Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Merknader til kapitler på utdanningsområdet

Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil fra 1. januar 2006 hete Kunnskapsdepartementet. Overføringen av ansvar for barnehageforvaltningen til det nye departementet vil ikke berøre rammeområdet for denne innstillingen utover en økning av driftsutgiftene under kap. 200 og kap. 220.

Departementets arbeid med å fremme likestiling mellom kjønnene er gitt særlig omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Del V Særskilte tiltak.

Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kunnskapsdepartementet, Foreldreutvalget for grunnskolen og tilskudd til Sametinget for samisk utdanningsadministrasjon.

Departementet foreslår en bevilgning på 193 699 000 kroner under dette kapitlet, hvorav en økning på 10,3 mill. kroner gjelder 18,3 årsverk overført fra Barne- og likestillingsdepartementet, jf. Tillegg nr. 1.

Komiteen har merket seg at økningen i hovedsak skyldes at ansvaret for barnehageforvaltningen er overført til Kunnskapsdepartementet fra 1. januar 2006.

Komiteen har merket seg at departementet har som hovedmål å sikre at Regjeringen har et godt grunnlag for å utforme en best mulig politikk for utdannings- og forskningssektoren. Departementet skal også sikre at den nasjonale kunnskaps- og forskningspolitikken blir formidlet til aktører og brukere. Komiteen er fornøyd med at departementet ville legge vekt på å utarbeide lettere tilgjengelig informasjon og arbeide for bedre samordning av de forskjellige informasjonskanalene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at barnehageområdet nå blir flyttet til Kunnskapsdepartementet. Flertallet vil understreke barnehagenes pedagogiske betydning, og at barnehagen er en viktig arena for lek og læring. Flertallet er tilfreds med Regjeringens sterke satsing på barnehagesektoren, som innebærer en ny reduksjon i maksimalprisen og en storstilt utbygging av nye barnehageplasser.

Flertallet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 200 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader under kap. 275 vedr. Rogaland Høgskole og kap. 340 vedr. Stiftelsen Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Innenfor rammen av St.prp. nr. 1 (2005-2006) ville disse medlemmer sett det som naturlig at de foreslåtte økninger til disse to formålene ble dekket inn ved å overføre 1,5 mill. kroner fra dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2006 er foretatt nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan effektiviseres, og derfor vil disse medlemmer redusere bevilgningen til departementet, gjennom å redusere driftsutgifter. Disse medlemmer foreslår post 1 redusert med kr 18 304 000 og post 21 med kr 2 090 000.

Departementet foreslår en bevilgning på 5 751 000 kroner under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1.

Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et rådgivende organ for departementet. Formålet er å styrke foreldrenes innflytelse og engasjement gjennom informasjon, skolering og rettledning. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) hvor komiteen enstemmig mener at "FUG skal videreutvikles til en fast arena på nasjonalt nivå for å ivareta behovet for innflytelse og medvirkning for foreldre".

Komiteen mener det er positivt at informasjonsvirksomheten og opplæringsvirksomheten fra FUG overfor de lokale foreldreutvalgene og for foreldre direkte har økt siste år. Komiteen mener det viser viktigheten av at FUG fortsetter å utvikle seg som informasjonsformidler overfor foreldre.

Komiteen har merket seg at FUG vil fortsette arbeidet med å involvere foreldrene til barn med minoritetsbakgrunn i barnas skolehverdag gjennom informasjonsmateriell på flere språk. Komiteen mener dette arbeidet er viktig for å bidra til en forbedret integrering og muliggjøre et større engasjement fra foreldre med minoritetsbakgrunn.

Komiteen viser til at det er viktig for skolens utvikling at foreldre engasjerer seg og bidrar til å forbedre den offentlige skolen. Komiteen mener FUG er et viktig instrument for å få dette til på en god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på FUGs mulighet til å fortsette sitt virke som rådgivningsorgan for departementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 268 (2003-2004):

"Komiteen mener det er et viktig anliggende å sikre at et fremtidig nasjonalt foreldreutvalg får en sterkere demokratisk og representativ forankring i måten FUG oppnevnes på. Komiteen ber departementet utrede ulike alternativer og fremme forslag som kan sikre FUG en mer representativ forankring."

Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der det vises til at FUG har foreslått fire ulike modeller for å sikre FUG en mer representativ forankring. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake med en vurdering av kostnadene og demokratiseringseffekten for de ulike modellene.

Disse medlemmer har merket seg at Norge kommer dårligere ut enn forventet av internasjonale undersøkelser som måler elevprestasjoner. For eksempel gjelder dette PISA- og TIMSS-undersøkelsene. Norske elever presterer jevnt over dårligere enn elever i andre land, blant annet sett i forhold til den store ressursinnsatsen i norsk skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av brukernes innflytelse i skolen. Evalueringer av FUG som departementet har foretatt, viser gode resultater når det gjelder å styrke foreldresamarbeidet i grunnskolen. Disse medlemmer viser til merknader fra Innst. S. nr. 268 (2003-2004) vedrørende St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at FUG fungerer i dag både som et rådgivende organ for departementet og en interesseorganisasjon for de foresatte i skolesammenheng. Flertallet vil understreke at på tross av denne dobbeltrollen, så har FUG ivaretatt sine oppgaver på en god måte. Med bakgrunn i dette mener flertallet at FUGs rolle, ansvarsområder og organisatoriske tilknytning og plassering opprettholdes."

Disse medlemmer vil styrke foreldrenes medbestemmelsesrett i skolen og arbeidet som FUG i denne sammenheng representerer er viktig. På denne bakgrunn vil disse medlemmer styrke utvalgets økonomiske situasjon ved å styrke post 1 med ytterligere 2 mill. kroner.

Komiteen viser til at det er startet en interesseorganisasjon for foreldre med barn i barnehage og skole. Komiteen ser at Aktive Foreldre kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp og veiledning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor be departementet vurdere om organisasjonen bør få statlig økonomisk støtte for å videreutvikle driften av organisasjonen og styrke det informative arbeidet overfor foreldrene. Disse medlemmer ber departementet vurdere dette frem mot Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør opprettes et frittstående og uavhengig skoleombud for å ivareta elevers og foresattes rettigheter i forhold til gjeldende opplæringslov og forvaltningslov. Disse medlemmer mener det vil være et viktig grunnlag for å øke brukerinnflytelsen i skolen. Disse medlemmer mener at skoleombudet bør samlokaliseres med FUG for at det kan oppnås et nært samarbeid og gi rom for ressursmessige synergieffekter for begge institusjoner. Mandatet til skoleombudet må etter disse medlemmers mening være tydelig og uavhengig. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 2,5 mill. kroner over et nytt kap. 205 Skoleombud post 1 Driftsutgifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud."

Departementet foreslår en bevilgning på 29 453 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametinget ivaretar viktige oppgaver når det gjelder opplæring til samiske elever i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Flertallet er fornøyd med at departementet legger vekt på god kommunikasjon med Sametinget i saker som gjelder opplæring generelt og i saker som gjelder det samiske folket spesielt. Flertallet er også fornøyd med at det legges opp til betydelig aktivitet i forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet, herunder tiltak for kompetanseheving som fremmer samisk kultur og språk blant lærere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter, og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse medlemmer som en uønsket særbehandling. De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal, slik disse medlemmer ser det, utføres av de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer foreslår tilskuddet til Sametinget over post 50 redusert med kr 22 453 000.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen omfatter Utdanningsdirektoratet, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, tilskudd til frittstående skoler, virksomhet knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og enkelte andre formål. Grunnopplæringen blir ellers i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene.

Departementet redegjør for ressursbruken i grunnopplæringen i en egen del IV i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås en økning i bevilgningen til Kunnskapsløftet på i overkant av 700 mill. kroner fra 2005 til 2006. Totalt foreslås ca. 1,6 mrd. kroner til denne reformen i 2006. Dette omfatter hele bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, kompensasjon til kommunene for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler og helårseffekten av å utvide timetallet i grunnskolen med fire uketimer fra høsten 2005.

I Tillegg nr. 1 foreslås å videreføre de satsingsforslagene som skal sikre gjennomføringen av Kunnskapsløftet fra skoleåret 2006/2007. Forslaget om en økning av kommunenes frie inntekter med 5,7 mrd. kroner er videre forutsatt bl.a. å legge til rette for at kommunene kan øke antallet lærere i grunnskolen og redusere prisen i skolefritidsordningen (SFO). Rammen for dekning av rentekostnader til investeringer i skolebygg foreslås økt med ytterligere 1 mrd. kroner til 13 mrd. kroner i 2006.

Komiteenviser til Dokument nr. 8:21 (2003-2004) om små og verneverdige fag. I Innst. S. nr. 164 (2003-2004) uttalte komiteen blant annet:

"Komiteen mener at en organisering av fagopplæringen bør ha som mål å styrke miljøene rundt de små og verneverdige håndverks - og industrifagene. Komiteen vil understreke at det viktigste ikke er hvordan organiseringen av større miljøer rundt de små fagene etableres, men at det etableres egnede miljøer. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere ulike modeller for samarbeid og/eller samhandling for å styrke rekrutteringen i små og verneverdige fag, og fremlegge dette for Stortinget på en egnet måte."

Komiteen viser til omtalen i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og ber departementet arbeide videre med å ut­vikle en modell som kan sikre rekrutteringen til disse fagene.

Komiteen ønsker å uttrykke bekymring over signaler som tyder på at barn tilbringer mer og mer tid i buss på vei til og fra skolen. Komiteen har fått rapporter om at transport til skolen for enkelte barn i enkelte kommuner kan utgjøre opp til 2,5 til 3 timer hver dag.

Komiteen ber Regjeringen om å vurdere hva som er forsvarlig transporttid for barn med utgangspunkt i barnets beste og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag for å utvikle kvaliteten i skolefritidsordningen. Flertallet mener det er viktig at forslagene inneholder forslag til tiltak for å legge til rette for tettere samarbeid mellom skole og skolefritidsordning, og hvordan det kan legges til rette for at elever med særskilte behov eller funksjonshemminger kan sikres et tilrettelagt tilbud i skolefritidsordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at SFO i dag er et kommunalt ansvarsområde, og at det foregår mye godt arbeid i mange kommuner. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre SFO som et kvalitetsmessig godt og trygt frivillig og fleksibelt tilbud. Disse medlemmer forutsetter at kommunene følger opp sin forpliktelse for tilrettelegging for elever med funksjonshemminger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at SFO i dag er et kommunalt ansvarsområde, og at det foregår mye godt arbeid i mange kommuner. Disse medlemmer viser til at en fra politisk hold vurderer utvidelse av skoledagen for elevene i grunnskolen og mener derfor en utstrakt endring med mulige nasjonale pålegg, ikke er nødvendig. Disse medlemmer forutsetter at kommunene følger opp sin forpliktelse for tilrettelegging for elever med funksjonshemminger, selv uten noen ny nasjonal plan.

Komiteen mener at skolebibliotekene er av avgjørende betydning for kvaliteten i grunnopplæringen. Skolebibliotekene skal være ressurssentre for læring på alle skoler, og skal tilby elevene et rikt utvalg av bøker, tidsskrifter og nettbaserte ressurser. De er et viktig verktøy for å styrke elevenes leseferdighet og leselyst, deres evne til å innhente, vurdere og sortere informasjon, og deres kulturforståelse og kulturinteresse. Videre kan skolebibliotekene bidra til utjevning og til å motvirke sosiale forskjeller i læring i skolen. De kompenserer for ulik tilgang på bøker, tidsskrifter og IKT-utstyr hjemme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har registrert at mange skolebibliotek har vært rammet av kommunale budsjettkutt, noe som har gått på bekostning av åpningstider, utvalg og tilbud ellers.

Flertallet viser til at Regjeringen har økt de frie midlene til kommunene, og håper dette vil bidra til at kommunene har råd til å ruste opp skolebibliotekene og det tilbudet de gir elevene.

Departementet foreslår en bevilgning på 183 610 000 kroner under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere dette kapitlets post 21 med 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag om å etablere Foreldreutvalget i grunnskolen som en egen avdeling, uavhengig av Utdanningsdirektoratet, og å øremerke midler til dette formålet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et potensial også for Utdanningsdirektoratet når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer viser også til at budsjettet på dette kapitlet er bygd på videreføring av utgifter til en rekke eksisterende tiltak fra andre kapitler, men uten at det er foretatt en evaluering. Disse medlemmer foreslår post 1 redusert med kr 12 524 000.

Departementet foreslår en bevilgning på 129 946 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ligger et potensial for effektivisering av driften også under dette kapitlet, og derfor bør dette gjenspeiles gjennom et generelt kutt i driftsutgifter. Disse medlemmer vil at statens samiske videregående skoler skal nedlegges. Ansvaret for å gi opplæringen som disse utdanningsinstitusjonene tilbyr, må tillegges de ordinære videregående skolene. Disse medlemmer vil videre understreke at Sametinget ikke skal ha noe mandat til å inneha ansvaret for drift og innhold i den videregående skolen, da dette organet skal nedlegges. På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen på post 1 til statlige skoler med opplæring på videregående nivå med kr 62 834 000.

Departementet foreslår en bevilgning på 1 771 046 000 kroner under dette kapitlet, herav en bevilgningsøkning i Tillegg nr. 1 på 20 mill. kroner til opplæring innenfor kriminalomsorgen (post 68) og 1 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet (post 75).

Komiteen vil understreke betydningen det fysiske skolemiljøet har for elevenes læringsutbytte, helse og trivsel. Elevene fikk sin egen arbeidsmiljølovgivning gjennom § 9a i opplæringsloven, som trådte i kraft 1. april 2003. Det var et viktig virkemiddel for å sikre elevene rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært tilfreds med at flertallsregjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) øker investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for opprustning av skolebygg med 1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner for 2006. Det har vært stor interesse for ordningen, og den har bidratt til at flere kommuner har satt i gang nybygging og opprustning av skolebygninger.

Flertallet viser til at flertallsregjeringen har økt kommunenes frie inntekter med 5,7 mrd. kroner, noe som gir kommunene større handlingsrom til å foreta nødvendig opprustning av skolebygg. Sammen med økningen i investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen er dette et viktig bidrag til å bedre elevenes skolemiljø.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen i august i år varslet at den ville innføre en ordning med leksehjelp for elever i grunnskolen. I første omgang tok man sikte på å prøve ut ulike modeller og forsøk. Disse medlemmer viser også til at disse partier i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet forslag om å bevilge 5 mill. kroner til leksehjelp i grunnopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner at kvaliteten i norske skolebygg er for dårlig. I enkelte tilfeller viser det seg at skolebyggene er helsefarlige for elevene. Dette er en uakseptabel situasjon som viser at kommunene ikke klarer å forvalte sin bygningsmasse på tilstrekkelig god måte. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår en vesentlig økning av rentekompensasjonsordningen for kirker og skolebygg. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag om å øke kompensasjonsordningen med 100 mill. kroner over statsbudsjettet vil føre til mulighet for investeringer i skoler og kirker på ca. 3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

Komiteen vil understreke betydningen av at landslinjene skal sikres en stabil og langsiktig statlig finansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at landslinjene gjennom flere perioder har hatt en uavklart situasjon. Disse medlemmer viser til at komiteen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005 ba om å bli forelagt en vurdering av organisering og finansiering av landslinjeordningen før behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2005. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene senest våren 2006."

Disse medlemmer viser til at målet med tilskuddsordningen er å medvirke til å sikre elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare kurs i videregående opplæring. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der bevilgningen blir foreslått videreført på samme nivå som 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at tilskuddet til samisk i grunnopplæringen går til å styrke den økonomiske evnen i kommunene til å gi opplæring i og på samisk, samt styrke kompetansen til lærerne i samisk språk og kultur. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt, uavhengig av rase, religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse medlemmer vil understreke at satsing på samisk i utdanningssystemet må være etter initiativ og finansiering fra den enkelte kommune, innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen på post 63.

Disse medlemmer har merket seg at tilskuddet over post 64 skal fordeles mellom tre tiltak: særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og opplæring for barn i statlige mottak. Disse medlemmer er av den oppfatning at morsmålsopplæring for språklige minoriteter ikke er et statlig ansvar. Dersom barnas foresatte finner denne type opplæring nødvendig, skal det være deres ansvar å sørge for dette. Disse medlemmer mener videre at Fremskrittspartiets politikk som innebærer strengere kriterier for opphold i Norge, og et mer effektivt mottakssystem for asylsøkere, gjør en opplæring i de statlige asylmottakene overflødig for de som åpenbart ikke har en kvalifisert grunn for opphold i Norge. Disse medlemmer vil understreke at de midlene som finansieres over denne posten skal benyttes til særskilt norskopplæring, men vil samtidig understreke det ansvaret de foresatte har for at deres barn kan norsk når de starter på skolen. På denne bakgrunn reduseres denne posten.

Når det gjelder post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring, ønsker disse medlemmer å redusere posten og viser til merknadene ovenfor.

Disse medlemmer viser til at tilskuddet til opplæring i finsk skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen over post 67.

Komiteen mener leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det sosiale samholdet blant elevene. Leirskoleopphold omfatter omtrent 60 000 barn hvert år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til kommunenes anstrengte økonomiske situasjon som kan medføre at midler tiltenkt leirskoleopplæring brukes til andre formål. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øremerke hele bevilgningen til leirskoleopplæring. Disse medlemmer har registrert at en rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding om at de satsene som utbetales per elev, er for lave til å dekke de reelle kostnadene. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke den samlede bevilgningen med 35 mill. kroner over post 66. Tilskuddet skal dekke både driftsutgifter, reiseutgifter og oppholdsutgifter.

Komiteen viser til at 49 pst. av de innsatte i norske fengsler mangler videregående opplæring, samt at det i aldersgruppen 18-24 år er hele 65 pst. uten videregående opplæring. Komiteen mener det er viktig at det følger midler med til opplæring innen kriminalomsorgen når det blir opprettet nye soningsplasser, og ber Regjeringen sikre at dette skjer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen ønsker å styrke fengselsopplæringen med en økning i bevilgningen til opplæringen i kriminalomsorgen med 21,3 mill. kroner. Flertallet slutter seg til denne økningen og mener at dette er en nødvendig bevilgning. I perioden 2002-2005 har det blitt opprettet 390 nye soningsplasser uten at det har blitt bevilget tilsvarende midler til opplæring. Flertallet mener at det er viktig å styrke fengselsopplæringen for å oppnå tilfredsstillende opplæring innenfor kriminalomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2 og påpeker at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) gikk inn for å øke bevilgningen til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 20 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått at det skal være en egen bevilgning som går til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer, jf. kap. 225 post 76. Disse medlemmer mener at en bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse medlemmer foreslår å redusere post 68 og vil understreke at de ressursene som er bevilget på denne posten, i første rekke bør gå til å gi unge lovbrytere et tilbud og til satsing på formelt kompetansegivende kurs og opplæringstilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dette er en ordning som skal fange opp elever med særskilte behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemminger. Disse medlemmer vil understreke at svært mange elever i den yrkesrettede videregående opplæringen synes at den opplæring som finner sted i skolen, er for mye preget av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det finnes tilrettelagte muligheter for utdanning for denne kategorien elever, som er motivert for en yrkesrettet praksisorientert opplæring. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å legge mulighetene til rette for at elever i større grad skal kunne velge en rent yrkesrettet utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever som har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta hele sin yrkesutdanning i bedrift. Med bakgrunn i dette foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner over post 70 til dette formålet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de kommunale musikk- og kulturskolene utgjør et viktig tilbud for barn og unge over hele landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser derfor med bekymring på at prisene i musikk- og kulturskolene har økt en del steder og at mange barn står på venteliste for å få plass.

På denne bakgrunn ber dette flertallet Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder videreutvikling og satsing på de kommunale musikk- og kulturskolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Soria Moria-erklæringens satsing på kultur, og spesielt målet om at alle barn skal ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de kommunale musikk- og kulturskolene er viktige aktører for å gi elevene mulighet til kulturell utøvelse og opplevelse i sitt nærmiljø. Disse medlemmer mener at kulturskolene kan være ressurssentre i det lokale skole- og kulturlivet, både med tanke på utvikling og samarbeid mellom skolen, amatører og profesjonelle kunstnere.

Disse medlemmer viser videre til at kommunene er lovpålagt enten alene eller sammen med andre å gi grunnskoleelever et kulturskoletilbud.

Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2004 behandlet meldingen om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen (St.meld. nr. 39 (2002-2003)). I innstillingen (Innst. S. nr. 131 (2003-2004)) gav representantene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttrykk for "at kommunene er best i stand til å disponere egne ressurser, og etter disse medlemmers syn er det naturlig at kommunene selv fastsetter betalingen for ulike tilbud i kulturskolen".

Disse medlemmer vil vise til viktigheten av å bruke lokale kunstnere og andre lokale kulturkrefter og at det ikke er et mål at skolene skal være like over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige utdanningen og ber departementet utarbeide retningslinjer for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profil på tilbudet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Kulturskolerådet bidrar med viktig kompetanse rundt omkring i norske kommuner og mener denne må benyttes aktivt blant annet i forbindelse med Den kulturelle skolesekken.

Flertallet viser til at Norsk Kulturskoleråd i behandlingen av St.meld. nr. 39 (2002-2003) ble tillagt oppgaven som nasjonalt kompetansesenter for kommunene, med et særlig ansvar for å bidra i utviklingen av de kommunale musikk- og kulturskolene til kulturpedagogiske ressurssentra.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartie,t viser til at tilskuddet til Kulturskolerådet har som mål å medvirke til å utvikle det kommunale musikk- og kulturskoletilbudet. Dette gjøres blant annet ved å stimulere til aktiviteter og modeller for organisering, innhold og samarbeid. Dette flertallet mener at dette er viktig for å hjelpe kommunene, og for å utvikle et best mulig musikk- og kulturskoletilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene, slik disse medlemmer ser det, ha det hele og fulle ansvar for disse skolene. Disse medlemmer ønsker ikke den modellen som er i dag der Norsk kulturskoleråd skal ivareta denne funksjonen. Disse medlemmer gjør videre oppmerksom på at de ønsker å fjerne den lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere kommunene til å satse mer helhetlig på ungdom og forebyggende arbeid. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å fjerne tilskuddet over post 71 til utvikling av musikk- og kulturskolene.

Komiteen viser til at Landslaget for norskundervisning (LNU) er en nasjonal idealistisk organisasjon som utvikler kompetansen til norsklærere for å heve kvaliteten på opplæringen. Komiteen viser videre til at LNU er en viktig faglig aktør med høy kompetanse i forhold til norskfaget, som gir ut tidsskrift og fagbøker, og arrangerer kurs og konferanser. Komiteen har merket seg at LNU drives på frivillig basis uten statlig støtte. Komiteen har videre merket seg at LNU har søkt Utdanningsdirektoratet om tilskudd til driften.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, styrker post 74 med 200 000 kroner til LNU.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet gi LNUs søknad om offentlig støtte en rask behandling, med sikte på å sikre denne viktige organisasjonen nødvendig støtte.

Komiteen viser til at tilskuddet til institusjoner som tidligere lå under kap. 221 post 61, ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i 2004. Dette er institusjoner som blant annet gir et skoletilbud for elever med rusproblemer. Komiteen viser til at det er nå opp til hjemkommunene til elevene å bevilge midler til skoler/institusjoner som underviser elever. Komiteen har merket seg at undervisningstilbudet noen steder står i fare, fordi betalingsviljen til hjemkommunene er av variert karakter. Komiteen viser til at dette blant annet gjelder Fossumkollektivet. Komiteen er kjent med at det foregår et arbeid med å sikre finansieringen av Fossumkollektivet, Tyrilikollektivet og andre liknende tilbud for ungdom med rusproblemer som får tilbud om videregående opplæring. Komiteen avventer denne gjennomgangen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 1 mill. kroner over post 74 for å sikre videre drift av Fossumkollektivet fram til ny finansieringsordning er på plass.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret for at det eneste nynorske nettstedet til bruk i skolen står i fare for å bli lagt ned. Det elektroniske tidsskriftet www.magasinett.no og kulturavisen Pirion, som henvender seg til ansatte i barnehager, er organisert som stiftelser og har mottatt prosjektstøtte fra departementet tidligere. Flertallet ber om en vurdering av hvorvidt disse to prosjektene kan sikres en permanent finansiering under post 74 Tilskudd til organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å uttrykke støtte til Nordmanns-Forbundets tiltak Norgesskolen, som har som formål å opprettholde den språklige og kulturelle kontakten med Norge for barn av norsk opprinnelse bosatt i utlandet. Disse medlemmer viser til den positive utviklingen dette prosjektet har hatt og til den lignende ordningen Danmark har på dette området. Norgesskolen hadde i 2005 57 deltagere fra 22 nasjoner. Skolen er i stor grad brukerfinansiert, men drives likevel med et årlig underskudd på ca. 400 000 kroner som hittil har blitt dekket av forbundets eget begrensede fond. Disse medlemmer ber departementet vurdere å gi Nordmanns-Forbundet et fast tilskudd for å sikre dette tiltakets framtid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader fra Innst. S. nr. 268 (2003-2004) vedrørende St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:

"Flertallet peker på at LUFS - Landslaget for nærmiljøskolen gjør et viktig arbeid for foreldre og elever på små skoler og at statlig støtte må sikres".

Disse medlemmer ønsker å øke tilskuddet til LUFS (Landslaget for nærmiljøskolen) med 500 000 kroner, og post 74 økes derfor med dette beløpet som øremerkes styrking av LUFS.

Komiteen viser til at Regjeringen har økt bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med 1 mill. kroner. Stiftelsen Arkivet driver viktig informasjons- og dokumentasjonsarbeid knyttet til fredsbygging, konflikthånd-tering, antirasisme og menneskerettigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med denne økningen og slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag om å styrke Stiftelsen Arkivet med 1 mill. kroner. Disse medlemmer ser betydningen av det arbeidet stiftelsen gjør, men mener tilskuddet bør ligge på 2005-nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor den ordinære skolen. Elever med atferdsproblemer i skolen er overrepresentert når det gjelder å komme inn på en kriminell løpebane senere i livet. Disse medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse medlemmer ser denne posten i sammenheng med kap. 225 post 68. Disse medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen for denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å opprette et eget tilskudd til slike alternative opplæringstilbud, som utbetales via en stykkprisordning over post 76 (NY) Tilskudd til skoler med elever med særskilte behov.

Disse medlemmer ser det som viktig at elever som er blinde eller svaksynte, får et tilfredsstillende opplæringstilbud. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever. Tilskuddet, skal slik disse medlemmer ser det, utbetales via en stykkprisordning over post 77 (NY) Tilskudd til skoler med blinde og svaksynte.

Disse medlemmer viser til at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den enkelte elev får følelsen av å mestre i sin skolehverdag, vil føre til at færre individer med disse diagnosene blir satt på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å styrke opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning over post 78 (NY) Tilskudd til elever med dysleksi og lignende.

Disse medlemmer foreslår en økning på 50 mill. kroner på disse tre nye postene til sammen.

Departementet foreslår en bevilgning på 946 419 000 kroner under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1.

I Soria Moria-erklæringen ble det varslet å ikke innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Regjeringen vil følge opp dette.

Kunnskapsdepartementet vil utrede mulige modeller for og økonomiske konsekvenser av å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Departementet kommer tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Departementet ser de nasjonale prøvene som en del av et helhetlig vurderingssystem. Utdanningsdirektoratet vil med bakgrunn i evalueringen av de nasjonale prøvene i 2004 og 2005 vurdere den videre utviklingen av prøvene. Departementet går inn for at det ikke avholdes nasjonale prøver våren 2006, og reduserer derfor post 21 med 24 mill. kroner.

Komiteen forutsetter at de ulike nasjonale sentrene og de ulike fagmiljøene tilføres tilstrekkelige ressurser slik at de kan fortsette arbeidet med kvalitetsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet har innført en pause i gjennomføringen av de nasjonale prøvene i tråd med det som anbefales i evalueringen av de nasjonale prøvene. Flertallet mener at de nasjonale prøvene ikke ble gjennomført i tråd med Stortingets forutsetninger.

Flertallet mener at dagens system for nasjonal kvalitetsforbedring vil bli foreslått endret i dialog med skoleeiere, lærere og organisasjonene, etter omfattende evaluering. Flertallet mener at prøvene må for­bedres, men vil samtidig begrense omfang og kostnader. Målsettingen er å sikre en mer presis tilbakemelding til skolen, foreldrene og elevene for å teste om grunnleggende ferdigheter er samsvar med kravene i lærerplanen.

Flertallet mener videre at prøveresultatene skal være offentlige, men det skal ikke legges til rette for rangering av skolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til det pågående arbeid med å justere prøvenes utforming og gjennomføring, slik at nasjonale prøver kan bli et enda bedre instrument for å bidra til best mulig læring og undervisning og for å klarlegge om grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene i læreplanen. Disse medlemmer viser til at de nasjonale prøvene er gjennomført i tråd med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer viser for øvrig til at Stortinget våren 2005 behandlet et privat forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å endre modell for nasjonale prøver (jf. Innst. S. nr. 161 (2004-2005)). Forslaget ble avvist, og flertallet, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slo fast at nasjonale prøver vil være et godt verktøy for kvalitetssikring av læringsarbeidet ved den enkelte skole og i den enkelte elevgruppe. Prøvene skal være en kartlegging av grunnleggende ferdigheter på utvalgte områder, og er ikke ment for reproduksjon av et bestemt fagstoff som eleven må kjenne på forhånd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Evje, "konstaterer at dataene er offentliggjort på en måte som ikke rangerer skoler", jf. Innst. S. nr. 161 (2004-2005). Disse medlemmer forutsetter at offentliggjøring av resultatene fra fremtidige nasjonale prøver fortsatt bygger på disse kjensgjerninger.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo bevilgningen til etterutdanning for lærere økt med 10 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målene i Program for digital kompetanse 2004-2008, som er et instrument for å møte utfordringer i et moderne utdanningssystem. Disse medlemmer er av den oppfatning at det bør legges til rette for fullskalaforsøk i ulike skoler på dette viktige området, og viser i denne sammenheng til pilotprosjektet ved Lunde ungdomsskole i Skien kommune. Disse medlemmer vil utvide posten med 2,5 mill. kroner og øremerke dette beløpet til fullføring av dette fullskalaprosjektet i IKT, som en del av et nasjonalt utviklingsprosjekt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det ikke avholdes nasjonale prøver våren 2006, og at posten derfor reduseres med 24 mill. kroner. Disse medlemmer mener at Skoleporten.no og de nasjonale prøvene er viktige instrumenter for å få til en kvalitetsheving i norsk skole, til beste for elevene og for samfunnet for øvrig. Disse medlemmer er grunnleggende positiv til verdien av de nasjonale prøvene og at resultatene fra prøvene offentliggjøres, og at man rangerer skolene i forhold til hverandre. Disse medlemmer viser til at de nasjonale prøvene har til hensikt å heve kvaliteten i grunnutdanningen, og det vil derfor være nyttig å kunne dra lærdom av de skolene som gjør det bra, samtidig som man kan sette inn tiltak for de skolene som scorer dårlig. Disse medlemmer mener at offentlighetshensyn tilsier at befolkningen bør ha mulighet til å få informasjon knyttet til resultatene fra de enkelte skolene. Disse medlemmer viser i tillegg til sine tidligere forslag om fritt skolevalg og konkurranse mellom offentlige skoler og friskoler. Offentliggjøring med rangering av de enkelte skolene gir elever og foreldre bedre grunnlag for å kunne velge skole. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det fortsatt legges inn midler til avholdelse av de nasjonale prøvene våren 2006, og forhøyer post 21 med 24 mill. kroner til dette.

Komiteen peker på behovet for kunnskap om vold og overgrep i skolen. Komiteen er opptatt av at personell i barnehager og skoler må ha høy bevissthet og kompetanse på dette problemet, som mange barn og unge berøres av.

Komiteen ber departementet arbeide for at kunnskap om vold og overgrep må bli en del av pensum for relevante yrkesgrupper.

Komiteen mener at et trygt og godt skolemiljø gjør at barn og unge lærer bedre. Barn og unge må få utvikle et godt selvbilde og bli trygge på seg selv. Komiteen er bekymret over at en del barn i Norge opplever skolehverdagen som vanskelig blant annet på grunn av mobbing.

Komiteen har merket seg at Samarbeidsregjeringen satte fokus på mobbing i skolen gjennom kampanjer og manifest. Dette ga gode resultater - 30 pst. færre barn mobbes nå enn for tre år siden.

Komiteen mener det bør være nulltoleranse mot mobbing, og at man må arbeide videre ut fra ambisjonen om nulltoleranse mot mobbing. Foreldre, lærere og elever må samarbeide om å få slutt på all mobbing i skolene. Komiteen mener videre at arbeid mot mobbing, voldsbruk og diskriminering må innarbeides i skolens undervisning på alle trinn.

Komiteen viser til at mobbing i skolen ikke skal forekomme, og at man skal bekjempe det med de virkemidler man kan.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen ta initiativ til at forskning om kjønnsrelatert mobbing og forklaringsmodeller sammenfattes. Det må legges til rette for erfaringsspredning om dette, og det må ses i sammenheng med annet arbeid mot mobbing.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at undersøkelser fra Sverige viser at kjønnsrelatert mobbing i skolen er et økende problem. Det er grunn til å tro at situasjonen ikke er annerledes i norsk skole. Den kjønnsrelaterte mobbingen skal møtes med den samme nulltoleranse som all annen form for mobbing.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at verdiprosjektet "Skal - skal ikke" ble startet opp i 2002 etter initiativ fra Kristent Pedagogisk Forbund, og har vært drevet i 3 år med basis i ca. 25 lokale prosjekter i barnehager, skoler og lokalsamfunn. Prosjektet har fått gode tilbakemeldinger, blant annet i evalueringen fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2004.

Flertallet foreslår å bevilge 3 mill. kroner til prosjektet over post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en målrettet satsing på verdiformidling i skoler og lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at verdiprosjektet "Skal - skal ikke" er et godt eksempel på hvordan lokale initiativ kan skape et bredt og ofte tverrsektorielt verdiengasjement med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer. Disse medlemmer viser til at verdiprosjektet ble startet opp i 2002 etter initiativ fra Kristent Pedagogisk Forbund, og har vært drevet i 3 år med basis i ca. 25 lokale prosjekter i barnehager, skoler og lokalsamfunn. Prosjektet har fått gode tilbakemeldinger, blant annet i evalueringen fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2004. Disse medlemmer reagerer på at Regjeringen i utgangspunktet foreslo å avvikle støtten til "Skal - skal ikke".

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der Samarbeidsregjeringen foreslo et tilskudd til prosjektet på 5 mill. kroner.

Departementet foreslår en bevilgning på 56 176 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonen United World College gir et godt og viktig tilbud til elever fra hele verden, en oppfatning som har blitt styrket av evalueringer av skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår på denne bakgrunn å øke støtten til United World College i 2006, for å holde tritt med pris- og lønnsutviklingen de siste årene (0,5 mill. kroner over post 72).

Disse medlemmer viser videre til at Nordland Kunst- og Filmskole er den eneste i Nord-Norge som gir tilbud om kunst og filmutdanning. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette tilbudet eventuelt må gis innenfor de rammer som allerede er gitt de ansvarlige for det videregående skoletilbudet, fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker ikke denne forskjellsbehandlingen mellom de ulike landsdelene. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å fjerne støtten over post 61 til Nordland Kunst- og Filmskole.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemming har behov for tilrettelagt opplæring. Disse medlemmer mener det er samfunns­økonomisk fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar til å aktivisere mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, for å holde tritt med pris- og lønnsutviklingen de siste årene (1 mill. kroner over post 71).

Departementet foreslår en bevilgning på 2 031 539 000 kroner under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1.

Departementet foreslår å avvikle tilskuddet til kapitalkostnader ved de frittstående skolene, 52,6 mill. kroner under post 72.

På bakgrunn av oppdaterte elevtall for frittstående skoler i 2005 og nye anslag over aktiviteten i 2006, foreslås overslagsbevilgningen på post 70 redusert med 335 mill. kroner.

Departementet vil foreta en gjennomgang av friskoleloven, herunder tilskuddsordningen, for å stramme inn utbredelsen av frittstående skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Departementet vil i løpet av første halvår 2006 legge fram forslag til endringer i friskoleloven med sikte på ikrafttredelse innen sommeren 2006.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil legge vekt på en sterk offentlig skole, og er enig i at retten til utdanning skal sikres uavhengig av den enkelte families økonomi, sosial bakgrunn, kjønn eller etnisk opprinnelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og støtter bevilgningsforslaget.

Flertallet understreker at reduksjonen i overslagsbevilgningen ikke medfører noen regelendring.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, hvor det fremgår at foreldre skal kunne sikre sine barn undervisning i egen tro eller livssyn, hvilket blant annet kan skje gjennom opprettelse av frittstående skoler. Statlige myndigheter kan imidlertid stille visse minstekrav til opplæringen gitt også i slike skoler. Disse medlemmer legger til grunn at den norske friskoleloven ivaretar FN-konvensjonen godt.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for friskoler skal sikre finansieringen av friskoletilbudet som er og blir etablert i tråd med friskoleloven. Det statlige tilskuddet til skolene bidrar til å holde foreldrebetalingen på et nivå som gjør friskolene til et reelt alternativ for alle uavhengig av økonomi. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen har redusert anslaget på elevgrunnlaget for friskolene vesentlig i forhold til Samarbeidsregjeringen. Disse medlemmer legger til grunn at dette kun er et uttrykk for at det foreligger nytt datagrunnlag i forhold til forventet elevtall ved friskolene, og at dette ikke forutsetter en endring av friskoleloven. Disse medlemmer merker seg imidlertid at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om slik endring.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har funnet en bedre modell for uttrekk fra den kommunale og fylkeskommunale ramme for elever som velger en friskole, slik som varslet i St.prp. nr. 60 (2004-2005). På denne måten fremstår uttrekket som mer i tråd med intensjonene i friskoleloven.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen foreslår å endre prinsippet om dekning av kapitalutgifter for friskoler, slik at det ikke skal gis slikt tilskudd til friskolene.

Disse medlemmer viser til betydningen av at sjøfartsnasjonen Norge ivaretar behovet for å sikre og bygge kompetanse på det maritime området både på kort og lang sikt. Disse medlemmer er kjent med at stiftelsen Rogaland videregående sjøaspirantskole, som har drevet maritim utdanning i over 50 år i Norge, har søkt om statlig medvirkning til nødvendig fornyelse av sitt skoleskip. Disse medlemmer ber departementet undergi søknaden om offentlig medvirkning en rask behandling, med sikte på at dette viktige maritime utdanningstilbudet kan opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2. Dette innebærer bl.a. at disse partier har stemt for å opprettholde tilskuddet til dekning av kapitalutgifter for friskoler i samsvar med forslaget fra Samarbeidsregjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener det er viktig at alle skal få anledning til å velge en friskole, uavhengig av privat økonomi. Disse medlemmer mener derfor det er beklagelig at Regjeringen foreslår å redusere støtten til friskoler basert på en forventet redusert søkning til disse skolene. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet. Det vil medføre en større søkning til disse skolene enn departementet forventer. Disse medlemmer mener det er underlig at Regjeringen har varslet en lovendring som i fremtiden vil føre til et friskoletilbud kun for de få som har foreldre med tykkere lommebøker enn folk flest. For å demme opp mot denne segregeringstenkningen fra Regjeringens side fremmer disse medlemmer forslag om å øke tilskuddet til friskoler med 335 mill. kroner på post 70.

Disse medlemmer ønsker videre en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen."

Disse medlemmer vil videre peke på at de private fagskolene er lagt under dette kapittel, og at det fra flere politiske hold har vært varslet ønske om økt satsning på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer viser til sin merknad under kap. 276.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen vil frata friskolene tilskudd til kapitalkostnader. Disse medlemmer vil derfor øke post 72 med 52,6 mill. kroner.

Departementet foreslår tilskudd på 11 000 000 kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere, idet bevilgningen er økt med 0,7 mill. kroner i Tillegg nr. 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere har fått en økning i bevilgningen med 0,7 mill. kroner. Flertallet er fornøyd med denne økningen og viser til at god sikkerhetsopplæring er en viktig årsak til at ulykkesstatistikken blant fiskere har vært nedadgående.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at sikkerhetsopplæring for fiskere er et viktig tiltak for å forebygge og redusere ulykker. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der tilskuddet blir foreslått hevet med om lag 3 mill. kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005):

"Flertallet har merket seg at departementet arbeider med å vurdere hvordan dette opplæringstilbudet kan organiseres slik at en både oppnår en best mulig forvaltning av statlige midler og en enda bedre sikkerhetsopplæring. I dette arbeidet inngår også avklaring av hvilke aktører som skal gi denne type opplæring, og en avklaring av hvilket departement som skal ha fremtidig ansvar for denne sikkerhetsopplæringen."

Departementet foreslår en bevilgning på 639 657 000 kroner under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1.

Justert for tekniske endringer med bl.a. flytting av midler til annet departement, er bevilgningene fra 2005 videreført i 2006. Departementet gjennomgår i St.prp. nr. 1 (2005-2006) kapittel 3 spesialundervisningens plass i norsk skole innenfor rammen av tilpasset opplæring, det statlige spesialpedagogiske systemet med kompetansesentrene og den lokale PP-tjenesten. En samlet gjennomgang av feltet vil bli en viktig del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Departementet finner derfor ikke grunn til å vurdere endret organisering av støttesystemet nå.

Komiteen ber Regjeringen gjøre rede for hvordan forskningsinnsats og praktisk arbeid, tverrfaglig og på tvers av forvaltningsnivåer, kan styrkes for å hjelpe barn og unge som lider av ADHD og lignende atferdsvansker og komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteen viser til at Autismenettverket er foreslått samlet og overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen viser til at det gjennom nettverket er bygd opp viktig kompetanse på læring hos autister. Komiteen er bekymret for at denne kompetansen kan gå tapt ved en omorganisering.

Komiteen ber Regjeringen sørge for at kompetansen i nettverket ivaretas i den nye ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ansvaret for å gi tilpasset opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner, og at det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har som mål å gi rettledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt, slik at kvaliteten på tilbudet for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov blir best mulig. Samtidig mener disse medlemmer at kompetansebygging og kompetansedeling er en viktig faktor for å avhjelpe elever med særskilt store utfordringer. Dette engasjementet må også sees i sammenheng med den satsning disse medlemmer mener er nødvendig på tilbud til enkelte elever utenfor den ordinære skole. Disse medlemmer vil også peke på det viktige arbeidet som må gjøres for tilrettelegging for døve og synshemmede elever.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn post 1 forhøyet med 30 mill. kroner.

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen vil utgå. Kap. 248 IKT-tiltak i utdanningen er flyttet til kap. 226. Arbeidet med IKT i utdanningen i 2004 og 2005 er imidlertid omtalt her. Bevilgningene på kap. 249 Andre tiltak gjenfinnes under kap. 200 og kap. 258.

Programkategori 07.50 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling omfatter tilskuddsordninger som er et supplement til det formelle utdanningssystemet, dvs. folkehøgskoler og voksenopplæring, samt drift av Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og ut­viklingsmidler for kompetansepolitikken. Kap. 251 gjenfinnes som kap. 276 under endret kategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning. For kap. 259, se kap. 257 og Tillegg nr. 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at PROFRÅD er et prosjekt som tar sikte på et kvalitetsløft innen rådgivningstjenesten. Programmet har vist seg tjenlig til å utvikle brukernes beslutningskompetanse. Gjennom masseanvendelse kan programmet bidra til å realisere sentrale politiske mål som inkluderende arbeidsliv, nedgang i sykefravær, mindre avbrudd og forsinkelse i videregående skole og høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om nytt kapittel og bevilgning nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at mange elever velger feil retning i sitt utdanningsløp. Slike feilvalg er en stor utfordring og bidrar sannsynligvis sterkt til at frafallet i undervisningsløpet er for stort. Kommuner og fylkeskommuner satser ulikt på råd og veiledning til sine elever, og det er liten samordning av rådgivningskompetanse i norsk skole. Det er heller ingen god statlig samordning av rådgivningstjenesten.

Disse medlemmer mener gode råd og tilstrekkelig veiledning av elever og studenter er en forutsetning for et effektivt utdanningssystem tilpasset den enkelte. Dersom mangel på kunnskap om muligheter eller personlig innsikt medfører feilvalg i utdanningsløpet, vil det kunne ha konsekvenser for resten av livet.

PROFRÅD er utarbeidet av førsteamanuensis emeritus Oskar Solberg ved NTNU, Pedagogisk institutt. Programmet er utarbeidet sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere. Solberg har søkt om offentlig støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet fordi det er et ønske å prøve ut systemet i større skala for å avdekke eventuelle forbedringspunkter før systemet kan settes fullt ut i livet. Søknadene er blitt avslått.

Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at PROFRÅD kan gi et betydelig løft for innsatsen og kvalitetshevingen i rådgivningstjenesten og vil gi prosjektstøtte på 950 000 kroner over nytt kap. 252 Kvalitetsutvikling i rådgivningstjenesten ny post 1.

Departementet foreslår en bevilgning på 552 627 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen mener folkehøyskolene er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling. Komiteen mener folkehøyskolene representerer et viktig tilbud for mange unge. Gjennom et år på folkehøyskole får elevene sjansen til å prøve seg på nye fag, fordype seg i noen emner og få en mulighet til å reflektere over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er avdekket en del problematiske sider ved kortkursvirksomheten som tilbys ved folkehøyskolene. Skolene har dårlig oversikt over ressursbruken til kortkursvirksomheten, og det tilbys kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer har også merket seg at reisekurs for utenlandske turistgrupper innrapporteres som kortkurs. Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse. Disse medlemmer viser til ny lov og nye tilskuddsregler for folkehøyskoler fra 1. januar 2003, der driftstilskudd består av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle folkehøyskoler skal ha tilskudd fra alle tre elementer i ordningen. Disse medlemmer peker på at modellen gjelder uavhengig av det samlede tilskuddsnivået fra offentlig myndighet og er i hovedsak knyttet til elevantall og dermed til etterspørsel. Disse medlemmer har merket seg at ca. 60 pst. av elevene ved folkehøyskolene følger kortkurs med varighet fra 3 dager til 16 uker, og legger til grunn at det dermed er mulig for skolene å foreta nødvendig tilpasning av egenandeler/egenbetaling fra elever med rimelig grad av forhåndsvarsling. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets samlede prioritering innenfor utdanningsområdet. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere tilskuddet til folkehøyskoler over post 70 med kr 54 619 000.

Disse medlemmer mener det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller i samarbeid mellom folkehøyskolene. Disse medlemmer viser også til sitt forslag ovenfor om å redusere tilskuddet til folkehøyskolene. En reduksjon på tilskuddet til kortkursene vil etter disse medlemmers oppfatning også bety at behovet dermed reduseres for disse kursenes tjenester knyttet til Folkehøgskolerådet. Derfor foreslår disse medlemmer å redusere post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at enkelte skoler melder om så stor søkning at de kun har mulighet til å ta inn en del av søkerne. Disse medlemmer viser videre til at det er konkrete planer om å starte opp tre nye folkehøyskoler.

Disse medlemmer viser til at det er problematisk å starte en ny folkehøyskole både på grunn av at nyetableringer uten øremerkede midler vil redusere tilskuddet til de eksisterende skolene, og at det kreves stor grunnkapital før ordinære tilskudd utløses etterskuddsvis.

Departementet foreslår en bevilgning på 131 188 000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til studieforbund (post 70) er redusert med 54 mill. kroner for å skaffe rom til andre tiltak. Dette er ikke endret i Tillegg nr. 1.

Komiteen mener at studieforbundene representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet og er viktige både for voksenopplæring og folkeopplysning. Komiteen er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen i hele landet. Komiteen vil videre legge vekt på at studieforbundene er viktige for å nå målet om livslang læring.

Komiteen viser også til omtale av studieforbundene under kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet.

Komiteen er kjent med at de senere års bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene er i en anstrengt økonomisk situasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener videre at studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige kulturlivet.

Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringas formuleringer mht. å øke den offentlige støtten til voksenopplæring og understreker betydningen av dette både for arbeidslivet og frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet foreta en helhetlig gjennomgang av lov- og regelverket for voksenopplæring. Gjennomgangen bør ha det formål at studieforbundenes rolle i utdanningen defineres, at forventningen til studieforbund klargjøres sammen med arbeidsoppgaver og hvordan dette arbeidet skal foregå.

Disse medlemmer ber også departementet komme tilbake med en vurdering av hvordan virksomheten i studieforbundene kan sikres best mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en reduksjon i kurstilbud over tid, og i tillegg vil disse medlemmer prioritere kompetansegivende utdanningstilbud. Derfor vil disse medlemmer redusere post 70 Tilskudd til studieforbund med 24 243 000 kroner under den forutsetning at voksenopplæring knyttet til å mestre det å få en funksjonshemming eller kronisk sykdom skjermes.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fjern­undervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisingen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av dette tilbudet, spesielt innenfor etter- og videreutdanning. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke tilskuddet over post 71 til fjern­undervisning med 5 106 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det viktige kompetansearbeidet som drives i regi av Nettverket Midt i Norden. For å sikre videre drift av nettverket uten krav om egenbetaling, ber flertallet departementet om å vurdere framtidig modell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Nord-Norsk Fredssenter i Narvik i samarbeid med Krigsminnemuseet har arbeidet aktivt med dokumentasjon av historiske hendelser kombinert med pedagogiske oppgaver mot det regionale skoleverk omkring fredsbygging, demokratiutvikling, konflikthåndtering, antirasisme og menneskerettigheter. Flertallet vil bevilge 0,5 mill. kroner til Nord-Norsk Fredssenter i Narvik over post 72.

Flertallet mener det er viktig at en i større grad koordinerer arbeidet mellom Nord-Norsk Fredssenter i Narvik, Stiftelsen Arkivet, Faldstadsenteret og Holocaust Senteret, og ber departementet ta initiativ til et slikt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at likestillingen i Norge er fullendt ved at kvinner og menn i dag har like muligheter. Disse medlemmer mener derfor det er galt av staten å bidra til stigmatisering av halve landets befolkning ved å gi støtte til universitets- og høyskolestudium som tar utgangspunkt i å gi tilbud til ett kjønn. Disse medlemmer registrerer videre at tilbudene gitt av kvinneuniversitetene også gis av andre aktører, men da kjønnsnøytralt. Derfor mener disse medlemmer at overføringene til kvinneuniversitetene over post 72 må reduseres, i denne omgang med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at tilskuddene til voksenopplæringsorganisasjoner over post 73 skal gå til å dekke driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver skal reduseres, og midlene skal i størst mulig grad kanaliseres til utadrettet virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere tilskuddet over post 73 til voksenopplæringsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bidra til å beholde og styrke den maritime utdanningen i Norge. Fylkeskommunene Vestfold, Buskerud og Telemark samarbeider om utviklingen av et nytt tyngdepunkt for maritim utdanning på Østlandet; Vestfold Maritime Utdanningssenter. Prosjektet er et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene, Høyskolen i Vestfold og Befalsskolen for sjøforsvaret.

Disse medlemmer viser til at Høyskolen i Vestfold, Færder vgs., Borre Havarivernskole FKF og Befalsskolen Sjøforsvaret til sammen har en fagkrets som utgjør et komplett utdanningstilbud for maritim drift og operasjon. Tilbudet vil omfatte all maritim utdanning fra fagarbeidernivå til mastergrad og yrkesrettet FoU, i tillegg til et omfattende etter- og videreutdanningstilbud.

Disse medlemmer viser til at prosjektet tidligere har søkt departementet om støtte i størrelsesorden 800 000 kroner, men fått avslag. Disse medlemmer mener potensialet i det omsøkte utdanningssamarbeidet er så spennende at det bør gis delfinansiering for videreutvikling av prosjektet. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 800 000 kroner i prosjektmidler til Vestfold Maritime Utdanningssenter under nytt kapittel for prosjektmidler til kompetanseutvikling, kap. 255 post 1.

Departementet foreslår en bevilgning på 55 136 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppgavene som er tillagt Vox, og arbeidet som organet utfører, må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen, og Regjeringens forslag til nytt program under kap. 257. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne, og post 1 Driftsutgifter til Vox foreslås derfor redusert med kr 4 315 000.

Departementet foreslår en bevilgning på 24 490 000 under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) var det foreslått en bevilgning på 14 579 000 kroner til et nytt program - "Ny sjanse!" - for å heve grunnleggende ferdigheter blant voksne. I Tillegg nr. 1 foreslås navnet endret og bevilgningen økt med 9,78 mill. kroner for at flere skal få mulighet til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Programmets formål er å sørge for at flere voksne kan skaffe seg den basiskompetansen som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i arbeids- og samfunnsliv. Programmet skal gi støtte til bedrifter og offentlige virksomheter som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter for ansatte eller arbeidssøkere. Opplæringen skal så langt det er mulig gis i kombinasjon med arbeid. Programmet skal delfinansiere opplæringstiltakene. Opplegg og framdrift for evaluering av programmet besluttes i forbindelse med videre programutvikling.

Komiteen har merket seg at det nye programmet erstatter det tidligere Kompetanseutviklingsprogrammet, og er enig i at det nå skal satses mer målbevisst på å gi voksne anledning til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Tall fra leseundersøkelsen ALL (Adult literacy and Life skills) - en kartlegging av voksnes lese- og mestringskompetanse - viser at over 400 000 voksne har så dårlige ferdigheter at de scorer lavere enn det som er nødvendig for å fungere godt i et moderne arbeidsliv. Situasjonen er spesielt alvorlig blant trygdede. Forskerne er bekymret for at lese- og skrivevanskeligheter kan være en medvirkende årsak til at folk faller ut av arbeidslivet. Komiteen mener at det nye programmet vil kunne være et viktig bidrag til at flere voksne kan tilegne seg de basisferdighetene som er nødvendig for å mestre krav og utfordringer i arbeids- og samfunnsliv, og vil understreke viktigheten av at næringslivet inkluderes aktivt inn i denne type opplegg.

Komiteen har merket seg at Regjeringen styrker programmet for basiskompetanse i arbeidslivet og mener dette er et viktig tiltak. Komiteen har merket seg at partene i arbeidslivet og andre relevante aktører vil bli invitert til å bidra inn i dette arbeidet. Komiteen vil i den forbindelse be departementet særlig vurdere hvordan studieforbundene kan inkluderes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo dette kapitlet økt med 20 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet forslag om en ordning med spesifiserte rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne, inkludert et "kompetansekort" (jf. Dokument nr. 8:10 (2005-2006)). En slik ordning vil kunne møte de voksne som har størst behov for voksenopplæring, på en måte som fungerer godt og ikke virker stigmatiserende.

Departementet foreslår en bevilgning på 41 986 000 kroner under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1, der bl.a. post 21 økes med 5 mill. kroner. Midlene skal brukes til analyser og utviklingsarbeid som kan styrke retten til realkompetansevurdering, understøtte målet om å få flere i arbeid og færre på trygd, samt gi kunnskap om hvordan ulike rammebetingelser virker inn på virksomhetenes investeringer og bruk av kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgningene til disse tiltakene og oppgavene under post 21 må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 256 Vox - Voksenopplæringsinstituttet, og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne, og post 21 Spesielle driftsutgifter til analyse og utviklingsarbeid innenfor kompetansepolitikken foreslås derfor redusert med kr 16 340 000.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning omfatter universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren, tekniske fagskoler (overført fra programkategori 07.50), studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. budsjettforslag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1580 og kap. 2445.

I Tillegg nr. 1 foreslås at alle de 350 doktorgradsstillingene som er foreslått i St.prp. nr. 1, går til universitets- og høyskolesektoren. Forutsetningen om at 100 av dem skulle være frie stipendiater utlyst gjennom Norges forskningsråd på faglig fritt grunnlag, bortfaller dermed.

Komiteen viser til at det pågår en evaluering av Kvalitetsreformen i høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er blant annet opptatt av å se hvordan Kvalitetsreformen har innvirket på forskeres og studenters akademiske frihet og hvordan Kvalitetsreformen har påvirket studiekvaliteten ved institusjonene.

Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil legge fram evalueringen for Stortinget i egen sak.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatene av evalueringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning som egen sak."

Komiteen merker seg at Regjeringen har flyttet 100 frie doktorgradsstipender fra Forskningsrådet til universitets- og høyskolesektoren, og konstaterer at dette skaper en klarere arbeidsdeling mellom Forsk­ningsrådet og forskningsinstitusjonene, der Forsk­ningsrådet videreutvikler sin rolle med ansvar for fri prosjektstøtte med vekt på større prosjekter og med ansvar for nasjonale satsinger. Forskningsrådet skal ivareta behovet for en nasjonal fordelingsarena, som sikrer kvalitet i forskningen, gjennomføring av nasjonale prioriteringer og en nasjonal koordinering av store utstyrsinvesteringer. I tillegg har Forskningsrådet en viktig rolle i å mobilisere FoU-potensialet i næringslivet.

Komiteen forutsetter at institusjonene fordeler stipendmidlene slik at de beste søkerne uavhengig av tema kan vinne fram.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at NOKUT har varslet at flere studietilbud ved statlige høgskoler ikke tilfredsstiller kravene til revidering av akkreditering. Flertallet er bekymret over dette, og mener framtidig tildeling av doktorgradsstillinger også bør reflektere behovet for å styrke den forskningsbaserte undervisningen ved de statlige høgskolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen ønsker å kanalisere alle de 350 foreslåtte nye doktorgradsstillingene til universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer støtter dette forslaget, men mener det er viktig at de private høyskolene også drar nytte av denne økningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er vurdert en endring av den statlige bygge- og eiendomsforvaltningen. Et av tiltakene som blir foreslått, er å utvide husleieordningen til også å omfatte universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Det vil bli opprettet et eget forvaltningsselskap som skal ha ansvaret for driften av bygningsmassen. Flertallet viser til at bygningsmassen som universitetene og de vitenskapelige høyskolene disponerer, er spesialbygg. Flertallet mener det vil være uheldig om byggene ikke lenger skal forvaltes av brukerne. Flertallet mener derfor at prosessen med opprettelse av egne forvaltningsselskaper stoppes og vurderes på nytt. Problemene med vedlikeholdetterslepet må håndteres. Flertallet ber om at ny vurdering legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer i statens bygge- og eiendomsvirksomhet under kap. 2445 Statsbygg nærmere. Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, og i budsjettforslaget for 2006, foreslo inngangsetting av flere byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet i universitets- og høyskolesektoren."

Disse medlemmer har merket seg at forslaget om utbedring av Sørhellinga-bygget på Ås vil gi et funksjonelt bygg og bedret arbeidsmiljø til studenter og ansatte. Slike resultater kan også oppnås ved andre universiteter der gamle bygg pusses opp.

Departementet foreslår en bevilgning på 196 791 000 kroner under dette kapitlet. I Tillegg nr. 1 er bevilgninger til bygging av studentboliger økt med 10 mill. kroner. Totalt vil det da kunne gis ca. 580 nye tilsagn til studentboliger i 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning fordi ordningen gir studenter med barn mulighet til å være heltidsstudenter. Studentbarnehagene har lavere priser og et tilbud som er skreddersydd for studentenes behov.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der det foreslås en reduksjon i tilskuddet til studentbarnehager på 20 mill. kroner. Proposisjonen viser til kommunenes finansieringsplikt overfor studentbarnehagene, og at kommunene er forpliktet til å etablere ordninger som sikrer lavere betaling for foreldre med dårlig betalingsevne. Flertallet viser videre til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) som øker satsene for det statlige driftstilskuddet slik at maksimalprisen i barnehagene reduseres til 2 250 kroner per måned fra 1. januar 2006.

For å unngå prisøkning eller redusert tilbud i studentbarnehagene foreslår flertallet å øke bevilgningen til studentbarnehagene over post 74 med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til at tilskuddet til studentbarnehager må sees i sammenheng med Regjeringens satsing på barnehager, jf. merknad under kap. 231 Barnehager i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) fra familie- og kulturkomiteen. Flertallet vil understreke kommunenes ansvar med å følge opp dette også i privat- og studentbarnehager.

Tilbudet om studentbarnehage er viktig for barnas utviklingsmuligheter og for at småbarnsforeldre skal ha muligheten til å kombinere omsorg for barn med utdanning. Studentsamskipnadene gir tilpassede tilbud til studentene, bl.a. kvelds- og lørdagsbarnehage, eksamenstilpasning, mer fleksible åpningstider og sommeråpent.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert tilbakemeldingene om at forslag til endringer i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet vil medføre økning i foreldrebetaling for studenter. Disse medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning.

Etter disse medlemmers oppfatning er det betenkelig at samtidig som foreldrebetaling i barnehagene generelt sterkt reduseres, så økes den tilsvarende for studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader.

Disse medlemmer ønsker derfor å be Regjeringen om å vurdere å overføre 15 mill. kroner fra post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, til post 74 Tilskudd til velferdsarbeid og studentbarnehager. Under post 75 tas 15 mill. kroner fra bevilgningen til studentboliger, til bruk på studentbarnehager under post 74. Rammen for nye tilsagn for studentboliger i 2006 forblir den samme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets studiefinansieringspolitikk generelt ville bedret studentenes økonomiske tilværelse. Disse medlemmer mener studentbarnehager er et godt tilbud til studenter med barn, men mener prisfastsettelsen må skje på bakgrunn av kostnadsnivået, sammenholdt med nasjonale retningslinjer for maksimalsatser for barnehageplass.

Komiteen mener at fordeling på den enkelte samskipnad må sees i sammenheng med ulikheter i sammensetningen av studentmassen, samt det private utleie­markedet på det enkelte studiested.

Komiteen vil understreke behovet for å ha et godt tilbud om studentboliger for funksjonshemmede studenter. Det er avgjørende at alle studiesteder har studentboliger med universell utforming, slik at de er tilgjengelige for studenter med funksjonshemning. Komiteen ber departementet følge utbyggingen og prisingen av studentboliger for funksjonshemmede, og vurdere eventuelle tiltak for å sikre funksjonshemmede studentboliger til samme pris som andre studenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere post 75 med 10 mill. kroner.

Departementet foreslår en bevilgning på 10 229 793 000 kroner under dette kapitlet.

Kapitlet inneholder mål og budsjettforslag for universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, samt Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet og Universitetet for miljø- og biovitenskap. I 2005 var bevilgningene til institusjonene gitt på kap. 260, 261, 262, 263, 274 og 278.

Departementet ønsker i Tillegg nr. 1 en gradvis innfasing av de endringer i resultatbasert omfordeling av forskningsmidler som er presentert i St.prp. nr. 1 (2005-2006), og øker post 52 med 1,6 mill. kroner som følge av dette.

Komiteen mener universitetene forvalter Norges kulturarv og har spisskompetanse på fagområder som er avgjørende for samfunnsutviklingen i landet. Gjennom faglig overføring og kunnskapsformidling har universitetene et ansvar for å videreutvikle Norge som en demokratisk og moderne kultur- og kunnskapsnasjon. Komiteen viser til at det pågår en evaluering av Kvalitetsreformen i høyere utdanning.

Komiteen stiller seg bak de hovedmål departementet har satt for universitetene. Komiteen har merket seg at overgangen til resultatbasert undervisningsfinansiering for universitetene har ført til en finansieringsøkning på 43,5 mill. kroner fra 2005 til 2006. Dette er et positivt resultat av at avlagte studiepoeng per student øker.

Komiteen viser til punkt 3.4 foran hva angår doktorgradsstillinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til sinegenerelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å øke bevilgningen til basisfinansiering (post 50) med 10 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen. Økningen var foreslått øremerket realfagsstudier. Samtidig ble bevilgningen til vitenskapelig utstyr (post 51) foreslått økt med 16 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.

Departementet foreslår en bevilgning på 873 983 000 kroner under dette kapitlet.

Kapitlet inneholder bevilgninger til de vitenskaplige høyskolene Norges handelshøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges veterinærhøgskole og Det teologiske Menighetsfakultet. I 2005 var bevilgningene til disse institusjonene gitt på kapital 264, 265, 268, 269, 279 og 282.

Departementet justerer i Tillegg nr. 1 bevilgningene til forskningsfinansiering ved statlige og private vitenskapelige høyskoler (post 52 og 72) som følge av forslaget om mer gradvis å innføre resultatbasert omfordeling av forskningsmidler, jf. kap. 271.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å øke bevilgningen til basisfinansiering (post 50) med 10 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen. Samtidig ble bevilgningen til vitenskapelig utstyr foreslått økt med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner. For å komme et steg nærmere dette målet vil disse medlemmer øke bevilgningene ytterligere til dette formålet. Disse medlemmer foreslår å forhøye basisfinansieringen av private vitenskapelige høyskoler med 2 mill. kroner (post 70), den resultatbaserte undervisningsfinansieringen av disse institusjoner med 2 mill. kroner (post 71) og forskningsfinansieringen av de private vitenskapelige høyskolene også med 2 mill. kroner (post 72).

Departementet foreslår et statstilskudd på 7 896 221 000 kroner under dette kapitlet som, i tillegg til to kunsthøyskoler, omfatter 25 statlige og 25 private høyskoler (i 2005 kap. 273, 274 og 282).

I Tillegg nr. 1 foreslås visuell kunstutdanning i Nord-Norge etablert ved Høgskolen i Tromsø. I forbindelse med forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) til enkelte strukturtiltak som innebærer nedleggelse og færre studieplasser innenfor universitetets parallelle fag og helse- og sosialarbeiderutdanninger, foreslås videre 3,1 mill. kroner i styrkingstiltak ved Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sogn og Fjordane (post 50). Bevilgningen til forskningsfinansiering justeres som følge av mer gradvis innføring av ny modell, jf. kap. 271.

I Tillegg nr. 1 foreslås også å redusere basisbevilgningen til private høyskoler med 14,6 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen av Kvalitetsreformen og understreker at dette er like relevant for høgskolene. Flertallet viser til tilleggsproposisjonen der flertallsregjeringen har foreslått å legge inn budsjettøkning når det gjelder noen av de høgskoletilbud som i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er foreslått redusert eller nedlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at høyskolene med til sammen over 107 000 registrerte studenter representerer en viktig del av norsk høyere utdanning. Høyskolene står for et bredt tilbud av utdanninger - i hovedsak på bachelornivå, men også flere på masternivå. Disse medlemmer vil spesielt understreke høyskolenes ansvar for å medvirke til regional utvikling og innovasjon. Det er høyskolestyrene som har ansvar for å ta nødvendige strukturelle grep for å fylle denne rollen på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer har videre merket seg at bevilgningen til resultatbasert undervisningsfinansiering for statlige høyskoler øker med 101,3 mill. kroner fra 2005 og 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader under punkt 2.2, hvor disse partier i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) opprettholdt forslaget fra regjeringen Bondevik II til bevilgning over dette kapitlet.

Komiteen er kjent med at søkningen til ingeniørutdanningen gjennom flere år har vært svak i hele landet. Komiteen viser til proposisjonen der det varsles en evaluering av ingeniørfaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil avvente eventuelle endringer i tilbudsstrukturen til evalueringen foreligger.

Flertallet har merket seg at styret ved blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag har valgt å legge ned ingeniørstudiet på grunn av lav tilsøkning.

Flertallet viser til at det til tross for en reduksjon i søkningen til tradisjonelle ingeniørfag ved Høgskolen i Gjøvik de senere år er etablert studieplasser innen tekniske fag som i sum gir en nettoøkning i antall studieplasser. Med en større andel ansatte i industrien enn landet for øvrig, har innlandet et spesielt behov for kompetanse innen disse fagområdene. Flertallet viser for øvrig til det nære samarbeidet som er utviklet mellom Høgskolen i Gjøvik og den mekaniske industrien, blant annet når det gjelder utviklingen av ingeniørutdanningen for å tilpasse studiet til næringslivets behov for kompetanse.

Flertallet går på denne bakgrunn imot forslaget om å overføre 20 studieplasser på ingeniørfagstudiet ved Høgskolen i Gjøvik over til Høgskolen i Telemark.

Flertallet bevilger 0,7 mill. kroner over post 50 til Høgskolen i Nord-Trøndelag for å igangsette nødvendige omstillings- og styrkingstiltak.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen foreslår en budsjettøkning til Høgskolen i Sogn og Fjordane. Flertallet foreslår en ytterligere økning av budsjettrammen til Høgskolen i Sogn og Fjordane med 0,7 mill. kroner over post 50 slik at både ingeniørstudiet og tilbudet ved studiestedet Sandane kan videreføres.

Flertallet foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Harstad med 1 mill. kroner over post 50 slik at studietilbudet i vernepleie kan videreføres.

Flertallet går imot forslaget om å legge ned nautikkutdanningen ved Høgskolen i Tromsø og foreslår å øke rammen til Høgskolen i Tromsø med 0,6 mill. kroner, slik at tilbudet kan videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen foreslår å legge ned landets eneste studie i nautikk. Disse medlemmer mener det fortsatt er grunn til å satse på maritim utdannelse, til tross for at søkningen til studiet har blitt noe dårligere. Disse medlemmer mener at det er viktig å ta vare på den kompetanse som Høgskolen i Tromsø har bygget opp på dette fagfeltet, og ser det som en forutsetning at slik kompetanse bevares for at en i fremtiden skal ha mulighet til å øke søkningen til maritime utdanninger.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet også vil satse på maritimt utdanningssenter i Vestfold. Disse medlemmer ser at tenkningen rundt etableringen av et maritimt senter i Tromsø, i samarbeid med en rekke ulike partnere, kan bidra til at det blir noen utvalgte maritime sentre med høy kompetanse innenfor maritim sektor, lokalisert på ulike steder i landet. Det vil være negativt for en slik tenkning dersom en fratar Høgskolen i Tromsø muligheten til å bevare nautikkstudiene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår til sammen å øke bevilgningen over post 50 med 3 mill. kroner utover proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen vil legge visuell kunstutdanning til Høgskolen i Tromsø. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere bruken av høyskolemidlene annerledes, og vil forutsette at det ikke brukes 1,1 mill. kroner på en slik etablering.

Disse medlemmer har merket seg den fordeling som har funnet sted til landets kunstutdanninger. Disse medlemmer vil særlig påpeke at Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold ikke har blitt tilført midler på linje med andre kunstutdanninger. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke er i tråd med forutsetningene som ble skissert ved etableringen av utdanningen. Disse medlemmer vil be om at Akademi for scenekunst likebehandles med øvrig skuespillerutdanning på høyskolenivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Høgskolen i Akershus nå er etablert på Kjeller i Skedsmo kommune og at høyskolen har flere av landets fremste forskningsinstitusjoner som sine nærmeste naboer. Flertallet er av den oppfatning at det vil være ønskelig at Høgskolen i Akershus kan tilby studier som er knyttet til de fagområder som ligger under forskningsinstitusjonene, hvilket ikke tilbys i dag. Ved å tilby slike fag vil betydelige fordeler oppnås ved at høyskolen kan utnytte faglige og andre ressurser som forskningsinstitusjonene besitter. Flertalletviser til at dette er et ønske både fra Høgskolen i Akershus, forskningsinstitusjonene og lokale myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Høgskolen i Buskerud blir tildelt økte midler til husleie i forbindelse med at høyskolen skal ta i bruk større og mer funksjonelle lokaler i "Papirbredden Drammen Kunnskapspark". Disse medlemmer ber departementet vurdere mulighetene for en ytterligere økning av husleiemidlene i budsjettet for 2007, slik at høyskolen kan ta i bruk de arealer som er nødvendig for å gi plass for alle høyskolens aktiviteter i Drammen.

Komiteen viser til den viktige funksjon Falstadsenteret - Høgskolen i Nord-Trøndelag - har som dokumentasjonssenter og formidler av krigshistorie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at senterets rolle som nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie og menneskeretter skal styrkes. Disse medlemmer viser til at Moderniseringsdepartementet har tatt ansvaret for investeringskostnadene samt inventar, mens Kunnskapsdepartementet har ansvaret for driftskostnadene.

Komiteen vil be departementet om en samlet gjennomgang av statlige tilskudd til private høyskoler. Departementet bes komme tilbake med en vurdering av hva som vil være rimelig nivå på statlige tilskudd for at disse ikke-kommersielle høyskolene skal kunne utføre sitt viktige samfunnsoppdrag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at gjennomgangen må sees på bakgrunn av disse høyskolenes ulike historie og praksis. Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens foreslåtte kutt til private høyskoler, som vil føre til et redusert aktivitetsnivå i forhold til 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at førskolelærerutdanningen og sykepleierutdanningen er to utdanningsområder som i tiden fremover kommer til å ha en betydelig underdekning. Disse medlemmer viser videre til at tall fra Econ Analyse viser at det i forbindelse med barnehagesatsningen trengs 3 000 flere førskolelærere. På denne bakgrunn reagerer disse medlemmer og ser det som sterkt uheldig at flertallsregjeringen blant annet kutter i tilskuddet til flere private høyskoler som driver denne type utdanning. Disse medlemmer viser til at blant annet en av de eldste og viktigste utdanningsinstitusjonene for førskolelærere i Norge, nemlig Dronning Mauds Minne i Trondheim, blir gjenstand for et betydelig kutt i basistilskuddet. Det samme gjelder også Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen. Disse kuttene vil få store konsekvenser for det tilbudet skolene gir. Disse medlemmer mener at alle skoler, inkludert de private høyskolene, har behov for å tenke langsiktig i sin satsing. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der støtten til alle de private høyskolene blir opprettholdt.

Disse medlemmerviser til sinegenerelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å øke bevilgningen til private høyskoler med 10 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner. For å komme et steg nærmere dette målet vil disse medlemmer reversere kuttene Regjeringen har foreslått for de private høyskolene, og i tillegg vil disse medlemmer tilføre 44,6 mill. kroner i friske midler til basisfinansiering over post 70.

Disse medlemmer foreslår videre å forhøye post 71 Resultatbasert undervisningsfinansiering av private høyskoler med 30 mill. kroner og å forhøye post 72 Forskningsfinansiering av private høyskoler med 10 mill. kroner.

Komiteen viser til at studietilbudet ved Rogaland Høgskole tilfører regionen viktig kompetanse innen ergoterapi og vernepleie. Gjennom kombinasjonen campus- og fjernundervisning utdanner høgskolen fagressurser som etterspørres i mange kommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å øke tilskuddet til Rogaland Høgskole med 1,3 mill. kroner over post 70.

Flertallet foreslår å redusere bevilgningen til Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen med 2 mill. kroner, Norsk Reiselivshøgskole med 1 mill. kroner og Oslo Markedshøyskole med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen uten konsekvensanalyse foreslo et kutt på 1,3 mill. kroner til Rogaland Høgskole. Disse medlemmer viser videre til at forslaget ville medført en nedleggelse av studietilbud ved høyskolen. Disse medlemmer ser det som svært uheldig at regjeringspartiene nå for å rette opp i dette, foretar nye kutt på kapitlet uten å foreta konekvensanalyse av hva dette vil bety for det enkelte studiested som nå blir rammet. Disse medlemmer viser til at flertallet foreslår å redusere bevilgningen til Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen med ytterligere 2 mill. kroner, Norsk Reiselivshøgskole med ytterligere 1 mill. kroner og Oslo Markedshøyskole med 1 mill. kroner. Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen vil nå få et samlet kutt på 3,5 mill. kroner av det samlede basistilskuddet på ca. 26 mill. kroner. Disse medlemmer reagerer sterkt på at Regjeringen og komiteflertallet foretar slike tilfeldige kutt som gjør det vanskelig for disse skolene å ha en langsiktig planlegging i sin satsning.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006). Innenfor denne rammen ville disse medlemmer ha sett det som naturlig om 1,3 mill. kroner hadde vært omdisponert fra kap. 200 (post 1) til Rogaland Høgskole (over post 70).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Nettverk for private høyskoler er et nettverk bestående av de private høyskolene som får statstilskudd. Det er nå over 20 høgskoler med i dette nettverket. Gjennom dette fremmer disse høyskolene sine saker overfor sentrale politiske myndigheter og andre felles anliggender. Disse medlemmer viser til at statlige høyskoler har sitt fellesorgan gjennom Universitets- og høgskolerådet, som får statstilskudd til sin virksomhet, og disse medlemmer finner det derfor riktig at også de private høyskolenes fellesorgan skal få tilskudd til sitt arbeid. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 500 000 kroner over ny post 74 til Nettverk for private høyskoler.

Departementet foreslår et statstilskudd på 274 705 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at dette er en videre­føring av bevilgningen for 2005.

Komiteen ser det som viktig at de tekniske fagskolene gis økonomisk mulighet til å videreføre en god dialog og samarbeid med bransjeorganisasjoner og bedrifter for i fellesskap å kunne imøtekomme næringslivets behov for kompetanse.

Komiteen viser til Innst. O. nr. 1 (2004-2005):

"Komiteen ber departementet legge frem egen sak for Stortinget i løpet av 2005 med en avklaring av finansieringsordningen for alle godkjente fagskoler og med avklaring av forholdet mellom videregående skoler og fagskoler i tråd med komiteens merknader om disse to forhold."

Komiteen viser til at departementet her blant annet skal vurdere finansieringen for godkjente fagskoler, herunder muligheten for å tildele tilskudd til nye godkjente fagskoletilbud, og forholdet mellom friskoleloven og fagskoleloven.

Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å legge frem en sak om dette spørsmålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at antall søkere til tekniske fagskoler har økt jevnt de siste årene. Disse medlemmer mener dette må tas hensyn til i budsjettet, og med bakgrunn i dette foreslår disse medlemmer at post 70 økes med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at det må være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene. Disse medlemmer foreslår derfor at det etableres en startbevilgning på ca. 21,7 mill. kroner for offentlig finansiering av studieplasser ved de øvrige godkjente fagskolene (ny post 71 Øvrige godkjente fagskoler).

Disse medlemmer viser også til behovet for å få på plass en avklaring mellom friskoler og fagskoler. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få en finansieringsordning som kan gi større forutsigbarhet for fagskolene samtidig som det fører til at fagskolene blir tilgjengelig for alle. Disse medlemmer viser til at alle de godkjente fagskoletilbud i helse- og sosialfag får sin bevilgning over kap. 228, og viser til sine forslag til økninger på det kapitlet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få samlet alle bevilgninger til fagskoler under ett kapittel, og sikre fagskolene lik finansiering.

Departementet foreslår en bevilgning på 872 763 000 kroner under dette kapitlet.

I Tillegg nr. 1 foreslås det særskilte tilskuddet til desentralisert utdanning gjeninnført. Post 1 er økt med 20 mill. kroner til dette.

For å bedre rekrutteringen til læreryrket foreslås videre å øke kapasiteten ved blant annet allmennlærer, førskolelærer- og praktisk-pedagogisk utdanning. 12,5 mill. kroner foreslås bevilget til 500 nye studieplasser innenfor disse studieretningene fra og med høsten 2006 (post 1). I tildelingen av nye studieplasser vil det blant annet bli lagt vekt på forventet søkertilgang ved den enkelte institusjon.

Komiteen er kjent med at det pågår en utredning vedrørende trafikkflygerutdanning. Komiteen er opptatt av at utredningen skjer i tett dialog med Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Agder, flyselskapene og ledende trafikkfaglige miljøer. Komiteen ber om at utredningen er ferdig før Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Komiteen er kjent med planene til Høgskolen i Agder, som omfatter også øvrig luftfartsutdanning. Departementet bes vurdere også dette og se på aktuelle samarbeidsløsninger mellom de ulike utdanningsmiljøene som Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Agder for å oppnå en komplett og best mulig nasjonal luftfartsutdanning.

Komiteen viser til at Regjeringen har bevilget 4,5 mill. kroner til trafikkflygerutdanning ved Universitetet i Tromsø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til tidligere merknader bl.a. i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) og er fornøyd med bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen har videreført tildelingen på 4,5 mill kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Disse medlemmer vil presisere at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre driften av et helt studieår. Disse medlemmer vil derfor foreslå å tilføre ytterligere 13,5 mill. kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø, for å sikre driften hele studieåret.

Disse medlemmer har også merket seg det unike arbeidet Høgskolen i Agder har gjort for å bygge opp en bred utdanning for luftfartsfag. Det legges opp til en grunnleggende fellesfaglig utdanning innen luftfartsfag og lederskap med opptak til fire forskjellige bachelorgrader: Flylogistikkutdanning, Flygelederutdanning, Trafikkflygerutdanning og Flyingeniørutdanning.

Disse medlemmer har merket seg det positive samarbeidet det legges opp til både med nasjonale aktører, og ikke minst det skandinaviske trekantsamarbeid mellom HiA, Universitetet i Lund, Sverige og Danmarks Tekniske Universitet. Disse medlemmer vil understreke behovet for å bygge opp en god nasjonal høyere utdanning for luftfartsfag, som kan sikre rekrutteringen av luftfartspersonell på nasjonal basis, og samtidig betjene et europeisk utdanningsmarked. Disse medlemmer vil samtidig understreke betydningen av behovet for utstrakt samarbeid mellom Høgskolen i Agder (HiA), Universitetet i Tromsø og Norwegian Aviation College (NAC) for å kunne tilby en best mulig nasjonal luftfartsutdanning.

Disse medlemmer vil tilføre HiA 5 mill. kroner for å videreføre arbeidet med etableringen av luftfartsfagstilbudet. Samlet foreslås post 1 forhøyet med 30 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) med forslag om å øke bevilgningen til desentraliserte høgskoletilbud med 20 mill. kroner. Flertallet foreslår å redusere denne økningen på kap. 281 post 1 med 3,3 mill. kroner i forhold til proposisjonen, jf. kap. 275.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det fremgår at Norsk Kiropraktorforbund utredet behovet for kiropraktorutdanning i 2001 og at både Universitetet i Oslo og Høgskolen i Stavanger utredet saken. Disse medlemmer viser til at begge institusjoner, ifølge flertallsmerknaden, ville fortsette arbeidet med etablering av kiropraktorutdanning. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid å etablere et kiropraktorstudium i Norge og ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag og planer for opprettelsen av et slikt studium snarest.

Disse medlemmer legger til grunn full husleiekompensasjon for byggeprosjektene ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Østfold. Disse medlemmer vil derfor øke post 1 med 44 mill. kroner som øremerkes husleiekompensasjon for byggeprosjektene ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Østfold, og kostnader knyttet til drift av nybygget ved Universitetet i Stavanger.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å øke desentraliserte tilskudd med 20 mill. kroner og øke bevilgningene med 12,5 mill. kroner til flere studieplasser for lærerstudenter. Disse medlemmer mener dette er feilaktig prioritering av midler og vil forutsette at dette ikke gjennomføres. Det betyr at disse medlemmers forslag til styrking i dette kapittel og denne post omhandler overstående tiltak.

Disse medlemmer har merket seg at det er en økende interesse for å etablere prosjekter som skal bidra til å øke interessen for og rekrutteringen til fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene).

Disse medlemmer ser positivt på en slik utvikling, og vil styrke formidlingsprogrammets budsjett med ytterligere 2 mill. kroner over ny post 21 Spesielle driftsutgifter.

Disse medlemmer viser til de mange byggeprosjekter tilknyttet universitets- og høyskolesektoren som er under planlegging. Disse medlemmer mener det er viktig å få fortgang i noen prioriterte byggeprosjekter, og disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til post 30 Fellesmidler med 20 mill. kroner, som skal være øremerket igangsetting av planlagte og prioriterte byggeprosjekter. Disse medlemmer mener følgende prosjekter bør prioriteres i nevnte rekkefølge: Nytt bygg for odontologi ved Universitetet i Bergen 10 mill. kroner, bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener i tillegg at samlokalisering av Kunsthøgskolen i Bergen bør kunne samlokaliseres med Høgskolen i Bergen i forbindelse med byggeprosjektet. Disse medlemmer sier seg fornøyd med at det gis startbevilgning til Bygg for informatikk ved Universitetet i Oslo (IFI II) og byggeprosjekter ved Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger.

Disse medlemmer er også fornøyd med at det er bevilget 55 mill. kroner til samlokalisering av Høgskolen i Vestfold, og understreker viktigheten av at disse byggeprosjektene sikres de nødvendige midler til å holde skissert fremdriftsplan.

Disse medlemmer viser til at Høgskolen i Bergen er lokalisert på seks studiesteder og til den lange prosessen fra 1994 omkring samlokalisering av HiB. Disse medlemmer er tilfreds med at forprosjekt nå er avsluttet innenfor både planlagt tidsramme og kostnad. Disse medlemmer ser det som viktig at det ikke blir stopp i prosjektet og ber derfor om at det blir lagt til rette for en startbevilgning på 25 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Samlet foreslås post 30 Fellesmidler forhøyet med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer vil øremerke midler til vedlikehold for universiteter og høyskoler med 30 mill. kroner over ny post 46 Tilskudd til øremerket vedlikehold.

Disse medlemmer viser til at formålet med tilskuddet til ny universitetsklinikk i Trondheim er å finansiere universitets- og høyskoledelen av den nye universitetsklinikken i Trondheim. Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget forskyve deler av bevilgningen og reduserer post 79 med 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at MIT - FabLab Norway er etablert i Lyngen som et senter for forskning. Det er lagt til rette for at senteret vil bli en møteplass for forskere fra store deler av verden. For å sikre en basisbevilgning gis senteret en driftsbevilgning på 1,5 mill. kroner.

Flertallet foreslår å styrke post 1 med 1,5 mill. kroner. Styrkingen øremerkes driftsmidler til FabLab.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner til MIT FabLab i Troms.

Programkategori 07.80 utdanningsfinansiering omfatter drift av Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgninger til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og avskrivninger, samt tap på utlån og tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet.

Departementet foreslår en bevilgning på 9 718 110 000 kroner under dette kapitlet, inkl. Lånekassens innlån fra staten over post 95 som behandles av finanskomiteen.

Regjeringen foreslår i Tillegg nr. 1 å øke antall studieplasser innenfor allmennlærer-, førskolelærer- og praktisk pedagogisk utdanning, jf. kap. 281. Forslaget medfører økt bevilgningsbehov knyttet til utdanningsstøtte. Det foreslås derfor å øke overslagsbevilgningen til utdanningsstipend på post 50 med 8 mill. kroner og rentestøtten på post 72 med 0,2 mill. kroner. Renteinntektene over kap. 5617 post 80 øker med 0,2 mill. kroner.

Komiteen viser til at departementet foreslår å øke basisstøtten til studenter i høyere utdanning fra studieåret 2006-2007. Basisstøtten foreslås økt fra 8 000 kroner til 8 140 kroner pr. måned. Departementet foreslår også å øke lån til dekning av skolepenger for elever og studenter ved private læresteder fra 20 860 kroner til 50 000 kroner pr. undervisningsår.

Komiteen mener at studiefinansiering er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning. Komiteen viser til innføringen av Kvalitetsreformen og overgangsordninger i forbindelse med nye grader. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for de studenter som er i en overgangsfase mellom gammel og ny ordning, dette i forhold til ettergivelse av studielån, og lån og stipend.

Komiteen merker seg at Lånekassen skal fortsette moderniseringsprosessen for å sikre effektiv forvaltning av utdanningsstøtten og øke servicenivået overfor kundene, bl.a. gjennom utskiftning av sitt IKT-system. For å legge til rette for effektivisering av søknadsbehandlingen og sikre et godt servicenivå i moderniseringsperioden, er det foreslått å øke Lånekassens driftsbudsjett med ca. 11 mill. kroner i 2006. Det blir samtidig foreslått å fjerne gebyret for førstegangsvarsel for kunder som velger e-faktura.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det samlede budsjettopplegget og foreslår å redusere kap. 2410 post 1 med 2 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Flertallet viser til at Statens lånekasse for utdanning er et av de viktigste utdanningspolitiske virkemidler. Flertallet viser til moderniseringen av Lånekassen, som skal avsluttes i 2008. Flertallet vil understreke fortsatt støtte og behov for modernisering av Lånekassen. Dette for å yte bedre service til studentene med blant annet bedre og mer web-baserte løsninger for brukerne. Flertallet viser til utsetting av tjenester som virkemiddel i moderniseringen, og til Stortingets krav til bruk av dette, jf. Innst. S. nr. 152 (2003-2004). Flertallet er opptatt av at disse kravene skal følges, at det skal dokumenteres at moderniseringen gir bedre kvalitet og effektivitet totalt sett for virksomheten og bedre tjenester for brukerne. Flertallet er også opptatt av de ansatte i Lånekassen, og viser til Innst. S. nr. 152 (2003-2004):

"Komiteen merker seg at årsverksreduksjonen knyttet til IKT-fornyelsen er anslått til om lag 50 årsverk og vil bli gjennomført ved naturlig avgang."

Flertallet mener det er viktig at de ansatte får jevnlig og god informasjon når det gjelder moderniseringen av Lånekassen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med satsingen på moderniserings- og effektiviseringsarbeidet i Lånekassen, samt at basisstøtten oppjusteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 281 post 1, hvor disse medlemmer ikke ønsker å øke antall studenter innenfor lærerutdanningen. På den bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 50 Avsetning til utdanningsstipend med 8 mill. kroner, post 72 Rentestøtte med 200 000 kroner og renteinntektene over kap. 5617 post 80 med 200 000 kroner.

Komiteen viser til at forskriftene for Lånekassen åpner for støtte til utdanning i land utenfor Norden når utdanningen ifølge NOKUT tilsvarer enten hele eller deler av en norsk bachelor- eller mastergrad. Fra og med 2005-2006 gis det ikke støtte til det første året av utdannelse på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika, med den begrunnelse at førsteårsutdanning i disse landene ikke er på nivå med første år i høyere utdanning i Norge. Komiteen har merket seg at denne endrede praksisen gjør det vanskeligere for norske studenter å ta en bachelorgrad i f.eks. Kina, Russland og Japan.

Komiteen mener at det avgjørende kriterium for støtte - både for gradsstudier og delgradsstudier - må være at studiene er godkjent av NOKUT, og ber derfor departementet vurdere om ovennevnte endringer av praksis kan reverseres. En opphevelse vil også gjøre det lettere for studentene, som bare behøver å forholde seg til om hele graden - eller deler av graden - er godkjent av NOKUT eller ikke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil være en verdi i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser. Dagens finansieringstilbud for høyere utdanning i utlandet gir ytelser til studenter der stipend settes til 50 pst. av den totale summen ved bachelorgrad og 70 pst. ved mastergrad. Disse medlemmer vil be Regjeringen se nøye på årsakene til denne forskjellsbehandlingen og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad vil behandle bachelor- og masterstudiene i utlandet likt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet."

Disse medlemmer viser til Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen, og disse medlemmer vil fremme følgende forslag om full gjeninnføring:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet i Norden."

Disse medlemmer viser videre til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke lenger blir gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter ett år tidligere enn i Norge. Første året blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være på nivå med første året av høyere utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året dersom det inngår som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være på nivå med en norsk bachelorgrad. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å endre forskriften for støtte fra Lånekassen i tråd med dette.

Disse medlemmer vil peke på de problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte "Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret også får støtte på lik linje med andre studieår. De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag om det at såkalte "Freshman Year" skal være støtteberettiget som en del av bachelorstudiet:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at Freshman Year-studenter skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."

Forrige kapittelNeste kapittel