5.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 2005 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kroner 2 779 664 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

5.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, mener Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig forvaltning av naturressursene.

Flertallet mener videre at Norge skal være en pådriver i det internasjonale miljøarbeidet. Vi vil ut­vikle FNs miljøprogram til en Verdens Miljøorganisasjon med sanksjonsmuligheter. Vi vil øke Norges innsats for tilgang på rent vann og ren energi.

Flertallet mener miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrenset. Hovedutfordringen er at de rikeste av jordas befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke får rom til velstandsvekst, uten at jordas tålegrenser sprenges. På flere områder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljøødeleggelser dem som har minst mulighet til å tilpasse seg store endringer.

Flertallet mener miljøpolitikken i Norge skal bygge på føre-var-prinsippet som sier at tvilen skal komme naturen til gode, på prinsippene om at forurenser skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) for Miljøverndepartementet der Regjeringen øker bevilgningene i Miljøverndepartementets budsjett med 29 mill. kroner ut over det som ble lagt fram av regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 for 2006. Flertallet slutter seg til økningen lagt fram av Regjeringen til bevilgninger på kap. 1400, 1427 og 1441, og økningen i tilsagnsfullmakten til båndlegging av friluftsområder med 30 mill. kroner.

Flertallet mener og det er riktig av Regjeringen å gjeninnføre ordningen med juridisk bistand til støtte for kommunene i arbeidet med båndlegging og strandsoneproblematikk generelt.

Flertallet merker seg òg at Regjeringen øker bevilgningen til oppryddingstiltak og kartlegging med 20 mill. kroner. Økningen vil blant annet bidra til oppryddingen i forurenset sjøbunn og forurenset jord blant annet i barnehager. Regjeringen vil òg styrke arbeidet med å kartlegge og stanse utslipp av nye miljøgifter. Flertallet stiller seg bak dette.

Flertallet mener de frivillige miljøvernorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid med å styrke og opprettholde miljøinteressen i befolkningen. Flertallet er derfor tilfreds med Regjeringens økning i overføringene til dette formål.

Flertallet merker seg òg at Regjeringen øker bevilgning til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk. Økningen vil i hovedsak gå til arbeidet med miljøinformasjon om produkter, miljøteknologi, miljøledelsessystemer, miljøvennlige produkter og tjenester, herunder miljøbevisste offentlige anskaffelser og avfallsreduksjon.

Flertallet mener det var riktig å opprette en ny tilskuddspost til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet er av den grunn svært godt fornøyd med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) øker denne bevilgningen fra 10 til 13 mill. kroner.

5.1.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, baserer sin miljøpolitikk på tanken om at hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til beste for sine etterkommere. Derfor skal den praktiske miljøvernpolitikken være basert på følgende prinsipper: respekt for naturens tålegrense, føre-var-prinsippet, og forurenser må betale.

Disse medlemmer støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II om en økning i Miljøverndepartementets budsjett med 672,6 mill. kroner. Økningen skal i hovedsak gå til kulturminnevern, miljørettet forskning, overvåkning og lokalt miljøvern. Disse medlemmer mener budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II i sin helhet dekker de vesentligste områdene i miljøvernpolitikken.

Klimaproblemet er den største globale miljøutfordringen vi står overfor. Disse medlemmerer derfor glad for at regjeringen Bondevik II har ført en offensiv klimapolitikk både internasjonalt og nasjonalt.

Regjeringen Bondevik II bidro aktivt på toppmøtet i Johannesburg, og sikret at internasjonale handelsavtaler ikke ble overordnet miljøavtaler, at føre-var-prinsippet ikke ble svekket, at det ble vedtatt tydelig mål på å sikre flere mennesker tilgang til sanitære tjenester, at biologisk mangfold sikres og at skadevirkningen ved bruk av kjemikalier blir minimalisert. Norge bidro også aktivt til forhandlingsløsningen om Kyoto-protokollen i Marrakesh, og ble et av de første industriland som ratifiserte Kyoto-protokollen. Regjeringen Bondevik II var også en aktiv pådriver i arbeidet med strengere og mer omfattende utslippsforpliktelser etter Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II fremmet en tilleggsmelding om klimapolitikken (St.meld. nr. 15 (2001-2002)) og forslag til ny klimakvotelov (Ot.prp. nr. 13 (2004-2005)). I regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett for 2006 ble det lagt vekt på å føre en offensiv lokal klimapolitikk. Dette arbeidet må fortsette. Disse medlemmer støtter også forslaget om økte bevilgninger til klimaforskning.

Regjeringen Bondevik II iverksatte også en rekke konkrete tiltak nasjonalt som revitaliserte miljøpolitikken og arbeidet med bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, som ble lagt frem høsten 2002. Strategien ble fulgt opp med en Handlingsplan for bærekraftig utvikling (Nasjonal Agenda 21).

Disse medlemmer viser til økningen i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II for 2006 med om lag 50 mill. kroner til kulturminner. Sammen med doblingen av fondskapitalen til Kulturminnefondet er dette en historisk høy satsing på kulturminner. Disse medlemmer mener dette vil bidra til reduserte tap av kulturminner, økte kunnskaper og opplevelser for hver enkelt og at kulturminner vil være en ressurs for samfunnsutviklingen.

Disse medlemmer er positive til styrkingen av kommunenes rolle i miljøpolitikken, og støtter det femårige utviklingsprogrammet i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag med 10 mill. kroner til lokalt miljøvern og bærekraftig lokalsamfunn.

Disse medlemmer har merket seg forslaget om å bevilge mer penger til oppkjøp av friluftseiendommer, noe som vil komme befolkningen i hele landet til gode.

Disse medlemmer er glade for at innsatsen knyttet til friluftsliv i Friluftslivets år 2005 av regjeringen Bondevik II ble foreslått videreført i 2006, og at midlene til friluftstiltak vil være rettet mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

Regjeringen Bondevik II hadde som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. 12,5 pst. av fastlandsarealet i Norge er i dag vernet etter naturvernloven, mot 7,6 pst. i 2001. Ingen tidligere regjering har stått for en så stor utvidelse av vernearealet på så kort tid som det regjeringen Bondevik II gjennomførte. Det er viktig at vernearbeidet fortsetter av hensyn til det biologiske mangfold og fremtidige generasjoners muligheter til å oppleve uberørt natur. Disse medlemmer er derfor tilfreds med forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke satsingen på nytt skogvern med 11 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at arbeidet med norske korallrev i forrige stortingsperiode ble intensivert, at arbeidet med å bevare fjellreven hadde høy prioritet, og at villreinens sentrale plass i norsk natur ble sikret. Regjeringen Bondevik II besluttet også å opprette et overvåkingsprogram for biologisk mangfold, og Artsdatabanken ble åpnet av miljøverminister Hareide i mai 2005. En langsiktig plan for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble langt frem for Stortinget i 2004. Disse medlemmer viser også til at meldingen om rovvilt i norsk natur ble lagt frem for Stortinget i 2003 (St.meld. nr. 15 (2003-2004)).

Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen Bondevik II forsterket arbeidet med å rydde opp i gamle miljøsynder, og er tilfreds med den økte innsatsen mot miljøgifter i budsjettet for 2006. Disse medlemmer vil særlig vise til oppfølging av områder med forurenset jord og sjøbunn.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den rammen som nå er vedtatt på område 13.

5.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Vern av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv.

Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten, er etter disse medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, og er positive til allemannsretten. Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer. Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Disse medlemmer mener frivillig vern må være basisen i vernesaker. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er fortsatt et forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i innsjøer og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å sikre fiskebestanden og å gi folk muligheter til å utøve fiske, samt oppleve naturen. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er fortsatt til stede, og en reduksjon i overføringen til disse formålene er ikke ønskelig. Disse medlemmer ønsker også å prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles, må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri, er det viktig at eventuelle fremtidige utslippskrav i Norge innføres i tett dialog med næringslivet og i takt med industrien i Europa.

Disse medlemmer mener dagens klimapolitikk i stor grad er symbolpreget, og at det brukes store ressurser på tiltak som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer vil arbeide mot at Kyoto-avtalen brukes som unnskyldning for å innføre særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelsystem.

Disse medlemmer konstaterer at norsk industri er langt mer miljøvennlig enn land som potensielt overtar norsk produksjon ved eventuelle utflagginger av norske industrivirksomheter. Dermed vil det være direkte miljøfiendtlig å gi norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår enn de øvrige land omfattet av Kyoto-avtalen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 13. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).