vanskeligheter med å vinne innpass i arbeidslivet. Regjeringen ønsker en fortsatt sterk innsats overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet, slik det ble lagt opp til i budsjettet for 2006. Det legges til grunn et nivå på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på 11 000 plasser i andre halvår.
Regjeringen vil også trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser i andre halvår 2006 medregnet plasser for å bekjempe og forebygge fattigdom. Dette gir et gjennomsnittlig tiltaksnivå på anslagsvis 27 300 plasser for yrkeshemmede i andre halvår 2006. Oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak rettet mot ordinært arbeidsliv vil bli prioritert. For å gi mulighet for en målrettet oppfølging av flere yrkeshemmede tiltaksdeltakere foreslår Regjeringen i tillegg å styrke bevilgningen til personellressurser i Aetat.
Arbeidsinnvandring og mobilitet av arbeidskraft over landegrensene kan bidra til å lette knappheten på arbeidskraft i oppgangskonjunkturer, redusere økningen i arbeidsledigheten i nedgangskonjunkturer og øke produksjonskapasiteten og veksten i norsk økonomi. Etter EØS-utvidelsen 1. mai 2004 har arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene til Norge økt sterkt. Antall personer med gyldig arbeidstillatelse har økt fra om lag 17 000 ved inngangen til 2004 til om lag 31 000 ved inngangen til 2006. Om lag 70 pst. av denne økningen skyldes arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene. Dette har bidratt til å avhjelpe mangel på arbeidskraft, særlig i bygg- og anleggssektoren.
Det vises til punkt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av sysselsettingspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene før valget i 2005 lovet velgerne å prioritere de fattige og de som trengte det mest. Det står i dag om lag 28 000 mennesker i kø for å få plass i en attføringsbedrift, og mange av disse har ventet lenge på en slik plass. Mange av disse er psykisk syke, rusmisbrukere og funksjonshemmede. Med dette som bakgrunn er disse medlemmer forundret over at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å spare 172 mill. kroner i midlene til spesielle arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer vil peke på at man her velger å kutte i overføringene til noen av de mest sårbare gruppene. Disse medlemmer frykter at konsekvensen av forslaget vil bli flere langtidsledige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår å opprettholde den tidligere vedtatte bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak i 2006. Dette vil gi vel 3000 flere tiltaksplasser i 2006 enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve betydningen av gode, stabile og konkurransedyktige rammebetingelser, som en vesentlig forutsetning for vekst i norsk næringsliv.
Disse medlemmer er tilfreds med at antall arbeidsledige har gått ned, og at stadig flere får ta del i arbeidslivet, og gjennom dette bidrar til verdiskaping. Allikevel er det fortsatt viktig å ha sterkt fokus på arbeidet med å bekjempe arbeidsledigheten, bl.a. gjennom aktivt å legge til rette for gode rammebetingelser for næringslivet, og sørge for investeringer som kommer næringslivet til gode, bl.a. gjennom en skikkelig satsing på infrastruktur.
Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det er viktig å få på plass nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven, slik at næringslivet får bedre rammevilkår bl.a. gjennom å liberalisere reglene for overtidsarbeid og midlertidige ansettelser. Spesielt for konkurranseutsatt næringsliv som er sesongbasert, vil dette være viktig for å sikre arbeidsplasser i fremtiden.
Disse medlemmer har heller ingen tro på at økt innvandring vil kunne løse eventuell mangel på arbeidskraft som kan oppstå. Innvandrere vil i stort omfang ta med seg familie og barn, og summen av hva de trenger av private og offentlige tjenester vil ofte overgå det en enkelt arbeidstaker vil kunne bidra med på arbeidsmarkedet. I tillegg kommer de sosiale og kulturelle utfordringene som innvandringen fører med seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er redd for at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Signalene Regjeringen sender ut går alle i feil retning: Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og overtidsjobbing, AFP-ordningen som gjør at det lønner seg å gå tidlig i pensjon videreføres til 2010, overgangsordningene for arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres og private høyskoler som utdanner arbeidstagere det er stor etterspørsel etter - bl.a. innenfor omsorgssektoren - mister støtte og står i fare for å nedlegges.
Disse medlemmer ønsker å gå i motsatt retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge og å gi næringslivet bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven som den forrige regjering foreslo.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at personer som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet, i større utstrekning enn i dag bør ha mulighet til å få et integreringstilskudd den første tiden vedkommende er i arbeid. Dette innebærer at disse kan tilby arbeidsgiverne lønnstilskudd dersom bedriften gir dem mulighet til å prøve seg i arbeid. Dette medlem mener dette vil bidra til at flere vil kunne komme i arbeid. Dette medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak (lønnstilskudd) til innvandrere.
Dette medlem viser for øvrig til sine forslag i Innst. S. nr. 205 (2005-2006).
Komiteens medlem fra Venstre deler Regjeringens syn på at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn er også "rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi utnytte, og derfor må vi legge til rette for at flesteparten av de nye bedriftene som etableres må være innenfor kompetansebasert høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.