3.1 Sammendrag

3.1.1 Hovedpunkter i St.prp. nr. 1 (2005-2006): Fiskeri- og kystdepartementet - Kystforvaltning

Kystforvaltning utgjør 45 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjett. Departementets arbeid på området omfatter blant annet transportplanlegging, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og navigasjonspolitikk.

Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter drift, vedlikehold og investeringer for Kystverket og de elektroniske navigasjonssystemene som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet. I programkategorien inngår også tilskudd til Redningsselskapet.

I strategiplanen "Verdi fra havet - Norges framtid" legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på tre hovedsatsingsområder:

• – Satsingsområdet Verdiskaping og areal skal sikre framkommelighet og sikker sjøverts ferdsel langs kysten, og sikre arealer til drift og utvikling av de viktigste havnene.

• – Innenfor satsingsområdet Sjøsikkerhet vil Fiskeri- og kystdepartementet legge til rette for innføring av moderne IKT innen navigasjonsområdet. I St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap legger Regjeringen fram en oversikt over hvilke tiltak som bør følges opp i årene som kommer.

• – Innen satsingsområdet Infrastruktur for sjøtransport - havner og farleder vil Fiskeri- og kystdepartementet følge opp St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 slik at sjøtransportens konkurransefortrinn synliggjøres og underbygges.

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 ble planrammen for Kystverket fastsatt til 6 mrd. kroner (2004-verdi) for perioden 2006-2015. Dette gir en samlet ramme på 2,4 mrd. kroner for Kystverkets handlingsprogram for de fire første årene av planperioden.

Justert for uttrekk av merverdiavgift på 103,43 mill. kroner, innebærer budsjettforslaget for 2006 en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 39,1 mill. kroner eller 3,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringen Stoltenberg II at ordningen med uttrekk av merverdiavgift ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås det å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene.

Regelverket som er etablert for å hindre terroranslag rettet mot skip og havner representerer en betydelig utfordring for sjøtransporten, med hensyn til kompetanse og kostnader. Etter 1. januar 2005 er havnene gitt anledning til å dekke inn sine kostnader ved sikkerhetsregimet gjennom gebyrfinansiering, etter nærmere retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Kystverket Produksjon ble fra 1. januar 2005 omdannet til aksjeselskap. Det nye selskapet har fått navnet Secora AS. Hovedoppgaven til selskapet er utbygging og utbedring av fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Aksjekapitalen er 55 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av Fiskeri- og kystdepartementet.

Regjeringen vil vurdere om havne- og farvannsloven skal gis anvendelse for Svalbard.

Spørsmålet om en realisering av Stad skipstunnel vil bli lagt fram for Stortinget i 2006. En skipstunnel gjennom Stad vil ha positive virkninger ut fra en sikkerhetsmessig og regional synsvinkel.

3.1.2 Hovedpunkter i St.prp. nr. 1 (2005-2006): Justisdepartementet - (Nødnett)

På bakgrunn av Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005), har Justis- og politidepartementet igangsatt arbeidet med å innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og bered­skapsetatene. Justisdepartementet vil i forbindelse med første utbyggingsområde etablere et eget forvaltningsorgan for å ivareta styring og kontroll av utbyggingen, foruten at det skal eie og drive nødnettet.

3.1.3 Hovedpunkter i St.prp. nr. 1 (2005-2006): Moderniseringsdepartementet - (informasjonsteknologi)

Regjeringen ønsker å utnytte informasjonsteknologi aktivt i arbeidet med å omstille offentlig sektor og for å tilby brukerrettede offentlige digitale tjenester. Regjeringens IT-politikk er beskrevet i "eNorge 2009 - det digitale spranget", som ble lansert i juni 2005. eNorge-planen skisserer en rekke vegvalg og har etterprøvbare mål for IT-utviklingen de kommende årene. Regjeringen vil sørge for et bredt og omfattende tilbud av digitale offentlige tjenester. Utviklingen av tjenestene skal være drevet av innbyggernes behov og bidra til å forenkle samhandlingen mellom innbyggerne og det offentlige. Egnede tjenester skal være tilgjengelig via flere kanaler i tillegg til Internett, for eksempel mobiltelefon eller digital-TV.

eNorge 2009 handler om å utnytte og realisere teknologiens muligheter. Tiltak og prosjekter skal bidra til å utløse samfunnsmessige gevinster av IT.

eNorge 2009 har tre målområder:

• – Enkeltmennesket i det digitale Norge.

• – Innovasjon og vekst i næringslivet.

• – En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor.

Gjennom eNorge-planen framgår det at alle relevante statlige, kommunale og fylkeskommunale tjenester skal kunne tilbys digitalt senest i 2009.

3.1.4 Hovedpunkter i St.prp. nr. 1 (2005-2006): Samferdselsdepartementet

Regjeringa Bondevik II foreslår eit samferdselsbudsjett på om lag 20,4 mrd. kroner, inkl. konsekvensane av å innføre nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av meirverdiavgift i statsforvaltninga. Korrigert for verknaden av å innføre nettoordninga for føring av meirverdiavgift og eingongsutgifter i 2005, inneber forslaget til samferdselsbudsjett ein auke på 2,5 pst. eller om lag 510 mill. kroner frå saldert budsjett 2005. Både løyvingane til Statens vegvesen og Jernbaneverket aukar.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringa Stoltenberg II at ordninga med uttrekk av meirverdiavgift ikkje blir gjennomført. På denne bakgrunn blir det foreslått å tilbakeføre nedjusteringa på dei berørte drifts- og investeringsløyvingane.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringa Stoltenberg II ei netto auke i løyvingane til Samferdselsdepartementet med 428 mill. kroner.

Viktige oppfølgingsområde

Samferdselsdepartementet gir ein omtale av nokre viktige oppfølgingsområde i del I i proposisjonen, uavhengig av om desse har direkte eller meir indirekte samanheng med forslag til løyvingar i statsbudsjettet for 2006.

Satsing på kollektivtransport i 2006

Budsjettframlegget for 2006 gir ein vekst på 361 mill. kroner eller 4,6 pst. i løyvingane til kollektivtransport over statsbudsjettet, medrekna bompengar blir det ein auke på 7 pst. målt mot saldert budsjett 2005.

Meirverdiavgift på persontransport med låg sats vart innført frå 1. mars 2004. Dette har gitt ein avgiftslette for kollektivtransporten. Regjeringa foreslår å auke meirverdiavgifta på persontransport frå 7 pst. til 8 pst. frå 1. januar 2006. Auka sats for avgift vil framleis gi avgiftslette for kollektivtransporten.

I 2004 løyvde fylkeskommunane/Oslo kommune meir enn 6,7 mrd. kroner til bilruter, fylkesvegferjer, båtruter, transport for funksjonshemma og sporveg- og forstadsbaner. I Oslo kommune vart det løyvd 940 mill. kroner til kollektivtransporten i 2004.

Dei viktigaste tiltaka for å betre kollektivtransporten i 2006 er:

• – Regjeringa Bondevik II gjer framlegg om å auke belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområde med 30 pst. jamført med saldert budsjett 2005, til 150 mill. kroner.

• – Samferdselsdepartementet vil i hausten 2005 leggje fram ein handlingsplan for BRA-programmet (Betre infrastruktur, Rullande materiell, Aktiv logistikkforbetring). BRA-programmet vart presentert i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Nasjonal transportplan 2006-2015 og er eit program for å gjere kollektivtransport tilgjengeleg for alle.

• – Som eit ledd i arbeidet med BRA-programmet, gjer Regjeringa framlegg om å starte opp ei ny ordning med tilskot til kommunar og fylkeskommunar for å sikre raskare framdrift og betre samordning av arbeidet med betre tilrettelegging for funksjonshemma. 50 mill. kroner er avsett til ordninga i 2006.

• – Samferdselsdepartementet gjer framlegg om at det blir nytta om lag 750 mill. kroner ekskl. mva. innanfor ansvarsområdet til Statens vegvesen til kollektivtrafikktiltak i 2006, når ein ser statlege midlar og bompengar i samanheng. Dette er ein auke på 90 mill. kroner eller 14 pst., jamført med saldert budsjett for 2005. 290 mill. kroner av midlane skal nyttast til å starte bygginga av Bybana i Bergen.

• – Samferdselsdepartementet gjer framlegg om at det blir nytta 1 577 mill. kroner til statleg kjøp av persontransporttenester med tog i 2006, ein auke på 75 mill. kroner eller 5 pst. jamført med saldert budsjett for 2005.

• – Samferdselsdepartementet gjer framlegg om at det blir nytta 4 396 mill. kroner til infrastrukturen til jernbana i 2006, ein auke på 126 mill. kroner eller 3 pst. jamført med saldert budsjett for 2005. Drift og vedlikehald er styrkt vesentleg frå saldert budsjett 2005. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringa Stoltenberg II ei netto auke på 147 mill. kroner til jernbaneformål, jf. forslag om å redusere løyvinga til kap. 1350 post 22 Omstruktureringskostnader med 55 mill. kroner.

• – Viktige jernbaneprosjekt i 2006 er vidareføring av utbygging av nytt radiokommunikasjonssystem for jernbana (GSM-R), ombygging av Lysaker stasjon, bygging av dobbeltsporet Sandnes-Stavanger med nye haldeplassar for persontransport, og bygging av dobbeltsporet Kolbotn-Ski/ombygging av Ski stasjon.

• – Departementet vil arbeide for at det blir etablert eit landsdekkjande informasjonssystem for persontransport. Informasjonssystemet skal også leggje til rette for at funksjonshemma kan få opplysningar om dei rutene som passar best også for reisande med spesielle behov.

• – Departementet vil arbeide for større bruk av elektroniske billettsystem som gjer at dei reisande kan bruke eitt reisekort over heile Noreg, i alle transportmiddel eller transportselskap.

Oppfølging av handlingsprogramma etter Nasjonal transportplan 2006-2009

Handlingsprogramma er utarbeidd med utgangspunkt i retningsliner frå Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Samla økonomiske ressursar lagt til grunn i Nasjonal transportplan var på 85,8 mrd. 2006-kroner i perioden 2006-2009. Av dette var om lag 71,9 mrd. kroner statlege midlar og om lag 13,9 mrd. kroner brukar-/alternativ finansiering. På bakgrunn av Stortinget si behandling av Nasjonal transportplan, vart den økonomiske ramma auka med 2,2 mrd. pr. år. Auken vart fordelt som følgjer:

• – Kystverket med 0,05 mrd. kroner pr. år

• – Statens vegvesen med 1,05 mrd. kroner pr. år

• – Jernbaneverket med 1,0 mrd. kroner pr. år

• – Kollektivtiltak, belønningsordninga (dep.) med 0,1 mrd. kroner pr. år

St.prp. nr. 1 (2005-2006) for 2006 inneber samla sett ein oppfølgingsgrad på over 25 pst. når ein samanliknar med Regjeringa sitt forslag i St.meld. nr. 24 (2003-2004) og tek utgangspunkt i ei lik årleg fordeling av rammene i perioden 2006-2009.

Regjeringa har ikkje funne rom for å følgje opp handlingsprogramma i første år av planperioden når ein tar utgangspunkt i ei lik årleg fordeling av planrammene i fireårsperioden. Forslag til statlege midlar for 2006 er på totalt 17 504 mill. kroner. Budsjettforslaget inneber ei samla oppfølging av etatane sine handlingsprogram på 22,3 pst.

I tillegg til dei statlege midla kjem middel frå brukar- og alternativ finansiering. For Kystverket er det foreslått 506 mill. kroner i brukarfinansiering, medan det for annan finansiering av stamvegnettet er foreslått 3 700 mill. kroner for 2006.

Regjeringa har starta arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019. Erfaringane frå dei to tidligare meldingane om Nasjonal transportplan syner at det går for lang tid frå meldinga blir utarbeidd og lagt fram til planen tek til å gjelde. Samferdselsdepartementet legg difor opp til å leggje meldinga fram ved årsskiftet 2008-2009, i staden for i vårsesjonen 2008.

Finansdepartementet vedtok 23. september 2005 ein revidert rettleiar for samfunnsøkonomiske analysar. Dette inneber endringar i kalkulasjonsrenta. Den risikofrie renta er senka frå 3,5 pst. til 2 pst. Det er også gjort endringar i risikotillegg. Normalt risikotillegg er sett til 2 pst., noko som gir ei samla kalkulasjonsrente på 4 pst. For prosjekt som har særskilt stor samfunns­økonomisk risiko kan det nyttast ei høgare rente. 6 pst. kan vere eit føremålstenleg alternativ i slike høve.

På bakgrunn av den nye rettleiaren frå Finansdepartementet vil Samferdselsdepartementet hausten 2005 gi eigne retningsliner for bruk av kalkulasjonsrente i transportsektoren.

Transporttryggleik

Regjeringa prioriterer transporttryggleik svært høgt. Til grunn for trafikktryggleikspolitikken ligg ein visjon om at det ikkje skal skje transportulykker med drepne eller livsvarig skadde (nullvisjonen).

Det er store skilnader mellom dei ulike sektorane, både med omsyn til infrastruktur, rullande materiell, styringssystem og ulykkessituasjonen, medrekna både reell og opplevd risiko. Vegsektoren skil seg spesielt ut ved å vere dominert av transporten til privatpersonar. Bl.a. på grunn av dei store skilnadene, varierer tilnærminga til nullvisjonen svært mykje mellom transportgreinene.

Alle sektorane har ei felles utfordring i å førebyggje større ulykker. Det vil difor vere aktuelt å utvide Statens havarikommisjon for transport frå å gjelde sivil luftfart og jernbane til også å omfatte veg- og sjøtransport. Havarikommisjonen vil setje i gang undersøkingar av vegtrafikkulykker frå 1. september 2005.

Samferdselsdepartementet meiner det er behov for ei raskare utbygging av det høgtrafikkerte vegnettet til fire felt, m.a. for å betre trafikktryggleiken.

Innanfor drift og vedlikehald blir trafikktryggleiksretta tiltak prioritert også i 2006.

Ny føraropplæring vart sett i verk for alle klassar 1. januar 2005. Det nye opplegget vil bli fullt ut gjennomført i 2006.

Verknader av planlagde tiltak i 2006 innanfor ansvarsområdet til Statens vegvesen, er utrekna til om lag 40 færre drepne eller skadde i vegtrafikken i forhold til 2005.

Samfunnstryggleik og beredskap innan samferdselssektoren

Regjeringa legg i arbeidet sitt med samfunnstryggleik og beredskap vekt på å utarbeide ein heilskapleg politikk. Samferdselsdepartementet vil i arbeidet med samferdselsberedskap leggje større vekt på ulykker og hendingar i fredstid som kan føre til store samfunnsmessige konsekvensar, og der fleire samferdselsgreiner og andre samfunnssektorar er omfatta.

Kap. 1360 Samferdselsberedskap blir foreslått lagt ned frå 2006, og tildelingane av løyvingar til oppgåver og tiltak innan samfunnstryggleik og beredskap i samferdselssektoren blir i størst mogleg grad integrerte i etatane sine ordinære budsjett.

Samferdselsdepartementet vil følgje opp eventuelle nye internasjonale forordningar innan det terrorførebyggjande arbeidet for å sikre nasjonale effektive løysingar og heilskaplege tiltak.

Samferdselsdepartementet vil føre vidare arbeidet med å sikre at ein har eit robust transportnett innan bane, veg, luft og tele.

Samferdselsdepartementet starta i 2005 opp eit prosjekt for overordna risiko- og sårbarheitsanalyse innan samferdselssektoren. Prosjektet vil bli ferdigstilt i 2006.

Kjøp av samferdselstenester

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det for 2006 til saman foreslått statleg kjøp av tenester for om lag 3,6 mrd. kroner, ein nedgang på om lag 80 mill. kroner eller 2,2 pst. frå saldert budsjett 2005. Dette i hovudsak fordi det ikkje er naudsynt med løyving til kjøp av posttenester frå Posten Noreg AS i 2006.

Om lag 43 pst. av totalbeløpet avsett til statleg kjøp av samferdselstenester i 2006, går til ordninga med kjøp av persontransporttenester med tog. Den andre store kjøpsordninga, kjøp av riksvegferjetenester, har også auka kraftig over fleire år og aukar også frå 2005 til 2006, i hovudsak som følgje av høg oljepris.

Bruk av konkurranse i samferdselssektoren

Ifølgje St.prp. nr. 1 (2005-2006) tek regjeringa Bondevik II i bruk konkurranse som verkemiddel for å få meir igjen for ressursane som blir brukte.

For å sikre brukarane i heile landet gode, rimelege og framtidsretta tenester, er det ei jamleg oppgåve å leggje til rette for vidare utvikling av konkurranse i marknaden for elektronisk kommunikasjon. Det vil bli ei prioritert oppgåve for Samferdselsdepartementet i 2006 å følgje opp gjennomførte marknadsanalysar, og med grunnlag i desse fatte vedtak om verkemiddelbruk som er egna til å fremje konkurranse.

Auka konkurranse og avvikling av resterande einerett for Posten Norge, vil vere med på å gi publikum og næringsliv eit større og betre tilbod av posttenester til lågare pris.

Innanfor luftfarten er det etablert fri konkurranse. Regjeringa har ført ein aktiv konkurransepolitikk som medverkar til at konkurransen blir mest mogleg reell.

Det er etablert konkurranse om produksjonsoppgåvene i Statens vegvesen. I tillegg har det skjedd ei omstilling og effektivisering av Statens vegvesen. Effektiviseringsarbeidet vil halde fram.

Når all konkurranseutsetjing er sett i verk og omorganiseringa av Statens vegvesen er fullført, vil det gi ei årleg innsparing på om lag 850 mill. kroner, som kan nyttast til fleire og betre vegar.

Statens vegvesen tek sikte på full konkurranseutsetting av ferjedrifta innan utgangen av 2009. I 2005 vil om lag 15 ferjesamband bli konkurranseutsette. Samferdselsdepartementet tek sikte på å lyse ut ytterlegare 15-20 ferjesamband på konkurranse i 2006. Like mange samband vil årleg lysast ut i perioden 2007 til 2009 for å oppnå målet om full konkurranseutsetting i løpet av 2009.

Ifølgje St.prp. nr. 1 (2005-2006) vil omstillingsarbeidet i Jernbaneverket halde fram dei neste åra samstundes som tryggleiken blir ivareteken. Samferdselsdepartementet legg til grunn at alle større produksjonsretta vedlikehaldsprosjekt blir konkurranseutsette i 2006.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) legg regjeringa Stoltenberg II til grunn at nye oppgåver innan Jernbaneverket ikkje blir konkurranseutsett. Regjeringa meiner at oppgåver som er avgjerande for driftsstabilitet og tryggleik i jernbanenettet må drivast i regi av Jernbaneverket.

Ifølgje St.prp. nr. 1 (2005-2006) legg regjeringa Bondevik II opp til gradvis å konkurranseutsette persontrafikken som inngår i avtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB om kjøp av persontrafikktenester med tog. Dette for å medverke til eit meir effektivt og kvalitativt betre jernbanetilbod.

Alternativ finansiering og organisering av infrastruktur

For 2005 er det føresett at om lag 3,4 mrd. kroner vil bli stilt til disposisjon frå bompengeselskapa. For 2006 er bidraget også venta å bli om lag 3,4 mrd. kroner. Til samanlikning utgjer forslaget til ordinære statlege midlar til veginvesteringar om lag 5,8 mrd. kroner (inkl. mva.).

Det er gjennom handsaminga av St.meld. nr. 46 (1999-2000) lagt opp til at det skal gjennomførast tre prøveprosjekt for OPS (offentleg-privat samarbeid). I den modellen som er valt for alle tre prosjekta, vil private selskap finansiere utbygginga med lån og eigenkapital, og stå for påfølgjande drift og vedlikehald av anlegget for ein avtala, men tidsavgrensa periode.

Departementet vil kome med ei samla vurdering av erfaringane når det er inngått kontrakt på det siste av prøveprosjekta. Dette vil skje i 2006. Då vil også det første prøveprosjektet ha vore i drift ein periode.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) går det fram at regjeringa Stoltenberg II vil utgreie prosjektfinansiering for samanhengande utbygging og modernisering av nye veg- og jernbanestrekningar, og vil komme tilbake til Stortinget på ei eigna måte på eit seinare tidspunkt.

Styring av store investeringsprosjekt

Finansdepartementet underteikna 10. juni 2005 ein ny rammeavtale for ordninga med ekstern kvalitetssikring av statlege investeringsprosjekt med kostnads­overslag over 500 mill. kroner. Frå 2006 blir det sett i verk ei ordning for etterprøving av store prosjekt innanfor samferdsel.

Hurtigrutemuseet

Ifølgje St.prp. nr. 1(2005-2006) er det framleis Samferdselsdepartementet si vurdering at ein i all hovudsak bør løyse framtidig drift og investering i Hurtigrutemuseet lokalt/regionalt, og at dette bør legjast til grunn for det vidare arbeidet.

Selskap eigd av Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet står i dag som eineeigar av fire selskap; Avinor AS, NSB AS, BaneService AS og Posten Norge AS. Eigarskapet til Mesta AS vart overført til Nærings- og handelsdepartementet med verknad frå 1. juli 2005.

Særskilde omtalar

Fornying, organisasjons- og strukturendringar

I kapittel 4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) blir det gjort greie for viktige fornyingstiltak og organisasjons- og strukturendringar under Samferdselsdepartementet.

BaneService AS blei etablert som statleg aksjeselskap eigd av Samferdselsdepartementet frå 1. januar 2005.

Det er lagt opp til at alle investerings- og vedlikehaldsprosjekt skal vere konkurranseutsette innan 2007. Vidare er det lagt opp til at konkurranseutsetjinga av beredskapsavhengige oppgåver vil bli gjennomført i perioden 2007 til 2009.

Konkurranseutsetjinga fører med seg eit stort behov for omstilling i Jernbaneverket. Med ein naturleg avgang på 50 årsverk i året, er det i perioden 2005-2009 i tillegg rekna med eit ekstra behov for nedbemanning på totalt 730 årsverk.

Stortinget har vedteke at einerett til å formidle postsendingar skal avviklast fullt ut frå 1. januar 2007.

Forsking og utvikling

Samferdselsdepartementet har utarbeidd ein strategi for tele- og transportforsking som skal gjelde for perioden 2006-2009. Forskingsstrategien skildrar noverande tilstand og trekkjer opp dei viktigaste utfordringane for kunnskapsutviklinga innanfor tele- og transportsektoren. Som ledd i arbeidet med strategien, tok departementet aktivt del i utviklinga av nasjonale strategiar for IKT-forsking i samarbeid med Norges forskningsråd.

For 2006 foreslår departementet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å løyve 118,7 mill. kroner til samferdselsforsking, ein auke med om lag 18 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2005. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) vert det foreslått ei auke på 3,0 mill. kroner.

Samferdselsdepartementet ønskjer å fokusere innsatsen innan teleforsking på område der norske miljø har gode sjansar til å nå igjennom internasjonalt og på område der det er behov for forsking som styrkjer kunnskapsgrunnlaget for utforming av politikk, retningslinjer og lovgiving.

Forskingsstrategien innan transportforsking peikar ut i alt åtte tematiske hovudområde innanfor transportforsking.

Blant dei åtte områda vil Samferdselsdepartementet særleg prioritere forsking retta mot tryggleik, næringslivet sin transport, IKT-bruk og miljøeffektiv transportteknologi.

Samferdsel og miljø

Regjeringa legg stor vekt på å avgrense miljøulempa ved transport. Miljøutfordringane er særleg knytt til klimaendringar, luftforureining og støy, vern og bruk av biologisk mangfald, kulturminne og kulturmiljø. Kostnadseffektive og samordna verkemiddel er naudsynt for å møte miljøutfordringane. Redusert bruk av privatbil i byområda er viktig for å redusere miljø­ulempa ved transport, og ein større del av persontransporten bør skje ved hjelp av kollektive transportmiddel.

Likestilling i transportsektoren

Arbeidet med å fremje likestilling mellom kjønna er viktig på alle politikkområde. Der det er formålstenleg skal også transportpolitikken bidra til likestilling mellom menn og kvinner. Vidare skal menn og kvinner få same høve til å delta i planlegging og avgjersler innanfor transportområdet.

3.2 Generelle merknader fra komiteen

3.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig å skape en positiv utvikling i hele landet og vil derfor øke satsingen på samferdsel. Hovedmålene i samferdselspolitikken skal være økt trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet.

Flertallet mener samtidig at mange former for transport medfører miljøproblemer. Forbrenning av olje og gass fører til utslipp av klimagassen CO2, og vegtrafikken er den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy.

Økt satsing på samferdsel vil i byer og bynære områder bety en styrking av vegnettet og kollektivtrafikken, inklusiv jernbane, for å løse utfordringer knyttet til å skape et godt bymiljø og en trygg trafikkavvikling. For distriktene betyr dette en prioritering av utbygging og vedlikehold av vegnettet, opprettholdelse av et godt riksvegferjetilbud og utbedring av havner og farleier.

Flertallet mener all transport i Norge skal være trygg, og forutsetter at Regjeringen vil styrke arbeidet med nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken.

Flertallet er kjent med at Regjeringen har en pågående gjennomgang av anbud i offentlig sektor. Flertallet ber Regjeringen i den forbindelse vurdere tempo og organisering av anbudsprosessen i riksvegferjesektoren.

Flertallet har merket seg det betydelige antallet klager som har kommet som følge av manglende vegvedlikehold og manglende brøyting. Flertallet ber Samferdselsdepartementet følge nøye med på dette i den løpende vurderingen av Statens vegvesen og de tjenester som er konkurranseutsatt.

Flertallet forutsetter at Nasjonal transportplan skal gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak. For å nå dette målet vil flertallet understreke at prosjektfinansiering vil være viktig for sammenhengende utbygging og modernisering av nye veg- og jernbanestrekninger slik Nasjonal transportplan legger opp til.

Flertallet er fornøyd med Regjeringens initiativ i denne sammenheng og ønsker at utredningen av prosjektfinansiering skal gjennomføres så raskt at et slikt system kan inngå i finansieringen av prosjekter for budsjettet for 2007.

3.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i perioden 2001-2005 gjennomførte en storsatsing på gode samferdselsløsninger for hele landet. Veksten er fordelt på flere transportgrener og var rettet mot mål om bedret fremkommelighet og trafikksikkerhet innen transportsektoren, samt mål om å bedre miljøet. Økte samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for å styrke verdiskaping og sysselsetting rundt om i landet.

Disse medlemmer vil vise til at konkurranse i samferdselssektoren skal bidra til et bedre tjenestetilbud for brukerne og mer effektiv ressursbruk innenfor transport- og post- og teleområdet. Konkurranseutsettingen av produksjonsvirksomheten til Statens vegvesen er et godt eksempel på det. Disse medlemmer viser til at omstilling, modernisering og konkurranseutsetting innenfor Statens vegvesen gjør at det innen 2008 kan spares rundt 850 mill. kroner, noe som gir mer penger å bygge veg for. Prisene har sunket med mellom 10 og 15 pst. Besparelsen kommer både fra den interne effektiviseringen i Statens vegvesen og fra konkurranseutsettingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i løpet av forrige periode økte bevilgningene til vegformål med 25 pst. Disse medlemmer viser til at veginvesteringene i perioden 2002-2005 ble styrket med nesten 20 pst. og at Sem-erklæringens mål for veginvesteringer er mer enn oppfylt når også de igangsatte OPS-prosjektene regnes med. Disse medlemmer vil føre en politikk som bidrar til et transportsystem med høyest mulig grad av sikkerhet og minst mulig sårbarhet, bygd på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken - nullvisjonen. Disse medlemmer vil spesielt fremheve det store behovet for statlige midler til rassikringsarbeid. Disse medlemmer vil understreke at det ikke kan aksepteres at menneskeliv går tapt i ras. Disse medlemmer mener at sikkerheten til de som bor og ferdes i områder med rasfare må vektlegges, og fremmer forslag om ytterligere økning av bevilgningene til kapittel 1320 post 31 Rassikring.

Disse medlemmer er særlig tilfreds med at Sem-erklæringens mål om en økning for kollektivtransporten på mellom 1,5 og 2 mrd. kroner er mer enn oppnådd. I løpet av perioden 2002-2005 har kollektivtransporten blitt styrket med over 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at bevilgingene til jernbaneformål i forrige stortingsperiode var større enn noen gang før, med unntak av den ekstraordinære utbyggingen av Gardermobanen. Disse medlemmer er godt fornøyd med forslagene fra regjeringen Bondevik II om ytterligere styrking med 370 mill. kroner av kollektivtransport i 2006 og at regjeringen Stoltenberg II velger å videreføre disse forslagene. Disse medlemmer støtter forslagene om 50 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede gjennom programmet BRA, bevilgninger til T-banering i Oslo og bybane i Bergen og ikke minst 150 mill. kroner til belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem største byene. Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finansinnstillingen i tillegg sammen har gått inn for å øke bevilgningen til belønningsordningen med ytterligere 75 mill. kroner, totalt 225 mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at satsningen allerede gir resultater, og at kollektivtransporten i samtlige storbyer viser vekst i antall passasjerer og/eller reduserte takster.

Disse medlemmer er fornøyd med at det blant annet er avsatt midler til Nordlandsbanen, Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes-Stavanger, Brattøra godsterminal og nytt dobbeltspor Kolbotn-Ski, inkludert ombygging av Ski stasjon i forslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer foreslår at det i tillegg til regjeringen Bondevik IIs forslag bevilges ytterligere 50 mill. kroner til investeringer i jernbanelinjen.

Disse medlemmer understreker videre viktigheten av å satse på forskning også innenfor samferdselssektoren og støtter derfor regjeringen Bondevik IIs forslag om en bevilgning på 118,7 mill. kroner til samferdselsforskning, noe som er en økning på 18,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2005, og som videreføres av regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer understreker at sikkerheten skal ha høyeste prioritet i alle deler av luftfarten. Disse medlemmer mener det bør legges til rette for et tilfredsstillende flytilbud i alle deler av landet. Disse medlemmer vil vise til at en aktiv konkurransepolitikk, fjerning av passasjeravgiften og forbud mot bonusprogrammene i innenrikstrafikken har bidratt til å gi reisende over hele landet et bedre og rimeligere flytilbud. Disse medlemmer vil òg understreke at Norges geografi og spredte bosetting tilsier at staten må sørge for ordninger og tiltak som opprettholder regionale flyruter og flyplasser som ikke kan drives på kommersielt grunnlag.

Disse medlemmer vil også fremheve sjøtransportens viktige rolle som transportgren. Sjøtransporten er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Disse medlemmer ser det som positivt at det legges til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning til det landbaserte transportnettet, og at arbeidet for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning videreføres.

Disse medlemmer forholder seg til de vedtatte rammer, og støtter i hovedsak de foreliggende forslag til bevilgninger innenfor rammesum 18. Disse medlemmer ønsker imidlertid innenfor de foreliggende rammene å gjøre visse omprioriteringer i forhold til den nye regjeringens forslag:

Disse medlemmer savner en sterkere satsing på miljøvennlig transport i regjeringen Stoltenberg IIs budsjettillegg. Disse medlemmer ønsker å styrke kollektivtransporten i byer og bynære områder ved å øke belønningsordningen for kommuner og fylker som selv tar initiativ til økt kollektivtrafikk. Dette er nødvendig for å styrke kollektivtransportens posisjon, for at kollektivtransporten skal bygges videre ut og gjøres til et reelt alternativ til å kjøre bil. Disse medlemmer foreslår derfor et tillegg på ytterligere 75 mill. kroner bevilget til denne posten.

Disse medlemmer ønsker videre å understreke det store behovet for midler til rassikring. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til kap. 1320 post 31 ytterligere, slik at hele 290,2 mill. kroner bevilges til rassikringsarbeid i 2006.

For å finansiere den økte satsingen på kollektivtransport og rassikring vil disse medlemmer begrense den foreslåtte økningen på kapittel 1320 post 23 til 50 mill. kroner. På kap. 1350 post 30 foreslår disse medlemmer en økning i forhold til regjeringen Bondevik IIs budsjett på 67 mill. kroner.

Påplussinger og kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. I (2005-2006). I etterfølgende tabell gis en oppstilling av Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale budsjett, og St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale alternativ til budsjett. (Påplussinger og kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006))

Disse medlemmer viser til at tabellen med Fremskrittspartiets tillegg ikke viser Fremskrittspartiets totale satsning. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets generelle merknader under kap. 1320.

Disse medlemmer vil for øvrig henvise til eget utenlandsbudsjett som er en del av Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2006. Utenlandsbudsjettet omfatter midler til vegbygging og midler avsatt til forbedret samferdselssikkerhet. Midlene til vegbygging inngår i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2006.

Disse medlemmer prioriterer midlene til samferdselssikkerhet slik: Oppstart bygging av Stad skipstunnel, oppstart bygging av ny seilingsled til Bergen havn, oppstart Breivikstrømmen, oppstart utbedring av innseilingen til Ulvan, oppstart utdyping av Strand havn og til forsert arbeid med andre nyanlegg, større vedlikehold og utstyrsanskaffelser innenfor Kystverkets handlingsplaner 2006-2009. Midlene gjøres overførbare.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gjennomføring av flere OPS-prosjekter."

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk luftfartsplan 1998-2007 (St.meld. nr. 38 (1996-1997))."

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en melding om utvidelse av Statens havarikommisjon for transport til også å omfatte sjøfart i løpet av første halvår 2006."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om flerårige budsjetter for å sikre budsjettmessig oppfølging av de nasjonale transportplanene."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om egen utbyggingsplan og egen finansiering for spesielt store utbyggingsprosjekt innenfor samferdselsområdet og som har spesiell nasjonal betydning."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ekstern evaluering av planprosess og metodikk knyttet til forrige Nasjonal transportplan (NTP 2002-2011)."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om alternativ bruk av riksvegmidler og bompenger til infrastruktur for skinnegående kollektivtransport."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om styring av store offentlige investeringsprosjekter innenfor samferdselssektoren."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering av konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansiering."

"Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten."

"Stortinget ber Regjeringen øke takten i bredbåndsutbyggingen slik at målet om bredbånd til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner kan innfris innen 2007. Det fremlegges en årlig statusrapport for Stortinget."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å opprette et bredbåndsfond i Revidert nasjonalbudsjett for 2006."

1) Justisdepartementet - utdrag fra budsjettkapittel 456 - Nødnett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prinsipielt at det bør være større åpning for alternative eier-, innkjøps- og driftsordninger i forhold til det nye nødnettet.

Disse medlemmer mener at det ikke er nødvendig at staten skal stå som eier av hele nettet. Det vises til at mange av samfunnets oppgaver løses ved offentlig-privat samarbeid (OPS). Dette kan også være en av flere muligheter i forhold til alternative eierformer for nødnettet.

Disse medlemmer minner om at det er påbegynt en fulldigitalising av det landsdekkende NTM-nettet med amerikansk CDMA-teknologi. Dette vil gi hele landet - også strøk med spredt befolkning - et 3G-nett for avanserte mobil- og bredbåndstjenester. Slik disse medlemmer ser det, betyr denne utbygging av NTM en 3. generasjons mobiltelefoni med god dekning og bredbånd uansett hvor man befinner seg i landet.

Disse medlemmer ser klart at dette nettet og denne teknologien parallelt er svært godt egnet til å benyttes til Nødnett, Helsenett og andre særskilte digitale tjenester det offentlige trenger.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er realistisk å kunne etablere et nødnett langt raskere enn planlagt og samtidlig spare over 4 mrd. kroner i investeringer og hundrevis av mill. kroner i driftskostnader årlig.

2) Fiskeri- og kystdepartementet - utdrag fra budsjettkapittel 1062 og 4062

Disse medlemmer minner om at befolkning og næringsliv har behov for en konkurransedyktig sjøtransport. Dette vil være av vesentlig betydning for å sikre dagens og fremtidens bosetting og næringsliv langs kysten.

Disse medlemmer mener at sikker transport på havet og langs kysten er en forutsetning og av avgjørende betydning for at næringslivet skal bestå, særlig tatt i betraktning at Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båten som transportmiddel er effektiv og er derfor en viktig del av norsk samferdsel.

Disse medlemmer mener at sikker transport langs kysten og på havet er av avgjørende betydning. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder bør skje på en mer effektiv måte. På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å satse på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farledene kan fremskyndes.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en viktig og nødvendig redningstjeneste og beredskap - herunder oljevernberedskap - langs hele kysten.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun skal kreves inn etter selvkostprinsippet. På bakgrunn av det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport. Disse medlemmer mener også at offentlige og private havner må likestilles.

3) Samferdselsdepartementet

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og fremkommelighet.

Disse medlemmer mener at transport av varer og passasjerer derfor bør skje i form av fri konkurranse.

Disse medlemmer prioriterer fortsatt satsing på veg og følger derfor opp den totale rammen for vegvedlikehold og veginvesteringer i henhold til Fremskrittspartiets primærforslag i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan (NTP) på rundt 7,5 mrd pr. år i perioden.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at konkurransen mellom de forskjellige transportformer skal skje uten kryssubsidiering mellom de forskjellige transportformene, og har størst fokus på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgavene som skal løses. Dette vil, slikdisse medlemmer ser det, gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.

Disse medlemmer legger til grunn i sine vurderinger av prosjekter at disse skal være lønnsomme, noe som innebærer at de har høy nytte-/kosteffekt. Til dette benyttes en kalkulasjonsrente.Disse medlemmer minner om at denne kalkulasjonsrenten frem til nylig var særdeles høy og varierte alt etter transportform - fra 5 pst. for kollektivreiser til 10 pst. for luftfart. For veginvesteringer var renten 8 pst., som derved fremførte kollektivtransport som "lønnsomt".

Disse medlemmer vil vise til at for noen måneder siden ble kalkulasjonsrenten for veginvesteringer satt til 4 pst. Disse medlemmer ser herved den enorme betydning dette vil få for fremtidige investeringer i norske vegprosjekter. Disse medlemmer mener derfor at veginvesteringene må økes betydelig i årene fremover idet myndighetenes prosjektkalkyler nå mer enn noen gang før, viser at investering i veg er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering. Disse medlemmer mener at det derfor er naturlig å revurdere en rekke samferdselsprosjekter som tidligere ble definert som ulønnsomme med bruk av altfor høy kalkulasjonsrente, samt øke investeringsvolumet.

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring, slik at ikke de store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut til billigere land. Disse medlemmer mener at sikring av norske arbeidsplasser i både by- og landdistrikter blir en naturlig konsekvens hvis rammevilkårene er stabile og levelige.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, menerdisse medlemmer at et godt utbygd vegnett med høy standard vil være avgjørende for at landets næringsliv vil kunne fungere på en effektiv måte.

Disse medlemmer ønsker å prioritere investeringer og vedlikehold på vegnettet høyest. Videre vil muligheten for bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, være positiv og bedre den enkeltes og familienes livskvalitet. Disse medlemmer minner om at bilen i konkurranse med jernbanen, har overlegne konkurransefortrinn som hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen med at samferdselen stadig får reduserte andeler av Nasjonalbudsjettet, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett for 2006 at denne trenden snus og at det i fremtiden satses mer på utbygging av vegnettet.

Disse medlemmer mener konkurranse er et sunt virkemiddel for å få best mulig produkt ut av minst mulige ressurser. Samferdsel egner seg særdeles godt for konkurranse, ogdisse medlemmer ønsker å bruke dette virkemiddel i størst mulig utstrekning og hvor det er formålstjenlig.

Disse medlemmer ønsker at kollektive transporttilbud i størst mulig grad skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper. I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde dette med subsidier, menerdisse medlemmer at tilbudet skal basere seg på konkurranse mellom transportselskapene på anbudsbasis.

Luftfart

Disse medlemmer viser til at konkurransen på det innenlandske markedet har ført til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse medlemmer mener at fokus på fjerning av konkurransehindrende regler må fortsette, med lavere priser og bedre tilbud på flyreiser som mål.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset det reelle behov for flytransport.

Disse medlemmer minner om at omdanningen av Luftfartsverket til Avinor AS har stabilisert kostnadene, og på sikt bør føre til reduksjon i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne.

Disse medlemmer registrerer at Samferdselsdepartementet skal foreta en evaluering av omstillingen i norsk luftfartspolitikk første halvår 2006, herunder også Avinors selskapsform. Disse medlemmer mener at Avinor AS bør driftes som et "non profit"-selskap" hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter.

Disse medlemmer understreker igjen at flysikkerheten er styrende for effektivisering og omorganisering, herunder at best tilgjengelig utstyr brukes og at tilstrekkelig kvalifisert mannskap finnes.

Disse medlemmer vil derfor vurdere hvorvidt Avinors selskapsform er optimal for fremtidig styring av norsk luftfart, i denne sammenhengen bør en oppsplitting av selskapet vurderes.

Disse medlemmer mener at hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift, slik systemet har vært frem til i dag.

Jernbane

Disse medlemmer er sterke tilhengere av en moderne jernbane som følger opp jernbanens tradisjon som samfunnsbygger. Disse medlemmer ønsker en politikk som vil bidra til å sette jernbanen i stand til å møte de utfordringene og den konkurransen som eksisterer og bare vil forsterkes. Disse medlemmer erkjenner at dette også innebærer at det fattes mindre populære avgjørelser. Flere har tegnet et bilde av at Fremskrittspartiets jernbanepolitikk vil bety slutten for jernbanen, påstander som i sin helhet bygger på fordommer og manglende tro på norsk jernbanesektor.

Disse medlemmer vil vise til at det i løpet av de siste årene har blitt gjennomført en rekke utredninger for å se på hvilke deler av jernbanenettet som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og resultatene på enkelte strekninger er svært klare. Econ-rapporten "Trafikksvake jernbanestrekninger" fra 2002-2003 gir klare svar: Disse medlemmer er av den oppfatning at jernbanen i større grad bør få legge ned disse strekningene, og konsentrere seg om de strekningene hvor man har sjanse til å bli samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette vil også bety at man vil få større effekt av hver offentlig krone som skytes inn i den norske jernbane, noe som for disse medlemmer er et sentralt punkt. Disse medlemmer ønsker å understreke at begrepet samfunnsøkonomisk lønnsomt innebærer faktorer som miljø, ulykker osv. i beregningene.

Disse medlemmer mener at jernbanen har et behov for å forholde seg til konkurranse, slik de andre transportsektorene for lengst har måttet gjøre. Dette er ikke noe negativt, men kan være det som trengs for å vitalisere jernbanen og bidra til å gjøre den samfunnsøkonomisk lønnsom.

Disse medlemmer ser det ikke som sin oppgave å ivareta jernbanen for jernbanens egen skyld, men påse at innbyggerne får et kostnadseffektivt og godt transporttilbud. Disse medlemmer har stor tro på at jernbanen også i fremtiden vil utgjøre en sentral del av Norges infrastruktur, på de strekninger der jernbanen gjennom konkurranse kan utnytte sine komparative fordeler.

Ferjetransport

Disse medlemmer mener at ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og følgelig er et offentlig ansvar. Imidlertid bør private ferjeselskaper stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Disse medlemmer ønsker derfor at det blir full konkurranse om ferjedrift, og at besparelsene med dette kommer kundene til gode gjennom lavere billettpriser.

Disse medlemmer har registrert at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet klager på at det er for få ferjeavganger, noe som fører til ekstra kostnader for næringslivet. Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre og med utlandet. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges mer penger til ferjedrift slik at anløpsfrekvensen kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer understreker at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd, og legges ut på anbud.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2006.

Veg

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til veginvesteringer etter Regjeringens fremlagte budsjettforslag, ligger over 800 mill. kroner lavere enn flertallsvedtaket i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer understreker nok en gang at etterslepet i bevilgninger til vegformål er betydelig og fortsetter å øke med et anslag på over 11 mrd. kroner i 2006.

Dette er ikke akseptabelt for disse medlemmer som ønsker å videreføre budsjettnivået på 7,5 mrd. kroner årlig til vegformål for perioden 2006-2015 - tall som baserer seg på Fremskrittspartiets primærforslag i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

Disse medlemmer vil derfor satse på vegvedlikehold og å øke denne bevilgningen med 1 225 mill. kroner. Disse medlemmers forslag til fordeling av riksvegmidler på stamvegruter og fylker går fram av tabellene nedenfor.

Disse medlemmerviser til at fordelingen av rammetillegg til stamveger er basert på Fremskrittspartiets primære forslag til budsjettramme i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, hvor Fremskrittspartiets fordeling av ressursene til stamvegene i denne 10-årsperioden er brukt som for­delingsnøkkel.

Disse medlemmer bemerker at denne fordeling uttrykker de årlige gjennomsnittlige investeringer over de neste 10 år for hver korridor/riksveg. Slik disse medlemmer ser det, vil imidlertid dette gi et skjevt bilde når man ser tallene for de enkelte stamvegene.

Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets totale årlige ramme står fast, men partiets prioriteringer for de enkelte stamvegene må til enhver tid kunne finne sted. I praksis betyr dette at de beløp som er satt opp under de enkelte stamvegene, årlig vil kunne overføres innbyrdes på grunnlag av de til enhver tid gjeldende prioriteringer for å sikre effektiv fremdrift av igangsatte prosjekter.

Disse medlemmer understreker at Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan i utgangspunktet vil være basis for grunnlaget til fordeling inntil en ny oppdatert Nasjonal transportplan blir vedtatt.

Disse medlemmer viser til at fordelingen til fylkesfordelt rammetillegg er basert på Fremskrittspartiets primære forslag til budsjettramme i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, hvor Fremskrittspartiets fordeling til fylkesfordelt ramme i denne 10-årsperioden er brukt som fordelingsnøkkel.

Disse medlemmer viser til at denne fordelingen uttrykker de årlige gjennomsnittlige investeringer over de neste 10 år for hvert enkelt fylke. Imidlertid vil dette gi et skjevt bilde når man ser dette for det enkelte år.

Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets totale årlige ramme står fast, men prioriteringene for de enkelte fylker vil til enhver tid kunne finne sted. I praksis betyr dette slik disse medlemmer ser det, at de beløp som er satt opp under de enkelte fylker, vil kunne overføres innbyrdes årlig på grunnlag av de til enhver tid gjeldende prioriteringer for å sikre effektiv fremdrift av igangsatte prosjekter.

Disse medlemmer viser til at Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan vil være utgangspunktet for grunnlaget til fordeling inntil ny oppdatert Nasjonal transportplan blir vedtatt.

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning på stamvegruter. (Mill.kr.)

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning til fylkesfordelt ramme. (Mill. kr.)

Disse medlemmer har registrert at et stort antall av fylkesvegene i Norge fremdeles ikke har fast dekke. Disse medlemmer ønsker derfor å etablere en "grusvegpakke" på 200 mill. kroner som har som målsetting at fylkesveger skal få fast dekke samt oppgradert bæreevne. De første utbedringene skal skje hvor det er stor næringsvirksomhet og eksportindustri.

Disse medlemmer ønsker opptrapping av OPS-prosjekter og har øket denne posten med 100 mill. kroner.

Sikkerheten på våre veger må forsterkes og disse medlemmer ønsker at budsjettposten for rassikring blir økt med hele 150 mill. kroner.

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning til rassikring (jf. kap. 1320 post 31). (Mill.kr.)

Disse medlemmer er positive til at private bygger, finansierer og vedlikeholder nye vegprosjekter gjennom OPS-ordninger (offentlig-privat samarbeid). Det er imidlertid en forutsetning at staten betaler kostnadene for slike utbygginger ved at passerende biler registreres ved optisk lesning, og at regningen sendes staten. Disse medlemmer forutsetter videre at når vegen er nedbetalt, overtar staten vegen vederlagsfritt.

Som det fremgår under ovennevnte avsnitt om ferjetransport, har disse medlemmer fremmet er forslag om en økning på 242 mill. kroner til kjøp av riksferjetjenester.

Disse medlemmer minner om at Norge er et land med lange avstander og spredt bebyggelse. For å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, er det en nødvendighet å ha et bedre utbygd vegnett enn land man konkurrerer med. Dessverre er det motsatte tilfellet.

Slik disse medlemmer ser det, ligger Norge langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen fremdeles negativ.

For disse medlemmer er det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til vegformål på den ene siden og økt trafikk og altfor mange ulykker på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vegvedlikeholdet.

Disse medlemmer mener dette vil føre til langt færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Disse medlemmer minner om at i 1990 utgjorde inntektene fra bompenger 1,0 mrd. kroner, mens estimatet for 2006 vil ligge på hele 3,7 mrd. kroner.

Kilde: Vegdirektoratet

Selv om disse medlemmer er imot bompengefinansiering, vil det være naturlig at de midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner, brukes til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger, i tillegg til at disse midlene brukes i de områdene hvor de er blitt innkrevd.

Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste mot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett til å betjene sin befolkning og de mange næringer.

Et førsteklasses og sikkert vegnett er avhengig av at investeringstakten økes vesentlig. Disse medlemmer mener at et minimum bør være at handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen viser en reell nedgang og en kraftig nedprioritering av en sektor som er et grunnleggende fundament for videreutvikling, vekst og sikring av arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer ser tydelig at budsjettet følger trenden fra de mange foregående år, med tilbakegang med det resultat at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg blir ikke startet.

Disse medlemmer minner om at konsekvensene av en slik kortsiktig politikk er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" eller er ledige.

Disse medlemmer ønsker å sette disse i arbeid slik at landet kan bygges videre. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, er disse medlemmer redd for at en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gradvis går tapt.

Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring, og når det er ledig kapasitet, vil det heller ikke bli press i landets økonomi når det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett samt start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmerviser til Dokument nr. 8:6 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik og Magnhild Holmberg om å slette gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter.

4) Moderniseringsdepartementet - utdrag fra budsjettkapittel 1508 - ­Spesielle IT-tiltak

Disse medlemmer mener at satsing på elektronisk kommunikasjon krever utbygging av digitale høyhastighetsnett med stor båndbredde over hele landet.

Disse medlemmer mener videre at utbygging av bredbåndnett er en nødvendig forutsetning for å kunne satse på allsidige kunnskapsbaserte tjenester over hele landet.

Disse medlemmer anser det som naturlig at private aktører og investorer blir hovedansvarlige i utformingen av landets nye "vegsystem", som denne elektroniske kommunikasjonen til slutt vil utgjøre.

Slik disse medlemmer oppfatter situasjonen, bør statens rolle i denne prosessen i hovedsak være som tilrettelegger og regulator.

Disse medlemmerunderstreker at det er særdeles viktig at det er konkurranse om leveransene over infrastrukturen, noe som må sikres gjennom statens rolle som regulator.

For en del områder av landet er det uforholdsmessig dyrt å bygge ut bredbånd, men disse medlemmer vil likevel legge til rette for at en slik utbygging skjer.