4. Merknader til kapitler på kirkens område
Under programkategori 08.10 Administrasjon m.m. behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen.
Departementet foreslår i Tillegg nr. 1 en bevilgning på 121 477 000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. I Tillegg nr. 1 foreslås tilskudd til ordningen med private kirkebygg (post 75) avviklet, samt en reduksjon av tilskuddet til råd for tro og livssyn (post 76).
Komiteen viser til at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall i ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet er å sikre økonomisk likebehandling mellom den norske kirke og tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke. Komiteen registrerer at Regjeringen har fulgt opp tiltak for å hindre dobbeltmedlemskap og bedre kontrollen med at tilskuddene utbetales i forhold til reelle medlemstall. Komiteen viser også til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) i denne sammenheng.
Komiteen viser til at den har endringer i finansieringen av Den norske kirke til behandling, jf. St.meld. nr. 41 (2005-2006), og til det pågående arbeidet i Stat - kirke-utvalget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre regner med at departementet kommer tilbake til Stortinget med en egen stortingsmelding dersom en eventuell ny finansieringsform for Den norske kirke også bør medføre endringer i finansieringsordningen for andre tros- og livssynsamfunn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten til bygging av forsamlingslokaler utenom Den norske kirke. Disse medlemmer mener ordningen med tilskudd til private kirkebygg er et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom ulike trossamfunn. Disse medlemmer ser det som beklagelig at Regjeringen foreslår å fjerne tilskuddsordningen for private kirkebygg. Disse medlemmer viser til at flere menigheter og trossamfunn allerede har igangsatt byggeprosjekter hvor det er budsjettert med tilskuddet fra denne posten. Fjerningen av dette tilskuddet vil derfor få store konsekvenser for slike prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til hvordan den vil legge forholdene til rette for at tros- og livssynssamfunn kan ha egne lokaler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til sinegenerelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å opprettholde bevilgningen (post 75) med 9,37 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at tilskudd til private kirkebygg opprettholdes på det nivå som fremkommer som forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006), og vil derfor øke post 75 med 9,4 mill. kroner.
Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke, særlig driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke, til prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til kirkens virksomhet, bl.a. til de kirkelige fellesrådene, Sjømannskirken og døvemenighetene, foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.
Opplysningsvesenets fond hører også innunder kategorien. Fondet er selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.
Komiteen vil vektlegge at Den norske kirke skal ivareta og videreføre vår kristne kulturarv, formidle de trosforestillinger og verdier som kjennetegner kristendommen og bevare sin identitet som folkekirke.
Komiteen har merket seg at medlemstallet i Den norske kirke er stabilt og at dette også kjennetegner oppslutning og deltakelse ved gudstjenester og kirkelige handlinger. Komiteen har videre merket seg at de fleste av landets innbyggere gjennom året har kontakt med kirken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser dette som viktige indikatorer på kirkens stilling som folkekirke i vårt land.
Disse medlemmer viser til den forestående innstilling fra Stat-kirke-utvalget.
Komiteen viser til at Kirkemøtet nylig behandlet "Kunsten å være kirke - Den norske kirkes kulturmelding". Komiteen ser det som svært positivt at Den norske kirke har levert et viktig grunnlagsarbeid for å styrke den fremtidige kirkelige kultursatsing, samtidig som dette også bidrar til å synliggjøre kirken i den kulturpolitiske debatt. Komiteen viser videre til at Kirkemøtet har satt i gang en offensiv kultursatsing med lokal og regional forankring. Komiteen vil peke på at Kirkemøtets vedtak viser at Den norske kirke tar sitt ansvar som kulturbærer og kulturformidler på alvor, og at kirken ønsker å satse på kulturfeltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Kirkemøtet ønsker at det etableres kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst, for å gi faglig tyngde til møtet mellom kirke, kunst og kultur over hele landet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til disse partienes forslag i familie- og kulturkomiteen om å bevilge 500 000 kroner på rammeområde 3 til kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst.
Departementet foreslår i Tillegg nr. 1 en bevilgning på 469 051 000 kroner under dette kapitlet, som omfatter driftsutgifter til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene, foruten tilskudd til kirkelige formål, bl.a. tilskudd til Sjømannskirken, døvemenighetene og stillinger innen kirkelig undervisning og diakoni.
Reformen av trosopplæringen i Den norske kirke som ble igangsatt i 2004, er de første årene basert på forsøk og utprøving av prosjekter. For å sikre framdrift og bredde foreslås det en bevilgningsøkning på nær 23. mill. kroner. Den årlige budsjettinnsatsen på området vil være ca. 78 mill. kroner i 2006.
I Tillegg nr. 1 foreslås driftstilskuddet til de kirkelige fellesrådene nedsatt med 10,8 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike satsningsområder i kirken. Komiteen har merket seg at det i strategiplanen for Den norske kirke 2005-2008 er fastsatt fire hovedsatsningsområder: trosopplæring, gudstjenesteliv, diakoni og ung i kirken. Komiteen er enig i at kirkens evne til å inkludere barn og ungdom i sitt arbeid vil være avgjørende for folkekirkens framtid og ser positivt på at det i tillegg til trosopplæringsreformen gjennomføres en rekke tiltak for å styrke kirkens kontakt med barn og unge.
Komiteen mener at Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep gjør et arbeid av sentral betydning. Komiteen mener at kirken skal ha et aktivt engasjement på dette området.
Komiteen viser til at ressurssenteret utfører et arbeid som er viktig også for lokale kirkelige organer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig å styrke ressurssenterets arbeid og bevilger 200 000 kroner.
Flertallet vil understreke at det er behov for et tett samarbeid mellom ressurssenteret og representanter for de lokale kirker ved Kirkens Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA).
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil i den sammenhengen foreta en omfordeling fra post 72 Kirkelig virksomhet i kommunene - primært posten KOPINOR.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006). Innenfor denne rammen ville disse medlemmer sett det som naturlig om 0,2 mill. kroner fra kap. 200 (post 1) hadde vært omdisponert til kap. 340 (post 71) Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.
Komiteen viser til at det er Sjømannskirken som på vegne av Den norske kirke gjør et viktig arbeid ved å ivareta den kirkelige betjening av nordmenn i utlandet. Komiteen har også merket seg at Sjømannskirken var en viktig aktør under hjelpearbeidet i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Asia.
Komiteen mener denne kompetansen bør inngå i norske myndigheters planverk for håndtering av krise eller katastrofesituasjoner som rammer nordmenn i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at fra post 71 har det over flere år vært gitt tilskudd til Det norske bibelselskap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak medgår tilskuddet til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Disse medlemmer mener samisk bibeloversettelse ikke bør være en prioritert oppgave. Disse medlemmer vil derfor fjerne dette tilskuddet, og reduserer post 71 med kr 1 250 000.
Komiteen viser til at målsettingen med tilskuddet er å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser videre til at det i forståelse med Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen. Kirkebyggene har vært særlig prioritert i denne sammenheng, med blant annet avtale om felles forsikringsordning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 41 (2004-2005) Om økonomien i Den norske kirke som bl.a. omhandler rammebetingelsene for de kirkelige fellesrådene og det lokale menighetsarbeidet. Flertallet vil avvente behandlingen av meldingen.
Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at dersom de kirkelige fellesrådene skal kunne oppfylle sin funksjon, både når det gjelder kirkelig virksomhet og som arbeidsgivere, må statstilskuddet bedre reflektere fellesrådenes utgiftsforpliktelser.
Disse medlemmer ser det som svært uheldig at den nye regjeringen har foretatt en betydelig reduksjon av tilskuddet til den kirkelige virksomhet i kommunene. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til den foreslåtte økning fra Regjeringen i overføringene av frie midler til kommunene, og forutsetter at Regjeringen bidrar til å sikre at disse også kommer den kirkelige virksomhet i kommunene til gode.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til sinegenerelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å opprettholde bevilgningen (post 72) med 92,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Regjeringen vil redusere overføringene til kirkelig aktivitet i kommunene med hele 10,8 mill. kroner. Det er, etter disse medlemmers syn, i kommunene den kirkelige aktiviteten er viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere kirkens rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet. Disse medlemmer vil derfor øke post 72 med 10,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer viser også til at Oslo domkirke har visse riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at den kirkelige og musikalske aktiviteten ved disse to kirkene får tilført tilstrekkelige bevilgninger. Disse medlemmer vil også vise til at flere av de andre domkirkene har et kvalitativt høyt musikalsk tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke, og disse medlemmer foreslår derfor å styrke post 73 med 1 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke, og disse medlemmer foreslår derfor å styrke post 74 med 1 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen viser til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til kirkens trosopplæring med 22,7 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og er fornøyd med å kunne gi en satsning på trosopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at finansiering og gjennomføring av reformen er i god gjenge og legger til grunn at opptrappingen skal videreføres i henhold til tidligere målsetting. Disse medlemmer vil understreke at dåpsopplæringen er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også vise til komitéflertallets uttalelse i forbindelse med innføringen av trosopplæringsreformen, jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003) der det heter:
"Flertallet viser til at opplæringen er anslått til å ha en økonomisk ramme på ca. 250 mill. kroner når den er fullt utbygd. Flertallet ser disse anslagene som en norm og ramme for omfanget. Flertallet viser til at det er i de årlige budsjettene nødvendige bevilgninger skal gis. I forsøksperioden mener flertallet det skal være øremerkede bevilgninger."
Departementet foreslår i Tillegg nr. 1 en bevilgning på 700 372 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til at det fra 1. juli 2004 ble innført ny tjenesteordning for proster, samtidig som det ble foretatt endringer i tjenesteordning for menighetsprester. Komiteen viser til at reformen innebærer at prostene er pålagt et betydelig større ansvar for prestenes tjeneste og har fått et markert større ansvar som ledere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at prostene sikres de nødvendige administrative ressurser for at reformen kan bli vellykket og uten at det skjer på bekostning av prestetjenesten i lokalmenighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til sinegenerelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å øke bevilgningen til prostereformen (post 1) med 10 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Departementet foreslår i Tillegg nr. 1 en bevilgning på 42 960 000 kroner under dette kapitlet, herunder en første bevilgning på 1 mill. kroner for å sikre det elektriske anlegget etter en brann i Nidaros Domkirke.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.