3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag

3.1.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2005-2006) (regjeringen Bondevik II)

I 2006-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden i 2006-budsjettet er:

• – Kunnskapsløftet - Reformen i grunnopplæringen

• – Økt internasjonal bistand

• – Forskning og innovasjon

• – Tiltak mot fattigdom og rusmiddelmisbruk

• – Full barnehagedekning

• – Kollektivtransport og investeringer i veg og bane

• – Satsing på psykisk helse

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet.

3.1.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) (regjeringen Stoltenberg II)

I tillegget til St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår Regjeringen omfattende endringer i statsbudsjettet. Skatte- og avgiftsinntektene økes for å styrke velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet. Regjeringen foreslår endringer som bidrar til en mer rettferdig fordeling.

Hovedprioriteringene er i første rekke en vesentlig økning av kommunenes frie inntekter, økte bevilgninger til barnehagene for å redusere foreldrebetalingen, tiltak for å styrke bekjempelsen av fattigdom og en rekke endringer for å bedre arbeidstakernes vern og motvirke arbeidsledighet. Samferdselssektoren styrkes bl.a. gjennom økte bevilgninger til både investeringer og drift og vedlikehold av riksveger og jernbanen. I tillegg er det funnet rom for økte bevilgninger på en rekke andre områder, herunder regionale utviklingstiltak, politiet og kriminalomsorgen, sykehusene og til gjennomføring av Kulturløftet.

Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet, som vil starte opp i 2006. Det skal satses på høy kvalitet i hele opplæringsløpet, økt tilrettelegging for hver enkelt elev, læreplaner med tydelige læringsmål, større metodefrihet i undervisningen og kompetanseutvikling for personalet i grunnopplæringen. Regjeringen vil også prioritere kunnskap gjennom et høyt nivå på forskningsbevilgningene. Regjeringen Bondevik IIs forslag til opptrapping av bevilgningene til disse formålene i 2006 videreføres i all hovedsak som i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Enkelte av de øvrige utgiftsprioriteringene i budsjettforslaget til regjeringen Bondevik II er også i tråd med Soria Moria-erklæringen. Dette gjelder bl.a. økte bevilgninger til internasjonal bistand, oppfølging av psykiatriplanen og kollektivtransport. Disse satsingene videreføres i dette tillegget til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Innenfor det samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, foreslås det nye utgiftsøkninger på om lag 8,1 mrd. kroner. Handlingsrommet i budsjettpolitikken er i hovedsak skaffet til veie gjennom å reversere deler av skattelettelsene foreslått av regjeringen Bondevik II, samt at påløpte skatter og avgifter foreslås økt med 3 mrd. kroner sammenlignet med 2005. Bokførte skatte- og avgiftsinntekter økes med om lag 6,4 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag. Videre er utgiftsanslagene på regelstyrte ordninger satt ned med til sammen 1,2 mrd. kroner som følge av ny informasjon etter at St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt fram. Dette gjelder bl.a. endringer i folketrygdens regelstyrte ordninger, tilskudd til Statens Pensjonskasse og kompensasjonsordningene for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner og til private og ideelle virksomheter. Inntektene utenom skatter og avgifter reduseres med om lag 0,1 mrd. kroner.

For å kunne styrke prioriterte områder, foreslår Regjeringen også enkelte utgiftsreduksjoner. Dette gjelder bl.a. kontantstøtteordningen, hvor regelverket foreslås endret slik at støtten ikke utbetales den måneden barnet fyller tre år. Dette tilsvarer regelverket for barnetrygden. I tillegg foreslås satsen redusert med knapt 10 pst. Til sammen gir dette en innsparing i bevilgningen til kontantstøtte på vel 0,3 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Tilskuddene til bl.a. omstrukturering i Jernbaneverket, frittstående skoler og til gjennomføring av nasjonale prøver foreslås også redusert. Til sammen utgjør utgiftsreduksjonene, utenom anslagsendringer, vel 0,6 mrd. kroner.

Nedenfor omtales hovedprioriteringene i Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2006 nærmere.

- Kommunenes frie inntekter

Regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer et kraftig inntektsløft for kommunene, slik at sektoren sikres økt handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver. Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter i 2006 på 7,5 mrd. kroner, eller 3 1/3 pst. Den reelle veksten i de frie inntektene anslås til 5,7 mrd. kroner, tilsvarende i vel 3 1/2 pst. Sammenlignet med regjeringen Bondevik IIs forslag økes kommunene frie inntekter med 3,8 mrd. kroner i 2006. Veksten er i tråd med etablert praksis regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens innekter i 2005 i Revidert nasjonalbudsjett 2005 og Kommuneproposisjonen 2006.

- Barnehager - redusert foreldrebetaling og flere plasser

Regjeringens mål i barnehagepolitikken er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris.

Regjeringen foreslår at maksimalprisen for en heltids barnehageplass reduseres til 2 250 kroner pr. måned (24 750 kroner pr. år) fra 1. januar 2006. Videre legger Regjeringen budsjettmessig til rette for en kapasitetsvekst i barnehagesektoren på vel 11 000 heltidsplasser i 2006. Det antas at en slik kapasitetsvekst vil gi rom for 8 000 nye barn i barnehage. Regjeringen foreslår også midler til full prisjusterting av det statlige driftstilskuddet til barnehager.

Dette innebærer at bevilgningene til barnehager foreslås økt med vel 1,3 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. (2005-2006). Regjeringens forslag innebærer at de samlede bevilgningene til barnehager i 2006 vil øke med om lag 3 mrd. kroner nominelt i forhold til saldert budsjett 2005. Dette er den største bevilgningsmessige økningen til barnehager noen sinne fra et budsjettår til det neste.

- Nye tiltak for å bekjempe fattigdom

Regjeringen foreslår flere nye tiltak for å styrke innsatsen mot fattigdom i tillegg til regjeringen Bondevik IIs forslag på 263 mill. kroner. De nye tiltakene omfatter flere departementers ansvarsområder og utgjør samlet om lag 0,5 mrd. kroner, jf. tabell 3.1 i proposisjonen.

Mange mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger med forsørgeransvar for barn vil kunne oppleve en anstrengt privatøkonomi. Regjeringen ønsker derfor å øke barnetillegget i disse to ordningene med 10 kroner pr. barn pr. dag, fra 17 kroner til 27 kroner, fra 1. januar 2006. Dette utgjør anslagsvis 240 mill. kroner i økt bevilgning i 2006. Regjeringen foreslår også å styrke tiltakene for barn som rammes av fattigdom med 7,6 mill. kroner i økte bevilgninger på Barne- og likestillingsdepartementets budsjettområde.

Regjeringen vil målrette satsingen på språkopplæring, utdanning og tiltak som bidrar til at flest mulig kommer ut i arbeid. Det foreslås å øke bevilgningen til integreringstilskudd med 100 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag. Samtidig foreslås det at disse igjen skal omfattes av rett og plikt til introduksjonsprogram. I tillegg vil Regjeringen prioritere tiltak for å oppnå bedre språkutvikling for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Regjeringen foreslår derfor 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehage for barn i områder med en høy andel minoritetsspråklige barn.

Det foreslås flere tiltak for å bedre tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingskapasiteten for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) styrkes med 15 mill. kroner, som innebærer et tilbud til 150 nye personer i ordningen. Videre foreslås det bevilget 30 mill. kroner til kommunene til bedre lokal oppfølging av brukere av LAR og 5 mill. kroner til utarbeiding av faglige retningslinjer og forsøks- og utviklingsarbeid innen LAR. Tannhelsetjenesten for rusmisbrukere tilføres 37,5 mill. kroner.

Bostøtteordningen forbedres ved at boutgiftstaket heves med 10 000 kroner i storbyene. Dette tiltaket innebærer 32 mill. kroner i økt bostøtte i 2006.

Videre foreslås det forbedringer i tjenestetilbudet for innsatte i fengslene. Undervisningstilbudet styrkes med vel 20 mill. kroner, mens bevilgningen til tannhelsetjenester for innsatte i fengslene øker med 4,0 mill. kroner og bevilgningen til andre helsetjenester øker med 0,6 mill. kroner.

I tillegg til tiltakene omtalt foran, foreslår Regjeringen 217 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. Dette tilsvarer en økning i tiltaksnivået for ordinære arbeidsmarkedstiltak med vel 2 000 plasser til om lag 12 500 plasser i gjennomsnitt for 2006. Dette vil også kunne bidra til å forebygge sosiale problemer og fattigdom.

- Aktiv arbeidsmarkedspolitikk og bedre vern for arbeidstakere

Kampen mot arbeidsledighet og for inkludering i arbeidslivet er en hovedsak for Regjeringen. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring av egen inntekt. Regjeringen foreslår flere tiltak for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og bedre arbeidstakerrettigheter, jf. oversikten i tabell 3.2 i proposisjonen.

Norge har et lavt ledighetsnivå sammenliknet med de fleste andre land. Enkelte arbeidssøkergrupper har likevel vansker med å komme inn i og forbli i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet personer som er ledige over lengre tid og grupper av ungdom. Ved å foreslå vel 2 000 flere ordinære tiltaksplasser til tross for lysere utsikter på arbeidsmarkedet, legger Regjeringen til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en forsterket innsats for ungdom og langtidsledige. Forslaget gir rom for et tiltaksnivå på anslagsvis 14 000 plasser i 1. halvår 2006 og om lag 11 000 plasser i 2. halvår 2006.

Enkelte innvandrere vil ha særlige utfordringer på arbeidsmarkedet. Det legges derfor opp til å øke innsatsen overfor innvandrere som trenger omfattende bistand for å komme i jobb. Regjeringen foreslår også å øke personellressursene i Aetat med 20 mill. kroner i tilknytning til opptrappingen av arbeidsmarkedstiltakene.

Regjeringen vil bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet og foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget for dagpengemottakere med virkning for opptjening fra 1. juli 2006. Forslaget sikrer personer som har hatt ledighetsperioder et grunnlag for ferie og retter opp reduksjonen i dagpengeytelsene for denne gruppen. Dette har ingen budsjetteffekt i 2006, men vil utgjøre om lag 750 mill. kroner når tiltaket får full budsjettvirkning. Regjeringen går også inn for å gi rett til dagpenger under permittering i 34 uker, samtidig som arbeidsgiverperioden med lønnsplikt settes til 10 dager slik regjeringen Bondevik II foreslo.

Regjeringen mener det er nødvendig å reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i den forrige stortingsperioden. Regjeringen fremmer derfor samtidig med denne budsjettproposisjonen en lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven, slik at en ny arbeidsmiljølov med godt vern av arbeidstakernes rettigheter kan tre i kraft 1. januar 2006. Regjeringen ønsker heller ikke å videreføre den forrige regjeringens forslag til innsparinger i lønnsgarantiordningen. Videre foreslår Regjeringen at ventelønnsordningen i staten videreføres i 2006.

Mens regjeringen Bondevik II foreslo en omlegging av refusjonsordningen for sjøfolk, foreslår Regjeringen å videreføre gjeldende ordning for første halvår 2006. Fra 1. juli 2006 foreslår Regjeringen å utvide gjeldende nettolønnsordning til også å omfatte refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR. Samtidig foreslår Regjeringen at gjeldende nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR avgrenses til å gjelde sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks fra 1. juli 2006. Samlet innebærer forslaget en vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR. For NIS-skip videreføres gjeldende ordning.

For budsjetterminen 2006 foreslås en bevilgning på 1 225 mill. kroner til tilskudd til sysselsetting av sjøfolk for 2006 under kap. 909 post 73. Dette er en økning på 165 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Regjeringen foreslår også at fradraget for fagforeningskontingent mv. økes med 450 kroner, fra 1 800 kroner til 2 250 kroner.

Samlet foreslås bevilgningene til arbeidsmarkedsformål økt med om lag 750 mill. kroner i 2006-budsjettet. Når tiltakene får helårsvirkning, anslås satsingen til om lag 1,6 mrd. kroner.

- Framtidsrettet miljøvernpolitikk

Regjeringen styrker miljøvernpolitikken på mange områder. Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen fram en ambisiøs plan for å realisere CO2-håndtering og skape en verdikjede for CO2. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Nødvendig framdrift i forhold til etablering av fangstanlegg for CO2 på Kårstø innen 2009 innebærer at prosjekteringsarbeid for utbyggingen må gis høy prioritet i 2006. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil Regjeringen sørge for at nye konsesjoner for gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for CO2. Miljørettet forskning intensiveres, herunder forskning på miljøvennlig gassteknologi gjennom Forskningsrådet. Forsk­ning på og bruk av biodrivstoff prioriteres. Som ledd i miljøsatsingen foreslår Regjeringen økte bevilgninger til blant annet kollektivtrafikk, en opptrapping av opprydding i forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager, skolegårder og lekeplasser. Det legges opp til økt kjøp av attraktive frilufts- og naturområder til allmennhetens bruk.

- Økt satsing på samferdsel

Regjeringen satser på samferdsel og vil blant annet øke bevilgningene til investeringer i veg og jernbane med 267 mill. kroner, mens bevilgningene til drift og vedlikehold av veg og jernbane foreslås økt med 115 mill. kroner. Det foreslås videre 50 mill. kroner mer til rassikring. Samlet vil dette bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten på veg og jernbane. Riksvegferjene er å regne som en del av vegnettet, og utgiftene for de som benytter disse bør reduseres. Regjeringen vil derfor bedre de viktigste rabattordningene ved å øke rabattsatsen fra 40 pst. til 45 pst. fra 1. mai 2006.

- Kulturløftet

Regjeringen vil ha en ny giv i kulturpolitikken. Kulturløftets mål er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål i 2014. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en samlet økning i kulturbudsjettets ramme for 2006 knyttet til Kulturløftet på knapt 170 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006. Herunder foreslås kulturbevilgningene over Utenriksdepartementets budsjett styrket med 20 mill. kroner.

- Politiet og kriminalomsorgen

For å få til en målrettet og balansert satsing på justissektoren foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til politiet og kriminalomsorgen med til sammen 121,3 mill. kroner. Bevilgningene til politiet foreslås økt med 87,7 mill. kroner. Dette foreslås benyttet til tiltak mot økonomisk kriminalitet og økt bemanning ved Økokrim, økt lokal tilstedeværelse for politiet, tiltak for å bekjempe seksualisert vold og annen vold. Generelle forebyggende tiltak vil også bli prioritert. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til kriminalomsorgen med 33,6 mill. kroner for å øke soningskapasiteten med 45 plasser og øke bemanningen.

- Regionaltiltak

I tråd med Soria Moria-erklæringen foreslår Regjeringen å styrke de distriktspolitiske virkemidlene. Det foreslås en økning på til sammen 120 mill. kroner fordelt på ulike tiltak. Støtten til næringsutvikling gjennom fylkeskommunene øker blant annet for å muliggjøre økt innsats på kommunale næringsfond og næringsutvikling gjennom Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til SIVA. I tillegg skal det satses på småsamfunn, kulturnæringer i distriktene og innovasjon og entreprenørskap blant kvinner og ungdom.

- Reduserte egenbetalinger for helse

Utgiftstaket for egenandelstak 2-ordningen (skjerming mot høye utgifter til egenandeler ved fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opptreningsinstitusjoner og klimareiser) er 3 500 kroner i 2005. For å oppnå en bedre skjerming for storbrukere av helsetjenester, foreslås taket satt ned til 2 500 kroner i 2006. Dette må også sees på bakgrunn av forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) om å innføre egenandel på 50 kroner pr. undersøkelse/behandling, som i dag er gratis, for pasienter som omfattes av diagnoselisten innen fysioterapibehandling. Merutgiftene anslås til 50 mill. kroner.

- Økt aktivitet i sykehusene

Aktivitetsprognoser for hele 2005, basert på rapportert aktivitet pr. 2. tertial 2005, indikerer en vekst i den aktivitetsfinansierte behandlingen i helseforetakene på om lag 2,5 pst. i 2005. For at det høyere aktivitetsnivået i 2005 skal kunne videreføres i 2006, foreslås det en tilleggsbevilgning på 500 mill. kroner i 2006.

- Økt bevilgning til den statlige forvaltningen av barnevernet

Ansvarsoverføringen av det fylkeskommunale barnevernet til staten fra 1. januar 2004 har medført store omstillinger i barnevernet. I forhold til vedtatt budsjett 2005 indikerer regnskapsutviklingen for 3. kvartal et vesentlig merforbruk i det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 150 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og viser for øvrig til de respektive merknader under avsnitt 3.2 nedenfor.

Komiteenviser til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2006. Komiteen viser videre til at Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).

Komiteen viser til at etter at St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt frem av regjeringen Bondevik II, er det fremmet en tilleggsproposisjon til denne av regjeringen Stoltenberg II. I Stortingets møte 15. november 2005 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 3 (2005-2006), jf. vedlegg 1 til denne innstillingen. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er det fremmet forslag under 23 nye kapitler og 4 nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 15. november 2005, sak nr. 4, jf. vedlegg 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag slik det er presentert i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg II overtar i en situasjon hvor det er sterk vekst i økonomien, sysselsettingen øker og arbeidsledigheten går ned. Ved fremleggelse av Regjeringens omprioriteringer i budsjettet for 2006 sa finansminister Halvorsen:

"Norsk økonomi er solid. Vi forventer solid økonomisk vekst neste år, god vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsløsheten."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen derved har et langt bedre utgangspunkt ved tiltredelse enn Samarbeidsregjeringen hadde. Et stort handlingsrom for å forme utviklingen gir tilsvarende ansvar for å forvalte mulighetene til beste for hele landets befolkning.

Ett budsjett vil ikke snu opp ned på Norge. Den solide økonomien, veksten og positive utviklingen som Samarbeidsregjeringen overlater til Regjeringen vil vare ved en tid. Disse medlemmer er imidlertid bekymret over at samtidig som Regjeringen beskriver en utvikling hvor det meste går bra, så fjerner Regjeringen sentrale virkemidler som har skapt den positive utviklingen. Målrettede skatte- og avgiftslettelser er blitt til skatteskjerpelser, en offensiv satsing på forsk­ning, utvikling og innovasjon er blitt til kutt i forsk­ning, et fleksibelt arbeidsmarked skal reguleres ytterligere og en politikk for en lav rente er blitt en politikk som vil øke presset på renten og kronekursen.

Disse medlemmer mener det er kortsiktig å føre en politikk som vil svekke verdiskapingen. Det er et kortsiktig fokus å øke skattene for å finansiere økning i offentlige utgifter, siden dette reduserer den langsiktige veksten. Disse medlemmer mener at noe av den økonomiske veksten i Norge hvert år bør kanaliseres til å styrke vekstevnen i økonomien og bedre rammevilkårene for næringsliv og arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Arbeidsplasser som skattes ut av landet, gir ikke verdiskaping i Norge. Det blir derfor på sikt ikke mer velferd av å svekke verdiskapingen, slik Regjeringens politikk i praksis legger opp til.

Disse medlemmer mener at Regjeringens endringer av budsjettet vil kunne medføre at folk flest får en dobbel smell. Alle får høyere skatt enn med Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett, og renten kan etter hvert gå opp. Høyere rente rammer særlig familier i etableringsfasen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II øker veksten i de offentlige utgiftene og dermed legger opp til en politikk som vil skape mer press i økonomien, og derved legger mer press på renten, enn Samarbeidsregjeringens politikk. I svarbrev fra Finansdepartementet til finanskomiteen angående den faglige vurderingen av effekten på presset i økonomien av skattefinansiert, økt offentlig forbruk, svarer Finansdepartementet:

"Skattelettelser vil generelt sett virke mindre ekspansivt på økonomien enn økt forbruk i offentlig sektor. Grunnen til dette er at en del av skattelettelsen vil bli spart, og således ikke vil bidra til økt etterspørsel på kort sikt. Importinnholdet er i tillegg høyere i privat sektors etterspørsel etter varer og tjenester enn for offentlig forbruk, og dette bidrar også til at etterspørselsimpulsene mot norsk økonomi blir større ved økt offentlig forbruk. Effekten på rentenivået av økt offentlig forbruk eller lettelser i skattene vil bl.a. avhenge av kapasitetsutnyttingen i økonomien."

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er inne i en høykonjunktur og at det er knapphet på arbeidskraft i mange sektorer. Disse medlemmer har merket seg at NHO vurderer Regjeringens budsjett til å være "langt mer ekspansivt" enn Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett, og at "NHO mener at statsbudsjettets ekspansive retning kan virke uheldig i en tid hvor det er ventet at ledigheten vil falle markert". Disse medlemmer mener derfor at det fremstår som svært lite troverdig når finansminister Halvorsen ved fremleggelse av Regjeringens endringer av budsjettet for 2006 hevder at Regjeringens endringer ikke øker presset på renten.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved fremleggelse av sine omprioriteringer av budsjettet for 2006 har et økt handlingsrom på om lag 1,2 mrd. kroner sammenlignet med Samarbeidsregjeringens budsjettforslag, grunnet lavere vekst i folketrygdens utgifter og andre anslagsendringer. Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen ikke benytter det økte handlingsrommet til en offensiv satsing på forskning, utvikling og utdanning, siden det ville være å legge et styrket grunnlag for fremtidig vekst. Gitt det økte handlingsrommet er det desto mer skuffende at Regjeringen ved sine omprioriteringer faktisk velger å kutte på disse områdene. Disse medlemmer har merket seg den store avstanden mellom ord og handling i Regjeringens næringspolitikken. Det som skulle være en aktiv næringspolitikk, er blitt en aktiv politikk for å kvitte seg med virkemidler i næringspolitikken. Disse medlemmer deler næringsminister Odd Eriksen sin vurdering når han på spørsmål fra TV2 om Regjeringen ikke fjerner verktøy fra verktøykassen sammenlignet med regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 sier "Ja, på mange måter kan du si det. Men samtidig har vi beholdt noe av den økningen forrige regjering foreslo".

Alle inntektsgrupper får høyere skatt med Regjeringens forslag til endringer av budsjettet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen mener det er riktig å endre budsjettet slik at de som tjener minst får høyere skatt. I forhold til Samarbeidsregjeringen, øker Regjeringen skatten med over 700 kroner for alle heltidsarbeidende som ikke betaler toppskatt.

Disse medlemmer mener at Regjeringen snikinnfører bolig- og eiendomsskatt når den øker ligningsverdien på bolig og eiendom med 25 pst. Dette står i klar kontrast til inntrykket Regjeringspartiene gav i valgkampen om at de ikke skulle øke skatten på bolig eller eiendom.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen kutter i kontantstøtten til tross for at man har forsikret at ordningen skulle videreføres inntil full barnehagedekning er oppnådd. Med dette svekkes familienes valgfrihet og det er ingen forutsigbarhet for barnefamilienes økonomi slik kontantstøtteordningen nå forvaltes av den nye regjeringen. Ved at man svekker kontantstøtten vil også barnehagekøen vokse unødvendig.

Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen prioriterer å sette ned prisen til de som allerede har barnehageplass. Disse medlemmer vil prioritere full dekning før ytterligere prisnedgang.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår en rekke kutt på institusjoner, skoler, kirke- og menighetsliv. Det gjelder blant annet de private høyskolene som bla. utdanner sykepleiere og lærere, kapitaltilskuddet til friskoler og trossamfunn, Amathea og overføringer til de kirkelige fellesråd. I tillegg kuttes skattefradraget ved gaver til frivillige organisasjoner. Det synes gjennomgående at Regjeringen ønsker en dreining bort fra samarbeid med det sivile samfunn gjennom de prioriteringer som tilleggsproposisjonen fra Regjeringen innebærer.

Disse medlemmer viser videre til Regjeringens manglende offensiv i miljøpolitikken. Bl.a. er satsing på kollektivtransport helt fraværende på tross av forpliktende formuleringer i så vel Soria Moria-erklæringen som i regjeringserklæringen hvor det bl.a. heter at "Luftforurensningen i de store byene må reduseres gjennom en satsing på kollektivtransport". Det samme gjelder for Regjeringens manglende vilje til statlig erverv av friluftseiendommer for å sikre allmennheten tilgang på bl.a. rekreasjon, jakt- og fiskemuligheter og svært begrensede bevilgninger til oppstart av tidsriktige prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for CO2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2006 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett går i korte trekk ut på kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.

Disse medlemmer har foreslått store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette i et nettokutt på 12,08 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår en overføring til Statens Petroleumsfond på 299,30 mrd. kroner, noe som er 17,138 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt, og har derfor tillatt seg å skille dette ut. Samlet sett øker vi investeringer i real- og finanskapital og vi gir skatte- og avgiftslettelser på til sammen 28,50 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2006, samt vårt syn på utviklingen i norsk økonomi.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2006 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 1 settes til kr 10 607 131 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 740 652 000.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til kr 12 236 083 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 111 700 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon per capita. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor. Disse medlemmer mener Fornyings- og administrasjonsdepartementet og underliggende virksomheter bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn, og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.1 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Regjeringen vil derfor legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn.

Flertallet mener at psykisk syke og rusmisbrukende foreldre skal få oppfølging og hjelp, og at funksjonshemmede barn skal sikres like rettigheter som funksjonsfriske. Flertallets målsetting er spesielt å satse på å gi barn som utsettes for fysisk og psykisk vold hjelp og støtte. Videre ønsker flertallet å utvide foreldrepermisjonen og at utvidelsen skal forbeholdes far.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Disse medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen har sikret barna gode omsorgsvilkår gjennom økt kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. I denne perioden har 24 660 flere barn fått barnehageplass. Budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen legger opp til full barnehagedekning i løpet av 2006. Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen har satt fokus på kvalitet i barnehagen gjennom den nye barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget i vår, samtidig som budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen innebærer 50 mill. kroner ekstra til kvalitetshevende tiltak i barnehagen.

Disse medlemmer vil peke på at over 80 000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten. Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre. Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre pr. uke enn før kontantstøtten ble innført. Det er flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Det samme gjør økningen i pappapermisjon fra 4 til 5 uker fra 1. juli 2005, og forslaget fra Samarbeidsregjeringen om en ytterligere økning til 6 uker fra 1. juli 2006.

Disse medlemmer mener at stabile samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds med Regjeringens offensive satsing på samlivskurs som vil gi alle førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurset "Godt samliv" i løpet av 2006.

Disse medlemmer vil peke på at barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke minst gjennom det forebyggende familievernet. Barnevernet har gjennomgått en omfattende reform, og Samarbeidsregjeringen har satt i gang et landsomfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å styrke barnevernet ytterligere. Disse medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen har styrket innsatsen for barn og unge som lever i en vanskelig situasjon. Tilskuddsordningen "Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn" er foreslått økt til 41,4 mill. kroner i 2006. Dette er et målrettet virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge med spesielle behov.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har redusert den månedlige utbetalingen i kontantstøtten og kortet inn på lengden med en måned før fylte 3 år. Disse medlemmer synes dette er bemerkelsesverdig all den tid Regjeringen i sin Soria Moria-erklæring har understreket at ordningen skulle videreføres til oppnådd full barnehagedekning. Dette innebærer mindre forutsigbarhet for småbarnsforeldre som rammes av forslaget.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til barnevern med kr 150 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 2 settes til kr 45 429 869 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 049 677 000.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til kr 45 136 637 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr 1 342 909 000.

Disse medlemmer er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer viser til at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger til slike kurs ikke kan forventes å gi noen som helst effekt, annet enn økt bruk av offentlige penger.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at evaluering av kontantstøtten har vist at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager, vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning er oppnådd, bli avløst av en sterk fokus på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet både for offentlige og private barnehager, noe som best kan skje ved en reell likebehandling.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har, og Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse medlemmer hadde gjerne sett at det var opprettet et fritt og uavhengig barnevernstilsyn, som sørget for at de nødvendige tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern ble foretatt ofte nok.

Disse medlemmer vil foreslå at det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen, og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen og i landet for øvrig, har vist seg at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.

Disse medlemmer mener at et slikt barnevernstilsyn ikke trenger føre til økte utgifter i 2005. Et slikt tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. som Regjeringen foreslår til det nye Barnevernsdirektoratet.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad for storbysatsningen.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.2 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål, vil Regjeringen gjennomføre et løft for kulturen og for frivillig sektor. Grunnlaget for kultursatsingen er lagt gjennom Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.

Flertallet viser til at Regjeringen har foreslått en samlet økning av kulturbudsjettet for 2006 på knapt 170 mill. kroner i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettopplegg.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Disse medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter.

Disse medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen har sørget for en realvekst i kulturbudsjettet på 26,2 pst. siden 2001. Disse medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen har lagt frem den mest forpliktende kulturmeldingen noensinne. I Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2006, blir kulturmeldingen fulgt opp med økte midler til satsingsområder som musikk, scenekunst, litteratur, språk, arkiv, bibliotek og museum.

Disse medlemmer viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar 2005. Disse medlemmer er tilfreds med Samarbeidsregjeringens ønske om å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner. Ifølge Skattedirektoratet kom det inn om lag 1,1 mrd. kroner under ordningen i 2004. Det er ventet at beløpet vil øke ytterligere i 2005 og 2006. Disse medlemmer vil videre peke på at antallet frivillighetssentraler har økt, og at sentralene har fått større økonomiske rammer, noe som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område. Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Disse medlemmer mener det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), pkt. 2.1, og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid.

Disse medlemmer vil peke på den betydning studieforbundenes virksomhet har hatt, og vil ut fra medlemsorganisasjonene særlig peke på Folkekulturforbundets kompetanse på dette feltet.

Disse medlemmer foreslår i lys av dette å opprette en ny post under kap. 320 Allmenne kulturformål med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til det arbeidet Norsk teaterråd har gjort i forhold til egne tildelingskriterier til medlemsorganisasjonene. Disse medlemmer ser positivt på at det nå legges opp til økt fokus på aktivitet ved tildelingen. Disse medlemmer mener amatørteaterbevegelsen gjør et stort og viktig arbeid og at virksomheten har store utfordringer blant annet knyttet til økt virksomhet, flere medlemsorganisasjoner og utviklingen av Dramas. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til Norsk teaterråd med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til ulike kulturtiltak på til sammen kr 30 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Bl.a. forslår disse medlemmer en styrking av Frifond på kr 15 000 000 og en ny budsjettpost for kompetansebyggende tiltak for folkekultur på kr 5 000 000.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og foreslår at rammeområde 3 settes til kr 4 088 048 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 157 149 000.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til kr 3 434 076 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 811 121 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke er god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på, er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntektskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hovedhensikten med dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på slik kultur som både store grupper og små nisjer finner verdifullt.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir etter disse medlemmers mening svært uforutsigbare rammer for de som har fått løfter om støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevilgninger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.3 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Samtidig skal denbidra til å fremme internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verden. Flertallet mener at Norges innsats for fattigdomsbekjempelse bør økes, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt. Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Norge skal være en tydelig fredsnasjon. Flertallet vil styrke Norges bidrag til å forebygge, dempe og løse konflikter.

Flertallet vil viser til kapittel 2 i Soria Moria-erklæringen, som tar for seg noen hovedsatsingsområder for regjeringen Stoltenberg II. Flertallet vil slutte seg til de fire hovedsatsingsområdene som kommer fram der, nemlig at Regjeringen vil arbeide etter følgende hovedprioriteringer:

• – Legge opp en helhetlig nordområdestrategi

• – Føre en mer offensiv Europapolitikk.

• – Styrke Norges innsats som fredsnasjon og arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering.

• – Videreutvikle FN og folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner.

Flertallet mener de skisserte målene i Soria Moria-erklæringen er reflektert i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og slutter seg til de prioriteringer som er gjort der.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at utviklingsbistanden i budsjettforslaget økes og at opptrappingen mot 1 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) fortsetter. Det innebærer at utviklingsbistand siden 2001 har økt med om lag 6,2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at økningen av bistanden til Afrika utgjør mer enn 1 mrd. kroner, og at det er en oppfølging av Samarbeidsregjeringens budsjettpraksis med å styrke innsatsen for de aller fattigste land og folk i verden. Disse medlemmer viser til at målet om å få minst 40 pst. av den bilaterale bistanden til å gå til de minst utviklede landene (MUL) ble nådd i 2002, og at andelen nå har økt ytterligere. Disse medlemmer støtter opp om Samarbeidsregjeringens forslag om at det fastsettes egne måltall for bistanden til Afrika (65 pst. til 2010) og til kretsen av "lavinntektsland" (70 pst. i 2010). Disse medlemmer er videre positive til Samarbeidsregjeringens forslag om å styrke bevilgninger til kampen mot hiv og aids med 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom - En helhetlig utviklingspolitikk, hvor det legges opp til at norsk utviklingspolitikk i årene som kommer skal basere seg på FNs tusenårsmål, som ble vedtatt av FN høsten 2000.

Disse medlemmer er positive til Samarbeidsregjeringens forslag om å bevilge 140 mill. kroner til arbeidet med fred, forsoning og demokrati, og viser til at bevilgningene til dette formålet er mer enn femdoblet siden 2001. Bevilgningene bidrar til å forebygge konflikter, til fredsprosesser og til fredsbyggende tiltak. FN vedtok på sitt toppmøte i september 2005 etablering av en fredsbyggingskommisjon og et fredsfond. Disse medlemmer er positive til forslaget fra avgåtte regjering på at Norge skal bidra med 100 mill. kroner til FNs fredsfond når dette er etablert.

Norge er, og skal være, en pådriver for det internasjonale ikke-sprednings- og nedrustningsarbeidet av atomvåpen. Disse medlemmer er derfor positive til Samarbeidsregjeringens forslag om å styrke bevilgningene kraftig for å synliggjøre FNs ledende rolle innenfor ikke-spredning og nedrusting.

Disse medlemmer understreker viktigheten i at satsingen på nordområdene fortsetter, herunder arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og foreslår at rammeområde 4 settes til kr 21 472 467 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 73 623 000.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til kr 12 574 026 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 8 972 064 000.

Disse medlemmer mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere. Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp, kjøper våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til folket.

Disse medlemmer viser til at den lave levestandarden i u-landene først og fremst er et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra u-landene.

Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. I en tid der det er en klar tendens til at industriinvesteringene i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell.

Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Etter disse medlemmers oppfatning kan dette best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske bistandsmidler.

Disse medlemmer vil videre påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.4 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Målet er å forbygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. En målrettet og balansert satsing på politiet, på domstolene og på kriminalomsorgen gir etter flertallets syn mer trygghet i samfunnet.

Flertallet vil legge vekt på at den nye Regjeringen prioriterer et nært og sterkt politi med fokus på kriminalitetsforbyggende arbeid, pilotprosjektet "Barnas Hus", effektive tiltak overfor unge lovbrytere med økt bruk av konfliktråd, økt innsats mot økonomisk kriminalitet og en styrking av politiets driftsrammer. Styrkingen av kriminalomsorgen med flere soningsplasser og et økt fokus på innhold i soningen for å redusere gjengangerproblemene er av avgjørende betydning. Med økt fokus på effektiv straffesaksbehandling med styrkingen av domstolene, styrker den nye Regjeringen hele strafferettskjeden.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter det systematiske arbeidet med å redusere soningskøene som har blitt gjort under Samarbeidsregjeringen. I tillegg til at soningskapasiteten har økt med 400 nye fengselsplasser i perioden 2002-2005 støtter disse medlemmer startbevilgning til Halden fengsel og prosjekteringsmidler til et nytt fengsel i Indre Salten. Dette kan samlet gi om lag 350-375 nye plasser, med 251 plasser i Halden og 100-125 plasser i Indre Salten. I planleggingsprosessen av Halden fengsel er det i tillegg lagt til rette for at fengslet kan utvides med ytterligere inntil 250 fengselsplasser. I Samarbeidsregjeringens budsjettforslag styrkes kriminalomsorgen totalt med 65 mill. kroner neste år.

Disse medlemmer vil fremheve at tiltak innenfor trygghet, samfunnssikkerhet, sivil beredskap og kriminalomsorg prioriteres i Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett for 2006. Bevilgningen til oppstart av første utbyggingsområde for et nytt felles radiosamband for nødetatene foreslås bl.a. økt med 360 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at det er foreslått å redusere tinglysningsgebyret for flytting av lån med pant i fast eiendom. Gebyret skal fra nyttår ned fra 1 900 kroner til 215 kroner. Dette vil gjøre det langt mer lønnsomt å bytte bank, og konkurransen mellom bankene vil øke. Utgiftene til boliglån vil synke.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til politiet og til Barnas Hus på til sammen 13 mill. kroner utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og foreslår at rammeområde 5 settes til kr 11 768 938 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 681 548 000.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til kr 13 175 636 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 725 150 000.

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.

Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av de som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I en slik situasjon er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet, hvor de risikerer å bli kasteball mellom ulike etater. Dette kanskje i en situasjon hvor man ikke har overskudd til å kjempe for det man har krav på. Mange er derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse medlemmer mener det er på tide at man nå i større grad må ha fokus på de som er offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette er altså uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.

Disse medlemmer vil derfor opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner til å igangsette arbeidet med å opprette et slikt ombud.

I tillegg vil disse medlemmer støtte organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett kjøl igjen. Fremskrittspartiet ønsker derfor at man gir støtte til Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter Soning), og Straffedes Organisasjon i Norge (SON).

Disse medlemmer har registrert at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister som de er pålagt fra Stortinget. Restansene ved domstolene er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats vist at det er mulig å få ned restansene, men det krever mer ressurser. Dette bør Stortinget ta på alvor. Det er derfor helt nødvendig med en styrkning av domstolenes ressurser. Disse medlemmer mener også det er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant annet hørselshemning. Disse medlemmer vil derfor reelt styrke domstolene med 15 400 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

De beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett skyldes i all vesentlighet budsjettekniske disposisjoner på grunn av overføring av oppgaver fra domstolene til politiet. Dette betyr at man reelt ikke får noen økning i sine alminnelige driftsbudsjetter overhodet, snarere tvert imot. Man kan bare frykte hvordan situasjonen ville bli for 2006 dersom man ikke i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2005 fikk et løft for politiet når regjeringen kun har som politikk å passivt fremskrive budsjettene.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet denne regjeringen og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. Politiet har i dag mangel på friske midler som vises ved at stillinger fortsatt holdes vakante. I noen distrikter mangler det tjenestemenn for å besette stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trengs 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå.

En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag, gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et 4 5 årsperspektiv slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått.

Disse medlemmer ønsker å styrke politiets driftsbudsjetter med kr 97 250 000 til drift i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet de nærmeste år. Det er viktig å sikre investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.

Disse medlemmer viser til at Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at man umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte ut politiets våpen slik at tjenestemennene får personlige våpen når man bytter ut revolver med pistoler samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener politikerne har et ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte samfunnet selv får tilstrekklig mulighet til å beskytte seg.

Disse medlemmer mener også man må tenke nytt, og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen" herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. Disse medlemmer viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.

Det er også viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed spare penger.

Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet på 500 mill. kroner.

En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø man i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å kunne starte et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor styrke kriminalomsorgen med 55 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag, hvor 25 mill. kroner primært brukes til vedlikehold og oppussing av fengselsbygg og 30 mill. går til alminnelig drift for øvrig. I forhold til Regjeringens forslag er dette en styrkning på 35,4 mill. kroner.

En samstemt justiskomité sa allerede i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen Bondevik II har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden, noe Regjeringen kun viderefører. Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter nå man vet at fengslet vil koste over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil derfor øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 130 mill. kroner.

Disse medlemmer vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten, og registrerer at man har lagt inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering. Dette har dessverre Regjeringen i det alt vesentlige reversert og kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart andre halvår 2006. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig, gjennomføres som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes midler til oppstart av nytt fengsel i Halden og til bygging av nytt fengsel i Indre Salten.

Disse medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker disse medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre-Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen, må man også tenke på rekruttering i forhold til de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra i år. Det er også allerede i dag en utfordring at man har mangel på utdannet personell i fengslene. Dette tilsier også en økning av inntaket til KRUS.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.5 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltnings­komiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens mål om å føre en sosial boligpolitikk hvor alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre.

Flertallet vil føre en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges internasjonale forpliktelser. Det skal føres en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Integreringspolitikken skal sikre at alle innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Flertallet vil motarbeide et klassedelt samfunn basert på etnisitet og vil føre en aktiv inkluderingspolitikk som sikrer innvandrere og etterkommere av disse like muligheter som andre.

Flertallet ønsker en balansert utvikling mellom by og land, og innad i byene. Målsettingen er vekstkraftige byer som fungerer som en drivkraft i nasjonal og regional utvikling, og også å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2005).

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen inneholder økt satsing på innovasjon, nyskaping og vekst i hele landet. Det foreslås blant annet å bevilge 1,405 mrd. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og transportstøtte. Videre foreslås det å bevilge 2,8 mrd. kroner til regional- og distriktspolitikken. Det er en økning på 434 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2005. Disse medlemmer støtter forslagene.

Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at bostøtteordningen har blitt utvidet vesentlig i perioden 2002-2005, og støtter forslaget om ytterligere utvidelse i 2006.

Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen har iverksatt en rekke tiltak på innvandringsfeltet for å få til en regulert og styrt innvandring. Dette har vært nødvendig både for at Norge skal kunne gi beskyttelse til dem som trenger det og for at vi på en bedre måte skal kunne integrere nye landsmenn i samfunnet.

I 2001 utgjorde antallet antatt grunnløse asylsøknader ca. 40 pst. av det totale antallet søknader, mens de i 2003 utgjorde 7 pst. og i 2004 under 3 pst. Disse medlemmer vil bemerke at denne utviklingen blant annet har bidratt til at bevilgningene til asylmottak i 2006 kan reduseres med 270 mill. kroner og til at bevilgningene til drift av UDI kan reduseres med 115 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det viktig å arbeide for at saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene blir så kort som mulig. Disse medlemmer vil bevilge totalt 37 mill. kroner til UDI og UNE slik at disse etatene kan nedbygge saksrestanser.

Det er etter disse medlemmers mening nødvendig å etablere et utreisesenter for personer som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl, og som ikke vil reise hjem frivillig. Disse medlemmer vil at det totalt skal bevilges 31 mill. kroner til etablering og drift av dette senteret.

I perioden 2001-2005 ble det innført flere viktige reformer for at innvandrere skal bli bedre integrert i arbeids- og samfunnsliv i Norge. Disse medlemmer vil peke på at det er innført obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og det er iverksatt et program for individuelt tilrettelagt kvalifisering. Det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse og/eller religiøs overbevisning er også styrket. Disse medlemmer ser svært positivt på dette. Disse medlemmer vil at det skal bevilges 20 mill. kroner i 2006 til kvalifisering av innvandrere som etter flere år i Norge ikke er i fast arbeid og derfor er avhengige av sosialhjelp.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til ulike tiltak under rammeområde 6 på kr 115 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Bl.a. foreslår disse medlemmer en rekke tiltak for økt integrering blant innvandrere på til sammen kr 75 000 000 samt styrking av rentekompensasjonsordningen til skole- og kirkebygg på til sammen kr 15 000 000 og en økning i bostøtten og støtte til ulike tiltak i Oslo indre øst.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og foreslår at rammeområde 6 settes til kr 9 118 430 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 203 835 000.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 7 442 484 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 879 781 000.

Disse medlemmer ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark har innført de siste årene. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil sørge for innstramminger i et naivt regelverk, men vil overholde alle internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som likevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker og å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet, skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.6 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om å rette opp usosiale kutt foretatt av regjeringen Bondevik II. Flertallet støtter forslaget om at ferietillegget i dagpengeordningen gjeninnføres. Flertallet støtter også Regjeringens forslag om å utvide retten til dagpenger under permittering til 34 uker fra 1. januar 2006. Flertallet støtter Regjeringens forslag til endringene i lønnsgarantiordningene og avviser derved innstrammingene foreslått av regjeringen Bondevik II. Flertallet støtter Regjeringens forslag om å videreføre ventelønnsordningen slik den var før behandlingen av lovforslaget om statens embets- og tjenestemenn våren 2005.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen mot fattigdom og for sosial inkludering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II gjennomførte flere viktige tiltak for å få flere i jobb. I sitt budsjettforslag for 2006 ble det bl.a. prioritert flere tiltaksplasser for yrkeshemmede og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har sagt at det "normale" skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursituasjonen er det derfor riktig å gå tilbake til det "normale" kravet på 26 uker i 2006. Men disse medlemmer støtter også en gjennomgang av permitteringsregelverket fram til statsbudsjettet 2007, for å finne fram til et mer permanent regelverk som ikke trenger å vurderes løpende ut fra endringer i konjunkturene.

Disse medlemmer viser til at erfaring har vist at de aller fleste dagpengemottakere som tidligere tjente opp feriepenger, var i arbeid når feriepengene ble utbetalt. Dette skyldes at de aller fleste arbeidsledige relativt raskt kommer i nytt arbeid og at feriepenger normalt blir utbetalt med et tidsetterslep. Samar-beidsregjeringen valgte derfor å bruke midlene som ble brukt på feriepengebidrag til dagpengemottakere på å styrke Aetat, slik at flere arbeidsledige ville komme over i arbeid. Omleggingen var derfor en mer målrettet bruk av midlene opp mot personer som er arbeidsløse enn utbetaling av feriepenger til personer som hovedsakelig var i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 7 settes til kr 21 561 500 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 175 100 000.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til kr 20 634 900 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 101 700 000.

Disse medlemmer viser til våre merknader til kapittel 3.2.15.2.3.

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.7 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dagens sikkerhetsutfordringer i mindre grad enn tidligere er knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet er blitt større. Flertallet ser det viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

Vår sikkerhet trygges best gjennom et godt internasjonalt samarbeid, og gjennom god samhandling med alle våre naboland. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging.Deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. FN er den eneste internasjonale instans som kan legitimere bruk av makt. Det skal være en høy terskel for bruk av militærmakt. Norge skal ikke delta i forebyggende angrep som ikke er autorisert av FN. Flertallet mener at det ved inngåelse av avtaler om å stille norske styrker til rådighet i internasjonale operasjoner skal etableres klare retningslinjer for ivaretakelse av Norges internasjonale forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner.

Flertallet ønsker å ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking og maritimt redningsarbeid styrkes. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder særlig i nord.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedformålet med den pågående omstillingen i Forsvaret er bedre operativ evne med utviklingen av et mer moderne og fleksibelt forsvar som bedre er i stand til å samvirke og å operere sammen med allierte, både ute og hjemme. Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av langtidsplanen 2005-2008 forutsetter at de økonomiske og administrative målene fra foregående planperiode nås. Alle strukturtiltak og organisatoriske endringer som skulle være gjennomført i 2002-2005, er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist. Disse medlemmer viser til at det for perioden 2005-2008 er lagt til grunn at ytterligere økonomiske og administrative omleggingsmål skal nås. Innen 2008 skal minimum 2 mrd. 2004-kroner forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivå. Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringens forslag for Forsvaret for 2006 utgjør en reell vekst i 2006 sammenlignet med det faktiske budsjettet for 2005 med 300 mill. kroner. Med dette ville man vært godt i gang med å realisere vesentlige deler av de strukturendringer og rasjonaliseringer som ligger til grunn for perioden 2005-2008.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 8 settes til kr 28 065 906 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 937 387 000.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til kr 31 767 293 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 764 000 000.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn og geopolitiske situasjon. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden i samarbeid med allierte styrker.

Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon som svært kompleks ikke minst med tanke på vår geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda bredere betydning. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola etter andre verdenskrig ført til at vi like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og på grunn av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland av nordområdene økende.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (f.eks. Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

I tillegg er det i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi være villige til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den amerikanske administrasjonen gjennomgår det amerikanske forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske militære styrker, kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Disse medlemmer vil derfor peke på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre i tiden som kommer.

Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. Det ser ut til at dette vil bli ytterligere redusert i kommende år dersom de signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for 2006. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde etter disse medlemmers mening være en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs. ca. 31,5 mrd. kroner (2002-kroner). Disse medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener at vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette sammenligningsgrunnlag.

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land. Men dette må ikke skje på bekostning av tilknytningen til NATO og USA. Generelt mener disse medlemmer at Forsvaret bør ha følgende oppgaver:

• – militær tilstedeværelse i prioriterte områder

• – etterretning og overvåking av norske interesseområder

• – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

• – krisehåndtering i norske områder

• – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

• – sikring av vitale samfunnsfunksjoner

• – internasjonalt engasjement

• – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som følgelig også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevd.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering. Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste og at førstegangs-tjenesten er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. En motivert og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen og produktiviteten Forsvaret trenger i tiden som kommer. Et militært nærvær i de ulike deler av landet er viktig med tanke på så vel strategiske verdier som sikring av forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler og derved sikre en videreføring av folkeforsvaret.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.8 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at næringslivet er avhengig at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen. Flertallet vil gi stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser, og føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne. Flertallet vil etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping. Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Flertallets mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.Strategiske nasjonale satsinger skal bygge opp under målet om å skape en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet.

Flertallet mener at det må utvikles nasjonale strategier innen de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Staten er en stor eier i norsk næringsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene fremover. Offentlig eierskap er viktig for å sikre viktige politiske mål innen distriktspolitikk, transportpolitikk, kulturpolitikk og helsepolitikk. Flertallet vil ta vare på og videreutvikle industrien og samtidig bidra til å utvikle ny industriell virksomhet. Norske råvarer bør i stor grad videreforedles i Norge. Gjennom sentrale og lokale virkemidler vil vi sikre industrien gode stabile rammevilkår og legge til rette for ny industriell virksomhet fremover. Flertallet mener at det er viktig å sette inn bedrifts- og bransjerettede tiltak for å opprettholde og utvikle framtidsrettet industrivirksomhet. Samtidig er det viktig å innføre en ny og forsterket ervervslov innenfor EØS-avtalens ramme.

Flertallet viser til at Norsk skipsfartsnæring har lange tradisjoner og at skipsfarten og den maritime næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs hele kysten. Flertallet vil gjennom gode og stabile rammevilkår bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene. En utvidelse av refusjonsordningen for sjøfolk fra 1. juli 2006, slik Regjeringen foreslår, vil etter flertallets mening innebære en vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk ombord på konkurranseutsatte skip i NOR.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter opp om Samarbeidsregjeringens satsing på utvikling og forsk­ning. Forskningsfondet vil med Samarbeidsregjeringens forslag utgjøre 75 mrd. kroner i 2006, og en betydelig økning fra de 10 mrd. kronene det utgjorde i 2001. Disse medlemmer stiller seg bak Samarbeidsregjeringens forslag om å øke bevilgningene til næringsrettet forskning, innovasjon og forenkling med om lag 650 mill. kroner, som bl.a. skal styrke støtten til etablerere, oppfinnere og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial, satsingen på reiseliv, Innovasjon Norges apparat i utlandet, kompetanse- og nettverksaktiviteter, kommersialisering av forskning og næringsklynger, ungt entreprenørskap, forsknings- og utviklingskontrakter og maritim utvikling. Den næringsrettede forskningen er innrettet for å styrke sektorer hvor Norge besitter kompetanse og utviklingspotensial.

Disse medlemmer er positive til at det er opprettet nye landsdekkende såkornfond, som har som formål å bedre betingelsene for kommersialisering av forsk­ningsresultater - uansett hvor i landet det blir utviklet. Videre er det gledelig at SkatteFUNN-ordningen er blitt så populær, siden det stimulerer til forskning og nyskaping med kommersialisert orientering.

Disse medlemmer er positive til at forenklingsarbeidet ble intensivert under Samarbeidsregjeringen, og at Altinn nå er operativt. Skjemaveldet for næringslivet er redusert med om lag 10 pst. siden 2001. Samarbeidsregjeringens forskriftsdugnad har hatt fokus på å sikre et enklere og bedre forskriftverk. 400 forskrifter er blitt fjernet. Samarbeidsregjeringen sitt fokus på forenkling ble også konkretisert gjennom målsetninger om å redusere skjemaveldet for bedriftene med 25 pst. innen 2012 gjennom innovasjonsløftet. Et godt eksempel på Samarbeidsregjeringens fokus på å gjøre hverdagen enklere for bedriftene er fjerningen av den gammeldagse og byråkratiske Erversloven i 2002. Av om lag 2 100 planer om oppkjøp som næringslivet var pålagt å innrapportere til Nærings- og handelsdepartementet, så departementet kun grunn til å se nærmere på 13 saker, hvorav ingen av oppkjøpene ble stoppet. Videre har 27 forskrifter om helse og miljøfarlige kjemikalier blitt erstattet av 3 forskrifter, og 400 forskrifter på helse og hygiene har blitt erstattet av en moderne forskrift om miljørettet helsevern

Disse medlemmer er positive til at åpningstidsloven er opphevet, slik at butikkeierne selv kan bestemme, innenfor krav om miljø og sikkerhet, når de vil ha åpent på hverdager. Disse medlemmer er også positive til at Samarbeidsregjeringen i forenklingsarbeidet har innført tidsfrister i plan- og byggesaker, elektronisk byggsøk og har satt i gang arbeid med elektronisk plansaksbehandling. Videre er det en forenkling når ny lov om matvareproduksjon erstattet 13 andre lover.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen kutter i forskning, herunder næringsrettet forsk­ning, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Det er skuffende siden det vil, relativt sett, redusere verdiskapingen, og derved velferden, på sikt.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 9 settes til kr 2 811 304 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 139 047 000.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til kr 3 095 751 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 145 400 000.

Disse medlemmer viser til at det gjennom flere år har vært en nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge, i tillegg viser sammenlikninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland.

Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten, samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004) om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.

Disse medlemmer viser til at et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk, er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver og systematisk deregulering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelser, vil være positive signaler som kan skape optimisme og vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøytralitet til målrettet satsing for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi, er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forsk­ning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge skal utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. Disse medlemmer går inn for at det skal satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som biomarin-, energi-, offshore-, maritim- og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner mener disse medlemmerat vekstratenvil gjenreises.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve Argentum Fondsinvesteringer AS som et viktig virkemiddel for å styrke tilgangen på risikokapital til næringslivet i samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer vil styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd med selskapets investeringsstrategi.

Disse medlemmer vil minne om at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging, utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og en effektiv gjennomføring av denne.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse medlemmer mener betydelig midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten og private kan investere i felleskap.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets budsjett for 2006 vil synliggjøre en politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.9 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Flertallet vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter.

Flertallet mener at strukturtiltak for fiskeflåten må utformes i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og samtidig sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom. Flertallet viser til at Regjeringen vil sette i verk en bred utredning for å vurdere hvordan de strukturtiltakene som er gjennomført, virker i forhold til disse målene. Mens utredningen pågår må adgangen til omsetning av kvoter og rettigheter fristilt fra fartøy, fryses.

Flertallet ønsker å gjennomgå konkurranseforholdene i havbruksnæringen. Det forutsettes et tak for eierskap som er vesentlig lavere enn i dag. Eventuelt nye konsesjoner bør ha som mål å styrke små og mellomstore aktører.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens i forrige stortingsperiode styrket fokus på lønnsomheten i fiskerisektoren. I 2001 var det stor overkapasitet både i flåteleddet og i fiskeindustrien i forhold til tilgjengelige fiskeressurser. Dette førte til dårlig lønnsomhet i flåten, og en rekke konkurser i landindustrien. Gjennom frivillig kondemneringsordning og strukturordninger har det totale antallet båter i fiskeflåten blitt redusert, og de båtene som er igjen har fått et bedre ressursgrunnlag for lønnsom drift. I 2001 var det ikke mulig for båteiere å samarbeide om driftsopplegg som ville gi rasjonell drift for alle parter. Gjennom de frivillige driftsordningene som Samarbeidsregjeringen fikk innført, er dette nå mulig. Fiskerne har nå fått et virkemiddel som fremmer fornuftige løsninger for best mulig inntjening. Dette er en styrke for alle de fiskeriavhengige kystsamfunnene langs hele kysten. I 2001 var havbruksnæringen en gjennomregulert næring. Mulighetene for tilpassing av driften var sterkt begrenset av lover og forskrifter. I 2005 er handlingsrommet utvidet blant annet som følge av at femten forskrifter er erstattet med tre.

Disse medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen har opprettet et eget marint innovasjonsprogram i regi av Innovasjon Norge for oppdrett av torsk, styrket Tromsø-miljøet som nasjonalt tyngdepunkt for torskeoppdrettsforskning, styrket Havforskingsinstituttet i forhold til ressursforskning og forsk­ning tilknyttet trygg og sunn sjømat, strukturert kystflåten for å få ned overkapasitet og inn lønnsomhet, gjort det enklere å drive oppdrett ved at aktørene lettere kan flytte over kommunegrenser, og arbeidet aktivt for frihandelsavtaler utenfor EU og samtidig jobbet med å sikre markedsadgangen til EU.

Disse medlemmer vil støtte opp om Samarbeidsregjeringens forslag om å videreføre satsingen på den maritime forskning og utvikling. St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling - Blå åker, følges opp gjennom å etablere et nytt marint innovasjonsprogram med en bevilgning på 40 mill. kroner i 2006.

Disse medlemmer viser til innsatsen fra Samarbeidsregjeringen med å styrke sikkerheten langs kysten. Byggingen av en trafikksentral til om lag 140 mill. kroner for Nord-Norge som fra 2007 skal overvåke den økende trafikken langs kysten, og økte bevilgninger til oljevern- og slepebåtberedskapen i Nord-Norge, inngår i dette.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til styrket ressurskontroll for Fiskeridirektoratet på kr 15 000 000 og til Maritimt Innovasjonsprogram på kr 10 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 10 settes til kr 364 420 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 777 000.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til kr 352 837 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 17 360 000.

Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindre og få så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Disse medlemmer mener at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersielt god måte.

Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).

Disse medlemmer er opptatt av å skape et system som gir en fornuftig balanse og tilpassning med en størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at "Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårleg hausting av grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader". Disse medlemmer er av den oppfattning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg.

Disse medlemmer ser det er et stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer mener det i den sammenheng er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri og oppdrettsnæringen.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.10 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. For å nå denne målsetningen vil flertallet blant annet sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap.

Flertallet vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Viktige forutsetninger for dette er at markedsordningene må videreføres og at importvernet for innenlandsk landbruksproduksjon må være sterkt.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen har forsterket næringsutvikling i landbruket og bidratt til fornyelse, omstilling og optimisme i landbruket. Et livskraftig landbruk spiller en viktig rolle for spredt bosetting og levende bygdesamfunn. Denne satsingen videreføres i Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett for 2006.

Disse medlemmer mener at forslaget fra Samarbeidsregjeringen bidrar til større variasjon og mangfold i landbruksproduksjonen som kan bidra til økte inntektsmuligheter for den enkelte næringsutøver. Regjeringens forslag vil stimulere til utvikling av økonomisk lønnsom næringsvirksomhet knyttet til landbruket. Disse medlemmer viser spesielt til satsingene på matområdet, forskning, jordbruksavtalen og Innlandet 2010. I tillegg kommer en betydelig bevilgning til sikringstiltak av fjellskredutsatte områder.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens forslag om reduksjon i matavgiftene med en effekt på 50 mill. kroner for næringsaktørene i forhold til saldert budsjett for 2005. Som følge av forslaget vil satsene for matproduksjonsavgiftene bli redusert med om lag 6 pst. Det vil også bli gjort enkelte endringer for å lette etablering og drift av virksomheter som driver i liten skala. Matpolitikken kommer til å stå helt sentralt i årene som kommer, med vekt på hovedområdene mattrygghet, livskvalitet, matproduksjon og næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens skatteopplegg innebærer økt beskatning, også for landbruket, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens forslag til skatteopplegg.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 11 settes til kr 12 443 428 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 101 496 000.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til kr 7 948 985 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 4 595 939 000.

Disse medlemmer viser til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Nå som WTO-forhandlingene er i gang, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.

Disse medlemmer mener at det nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bønder. Disse medlemmer vil peke på at administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive støtteordninger har vært ødeleggende for entrepenørskapet hos primærprodusentene.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell. Disse medlemmer mener at et sentralt element i dette vil være å styrke den private eiendomsretten, noe som blant annet krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes.

Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning av kapitalen som blir investert. Videre må og bo og drivepliktsbestemmelsene i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Dokument nr. 12:4 (2003-2004) fra Stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om opphevelse av Grunnlovens § 107 (Odels- og aasætesretten maa ikke oppheves) og Dokument nr. 8:74 (2003-2004) fra Stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogseiendom, tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av skogeiendommer.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.

Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et stort byråkrati er knyttet til uoversiktlige forhold, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

Tabell 3.11 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil ha et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser og våre petroleumsforekomster. Dagens hjemfallsordning skal opprettholdes på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres. Vi vil også legge til rette for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan vokse og utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang på økt offentlig egenkapital.

Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala anlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes, og bidra økonomisk til dette. Målet er at fjerning av CO2 skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes vil vi også bidra til CO2-fjerning ved disse. På bakgrunn av dette støtter flertallet Regjeringens forslag om bevilgning til tidskritisk arbeid med CO2-håndtering og verdikjede for CO2.

Vår kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren må brukes til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Hovedmålet for komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i energipolitikken er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk, basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

Disse medlemmer viser til at petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Disse medlemmer vil tilrettelegge for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Petroleumssektoren skal også i fremtiden være en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. Disse medlemmer vil sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskapning og industriell utvikling i Norge.

Disse medlemmer konstaterer en økt internasjonal interesse for nordområdene. Det knytter seg en særlig interesse til økonomiske muligheter på grunnlag av de antatt store olje- og gassreserver i området, både på norsk og russisk side. Dette reiser både muligheter og utfordringer. Disse medlemmer støtter tilnærmingen fra regjeringen Bondevik II, om å ha en overordnet og helhetlig strategi for nordområdene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet etter planen skal legges frem i 2006, hvor hensyn til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes samlet.

Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Økt forsk­ningsinnsats er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Disse medlemmer støtter satsingen på petroleumsforskning fra i underkant av 100 mill. kroner i 2005 til om lag 400 mill. kroner i 2006. Denne satsingen vil kunne legge til rette for en industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og kostnadene ned.

Disse medlemmer viser til at fra 2001 til 2005 økte regjeringen Bondevik II sin finansielle støtte til internasjonalisering med over 70 pst., og fremmet norsk olje- og gassindustri i viktige markeder. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II har lagt opp til at det fra 2006 startes en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett, og støtter dette.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har gitt særlig høy prioritet til arbeidet med forsyningssikkerheten ved å styrke tilgangen på miljøvennlig energiproduksjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har økt resultatmålet for Enova fra 10 TWh til 12 TWh årlig miljøvennlig energiproduksjon og energisparing innen 2010. Disse medlemmer støtter tiltak for å oppnå en mer robust kraftsituasjon, blant annet ved utvikling av vindkraft, varmeanlegg, miljøvennlig gasskraft og infrastruktur for gass. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til mange små og mellomstore vannkraftprosjekt. Regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenligning ble det på hele 1990-tallet gitt konsesjon til 2,1 TWh.

Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningene til sikring og miljøtiltak i vassdrag øker for 2006, og at programmet for økt sikkerhet mot leirskred vil bli prioritert og trappet opp.

Disse medlemmer støtter også forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene til infrastruktur for gass med 6 mill. kroner. Å legge til rette for bruk av naturgass innenlands vil gi grunnlag for økt verdiskapning, industriell og teknisk utvikling, samt et bedre miljø.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til rammeområde 12 med kr 55 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Blant annet forslår disse medlemmer kr 25 000 000 til oppstart av tidsriktige prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for CO2, og kr 30 000 000 til utjevning av overføringstariffer. Dette er kr 5 000 000 mer enn det Regjeringen foreslår til dette formålet.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og foreslår at rammeområde 12 settes til kr  123 636 410 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 164 662 000.

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til kr  123 900 148 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 428 400 000.

Disse medlemmer konstaterer at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Disse medlemmer mener dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger.

Disse medlemmer registrerer samtidig de mange advarsler om en svekket kraftbalanse og usikre fremtidsutsikter for petroleumssektoren. Kraftunderskuddet, med tilhørende høye priser, som har utviklet seg under forskjellige regjeringer, vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet.

Disse medlemmer vil understreke det store potensialet i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer mener at hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke at det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Disse medlemmer mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi til noen "miljøpolitikere". Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger og reguleringer må avvikles i tråd med det som skjer i det europeiske kraftmarkedet.

Disse medlemmer konstaterer at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til at Statnett må investere flere milliarder kroner i oppgradering og utbygging av sentralnettet de neste årene. Staten har de siste årene tatt betydelige utbytter fra Statnett. Det har sterkt bidratt til at Statnett nå trenger tilførsel av ny egenkapital. Dersom saken drøyer ut i tid, risikerer Statnett å bli nedjustert av rating-byråene, noe som vil kunne føre til at Statnetts finanskostnader blir høyere enn nødvendig. Disse medlemmer mener dette vil skade Statnett økonomiske situasjon og omdømme. Disse medlemmer viser til at søknad ble sendt i januar 2005, og saken er grundig gjennomgått av flere instanser. Disse medlemmer mener derfor at saken er tilstrekkelig belyst, og at tilførsel av egenkapital må foretas i dette budsjettet.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

Tabell 3.12 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det må være et grunnleggende prinsipp at vår egen generasjon har et ansvar for å gi kommende generasjoner like god tilgang til naturopplevelser som vi selv har. Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve. Friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter. Allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at alle skal utøve et aktivt friluftsliv. Det er derfor viktig at denne ikke svekkes, og at det kontinuerlig gjøres et arbeid for å sikre at allemannsretten fortsatt står sterkt både i den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning.

På bakgrunn av dette støtter flertallet Regjeringen sitt forslag om å øke potten til Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder. Den økte fullmakten skal benyttes til kjøp av attraktive frilufts- og naturområder til allmennhetens bruk, herunder strandområder.

Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig forvaltning av naturressursene.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre baserer sin miljøvernpolitikk på tanken om at hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til beste for sine etterkommere. Derfor skal miljøvernpolitikken være basert på følgende: respekt for naturens tålegrense, føre var-prinsippet, og prinsippet om at forurenser må betale.

Disse medlemmer støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II om økningen i Miljøverndepartementets budsjett. Økningen skal i hovedsak gå til kulturminnevern, miljørettet forskning, overvåkning og lokalt miljøvern. Disse medlemmer mener budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II i sin helhet dekker de vesentligste områdene i miljøvernpolitikken.

Klimaproblemet er den største globale miljøutfordringen vi står overfor. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen Bondevik II har ført en offensiv klimapolitikk både internasjonalt og nasjonalt. I regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 ble det lagt vekt på å føre en offensiv lokal klimapolitikk. Dette arbeidet må fortsette. Disse medlemmer støtter også forslaget om økte bevilgninger til klimaforskning.

Økningen med om lag 50 mill. kroner til kulturminner i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, sammen med doblingen av fondskapitalen til Kulturminnefondet, er en historisk høy satsing på kulturminner. Dette vil bidra til å redusere tapet av kulturminner og øke muligheten for at kulturminner kan øke kunnskapen og opplevelsene for hver enkelt, og være en ressurs for samfunnsutviklingen.

Disse medlemmer er positive til styrkingen av kommunenes rolle i miljøvernpolitikken, og støtter det femårige utviklingsprogrammet i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag med 10 mill. kroner for lokalt miljøvern og bærekraftig lokalsamfunn.

Disse medlemmer har merket seg forslaget om å bevilge mer penger til oppkjøp av friluftseiendommer, som vil komme befolkningen i hele landet til gode.

Disse medlemmer er glad for at innsatsen knyttet til friluftsliv i Friluftslivets år 2005 av regjeringen Bondevik II ble forelått videreført i 2006, og at midlene til friluftstiltak vil være rettet mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

12,5 pst. av fastlandsarealet i Norge er i dag vernet etter naturvernloven, mot 7,6 pst. i 2001. Ingen tidligere regjering har stått for en så stor utvidelse av vernearealet på så kort tid som det regjeringen Bondevik II gjennomførte. Det er viktig at vernearbeidet fortsetter av hensyn til det biologiske mangfold og fremtidige generasjoners muligheter til å oppleve uberørt natur. Disse medlemmer er derfor tilfreds med forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke satsingen på nytt skogvern med 11 mill. kroner.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til rammeområde 13 med kr 50 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Regjeringens påfallende passivitet når det gjaldt å sikre den 146 000 da store eiendommen Vestre Vollene på Hardangervidda gjennom statlig oppkjøp. Disse medlemmer forslår derfor å øke posten til statlig erverv av friluftseiendommer for å sikre allmennheten tilgang på bl.a. rekreasjon, jakt- og fiskemuligheter med kr 50 000 000.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og foreslår at rammeområde 13 settes til kr 2 743 482 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 36 182 000.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til kr 2 307 118 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 472 546 000.

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Vern av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv.

Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense også stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten er etter disse medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, og er positive til allemannsretten. Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer. Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Disse medlemmer mener frivillig vern må være basisen i vernesaker. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. Med andre ord må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er fortsatt et forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i innsjøer og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å sikre fiskebestanden og å gi folk muligheter til å utøve fiske, samt oppleve naturen. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er fortsatt tilstede, og en reduksjon i overføringen til disse formålene er ikke ønskelig. Disse medlemmer ønsker også å prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri, er det viktig at eventuelle fremtidige utslippskrav i Norge innføres i tett dialog med næringslivet og i takt med industrien i Europa.

Disse medlemmer mener dagens klimapolitikk i stor grad er symbolpreget, og at det brukes store ressurser på tiltak som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer vil arbeide mot at Kyoto-avtalen brukes som unnskyldning for å innføre særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelsystem.

Disse medlemmer konstaterer at norsk industri er langt mer miljøvennlig enn land som potensielt overtar norsk produksjon ved eventuelle utflagginger av norske industrivirksomheter. Dermed vil det være direkte miljøfiendtlig å gi norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår enn de øvrige land omfattet av Kyoto-avtalen.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

Tabell 3.13 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 13

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget mv.), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

3.2.14.2 Komiteens merknader

3.2.14.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og foreslår at rammeområde 14 settes til kr 1 241 188 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 47 120 000.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til kr 1 288 308 000, som er det samme som Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste er foreslått øket. Fremskrittspartiet finner dette ikke urimelig ut fra de utvidete fullmakter tjenestene har fått, med sikte på forebyggelse og bekjempelse av terrorhandlinger. Mye tyder på at terrortrusselen mot Norge er reell.

Disse medlemmer vil, som tidligere, fastholde at Riksrevisjonen har en viktig funksjon ved å kontrollere at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeid Riksrevisjonen utfører holder et høyt faglig nivå, og at det også i 2006 tilføres midler som bidrar til å opprettholde dette.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

Tabell 3.14 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 14

3.2.15 Rammeområde 15 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.15.1 Sammendrag

3.2.15.2 Komiteens merknader

3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler Regjeringens høye ambisjoner for å bekjempe arbeidsledighet og fattigdom. Høy sysselsetting og lav ledighet er et avgjørende bidrag for å utjevne levekår. Regjeringen anslår at sysselsettingen vil øke med 22 000 personer i 2006. Det er 4 000 flere enn anslått med budsjettet til Bondevik II. Flertallet fremhever at Tilleggsproposisjonen inneholder en markert mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk enn det regjeringen Bondevik II la fram. Forslaget fra Regjeringen innebærer en styrking med vel 2 000 tiltaksplasser til om lag 12 500 plasser i gjennomsnitt for 2006. Flertallet støtter at dette særlig skal komme langtidsledige, innvandrere og ungdom til gode og mener at styrkingen av Aetat er viktig for å følge dette opp. Flertallet merker seg at Regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, vil føre en offensiv politikk mot sosial dumping, og følge opp de tiltak som allerede er iverksatt eller foreslått. Flertallet støtter Regjeringens framlagte endringer i arbeidsmiljøloven som styrker arbeidstakernes rettigheter, og viser dessuten til at inkluderende arbeidsliv er et viktig virkemiddel for å hindre utstøting.

Flertallet understreker at den nye arbeids- og velferdsforvaltningen skal sikre en organisering som setter den enkelte bruker i sentrum gjennom samordnet og målrettet innsats. Flertallet viser til Regjeringens påpekning av en betydelig usikkerhet knyttet til kostnadene ved NAV-reformen og imøteser Regjeringens varslede vurdering av ressursbehovet i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Flertallet understreker viktigheten av et nært samarbeid med kommunesektoren for en vellykket gjennomføring av NAV-reformen.

Flertallet understreker at det er behov for en målrettet videreføring av arbeidslinjen, en generell poli­tikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom. Flertallet imøteser Regjeringens fremleggelse av en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd og en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Flertallet merker seg at det i Tilleggsproposisjonen er lagt fram flere tiltak som bidrar til fattigdomsbekjempelse.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Produktiv deltagelse i arbeidslivet er en varig vei ut av fattigdom.

Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen, som den første i nyere tid, har lagt frem og iverksatt en egen tiltaksplan mot fattigdom. Inkludert økningen på 263 mill. kroner i 2006 foreslått av Samarbeidsregjeringen, er de målrettede tiltakene mot fattigdom økt med 1,6 mrd. kroner siden 2002. Den samlede innsatsen i perioden 2002-2006 utgjør 4,9 mrd. kroner.

Disse medlemmer er positive til at Samarbeidsregjeringen har foreslått, og fått vedtatt, etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning som skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov.

Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten er synkende. Det er gledelig at sesongkorrigerte tall fra SSB viser at det er om lag 30 000 flere sysselsatte i juni 2005 enn i juni 2003, og at antallet registrert helt ledige i Aetat er blitt redusert med om lag 10 000 personer i samme periode.

Disse medlemmer viser til at sykefraværet synker. Det totale sykefraværet i 1. kvartal 2005 gikk ned med 15 pst. sammenlignet med 1. kvartal 2004. Sykefraværet fortsetter å gå ned i 2. kvartal 2005. Sammenlignet med 2. kvartal 2004 var nedgangen 12,5 pst. Årsakene er fokus på sykefraværsarbeidet i hele arbeidslivet i tråd med IA-avtalens mål og de nye sykemeldingsreglene innført fra 1. juli 2004. Den gledelige reduksjonen i sykefraværet er en faktor som har bidratt til at arbeidsledigheten har sunket mindre enn tidligere ventet, og beregninger viser at reduksjonen i sykefraværet tilsvarer om lag 40 000 årsverk.

Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringens vedtatte endringer av arbeidsmiljøloven ville gjort arbeidsmarkedet mer fleksibelt og dermed bidratt til å styrke verdiskapingen og tryggheten for jobbene. Endringene ville også gjort det enklere å komme i arbeid for personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er derfor bekymret over at Regjeringen reverserer endringer i den vedtatte arbeidsmiljøloven, noe som medfører et mindre fleksibelt arbeidsmarked og høyere barrierer inn til arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til tiltaksplasser for yrkeshemmede med kr 50 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 15 settes til kr 197 498 650 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 680 882 000.

3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til kr 198 675 732 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 496 200 000.

Disse medlemmer legger i sitt alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten og få flere hender i arbeide. Gjennom kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftstrykket til næringslivet vil det bli etablert flere arbeidsplasser, og gjennom skattereduksjoner til arbeidstagere vil det stimuleres til større engasjement og høyere ytelse.

Gjennom en aktiv næringspolitikk vil en kunne legge til rette for en satsing på de områder hvor Norge har spesielle fortrinn, som høyt kunnskapsnivå og nærhet til spesielle naturressurser. En aktiv næringspolitikk vil således være med på å skape nye arbeidsplasser. Gjennom å løse viktige samferdselsoppgaver, som vegbygging og økt vedlikehold, vil konkurransekraften for næringslivet styrkes, og arbeidsplasser sikres.

En politikk som har dette som grunnlag vil føre til at langt flere vil komme i produktivt arbeide. Disse medlemmer vil derfor vise til at gjennom en helhetlig satsing som beskrevet ovenfor vil en kunne redusere både kapitlene for dagpengeutbetalinger og arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe fattigdom, noe disse medlemmer støtter.

Det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det skyhøye skatte- og avgiftsnivået, og en reduksjon i den høye og vedvarende arbeidsledigheten. Gjennom at flere folk får seg arbeid, og at de usosiale avgiftene reduseres, vil færre bli fattige, og flere komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten reduserer de byrder staten selv gjennom skatter og avgifter legger på de som har minst, og som forsterker problemene enkeltpersoner og familier som er utsatt har, ville en oppnå mye. Derfor burde staten etter disse medlemmers mening starte med å senke de usosiale avgiftene for dem som har minst.

Etablering av en ny arbeids- og velferdsreform, som ble behandlet i Stortinget våren 2005, vil øke mulighetene for deltagelse i arbeidslivet, og vil ved rett bruk forhindre fattigdom og sosial nød. Det er etter disse medlemmers syn viktig at reformen tar opp i seg hele linjen fra de statlige trygdekontor, Aetat og til de kommunale sosialkontor. Kun ved at linjen er sluttet og tilstedeværende i kommunene vil en slik reform gi den ønskede uttelling. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 198 (2004-2005), og vil komme tilbake til gjennomføringen av reformen når Regjeringen legger frem sin melding om dette.

Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan det være et tegn på dårlig ledelse eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Dette setter etter disse medlemmers syn arbeidsplasser i fare hvis sykefraværet over lang tid er høyt. Langtidssyke er i tillegg til å være en belastning for den enkelte og bedriften, også en stor belastning for samfunnet med høye utbetalinger fra staten.

Disse medlemmer er derfor glad for at sykefraværet nå går nedover, noe som i stor grad skyldes intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Avtalen har vist at det er lønnsomt for alle parter at tilknyttingen mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver er tett gjennom sykdomstiden, samtidig som legen deltar som en aktiv medspiller.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv utløper ved utgangen av 2005, en avtale disse medlemmer mener bør videreføres i 2006.

I budsjettforhandlingene med Regjeringen om budsjettet for 2005 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en reduksjon i antall dager arbeidsgiver har lønnsansvar ved permitteringer fra 10 til 5 dager. For Fremskrittspartiet er det en målsetting at næringslivet har stabile og langsiktige rammevilkår, årlige forandringer av blant annet permitteringsreglene er med på å skape usikkerhet om næringslivets rammevilkår. Det er derfor skuffende at Regjeringen foreslår å øke denne lønnsplikten fra 5 til 10 dager. Disse medlemmer foreslår at dagens ordning med at arbeidsgiver har lønnsansvaret ved permitteringer for 5 dager videreføres.

Mange pensjonister har det godt økonomisk, men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er det slik at alt for mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister, sliter økonomisk. Mange av disse er hjemmeværende som gjennom et langt liv tatt vare på barn og hjem. Disse medlemmer ønsker å gi minstepensjonistene et løft slik at deres hverdag ikke bare skal være en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har minstepensjon skal være på et nivå som også gir økonomiske muligheter til å oppleve det som mange andre tar som en selvfølge. Disse medlemmer ønsker derfor at minstepensjonen økes med 5 000 kroner pr. år. Gjennom flere år har pensjonene vært underregulert i forhold til vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer mener at reguleringen av pensjonene i fremtiden må løftes opp slik at de blir på samme nivå som reguleringene for lønnsmottakere.

Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere en likestilling med enslige pensjonister etter at Fremskrittspartiet, gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003, fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse medlemmer mener at de som mottar pensjon har opparbeidet seg en rettighet gjennom et langt liv, og skal følgelig ikke trekkes fordi de er gift eller samboer, men motta full grunnpensjon. Disse medlemmer vil derfor legge frem forslag om at opptrappingsplanen videreføres med ytterligere reduksjon av avkortingen med 5 pst. til 10 pst. i 2006 slik at gifte/samboere mottar 90 pst. grunnpensjon. Disse medlemmer vil komme tilbake til en ytterligere nedtrapping av avkortingen under behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer mener at reguleringen av folketrygdens grunnbeløp skal fastsettes etter at et representativt antall organisasjoner har drøftet dette i forbindelse med de årlige trygdeoppgjør. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen ved neste forhandling vil utvide antall organisasjoner som skal delta.

For disse medlemmer er det en målsetning at flest mulig av dem som i dag er uførepensjonister, og som er i stand til å delta i arbeidslivet skal gjøre det. For disse medlemmer er det viktig at det gjennom forskjellige tiltak, som lønnstilskudd og tilrettlagte arbeidsplasser legges til rette for at uføre igjen kan delta i arbeidslivet. Dette vil øke livskvaliteten på de mange uføre som ønsker seg tilbake til arbeidslivet samtidig som det sparer samfunnet for store beløp. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til reaktivisering av uføretrygdede med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer har som mål at flest mulig som er syke skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på. Den reduksjonen i bevilgningen til kjøp av helsetjenester som ble foretatt på budsjettet for 2005 har så langt ført til en kraftig reduksjon i tilbudet. Disse medlemmer mener dette fører til flere unødvendige problemer for både arbeidstakere og bedrifter gjennom forlengede sykemeldingsperioder. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen økes slik at flere kommer inn under ordningen.

Den generelle gravferdsstøtten ble med virkning fra 1. januar 2003 fjernet. I forslag til budsjett for 2006 foreslåes det at ordningen med behovsprøving videreføres. Disse medlemmer mener at det er uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke om støtte til gravferd og frykter at mange som har rett til stønad av den grunn ikke søker. Disse medlemmer foreslår derfor at den generelle gravferdsstønaden gjeninnføres og økes til 5 000 kroner, og at den behovsprøvde gravferdsstøtten settes til 12 000 kroner.

3.2.15.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 15

Tabell 3.15 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 15

3.2.16 Rammeområde 16 (Helse), under helse- og omsorgskomiteen

3.2.16.1 Sammendrag

3.2.16.2 Komiteens merknader

3.2.16.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for helse- og omsorgspolitikken. Flertallet er tilfreds med budsjettforslagets økning til helse- og omsorgsektoren, og vil spesielt trekke fram styrkingen av pasientbehandling i sykehus. Flertallet ser positivt på at Regjeringen vil søke dialog med helseforetakene for å finne gode løsninger på utbygging for å styrke pasientbehandlingen.

Flertallet merker seg Regjeringens forslag til en styrking av rusomsorgen hvor det blant annet framheves iversetting av et fylkeskommunalt tannhelsetilbud til rusmiddelbrukere under kommunal rusomsorg.

Flertallet ser på reduksjonen av egenandelstak 2 som et viktig bidrag for å senke egenandelene på helsetjenester, og holde disse på et lavt nivå. Flertallet viser til de prioriteringer som framkommer i Soria Moria-erklæringens kapittel 9, underkapittel "Helse og omsorg", og mener St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er en start på veien mot de skisserte målsettinger, og slutter seg til de prioriteringer som er gjort der.

3.2.16.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen har iverksatt og/eller gjennomført omfattende reformer som har medført store omstillinger for helsesektoren. Disse medlemmer vil nevne gjennomføringen av sykehusreformen, styrkede pasientrettigheter, fastlegeordningen, handlingsplanen for eldreomsorg, opptrappingsplanen for psykisk helse, rusreformen, nasjonale indikatorer for måling av kvalitet både i sykehus og i helse- og sosialtjenesten, og individuelle planer. Reformene har ifølge OECD gitt høyere aktivitet, effektivitet og kvalitet, reduserte ventetider og mer fornøyde brukere. Disse medlemmer viser også til at befolkningen, ifølge nasjonale undersøkelser, er klart mer tilfreds med sykehustjenestene i 2003 enn i 2000.

Disse medlemmer vil særlig fremheve Samarbeidsregjeringens arbeid med Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008, som er en nødvendig historisk satsing på psykisk helsearbeid og psykisk helsevern i alle ledd. Disse medlemmer vil også peke på at behandlingen av rusmisbrukere i løpet av stortingsperioden 2001-2005 er blitt overført fra tre til to nivåer slik at brukerne nå opplever et mer helhetlig tilbud og et mer samordnet hjelpeapparat. I tillegg vil disse medlemmer peke på at Samarbeidsregjeringen har prioritert å redusere køene til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og at det er opprettet en rekke lavterskelhelsetiltak rundt om i landet som bistår de tyngste rusmisbrukerne med de mest basale helsetjenestene som igjen bidrar til å øke deres livskvalitet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen også i budsjettforslaget for 2006 har fulgt opp satsingen på behandling for psykiske lidelser og rusmisbruk. De regionale helseforetakene er blant annet pålagt å styrke tilbudet innen psykisk helsevern og behandling av rusmiddelmisbrukere, slik at veksten her skal bli sterkere enn innen somatiske tjenester.

Disse medlemmer viser til aktiviteten i norske sykehus og vil vurdere nærmere om det er grunnlag for ytterligere bevilgninger for å holde aktiviteten oppe ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Disse medlemmer ber videre Regjeringen følge utviklingen nøye slik at en har et best mulig grunnlag for vurderinger av økonomien i sykehusene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til private rehabiliteringsinstitusjoner med kr 75 0000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 16 settes til kr 98 968 282 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 635 682 000.

3.2.16.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 16 settes til kr 101 531 564 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 927 600 000.

Disse medlemmer er bekymret over den uforutsigbarheten Regjeringen skaper knyttet til finansieringen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Vi har bak oss en tid preget av debatt om nedleggelser og omlegginger av denne delen av helsevesenet grunnet uforutsigbarhet og mangelfull finansiering slik disse medlemmerser det. Når så Regjeringen nok en gang tar omkamp på hvor stor del av sykehusenes inntekter som skal være knyttet til ISF mener disse medlemmer dette vitner om at en ikke tar innover seg nødvendigheten av å kunne planlegge sykehusene over en lengre tidsperiode enn det Regjeringen legger opp til. Argumentene som brukes for omleggingen til en lavere ISF-andel er frykten for vridningseffekter der psykiatrien og rusbehandlingen vil kunne bli skadelidende. Dette er, etter disse medlemmers syn, ikke et holdbart argument. Disse medlemmer mener at en heller bør ha et sterkere fokus på å få på plass et godt og effektivt aktivitetsbasert finansieringssystem også innenfor disse feltene. Disse medlemmer vil opprettholde ISF-andelen på 60 pst. slik at det ligger en stor grad av aktivitetskrav i bunnen av finansieringssystemet av hensyn til å opprettholde fokus på at flest mulig pasienter skal få behandling. Videre legger disse medlemmer til grunn at det fortsatt er store økonomiske problemer innen spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er nødvendig å styrke de statlige overføringene til sykehusene slik at en ikke får en nedgang i pasientbehandlingen i 2006, slik disse medlemmer mener det er grunn til å frykte at den lille økningen regjeringen Stoltenberg II nå legger inn ifølge St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) på 500 mill. kroner vil føre til. Disse medlemmer vil påpeke at vi fortsatt har mange som står på venteliste for behandling, og vi ser også at en rekke personer står lengre på venteliste enn retten til behandling tilsier.

Disse medlemmer kan ikke akseptere Regjeringens politikk hva gjelder en overdreven bruk av egenandeler i helsevesenet. Nok en gang fremmes forslag om både å øke eksisterende egenandeler samtidig som man foreslår å innføre en ny egenandel knyttet til fysioterapi. I tillegg vil forslaget om en betydelig økning av egenandelen på reise knyttet til bruken av fritt sykehusvalg kunne undergrave hele denne pasientrettigheten, slik disse medlemmer ser det. Kostnaden vil nå kunne bli så stor at enkelte vil måtte takke nei av økonomiske grunner. Det kan ikke aksepteres at vi kan gå mot en ordning der det er lommeboken som vil være av avgjørende betydning av om hvorvidt en pasient skal kunne ha råd til å gjøre seg nytte av denne retten eller ikke. Disse medlemmer mener at bruken av høye egenandeler er å anse som skatt på sykdom.

Disse medlemmer mener at det er høyst nødvendig å få på plass et nytt finansieringssystem for eldreomsorgen i Norge. Disse medlemmer, og samfunnet for øvrig, får stadig påminnelser om at det er store mangler knyttet til dette området rundt om i landet. Det er til dels meget store forskjeller mellom kommunene alt etter hvordan en har valgt å prioritere dette viktige området. Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for en reform hva gjelder finansieringen av dette området. Disse medlemmer ønsker en statlig overtakelse av finansieringen av eldreomsorgen slik at det ikke lenger blir den enkeltes bostedsadresse som er bestemmende for hvilket omsorgstilbud en får. Det er videre viktig å få på plass en rettighetsfesting i forhold til sykehjemsplass, for dem som har behov for dette, slik at en blir nødt til å sørge for at det til enhver tid er plasser for de personer som trenger denne omsorgen. Dette er områder der Fremskrittspartiets medlemmer har fremmet forslag som foreløpig ikke er støttet av flertallet på Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning må nå tiden være kommet til å sørge for en verdig eldreomsorg i Norge, etter alle de lovnader som fremkom under årets valgkamp. Disse medlemmer vil imidlertid, inntil vi får på plass en ny finansieringsordning, fremme forslag om å øremerke bevilgninger til flere årsverk innen eldreomsorgen slik at de pleietrengende får en verdig omsorg.

Disse medlemmer satser også på å få til en betydelig økning innen medisinsk forskning. Sett i forhold til andre land i OECD bruker Norge en svært liten del av nasjonalbudsjettet til dette området. Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om etablering av at grunnforskningssenter for ADHD ved UiO og økt satsning på stamcelleforskning og vaksiner.

Disse medlemmer mener det fremdeles mangler midler for å kunne oppnå ferdigstillelse av 6. byggetrinn ved Sykehuset Vestfold HF Tønsberg, og vil derfor foreslå midler øremerket ferdigstillelsen. Disse medlemmer viser til at det er viktig at man nå sørger for ferdigstillelse av hele prosjektet før man eventuelt vurderer igangsetting av nye kostnadsdrivende prosjekter innenfor helseregionen.

3.2.16.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 16

Tabell 3.16 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 16

3.2.17 Rammeområde 17 (Kirke, utdanning og forskning), under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

3.2.17.1 Sammendrag

3.2.17.2 Komiteens merknader

3.2.17.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialsistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at mennesket er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, utdanning og forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Flertallet viser videre til at Regjeringens mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.

En god skole er avgjørende for en god oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. Flertallet slutter seg til Regjeringens politikk om å arbeide for en mangfoldig fellesskole og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der de frie inntektene til kommunene økes betydelig. I dag bruker kommunene om lag 30 pst. av sine inntekter til utdanningsformål. Den betydelige økningen i midlene til kommunene gir store muligheter for å satse på skolen og skolefritidsordningen i hele landet.

Flertallet mener at universiteter og høyskoler er viktige i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Flertallet er opptatt av å sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler som kan gi studentene en forskningsbasert undervisning, tilpasset et moderne kunnskapssamfunn. Flertallet mener videre at Universitetene og høyskolene fremdeles skal være forvaltningsorgan og eies av det offentlige, med private institusjoner som et supplement. Et godt utbygd regionalt universitets- og høyskolesystem og internasjonale samarbeidsordninger skal gi norske studenter det beste utdanningstilbudet, både innenfor og utenfor landets grenser. Flertallet er enig i Regjeringens forslag om å øke forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010, og at den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Flertallet mener at vi må ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer. For å sikre fremtidig verdiskaping mener flertallet at særlig næringslivet må satse mer på forskning. Kontakten mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner må også styrkes.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.17.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Skolen skal formidle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Målet er å skape en skole som legger større vekt på faglig kompetanse, åpner for større mangfold og gir elevene et mer likeverdig tilbud. Disse medlemmer har som mål at Norge skal være i fremste rekke internasjonalt når det gjelder kunnskap, kompetanse og en ny teknologi. Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen har foretatt en betydelig satsing på utdanning gjennom Kunnskapsløftet for å gjøre skolen enda bedre. Gjennom budsjettforslaget forsterkes denne satsingen ytterligere.

Disse medlemmer er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen følger opp St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring gjennom å foreslå en bevilgning på om lag 1,6 mrd. kroner til å gjennomføre Kunnskapsløftet i 2006. Sentrale elementer i denne bevilgningen er blant annet kvalitetsutvikling, kompe-tanseutvikling for lærere og skoleledere, kompensasjon til kommunene i forbindelse med utskifting av læremiddel og helårsvirkningen av å utvide timetalet høsten 2005.

Disse medlemmer er videre tilfreds med at Samarbeidsregjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskning med 1,4 mrd. kroner og at kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning foreslås økt med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer viser til at Regjeringen kutter 25 mrd. kroner i forskningsfondet, i forhold til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag, og har observert at dette har skapt usikkerhet blant mange i kunnskaps- og forskningsmiljøene om Regjeringens fremtidige satsing på forskning og utvikling.

Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjoner, der Den norske kirke har spilt en viktig rolle, ved at den gir mennesker forankring i et stabilt verdigrunnlag. Den bidrar med verdier utover det dagsaktuelle og materielle samtidig som den er en viktig aktør i samfunnsdebatten.

Disse medlemmer er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen prioriterer en opptrapping på 22,7 mill. kroner til reform av trosopplæringen i Den norske kirke. Disse medlemmer viser til at reformen skisserer en opptrapping på 250 mill. kroner på fem til ti år.

Disse medlemmer er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen foreslår å utvide rammen til rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg med 500 mill. kroner og at investeringer i påbygg og nybygg inkluderes i ordningen.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra finansministeren angående reduksjon under kap. 228 post 70 på 335 mill. kroner grunnet en anslagsendring. Der kommer det frem at reduksjonen ikke skal gå ut over tilskuddet til den enkelte godkjente skole eller medføre økte egenandeler for elever/foreldre. Disse medlemmer ber videre Regjeringen følge utviklingen nøye. Disse medlemmer legger Regjeringens vurdering til grunn, men vil komme tilbake med bevilgningsforslag i Revidert nasjonalbudsjett 2006, dersom det viser seg at Regjeringens vurderinger ikke blir en realitet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens manglende oppfølging når det gjelder løfter om satsing på skole og utdanning og foreslår derfor bl.a. styrking av grunnopplæring, etterutdanning for lærere, basisfinansiering og vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler samt næringsrettet forskning.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 17 settes til kr 38 134 817 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 71 823 000.

3.2.17.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 17 settes til kr 38 058 667 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 4 327 000.

Disse medlemmer mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Disse medlemmer viser til det stadige fokus på elevenes læremiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg. Imidlertid ser disse medlemmer at det ikke er flertall for noen slik løsning, men vil peke på viktigheten av at investeringsprogrammet videreføres og styrkes. Derfor vil disse medlemmer foreslå utvidet totalramme for programmet med 100 mill. kroner på KDs budsjett, som vil gi en rom for merinvesteringer på over 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil slik disse medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan for grunnskolen gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Disse medlemmer ønsker nåværende godkjennings- og tilsynsordning avviklet og oppgavene overført til NOKUT. Disse medlemmer ønsker videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en god måte.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole at den enkelte skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge mellom. Internasjonale undersøkelser viser at Norge har et stort potensiale for å bli bedre i grunnopplæringen, og frihet til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer vil påpeke at grunnskolens lengde bør kortes ned fra ti til ni år, slik at midler frigjøres for å styrke kvaliteten fra første dag.

Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmers modell for en utvidet skoledag skal ikke være et ledd i å innføre gratis skolefritidsordning.

Disse medlemmer mener brukerne og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse medlemmer formoder at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret, rektor og kommunen.

Disse medlemmer viser til den siste tids debatt om store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Dette bidrar antagelig sterkt til at norske elever har dårligere resultatoppnåelse enn sammenlignbare land innen OECD. Disse medlemmer vil derfor sterkt understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener et slikt fokus vil gi betydelig bedre læringsmiljø og derigjennom læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder, også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Disse medlemmer viser til den enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune, er i ferd med å gjennomføre full implementering av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle aktuelle elever på videregående i Vestfold ha bærbar PC i løpet av 2008. Så langt viser erfaringene fra forsøksskolene svært positive resultater.

Disse medlemmer viser til at skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående skole. Dersom dette skal oppnås i overskuelig fremtid, må arbeidet startes straks. For at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en god måte, må finansieringen av gratis skolemateriell være en stipendordning.

Disse medlemmer viser videre til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger følger eleven direkte.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen. Disse medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.

Disse medlemmer peker på at det er nødvendig å få på plass avklarende retningslinjer for hvordan husleie knyttet til nye byggeprosjekter behandles i forhold til årlige budsjetter.

Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Disse medlemmer viser til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil være en verdi i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser. Dagens finansieringstilbud for høyere utdanning i utlandet gir ytelser til studenter der stipend settes til 50 pst. av den totale summen ved bachelorgrad og 70 pst. ved mastergrad. Disse medlemmer vil be Regjeringen se nøye på årsakene til denne forskjellsbehandlingen og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad vil behandle bachelor- og masterstudiene i utlandet likt.

Disse medlemmer viser til Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen, og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.

Disse medlemmer vil peke på de problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte "Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret også får støtte på lik linje med andre studieår. De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om det at såkalte "Freshman Year" skal være støtteberettiget som en del av bachelorstudiet.

Disse medlemmer viser til at Høgskolen i Akershus nå er etablert på Kjeller i Skedsmo kommune og at høgskolen har flere av landets fremste forskningsinstitusjoner som sine nærmeste naboer. Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være ønskelig at Høgskolen i Akershus kan tilby studier som er knyttet til de fagområder som ligger under forskningsinstitusjonene, hvilket ikke tilbys i dag. Ved å tilby slike fag vil betydelige fordeler oppnås ved at høgskolen kan utnytte faglige og andre ressurser som forskningsinstitusjonene besitter. Disse medlemmer viser til at dette er et ønske både fra Høgskolen i Akershus, forsk­ningsinstitusjonene og lokale myndigheter. Disse medlemmer ber derfor om at det utredes en utvidelse/endring av studietilbudet ved Høgskolen i Akershus, slik at det kan tilbys fag som samsvarer med arbeidsfeltene til de nærliggende forskningsinstitusjonene.

Disse medlemmer viser til den utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke det offentliges andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på hvordan dette kan løses i praksis.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til veie for de aktørene som bedriver forsk­ning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive til den skattefunnsordningen som er innført. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har lagt opp til samme avkastningsnivå på forskningsfondet som det opprinnelige forslaget fra regjeringen Bondevik II, på tross av at de kutter innskuddet i fondet med 25 mrd. kroner. Disse medlemmer har lagt inn de 25 mrd. kroner som er foreslått kuttet, og legger til grunn samme avkasting som regjeringen Bondevik II har lagt til grunn.

Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil instruere kirken i teologiske spørsmål. Disse medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter. Disse medlemmer vil bidra til en dialog med kirken om hvordan et skille kan skje på en best mulig måte for alle. Disse medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil videre innebære at kirken må stå i en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren, der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig rentekompensasjon over KRDs budsjett. Disse medlemmer mener ordningen må videreføres og styrkes, og viser i den forbindelse til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet for skole- og kirkebygg med til sammen 100 mill. kroner. Ordningen avlaster også kommuneøkonomien og sikrer en rekke kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell sammenheng.

3.2.17.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 17

Tabell 3.17 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 17

3.2.18 Rammeområde 18 (Samferdsel), under transport- og kommunikasjonskomiteen

3.2.18.1 Sammendrag

3.2.18.2 Komiteens merknader

3.2.18.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens ambisjoner om å skape en positiv utvikling i hele landet og å øke satsingen på samferdsel. Hovedmålene i samferdselspolitikken skal være økt trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet.

Samtidig vet vi at mange former for transport medfører miljøproblemer. Forbrenning av olje og gass fører til utslipp av klimagassen CO2, og vegtrafikken er den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy.

Økt satsing på samferdsel vil i byer og bynære områder bety en styrking av vegnettet og kollektivtrafikken, inklusiv jernbane, for å løse utfordringer knyttet til å skape et godt bymiljø og en trygg trafikkavvikling. For distriktene betyr dette en prioritering av utbygging og vedlikehold av vegnettet, opprettholdelse av et godt riksvegferjetilbud og utbedring av havner og farleier.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen har gjennomført en storsatsing på gode samferdselsløsninger for hele landet. Disse medlemmer er fornøyd med at Sem-erklæringens mål om en økning for kollektivtransporten på mellom 1,5 og 2 mrd. kroner er mer enn oppnådd. Disse medlemmer peker videre på at dersom en tar hensyn til den økte aktiviteten som følger av OPS-prosjekter, så er aktivitetsnivået innen veibygging om lag på nivå med Sem-erklæringen.

Disse medlemmer vil fremheve at satsingen på samferdsel i Samarbeidsregjeringens budsjettforslag øker med 0,5 mrd. kroner i forhold til 2005. Veksten er fordelt på flere transportgrener og vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten innen transportsektoren, samt bidra til å bedre miljøet. Økte samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for styrke verdiskapning og sysselsetting rundt om i landet.

Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen foreslår å bevilge 13,3 mrd. kroner til vegformål, bl.a. med anleggsstart på 8 nye viktige vegprosjekter. Disse medlemmer vil peke på at det i 2001 ble bevilget om lag av 10 mrd. kroner til Statens vegvesen.

Disse medlemmer er godt fornøyd med forslagene fra Samarbeidsregjeringen om ytterligere styrking med 370 mill. kroner av kollektivtransport i 2006. I løpet av perioden 2002-2006 har kollektivtransporten blitt styrket med over 4 mrd. kroner. Disse medlemmer støtter forslagene om 50 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede gjennom programmet BRA, bevilgninger til T-banering i Oslo og bybane i Bergen og ikke minst 150 mill. kroner til belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem største byene. Disse medlemmer vil påpeke at satsingen har gitt resultater, i samtlige storbyer er det vekst i antall passasjerer og/eller reduserte takster.

Disse medlemmer er fornøyde med at det er avsatt midler til Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes-Stavanger, Brattøra godsterminal og nytt dobbeltspor Kolbotn-Ski, inkludert ombygging av Ski stasjon i forslaget fra Samarbeidsregjeringen.

Disse medlemmer understreker videre viktigheten av å satse på forskning også innenfor samferdselssektoren og støtter derfor forslaget om en bevilgning på 118, 7 mill. kroner til samferdselsforskning noe som er en økning på 18,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2005.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til rammeområde 18 med kr 125 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Regjeringens manglende satsing på kollektivtransport på tross om forpliktende formuleringer i så vel Soria Moria-erklæringen som i regjeringserklæringen hvor det bl.a. heter at "Luftforurensningen i de store byene må reduseres gjennom en satsing på kollektivtransport". Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til belønningsordningen for en bedre kollektivtransport i byene med kr 75 000 000.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 18 settes til kr 20 235 225 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 209 582 000.

3.2.18.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 18 settes til kr 24 467 407 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 022 600 000.

Disse medlemmer fokuserer på at Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og fremkommelighet. Disse medlemmer mener at transport av varer og passasjerer skal skje i form av fri konkurranse og med full markedsstyring. Disse medlemmer prioriterer fortsatt satsing på veg, og har derfor også økt rammen for vegvedlikehold og veginvesteringer i forhold til Fremskrittspartiets egne forslag i NTP 2006-2015 fra 7,5 mrd. kroner til ca. 8 mrd. kroner for å kunne dekke inn også litt av det store etterslepet i forhold til forrige NTP.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at konkurransen mellom de forskjellige transportformer skal skje uten kryssubsidiering mellom de forskjellige transportformene.

Disse medlemmer ser betydningen av å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgavene som skal løses. Dette vil, slik disse medlemmer mener, gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.

Disse medlemmer legger til grunn i sine vurderinger av prosjekter at disse skal være lønnsomme, noe som innebærer at de har høy kost/nytte-effekt. Her benyttes en kalkulasjonsrente. Disse medlemmer minner om at denne kalkulasjonsrenten var særdeles høy og variabel alt etter transportform - fra 5 pst. for kollektivreiser til 10 pst. for luftfart. For veiinvesteringer var renten 8 pst. som derved gjorde kollektivtransport "lønnsomt".

For noen måneder siden ble kalkulasjonsrenten for veiinvesteringer satt til 4 pst. og disse medlemmer ser herved den enorme betydning dette vil få for fremtidige investeringer i norske veiprosjekter. Disse medlemmer mener at veiinvesteringene må økes betydelig i årene fremover - spesielt nå som veiprosjektene blir mer "lønnsomme" med lavere kalkulasjonsrente. Dette betyr slik disse medlemmer oppfatter situasjonen, at det blir naturlig å revurdere en rekke samferdselsinvesteringer som tidligere ble definert som ulønnsomme.

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring, slik at ikke de store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut til billigere land.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, mener disse medlemmer at et godt utbygd vegnett med høy standard vil være avgjørende for at næringslivet vil kunne fungere på en effektiv måte. Disse medlemmer ønsker å prioritere investeringer og vedlikehold på vegnettet høyest. Videre vil muligheten for bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, være positivt, og bedrer den enkeltes livskvalitet. Disse medlemmer minner om at bilen i konkurranse med jernbanen, har overlegne konkurransefortrinn som hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen med at samferdselen stadig får reduserte andeler av nasjonalbudsjettet, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett at denne trenden snus og at det i fremtiden satses på utbygging av veinettet.

Konkurranse mener disse medlemmer er et sunt virkemiddel for å få best mulig produkt ut av minst mulige ressurser. Innenfor feltet samferdsel egner konkurranse seg særdeles godt og disse medlemmer ønsker å bruke dette i størst mulig utstrekning.

Kollektive transporttilbud ønsker disse medlemmer skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper. I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde dette med subsidier, mener disse medlemmer at tilbudet skal basere seg på konkurranse mellom transportselskapene på anbudsbasis.

Disse medlemmer minner om at konkurransen på det innenlandske markedet har ført til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse medlemmer ønsker at fokus på fjerning av konkurransehindrende regler skal fortsette med resultat lavere priser og bedre tilbud på flyreiser.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset det reelle behov for flytransport.

Disse medlemmer minner om at omdanningen av Luftfartsverket til Avinor A/S har stabilisert kostnadene, og vil på sikt føre til reduksjon i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne. Disse medlemmer registrerer at Samferdselsdepartementet skal foreta en evaluering av omstillingen i norsk luftfartspolitikk første halvår 2006, herunder også Avinors selskapsform. Disse medlemmer mener at Avinor AS bør driftes som et "non-profitt" selskap, hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse medlemmer understreker igjen at flysikkerheten er styrende for effektivisering og omorganisering, herunder at best tilgjengelig utstyr brukes og at tilstrekkelig kvalifisert mannskap finnes. Disse medlemmer vil derfor vurdere hvorvidt Avinors selskapsform er optimalt for fremtidig styring av norsk luftfart, i denne sammenhengen bør en oppsplitting av selskapet vurderes.

Disse medlemmer mener at hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik systemet har vært frem til i dag.

Disse medlemmer har den oppfatning at jernbane er lite egnet som en effektiv transportform i et land som Norge hvor det er liten befolkningstetthet.

Når det gjelder transport av personer, mener disse medlemmer at det bør det legges opp til fri konkurranse mellom de forskjellige transportformer uten noen form for kryssubsidiering. Ut fra dette vil det derfor være ønskelig og i langt større utstrekning å satse på bygging og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra NSB.

Disse medlemmer minner om at etablering av ekspressbussruter har vist seg å være en suksess, og stadig flere reisende går over fra å reise med tog til busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig lavere priser, og at de nye bussene er mer komfortable, dertil kommer at buss er langt mer fleksibelt enn tog. Disse medlemmer mener at det er det ulogisk å satse ensidig på togtransport der mange av kundene velger å reise med buss. Spesielt når busselskapene betaler store beløp i avgifter til staten for å bruke veinettet, og likevel går disse selskapene med overskudd.

Disse medlemmer minner om at NSB på sin side mottar store beløp i subsidier uten å betale for bruk av linjenettet. Dette til tross for at billettprisen for en bussreise normalt er langt lavere enn samme reisen med tog.

Disse medlemmer vil derfor nøye følge hvilke transportmidler kundene velger, og vurderer forslag om nedleggelse av ulønnsomme jernbanestrekninger for å investere mer på vei i de aktuelle områdene.

Når det gjelder godstransport på bane, understreker disse medlemmer at dette subsidieres indirekte ved at transportørene slipper å betale avgifter som andre transportformer må betale, samtidig som de i stor utstrekning slipper å betale for bruk av jernbanelinjene.

Disse medlemmer minner om at varer som sendes med jernbane blir fraktet til og fra jernbanevognene med lastebil, og denne omlastingen fordyrer transporten betydelig. Når disse medlemmer så vet at transportstrekningene med tog er forholdsvis korte, fører dette til at vegtransport kommer billigere ut. Selv om godstransport over store avstander med dagens subsidiering kan komme rimeligere ut for kunden, må en ha med seg elementene av subsidier som ligger i kostnadene med investering og drift av jernbanelinjen, mener disse medlemmer. Hvis de midler som i dag brukes til investeringer og drift av jernbanelinjen ble brukt til investeringer i veiene, er dissemedlemmer av den oppfatning at dette ville gitt store besparelser for skattebetalerne, samtidig som konkurranseevnen ville bli betydelig styrket for landets næringsliv.

Disse medlemmer ser klart at for næringsliv og befolkning vil en konkurransedyktig sjøtransport være av avgjørende betydning for fremtidig bosetning og næringsliv rundt om i landet.

Disse medlemmer mener at ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og følgelig er et offentlig ansvar. Imidlertid bør private ferjeselskaper stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Disse medlemmer understreker at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd, og legges ut på anbud.

Disse medlemmer mener at sikker transport langs kysten og på havet er av avgjørende betydning. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder bør skje på en mer effektiv måte. Derfor ønsker disse medlemmer å satse på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farleder kan fremskyndes.

Disse medlemmer har registret at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet klager på at det er for få ferjeavganger, noe som fører til ekstra kostnader for næringslivet. Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre. Derfor foreslår disse medlemmer at det bevilges mer penger til ferjedrift slik at frekvensen for anløp kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til veiinvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag ligger over 1 mrd. kroner bak den vedtatte Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015. Nok en gang understreker disse medlemmer at etterslepet i veibevilgninger er betydelig og anslåes nå til over 11 mrd. kroner. Dette er ikke akseptabelt for disse medlemmer.

Disse medlemmer vil derfor satse på veivedlikehold og å øke denne bevilgningen med 1,3 mrd. kroner. Videre foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til riksveiinvesteringer med 5,4 mrd. kroner hvorav 2 mrd. kroner er hentet fra utenlandsbudsjettet.

Disse medlemmer har registrert at et stort antall av fylkesveiene i Norge fremdeles ikke har fast dekke. Derfor ønsker disse medlemmer å etablere en "grusveipakke", som har som målsetting at alle fylkesveier skal få fast dekke. De første utbedringene skal skje hvor det er stor næringsvirksomhet og eksportindustri.

Selv om disse medlemmer er imot bompengeinnkreving, vil det være naturlig at de midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veiinvesteringer og ikke til kollektivløsninger, og at disse midlene brukes i de områdene hvor de er blitt innkrevd.

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med lange avstander og spredt bebyggelse, og for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, er det nødvendig å ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Slik disse medlemmer ser det, ligger Norge langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen er fremdeles negativ. For disse medlemmer er det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til veiformål på den ene siden og økt trafikk og alt for mange ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse medlemmer å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Disse medlemmer mener dette vil føre til langt færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen veisektoren bompengefinansieres. Disse medlemmer minner om at i 1990 utgjorde inntektene fra bompenger 1,0 mrd. kroner mens staten i 2006 vil innkassere hele 3,7 mrd. kroner.

Kilde : Vegdirektoratet

Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes, og som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen viser en reell nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Disse medlemmer ser tydelig at budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg blir ikke startet.

Disse medlemmer ser at konsekvensene av en slik politikk er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" eller er ledige. Disse medlemmer ønsker å sette disse i arbeide slik at landet kan bygges videre. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, er disse medlemmer redd for at en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse går tapt. Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring, og når det er ledig kapasitet, vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett samt start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer er positive til at private bygger, finansierer og vedlikeholder nye veiprosjekter gjennom OPS-ordninger (offentlig, privat samarbeid). Det er imidlertid en forutsetning at staten betaler kostnadene for slike utbygninger ved at passerende biler registreres ved optisk lesning, og at regningen sendes staten. Disse medlemmer forutsetter videre at når veien er nedbetalt, overtar staten veien vederlagsfritt.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunene som eget forvaltningsnivå. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er naturlig å opprettholde egne fylkeskommunale og regionale forsøksordninger innenfor samferdselsområdet. Disse medlemmer vil derfor at de midlene som i dag ligger i forsøksordningen til forsøkene i BTV, Vestlandsområdet, Kristiansandsregionen, Bergen og Trondheim ikke lenger øremerkes forsøkene, men overføres til riksveginvesteringer. Denne endringen vil ikke ramme de enkelte fylkene/regionene. Disse medlemmer forutsetter at disse midlene fordeles ut på de fylkene som har vært med i forsøksordningen.

3.2.18.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 18

Tabell 3.18 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 18

3.2.19 Rammeområde 19 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren), under finanskomiteen

3.2.19.1 Sammendrag

3.2.19.2 Komiteens merknader

3.2.19.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet, anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet støtter Regjeringens forslag om å øke de frie inntektene til kommunene og påpeker at en styrking av de frie inntektene gir bedre tilbud i skolen og en bedring av eldre omsorgen. Det er viktig at samhandlingen mellom staten og kommunal sektor styrkes. Gjennom en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunal sektor kan det sikres at de totale økonomiske ressursene innen offentlig sektor utnyttes bedre. Det er viktig at arbeidstakerne og deres organisasjoner involveres i dette arbeidet.

Flertallet viser til at det skal utarbeides en flerårig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Inntektssystemet til kommunene skal sikre at forholdet mellom inntekter og faktiske kostnader samsvarer bedre. Flertallet viser til at Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet til kommunene, og at målsettingen med en slik gjennomgang skal være å sikre innbyggerne et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.19.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen i sitt budsjettforslag for 2006 legger opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 2,9 mrd. kroner. Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten er frie inntekter. Disse medlemmer viser til at veksten skal fordeles med 1,35 mrd. kroner til kommunene og 0,55 mrd. kroner til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes inntektsvekst er relativt sett størst. Det skyldes en sterk vekst i elevtallet i den videregående skolen.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunene gjennom den foreslåtte inntektsveksten i 2006 får mer penger til skole, barnehager og psykiatri. Det øremerkede tilskuddet til barnehager øker med ca. 1,1 mrd. kroner. Det gir rom for å etablere 7 600 nye barnehageplasser neste år. Det foreslått videre bevilget ca. 1,6 mrd. kroner til gjennomføring av Kunnskapsløftet i 2006. Av dette går 775 mill. kroner direkte til kommunene i form av tilskudd til kompetanseutvikling og nye lærebøker. Videre vil disse medlemmer påpeke at det øremerkede tilskuddet til opptrappingsplanen for psykisk helse øker med 400 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å gi kommuner og fylkeskommuner som fikk et for høyt uttrekk i 2004, kompensasjon. Gjennom dette vil kommuneøkonomien bli styrket ytterligere.

Disse medlemmer viser til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2002-2005 i gjennomsnitt har vært på 1,8 pst. Realveksten i de frie inntektene har i samme periode utgjort gjennomsnittelig 1 pst. pr. år.

Det er etter disse medlemmers mening hensiktsmessig å øke investeringsrammen for skoleanlegg med 2 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer mener også at det bør bevilges 500 mill. kroner til opprusting av kirkebygg.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke rammetilskuddet til kommunene med kr 300 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. I dette forslaget er inkludert kr 45 000 000 til en ekstra uketime i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og foreslår at rammeområde 19 settes til kr 49 933 892 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 938 419 000.

3.2.19.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 19 settes til kr 53 872 311 000, som er det samme som Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers prinsipielle bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets totale alternative økonomiske politikk, som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskapning og sysselsetting. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk spillerom i kommunene.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre av statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider og av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men stadig flere kommuner mener at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Fremskrittspartiets har ved flere anledninger fremmet forslag om at staten skal overta ansvaret for finansieringen av grunnleggende velferdstilbud som i dag sorterer under kommunene, uten å oppnå flertall. Disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag for kommunesektoren innebærer den økning som Regjeringen har lagt opp til. Samtidig foreslår disse medlemmer at deler av denne økningen øremerkes til hhv. grunnopplæringen og eldreomsorgen. Av øremerkede midler til eldreomsorgen i vårt budsjett foreslår disse medlemmer å bevilge midler til minimum 1 000 nye pleie- og omsorgsårsverk og til en oppgradering av deltidsstillinger til hele stillinger, for å styrke grunnbemanningen, der dette er ønskelig.

3.2.19.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 19

Tabell 3.19 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 19

3.2.20 Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter), under finanskomiteen

3.2.20.1 Sammendrag

3.2.20.2 Komiteens merknader

3.2.20.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.20.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) samt innsparingsfullmakt på kr 232 100 000, og foreslår at rammeområde 20 settes til kr 5 149 845 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 232 100 000.

3.2.20.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 20 settes til kr 5 381 945 000, som er det samme som Regjeringens forslag.

3.2.20.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 20

Tabell 3.20 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 20

3.2.21 Rammeområde 21 (Eksportgarantier m.m.), under finanskomiteen

3.2.21.1 Sammendrag

3.2.21.2 Komiteens merknader

3.2.21.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.21.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.21.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 21 settes til kr  399 900 000, som er det samme som Regjeringens forslag.

3.2.21.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 21

Tabell 3.21 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 21

3.2.22 Rammeområde 22 (Finansadministrasjon mv.), under finanskomiteen

3.2.22.1 Sammendrag

3.2.22.2 Komiteens merknader

3.2.22.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.22.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens forslag om å innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og foreslår at rammeområde 22 settes til kr 33 532 625 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 400 097 000.

3.2.22.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 22 settes til kr 27 701 918 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 430 610 000.

Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster. Disse medlemmer minner om at bedre ressursutnyttelse var en av forutsetningene for etableringen av Senter for Økonomisk Styring, noe som bør gi utslag i form av lavere kostnader i Finansdepartementets drift.

3.2.22.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 22

Tabell 3.22 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 22

3.2.23 Rammeområde 23 (Skatter og avgifter), under finanskomiteen

3.2.23.1 Sammendrag

3.2.23.2 Komiteens merknader

3.2.23.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet, viser til sine merknader i Budsjett-innst. S nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

3.2.23.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens målrettede arbeid med et rettferdig og robust skattesystem og støtter forslag til nødvendige endringer i skattesystemet for å få skattereformen på plass. Disse medlemmer støtter videre forslaget fra Regjeringen om midlertidig unntak for uttaksbeskatning for gaver fra næringsliv i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Pakistan og foreslår derfor å redusere kap. 5501 post 72 med kr 10 000 000 utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag og foreslår at rammeområde 23 settes til kr  724 181 985 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 13 568 000 000.

3.2.23.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 23 settes til kr  708 754 985 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 28 995 000 000.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) og Innst. O. nr. 1 (2005-2006) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innen rammeområde 23.

3.2.23.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 23

Tabell 3.23 Forslag til netto rammebeløp for rammeområde 23

3.2.24 Rammeområde 24 (Utbytte m.m.), under finanskomiteen

3.2.24.1 Sammendrag