2. Hovedtrekkene i budsjettrevisjonen
Målene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet, en konkurransedyktig privat sektor og styrket verdiskaping i hele landet. Ved å legge handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken vil Regjeringen holde bruken av oljeinntekter innenfor en ramme som er forenlig med stabil utvikling i norsk økonomi både på kort og lang sikt.
Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten faller. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert opp til 3 pst. i denne meldingen. Anslaget for arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, er redusert til 3 3/4 pst.
Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge enn i dag. Samtidig er det nå klare tegn til at arbeidsmarkedet igjen strammes til. Selv om tilgangen på arbeidskraft utenfra er bedre enn under konjunkturoppgangen i annen halvdel av 1990-tallet, er ledigheten nå kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg gjennom de to siste årene, noe som setter lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet under press. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at revisjonen av 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet. Budsjettrevisjonen foreslås dermed gjennomført med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 65,9 mrd. kroner.
Økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter og økte utbytteinntekter mv. bidrar til at det innenfor den gitte rammen har vært mulig både å gjennomføre nødvendige tilpasninger og enkelte nye satsinger, bl.a. økte midler til nye barnehageplasser, samferdsel, sykehus, digitale læremidler, bredbåndutbygging, miljøtiltak og kriminalomsorg. Regjeringen foreslår å reversere egenandelen for fysioterapibehandling og øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.
Bruken av oljeinntekter anslås å øke med drøyt 8 mrd. 2006-kroner fra 2005 til 2006. Dette må ses på bakgrunn av at nye regnskapstall viser høyere inntekter i 2005 enn lagt til grunn ved salderingen av budsjettet for 2006. Anslaget for bruk av oljeinntekter utover forventet fondsavkastning for 2006 anslås til vel 10 mrd. kroner, 3 mrd. kroner mindre enn anslått ved salderingen av budsjettet for 2006.
Selv med en historisk sett forholdsvis høy oljepris i årene framover, slik det legges til grunn i denne meldingen, knytter det seg fortsatt store langsiktige budsjettutfordringer til den framtidige veksten i pensjonskostnader og andre aldersrelaterte utgifter. Det understreker behovet for tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken før veksten i de aldersrelaterte utgiftene setter inn for alvor.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor i denne innstillingen, Innst. S. nr. 205 (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006), som avgis samtidig med denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken om arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer understreker imidlertid at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det som om regjeringen helt har glemt. Det faktum at en satsing på norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomiske politikken er helt borte i Regjeringens analyser av den økonomiske politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde av en Regjering som er lite opptatt av næringslivet og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag - spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende.
Disse medlemmer viser til at veksten i økonomien nå er stor, at sysselsettingsveksten er rekordhøy og at arbeidsledigheten stuper. Dette er først og fremst resultater av den forrige regjeringens bevisste økonomiske politikk. Denne politikken er den rette for å bringe landet videre, og for disse medlemmer er det viktig å legge vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen, satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk og en aktiv miljøpolitikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig atferd gjensidig er avhengig av hverandre og blir et konkurransefortrinn for Norge.
Disse medlemmer viser til at sjelden har grunnlaget for å gjennomføre viktige og riktige endringer av norsk politikk vært bedre enn nå. Gjennom den forrige regjerings møysommelige og langsiktige arbeid er ressursene nå på plass til å gjennomføre en ny og framtidsrettet politikk dersom viljen er til stede. Det ser vi dessverre ingen spor av i forslaget til revidert budsjett. Den aktive næringspolitikken er helt glemt, det samme er satsing på skole og utdanning, de gjentatte løftene om satsing på fornybar og alternativ energi er glemt og Regjeringens historiske fattigdomssatsing er helt borte både nasjonalt og internasjonalt. Mens den forrige regjering etterlot seg en bistandssatsing på 0,97 pst. av BNI etter behandlingen av RNB 2005, er denne nå nede i 0,91 pst. av BNI som følge av Regjeringens forslag til revidert budsjett - stikk i strid med løftene fra Regjeringen i Soria Moria-erklæringen.
Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til revidert budsjett vitner om en administrasjonsregjering som har søkt makt for maktens skyld og ikke for å endre politikken. På mange områder har ikke Regjeringen øyekontakt med sine egne valgløfter. For disse medlemmer er det viktig å satse på en fremtidsrettet næringspolitikk, småbedrifter, miljøvennlig samferdsel, skole, utdanning og forskning og en målrettet politikk som hjelper dem som trenger det mest. Disse medlemmer viser i så måte til sine respektive merknader og forslag i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 for detaljert beskrivelse av de enkelte tiltak og forslag.
Disse medlemmer viser til at sentrum-Høyre-regjeringen i forrige stortingsperiode brukte store deler av den økonomiske veksten på å videreutvikle det norske velferdssamfunnet. I en global verden med store muligheter, men også krevende konkurranse, er det viktig at noe av den økonomiske veksten også brukes på å styrke rammevilkårene for norsk næringsliv, slik at konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser sikres. Sterke og konkurransedyktige norske bedrifter og arbeidsplasser er en forutsetning for å opprettholde og styrke offentlig og privat velferd på sikt. Satsing på en god skole, FoU og innovasjon er også grunnleggende for å sikre konkurranseevnen og velferden på sikt. Disse prioriteringer var førende for sentrum-Høyre-regjeringen, og er førende for disse medlemmer også i inneværende stortingsperiode.
Konkurranseevnen til norske arbeidsplasser og bedrifter svekkes ved en sterk krone. Derfor er det viktig at bruken av Statens pensjonsfond - Utland følger handlingsregelen, slik at finanspolitikken ikke medvirker til press på rente-, og derved kronekursen. En lavest mulig rente er også en håndsrekning til familier i etableringsfasen. Disse medlemmer viser til at det er Regjeringen som har ansvar for å fastsette rammen for en ansvarlig finanspolitikk, slik at renten ikke presses unødig høyt. Av hensynet til gode offentlige velferdsordninger på lengre sikt er det også viktig at pensjonsreformen gjennomføres på en god måte. Det vises her til pensjonsforliket i Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge og at det derfor er avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må føre en langt mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk. Disse medlemmer mener dette fokus er tilnærmet fraværende i Regjeringens fremlegg til revidert nasjonalbudsjett. Målene som Regjeringen trekker opp for den økonomiske politikken, setter i liten grad fokus på verdiskaping.
Grunnlaget for norsk verdiskaping er den produksjonen som skjer i private bedrifter. Disse medlemmer vil hevde at tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger, senke avgifter, legge om skattesystemet og redusere skattetrykket, samt øke investeringer i forskning, samferdsel og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode. Etter disse medlemmers oppfatning er det også behov for stabile, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil også legge forholdene bedre til rette for privat lønnsom næringsdrift. Privat næringsvirksomhet er hemmet av en rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskaping, omstillinger og effektiv drift. Lov- og forskriftsjungelen må ryddes opp i slik at hverdagen for bedrifter og entreprenører kan bli enklere.
Norske myndigheter har altfor lenge vegret seg i forhold til å definere og utnytte landets komparative fortrinn, med andre ord hvor vi som nasjon har bedre forutsetninger for å lykkes enn våre konkurrentland.
Etter disse medlemmers oppfatning er handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy. Handlingsregelen representerer tvert imot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse mht. Norges økonomiske og finansielle utvikling. Det er langt viktigere å holde fokus på vekstevnen i BNP og tiltak som kan bidra til større effektivitet og produktivitet over tid. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen velger å forholde seg passiv til disse forholdene. Så lenge dette vedvarer, er det disse medlemmers oppfatning at man ikke er i stand til å bruke finanspolitikken til verken å fremme vekst eller verdiskaping, hvilket er helt grunnleggende for norsk økonomi.
Disse medlemmer understreker behovet for større strukturelle reformer som vil bidra til å effektivisere og rasjonalisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte.
Disse medlemmer har sett seg lei på den unyanserte finanspolitiske debatten som oppstår som en konsekvens av at økte utgifter på ett område skal dekkes inn krone for krone på et annet område, uavhengig av hvordan kronen brukes og hvordan den både isolert og samlet sett påvirker utviklingen i norsk økonomi. Budsjettbalansen, den såkalte stramheten i budsjettet og ikke minst handlingsregelen, har for det politiske flertallet nå blitt viktigere enn de reelle utfordringer og problemer som eksisterer i flere deler av samfunnet.
Etter disse medlemmers oppfatning evner ikke den politiske debatten å skille mellom hva pengene brukes til over statsbudsjettet. Disse medlemmer understreker at en krone ikke er lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. En krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien med ledig kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del av økonomien med sprengt kapasitet. Videre har en krone brukt i utlandet ikke samme effekt som en krone brukt i Norge. Det er umulig å forstå hvordan man i et av verdens rikeste land har omfattende problemer både i helsevesen, eldreomsorg, skolevesen, manglende ressurser til politi og forsvar samt manglende ressurser til veiinvesteringer.
Disse medlemmer vil understreke at mange av problemene i norsk økonomi er myndighetsskapte, noe som tilsier at større systemendringer er påkrevd.
Offentlig sektor har over tid vokst seg stor og ineffektiv. Et omfattende byråkrati fører til rigide systemer, og store mengder lover og forskrifter setter i mange sammenhenger sterke begrensninger på en naturlig utvikling. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har større fokus på å effektivisere offentlig sektor. Det er nødvendig med en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen for vårt fremtidige næringsliv ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med.
Disse medlemmer erkjenner samtidig at dette er en budsjettrevisjon, og ikke en omkamp om større politiske prioriteringer. I motsatt fall vil dette føre til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer at politikken ligger fast i hvert fall ett år av gangen. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme forslag på de områder vi finner det høyst påkrevd. Samtidig viser disse medlemmer til Regjeringens anslag for inntekter fra petroleumsvirksomheten, som angir ca. 21 mrd. kroner mer enn forutsatt i vedtatt statsbudsjett. Disse medlemmer mener at deler av disse ekstrainntektene bør benyttes til nødvendige investeringer og fornuftige prioriteringer. Disse medlemmer påpeker at statsbudsjettet kommer til å gå med et svært stort overskudd, betydelig høyere enn det som ble lagt til grunn da budsjettet ble vedtatt høsten 2005.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at samfunnet må bygge på et solid verdifundament, blant annet nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves. Begreper som åndsfrihet og toleranse er retningsgivende.
Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti og Venstre har sin plassering i sentrum i norsk politikk. I praktisk politikk innebærer sentrumspolitikk bl.a.:
– satsing på små enheter og kulturelle og menneskelige verdier
– vern om familie og nærmiljø
– en familiepolitikk med vekt på valgfrihet og god omsorg
– satsing på frivillig virksomhet
– en aktiv distriktspolitikk som bidrar til levende og livskraftige bygder
– satsing på utdanning og kompetanse
– ansvar for miljøet, der forvaltertanken og ansvaret for fremtidige generasjoner er styrende
– balanse mellom offentlig og privat sektor
– rettferdig fordeling så vel nasjonalt som internasjonalt
Disse medlemmer viser til at et levende folkestyre er en forutsetning for et fungerende demokrati. Et reelt demokrati forutsetter også at personlig frihet og sosial rettferdighet ivaretas.
Disse medlemmer vil styrke familienes situasjon og bidra til å sikre barna gode oppvekstmiljø. Menn og kvinner skal ha reelle muligheter til å delta på lik linje i arbeidsliv, familieliv og organisasjonsliv. Det er foreldrene som skal velge omsorgsform for barna sine. Derfor trengs det både barnehageplasser til alle som ønsker det og økonomiske ordninger i form av kontantstøtte for de som velger å arbeide hjemme med barna.
Disse medlemmer mener et reelt kommunalt selvstyre også er en forutsetning for levende lokalsamfunn, der påvirkning og beslutninger skjer der menneskene bor. En friere beskatningsrett for kommunene vil kunne styrke lokalsamfunnenes betydning og øke engasjementet for samfunnsutviklingen.
Disse medlemmer er opptatt av å styrke det sivile samfunnet og vil vektlegge den betydning ulike institusjoner og frivillige organisasjoner har spilt og spiller i det norske samfunnet. Deres plass i samfunnet representerer også en viktig demokratisk verdi.
Disse medlemmer vil understreke at en god distriktspolitikk forutsetter også en politikk overfor primærnæringene som skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene og et levende kulturlandskap. I en aktiv sysselsettingspolitikk for hele landet må små og mellomstore bedrifter gis gode utviklingsmuligheter, og gründere stimuleres.